• No results found

produkter, selfangst- og hval- fangstprodukter jan.-nov. 1969 . . 31

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "produkter, selfangst- og hval- fangstprodukter jan.-nov. 1969 . . 31 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

i - i q

Y I ..I

FIWT5 ' J

15. JANUAR 1970

-

56. ARGANG

A V I N N H O L D E T I DETTE NR:

sida Verdi av

utfarsel

av fisk og fiske-

produkter, selfangst- og hval- fangstprodukter jan.-nov. 1969 . . 31

Aquakultur i Japan .... . ... . ... 31

Amvariig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

FISKETS GANG'S ad-:

Fiskeridirektoratet Postboks 105186

5a(n Bergen Telefon : U) 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan regnes ved alle poststeder ved innbetaiing av abonnementsbelepet p i postgirokonto 691 81. eller p5 bankgirokonta 830?i08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kasa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. &r. Til Danmark, bland og Sverige kr. 25.00 pr.

it. 0vrige utland kr.

31.00

pr. k. Pristariff for annonser kan W ved henvendelse til Fiskets &g.

VED EiTERTRWCK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 10. januar 1970.

Det

meldes om kuling og darlige værforhold p5 kysten opp mot Stad, for de nordligste fylker noe bedre værforhold. I Troms er skreifisket begynt for 0yfjord og Hillesray, og noe skrei meldes også for A n d q og b. Lenger

s0r

er fisket helst smått.

De

pelagiske fiskerier ga også lite utbytte

i

beretnings- uken.

Fisk

m.

v. utenom sild og ayepAl.

Finnmark: Det meldes om bra værforhold og et samlet ukeutbytte på 792 tonn. Det deltok 146 båter, hvorav 138 med motor, 4 trålere og d åpne båter med i alt 684

mann.

Med trål ble det tatt 66,2 tonn, med gam og not 100,8 tonn, med line 621,2 tonn og med håndsnere 3,4 tonn. Av de enkelte sorter ble det landet: torsk 541 tonn, hyse 165 tonn, sei 58 tonn, brosme 17 tonn, kveite 4 tonn, flyndre

1

to^,

steinbit 1 tonn, uer 2 tonn og blåkveite 3 tonn.

Leverutbyttet var 290 hl, rogn 16 hl og det ble produsert l13 hl tran.

Tronu: Av fisk og reke, eksklusiv skrei, ble det landet 83 tom, som fordeler seg slik: annen torsk l3 tonn, sei 33 tonn, b r sme 14 tonn, hyse 15 tonn, kveite 6 tonn, uer 1 t o m og reke 1 tonn.

Skrei: Oppsynet for Hillesey og Øyfjord i Troms har avgitt

ra,.

te rikerapport med i alt hittil på 293 tonn, hvorav sali.:t 192 tonn, hengt 33 tonn, iset 19 tonn og filet 49 tonn. &niptran 24 hl, lever anvendt fersk 268 hl, rogn 73 hl, hvorav saltet 20 hl og fersk 53 hl. 55 båter med

364

mann var med i fisket. I fjor pr. 11. januar var ut- byttet 336 tonn.

I .Vordland er det, utenom Lofoten oppsynsdistrikt, fisket

164,3

tonn skrei, hvorav hengt 32,8 tonn, saltet 116 tonn, iset 0,6 tonn og filetert 14,9 tonn. Av partiet har Andey 89,3 tonn og BB

75

tonn.

58

båter med 210 m m

y . ~

_med

i fisket.

Ser-Helgeland-Ser-Tmndelag: I uken til 5. januar ble det landet i alt 135 tonn fisk. Herav var 82 tonn torsk, 22 tonn sei, 2 tonn hyse, 2 tonn brosme, 14. tonn kveite, 6 tonn blålange og 7 tonn diverse annen fisk.

F. G. nr. 3,

15.

januar 1970

(3)

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 10. januar 1970.

I I

Anvendt til

Rund

% I i

Filet

Skrei.

...

Loddetorsk.

Annen torsk.

Hyse

...

Sei

...

Brosme

....

Kveite

...

Blakveite

...

Flyndre

....

Uer.

...

Steinbit

....

Reke.

...

Anna fisk..

tonn

- -

384 185

-

19

- - -

- - - -

I

tonn tom

- - - -

133 62

-

3 182 354

-

29

7

-

- -

- -

- - - - - -

- - Her-

me- tikk tonn

- - - - -

- -

- -

I alt F1582i i 3 1 i 588i 315i

m i - i -

« p r . l l / l - 6 9 ( 2 2 5 2 1 35711602( 2201 731

- 1 -

»pr-13/1-68120061 408110991 3581 1401

- 1

1

H& brakt i land i Troms i tiden l. januar- 10. januar 1970.

I I

Anvendt til

skrei.

...

Annen torsk.

Sei

...

Lange

...

Brosme

....

Hyse

...

...

Kveite

...

B M t e Flyndre

....

Uer.

...

Steinbit

....

Annen

...

Reke.

...

I alt

tonn tonn tonn tonn tonn l293 19 49 192 33

24

-

3 1 6 - 5

61

- -

58 3

- - -

10 4

1 4 - - - -

15 11 4

- -

6 6 - - -

- - - - - - - - - -

l

-

l - -

- - - - - - - - - -

l l - - -

:- i-

for

tonn tom

- - - - -

- -

- - - - - - - - - - -

- - - -

- -

- I -

U pr. 1311681 1077

1

55

1

159 1 764

1

99 1

-

I

-

1 Lever 312 hl. Tran 24 hl, Lev- 268 hl. Rogn 73 hi, hvorav saltet 20,

~~

Levedefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det

i uken fert 21 tonn til Trondheim. Bergen/Horda- H o ~ d a l d : Ukefangsten inklusiv levendefisken land ble fra dette distrikt tilfart 35 tonn levende ble PA i alt 51 tOnn- Av &d fisk var 1 tonn pigghk småsei og

1

tonn torsk, fra Sogn og Fjordane 4 tonn tonn torsk, 7 tonn sei og lyr, 2 tonn lange og torsk og fra Norges Levendefisklags distrikt 18 tonn Og tonn diverse-

torsk.

Rogaland: Det meldes om landinger på 100 tom

jusre og &-dal: ~~~d~~~~ ble det i uken diverse ded fisk og 50 tonn levende fisk, hoved- til 5. januar landet

32

tonn fisk, hvorav 7 tom sakelig sei-

torsk,

24

tonn sei og 1 tonn diverse fisk. Om fisket i beretningsuken meldes det at det kom inn 23 trål-

SkogeTdhysen. Her ble det 70 tonn fisk.

fangster og

12

notfangster med fra

2-25

tonn, i alt

ca.

320 tonn sei til henging og salting. Dessuten

meldes om

2

fangster på i alt 15 tom sei som ble Oslofjorden: Fjordfisk melder om tilgang i uken

låssatt. på 18 tonn.

Sunnnzere og Romsdal melder om vanskelige vær- Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og forhold. Her ble ukefangsten 140,5 tonn, hvorav 52

2

twn rå. Dessuten 1 tom kokte kreps og

3

tonn rå tonn torsk, 53 tom sei, 0,5 tonn lyr, 1,6 tonn lange, kreps, Skagerakfisk 8 tonn kokte og

3

tonn rå reke, 1,4 tonn brosme, 4 tonn hyse, I tonn kveite, 2 tonn Rogaland 6 tonn, Hordaland 0,5 tonn og Troms 1 skate og 55 tonn diverse annen fisk. tonn.

Sogn og Fjordane: Det meldes om bra fangster

av på kystfeltene. Uketilgangen av fisk ble på

Sild og

m.

i alt 115,6 tonn, hvorav 1,9 tonn torsk, 3 tonn lange, F e i M d -

og

sndddfnrbt: I Nord-Norge ble det 7 tann brosme, 103 tonn pigghå og O,7 tonn diverse i d e n på Eidsfjord i Nordland fisket 480 hl gr. 2,

annen fisk. og på Helgeland 41 hl gr. 1 og 1 709 hl gr. 2.

F. G. nr. 3. 15. januar 1970

(4)

Fisk brakt i land i V.rtsril#i

-

Nord-Hel- i tiden

1. Jrnuu- 27. desember 19692

l I Anvendt til

Fhk brakt i land i omddet Smr-Helgehnd

-

kr-Tmnddrg i tiden 1. j m djuiuu 1970.'

I I

Anvendt til

tonn Skrei

... -

Annen torsk

...

82

Sei

...

22

Lyr ...

1

Fiskesort tonn 65 12 1 Ising for tonn tonn tonn tonn

- I -I -

Lange

...

1

Blillauge

...

6

Brosme.

...

2

Hyse.

...

2

Kveite

...

14

I alt pr. 27/12b97151 8 870

1

44 282! 20 6131 34 819;

- (

l 131

I alt pr.

Redspette

...

Mareflyndre

...

Uer

...

Steinbit

...

Skate og rokke.

I-Eibrann

...

K i m

...

Makdstejre

. .

1 I* oppgaver fra RgnrLlaget, Svolvær.

Dedautcm av sjeltilvirket fkk: pr. m/l/,, 1161 tonn te& 1282 tonn saltfisk. R.

n/,

1246 tonn tedisk, 1282 tcnn saldia.

Buholmsråsa-Stad: Det meldes om opptak av

110

hl feitsild til

agn

og; om

11

hl småsild til hermetikk.

Fjordsild: I Fjordfiks distrikt ble det tatt 645 hl sild, inntil

12

pr. kilo. Av dette gikk

451

hl til eksport og

194

hl til innenlands bruk.

1 I felge oppgaver fra Norges Rafis%lag, Trondheim.

Lwer 31 hl. Rogn 1 hl.

FRYSERI ICJØLELAGER ISFABRIKK RBKERI

STATEI i FRYSERI

n

l

J(lwund

Teidom: 23144 - Telyp: Frortprodukt Nordsj~lsild: Noregs Sildesalslag, Bergen, melder

om

17 168

hl nordsjesild i uken. Av dette ble

13 403

hl levert til eksport,

959

hl til frysing, 776 hl til agn og 2

030

hl til mel og olje.

0yepål: Nord for Stad ble det levert 45 hl eyepål til fabrikk og ser for Stad

3 250

hl til fabrikk og

50

hl til for.

summary*

Bad weather with heavy gales hampered the fishing along the southern and western *t of tlre coast. The conditions

were,

however, better

in

the north. 'The fishing for s e n i n g

cod

has startid in 'Tronar

a d

Vesterålen waters. Troms had

293

tom of s m - n g

cod,

Vesterålen

264

tom, com#ared with a

total

of

336

tonr last year at the same

time.

'The Imuiings of M n g were d l .

- v

EKKOLODD, SONAR O G RADIOTELEFONER

F. G. nr. 3, 15. januar 1970 ,

(5)

Fisk brakt i land i Mmre og Romsdal i tiden 1. januar

-

3. januar 1970.'

Anvent til

dyre-

i

tonn tonn

/

tonn

l

tonn

/

tonn

l

tonn

Skrei

... .i

I _ - l

-

Annen torsk..

. .' 1

107

i

107

- 1 - -

1

Sei

...

I 1041 63 1

- - -

Lyr..

...

I - - - - -

Lange

...

B B h g e

... 1

I

-

Brosme.

... - - - - - I -

Hyse.

...

11 11

- - - -

Kveite

...

_ _ L - - -

Blilbeite

... _ _ _ - - -

Redspette

...

_ - - _ d -

Mardyndre

...

_ _ L - - -

Ai ...

_ _ - - v -

Uer

... _ _ - - - -

Steinbit

...

Skate og rokke

.

r Habrann

...

Makreikterje

. .

Annenfisk.

.... _ - - - - -

Hummer

...

C - - - - -

Krabbe

...

I a l t

...

. l 8 2 1 1 I I 11

- 1 - 1 -

Fisk brakt i iand i Sogn og Fjordane i tiden l. januar-

3. januar 1970'

Av dette til

F'desort

1

l 1

I

ising og Sal- Heng- Her- O p p - 1

1

frysing

I

ting

/

ing JmetikklmUing

I l I I I I

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

T ' d . . . 22031 10 193

-

Sei

...

2 2 - 1

1 - - - - -

Lyr

...

1 1

- 1 - - -

Lange..

.... 1 1 -

I - - A

Bmmie

....

6

-

6 - - -

Hyse

...

1 l - - - -

Uer.

... - - - - - -

Kveite

...

2 2 - - - -

Fiyndre

....

- - - - A

Redspette

. . - - - - - -

Blskveite

...

- - - - d

Skate

...

l - - - -

Pi-... l - - - -

Al

... .]

Steinbit

.... - - -

Hummer

... - - - - -

Kolmule

...

v - - - -

:,

- -+ ---

-

---p

I d t

... 1

2 1 9 1 1 8 1 2 0 1

- 1 - 1

1

U pr. 411 -691 39

1

20

1

9

j - I - 1

10

u pr. 611 -681 109

1

105

1

4

1 - 1 - I -

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane

. - F

8 Herav saldisk 112 tonn 3: 193 tonn d i s k .

Herav: l

Nordmare sunnmare og

...

1 3 2 3 1 l

- - 1 -

R o d

....l

150 l 150

- - - 1

A

I alt 411 1969

1

101

1

98

/

1

1

2 (

- 1 -

a 611 1968

1

404

1

203

i

104

1

47

1

50

1 -

Etter oppgaver fra Norges Rafisklag, Sunnmere og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter o& f i k fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sleyd hodekappet vekt ved A ake saltfiskvekten med 72%. Lever 4 hl.

REPARERE I TRONDHJEM?

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC.

3 DOKKER INNTIL

8000

T.D.W.

-

DYKTIGE FAGFOLK

-

KORT LEVERINGSTID

Be

om

virt tilbud

OPERERTE VANNTETTE LUKER FOR KONSUMTANKER.

F. G. nr. 3. 15. januar r970

(6)

Fisket etter sild og inndustrifisk samt brisling og makrell i uken 411-10/1 og pr. 10;1 1970

l I I

B& til

F ~ i a f f c k e m e s Wgslag, Harstuahkwet

(Grense Jakobselv

-

BuhoimsrAsa)

...

Feitsild

Smihild

...

Lodde

...

Øyepai

...

Tobis

...

Polartorsk

...

Kolmule

...

I alt.. .a...

F&iiqf~(kenats Wgs&gY T r l m d M k ~ e t . (BuhoImsrhaStad)

Nonisjedd

...

Feitsild

...

S d d

...

Øyepa ...

Tobis

...

I ukoi

)

I alt

/

Fersk, king Frysing Herme- Dyre- og Mel og

Eksport

I

Innenl. Konsum

/

Agn

/ 1

tikk

i

fiskeior

1

olje '

1

Hl Hl

H l H l

Hl

7 1 329

-

- -

-L.

22601 22601

-1 -1

-I I

-1 -1

1 8601

-1

- -

110 -

-

358

-

-

45

-

I alt..

... (

1661 7101

-1

1151 4) 1101 51 3581 451 73

r

I I I l

( h r for Stad'

... -

Feitsild

S d d

...

Ørepai

...

3 330

Tobis

...

I alt..

... .l

20 4681 20 4981 134031

-1

9591 7761

-1 - 1

501 5310

I alt:

Nonisjmild

1

...

776

Feitsild

...

110

Smasild

...

Vintersiid

...

I d a n ~ d

...

Fjordsiid

...

645

Sildi*

...l

2 218

-1

2430

pr. 11/1-69,

1

121 gs11

-,

561

Lodde

...

...

-l

I

0yepP1 3 345 3 448 95 3 353

...

Tobis

Polartorsk

...

Kolmule

... -1

l I

I a l t

...

33451 3448' -

-1 95 3 353

w p r . 1 1 / 1 6 9

1

j 13031 - I -I 181 1285

I I

I

l l

l

I

l

-

-

- - I

Brisling, skjepper .

. - 1

pr. 11/1-69

I

J 690 - - - I - I - - - .i690' -

Makrell, tonn'

...

I - 1 - - 1 - I -

M pr. 4/1-69 I I 441 - - 231 12 9i -

Da summen ogsa tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de o p p farte omsetningslag.

F. G. nr. 3. 15. januar 1970 , l

(7)

Verdi av utfersel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter jan.-nov. 1%9

Jan.-nov.

1000 kr.

Fkk q fuke@d&er:

F i

krcpdyr og bletdy

...

844 550

F i

krepsdyr og bletdyr, tilberait d e r konscrvcrt 193 852

...

Sildolje 97 734

Tran (herunder haitran og byvitaminholdig tran

...

og olje) 31 531

...

Herdet fett (fra fisk og sjepattedyr) 104 640

...

Sildcmjsl.. 324 598

Annetmjelavfiak,krepdyrogbletdyr

...

15768

Tang-ogtaranjol

...

5 245

...

Andre iiieprodukter 12 833

I a l t 1630751 Mot i alt jan.-nov. 1968 1 401 750

HM-*:

Hvalkjett

...

1 589

Hvalolje

...

55 1

...

Spenu- og bottlemscolje 3063

...

H v a i k ~ ~ t 6 052

Kiettmjel

...

288

r h d h m u h a

. . .

2 137

I alt 13680 Mot i ait jan.-nov. 1968 1 19 308

stmksjon og utvidelse av hjelpemidler til et omfattende program blir fulgt over hele Japan, spesielt rundt the Inland S m

The A q d t u r a l Asso&ation of Seio Inland Sea, en underavdeling som kon- trollerer oppdretten i the Inland Sea, ble dannet i 1963. Forrniogais administra- sjon ligger i Kobe og hovedanleggene i Yajima, Tamano, Hakata, Kamiura og Shibushi. Driftskapitalen som b l i tildelt av the University of Agriculture and Forestry, var nesten $ 200 000 pr. år.

I tiliegg er 14 tilstetende f i i a n u e r , f o ~ l a b o r a t o r i e r og nærliggende univemiteter også engaajert i videre forskning, ledende prodnlsjonsprosjeher, vediikehold av fo-er, og i noen tilfeller fullstendige programmer for fiskeoppdrett i salt- og fershann

S c l f c n g s t ~ :

Selolje

...

1015

RA og bercdtc pebskinn av sd, kobbe og kiapp-

m-.

...

44565

I alt 45 580 Mot i alt jan.-nov. 1968 33 440

Målet med programmet var tydelii H eke produksjonen av alle dags sjepro- dnlttr i japanske farvann. Utviklingen forgrener ser i to hovedretninger, ferst og fremst b e f r u h h g , oppdrett og leslatelse av den unge fisken tilbake til

t i q og oppdrett til moden fisk

I lepet av de ferste forsek ble dia- matiske resultater oppnådd med forskjel- lige saltv-rter, spesielt med mating av en penaeid reke (P. jamins), hvor man fikk en 300 prosent eiming i reke- produksjonen i spesielle omtader. Undex- sekelser ble foretatt både fer og ettn for å fastsla bestandenes masse. Ved ut- gangen av mars 1968 ble 35 d. ung- reke kultivert og duppet ut i the I h d Sea. Denne metoden har den e k o n ~ d s k ~ fordelen at den uteiuldrer behovet for de store matkvanta og store områder som er nedvendi.

Eksempler hvor forskjellige arter ble drevet f m til modningsstadiet var også helt vanlige, og det synes i viwe en Aquakultur i Japan.

Aquakultur er ikke noe nytt, men mo- derne metoder og oppdagelser gjor det nå mulig å komme frem til resultater for denne viktige side av fiskeriene, som for ti år siden ville h vært betraktet som science fiction.

Det er en kjensgjerning at Japan er en ledende nasjon på dette området, og en besekende, selv med meget liten in- teresse far fiskerier, kan ikke unngå å bli imponert over de store anstrengelser som er gjort, de store pengesummer til hjelpe- midler og forskning som er ytet og de resultater som er oppnidd. En viktig ting er at fiskeriadministrasjonen bide for salt- og ferskvann, oppsynstjeneste og

F. G. nr. 3. 1% januar 1970

forskning er samlet under ett, i the Japanese Government Fisheries Agency in the Ministry of Agriculture and Forestry.

Forfatteren. Mr. V. Wells', hovedopp- gave under sitt 9 måneder lange opphold i Japan var å studere perlekulturen, men det var umullig ikke å trekke inn andre aspekter av fiskeoppdrettet etter de mange besek på oppdrettstasjoner og i labora- torier.

Innen aquakultur spiller perlekulturen som sådan en liten rolle, men handels- messig er den betydelig (A$50 mill. p. a).

Selv om aquakultur bate er en fasett av de japanske fiskerier er det klart at det blir lagt stor vekt denne bHde av re- gjeringen og av private interesserte. Kon-

- -

moteretning i Japan å hittivere i det minste reke og abalone. Yellowtail (Seriola $Pfi.) blir befruktet, men noen blir o g & tatt rom yngel. Svære mengder blir kultivert i flytende bassenger i opptil fem år, for senere å markedsferes på den måte og på det tidspunkt det måtte være enskelig. Dette kan og&

inkludere levende fisk. Spiselig tang ble også kultivert over alt. Sporene blir opp- finnsomt fanget på snereoppsamlere i la- boratoriene og sluppet ut i passende grunne innhegninger. Det f i i e s mange private handelsforetakender som arbeider med r e g j e r i n g s p r o m e t og som mottar betraktelig hjelp ved hurtig levering av forskniigsresultater I de fleste tilfellene er det mulig i skaffe yngel til en rimelig

(8)

pris. Dette e i i i r e r meget av behovet for forslningspersonell og driftskapital.

En annen stor næringsgren a oppdret- ten av spiselig esters. 0pphengnhg~- metoden, enten fra flåtel elier fra tversgåtode stativ, blir utelukkende brukt.

astersen blir markedsfert fra ni måneden stadiet og oppover.

Det stemte problemet man står overfor i forbindelse med aquakultur i Japan viser seg å være anskaffelse av mat, det vil si passende små organismer for p- gelen, og meget store mengder i utvik- iingsperioden. Omkostningene er frem- deles en stor hindring for full kommer- siell oppdett av flere arter. Noen av de d organismene som ble brukt som mat til yngelen var: S k e l d ~ c0sfOfrn4

&c& closterirrnr, monas spp, cyclo- tera sm., nmIMcular nitzschia, chizetoccnrs simplex, amphora

sM..

plcafymonas si$..

dlorella SP#., monochrysis, art&, og rogn av noen befruktede bletdyr.

De teknologiske fremskritt var forbau- sende, og det viste seg at nye suksesser med kunstia befruktning av saltvanus- arter ble o i p n ~ d d a& å

bi

hver 14. dag.

Et ar timer fer adomsten til en av stasjonene hadde det funnet sted utldek- king av den fente vellykkede befrnlrtning av en flekket qkmk makrell (S. mphonius) og det var interessant å iaktta den liv- lige pgeien, og gruble på hva som med litt initiativ huute g j e m bak the Great Bamer Red.

En annen av besekstasjonene var den som ferst hadde lykkes i befmktuingen av Chrysophrys +w, en sort som likner den australske anapper, Chrysophrys au- rahu. Mange av propammet~e på fike- stasjonene er tilrettelagt på en slik måte at de skal være kompletterende og resul- tatene av ett program blir ofte bmkt som et ledd i forbindelse med et nytt pro- gram en annen stasjon. Spesielle og kommersielt viktige mål er fastsatt for alle forskerne innen fiskerinæringen, og de oppnådde resultater viser betydningen av denne politikken.

Fer forfatterens besek var mer enn 6 lokale saltvannssorter blitt befruktet og drevet frem til forskjellige stadier med suksess enten for videre intens oppdrett eller for utslipp i sjeen.

Flynett var den mest alminnelige me- toden for innhegning av fisk til oppdrett, men et sted ble en hel vik avstengt med

et dobbelt nett for oppdrett av yellow- tail. Dette foretakendet gikk ut på å kultivere perler og Hekke ut yellowtail på det samme o d d e t . Stasjonen, som hadde d omfattende utstyr for perleopp- drett samt laboratorier. hadde også d stort kaldt lagringsrom for agnfisk, oppkut- thgmmkiner for agn og en lekter-flåte som ferte tonnevis av mat to ganger dag- lig til d m innhegnede f i i Hai er ikke noe problem i japanske farvann.

Regnbucemt har man flyttet med suk- sess fra fersk- til saltvannsoppdrett i åpen sje. En automatisk amater, med et herbart undervanns-signal var blitt kon- struert og fiken ble holdt sammen av nett i en periode på 10 til 20 dager. inn- til de hadde d d d et vi& stadium. Sil ble nettene tatt vekk og f i e n forble i om- rådet for å vokse fra ca. 10 gram til -300 gram i lepet av åtte måneder- En annen ansett f i i b r t , aayu*, som normalt er en h-rresong f i blir brukt

av regjeringen til befolke ferskvanns- tilstnemningene.

Abalone og andre skalldyr b l i i uwraia

grad

befniltet over hele Japan on v a a i i s kultivert til ynaclstadiet og d u p s ut. Perler blir kultivert i mus- l i e r i fersk vann. Til og med flatfisk, blekkspmt og krabbe blir oppdrettet.

Be&&- undersakelser er blitt gjort med hmsyn til utforming og tilveiebrin- gelse av oppholdssted som f. eks. hinstige senger av sjegrrss, og stepk inah&n- ger for alle marine sorter.

Vellykket oppdrett av det japanske perleskjeliet P. mmt-i er Mitt o p p nådd, men generelt er det foanet billigere å d eden naturlige yngelavsetning, og der det er nedvendig å transportere denne til oppdrettsfarmene utenfor d e o m - rådene.

Mange av de mindre fannene. som tid- ligere bare kultiverte perleskjell ved å samle på estersyngel og drive dem frem til fullvoksne eksemplarer for å selge dem til perleoppdretterne. var nå selv kommet med i denne forretningen. Tek- nikken hadde de tilegnet seg ved å stu- dere litteraturen og preveresultatene.

Der man mnå ikke hadde oppnådd vellykket befruktning fortsatte man for- sekene med mange flere sorter.

E h -

pler er hummer (P. japonicus), sea ur- chins, beche-de-mer, australsk perleskjell og mullet. Hvor befNktnjng er blitt opp-

d d d , men oppdrettakostnadene a en ekonomisk hindring, seker man etter nye metoder.

Godt samarbeide og uvurderlig assi- stanse ytes av japanske arbeidere innai alle grener av fiskerinæringen, og r e d - tatet er noen i n t e m t e vit&&

avhandbger (for det meste på japansk).

(aAustraIii Fisheriesr, august 1969).

Gyldne tider for sildefiskerne p&

Skotlands vestkyst

Skotske sildefiskere fHr ntmcrhete fang- ster på veatkysten. På gnmn av mangel på nordajesild ropes det heylydt frakon- tinentet på forsyninger fra Minchhamene, som for tiden er Europas viktigate silde- forsyningskilde.

Mhedsoppgavene for oktober fra det skotske landbrnlsdepartement forteller i prosaiske vendinger om de gylne tider.

Landingene i månedens lep gikk opp med 27 prosent og verdien med 56 p r m t sammenliknet med ohober i fjor.

Fra

l. oktober

til

utgangen av ferate uke i desember ble det landet 155000

L1411 ti.--

på % 300 000 i forhold til samme periode 1968.

Når

f angsteae i Clyde- og S h e t l a n d s f i i tilfeyes kommer sluttsummen for 1969 uten

tvil opp i

B

3 mill., som er relord. Selv Stornoway. Askepott blant sildehavnene i vest siden stimdrivernes tid lep ut, har huinet glede seg over boomen. Fæ+

og norske f e r e f m e r ankommer nesten daglig og stiller seg i fo-Leen.

Minimumsprisen for salg til disse er 70 ah pr, cran. men for å sikre seg rime- lige forsyninger har utenlandske kjepere leilighetsvis budt opptil % 8 pr. tran

De beste fangstene tas den hcbri- diske side av Nineh. og ~ r l i g omhing Harris. Lochmaddy og Lochseaforth. Dette har resultert i at Uig på Skye for ferste gang er blitt tatt i bmk som landings- havn.

A. Fairly, i Scottish Herring Board summerer det hele opp som amestående*.

Det gleder ham særskilt at nye fangst- måter, som snurping og partråling, som the Board har oppmuntret til. trass i motstand. medvirker så sterkt.

Alt tyder på at de store fangster p8 de heye priser kan ventes å fortsette inn i nyåret. (aFish Trades Gazetten 20.-27.

desember).

F. G. nr. 3. 15. januar 1970,

(9)
(10)

I-;E~-I- SYL nr. m 3 . d l ~ t a t . L Stat. nr. 1-1-Stat. n r . , h t .

I--

nr. Sut. m.

0303. mlm5 l*.

I

1""

I

W.

I I

Jos, 100 1201,109l 259 401 405 60s

o6 Oslo . a . . .

27 Kristiamand

...

31 Egersund..

...

33 Stavanqer

...

35 K o p e ~ k . .

...

36 Haugesund

...

38 Bergen

...

39 Flor0

...

40 A~c!~und

...

41 Molde

...

42 Kristiansund.

...

43 Trondheim

...

51 Bode

...

53 Svolvær

...

55 Troms0

...

56 Harnrncrfcst

...

57 vads0 . . v . . .

58 Vatde

...

61 MBley

...

64 Andre

...

-

Ialt

...

I uken

. . .

1

Industri-

Mal.

TOLLSTEDER 2302 2904 2305 2806

Stat. nr. Sut. nr. Stat. nr.

1

l=

/ ml. I

4301.

005 g01-809

06 Odo

...

3 30

-

30

27 Kristiansand

...

31 Egemund..

...

33 Stavanqer

...

35 Kopervik..

...

29

- -

36 Haugesund

...

38 &.gen

...

7 39 ilor0

...

40 lesund

...

1 -I;

41 Molde

... -

42 Kristiansund

...

2410 4 629 32

-

43 Trondheim

... - -

51Bode

... -

53 Svolvsr

... - - - - - - -

55 Troms0

...,.. ... - - , Z I - - - - -

56 Hammerfest

- - - - - - - - -

85

-

25 744

-

2 142

- - -

...

5 7 V a d ~ a

-

- l

- - - - -

58Varde

... -

- 1 1 1 6

- - - - - - -

10

- -

61 MBley

...

1 677 (

-

24 98

- -

12 173

-

64 Andre

...

1

...

.-

ha uken

I alt

... . . . l

16 187 2 1 3 (25 5111 384

1

1546

- 1

( 5 195 % /

1

13 2111 8491 28- 7 6 1 8 ) 240

- 1

2 730 1 4 1

1

1 242 2 3 1 126 4$81 901 ( 2 015 4 7 1 1 2 378 1 4 1 j l 398 1 0 1

1

355 12791031 1 0 ) 4 4 0 3 711 - 1 2 0 5 1 114 914 111 432 106 2 2 5 1 ' - 3 9 i

- 1

B -

---

- 1 -

i l 1

(11)
(12)

A s John Gritgs Bergen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

OSPA-T beregnes i stor grad på samme måte som OSPA, ved å finne beste lokale assosiasjon for hvert tidssteg og finne den gjennomsnittlige avstanden mellom track-mål-par, samt

A: We should not leave the rechargeable batteries in the charger for a long period of time because the batteries will be deteriorated by the trickle charging current after long term

Resultatene fra denne studien viser dermed at den organiske fasen som analyseres med tanke på kjemiske stridsmidler i en ukjent prøve, ikke vil ha innhold av Cs-137. Som en følge

Avhengighet til: ledelsesform, hierarki, struktur på beslutningselement, grad av regelstyring og grad av selvorganisering (organisasjon, formell), grad av selvstendighet,

Foreningen har også fått kritikk under pandemien, og noen har ment at foreningen ikke har vært synlig nok.. – Ja, det kan være uttrykk for en

Foreldrene er fulle av kjærlighet og lever ofte med en kronisk sorg over den økende forskjellen de opplever mellom funksjonsfriske og eget funksjonshemmet barn e er hvert som

Saido Essa Hamud gikk i tredje klasse på Halsen barneskole på Stjørdal da hun lovte læreren sin at hun ikke skulle gifte seg før hun var ferdig med seks år på medisinstudiet.. Re e

Selv om aniongapet var forhøyet med 5 – 8 mmol/l, hadde vår pasient også en hyperkloremisk acidose med et klornivå på 127 mmol/l (97 – 107 mmol/l), altså minst 20