Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
Trafikksikkerhetsinspeksjon på Strømsnes i Valnesfjord
Analyse og forslag til avbøtende tiltak
—
Børge Kristensen, Eivind Slettan og Ingrid Hilde Barthel Bacheloroppgave i ingeniørfag – bygg, våren 2017
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Bakgrunn ... 1
1.2 Problemstilling ... 2
1.3 Effektmål ... 4
1.4 Resultatmål... 4
1.5 Begrensninger ... 4
2 Metode... 4
2.1 Spørreundersøkelse ... 4
2.2 Møtevirksomhet og annen form for kommunikasjon ... 6
2.3 TS-inspeksjon ... 6
2.4 Bruk av programvare på data ... 7
2.4.1 ViaPhoto: ... 8
2.4.2 GisLine: ... 8
2.4.3 Nasjonal vegdatabank (NVDB): ... 8
2.4.4 Novapoint og AutoCAD ... 8
2.4.5 Autodesk Infraworks 360 ... 9
2.4.6 Excel ... 9
3 Dagens situasjon... 9
3.1 Beliggenhet ... 9
3.2 Strømsnes ... 10
3.3 Nærliggende Skole, barnehager og aktivitetsområde ... 11
3.4 Bygdas sentrum ... 13
3.5 Trafikksikkerhet og trafikkbelastning ... 13
3.5.1 Utforming av vegnettet i sentrum av Strømsnes ... 13
3.5.2 Fartsgrenser ... 13
3.5.3 Årsdøgntrafikk (ÅDT) - trafikkmengde ... 13
3.5.4 Vegtyper ... 14
3.5.6 Kollektivtransport ... 15
3.5.7 Ulykker ... 16
3.6 Grunnforhold ... 16
3.7 Drenering, Vann og avløp og ledningsnett/kabelnett. ... 17
4 Spørreundersøkelse om trafikksikkerheten på Strømsnes ... 18
4.1 Furnes ... 18
4.2 Hagenes ... 20
4.3 Andre områder ... 22
4.4 Oppsummering ... 24
5 Sammendrag fra møtet med Nærmiljøutvalget ... 25
6 Sammendrag av TS-inspeksjonen ... 26
6.1 Innledning ... 26
6.2 Bestemmelse av alvorlighetsgrad i standard rapportskjema ... 27
6.3 Punktene funnet i inspeksjonen og forslag til endringer ... 27
6.3.1 Punkt nr. 1 ... 28
6.3.2 Punkt nr. 2 ... 29
6.3.3 Punkt nr. 3 ... 30
6.3.4 Punkt nr. 4 ... 30
6.3.5 Punkt nr. 5 ... 31
6.3.6 Punkt nr. 6 ... 32
6.3.7 Punkt nr. 7 ... 32
6.3.8 Punkt nr. 8 ... 33
6.3.9 Punkt nr. 9 og Punkt nr. 11 ... 34
6.3.10 Punkt nr. 10 ... 35
7 Alternativer til løsninger ... 36
7.1 Alternativ 1: Gjennomføring av forslag etter TS-inspeksjon ... 36
8 Alternative løsninger ... 40
8.1 Alternativ 2: X-kryss ... 41
8.1.1 Typer X-kryss ... 41
8.1.2 Konfliktpunkter og ulykkesfrekvens X-kryss ... 42
8.1.3 Siktkrav i uregulerte X-kryss ... 42
8.1.4 Foreslått løsning ... 43
8.2 Alternativ 3: Rundkjøring ... 46
8.2.1 Typer rundkjøringer ... 46
8.2.2 Siktkrav ... 48
8.2.3 Foreslått løsning ... 50
9 Kostnadsberegning ... 51
10 Diskusjon ... 53
10.1 Samfunnsfaglig perspektiv ... 53
10.2 Alternative løsninger ... 53
10.2.1 Alternativ 1 ... 53
10.2.2 Alternativ 2 ... 54
10.2.3 Alternativ 3 ... 55
11 Konklusjon ... 56
12 Litteraturliste ... 56 13 Vedlegg ... 58 Figurliste
Figur 1.1 Oversikt over plassering av rv. 80 og fv. 530, før og etter nye rv. 80 ble bygget.
(Kart hentet fra www.kommunekart.com). ... 1 Figur 1.2 Utklipp av reguleringsplan "Rv. 80 Røvik-Strømsnes", se vedlegg 3.4. ... 1 Figur 1.3 Oversikt over hvor området er i Norge. (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 2 Figur 1.4 Blå strek viser hvor trafikken føres når tunellen på nye rv. 80 er stengt. Rød strek viser hvor biler ofte kjører feil når de skal fra Røvik til nye rv. 80. (Kart hentet fra www.kommunekart.com). ... 2 Figur 1.5 Rød strek rundt området prosjektet skal omhandle. (Kart hentet fra
www.kommunekart.com). ... 3 Figur 2.1 Spørreundersøkelsen til elever og foresatte ved Valnesfjord skole. ... 5 Figur 2.2 Eksempel på utfylt standard rapportskjema og forside. (Hentet fra vedlegg 2.3 i Håndbok V720). ... 7 Figur 3.1 Strekningen Røvik - Strømsnes er markert med rød strek. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 9 Figur 3.2 Viser oppgavens avgrensning på Strømsnes. (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 10 Figur 3.3 Viser området hvor Valnesfjord skole (svart), idrettsanlegg (grønn) og
barnehage (orange) er lokalisert i forhold til sentrum av Strømsnes. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 11 Figur 3.4 Ny skole i Valnesfjord og dens plassering i forhold til sentrum av Strømsnes.
(Bilde hentet fra www.valnesfjord.no, kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 12 Figur 3.5 Oversikt over næringsområder, togstasjon og legekontor. Legekontoret er markert med Rød sirkel. (Kart hentet fra Google Maps). ... 13 Figur 3.6 Kart over fartsgrenser i avgrenset området. 30 sone er markert med grønt og 60 sone med blått. Rosa markering viser fortau. (Hentet fra NVDB) ... 13 Figur 3.7 De aktuelle armene innenfor gruppens avgrensing. (Kart hentet fra Google Maps). ... 14 Figur 3.8 Vegklasse H1. (Hentet fra Håndbok N100). ... 14 Figur 3.9 Vegklasse Sa1. (Hentet fra Håndbok N100). ... 15 Figur 3.10 Tall for påstigende passasjerer innenfor området i oppgaven. (Tilsendt tabell fra Nordland fylkeskommune). ... 15 Figur 3.11 Plasseringen av bussholdeplasser på fv. 530 på Strømsnes. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 16 Figur 3.12 Grunnforhold. (Hentet fra www.ngu.no). ... 17 Figur 3.13 Oversiktskart over dreneringen i Strømsnes sentrum. Kummer er markert med hvit sirkel, stikkrenne/kulvert er markert med lilla sirkel og systemobjekt er markert med lysblå sirkel. Rørledninger er markert med svart farge. (Kart hentet fra Fauske kommunes hjemmeside). ... 17 Figur 4.1 Delen av skoleveien til elever fra Furnes og Hagenes som undersøkelsen
omfatter vises innenfor den svarte firkanten. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
... 18 Figur 4.2 Furnesveien er markert med rød strek. (Kart hentet fra
www.kommunekart.com). ... 19
Figur 4.3 Plassering av ønskede gangfelt er markert med røde ringer over utkjørslene mot trivselsveien. (Kart hentet fra www.kommunekart.com). ... 19 Figur 4.4 En planlagt ny turvei/skolevei markert med rød strek. (Kart hentet fra
www.kommunekart.com). ... 20 Figur 4.5 Kosmovassveien. Rød strek viser hvor beboerne ønsker gang-/sykkelvei. Blå strek viser eksisterende gang-sykkelvei. (Kart hentet fra www.kommunekart.com). ... 21 Figur 4.6 Kosmovassveien. Viser hvordan gang-/sykkelvei stopper på tur mot Hagenes.
(Bilde hentet fra ViaPhoto). ... 21 Figur 4.7 Mye uklarheter i trafikkbildet rundt parken markert med den røde sirkelen.
(Kart hentet fra www.kommunekart.com). ... 22 Figur 4.8 Skolebarn er usikre på hvor de skal gå når de kommer til parken. Kan oppstå farlige situasjoner når de velger den letteste veien som er den røde linjen lengst til høyre. (Bilde hentet fra ViaPhoto). ... 22 Figur 4.9 Skiltingen som skal beskrive dagens vikepliktsituasjon i krysset mellom
kommunal vei og fylkesvei virker forvirrende på mange. (Kart hentet fra
www.kommunekart.com). ... 23 Figur 4.10 Viser noen påpekte utfordringer langs skoleveien. (Kart hentet fra
www.kommunekart.com). ... 24 Figur 4.11 118 elever har blitt bedt om å sette ring rundt eller markere med rødt der de mener det er farlig, eller der de har opplevd skumle situasjoner i trafikken. Bildet viser hvor mange som har påpekt at de forskjellige punktene er farlige. (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 25 Figur 6.1 Plasseringen av alle punktene funnet i TS-inspeksjonen. (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 27 Figur 6.2 Viser hvor det foreslås å anlegge beplantet skillesone mellom fortauet og veien.
(Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 28 Figur 6.3 Viser sikten til vegvisningsskiltet fra ca. 75 m, og hvor det foreslås å flytte det.
(Bilde hentet fra ViaPhoto). ... 29 Figur 6.4 Bilde fra Google Maps, rød ring viser det tidligere markerte gangfeltet. ... 30 Figur 6.5 Blå strek med piler viser hvor det har blitt observert at biler kjører. Rød ring viser plassering av sperre om sommeren. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 31 Figur 6.6 Bildet viser bilspor på gangveien i snøen. (Bildet er tatt av studentene). ... 31 Figur 6.7 Plassering av grusvei (1) og fortau (2). (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 33 Figur 6.8 Utklipp fra reguleringsplanen i området. Rød ring viser hvor det er regulert fortau (markert med rosa). (Utklipp fra Vedlegg 3.3 Reguleringsplankart for hele
området). ... 33 Figur 6.9 Viser plassering av foreslått fortau. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
... 34 Figur 6.10 Viser bilspor i snøen fra parkeringsplassen til boliger. (Bildet er tatt av
studentene). ... 35 Figur 6.11 Viser bilspor i snøen fra parkeringsplassen til legesenteret. (Bildet er tatt av studentene) ... 35 Figur 6.12 Bilder til venstre er et utklipp fra tilbudstegningen til bygging av nye rv. 80, rød sirkel viser hvor planlagt utkjørsel (1) og gangvei (2) fra parkeringen til legesenteret er tegnet inn. Bildet til høyre viser dagens situasjon, hvor det tolkes at gangveien (3) er bygget. (Utklipp til venstre hentet fra Vedlegg 3.5 Tilbudstegning, kart til høyre hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 36 Figur 7.1 Ortofoto av dagens situasjon. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no). ... 37
Figur 7.2 Ortofoto med foreslåtte endringer ved alternativ 1. (Kart hentet fra
www.nordlandsatlas.no). ... 37
Figur 7.3 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto). ... 38
Figur 7.4 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto). ... 38
Figur 7.5 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto). ... 39
Figur 7.6 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto). ... 39
Figur 7.7 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto). ... 40
Figur 7.8 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto). ... 40
Figur 8.1 Illustrasjon av ukanalisert X-kryss. (Hentet fra Håndbok N100). ... 41
Figur 8.2 Illustrasjon av X-kryss med dråpe og venstresvingfelt. (Hentet fra Håndbok N100). ... 41
Figur 8.3 Illustrasjon av forskjøvne T-kryss. (Hentet fra Håndbok N100). ... 41
Figur 8.4 Konfliktpunkter. (Hentet fra Håndbok N100)... 42
Figur 8.5 Ulykkesfrekvenser for ulike krysstyper. (Hentet fra Håndbok N100). ... 42
Figur 8.6 Siktkrav X-kryss. (Hentet fra Håndbok N100). ... 43
Figur 8.7 Siktkrav uregulert X-kryss (Hentet fra Håndbok N100). ... 43
Figur 8.8 Illustrerer nåværende utforming og koblingspunkter ved ny linjekonstruksjon. Fv. 530 koblingspunkter er markert med blå sirkel og KV2921 er markert med rød sirkel. (Hentet fra AutoCAD). ... 44
Figur 8.9 Linjeføring av alternativ vegutforming Strømsnes. (Hentet fra AutoCAD). ... 45
Figur 8.10 Viser hvordan frigitt areal kan benyttes som parkanlegg og hvordan veien vil se ut uten busslommer. (Hentet fra AutoCAD Infraworks 360). ... 45
Figur 8.11 Plassering av busslommer før og etter krysset. (Hentet fra AutoCAD). ... 46
Figur 8.12 Detaljutforming av minirundkjøring. (Hentet fra www.vegvesen.no). ... 47
Figur 8.13 Illustrasjon av 2-felts rundkjøring. (Hentet fra Håndbok N100). ... 47
Figur 8.14 Siktkrav i rundkjøring. (Hentet fra Håndbok N100). ... 48
Figur 8.15 Siktkrav til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen). (Hentet fra Håndbok N100). ... 48
Figur 8.16 Sikt fremover i rundkjøringen. (Hentet fra Håndbok N100). ... 49
Figur 8.17 Sikt til gangfelt. (Hentet fra Håndbok N100). ... 49
Figur 8.18 Påkoblingspunkter mellom rundkjøring og eksisterende vegnett er markert med røde sirkler. (Hentet fra Google Maps). ... 50
Figur 8.19 Illustrasjon av foreslått rundkjøring. (Hentet fra AutoCAD Infraworks 360). 50 Figur 8.20 Illustrasjon av foreslått rundkjøring. (Hentet fra AutoCAD Infraworks 360). 51 Figur 9.1 Kostnadsberegning for alternativ 1. ... 52
Figur 9.2 Kostnadsberegning for alternativ 2. ... 52
Figur 9.3 Kostnadsberegning for alternativ 3. ... 53
Figur 10.1 Illustrasjon av rundkjøringens plassering i dagens løsning. (Kart fra www.nordlandsatlas.no, illustrasjon fra AutoCAD Infraworks 360). ... 55
Forord
I løpet av våren 2017 har vi, tre studenter på byggingeniørstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet, skrevet en bacheloroppgave som en avslutning av et treårig studium.
Som nettstudenter har mye av studiet gått ut på å være selvstendige, som av og til kan være krevende. Med tilgjengelige forelesninger på nettet, tilrettelagte samlinger i Narvik og god tilgjengelighet hos fagansvarlige, synes vi likevel at studiet har vært en fin
opplevelse. Det har vært tre fine år og vi føler at vi har lært mye. Dette har vi brukt i oppgaveskrivingen og tar med oss erfaringene ut i arbeidslivet.
Statens vegvesen, Vegavdeling Nord, har vært en god oppdragsgiver, som har tatt oss varmt imot. Her har vi hatt tilgang til kontor, og ressurssterke fagpersoner har stilt opp med hjelp og veiledning. Vi vil rette en spesiell takk til:
- Statens vegvesen, Vegavdeling Nord - Nærmiljøutvalget i Valnesfjord - Valnesfjord skole
- Veiledere ved UiT, fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
Vi vil også takke alle andre som har hjulpet oss i forbindelse med prosjektet.
Forfattere av oppgaven:
Ingrid Hilde Barthel
Børge Kristensen
Eivind Slettan
Trafikksikkerhetsinspeksjon på Strømsnes i Valnesfjord – analyse og
forslag til avbøtende tiltak Dato:
12.06.17 Antall sider:
59
Antall vedlegg:
5 Børge Kristensen
Eivind Slettan Ingrid Hilde Barthel
Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi Bygg
Veileder: Tor Konrad Kildal
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Sammendrag
I denne bacheloroppgaven har prosjektgruppen fått i oppdrag fra Statens vegvesen å gjennomføre en trafikksikkerhetsinspeksjon i et avgrenset området på Strømsnes, i Valnesfjord, og komme med forslag til avbøtende tiltak. Prosjektgruppen har benyttet trafikksikkerhetsinspeksjonen for å kartlegge feil, mangler og avvik i det avgrensede planområdet.
Prosjektgruppen har hatt møte med næringsmiljøutvalget i området og gjennomført en spørreundersøkelse på Valnesfjord skole. Dette for å få inn nødvendig data
vedrørende barn og foreldrenes meninger om trafikksituasjon i planområdet, samt få en oversikt over hvordan næringsmiljøutvalget planer for sentrum av Strømsnes er.
Det har blitt benyttet programmer som Novapoint 20.05, AutoCAD 2017 og Infraworks 360 for planlegging, tegninger og illustrering av prosjektet.
Prosjektgruppen har konkludert med at det er nødvendig å utbedre vegnettet og valgt det de mener er den beste utformingen av vegnettet i planområdet. Prosjektgruppen har valgt minirundkjøring som det beste alternativet for å minske konfliktområder, forbedre trafikksikkerheten og gi området en oversiktlig ferdselsmønster for mye og harde trafikanter.
1
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
I november 2008 var det byggestart for nye riksvei 80 (rv. 80), inkludert tunnel, mellom Røvik og Strømsnes med hensikt å gi en tryggere, hurtigere og bedre veg mellom Fauske og Bodø. I problembeskrivelsen til reguleringsplanen «rv. 80 Røvik – Strømsnes»1 sies det at det er betydelig bebyggelse langs den gamle strekningen som utgjorde rv. 80, nå fylkesvei 530 (fv. 530), og at over halvparten av strekningen har nedsatt fartsgrense (mindre enn 80 km/t). Mellom Furnes og Valnesfjord skole var det høy støybelastning på over 55 dBA til de over 100 boligene på tettstedet. Det aller meste av trafikken var gjennomgangstrafikk. Nye rv. 80 ble åpnet 30. august 2011. Se Figur 1.1.
Ved utbyggingen av nye rv.
80 er det vedtatt en reguleringsplan som
strekker seg til et avgrenset område inn i sentrum av Strømsnes, se Figur 1.2. Det vil si at gamle rv. 80,
inkludert krysset, står uforandret, og dermed er overdimensjonert i forhold til at trafikkmengden har sunket betraktelig og at fartsgrensen er endret fra 60 til 30 km/t.
1 Statens vegvesen, «Beskrivelse».
Figur 1.1 Oversikt over plassering av rv. 80 og fv. 530, før og etter nye rv. 80 ble bygget. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Figur 1.2 Utklipp av reguleringsplan "Rv. 80 Røvik-Strømsnes", se vedlegg 3.4.
2
Dagens løsning i sentrum av Strømsnes sies å gi en uoversiktlig trafikksituasjon for både bilister og fotgjengere, som gjør det vanskelig for skoleelever og andre myke trafikanter skal ferdes i trafikken.
Kartet på Figur 1.3 viser hvor Strømsnes, og området oppgaven skal konsentrere seg om, befinner seg i Norge.
Figur 1.3 Oversikt over hvor området er i Norge. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
1.2 Problemstilling
Prosjektet vi skal gjennomføre er gitt av Statens vegvesen, og er foreslått på bakgrunn av
henvendelse fra Fauske kommune og Valnesfjord nærmiljøutvalg. De har ytret at trafikksituasjonen på Strømsnes ikke utformet godt nok med tanke på trafikksikkerhet, på grunn av at uoversiktlig og uferdig trafikksystem. Spesielt med tanke på at området er en del av skoleveien til flere barn i området som går på Valnesfjord skole, gjør det kritisk at endringer blir gjort. I tillegg til at trafikkbildet er uoversiktlig med lokaltrafikken, skapes det ytterligere usikkerhet i periodene da tunnelen på nye rv. 80 må stenges, og all trafikk fra rv. 80 føres gjennom Strømsnes, se Figur 1.4.
Figur 1.4 Blå strek viser hvor trafikken føres når tunellen på nye rv. 80 er stengt. Rød strek viser hvor biler ofte kjører feil når de skal fra Røvik til nye rv.
80. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
3
Et vegsystem skal være lett å forstå og ferdes i, og det skal være vanskelig å gjøre feil.
Problemstillingen i oppgaven går ut på å vurdere den eksisterende vegløsningen, og vurdere hvilke endringer som kan forbedre trafikksikkerheten og vegnettets utforming, i et utvalgt område på Strømsnes, se Figur 1.5.
Vurderingene vil hovedsakelig fokusere på sikkerheten til myke trafikanter, og spesielt for skolebarn som går til og fra Valnesfjord skole. Området i oppgaven ligger i
tilknytning til der reguleringsplanen «rv. 80 Røvik – Strømsnes» ender. Dette er et område som ifølge Statens vegvesen har stort behov for utredning, spesielt med tanke på trafikksikkerheten, etter at trafikkbildet endret seg som følge av bygging av nye rv.
80.
Det skal gjennomføres en trafikksikkerhetsinspeksjon av området, i henhold til Statens vegvesens Håndbok V720,2 som går ut på å systematisere mangler og feil i trafikkbildet i skjema, og ut fra dette finne eventuelle forslag til endringer som er mer trafikksikker.
Det skal også gjennomføres en spørreundersøkelse ved Valnesfjord skole, hvor elever og foreldre blir bedt om å si sin mening om trafikksikkerheten i området. Dette, sammen med å møte Nærmiljøutvalget i Valnesfjord angående trafikksikkerhet i området og planer for utvikling i bygda, vil gi et lokalt perspektiv på hva som bør gjøres med trafikksystemet på Strømsnes. Ut fra informasjonen som oppdrives av dette skal studentene foreslå alternativer til endringer i vegsystemet, og lage en grov
kostnadsberegning til disse. Alle forslag til endringer på eksisterende løsninger vil gjøres i henhold til Statens vegvesens håndbøker. Det er Nordland fylkeskommune som bevilger penger til eventuelle endringer.
2 Håndbok V720, 2005.
Figur 1.5 Rød strek rundt området prosjektet skal omhandle. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
4 1.3 Effektmål
Ved å gjennomføre dette prosjektet skal studentene lære seg hvordan man planlegger, administrerer og gjennomfører et prosjekt på et halvt årsverk. Innholdet i dette
prosjektet gir studentene mulighet til å lære om hvordan man gjennomfører en trafikksikkerhetsinspeksjon, og andre arbeidsoppgaver Statens vegvesen jobber med.
Det er aktuelt å lære seg hvordan man innhenter nødvendig informasjon hos relevante personer, i håndbøker og i registre som Statens vegvesen og kommuner har. Studentene har mulighet til å få erfaring med hvilke tilnærmingsmetoder som fungerer, og hvordan man på best mulig måte gjennomfører dem. Dette innebærer også bruk av
dataprogrammer, blant annet Novapoint og AutoCAD som brukes i vegplanlegging.
1.4 Resultatmål
Resultatmålene som oppnås ved å gjennomføre denne oppgaven er at Statens vegvesen vil få forslag til gode forbedringstiltak, som kan brukes hvis det i fremtiden blir vedtatt å gjøre tiltak i dette området. Ved å gjennomføre en trafikksikkerhetsinspeksjon og foreslå endringer som kan gi et tryggere trafikkbilde, vil Statens vegvesen få en pekepinn på hvilke alternativer de kan vurdere i arbeidet med å finne gode løsninger for
trafikksituasjonen i det utvalgte området på Strømsnes. Gjennom innhenting av
informasjon hos lokalbefolkningen har det også blitt kommentert farlige trafikkforhold som ligger utenfor det utvalgte området.
1.5 Begrensninger
Prosjektet skal gjennomføres fra starten av vår-semesteret 2017 og har leveringsfrist 14.juni 2017. Det er planlagt at hver student skal bruke 500 arbeidstimer på prosjektet.
2 Metode
2.1 Spørreundersøkelse
En spørreundersøkelse går ut på å finne ut hvilke holdninger eller meninger et utvalg av personer har til bestemte forhold. Det kan foretas over telefon, med skjema, over
internett og liknende.3
Som forberedelse til TS-inspeksjonen, og som et hjelpemiddel til vurdering av nye løsninger i trafikken, har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse i 1.-10. trinn, ved Valnesfjord skole, som har i underkant av 200 elever. Hensikten med å bruke en slik undersøkelse er å få et samfunnsperspektiv på trafikkbildet på Strømsnes. Den gir et innblikk i hvordan lokale personer, som ofte ferdes i det utvalgte området, opplever og vurderer trafikksituasjonen. Dette kan gi oss en pekepinn på hva vi bør fokusere på.
Det ble gjort en forberedende befaring, som gav en overordnet oversikt over
trafikksituasjonen på Strømsnes. Dette gav grunnlag for å utforme spørsmål som ville gi nyttig informasjon når en forbedring av trafikksikkerheten i området skulle vurderes.
Spørsmålene ble vurdert av Trude Mørk, ansatt i Veiavdeling Nord, Statens Vegvesen.
Hun har erfaring med hvordan man tilpasser spørsmål og tekst for å få en god
3 Vikøren og Pihl, «Opinionsundersøkelse».
5
tilnærming til de som skal svare på undersøkelsen. Denne vurderingen ble gjennomgått i et møte, og utformingen på undersøkelsen ble revidert deretter.
Undersøkelsen inneholdt spørsmål med svaralternativer, og mulighet for kommentar.
To bilder ble lagt ved, hvor elevene ble bedt om å tegne inn sin skolevei, markere plasser de mente var spesielt farlige og tegne inn forslag til endringer i trafikkbildet som de mente ville gjøre området tryggere. Undersøkelsen som ble brukt vises på Figur 2.1.
I tillegg til svar som omhandlet området vi har fokusert på, har elever og foreldre også kommentert og foreslått endringer andre steder i Valnesfjord. Dette er tatt med for å kunne gi tilleggsinformasjon om områder utenfor oppgavens avgrensning der
trafikksituasjoner bør revurderes.
Den praktiske gangen i gjennomføringen av undersøkelsen gikk slik at studentene kontaktet rektor ved Valnesfjord skole, med forespørsel om at en slik undersøkelse kunne gjennomføres. Etter svært positiv tilbakemelding og tilbud om hjelp til å tilrettelegge gjennomføringen, ble skjemaene sendt til skolen. Utfyllingen av
undersøkelsen ble lagt inn i timeplanen til elevene, med frist for innlevering. Det ble vurdert hvilke trinn som kunne svare på undersøkelsen alene, og hvilke som tok den med hjem og svarte sammen med sine foresatte. Etter fristen for innlevering, reiste studentene til skolen og hentet undersøkelsene, da hadde alle, bortsett fra en 7.klasse, besvart dem. I etterkant fikk studentene e-post fra to foresatte med forsinket svar.
Figur 2.1 Spørreundersøkelsen til elever og foresatte ved Valnesfjord skole.
6
2.2 Møtevirksomhet og annen form for kommunikasjon
Møter med ansatte i Statens vegvesen har foregått ved Statens vegvesen region nord sine kontorer og møtelokaler i Bodø. Avtale om møte skjer via intranett.
Møtet med Nærmiljøutvalget ble avtalt via e-post, og holdt på kafeen «Han Sylte» på Strømsnes.
Andre eksterne kilder som har blitt kontaktet i forbindelse med prosjektet er Fauske kommune, Valnesfjord skole og Nordlandsbuss AS. Disse er kontaktet via e-post eller telefon.
2.3 TS-inspeksjon
TS-inspeksjonen ble gjennomført i henhold til Statens vegvesens Håndbok V720
«Trafikksikkerhetsrevisjoner og –inspeksjoner».2 I følge håndboken er hensikten med en TS-inspeksjon: «Å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden på eksisterende vei ved å identifisere og luke ut farlige forhold, feil og mangler langs veien som kan føre til alvorlige ulykker. Dette kan gjøres ved bruk av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker veiutforming og trafikkregulering, samt kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.» 2
Det er to parter som har ansvar ved en TS-inspeksjonen, prosjekteier og TS-inspektører.
I håndboken er det listet opp hvem som har ansvar for hvilke deler av inspeksjonen.
I forkant av TS-inspeksjonen skal det gjennomføres et forberedende arbeid. Det kan omfatte en forberedende befaring og innhenting av trafikkdata og annen data som blant annet trafikkmengde (ÅDT), veibredde, fartsgrense og gjeldende reguleringsplaner for området.
Gjennomføringen av selve TS-inspeksjonen består av ViaPhoto-befaring, rapportarbeid og befaring:
Ved ViaPhoto-befaring brukes dataprogrammet ViaPhoto, som viser bilder av vegen i begge kjøreretninger, i dette tilfellet var bildene tatt hver tiende meter. Det gjør det mulig å «kjøre» veistrekningen inne på kontoret, og kan gi en god oversikt
trafikksituasjonen er på stedet.
Rapportarbeid går ut på å lage en problembeskrivelse og beskrive tiltak til hvert av punktene der man finner avvik eller feil. «Avvik» defineres som mangel på oppfyllelse av vegnormalenes krav, eller andre lovfestede krav, og «feil» er mangel på samsvar med tiltenkt bruk, og som påvirker sikkerheten. Dette kommenteres og føres inn i standard rapportskjema utviklet av Rambøll Norge AS, i samarbeid med Statens vegvesen, se Figur 2.2.
2 Håndbok V720, 2005.
7
Figur 2.2 Eksempel på utfylt standard rapportskjema og forside. (Hentet fra vedlegg 2.3 i Håndbok V720).
En befaringen skal gjennomføres på stedet. Den går ut på å sjekke ut forhold man er i tvil om, som man ikke kan undersøke på ViaPhoto.
En ferdig TS-rapport består av en beskrivende del med informasjon om området, trafikkdata og gjennomføringen, og de utfylte standard rapportskjemaene med en oppsummering til slutt og eventuelt en enkel kostnadsberegning for foreslåtte endringer.
Skjemaene, se Figur 2.2, beskriver situasjonene, om disse er feil, avvik eller merknader og hvor kritisk det er å få gjort endringer. Alvorlighetsgraden vises ut fra en matrise, som vurderer risikoen ved punktet ut fra sannsynlighet og konsekvens (skadeomfang).
Man beskriver også hvilke tiltak som foreslås for å forbedre trafikksikkerheten og hvilke håndbøker som er brukt til å finne disse.
Etterarbeidet går ut på at man ferdigstiller TS-inspeksjonsrapporten, rapporterer inn at inspeksjonen er gjennomført og følger opp gjennomføring av tiltak. Etter at
etterarbeidet er gjennomført, har prosjekteier ansvar for at rapporten lagres digitalt på området O: i hver region.
2.4 Bruk av programvare på data
Dataprogrammer som har vært brukt til å innhente informasjon er ViaPhoto, GisLine, Nasjonal vegdatabank (NVDB), Novapoint og AutoCAD, Autodesk Infraworks 360 og Excel.
8 2.4.1 ViaPhoto:
Statens Vegvesens brukermanual til ViaPhoto sier at «ViaPhoto er et program som viser bilder lagret i JPEG format. ViaPhoto er tilpasset visning av bilder laget av ViaPhoto Recorder eller VidKon. ViaPhoto er i tillegg tilpasset Statens vegvesens filstruktur for lagring av bilder.»4
Programmet gjør det mulig å gjennomgå bilder av veien på en oversiktlig måte. Bildene er lagret etter vei, hvor på veien bildet er tatt og hvilken retning det er tatt i.
Dette har blitt brukt til å gjennomføre en befaring av området som en del av TS- inspeksjonen.
2.4.2 GisLine:
På nettsiden til Norkart beskrives GisLine slik: «Norkart utvikler GIS-systemet GISLINE.
362 kommuner og etater bruker GISLINE i sitt daglige tjenesteproduksjon. GISLINE- plattformen er Norges mest komplette system for forvaltning av geografisk informasjon.
GISLINE benyttes daglig for å kunne tilby pålitelige og oppdaterte kartdata til alt fra sikring av samfunnskritiske systemer, via pålitelige salg av eiendom, til å finne veien til nærmeste kino.»5
Programmet har blitt brukt til å hente ut kartutsnitt for områder som beskrives i oppgaven. Det gir en god oversikt når informasjon om et område skal beskrives.
2.4.3 Nasjonal vegdatabank (NVDB):
NVDB er en ny veg- og trafikkdatabase, (nyeste versjon ble tatt i bruk våren 2005), som inneholder Norges 200000 km lange vegnett, med tilhørende fagdata. Den kan brukes til å finne informasjon om veiforhold, statistikk, og i forbindelse med planlegging,
forvaltning, drift og annet.
Nettet sier: «NVDB skal gi bedre tilgang til data for både interne og eksterne brukere, dataene skal tilrettelegges gjennom en felles datakatalog og ha kjent kvalitet. Bruker- terskelen skal være lav med enklere innsyn og enkle verktøy for oppdatering, samt bedre analyse- og rapporteringsmuligheter.»6
I forbindelse med denne oppgaven har programmet blitt brukt til å innhente data om blant annet trafikkmengde, fartsgrense og antall ulykker i området, som grunnlag i TS- inspeksjonen.
2.4.4 Novapoint og AutoCAD
I Novapoint og AutoCAD har gruppen hatt et 20 timers grunnleggende nybegynner kurs i regi av UiT og SVV. I gruppens oppgave er vegplanleggingsprogrammene benyttet for å illustrere alternative løsning for utforming av veglinjer i planområdet. Gruppen
opplevde noen vanskeligheter med kartgrunnlaget og forskjeller i utformingen av
programoppdatering i 20.05 versjonen, da gruppen var på kurs ble det brukt en tidligere versjon.
4 Statens vegvesen, «Via Tech, brukermanual, ViaPhoto Bildevisningsprogram, versjon 4.0.3».
5 Norkart, «Geografiske informasjonssystemer».
6 Statens vegvesen, «Nasjonal vegdatabank».
9 2.4.5 Autodesk Infraworks 360
Infraworks 360 er en Autodesk programvare som benyttes for å planlegge
infrastrukturer som veg, bygg, bruer og tekniske anlegg.7 Gruppen benyttet Infraworks 360 for å illustrere alternative løsninger i prosjektets planområde. Terrenggrunnlaget som innhentes i programmet er ikke korrekt i vårt planområde. Modellgrunnlag som viser norske veistandarder ble ikke funnet. Modellene derfor riktig dimensjon, men utseende er ikke typisk for norske veier.
2.4.6 Excel
Excel er et regnearkprogram som er utviklet av Microsoft. I denne oppgaven har programmet blitt brukt til å systematisere resultatene fra spørreundersøkelsen ved Valnesfjord skole. Det ble plottet inn én undersøkelse for hver rad og kolonnene inneholdt svar for hvert spørsmål. I tillegg ble det lagt til noen ekstra kolonner for å lettere kunne sortere dem etter behov senere.
3 Dagens situasjon
3.1 Beliggenhet
Fv. 530 Røvik - Strømsnes ligger i Fauske Kommune og strekningen er på ca. 12 km, med spredt bebyggelse på begge sider av veien, se Figur 3.1.
Figur 3.1 Strekningen Røvik - Strømsnes er markert med rød strek. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
7 Autodesk, «Infraworks».
10 3.2 Strømsnes
Strømsnes ligger i Valnesfjord og er karakterisert som det sentrale tettstedet i bygda.
Valnesfjord er ei bygd i Fauske Kommune med et befolkningstall på ca. 1550, Strømsnes ligger ca. 12 km vest fra Fauske sentrum og har et befolkningstall på 469. Området ligger i et åpent storskala landskap, som i stor grad er dominert av innmark skog og åpne myrområder.89
Figur 3.2 Viser oppgavens avgrensning på Strømsnes. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
8 Wikipedia, s.v. «Valnesfjord».
9 Statistisk sentralbyrå, «Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2014».
11
3.3 Nærliggende Skole, barnehager og aktivitetsområde
Valnesfjord Skole ligger ca. 0.6 km fra bygdens sentrum (se Figur 3.3) og har alderstrinn fra 1-10 trinn.10 Skolens plassering er utenfor avgrenset planområde og Valnesfjord barnehage ligger ca. 0.7 km fra bygdens sentrum (se Figur 3.3) og har 4 avdelinger, hvor 3 avdelinger er plassert på Løkås og 1 avdeling ved Kosmo.11
Idrettsanlegget/fotballbanen ligger ca. 50 meter fra Valnesfjord Barnehage (se Figur 3.3). Den største andelen av bygdas befolkning ferdes daglig igjennom sentrum, og området oppgaven omhandler, se Figur 3.2.
Figur 3.3 Viser området hvor Valnesfjord skole (svart), idrettsanlegg (grønn) og barnehage (orange) er lokalisert i forhold til sentrum av Strømsnes. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
10 Valnesfjord skole, «Info».
11 Fauske kommune, «Valnesfjord barnehage».
12
Det bygges en ny skole og flerbrukshall i Valnesfjord, se Figur 3.4. Skolen bygges ved Valnesfjord Barnehage.
Figur 3.4 Ny skole i Valnesfjord og dens plassering i forhold til sentrum av Strømsnes. (Bilde hentet fra www.valnesfjord.no, kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
13
3.4 Bygdas sentrum
På Strømsnes finner vi en rekke fasiliteter som dagligvarebutikk, legekontor, cafeer, kiosk, omsorgsboliger, helse og sosialsenter med mer (se Figur 3.5). Et område med stor aktivitet av myke og harde trafikanter.
Figur 3.5 Oversikt over næringsområder, togstasjon og legekontor. Legekontoret er markert med Rød sirkel. (Kart hentet fra Google Maps).
3.5 Trafikksikkerhet og trafikkbelastning
3.5.1 Utforming av vegnettet i sentrum av Strømsnes
Dagens utforming av vegnettet i Strømsnes bærer preg av en uoversiktlig
trafikksituasjon. En av de større utfordringen med dagens utforming av vegnettet på Strømsnes er gamle riksveg 80 og dens utforming gjennom sentrum.
3.5.2 Fartsgrenser
Fartsgrensene i det avgrensede planområde varierer fra 30km/t- 60 km/t, se Figur 3.6.
3.5.3 Årsdøgntrafikk (ÅDT) - trafikkmengde
Gruppen har fått oversikt fra Statens Vegvesen vedrørende ÅDT- tall i de 3 aktuelle armene i krysset på Strømsnes. ÅDT i hver av de tre armene (se Figur 3.7) er på 880 kjøretøy hvorav omtrent 5% er tungtrafikk.
Figur 3.6 Kart over fartsgrenser i avgrenset området. 30 sone er markert med grønt og 60 sone med blått. Rosa markering viser fortau. (Hentet fra NVDB)
14
Figur 3.7 De aktuelle armene innenfor gruppens avgrensing. (Kart hentet fra Google Maps).
3.5.4 Vegtyper
Dagens fv.530 var inntil 2011 riksvei mellom Bodø og Fauske. ÅDT på strekningen mellom Røvik- Strømsnes var ca. 3300 kjøretøy, hvor store deler av strekningen var 60 km/t med en vegbredde på 7,5 meter. Ut fra disse parameterne og kriterier fra håndbok N10012, har fv. 530 en utforming som tilsvarer kravene til Nasjonal hovedveg H1 (se Figur 3.8), det vil si at den er dimensjonert for adskillig større trafikk enn det som går der i dag. Vegklasse H1 har to kjørefelt og vegskuldre med en total bredde på 8.5 meter, i dette tilfellet alternativ utforming på 7,5 meter.
Figur 3.8 Vegklasse H1. (Hentet fra Håndbok N100).
12 Håndbok N100, 2013.
15
Gruppen har vurdert samlevegen mellom rv.80 og fv.530 til å være vegklasse Sa1 i forhold til kriterier fra Håndbok N100, se Figur 3.9.
Figur 3.9 Vegklasse Sa1. (Hentet fra Håndbok N100).
3.5.6 Kollektivtransport
Gruppa har ikke klart å innhente informasjon vedrørende antall passasjerer som stiger av ved bussens holdeplasser i sentrum av bygda (se Figur 3.11), men gruppen har fått tilsendt tall for påstigende av Nordland fylkeskommune, se Figur 3.10. Tallene er månedlig og spenner seg totalt over et år. Gruppen antar at det kan være omtrentlig samme antall avstigende i området.
Figur 3.10 Tall for påstigende passasjerer innenfor området i oppgaven. (Tilsendt tabell fra Nordland fylkeskommune).
16
Figur 3.11 Plasseringen av bussholdeplasser på fv. 530 på Strømsnes. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
3.5.7 Ulykker
I sentrum av Strømsnes og innenfor gruppens avgrensning er det ikke registrert noen ulykker per dags dato, ifølge NVDB. Det vil bli gitt et sammendrag fra
spørreundersøkelsen som belyser i større grad hvilke situasjoner som lokalbefolkningen har opplevd som skremmende og deres oppfattelse av trafikksikkerheten på Strømsnes.
3.6 Grunnforhold
Det er gjort en enkel undersøkelse ved hjelp av NGU sin karttjeneste for å kartlegge grunnforholdene i området.21 Kartet gir en oversikt over hvilke løsmasser det er i det oppgavens område, se Figur 3.12.
Med bløte leirmasser best representer i prosjektområdet, vil det fort fordyre eventuelle løsninger ved større avbøtende tiltak.
Oversikter over løsmasser, som er gitt i bilde 2.10, viser at store deler av området har tykk marin avsetning. Vi ser at det er små arealer med Torv og myr, samt noen områder med tynn marin avsetning.
21 Norges geologiske undersøkelse, «Kart og data».
17
3.7 Drenering, Vann og avløp og ledningsnett/kabelnett.
Dette forprosjekt vil ikke ta for seg håndteringen av tekniske installasjoner ved avbøtende tiltak. Gruppen vil i den grad informasjonen om dagens situasjon er tilgjengelig, presentere den nåværende tekniske nettverket. Gruppen har ikke klart å innhente andre tekniske kart fra Fauske Kommune (se Figur 3.13).
Figur 3.12 Grunnforhold. (Hentet fra www.ngu.no).
Figur 3.13 Oversiktskart over dreneringen i Strømsnes sentrum. Kummer er markert med hvit sirkel, stikkrenne/kulvert er markert med lilla sirkel og systemobjekt er markert med lysblå sirkel. Rørledninger er markert med svart farge. (Kart hentet fra Fauske kommunes hjemmeside).
18
4 Spørreundersøkelse om trafikksikkerheten på Strømsnes
Spørreundersøkelsene ble jevnt over besvart med stort engasjement fra skoleelever fra 1.- til 10.-klasse. I alt ble det mottatt svar fra 118 elever, og det er tydelig at mange foresatte også har vært delaktige. Elever og foresatte fra Furnes og Hagenes, som må ta seg gjennom området (se Figur 4.1) på vei til og fra skolen, var de som hadde størst engasjement rundt trafikkbildet i Strømsnes sentrum. Oversikt over alle besvarelsene finnes i Vedlegg 2 Svar på spørreundersøkelser.
Figur 4.1 Delen av skoleveien til elever fra Furnes og Hagenes som undersøkelsen omfatter vises innenfor den svarte firkanten. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
4.1 Furnes
40 av spørreundersøkelsene ble besvart av elever fra Furnes-området med assistanse fra foreldrene. De fleste av disse elevene går eller sykler til skolen, og noen har opplevd noen ubehagelige situasjoner. Det påpekes at det er farlig innover Furnesveien (se Figur 4.2) og at biler kjører fortere enn 30 km/t, som er fartsgrensen her. Noen mener også at dette er den farligste delen av skoleveien.
19
Figur 4.2 Furnesveien er markert med rød strek. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Videre må elevene over Valnesfjord bru og opp bakken til butikken. Omtrent halvparten av elevene fra Furnes-området mener at begge innkjørslene til butikken er farlige. Biler kjører fort inn og ut fra parkeringsplassen uten å registrere fotgjengere som skal over veien. Her er det et stort ønske om markante gangfelt over innkjørslene (se Figur 4.3).
Figur 4.3 Plassering av ønskede gangfelt er markert med røde ringer over utkjørslene mot trivselsveien. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
20
Det blir sagt at mange bilister generelt holder høy hastighet på Trivselsveien (se Figur 4.3) til tross for at det er 30-sone. Det blir foreslått fartshumper som en løsning. Det blir også nevnt at det planlegges å bygge en ny turvei. Den vil også vil fungere som en
tryggere skolevei til ny skole (se Figur 4.4).
Figur 4.4 En planlagt ny turvei/skolevei markert med rød strek. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
4.2 Hagenes
36 spørreundersøkelser ble besvart av elever fra området rundt og forbi Hagenes. 29 av disse tar buss eller blir kjørt til skolen, og av disse sier 21 at de ville gått eller syklet dersom skoleveien var tryggere. Fra Hagenes til Strømsnes må de myke trafikantene ferdes langs vegskulder før de kommer inn på gang-/sykkelvei noen hundre meter før sentrum. Mange foreldre og elever opplever Kosmovassveien (se Figur 4.5 og 4.6) som farlig for syklister og gående, og mener at gang-/sykkelvei bør starte allerede fra Hagenes. (ca. 600 m. tidligere). På denne strekningen tilknyttes adkomstveier til flere boligfelt som kunne benyttet denne. Veien er rett, med 60 km/t som fartsgrense, og mange biler holder høyere fart. En bakketopp på strekningen gjør også trafikkbildet uoversiktlig.
21
Figur 4.5 Kosmovassveien. Rød strek viser hvor beboerne ønsker gang-/sykkelvei. Blå strek viser eksisterende gang- sykkelvei. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Figur 4.6 Kosmovassveien. Viser hvordan gang-/sykkelvei stopper på tur mot Hagenes. (Bilde hentet fra ViaPhoto).
Når man skal gå fra Hagenes til skolen må man gjennom sentrum på Strømsnes. Der kommer man til parken i krysset mellom fylkesvei og kommunal vei (se Figur 4.7 og 4.8). Her påpeker omtrent halvparten av disse elevene at det ikke er noen tydelige løsninger på hvordan man skal ta seg videre. Fortau slutter og det er ingen gangfelt til den lille parken. og mange barn velger å gå og sykle videre langs veien i et ellers uoversiktlig kryss. Dette kan komme brått på bilister som skal svinge inn fra
Trivselsveien rundt parken som ikke ser skolebarna som følge av diverse vegetasjon og reklameskilt eller brøyteskavler om vinteren. Det blir foreslått fotgjengerfelt over veien til parken og fortau rundt eller i gjennom den.
22
Figur 4.7 Mye uklarheter i trafikkbildet rundt parken markert med den røde sirkelen. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Figur 4.8 Skolebarn er usikre på hvor de skal gå når de kommer til parken. Kan oppstå farlige situasjoner når de velger den letteste veien som er den røde linjen lengst til høyre. (Bilde hentet fra ViaPhoto).
4.3 Andre områder
Det var ikke bare elever og foreldre fra Hagenes og Furnes som hadde innvendinger til trafikksituasjonen på Strømsnes. Flere andre hadde også kommentarer, spesielt om
23
området rundt den lille parken og i krysset på bildet over, og de forteller at de har opplevd flere «nære på»-situasjoner.
For eksempel er usikkerheten stor når det gjelder vikepliktsituasjonen i krysset mellom fylkesveien og Svarthammerveien (se Figur 4.9). Noen mener at forkjørsretten fortsetter på fv. 530 etter man har svingt til høyre fra trivselsveien, og det kan være vanskelig å tolke om skiltingen bekrefter eller avkrefter dette (se Vedlegg 3.1 for skiltplan på Strømsnes). Flere nevner også at krysset er feil utformet, og at det ikke gjør situasjonen noe klarere. Fylkesveien burde vært rettet ut.
Figur 4.9 Skiltingen som skal beskrive dagens vikepliktsituasjon i krysset mellom kommunal vei og fylkesvei virker forvirrende på mange. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Området foran Søstrene Suse bistro er en parkeringsplass uten oppmerking (se Figur 4.10). Bilene parkerer derfor litt overalt, og spesielt rett etter skoletid. Det blir også nevnt at ved kraftig regnvær og/eller mye snøsmelting blir det liggende en dam som dekker hele fortauet foran Fossumkollektivet. Skolebarn kan finne på å gå ut i veien for å komme seg tørre forbi.
24
Figur 4.10 Viser noen påpekte utfordringer langs skoleveien. (Kart hentet fra www.kommunekart.com).
Det nevnes stadig at bilene holder høy fart på hele Strømsnes og det blir foreslått fartshumper og fareskilt med barn som løsninger på dette.
4.4 Oppsummering
Ut fra de mottatte spørreundersøkelsene ser vi et stort engasjement fra Strømsnes.
Mange barn og foreldre er samstemte når de sier at det største problemet på Strømsnes er den høye farten bilene holder. Fartsgrensen er 30 km/t gjennom hele sentrum, men det er mange som ikke holder denne. I undersøkelsene kommer det frem at de mest kritiske punktene er inn-/utkjørslene ved butikken og områdene rundt krysset mellom fylkesvei og kommunal vei (se Figur 4.11).
25
Figur 4.11 118 elever har blitt bedt om å sette ring rundt eller markere med rødt der de mener det er farlig, eller der de har opplevd skumle situasjoner i trafikken. Bildet viser hvor mange som har påpekt at de forskjellige punktene er farlige.
(Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
5 Sammendrag fra møtet med Nærmiljøutvalget
Møte er avtalt via e-post, og studentgruppa møter to representanter fra nærmiljøutvalget. Først har vi et møte på «Han Sylte» kafe i Valnesfjord, hvor
representantene forteller om endringer som ønskes i trafikkbildet, og vi forteller om oppgaven vår, fremdrift og planlagt utfall. Deretter en gjør vi en befaring ved å gå gjennom det aktuelle området og får høre hva representantene tenker om dagens trafikksituasjon.
26 Referatet fra møtet og befaringen:
1. Representantene mener at veibildet bør bestemmes/omformes før annen utforming av tettstedet kan gjøres.
2. Busstoppene som er satt opp gjør at det er dårlig sikt for biler når bussen står der. Ingen mulighet for forbikjøring. De bør endres/flyttes.
3. De vil ha fotgjengerovergang over fylkesveien, rett etter der kommunal vei
starter. Her stopper og starter et fortau på begge sider, og det vil være en naturlig løsning. (Se punkt nr. 4 i Vedlegg 1 TS-rapport).
4. Fortauet som går under brua med jernbanen stopper alt for tidlig langs veien. De mener at det burde vært bygget fortau langs fv. 530, til neste boligfelt (Hagenes- området), og at mange ville benyttet seg av det. (Skolebarn, voksne).
5. Utvalget mener det er behov for et møte med innbyggerne som bare tar opp trafikksituasjonen.
6. De vil ha programmerbar tavle i krysset som viser om tunellen er stengt.
7. Studentgruppa blir informert om at det er oppdaget en helling i grunnen ved krysset, parkering ved Søstrene Suse Bistro. Dette kommer mest sannsynlig av gamle dreneringsrør som ligger under bakken.
8. Hovedproblemet, hvis man ser bort fra total renovering av veien, er busslommer, krysningsmuligheter og fortau etter jernbanebrua.
9. Fartshumper kan vær aktuelt for å senke farta fra 60-sonen.
10. De vil at rundkjøring eller lyskryss kan erstatte dagens kryssløsning.
11. Tettstedet planlegger tilpasning for økning av befolkningstallet ved bygging av boliger og økt i næringsdrift. Målet er «2025 innbyggere innen 2025».
12. Ny skole skal stå klar i 2018.
6 Sammendrag av TS-inspeksjonen
6.1 Innledning
Henvendelsene fra Fauske kommune og nærmiljøutvalget i Valnesfjord om har trafikksikkerheten på Strømsnes ikke har blitt ivaretatt, har i stor grad vist seg å
stemme etter at det ble gjennomført en TS-inspeksjon av området. Det har kommet frem at flere «feil» og «avvik» ved trafikksituasjonen på Strømsnes påvirker
trafikksikkerheten negativt, og at det bør gjøres endringer i området.
Punkter som at overbygningen og bredden på veien enkelte steder ikke er tilpasset veiklassen, og selvmotsigelser som at gangveier og et gangfelt kan tolkes som, eller ugrunnet brukes som, utkjørsel, gir grunnlag for å si at trafikksituasjonen er
uoversiktlig. Se sammendrag av samtlige punkter under.
Spørreundersøkelsen som ble gjennomført som tilleggsinformasjon til inspeksjonen har gitt et beredere grunnlag for å foreslå hva som bør endres på vegnettet på Strømsnes.
Tilbakemeldingene om hva elever og foresatte opplever som farlige forhold, og forslag til endringer, har påvirket prioriteringen av alvorlighetsgraden og tiltak på punktene funnet i inspeksjonen. I tillegg til å gi et innblikk i de farligste punktene har man også tatt med nevnte punkter som ikke er fullt så kritisk, men som kan gjøre at ferdselen for innbyggere føles tryggere på en daglig basis.
Med grunnlag i TS-inspeksjonen har gruppa foreslått tre alternativer til løsninger som de mener kan gjøre situasjonen bedre. Utover bedring av trafikksikkerheten har det i
27
disse alternativene også blitt lagt vekt på estetikk og universell utforming. Alternativene er utformet på forprosjektnivå. De er ikke vurdert i detalj og må detaljplanlegges for at alle hensyn skal ivaretas. De gir et bilde av hvordan de foreslåtte endringene i TS- rapporten, og mer omfattende endringer av trafikkbildet vil se ut.
Gruppa har fått mye hjelp og veiledning av Jørn Olsen, ansatt i Vegavdeling Nordland i Statens vegvesen, som er trafikksikkerhetsinspektør. Han har deltatt på ViaPhoto- befaringen og befaringen på Strømsnes sammen med gruppa, og vært tilgjengelig for å svare på spørsmål og gi vurderinger fortløpende i gjennomføringen av rapportarbeidet.
6.2 Bestemmelse av alvorlighetsgrad i standard rapportskjema
Alvorlighetsgraden til hvert punkt i en TS-inspeksjon har i hovedsak til hensikt å si noe om hva man mener er mest kritisk å få gjort noe med. Dette gjøres ved å spre graden av alvorlighet utover punktene, som vil gjøre at punkter i en TS-inspeksjon kanskje ikke har like høy risiko som punkter med samme alvorlighetsgrad i andre inspeksjoner.
Siden det i dette tilfellet er snakk om et område med lav fartsgrense og lav
trafikkmengde, har alvorlighetsgraden i høyere grad blitt påvirket av at trafikkbildet er uoversiktlig for myke og harde trafikanter, og at området benyttes som skolevei av mange barn ved Valnesfjord skole.
6.3 Punktene funnet i inspeksjonen og forslag til endringer
Figur 6.1 viser hvor alle problempunktene som er funnet i TS-inspeksjonen befinner seg på Strømsnes. Punktene i dette underkapittelet er hentet fra Vedlegg 1 TS-rapport. Her blir problemene og løsningene i Vedlegg 1 TS-rapport beskrevet nærmere.
Figur 6.1 Plasseringen av alle punktene funnet i TS-inspeksjonen. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
28 6.3.1 Punkt nr. 1
Problem:
Man har sett at veibredden i dette området er mye bredere enn det veinormalene tilsier, på grunn av en gammel, umarkert busslomme. Siden veien tidligere var riksvei, tenkes det at den er dimensjonert etter kravene til veiklasse H1. Det foreslås derfor at man bruker samme dimensjoner til veien kommer til krysset.13 Det er altså en «feil» at kjørebanen er 10 meter bred. Det samme gjelder på andre side av krysset, på KV02921.
Her er det også en gammel busslomme som gjør at veien fremstår som mye bredere enn nødvendig.
Fortauet som går langs veien her har ikke et tilstrekkelig klart skille til kjørebanen, hverken i form av kantstein eller hevelse fra kjørebanen. Dette er et «avvik» i henhold til bestemmelser i Håndbok N100.14
Det har blitt observert at bilister holder høy hastighet fra 60-sonen og inn i 30-sonen, noe som er svært ugunstig siden det ligger en fotgjengerovergang som benyttes av skolebarn i dette området.
Løsning:
Veien må smalnes inn til 6,5 meter, som ifølge Håndbok N100,13 er den riktig
kjørefeltbredde på en H1-vei. Dette kan gjøres ved å anlegge en beplantet skillesone mellom veien og fortauet. En slik løsning vil også gi et bedre estetisk uttrykk. Det samme foreslås å gjøre etter krysset. Se Figur 6.2.
En beplantet skillesone kan også brukes til å løse «avviket» med at det ikke er et tydelig skille mellom vei og fortau. Kravet er en kantstein som er 4-10 cm høyere enn
veibanen.14 Se Figur 6.2.
Figur 6.2 Viser hvor det foreslås å anlegge beplantet skillesone mellom fortauet og veien. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
13 Håndbok N100, 2013, 36.
14 Håndbok N100, 2013, 23.
29
I skjemaet foreslås det at en innsmalning av veibanen kan fungere som en
fartsreduserende faktor, noe som kan hjelpe, ifølge Håndbok V128.15 Ideelt sett hadde anleggelse av en fartshump vær den beste løsningen, men siden veibanen har overhøyde på dette tidspunkt lar det seg ikke gjøre. Da må veioverbygningen jevnes ut først. Et fartsregulerende tiltak kan også være å bygge en rundkjøring i stedet for krysset, (se kapittel «Alternativ 3»).
6.3.2 Punkt nr. 2 Problem:
Slik trafikksituasjonen er i dag, har den mest hensiktsmessige plasseringen av veivisningsskiltet videre langs fv. 530 etter krysset, blitt i svingen mot legesenteret.
Plasseringen gjør at man ikke ser skiltet godt før man er omtrent 40 meter unna.
Siktlengden til veivisningsskiltet etterkommer altså ikke kravet siktlengde på minst 75 meter.16 Se Figur 6.3.
Figur 6.3 Viser sikten til vegvisningsskiltet fra ca. 75 m, og hvor det foreslås å flytte det. (Bilde hentet fra ViaPhoto).
Den korte siktlengden har vist seg å skape problemer for bilister, særlig når tunnelen på rv. 80 er stengt, som medfører at høyere trafikkmengde og mer tungtrafikk skal kjøre gjennom Strømsnes og mot Bodø. Det mest naturlige for ukjente, ut fra utformingen på veien, er å kjøre rett frem i krysset på KV02921. Da ender man opp i boligfeltet på Furnes, med veier som er dårlig tilpasset hvis for eksempel lange trailere trenger å snu og kjøre tilbake. Det er derfor viktig at skilt viser tydelig hvor veiene fører.
Løsning:
For å løse dette «avviket», kan man plassere skiltet på det anlagte beplantede skille mellom fortau og vei (se Figur 6.3), som er foreslått i Punkt nr. 1. Da får man
tilstrekkelig sikt til skiltet, siden det ikke er noen nevneverdige sikthinder på venstre siden av veien i dette området, når man kommer fra Røvik på fv. 530. Hvis forslaget i Punkt nr. 1 ikke gjennomføres, bør en annen plassering vurderes.
15 Håndbok V128, 2006.
16 Håndbok N300, 2012, 46.
30 6.3.3 Punkt nr. 3
Problem:
T-krysset mellom fv. 530 og KV02921 er utformet slik at disse to veiene utgjør primærveien i krysset, mens videreføringen av fv. 530 er sekundærveien. Dette er en ulogisk utforming av veinettet, og henger igjen fra da veien gjennom Strømsnes var rv.
80.
Løsning:
Hvis man skal beholde kryssløsning, og ikke bygge rundkjøring på Strømsnes, bør krysset omformes slik at fv. 530 er primærvei, og KV02921 er sekundærvei. Eventuelt kan en X-kryssløsning vurderes, hvor Svarthammarveien og KV02921 krysser fv.530 (se overskriften «Alternativ 2»).
I en slik løsning kan man eventuelt ha forkjørsvei på fv. 530 helt frem til rundkjøringen, eller oppheve forkjørsveien på fv. 530 idet man kjører inn i 30-sonen. Dagens situasjon med tanke på plassering av forkjørsvei kan være noe uoversiktlig.
Man ser av matrikkelen at Statens vegvesen eier grunn rundt dette området, slik at det ikke nødvendigvis krever mye grunnerverv for å bygge et nytt kryss. Se Vedlegg 3.2 Matrikkelkart.
Hvis man ikke bygger en ny kryssløsning, kan det vurderes om forkjørsretten fortsetter langs fv. 530 til rundkjøringen, og heller ha vikeplikt fra KV02921. I tillegg vil forslaget i Punkt nr. 2 være med på å gjøre situasjonen mer oversiktlig.
6.3.4 Punkt nr. 4 Problem:
Det går et fortau langs fv. 530 og KV02921 som blir avbrutt av fv. 530 som forløper mot rundkjøringen, i krysset. Ut fra spørreundersøkelsen og møtet med Nærmiljøutvalget ønsker beboere på Strømsnes at det anlegges et gangfelt, som gjør det tryggere å krysse veien mellom gangveien her.
Løsning:
Et bilde hentet fra «Google Maps»
viser det var opptegnet et gangfelt her i september 2010, (se Figur 6.4), da rv. 80 gikk gjennom Strømsnes med fartsgrense 60 km/t.
I følge Håndbok V127 skal det i utgangspunktet ikke anlegges gangfelt på veier med 30 km/t.17 Årsaken til at man har tatt bort gangfeltet her kan derfor være at det vurdertes som unødvendig etter at
det ble innført 30 km/t i dette området. Likevel bør man vurdere å beholde gangfeltet
17 Håndbok V127, 2017, 12
Figur 6.4 Bilde fra Google Maps, rød ring viser det tidligere markerte gangfeltet.
31
her, fordi det ligger i et uoversiktlig sentrumsområde hvor myke trafikanter ferdes, og spesielt med hensyn til at dette er skoleveien til mange barn.
6.3.5 Punkt nr. 5 Problem:
Gruppa som gjennomførte inspeksjonen har selv observert at en bil kjørte ut fra
parkeringsplassen ved Søstrene Suse, og ut på fv. 530 mot Røvik, på gangveien som går mot krysset, se Figur 6.5. Denne kjøringen kunne skapt en svært farlig situasjon, hvis det hadde vært fotgjengere på gangveien, eller andre biler på veien på dette tidspunktet.
Videre vitnet bilspor i snøen på at dette ikke var et engangstilfelle, se Figur 6.6.
Figur 6.5 Blå strek med piler viser hvor det har blitt observert at biler kjører. Rød ring viser plassering av sperre om sommeren. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
Figur 6.6 Bildet viser bilspor på gangveien i snøen. (Bildet er tatt av studentene).
32
Man kan se på bilder av gangveien fra tidligere sommertid, at det plasseres ut blomsterkasser her, som fungerer som sperrer, se Figur 6.5. Om vinteren må disser fjernes for å gi brøytemuligheter.
Løsning:
Dette «avviket» kan rettes opp i hvis man sette opp en bom her, som er mulig å bevege, slik at man har mulighet til å gi plass til brøyting.
6.3.6 Punkt nr. 6 Problem:
Man har observert at overhøyden på fv. 530 er overdimensjonert i forhold til dagens situasjon. Med tanke på at flere biler i dag kjører av på sekundærveien i krysset, er det en ulempe at overhøyden lager en heving av veien i krysset, hvor fv. 530 fortsetter mot rundkjøringen. Veien går også unødvendig mye ned før krysset, som gjør situasjonen noe uoversiktlig.
Løsning:
Veien bør jevnes ut, slik at den har omtrent lik høyde i, og litt før krysset når man kommer fra Røvik å fv. 530.
6.3.7 Punkt nr. 7 Problem:
Det i svaret på spørreundersøkelsen påpekes det at det kan være uklart hvor det er tryggest for myke trafikanter å bevege seg etter at man kommer til enden av fortauet på fv. 530 fra rundkjøringen på venstre side, i krysset med Svarthammarveien, og som skal videre mot Valnesfjord skole. Noen går eller sykler på høyre side av grøntarealet, og noen gjennom parkeringsplassen utenfor Søstrene Suse Bistro.
Løsning:
For å gjøre fremkommeligheten for myke trafikanter bedre og mer oversiktlig, foreslås det å anlegge en gruslagt gangvei gjennom grøntarealet ved Søstrene Suse Bistro (1), eller et fortau rundt dette grøntarealet ved veien (2), se Figur 6.7.
33
Figur 6.7 Plassering av grusvei (1) og fortau (2). (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
6.3.8 Punkt nr. 8 Problem:
I reguleringsplanen som gjelder for dette området, er det tatt med i bestemmelsene at man kan bygge et fortau fra busstoppet og rundt svingen i krysset, på venstre side av veien langs fv. 530, se Figur 6.8. Dette er ikke bygget i dag.
Figur 6.8 Utklipp fra reguleringsplanen i området. Rød ring viser hvor det er regulert fortau (markert med rosa). (Utklipp fra Vedlegg 3.3 Reguleringsplankart for hele området).
34 Løsning:
Dette er altså noe man kan vurdere å gjennomføre. Gruppa mener at et slikt fortau vil gjøre det lettere og tryggere for myke trafikanter å ferdes på Strømsnes, særlig når man skal gå til eller fra busstoppet. Se Figur 6.9.
Figur 6.9 Viser plassering av foreslått fortau. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
6.3.9 Punkt nr. 9 og Punkt nr. 11 Løsning:
Det er plassert en busslomme på hver sin side av veien med relativt kort avstand, og mellom disse er det plassert et gangfelt. I følge håndbok N100 skal starten av et busstopp minst ligge 21 meter etter et gangfelt.18 I dette tilfellet ligger busslommene akkurat på denne grensen.
Nærmiljøutvalget i Valnesfjord har nevnt det har blitt gjort observasjoner om at plasseringen av disse busstoppene kan skape farlige situasjoner. Et eksempel er at det har blitt observert at biler som skal kjøre forbi en ventende buss, og ikke har
tilstrekkelig sikt til om det kommer biler i motgående kjøreretning.
Løsning:
Busstoppet på Punkt nr. 9 stopper det i snitt to busser, og busstoppet på Punkt nr. 11 stopper i snitt 6 busser, i løpet av døgnet. Ut fra denne statistikken kan man foreslå at det kan vurderes å bygge en busslomme på busstoppet på Punkt nr. 9, for å minske sjansen for at farlige situasjoner skal oppstå.
18 Håndbok N100, 2013, 130
35 6.3.10 Punkt nr. 10
Problem:
Man har observert at bilister bruker gangveien som utkjørsel fra parkeringene til legesenteret (se Figur 6.11), og boligene (se Figur 6.10) og ut på fv. 530. Dette vises på Figur 6.10 og 6.11, hvor man ser spor i snøen etter flere kjøretøy.
Figur 6.10 Viser bilspor i snøen fra parkeringsplassen til boliger. (Bildet er tatt av studentene).
Figur 6.11 Viser bilspor i snøen fra parkeringsplassen til legesenteret. (Bildet er tatt av studentene)
36
På tilbudstegningen i forbindelse med byggingen av nye rv. 80 Røvik-Strømsnes ser man klart at veien, som er bygget fra parkeringsplassen til boligene, er en gangvei. Men om veien som går ut fra legesenteret er ment som en utkjørsel eller gangvei kan være noe uklart. Det er nemlig tegnet opp at det både skal gå en utkjørsel (1) og en gangvei (2) ut fra denne parkeringsplassen. Gruppa tolker tilbudstegningen slik at gangveien er bygget, mens utkjørselen ikke er det (3), og at det dermed er feil å kjøre ut her. Faktumet at det er plassert en fotgjengerovergang over veien fra denne gangveien underbygger denne tolkningen. Se Figur 6.12.
Figur 6.12 Bilder til venstre er et utklipp fra tilbudstegningen til bygging av nye rv. 80, rød sirkel viser hvor planlagt utkjørsel (1) og gangvei (2) fra parkeringen til legesenteret er tegnet inn. Bildet til høyre viser dagens situasjon, hvor det tolkes at gangveien (3) er bygget. (Utklipp til venstre hentet fra Vedlegg 3.5 Tilbudstegning, kart til høyre hentet fra www.nordlandsatlas.no).
Løsning:
Man bør sette opp bommer på begge gangveiene, som er mulig å bevege, slik at man har mulighet til å brøyte her om vinteren.
7 Alternativer til løsninger
Gruppen har blant annet benyttet seg av Novapoint til å konstruere løsninger i henhold til krav og lovverk. Løsningen er i stor grad benyttet for å illustrer løsninger som kan være aktuelle og som et forprosjekt. Det vil være nødvendig å utbedre og prosjektere løsningene gruppen illustrerer som alternativer.
Det er i hovedsak tre løsninger gruppen vil ta for seg. Gruppen tar for seg fordeler og ulemper med alternativene, samt vil gruppen velge det alternative dem anmoder er best.
7.1 Alternativ 1: Gjennomføring av forslag etter TS-inspeksjon
Alternativ 1 er et forslag til løsning av vegbildet på Strømsnes, der de minst omfattende endringene ble samlet til én løsning. På Figur 7.1 og 7.2 kan man se ortofoto av disse forbedringene. Utformingen av krysset vil fortsatt være uoversiktlig, men det vil
forbedre de mest kritiske delene. Alternativet fokuserer på å rette opp punktene som er
37
funnet i TS- inspeksjon. I tillegg til de foreslåtte endringene, kan man vurdere å bygge busslommer i stedet for busstopp og jevne ut veien slik at man kan bygge fartshumper.
Figur 7.2 Ortofoto med foreslåtte endringer ved alternativ 1. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
Figur 7.1 Ortofoto av dagens situasjon. (Kart hentet fra www.nordlandsatlas.no).
38
Figur 7.3 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto).
Endringer som er gjort fra Figur 7.3 til 7.4:
Bygget fortau rundt svingen etter reguleringsplan, se Vedlegg 3.4.
Bygget gruslagt gangvei gjennom parken ved Søstrene Suse Bistro.
Figur 7.4 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto).
39
Figur 7.5 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto).
Figur 7.6 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto).
Endringer som er gjort fra Figur 7.5 til 7.6:
Smalet inn Trivselsveien ved å lage skille med grøntareal mellom vei og fortau.
Flyttet veiviserskilt og fotgjengerskilt der de er mer synlige.
Bygget fotgjengerovergang på langs i bildet over fv. 530.
Satt opp veisperre på gang- og sykkelvei.
40
Figur 7.7 Dagens situasjon. (Hentet fra ViaPhoto).
Figur 7.8 Illustrasjon av endringer fra alternativ 1. (Hentet fra ViaPhoto).
Endringer som er gjort fra Figur 7.7 til 7.8:
Satt opp fotgjengerskilt.
Satt opp veisperringer
8 Alternative løsninger
Gruppen har blant annet benyttet seg av Novapoint til å konstruere løsninger i henhold til krav og lovverk. Løsningen er i stor grad benyttet for å illustrer løsninger som kan være aktuelle og som et forprosjekt. Det vil være nødvendig å utbedre og prosjektere løsningene gruppen illustrerer som alternativer.
Det er i hovedsak tre løsninger gruppen vil ta for seg. Gruppen tar for seg fordeler og ulemper med alternativene, samt vil gruppen velge det alternative dem anmoder er best.
41 8.1 Alternativ 2: X-kryss
X-kryss er mest aktuelle i gater og i områder med tett bebyggelse. Gruppen anser området i planoppgaven som noe spesielt og ser på X-kryss som en mulig løsning for å imøtekomme flere problemer i området. Gruppen har valgt å se på muligheten for et ukanalisert X-kryss. Nedenfor beskrives de ulike typene X-kryss, ifølge Håndbok V121.19 8.1.1 Typer X-kryss
- Ukanaliserte kryss:
Den enkleste krysstypen, og den mest aktuelle krysstypen for underordnet vegnett.
- Kanaliserte kryss:
Konfliktpunktene i krysset spres ved at trafikken ledes inn i et ønsket
kjøremønster. Det blir enklere for trafikantene, fordi de forholder seg til færre konfliktsituasjoner om gangen.
- Signalregulerte kryss:
Aktuelt når det er behov for å skille trafikkstrømmene fra hverandre i tid og prioritere enkeltstrømmer. Alternativ utforming av X-kryss er forskyvning av to T-kryss som oftest er bedre et X-kryss som ikke signalreguleres.
19 Håndbok V121, 2013.
Figur 8.1 Illustrasjon av ukanalisert X-kryss. (Hentet fra Håndbok N100).
Figur 8.2 Illustrasjon av X-kryss med dråpe og venstresvingfelt. (Hentet fra Håndbok N100).
Figur 8.3 Illustrasjon av forskjøvne T-kryss. (Hentet fra Håndbok N100).
