Masteravhandling i pedagogikk
Norsk Lærerakademi
Fra radiolytteren til multimediesamfunnet:
En analyse av Familie & Mediers læring i vekselvirkningen med utviklingen i mediesektoren
Åshild Anette Reitan våren 2008
Forord
Temaet for denne utredningen har stått klart for meg helt siden jeg for første gang ble introdusert for Engeströms teorier om ekspansiv læring. Etter å ha jobbet med Engeströms teorier en stund, kom jeg på ideen om å anvende Engeström som et verktøy for å forstå læringsprosessene i Familie & Medier. Koblingen mot organisasjonen Familie & Medier falt naturlig både fordi jeg som Markedsansvarlig kjenner organisasjonen godt og fordi
organisasjonens og dens kontekst passet godt til det teoretiske rammeverket. At jeg selv har vært ansatt i organisasjonen jeg forsker på har representert noen utfordringer. Det har,har bidratt til å forsterke min refleksjon over egen forskerrolle ved å stadig påtvinge meg vurderinger av min egen objektivitet.
Jeg vil rette en stor takk til Kjell Oppedal for meget interessant, kunnskapstung og ikke minst konstruktiv veiledning. Du har vært en god diskusjonspartner og har vist meg veien tilbake på sporet når jeg har snublet i teoriene.
Jeg vil også takke min arbeidsgiver Geir Magnus Nyborg i Familie & Medier for at du gjennom hele prosessen har vært så positivt innstilt og ikke minst takke for at du har så god kontroll på de historiske kildene i organisasjonen.
En stor takk må vel også rettes til min beste venn og ektemann Alfred. Du har gitt meg en god porsjon pågangsmot i denne prosessen. Og lille William Alexander, du er en inspirasjonskilde og solstråle i deg selv.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning... 7
1.1 Problemstilling ... 9
Hovedproblemstillingen kan konkretiseres slik: ... 9
1.2 Avhandlingens struktur ... 9
2.0 Aktuell teori... 11
2.1 Innledende begrepsavklaringer ... 11
2.2 Læring igjennom aktivitet ... 12
2.1.1 Mediering ... 13
2.1.3 Ekspansiv læring og endring i virksomheter... 17
2.2 Den lærende organisasjon -Peter Senge ... 20
2.3 Akkommodasjon og assimilasjon... 22
3.0 Empirisk metode ... 24
3.1 Bakgrunn for valg av metode ... 24
3.1.1 Kvalitativ og kvantitativ innfallsvinkel... 24
3.1.2 Historisk tilbakeblikk ... 26
3.1.3 Strategisamling, film og intervju... 27
Hvordan er situasjonen i Familie & Medier i 2007? Har de lært av sin egen historie? ... 27
3.2 Prosessen med å gjennomføre denne undersøkelsen... 28
3.2.1 Bakgrunnskunnskap, feltet og informanter ... 29
3.2.2 Utforming og gjennomføring ... 29
3.2.3 Bearbeiding og analyse av datamaterialet ... 31
3.3 Styrke og svakhet ved undersøkelsen... 31
4.0 Analyse... 33
4.1 Analyse av den historiske utviklingen ... 33
4.1.1 Den opprinnelige tanken bak arbeidet til Kristelig kringkastingslag ... 33
4.1.2 Fra radiolytteren til multimediefamilien ... 34
4.1.3 Prosessen med å skape Familie & Medier ... 37
4.1.4 Den praktiske gjennomføringen av endringen ... 39
4.1.5 Resultatet av endringen i praksis... 42
4.2 Analyse av nåsituasjonen våren 2007 ... 43
4.2.1 Dagens situasjon i Familie & Medier... 43
4.2.2 Familie & Mediers utfordringer i dag ... 46
4.2.3 Prosessen med å endre strategi... 57
4.2.4 Praktisk gjennomføring og refleksjon ... 63
4.3 Overordnet evaluering av den læring som har funnet sted i Familie & Medier... 64
4.3.1 Må det skje en ”double-bind” situasjon for at endring skal skje? ... 64
4.3.2 Læringens karakter ... 65
4.3.3 Strategidag som springbrett til utvikling? ... 71
5.0 Utfordringer for Familie & Medier fremover ... 73
5.1 Medlems- og markedsarbeid ... 73
5.2 Behov for nødvendig kompetanse... 73
5.3 Oppstart av nye prosjekt rettet mot familien ... 74
6.0 Konklusjon ... 76
7.0 Kilder... 78
1. Innledning
For at en organisasjon skal være overlevelsesdyktig i dagens samfunn må den ha noe å bidra med som gjør at den fortjener å overleve. Den må stadig være i forandring, det vil si at de menneskene som befinner seg innad i organisasjonen må ha evne til å være tilpasningsdyktige i forhold til omgivelsenes forventninger og krav. Dette feltet ønsker jeg å forske på ved å sette fokus på læringsprosessen i en organisasjon som forholder seg til en kultur som er i rask utvikling og der holdninger endres.
For å konkretisere denne problemstillingen vil jeg undersøke nærmere den utviklingsprosess som har funnet sted i organisasjonen Familie & Medier. Denne organisasjonen ble etablert i erkjennelse av at kringkastingen som en sentral informasjonsformidler direkte inn i de tusen hjem, spiller en overordnet rolle i utformingen av menneskers tanker, livsanskuelse og
moraloppfatning. Fordi en slik posisjon kan bli misbrukt, ble det ansett som en viktig oppgave å være vaktbikkje for kringkastingen for å påse at den var sitt ansvar bevisst. Med dette
utgangspunktet ble Norges Kristelige lytterlag stiftet i 1935. I dag bærer organisasjonen navnet Familie & Medier der BarneVakten, en datterorganisasjon med fokus på barn og medier er en viktig del av organisasjonen. Familie & Medier er tuftet på et kristent
verdigrunnlag og har et klart pedagogisk fokus. Dette kommer til uttrykk i organisasjonens uttalte ønske om å fremme menneskets unike verdi og verdighet i møte med den kommersielle mediekulturen. Det ligger også til grunn for ambisjonen om å avsløre og kjempe mot alt som krenker mennesker.
Organisasjonen ønsker også å stå for kvalitet og kompetanse i arbeidet med mediekontakt, informasjon og undervisning. Videre tar Familie & Medier mål av seg til å være en
nyskapende og dynamisk aktør som fremmer det gode i mediene. Gjennom opinions- og informasjonsarbeid ønsker organisasjonen å vinne tillit i forhold til medier, publikum og andre samfunnsaktører.
Når jeg i denne masteravhandlingen ønsker å sette søkelys mot den læring som har funnet sted i Familie & Medier i årenes løp, ønsker jeg å gjøre dette i lys av Yrjø Engestrøms teori om ekspansiv læringssyklus, Peter Senges teori om lærende organisasjoner og begrepene assimilasjon og akkomodasjon slik disse er brukt i organisasjonslæring.
Det er selvsagt andre teorier som også kan belyse problemområdet jeg har valgt, men jeg har foretrukket Engestrøms teori som hovedteori fordi denne peker på det læringspotensialet som spenninger innad i organisasjonen og brytninger i forhold til den omgivende kultur
representerer.
Med kultur mener jeg i denne sammenhengen et vidt begrep på samfunnet vi lever i. ”Kultur kan menes som det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og
forandres når mennesker gjør noe sammen” (Eriksen 1998). Dette begrepet ønsker jeg å bruke for å belyse hvorfor omstillingsdyktige og lærende organisasjoner er så nødvendig i et
samfunn preget av raske endringer.
I Engestrøms teori om ekspansiv læring presenteres en modell der idealtypiske faser i en læringsprosess skisseres. I tråd med teorien betraktes Familie & Medier som et
virksomhetssystem. Element i organisasjonens historie i forhold samfunnsutviklingen på mediesektoren blir analysert som et virksomhetssystems tilpasning til omgivelser i endring.
Jeg er særlig på jakt etter å avdekke ”double-bind” situasjoner, dvs. sammenstøt mellom motsetninger, læringen igjennom dette og prosessen videre (Engestrøm 2000). Engestrøms siste idealtypiske fase i den ekspansive læringssyklusen er en evalueringsfase der en skal reflektere over læringen. Her ønsker jeg også å se på Familie & Mediers læring i lys av Peter Senges teori om lærende organisasjoner. Tilslutt ser jeg på endringens eller læringens omfang i lys av begrepene assimilasjon og akkomodasjon.
Læring i organisasjoner er et stort tema, og for å ha mulighet til å belyse det innenfor
oppgavens gitte rammer konkretiserer jeg min analyse til organisasjonen Familie & Mediers situasjon våren 2007 og element i dens historie. Dette undersøker jeg med særlig fokus på hva det innebærer å være en organisasjon i takt med tiden i forhold til samfunnsutviklingen på mediesektoren.
.
1.1 Problemstilling
Familie & Medier er en lytter- og seerorganisasjon som ønsker å kjempe for det gode i mediene. Utviklingen på mediesektoren skjer hurtig, og dette representerer en utfordring for en medieorganisasjon som ønsker å være oppdatert og relevant til enhver tid. Valg av problemområde i denne masteroppgaven reflekterer min interesse for forholdet mellom Familie & Medier og samfunnsutviklingen og den læring som det å leve i dette
spenningsfeltet utløser. Mitt fokus er med andre ord rettet mot hvordan samfunnsutviklingen påvirker den læring som skjer i organisasjonen. Min hovedproblemstilling kan derfor
formuleres slik:
”Hvilken læring har foregått i Familie & Medier i vekselvirkningen med endringer i mediesektoren fra 1935 til våren 2007?”
Hovedproblemstillingen kan konkretiseres slik:
1. Hvordan har endringer i mediesamfunnet hatt betydning for kompetansenivået i organisasjonen?
2. Hvordan kan samfunnet sies å ha hatt innvirkning på organisasjonens navn?
3. Hvordan påvirkes medlemsutviklingen i Familie & Medier av samfunnsutviklingen?
4. Informasjonsarbeidet i Familie & Medier er en viktig de av organisasjonens arbeid.
Hvordan har endringer i samfunnet påvirket dette arbeidet?
5. Har markedsarbeidet i organisasjonen endret seg som en følge av endringer i samfunnet?
6. Er det endringer i samfunnet som gjør at Familie & Medier må gå nye veier?
1.2 Avhandlingens struktur
Oppgaven er strukturert slik at teorien presenteres først. Deretter gjør jeg rede for valg av metode, for så å foreta en analyse av viktige vendepunkt i Familie & Medier’s historie og en
gjennomgåelse av nåsituasjonen våren 2007. Utfordringer for Familie & Medier fremover blir så drøftet for til slutt å foreta en sammenfattende oppsummering og konklusjon.
Innholdet i de ulike kapitler kan sammenfattes slik:
Kapittel to redegjør for det historiske bakteppet til Engestrøms teori om ekspansiv læring samt for selve teorien. Videre presenteres Senges teori om lærende organisasjoner før jeg til slutt gjør greie for begrepene assimilasjon og akkomodasjon.
Kapittel tre inneholder en metodisk gjennomgang av de ulike fasene i undersøkelsen. Her begrunner jeg mitt valg av kvantitativ metode generelt og deltagende observasjon spesielt. I denne delen gjør jeg rede for den konkrete forskningsprosessen, dvs. hvordan jeg har samlet inn, bearbeidet og fortolket dataene.
I kapittel fire anvender jeg teorien om ekspansiv læring på mitt konkrete case. Denne brukes som analyseverktøy i min studie av organisasjonen Familie & Medier i vekselvirkningen med endringer på mediesektoren.
I kapittel fem ser jeg på noen utfordringer som Familie & Medier står foran i lys av den utvikling og læring som har funnet sted i organisasjonen så langt.
kapittel seks blir det foretatt en sammenfatning av de viktigste resultatene fra den empiriske analysen samt trukket noen avsluttende konklusjoner.
2.0 Aktuell teori
I denne delen av oppgaven vil jeg undersøke hvordan noen definerte forhold i mediesamfunnet har påvirket den læring som har foregått i Familie & Medier. En
grunnleggende antakelse er at organisasjonen lærer noe stilt overfor en gjennomtrengende samfunnsutvikling. I dette kapittelet ser jeg nærmere på det teoretiske verktøyet jeg vil benytte i den etterfølgende analysen. For å sikre at leseren får tilstrekkelig kjennskap til rammeverket for oppgaven, vil jeg behandle flere teoretiske generasjoner i den
kulturhistoriske virksomhetsteorien knyttet til navn som Vygotsky og Leontjev. Denne redegjørelsen fungerer som et nyttig bakteppe til presentasjon av Engestrøms teori om ekspansiv læring.
2.1 Innledende begrepsavklaringer
For å sette det virksomhetsteoretiske bidraget til læring i perspektiv, vil jeg kort gjøre rede for andre, toneangivende læringssyn. De ulike læringstradisjonene representerer forskjellige oppfatninger av hvordan læring foregår. Det behavioristiske læringssynet ser observerbar atferd som grunnlag for forskning på læring og endring. Læringen blir slik et resultat av påvirkning utenfra. Utgangspunktet i kognitive teorier er menneskets mentale evne til utvikling. Eksempel på kognitive prosesser er forestillinger, begrepsdanning, tenking og kreativitet. Læring er først mulig når en har den nødvendige innsikten (Gabrielsen 2005). Det eksisterer altså ulike oppfatninger om hva som er de underliggende drivkrefter i læring. Mitt perspektiv på læring nærmer seg den kontekstavhengige læringstradisjonen, der den
historiske, kulturelle og sosiale konteksten blir sett på som en viktig og nødvendig
forutsetning for og integrert del av læringen. Konteksten kan derfor ikke borttenkes når læring skal analyseres.
Som definisjon på læring benytter jeg: ”Relativt varig atferdsendring som resultat av erfaring og øvelse...” (Illeris 1999:15). I denne oppgaven vil begrepet erfaring ofte være knyttet til
erkjennelsen av at det forekommer spenninger i eget virksomhetssystem eller mellom eget virksomhetssystem og andre virksomhetssystem.
2.2 Læring igjennom aktivitet
Et alternativ til både behavioristisk og kognitivt syn på læring kan vi finne i det
sosiokulturelle perspektivet. Dette perspektivet oppstod i det tidligere Sovjetunionen på 1920–1930 tallet, men ble først anerkjent i vesten på 1970-tallet. Vygotsky og hans
etterfølgere er ideutviklere til denne forskningstradisjonen. Inspirasjon til dette læringssynet har de fått fra Marx og Engels (Gabrielsen 2005).
Vygotsky ble banebrytende da han lanserte sin kulturhistoriske og psykologiske teori. Han gikk i en annen retning enn de andre psykologiforskerne i sin samtid, ved å peke på
viktigheten av at læring og kognisjon studeres i sammenheng med sosiale, historiske og kulturelle faktorer (Bråten 1996:22). Når det hevdes at det er gjennom aktiviteten man lærer, setter man dermed fokuset på menneskenes handlinger. Læringens arena blir slik de sosiale, kulturelle og materielle sammenhenger som mennesket befinner seg i (Gabrielsen 2005). I dag finnes det flere forskningsretninger som bygger på Vygotskys arbeid. Felles for disse er at de tar utgangspunkt i et mer kontekstavhengig syn på læring. De kan grupperes i følgende kategorier: ”Kulturhistorisk aktivitets- eller virksomhetsteori”, ”teorier om distribuert kognisjon” og ”teorier om situert handling” (Ibid).
En kognitivistisk forståelse av kunnskap vil påpeke at denne er universell og objektiv. To kognitive systemer skal derfor oppnå samme utfall rundt et objekt eller en hendelse (von Krogh mfl. 2001:20). Dette står i skarp kontrast til læring som en situert handling der
erfaringen er knyttet til den konkrete situasjonen en befinner seg i. Dette betyr at menneskets aktiviteter må forstås som praktiske handlinger i konkrete situasjoner, som dialog med andre og som noe som står i relasjon til ulike sosiale situasjoner der meningsdannelse finner sted og der læring blir et resultat av denne interaksjonen. Læringen som skjer er forankret i sosiale, kulturelle og materielle kontekster (Wertsch 1991, Vygotsky 1978). Kunnskapen blir forsøkt fremstilt som en modell av virkeligheten heller enn som mer teoretiske abstraktsjoner. Når aktiviteter som dialoger eller praktiske handlinger er fokus for analyse, blir mennesker
skapere av sine egne omgivelser. På samme tid er de skapere av seg selv gjennom aktivitetene
de utfører (Gabrielsen 2005:14). Fokuset i forskningen blir slik selve aktiviteten, ikke individet eller miljøet hver for seg. Det sosiokulturelle synet på læring bryter slik med mer teoretiske tilnærminger til læringsfenomenet. I slike tilnærminger vil individet være passiv mottaker av informasjon fra miljøet med fokus på individets mentale prosessering av informasjon. Selve miljøet kommer i annen rekke. Kommunikasjon betraktes innenfor en sosiokulturell sammenheng som dialog. I den sosiale prosessen finner meningsforhandling sted. Denne prosessen vil ikke begrense seg til språket alene, eller interaksjon med andre mennesker, men vil knyttes til aktiv deltakelse i aktiviteter og handling (Gabrielsen 2005:15).
Synet på kommunikasjon som en sosial prosess får stadig større oppslutning i ulike forskningsmiljøer (Dysthe 2001).
2.1.1 Mediering
Før jeg går løs på presentasjonen av de ulike generasjonene i den kultur-historiske skole, vil jeg stoppe opp og definere begrepet mediering. Bruken av begrepet kan forstås som et ledd i Vygosky’s forsøk på å bygge bro mellom sosialpsykologi og en psykologisk vitenskap med vekt på individet. Det springende i debatten mellom sosialpsykologi og en individualistisk psykologi var om menneskets atferd var indre styrt eller et resultat av samfunnet og kulturen.
Vygotsky brøt med begge oppfatningene da han fremholdt at redskap og symbol har en medierende rolle i forholdet mellom subjekt og objekt. I hans modell (se figur 1) ser en den betingede sammenhengen mellom stimulans (S) og respons (R) overført via en kompleks mediert handling (M), altså ved hjelp av et materielt eller intellektuelt verktøy. Materielle verktøy kan være både tekniske og fysiske. Intellektuelle redskap kan beskrives i form av tegn og tegnsystem, og de betegnes også som psykologiske redskap (Gabrielsen 2005). Når
mennesket gjør seg bruk av disse materielle og psykologiske redskapene forandres deres ytre livsvilkår og dermed også den menneskelige bevisstheten. Høyere mentale prosesser er ikke biologisk bestemt, men bestemt av menneskelig samspill, både kulturelt og materielt
(Ibid.:15). Til høyre i samme figur er en modifisert utgave av modellen presentert og denne illustrerer at redskaper (medierende artefakter) er en integrert del av handlingen som skjer når et subjekt er rettet mot et objekt eller en oppgave. Modellen illustrerer altså hvordan
artefaktene binder våre handlinger sammen eller medierer dem.
Figur 1. (A) Vygotskys modell av en mediert handling og (B) en vanlig reformulering av denne (Engestrøm 2000:271).
2.1.2 Virksomhetsteori i flere generasjoner
Teorien om ekspansiv læring er i følge (Engestrøm 2000) den siste av en generasjonsrekke med forskningsmessige tilnærminger innenfor den sosio-kulturelle skolen i psykologien.
Disse kan forstås som ulike trinn mot en stadig mer kompleks analyseenhet der det er tatt hensyn til nye faktorer som individet er innfelt i (Gabrielsen 2005).
I den første generasjon av virksomhetsteorien er Vygotsky en sentral person. Han er blitt stående som mannen bak teorien om mediert handling. Vygotskys triangulære modell av en kompleks, mediert handling fremheves som revolusjonerende fordi den ikke lenger så individ og samfunn hver for seg, men i nøye sammenheng med hverandre. Individet måtte forstås i sammenheng med de kulturelle ressurser de har til rådighet, og samfunnet kunne ikke lenger forstås uten å ta hensyn til den innvirkning som individer som bruker og lager artefakter (verktøy) har. Dette innebar at objekter ikke lenger kunne betraktes som råmaterialet for dannelsen av subjektet slik Piaget antok. I følge Engeström fikk dette den konsekvens at objektene i seg selv ble kulturelle realiteter og en handlingens objektorientering ble nøkkelen til å forstå menneskets psyke (Engestrøm 2000). Begrensningen hos Vygostky var at
analyseenheten fortsatt var individfokusert.
Leont’ev overkom denne begrensningen ved å skille mellom en individuell handling og en kollektiv virksomhet. Han forklarte den avgjørende forskjellen mellom disse to ved å sette
Medierende artefakt
Subjekt Objekt S
M
R
fokus på de komplekse gjensidige relasjonene som finnes mellom individet og det fellesskapet det er innfelt i. (Engeström 2000, Gabrielsen 2005). På 1980-tallet ble teorien revitalisert av Engestrøm. Inspirert av Leont’ev legger han vekt på individets samhandling med
omverdenen. Virksomheten er ikke knyttet direkte til enkeltindivider, men strekker seg utover dem til et kollektivt nivå. Leont’ev videreutviklet aldri Vygotskys modell grafisk til et
menneskelig virksomhetssystem, men i følge Engestrøm ville en utvidelse av modellen se slik ut:
Figur 2. Strukturen i et menneskelig virksomhetssystem (Engestrøm 1987:78)
I Engestrøms (2000) grafiske fremstilling av et menneskelig virksomhetssystem (figur 2), er det lett å se referansen til Vygotskys mer primitive modell, som ble introdusert ovenfor. I den øverste trekanten er subjektet et individ eller en gruppe individer som er rettet mot et objekt eller en oppgave. Forholdet mellom subjekt og objekt er mediert av artefakter som forbinder subjektet med objektet. Ved å ta høyde for andre generasjons virksomhetsteori er Engestrøms skisse en utvidelse av Vygotskys medierende triangel (Holte 2006). den nedre delen av modellen. Her fremheves det at en aktivitet eller virksomhet er et kollektivt anliggende.
Subjekt og objektet er forbundet til fellesskapet gjennom spesifikke regler og en bestemt arbeidsdeling.
Trekanten nede til venstre, består av faktorene fellesskap, regler og subjekt. Fellesskapet kan karakteriseres som de individer og/eller undergrupper som har samme oppgaver. Ulike
Objekt Resultat
Fellesskap Regler
Subjekt
Arbeidsdeling Instrumenter
felleskap skiller seg fra hverandre ut fra hvilke oppgaver de er satt til å løse. Subjektet består av et eller flere enkeltindivid utgått fra fellesskapet. Regler kan forstås som konvensjoner, normer og verdier som begrenser fellesskapets handlingsrom.
Triangelet nede til høyre viser hvordan arbeidsdeling, fellesskap og objekt står i relasjon til hverandre. Arbeidsdelingen kan både være horisontal og vertikal. Faktoren arbeidsdeling gjør modellen relevant også i tilfeller der ikke alle medlemmene i fellesskapet gjør de samme oppgavene selv om de er rettet mot et felles objekt. Objektet betegner selve problemet som skal løses eller oppgaven som skal utføres. Det er dette som skiller ulike virksomhetssystemer fra hverandre. Siden objektet er nøkkelelementet i virksomhetsteorien, har jeg i analysedelen tatt utgangspunkt i dette og deretter sett på hvilke instrument eller redskap som benyttes for å virkeliggjøre objektet. Slik jeg ser det er denne logikken helt i tråd med den kulturhistoriske skolen fordi denne understreker så sterkt at det handlende subjekt må gå veien om ett eller flere redskap for å forholde seg til objektet. Fordi forholdet mellom objekt og redskap blir så sterkt fremhevet i denne teorien, bør analyser av endringsprosesser alltid starte der
(Virkkunen 2002). Mitt rammeverk på dette området blir videre utdypet i avsnittet om ekspansiv læring.
Engestrøm ser på mange måter denne modellen som utilstrekkelig for forskning fordi
analyseenheten ofte er enda mer kompleks og sammensatt enn det denne modellen tar høyde for, særlig slik næringslivets rammebetingelser fortoner seg. Engestrøm har utvidet modellen ytterligere ved å la den omfatte minst to virksomhetssystem i samhandling med hverandre.
Dette har han kalt tredje generasjon virksomhets- eller aktivitetsteori. For to atskilte
virksomhetssystem kan det være rasjonelt å samarbeide, særlig når de slik kan bidra til å nå sine egne målsettinger. En felles interesse som driver samarbeid mellom to eller flere virksomhetssystem, blir i modellen kalt et felles konstruert objekt.
Figur 3. To virksomhetssystem i interaksjon med hverandre som minimalmodell for virksomhetsteoriens tredje generasjon (Engestrøm 2000:273).
De ulike generasjonene representerer ulike nivå i en virksomhetsteoretisk forståelse. De første behøver derfor ikke å bli betraktet som tilbakelagte stadier, men kan bli sett på som aktuelle også i dag. Det er objektet i analysen slik det blir forstått og definert som bestemmer hvilken generasjon som er mest nyttig og relevant i et bestemt tilfelle.
2.1.3 Ekspansiv læring og endring i virksomheter
Standard teorier om læring tar utgangspunkt i en situasjon der et subjekt absorberer en spesifikk kunnskap eller ferdighet på en slik måte at det skjer en relativ varig atferdsendring hos subjektet. Disse teoriene er tilpasset virkeligheten i skoleverket, der læreren og
fagplanene definerer hva som skal læres. Engeström (2001:137) påpeker at man i arbeidslivet ofte ikke har slike forhåndsdefinerte læringsmål. I arbeidslivet er nøkkelen til suksess ofte å gå egne veier ved å gjennomføre aktiviteter som ingen tidligere har gjort og følgelig heller ikke kan lære bort. Engeströms (2001) rammeverk om ekspansiv læring tar høyde for slike situasjoner, og bygger delvis videre på Batesons (1972) tredje nivå i hans læringshierarki.
Den kulturhistoriske skoles virksomhetsteori ble bundet sammen med Batesons
systemteoretiske tilnærmelsesmetode. Bateson (1972) opererer med tre nivåer for læring:
(1) nivå: Læring i tråd med forventningen i en gitt kontekst. Dette kan for eksempel være læringen som oppstår når man i samtale med en ekspert får bekreftet at man har tenkt riktig.
(2) nivå: Læring av de dypereliggende reglene og atferdsmønstrene for den aktuelle konteksten. Et eksempel på dette kan være hvordan en nyansatt arbeidstaker tilpasser seg kollegiets kleskodeks.
Objekt
Fellesskap Regler
Subjekt
Arbeidsdeling Instrumenter
Potensiel t felles konstruer
t objekt
Subjekt
Fellesskap Arbeidsdeling
objekt
Instrumenter
(3) nivå: Spørsmålsstilling til kontekstens mening og betydning, etterfulgt av utforming av en videre, alternativ kontekst (Gabrielsen 2005:32). Overgangen fra nivå to til nivå tre kan f.eks skje dersom omgivelsene stiller motstridende og sterke forventninger eller krav til subjektet.
Sistnevnte nivå hos Bateson (1972) setter fokus på en konflikt eller krise som forklaring på overskridende læring. Denne teorien har Engeström anvendt i forhold til
organisasjonsutvikling. Læringsprosessen i virksomhetssystemet og hos enkeltindividene vil oppstå på grunn av spenninger og motsetninger i systemet som de opplever. Spenningene er grunnleggende forstyrrelser som etter hvert fører til uoverstigelige problemer. Gode
eksempler på dette er tilfeller der det virksomhetene produserer eller skaper ikke lenger har noen målgruppe fordi denne har forandret seg. Dette kan i verste fall føre til et totalt
sammenbrudd i organisasjonen eller virksomhetssystemet. En slik situasjon betegnes som en
”double -bind” situasjon der de etablerte rammene sprenges. Dette begrepet har Engeström hentet fra Batesons teori. (Engeström 2000)
Det er først når det går opp for virksomheten at motsetningene representerer blokkeringer at disse fører til en positiv prosess som kan løse krisetilstanden (Illeris 2000). Kreativiteten gjør at en søker etter nye ”springbrett” for å skape grunnlag for en reorganisering av hele
virksomheten. I en slik situasjon er det rom for stor kreativitet med det for øye å skape noe unikt som virksomheten kan bygges videre på. De ansatte i organisasjonen eller medlemmene av virksomhetssystemet har lært noe unikt gjennom en slik prosess. I denne formen for læring finner internalisering og eksternalisering, tilegnelse og nyskaping, nye rutiner og innovasjon sted som samtidige og integrerte prosesser. Vi snakker altså om kollektiv læring der aktørene hele tiden skaper og lærer i samspill med hverandre. Den ekspansive læringen skjer i sykluser eller spiraler der en går gjennom fase for fase av ulik varighet. Hvordan en løser en fase har betydning for hvordan den neste blir. Figur 4 viser hvordan de ulike fasene kan illustreres som en serie av intervensjoner som utfordrer hverandre i den ekspansive læringssyklusen
(Engeström 2000). Legg merke til at skissen viser dobbeltpiler, hvilket indikerer situasjoner der en tar et steg tilbake underveis i prosessen.
Figur 4. Idealtypiske faser i den ekspansive læringssyklusen og tilsvarende trinn i utviklingsarbeidet. (Engeström 2000:277)
Fase 1: Begynnelsen på en forandringsprosess starter i følge modellen ved at det oppstår en misnøye. Dette medfører en kritikk av dagens arbeidsmetoder eller kunnskap som er akkumulert i organisasjonen. Det blir gjort forsøk på å løse problemer i bestemte deler av aktiviteten eller virksomheten, men det viser seg å være umulig eller utilfredsstillende å avgrense problemet på denne måten. Opplevelsen av at den ”gamle” måten å løse problemet på ikke lenger duger blir etter hvert overveldende.
Fase 2: Her opplever aktørene en ”double-bind” situasjon der grunnleggende motsetninger støter sammen slik at uansett hva en gjør blir det feil. Resultatet er en krisepreget situasjon, som etter hvert blir avløst av en kreativ fase kjennetegnet av et behov for å analysere situasjonen og erkjennelse av at en må tenke nytt for å komme ut av krisen. Den
oppblomstrende kreativiteten gjør at en flytter fokuset fra å konstatere problemet til å finne nye løsninger.
Fase 3: I denne fasen tar en ny modell form som inneholder nye aktiviteter og nye verktøy eller artefakter. Disse blir ansett som løsninger på problemene som har oppstått. Nye konsept og arbeidsoppgaver for virksomhetssystemet skapes og initieres.
Analyse av historie og aktuelle motsetninger i virksomhetssystemet
Problemets etnografi
Støtte og analyse til implementeringen
3. Dannelse av nytt objekt og motiv, nye arbeidsmodeller og redskap 4.Implementering
og generalisering:
Endring i praksis
1.Aktuell måte å arbeide på:
Behovssituasjon
2. Dooble-bind:
Sammenstøt mellom motsetninger Evaluering av ny praksis og av
den ekspansive prosess
5. Ny måte å arbeide på:
Konsolidering og refleksjon
Støtte og analyse til dannelse av den nye modellen
Fase 4: Løsningene settes ut i live og integreres i virksomhetssystemets praksis.
Forandringene kan i første omgang være små, avgrensede forsøk, men hvis de viser seg å være vellykkede måter å løse problemene på genereres de til stadig større deler av
virksomhetssystemet. I denne fasen kan det oppstå spenninger mellom de nye og de gamle løsningene. De ekspansive, fremtidsorienterte løsningene kan møte motstand fra dem som ønsker å gå tilbake til den gamle måten å gjøre det på.
Fase 5: Hvordan har prosessen vært? Er de nye løsningene gode? I denne fasen ser en seg tilbake og reflekterer over det som har skjedd i organisasjonen. Dersom den nye praksisen viser seg å være en god løsning på problemet, vil den etter hvert bli ny offisiell praksis som gradvis blir ny rutine i virksomhetssystemet. Når den nye praksis er blitt etablert vil det med tiden oppstå nye spenninger. Balanse og harmoni i et virksomhetssystem er i følge Engeström en unntakstilstand. Det normale er at det over tid bygger seg opp motsetninger som krever en løsning. Motsetninger er selve drivkraften i virksomhetssystemets utvikling. At de finnes er årsaken til at et virksomhetssystem alltid er i en utviklingsprosess. Ekspansiv læring er et resultat av de motsetningsforhold som finnes i et virksomhetssystem.
2.2 Den lærende organisasjon -Peter Senge
Senge (1990) har tatt for seg fem ulike ”disipliner”. Disse bruker han som et redskap for å forstå og håndtere utfordringer organisasjoner står ovenfor. En disiplin forstår Senge som
”...a body of theory and technique that must be studied and mastered to be put into practice” (Senge 1990:10)
1. Systemisk tenkning: Senge tar for seg begrepene ”helth” og ”whole” og viser til at disse har samme opprinnelse. Gjennom dette forsøker han å fremme en helhetlig tenkning, for nettopp å kunne se ulike sammenhenger og mønstre samtidig med delene i og utenfor organisasjonen. Senge ser viktigheten av at virkeligheten er satt sammen av sirkulære funksjoner som henger sammen samtidig som vi tenker for
snevert på grunn av en lineær tankegang. Følgende stiliserte slagord kan forklare Senges helhetlige tenkning: ”Dagens problem kommer av gårsdagens løsninger”.
2. Personlig mestring. Dette handler om å utvikle og mestre egen visjon i spenningsfeltet mellom nåsituasjonen og fremtidige mål. Dette inkluderer å
definere hva som er ønsket tilstand i fremtiden. Men det innebærer også å estimere den nødvendige ressursinnsatsen som disse målene krever. Personlige mestring handler om å våge å være visjonær og realistisk på samme tid. Senge løfter frem viktigheten av individuell læring, men garanterer ikke for at dette gir
organisasjonslæring.
3. Mentale modeller utvikles på bakgrunn av en organisasjons felles behandling eller gjennomgåelse av de grunnleggende oppfatninger som den bygges på. Det er en forutsetning her at de grunnleggende oppfatningene kommer til overflaten. Selv om det ofte kan gjøres positive tiltak for hvordan organisasjonen skal videreføre sin drift behøver ikke dette bli satt ut i praksis. Dette skyldes uvilje mot fornyelse, men de mentale modellene hindrer endringen. Det er en forutsetning for fornyelse at de grunnleggende oppfatninger hos den enkelte kommer opp og frem. Dette for å bli dem bevisst og at en sammen kan bearbeide dem for så å komme frem til felles nye mentale modeller.
4. Felles visjon dreier seg om hva det jobbes mot, hva som skal gi fellesskapet et bilde av fremtiden. Visjonen skapes ved at den enkeltes verdisett synliggjøres for de andre igjennom en prosess. En felles visjon skal bidra til å skape et fellesskap med en vi-følelse der deltakerne står sammen om noe. Visjonen gir også retningslinjer for hva læringen skal omhandle, hvilke endringer som må gjøres og hvordan dette skal gjennomføres. For at visjonen skal stå fast og være retningsgivende er det viktig at de felles oppfatningene en kommer frem til klargjøres. Klimaet i organisasjonen er avgjørende for i hvilken grad en lykkes med å integrere
personlige og felles visjoner, skape åpenhet for dem og gi alle en følelse av at det blir støttet opp om dem. Gjennom en felles visjon utvikles det større toleranse for nytenkning og prøving og feiling ved utprøving. For at dette kan lykkes er det viktig at prosessene ikke er toppstyrte, men får utvikle seg nedenfra.
5. Teamlæring er utrykk for den dialogen som skjer innad i en gruppe som reflekterer seg frem til noe felles, til noe som den enkelte ikke ville kommet frem til på egen hånd. ”Alignment” er et utrykk Senge bruker for sporing, dvs. bindeleddet mellom enkeltpersonens atferd og gruppens atferd eller organisasjonens mål. Videre skiller Senge mellom kommunikasjonsformene dialog som inneholder lytting og
refleksjon, og diskusjon som inneholder mer presentasjon og forsvar av egne standpunkt. Fra Senges synsvinkel er disse to begrepene komplementære.
Ved å ta i bruk disse redskapene kan organisasjonen være bedre rustet til å møte fremtiden, Redskapene gjør det mulig for organisasjonen å være mer proaktiv og dynamisk. Læringen som finner sted er ikke bare historieavhengig, men heller en forventningsbasert
utviklingsprosess. Men ut fra mer tradisjonelle læringsdefinisjoner, vil nok enkelte synes det er diskutabelt om dette kan kalles læring (Roald 2000:38).Ved å være fremtidsrettet vil en sannsynligvis unngå en krisetilstand slik som Engeströms teori skisserer. Men er det ikke nettopp gjennom krisetilstander en virksomhet virkelig kan lære noe? Engeström fremholder at læringen som skjer er kollektiv; det er virksomheten som lærer noe noe ingen autoritet kan lære den. Krisen er en nyttig og nødvendig erfaring for å erkjenne behovet for å lære noe nytt.
Det kan argumenteres for at Engeström og Senge kan utfylle hverandre. I følge Engeström oppstår en ”double-bind” situasjon når motsetninger i organisasjonen har vokst seg så store at de fremstår som uløselige innenfor de tradisjonelle rammene. En slik situasjon har avgjort et krisepreg over seg. I et virksomhetssystem finnes det primære motsetninger internt i en eller flere av faktorene i systemet og sekundære motsetninger mellom to forskjellige faktorer, og disse spenningene gjør at behov for nytenkning alltid er tilstede. Å løse slike motsetninger vil føre til endringer av mer kontinuerlig art slik Senge fremholder.
2.3 Akkommodasjon og assimilasjon
Hvilken effekt har læringen? Er den nye kunnskapen med på å skape endringer av en revolusjonerende art? Eller er det nok at en kan justere på det som har vært? For å svare på disse spørsmålene ønsker jeg å ta i bruk begrepene akkomodasjon og assimilasjon.
Akkomodasjon og assimilasjon er begreper som har sin opprinnelse fra biologen Jean Piagets kognitive teori om læring. Læring blir i denne teorien forklart med individets behov for å opprettholde en likevektstilstand. Individet søker stadig å være i likevekt i forhold til omgivelsene. Dette skjer gjennom adaptasjon, hvilket er en aktiv tilpasningsprosess til omgivelsene. Adaptasjon skjer i et samspill mellom to prosesser som foregår parallelt og dermed avbalanserer hverandre. Når individet tilpasser seg omgivelsene skjer det gjennom assimilasjon. Det innebærer å underordne erfaringer til det som allerede eksisterer av
erkjennelsesstrukturer eller de allerede oppbygde kognitive skjema. Illeris betegner dette som en tilføyende læring. (Illeris 1999) Akkomodasjon er en større omveltning fordi det som allerede er lært ikke stemmer overens med omgivelsene eller de eksisterende skjema.
Akkomodasjon finner sted ved at de eksisterende skjema må brytes ned eller omstruktureres for at de skal bli i overensstemmelse med omgivelsene. (Illeris 1999)
I hvilken størrelsesorden eller i hvilket omfang skjer læringen? På den ene siden kan det se ut som det foregår læring hele tiden slik Senge fremholder. Når læringen skjer kontinuerlig skulle en tro at sannsynligheten er stor for at den vil være av assimilativ art fordi en stadig forholder seg til omgivelser som er i endring. Ser vi på Engeströms teori om ekspansive læring har den først og fremt fokus på den læring som skjer fordi det oppstår en ”double- bind” situasjon eller en krise i forhold til omgivelsene. Denne typen læring kan det se ut som en ekstraordinær begivenhet fordi organisasjoner ikke befinner seg kontinuerlig i en krise.
Når Engeström så klart fremholder at motsetninger er drivkraften i en organisasjon og at en tilstand preget av harmoni og likevekt er et unntak snarere enn regelen, kan også Engeström bli tatt til inntekt for et syn på læring som noe som mer eller mindre alltid kjennetegner et virksomhetssystem. Selv om behovet for læring er mer synliggjort i krisetilstanden, kan et virksomhetssystem betraktes som en lærende organisasjon der en eller annen form for læring alltid finner sted.
3.0 Empirisk metode
Den opprinnelige betydningen av ordet metode er: ”Veien til målet” (Kvale 1997). Hva som er den rette veien til målet har det imidlertid vært sterke og omfattende diskusjoner om mellom tilhengere av de ulike, metodiske retningene. Det kan synes som om det ikke finnes noen universell fremgangsmåte som er akseptert i alle
forskningssammenhenger. Dette fordi veien til målet i så stor grad avhenger av målet i seg selv. Jeg ønsker i dette kapittelet å gi en detaljert beskrivelse av målet i denne studien og hvordan veien frem til resultatene har vært. Mitt ønske for denne
fremstillingen er å gi leseren en mulighet for selv å vurdere hvorvidt denne veien har vært hensiktsmessig.
3.1 Bakgrunn for valg av metode
I det følgende ønsker jeg å gjøre rede for noen refleksjoner knyttet til ulike metoder, eller ulike veier til et mål. Jeg starter med de to retningene kvantitativ og kvalitativ metode for så å gå inn på den metoden som jeg anså som mest velegnet i forhold til min analyse av Familie & Medier.
3.1.1 Kvalitativ og kvantitativ innfallsvinkel
Et tradisjonelt skille i forskningsmetode går mellom en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Fordi de to retningene er komplementære utelukker ikke kvalitativ
forskning bruk av kvantitative data. Skillet mellom de to tilnærmingene kan derfor virke noe diffust (Kvale 1997). Oppgavens omfang tillater ikke en nyansert og utfyllende fremstilling av forholdet mellom de to retningene. Men ut fra ønsket om å gi en grov oversikt, ser jeg det hensiktsmessig å benytte meg av mer stereotypiske beskrivelser av de to retningene. Jeg er imidlertid klar over at en slik fremstilling har sine svakheter, blant annet kan den gi inntrykk av en større avstand mellom de to fremgangmåtene enn hva som faktisk foreligger.
Kvantitativ metode kan i streng forstand betraktes utelukkende som det som kan telles, måles eller veies i en eller annen form. Denne metoden har som målsetning å fremskaffe oversikt over et fenomens målbare egenskaper. Forskningsdesign innen kvantitativ metode har sin styrke i at de kan gi oversikt over frekvenser av sosiale fenomener, fordelinger av egenskaper eller verdier i en populasjon, korrelasjoner mellom sosiale grupper og livsstiler med mer. I et kvantitativt forskningsfokus isolerer man ofte fenomen fra sin ”naturlige” kontekst for å rendyrke enkelte variabler. Her søker man å utvikle hypoteser som kan generaliseres til en populasjon eller et univers og dermed være gyldig for mange. De formelle kravene knyttet til bestemte prosedyrer er meget strenge for å sikre objektivitet. Forskere innenfor dette feltet hevder at det er mulig å innta en objektiv og distansert holdning til det fenomenet som skal utforskes.
Kvalitativ metode skiller seg fra kvantitativ metode på flere områder. Kvalitativ metode er i større grad opptatt av å fremskaffe dybdeinnsikt enn kvantitativ som er mer opptatt av hvor utbredt noe er. I kvalitativ metode er fokus rettet mot mer komplekse fenomen og hendelser der en søker innsikt i forholdene omkring ett bestemt eller noen få
saksforhold. I kvalitativ forskning er en ikke så opptatt av å kunne generalisere funn til en populasjon eller et univers (statistisk generalisering), men analytisk generalisering er derimot av interesse. Fordi metodene er ulike, eksisterer det ulike gyldighetskrav for de to tilnærmingene (Judd mfl. 1991: 299). Det kan konkluderes med at disse to
forskningsretningene er ulike veier som fører frem til ulike mål. De vil få frem ulik informasjon og må derfor benyttes i relasjon til hva som er målet for den aktuelle studien. En kan derfor oppsummere med og poengtere: Når det kommer til valg av metode bør en ha et reflektert forhold til formål og innhold i undersøkelsen (Kvale 1997).
Formålet med denne undersøkelsen er å få innsikt i kollektive læringsprosesser innad i en organisasjon. Som ovenfor nevnt er kvalitativ metode opptatt av å fremskaffe innsikt i mer komplekse fenomen og hendelser. Jeg ser denne metoden som et naturlig valg i min undersøkelse fordi innsikt i kompliserte læringsprosesser innad i en organisasjon
som skal forholde seg til et samfunn i stadig utvikling er mitt mål med denne undersøkelsen.
3.1.2 Historisk tilbakeblikk
For å kunne danne meg et bilde av Familie & Mediers historie frem til i dag, ser jeg det som hensiktsmessig å ta i bruk historiske notat som styredokument, referat og artikler.
Dette er dokument som finnes tilgjengelig i organisasjonen. Kjeldstadli (1997:209) underbygger dette når han hevder at om målet er å få en oversikt over en virksomheten i en organisasjon kan en være tjent med å begynne med offisielle beretninger og deretter styreprotokoller. Dokumentene som jeg bruker, ønsker jeg å analysere i tråd med de prosedyrer som historisk metode foreskriver
I denne oppgaven skal jeg forsøke å dokumentere den læring som har funnet sted i Familie & Mediers i dens bestrebelser på åforholde seg til endringer i mediesektoren.
Det blir her viktig at dokumentene som analyseres ikke blir tatt ut av sin historiske og kulturelle sammenheng. Ved kildegranskning er et av hovedspørsmålene å finne ut hvilket dokument en har med å gjøre. Det er av stor betydning å plassere dokumentet i den rette tidssammenhengen for å kunne tolke det på en rimelig måte. Avgjørende spørsmål er følgende: Hva slags dokument er dette? Hvilket formål skulle det tjene?
(Ibid.s. 210).
Når en analyserer dokument er det viktig å ta hensyn til hvor mange som står bak som opphavpersoner. Dette vil være et viktig aspekt i min analyse av de dokumentene jeg får tilgang til i Familie & Medier. En ledetråd har vært at hvis det har flere opphavpersoner har dokumentet større troverdighet enn hvis bare en står bak. Videre vil det bli viktig å ta hensyn til hvor formelt dokumentet er. Hvis det er av formell karakter vil det være utformet etter gitte regler (Ibid.s. 211).
I denne oppgaven er jeg som forsker opptatt av å undersøke hva organisasjonen selv har ment om ulike temaer. I denne sammenhengen ønsker jeg derfor i første rekke å ta i bruk dokument som er formelt vedtatt i organisasjonen. Dette er begrunnet i det forhold at slike dokument har mandat til å representere en organisasjon (Ibid.s.209). Et annet aspekt som jeg ønsker å få med som historisk forsker, er å ha med flere kilder som datum. Begrunnelsen for dette er tanken om at et utsagn står sterkere om det bekreftes fra flere hold (Ibid.s.212). Derfor ser jeg det også som naturlig å foreta noen
oppfølgingsintervju som kan bekrefte min analyse av viktige dokumenter.
3.1.3 Strategisamling, film og intervju
Hvordan er situasjonen i Familie & Medier i 2007? Har de lært av sin egen historie?
For å få et innblikk i virksomhetssystemet har jeg valgt å gjøre datainnsamlingen ved hjelp av feltarbeid med hovedvekt på deltagende observasjon. I den etterfølgende analysen har jeg systematisert dette datagrunnlaget og trukket mine konklusjoner på bakgrunn av dette.
Begrepet deltagende observasjon blir ofte tatt i bruk synonymt med feltarbeid. Metoden innebærer å være ”ute i felten” som en av flere deltagere i situasjoner som fremstår som naturlig for dem. Ordet deltagende observasjon sier mer om hvordan det forskes enn ordet feltarbeid fordi det henviser til den komplekse balansen mellom det å være en av mange og på samme tid observere og studere et fenomen. Det handler om å involvere seg på samme tid som en iakttar hva som hender (Fangen 2004).
Fangen (Ibid. s.29) nevner at deltagende observasjon kan bli sett på som en skala som går fra å observere til å delta. Velger en bare å observere, ser en hva de andre gjør fra sidelinjen. Velger en bare å delta vil det si at en er med på lik linje med de andre, som en primær deltager. Siden jeg er ansatt i Familie & Medier og derfor er en del av organisasjonen, er det både naturlig og nødvendig for meg å være fullt ut deltager samtidig som jeg er observatør. Dette innebærer at jeg er en av dem.
Forskningsdimensjonen ved min tilstedeværelse vil være nærmest fraværende i følge Fangen (2004:29).
Deltagende observasjon som metode muliggjør høy grad av validitet slik Fangen ser det (2004:196). Validitet handler om hvorvidt forskningen måler det den sier at den måler.
Når forskeren glir naturlig inn i en sammenheng, vil dette også bidra til at folket i større grad oppfører seg slik de vanligvis gjør. Spill for galleriet blir unngått.
Metoden kan i følge Skjervheim (Ibid.) stå i motsetning til objektivisme fordi den handler om å se noe for så å konstatere hva en har sett. Å betrakte alt observerbart som fakta kan kalles objektivisme eller positivisme. Skjervheim hevder videre at det i deler av vitenskapen ikke lenger er vitenskapelig eller respektabelt nok å vurdere eller å delta i menneskets egne vurderinger. Det eneste som teller er å behandle vurderingene som fakta. Deltagelse i Skjervheims forstand vil si ”å delta som subjekt i samtale med en annen, ved å engasjere deg i det den andre sier, istedenfor å stille deg utenfor og gjøre deg fremmed for det som blir sagt” (Ibid. s.29).
En kvalitativ undersøkelse inneholder ulike moment som må avklares både på forhånd og underveis. Feltarbeid åpner for at en kan få tilgang på kunnskap gjennom førstehånds erfaringer. Dette kan bedre forståelsen og fortolkningen av feltet (Fangen 2004). Det at jeg er en ansatt på lik linje med de andre i Familie & Medier og dermed en del av feltet har ført til en del refleksjon og selvransakelse angående min objektivitet. Det å være reflektert og se på seg selv med et kritisk blikk er viktige sider ved denne type forskning i følge Fangen (2004:30).
3.2 Prosessen med å gjennomføre denne undersøkelsen I det følgende ønsker jeg å klarlegge sentrale momenter vedrørende mitt forhold til feltet, utvelgelse av informanter, hvordan gjennomføringen av studien har vært, samt hvordan jeg bearbeidet og analyserte datamaterialet. I avslutningen tar jeg opp viktige
forhold ved denne undersøkelsen knyttet til spørsmålet om materialets troverdighet og pålitelighet.
3.2.1 Bakgrunnskunnskap, feltet og informanter
Gjennom fire års studier ved Norsk Lærerakademi har jeg ervervet meg generell innsikt i det pedagogiske fagfeltet. De tre siste årene har jeg også fått praktisk erfaring i
organisasjonsutvikling gjennom mitt arbeid som markedsansvarlig i Familie & Medier.
Dette har gitt meg tilgang til feltet jeg har forsket på, samtidig som det har lettet
prosessen når det gjelder valg av informanter. Ved valg av informanter ble det naturlig å velge disse ut fra deres nåværende eller tidligere ansettelse i organisasjonen. De har som ansatte i organisasjonen stått midt i de interne prosessene i organisasjonen som er fokus i denne oppgaven. For å sikre kvaliteten på den historiske analysen ble det nødvendig å intervjue en tidligere ansatt for å få innblikk hva som skjedde i noen avgjørende
prosesser i organisasjonens utvikling. Utgangspunktet for dette intervjuet var de historiske notatene jeg ønsket å gi en mest mulig troverdig og sannferdig analyse av.
3.2.2 Utforming og gjennomføring
For å identifisere virksomhetssystemets historiske faser gjennomgikk jeg notat som styredokument, referat og artikler. Dokumentene fikk jeg lett tilgang til som ansatt i organisasjonen og jeg visste hvem jeg skulle henvende meg til for å få riktig
informasjon. Vedtatte dokument ble først analysert siden disse kildene regnes som førstehåndskilder. Siden flere opphavpersoner sto bak disse formelle dokumentene anså jeg dem som av stor verdi for mitt arbeid med å dokumentere viktige endringer i
organisasjonen. De gav også et grunnlag for arbeidet med å gå videre for å finne andre dokument som kunne belyse vedtakene ytterligere. Jeg tok også i bruk dokument som var av mer annenhånds art, blant annet noen artikler (Kjeldstadli 1997:211).
Sentralt i empirien som dokumenterer nåværende situasjon (våren 2007) i Familie &
Medier er en strategisamling der jeg som ansatt deltok på lik linje med de andre ansatte.
Jeg måtte engasjere meg i det de andre sa og være aktiv for egen del. Siden jeg både
skulle være deltaker og observatør i strategisamlingen med mulighet til å delta i samtalen, anså jeg det som nødvendig å filme denne samlingen. Fordelen med film i denne sammenhengen var at jeg kunne se hvem som uttalte seg samt avlese
kroppsspråket til deltakerne. Dette er dimensjoner en ikke får med ved bruk av lydbånd.
Med tanke på min rolle som observatør er det viktig at jeg kan få grep på samlingen som helhet og kan analysere denne i etterkant ut i fra de begreper som Engeström og Senge bruker i sine teorier.
For å være sikker på å få frem de rette nyansene og tolkningene av de aktuelle uttalelsene på videotapen tok jeg i bruk kvalitative forskningsintervju i etterkant av dette strategimøtet. Og som ovenfor nevnt ble det nødvendig å intervjue noen på bakgrunn av de historiske notatene jeg analyserte for å få utdypet noen
problemstillinger og uklarheter. I faglitteraturen skiller en gjerne mellom fire typer kvalitative forskningsintervju. Ved et uformelt samtaleintervju er intervjuet som en uformell samtale. En strammere intervjuform oppnås ved hjelp av en intervjuguide.
Temaene for hva en skal spørre om er definert på forhånd, men spørsmålene er ikke forhåndsformulert men utformes konkret under intervjuet. I et standardisert intervju er spørsmålene formulert og rekkefølgen på disse er satt opp på forhånd. Den siste formen er lukket intervju der også svarene er definert på forhånd i egne svarkategorier
(Gabrielsen 2005).
I forbindelse med den historiske analysen ble det gjennomført et telefonintervju. Dette var hensiktsmessig fordi vedkommende var en tidligere ansatt i organisasjonen som nå var bosatt på en annen kant av landet. Her hadde jeg utformet en intervjuguide på forhånd som ble fulgt i gjennomføringen av intervjuet. Videre er det blitt foretatt noen oppfølgingsintervju ved hjelp av intervjuguide.
3.2.3 Bearbeiding og analyse av datamaterialet
Hvordan henter man så frem informasjon fra datamaterialet? I følge Engeström (2002:32) er det et viktig element i analysen at en flytter fokus fra selve problemet til underliggende forklaringer og de eventuelle løsninger som disse avstedkommer. Etter at datamaterialet har blitt samlet inn, har jeg analysert dette i lys av Engeströms
idealtypiske faser i den ekspansive læringssyklusen (Engeström 2000:277). Den historiske analysen ble først gjennomført for så å være et sammenligningsgrunnlag for analysen av Familie & Medier februar 2007
For å kunne gjøre en analyse av strategidagen i etterkant, gikk jeg gjennom videotapen for å danne meg et helhetsinntrykk av det som foregikk. Deretter transkriberte jeg det som kunne være aktuelt å ta med i analysen. Jeg var bevisst på at transkripsjon fra en form og kontekst til en annen medfører at informasjon kan gå tapt fordi en gjør vurderinger og tar beslutninger som forbedrer en samtale.
3.3 Styrke og svakhet ved undersøkelsen
”I studier basert på deltagende observasjon kan reliabilitet defineres som grad av samsvar i hvorvidt tilfeller er tildelt samme kategori av ulike observatører”
(Hammersley 1996, her sitert fra Fangen 2004:208). Ville en uavhengig observatør gjort de samme funnene som meg? Å ha det som mål ville være en umulighet med tanke på hvor kompleks virkeligheten er, hevder Schatzman og Strauss (Schatzman og Strauss, her hentet fra Fangen (2004:208). De hevder at det er mer relevant å stille spørsmålet slik: ”Ville en uavhengig observatør gjøre begrepsmessige oppdagelser som empirisk eller logisk gjør dine egne ugyldige?” (Ibid.) Vil en annen samfunnsviter komme frem til de samme konklusjonene om de fikk eksaminere mine observasjonsnotater? Det ville i så fall styrket reliabiliteten. Det er heller lite trolig om vedkommende ville sett det samme som meg, da jeg har vært en del av arbeidsfellesskapet jeg har forsket på i tre år.
Men på den annen side kan ikke kvalitativ forskning vurderes ut fra de samme krav som kvantitativ forskning, hevder kvalitative forskere ved Chicagoskolen. Kvalitativ
forskning har hatt en tendens til å bli nedvurdert i forhold til den kvantitative
forskningen fordi den ikke er like objektiv, kontrollerbar og strukturert. Kvalitativ forskning står for en annen form for innsamling av data enn kvantitativ forskning. Det er ikke utbredelse og omfang av et fenomen som er i fokus, men tingenes innhold og betydning (Ibid. s.195)
I og med at jeg forsker på min egen arbeidsplass har jeg noen analytiske rammeverk og perspektiv som en annen observatør ikke ville hatt. Fordeler jeg har dratt nytte av ved å være forsker på egen arbeidsplass er at jeg kjenner organisasjonen godt. Jeg har hatt god tilgang på informasjon og kjenner de ansatte godt. Dette kan på samme tid være en ulempe i forhold til det å være en uavhengig forsker. Faren kan være at jeg har forutinntatte holdninger og kan se meg blind for nye løsninger. Det kan også være et dilemma å skulle belyse vanskelige saker som kan vekke vonde følelser innad i organisasjonen.
Det at jeg er en ansatt på lik linje med de andre i Familie & Medier og dermed er en del av feltet, har ført til en del refleksjon og selvransakelse angående min forskerrolle. Har jeg som forsker vært objektiv? Å være fri for forutinntatthet eller objektiv er imidlertid et uoppnåelig mål. Som tidligere nevnt har Skjervheim uttalt at det å være objektiv vil si at en ikke kan være deltakende (Ibid. s.29). I denne studien har deltakelse vært et viktig element for å få innsikt. Men det har likevel vært nødvendig å reflektere på eget
perspektiv og egne fordommer. Det å være reflektert og se på seg selv med et kritisk blikk er viktige sider ved denne type forsking (Ibid. s.30).
”Deltagende observasjon er en metode som sikrer høy grad av validitet forstått som et spørsmål om forskningen virkelig måler det den skal måle” (Ibid. s.196). Er den valgte metoden av en slik art at den måler det jeg har spurt om i problemstillingen? Ja, ved å kombinere observasjon som er festet til videotape og oppfølgingsintervju har jeg fått mulighet til å be om utdyping av ting som kan tolkes på ulike måter i filmen. På denne måten får jeg i større grad mulighet til å vurdere gyldigheten av utsagnene (Fangen 2004).
4.0 Analyse
Analysen er delt inn i tre hoveddeler. Først setter jeg fokus på den historiske
utviklingen. Del to tar for seg nåsituasjonen 2007 før jeg til slutt forlater tidsaksen og går løs på en mer overordnet evaluering av læringen.
4.1 Analyse av den historiske utviklingen
I figur 4 ble ekspansiv læring fremstilt grafisk. I det følgende kapittelet ønsker jeg å gå nærmere inn på innholdet i denne modellen ved å anvende de ulike trinnene i
læringssyklusen på de ulike handlingene og beslutningene som har funnet sted i Familie
& Medier.
4.1.1 Den opprinnelige tanken bak arbeidet til Kristelig kringkastingslag
Behovssituasjon slik den er beskrevet i Figur 4, fase 1fremholder at hele
læringsprosessen starter ved at det stilles kritiske spørsmål ved eksisterende praksis eller kunnskap. En problematiserer rett og slett den aktuelle arbeidsmetoden. (Engeström, 2002:32).
30. april 1935 ble Norges kristelige lytterlag stiftet under mottoet ”Til Guds ære”.
Arbeidsoppgavene det ble fokusert på var: ”Kringkasting av gudstjenester, andakter og foredrag av kristelig interesse og motarbeidelse av foredrag eller bekjentgjørelser som krenker kristen tro og moral” (Historisk notat: Opprop til det Norske folk 1935).”Vern ditt hjem” ble tittelen på medlemsbladet. Dette forteller noe om det andre hovedfokuset organisasjonen ønsket å ha, nemlig å bidra til å få fjernet gudsbespottelse og eder og utsendelser som krenker sømmeligheten, slik det står skrevet i det første
arbeidsprogrammet. Opprop til det Norske folk heter det videre:
I det moderne samfund spiller kringkastingen en overordentlig rolle ved utformingen av menneskers tanker, livsanskuelse og moraloppfatning.
Kringkastingen kommer inn i hjemmene på en mer direkte måte enn de andre opinionsdannende faktorer, og det må derfor være et uaviselig krav at dens utsendelser bringer stoff av byggende art. Blant dette byggende stoff står det kristelige i første rekke. Et folks lykke og velferd avhenger av dets stilling til kristendommen. Det er derfor en livsviktig oppgave for kringkastingens byggende arbeid å la det kristelige få den sentrale plass som svarer til dets avgjørende betydning, og å søke fjernet alt det som måtte trekke programmene ned.
Dette ble signert av 41 kristne ledere i Norge. Samtidig med dette oppropet var
organisasjonen svært positiv til utviklingen på mediefronten fordi de så muligheten til å bruke kringkastingen til å nå ut med det kristne budskapet. (Historisk notat: Opprop til det Norske folk. 1935) Slik ble organisasjonen stiftet med klare målsetninger og kan i tråd med Engeström forstås som et opprop som var tuftet på behovssituasjonen i 1935.
Behovet som oppsto i 1935 var utløst av den nye teknologien som radiokringkasting representerte. Da TV apparatene ble mer og mer vanlig i de norske hjem på 1960-tallet, ble dette mediet eller artefaktet inkludert i organisasjonens arbeid.
4.1.2 Fra radiolytteren til multimediefamilien
”Double-bind” situasjon: Sammenstøt mellom motsetninger, søk etter nye ”springbrett”
I figur 4, fase 2 illustreres det stadium i syklusen der analyse av situasjonen som virksomhetssystemet befinner seg i er i fokus. Analysens mål er å avdekke de forklarende mekanismer som gjør seg gjeldende. Dette kan innebære å trekke i tvil etablerte diskurser, å foreta tankemessige eller praktiske anstrengelser med det for øye å tegne et best mulig bilde av den foreliggende situasjon og mulige veier videre
(Gabrielsen 2005). Det kreative i denne fasen kommer til uttrykk i at en forsøker å flytte fokus fra selve problemet til underliggende forklaringer og eventuelle løsninger
(Engeström, 2002:32).
Kulturen eller samfunnet har gått gjennom en enorm utvikling på mediefronten fra Familie & Medier ble stiftet og frem til i dag. I 1935 var NRK monopolist og mediet var radioen. I dag er det mange ulike medier med ulike leverandører (Schwebs og Østbye 2001). Dette har ført til at organisasjonen har måttet søke nye løsninger for å overleve og være i takt med tiden. Ifølge Engeström kan en gjennom historisk analyse forsøke å se på opphavet til situasjonen en er kommet i. Ved å se på historiske aspekt i
organisasjonen kan jeg komme på sporet av hva som var årsaken til endringene. Har det vært tegn til ”double-bind” situasjoner, og har de i så tilfelle ført til nye løsninger?
Dette ønsker jeg å svare på ved å undersøke nærmere noen endringsfaser i historien til Familie & Medier.
På midten av 70-tallet ble Åge Nevland generalsekretær i Kristelig kringkastingslag. Da han overtok organisasjonen holdt den på å revne fra hverandre. Årsaken til dette var etter alt å dømme den utpregede desentraliserte oppbygging av organisasjon. Sentralt kunne Kristelig kringkastingslag synes å være en svak organisasjon. På denne tiden var organisasjonen inndelt i kretser og her ble innsamlingen av medlemskontingenten gjennomført. Nevdal ble fortalt at det var mange medlemmer i organisasjonen, men det fantes ikke en sentral oversikt over hvor medlemmene befant seg. Papirer ble hentet frem og en nitidig systematisering og registrering av medlemmer fant sted. Denne sentraliseringen og nyorganiseringen var nødvendig for at organisasjonen skulle
overleve som landsdekkende organisasjon. Nevland ble en nøkkelperson i arbeidet med å bygge organisasjonen slik den fremstår i dag (På Bølgelengde nr. 1 2005). Fra midten av 70-tallet og frem til 1999 hadde det skjedd en enorm utvikling i mediene (Schwebs og Østbye 2001). Dette skjedde samtidig med at organisasjon hadde kommet inn i et nytt rutinepreget arbeidsmønster. På denne tiden var det enda noen år igjen til Nevland skulle gå av med pensjon, men han så allerede da at skulle organisasjonen overleve måtte noe drastisk gjøres. (Intervju med Jostein Hågan 11.11.05)
Høsten 1999 ble Jostein Hågan ansatt som organisasjonsutviklingskonsulent. Den organisasjonen han møtte var ineffektiv og gammeldags, preget av synkende medlemstall, manglende mål og en visjon som lå i en skuff. (Intervju med Jostein Hågan 11.11.05) Organisasjonen startet som et lytterlag, fortsatte frem til 2002 som radio- og fjernsynslag. Tiden for et grunnleggende valg med hensyn til fremtiden var kommet. Spørsmålet som meldte seg var om organisasjonen skulle være en tilnærmet ren lytter /seer- organisasjon eller om arbeidet skulle utvides til andre felt.
Nødvendigheten av å foreta et valg ble begrunnet slik: ”Det skjer viktige endringer på mediesektoren (digitalisering, konvergens med mer)” (Notat til styret i Familie &
Medier 2002). Her kan en tydelig se en ”double-bind” situasjon i virksomhetssystemet som berørte dets objekt. Mens objektet eller oppgaven tidligere var forstått som å hjelpe familier til en god bruk av medier var spørmålet nå om en skulle tenke bredere om medier enn bare som radio og TV fremtvunget av de store endringene i mediesektoren (Se figur 2 og 4)
I 2001 ble Geir Magnus Nyborg generalsekretær i Kristelig Kringkastingslag. I likhet med forrige ansettelse av ny generalsekretær var dette et tidspunkt der organisasjonen var kommet til et punkt der det var behov for en omfattende endring. Følgende uttalelse fra Nevland kan underbygge dette: ”Hvis ikke det hadde kommet en person med
kvaliteter og faglig tyngde på et gitt tidspunkt, kunne nok organisasjonen blitt lagt ned.
Det måtte legges en ny grunnmur”. Store endringer i mediebildet skapte behov for faglig kompetanse. (På Bølgelengde nr. 1 05) Igjen dokumenteres en ”double-bind”
situasjon slik Engeström skisserer den i sin modell over ulike faser i ekspansiv læring.
Konkret handler dette om hvordan endringer i objektet eller organisasjonens oppgave som er familien i mediesamfunnet får betydning for subjektet i virksomhetssystemet som her er kompetansenivået hos de ansatte (Se figur 2 og 4). Nyborg med sin doktorgrad i medievitenskap ble derfor et viktig ledd for at organisasjonen skulle overleve i det nye mediebildet.
4.1.3 Prosessen med å skape Familie & Medier
Dannelse av nytt objekt og motiv, nye arbeidsmodeller og redskap (Figur 4, fase 3)
Den tredje fasen i den ekspansive læringssyklusen er å konseptualisere løsningen eller lage en ny modell med utgangspunkt i nye ideer som kan løse problemet som har oppstått (Engeström, 2002:32).
Det å skape dagens Familie & Medierer er et resultat av et stort antall større og mindre prosesser. Mange av disse er i følge min hypotese utløst av samfunnsutviklingen på mediefronten, men også av grunner internt i organisasjonen. Jeg vil nå forsøke belyse de prosessene som organisasjonen har vært igjennom, for å løse de ulike ”double-bind”
situasjonene som er presentert ovenfor.
Endringer i mediesektoren -målsetninger endres ugust 1999 ble som nevnt tidligere Jostein Hagan ansatt som
organisasjonsutviklingskonsulent. Hans oppgave var å gå igjennom organisasjonen og legge frem forslag til endringer (Intervju med J. Hagan 11.11.05). Høsten 2000 ble det satt i gang et arbeid for å lage en målplattform for KKL på bakgrunn av de analysene som hadde blitt gjort. Tanken var at dette skulle være et redskap for å skape en
handlekraftig organisasjon for mediefremtiden. I dette arbeidet ble konsulenten Staffan Gøransson, styre og stab involvert. 5. september 2000 reiste de til Danvik folkehøyskole på et to dagers arbeidsseminar. Her ble de presentert for et nytt verktøy og filosofi som lå bak av den nevnte konsulenten. Etter at presentasjon hadde funnet sted arbeidet deltakerne på seminaret i grupper for å trene på bruken av verktøyet. Senere samme måned ble strategiprosessen hentet opp igjen i et styremøte med de ansatte til stede. Her ble det vedtatt å gå videre i arbeidet og det ble oppnevnt en strategigruppe.
Begrunnelsen for å oppnevne denne gruppen var ønsket om å få kontinuitet i dette arbeidet. Strategigruppen ble satt sammen av et utvalg fra styre og stab. Denne gruppen arbeidet videre med konsulentene Gøransson og Heitmann. Det endelige forslaget ble presentert på organisasjonens landsmøte i mars 2001 (Strategi- og målprosess og historisk oversikt 2001).
På samme tid som prosessen med å lage en plan for fremtiden fant sted, ble KKL
kontaktet av privatpersonen Roar Røyse. Han hadde fått 30 av 40 annonsører til å trekke seg fra TV3 i protest mot programmet ”Xena”. Gjennom dette arbeidet hadde han fått ideen om BarneVakten.
I 2001 ble det et skifte av generalsekretær og, det førte til et kortvarig opphold i
strategiprosessen. I juni 2002 hadde staben utarbeidet et forslag til en målplattform som var basert på strategiprosessen fra 1999 til 2001. (Notat til Familie & Mediers styremøte 5. juni 2002)
Endringer i mediesamfunnet - kompetansenivå i organisasjonen Hågan fikk et viktig oppdrag når han ble satt til å se på organisasjonens aktualitet i forhold til samfunnsutviklinga. Kompetansen han kunne bidra med ble viktig i prosessen med å sette i gang fornyelsesprosessen. Målet var å skape en aktuell og proaktiv organisasjon.
Som tidligere nevnt har utviklingen på mediefronten vært hurtig. Kompetansebehovet i organisasjonen ble derfor et akutt behov fordi en ønsket å møte mediene på et faglig grunnlag. Da det skulle ansettes en ny generalsekretær ble faglig tyngde vektlagt.
Nyborg ble ansatt og i løpet av kort tid har staben økt kraftig. De har vært en viktig del av organisasjonens policy at medarbeiderne har stor faglig kompetanse på de felt de arbeider med. Familie & Medier som et kompetansesenter på mediespørsmål er et av punktene som fulgte av strategiarbeidet.
Mediesamfunnet -organisasjonens navn
Tanken om navneskifte vokste frem fordi det eksisterende navnet KKL ikke reflekterte på en god måte det arbeidet som organisasjonen drev med. Gjennom
fornyelsesprosessen ble et av resultatene å sette fokus på familien. KKL gav et mer rendyrket fokus på kringkastingen. Navnet Familie & Medier gav fokuset som
