Visning av Ny litteratur om jødespørsmålet

NY LITTERATUR OM J ~ D E S P ~ R S M A L E T

AV 0. DUESUND

Chaim Weizmann: Er liv for Israel. Oversatt av R. Halle. Steensballe forlag. Oslo 1949. 299 sider Kr. 15,50.

Axel Torm: Jedefolker og Palestina. Oversatt av Sigurd Haugen. Lunde forlag. Bergen 1949. 78 sider.

Kr. 2,90.

Sigmund Mozvinckel: Israel. Rase, folk

-

eller hva?

Land og Kirke. Oslo 1949. 50 sider. Kr. 3,OO.

Harris Birkeland: Sprik og religion hos jeder og arabere. Olaf Norlis forlag. Oslo 1949. 51 sider.

Kr. 2,90.

Jacob Jocz: The Jewish People and Jesus Christ.

London 1949. 446 sider. 21 sh.

Etter den mart totusenirige natt som har hvilt over jwdefolkets historie etter i r 70, trer den n i fram i lyset, og det p i en mite som vekker hele verdens oppmerksomhet. Akkurat da det syntes son1 om det jwdiske folk nxrmest skulle vzre utslettet i nazistenes gasskamre, stir det fram p i arenaen, lys levende, som et nytt folk, en nasjon, en stat. Fenomenet fremkaller Forskjellige reaksjoner

-

hos politi- kerne bekymring, hos naboene hat, hos humanistene triumf, hos kristne et streif av h i p i lys av lwftene, hos jedene selv en storm av glede og seiersstolthet. Men jedene er klar over at saken er ikke lest, en er ikke mer enn halvveis, ja kanskje det bare er begynnelsen. Men den nye Israels stat er der, opprettet etter F.N.'s vedtak, ikke som et overmodig skritt, skjont mange mente det, men som frukten av en lang utvikling og generasjoners milbevisste arbeid. Hvilken be- tydning vil s i denne hending ha for verden? Svaret avhenger av om en ser p i Israels folk som et hvilket som helst annet Folk i verden, eller om en ser det i Bibelens Lys. Og selv i siste tilfelle vil der vzre stor meningsforskjell.

Dr. Chaim ~ e i z m a n n , Israels president, som n i er en gammel mann, har i sin selvbiografi -Trial and Error., som p i norsk er noe 173

forkortet, gitt oss hovedtrekkene av sionismens historie. Det forteller atskillig om Weizmanns betydning for den sionistiske bevegelse at hans biografi og sionismens historie nesten er synonymer. Det m i ogs% kunne sies a t sionismen ikke kunne ha G t t noen bedre talsmann, mannen som avleste Herzl, som ble den indirekte irsak ti1 aBalfour- erkbringena og $om av sine egne ti1 slutt ble satt p i presidentstolen.

Det er et meget interessant studium i fdge Weizmann fra barne- irene i Motol i Minsk i Hvite-Russland, gjennom lutfattigdom og slit, hans vandring vestover og matet med den siviliserte verden, studier, hans mate med sionismens pion& Theodor Herzl, hans inn- treden som aktiv sionist, og s i den seige kamp, gjennom skuffelser og nederlag, men med et aldri sviktende mot, inntil milet er nidd og han mortar den sterste xresbevisning hans folk kan gi ham: stil- lingen som president i Israel. Med rette er det sagt om Weizmann at han er en mann som skapte historie. Hans biografi er i virkeligheten et aktuelt tverrsnitt av siste halvsekels starste hendinger og fmende menns innsats.

Weizmann hadde sionismen i blodet, bokstavelig talt suget inn med morsmelken. Det var i barndomshjemmets milja, der jader levde i den elendigste fattigdom, mer eller mindre rettslese, men i et for- trolig indre samfunn med neye overholdelse av de jadiske skikker og livsformer, at sionslengselen uar levende og varm. Den var det eneste h i p for dette underkuede folk. Den var fedt ut av folkets nad, og ble ett med folkets livsvilje. H e r d og hans teoretiske sionisme hang mer i luften, den var vekket ti1 live ved siret jedisk selvbevissthet (under overvxr av Dreyfusprosessen). Herzls fortjeneste skal ikke glemmes. Hans vekkerrop hwrtes. Men det legeme han skapte, tilferte

Weizmann jadisk liv og blod.

Weizmann legger ikke skjul p i de opprivende indre strider innen sionistenes rekker, selv om han omtaler det varsomt. Ogs% der viste det seg at frende var frende verst. Mye av skuffelsene og de mange tilbakeslag i arbeidet for

3

reise det jediske nasjonalhjem i Palestina, kom fra jader. Det gjelder de trygge assimilerte vestjeder, som Weiz- mann ikke gjerne har mye ti1 overs for. Men han har atskillig mer

i

bebreide verdens ledende statsmenn, for deres likegyldighet, mot- stand, lerftebrudd og kynisme de viste n i r det gjaldt sionismens ansker

og krav. Weizmann synes i ha besakt og konferert med nesten alle de ledende statsmenn i tiden fra den farste verdenskrig og ti1 i dag.

H a n gir oss verdifulle glimt av disse personer. Weizmanns linje var den ~raktiske sionisme, paret med moderat ~olitikk. Forhandlinger ferte ikke fram, det gjaldt i gjare noe ~raktisk, det gjaldt i bygge og i dyrke i Palestina. Verden ville aldri bwye seg for noe annet enn det at jadene hadde skapt sitt eget hjem ved egen innsats, og han fikk rett. Han er hverken jadisk ortodoks eller radikal, men hand- lingens mann med sans for realitetene, og kanskje mere tolerant enn noen annen av de farende sionister. Om kristne jader ofte har bidratt ti1 i fremme det beste i sionismen, er dog det

i

la seg dape, noe i retning av i sli vrak p i sin jadiske selvrespekt. Det er verd i merke seg at Weizmann ikke kan g i god for terrorhandlingene i Palestina.

H a n kaller det ujadisk. Det skulle nzrmest vzre forbeholdt andre, og

-

vi undres ikke over at han har hatt de mange grufulle jade- progromer i kristne land in mente. Det var likevel ikke mer ujadisk enn at jader gjorde det. Og forklaringen kan bare vzre in, nemlig

at den overopphetede nasjonalisme, blind nasjonalstolthet paret med hat, kan avle de verste forbrytelser, enten det skjer i Europa eller i Palestina. En leker ikke med dette ustraffet. Men for wvrig er det best for alle parter at en drar et glemselens slar over disse begiven- heter. For det kan heller ikke kalles <fair play. alt det mandat- makten gjorde eller ikke gjorde n i r situasjonen var spent.

Det tar hende at s i lenge Weizmann er president og David ben Gurion statsminister, vil toleransen sitte i haysetet i Israel, noe alle bar vzre glad for. Men enni er ikke statens konstitusjon vedtatt, og ingen t0r si hvordan den vil bli. Sterke krefter arbeider for at staten skal bindes under gammel jedisk ortodoks formynderskap, etter Tal- muds lzre. Weizmanns oppgave er ikke lest far hans statssyn og menneskesyn er blitt lov i Israel. Det lyder forjettende n i r han i en av sine statsmannstaler siterer Jesaja: &on skal forlases gjennom rettferdighet.n

Men er n i Weizmanns hevdelse av historisk rett og rettferdighet et tilstrekkelig indelig grunnlag for det nye Israel? Axel Torm, som i korte trekk ogsi gjennomgir Israels nasjonale oppviknen og arbeid for eget hjem og land, viser at uten en bibelsk begrunnelse vil sionis-

mens program henge i Luften. Det var som Guds folk at Israel ble dannet ti1 folk, bestemt og utvalt ti1 den ene oppgave. Det de fikk av Gud, fikk de for at de skulle vzre Hans vitner i verden. Folket skulle vzre Guds tjener, et Guds folk, et Guds presteskap. S i lenge de fylte sin oppgave, beholdt de alle Guds gaver. Men da de sviktet, gikk denne oppgave over ti1 den kristne menighet - det nye Israel (jfr. Efeserbrevet).

Synspunktet er sentralt bibelsk. At Israel skal bli frelst, som andre skal bli det, er klart bevitnet. Men noen sxrrett kan en ikke tale om innen frelseshusholdningen. Det forhindrer ikke a t Israel kan f i en szrlig oppgave, og gi et verdifullt bidrag ti1 den felles innsats for Guds rike i verden,

-

nidegavene er forskjellige. Men en gjen- reisning av Israel som politisk stat er ikke det m i l Bibelen setter for Israel. Likevel kan Israel samles i Palestina - en stor del av dem, uten a t det skal oppfattes som at dermed er laftene for Israel opp- fylt. Israel fikk engang sin konge, selv om det ikke var Guds vilje.

Det kan ogsi fB sin egen stat, uten at det i seg selv betegner Guds egentlige mB1, men det kan bli hans vei fram mot et starre mil. Det er bemerkelsesverdig at fremragende jadiske kristne som pastor Forell antyder a t p i tross av all lovprisning av sionismen som Israels red- ning, kan det meget godt hende at det nettopp blir sionismens fallitt som kan bli det siste hirde slag som rammer Israel far det finner den rette vei. Ett er sikkert: om sionismen blir en avgud eller en ny religion, s i vil fallet komme. Torm viser ti1 den merkelige jadiske forfatter Franz Wergel, som sterkt betoner at Israels fremtidige her- lighet etter bibelsk syn skal besti i % vzre Kristi vitner, og det blir det farst n i r det blir et lem p% Kristi kirke p i jord, og ikke bare et folk som andre folk, bortgjemt i en krok av verden. Det er iallfall klart at en ikke kan skrive ut veksler p i Bibelen for et hvilket som helst sionistisk anskemil i retning av i innrette seg trygt og godt her i verden, og samtidig stikke under st01 hva Israels indelige oppgave er. Jesus Kristus, Messias, ble Israels skjebne, dets snublesten, sier Skriften. Og *si mange som Guds lafter er, i ham har de sitt ja, derfor far de og ved ham sitt amen.. Uten ham er ikke og blir ikke Israel hva Gud har tenkt det ti].

Den sterke betoning som Torm har gitt dette syn, er fullt beret- 176

tiget. Han gir plass for sionismens syn

pi

statsdannelsen, for s i vidt som den er en form for selvberging: og som en basis for hva der videre kan skje, men ikke som laftenes oppfyllelse. En kan nok si at hans vurdering er ensidig, men han gjar alvor av i se Israel i frelseshistoriens lys. Blir staten Israel et hinder for Gud, og gir folket sin egen vei, er katastrofen ikke lenger unna i dag enn den far var det.

Israel stir igjen under valget: Velsignelsen eller forbannelsen, livets vei eller dadens vei.

En hjelp ti1 nzrmere kjennskap og kunnskap om jadene som rase og sorn folk gir Mowinckel i sin analyse av disse begrep. De utenom- bibelske kilder som han vesentlig holder seg til, har atskillig

i

si oss om dette eiendommelige folk. En rase i ordets egentlige betydning er jadene ikke. Inter sted var folkeblandingen i Orienten i gammel tid stwrre enn i Palestina. Etter

i

ha gjort rede for de mange folkeslag og raser som i far-israelsk rid strammet inn over Palestina, vises hvordan Israel under alandnimstiden,> dels overvant og dels blandet seg med disse. Bemerkelsesverdig er det 2 hare at de rent somatiske egenskaper hos jwdene, som vi gjerne vil kalle typisk jadiske trekk, ikke er innslag av semittisk rasepreg, men et innslag som skriver seg fra hurittene, et folk (rase) som ogsi nevnes i Bibelen som horitter.

Den lange og meget omskiftende historie jadefolket har hatt, bar gjort det ti1 et blandingsfolk kanskje mer enn noe annet folk i verden.

I Israels stat vil en sikkert ogsi se det bevist. Mowinckel foreslir i kalle dem, ikke en rase, men et religionrfolk, da dette uttrykker det vesentlige om jadene gjennom hele deres historie. De er en sosiologisk type for seg, og det er religionen som har bevart dem som enhet.

Fremstillingen er gitt p i grunnlag av utenom-bibelske kilder. Det verdifulle bidrag disse kan gi, skal ikke undervurderes, men n i r parallelle bibelske beretninger ikke tillegges noen vekt, synes det

i

bero p i et bestemt bibel- og historiesyn. Han understreker ti1 slutt meget sterkt at n i r en skal se den siste tids begivenheter med jwdene i ipenbaringshistorisk lys, s i m5 en vokte seg for i tale om opp- fyllelse av laftene. ~Forgjettelsene i Bibelen er gjort uttrykkelig av- hengig av at Israel omvender seg. Men det betyr, setr i lyset av 8pen- baringshistorien, at Israel vil innse at Messias allerede er kommet, ogsi for dem,

-

kommet i Menneskesannens skikke1se.s

1 2

-

Nonk Tidskrifr for Mirjm. 111. 177

S~rikforskningen og religionsvitenskapen har n i ved % virke sammen funnet et sikrere grunnlag for sitt arbeid, og vunnet atskillig i retning av en nayaktig kartlegging av folkeliv, tro og kultur hos jader og arabere. Birkeland har i en kort fremstilling gjort rede for de resultater som er nidd. Uten Israels religion hadde vi ikke hatt hebraisk spr%k eller hebraisk litteratur. N%r dette dpide sprik igjen kan oppsti som et levende sprik i Palestina i dag, er det fordi det er bevart i religionen. Det mest bemerkelsesverdige resultat av den sammenliknende forskning Birkeland fremlegger, er at det er sann- synlig at Jesus har talt hebraisk og ikke arameisk, som en tidligere har gitt ut fra. Det fares vektige grunner ti1 stwtte for dette syn.

Det sentrale sparsmil: Det j0dirke folk og Jerur Kristur, som hele jpidesparsmilet ti1 sist dreier seg om, er behandlet p% teologisk- vitenskapelig grunnlag av dr. philos. J. Jocz. H a n er prest ved St.

John's Church i London, og representant for International Hebrew Christian Alliance. D a han selv er jade og kristen, kjenner han pro- blemet som f i . Jocz gjar oppmerksom p i at Gosta Lindeskogs av- handling *Die Jesusfrage im neuzeitlichen Judentunm har klarlagt et betydelig felt av emnet. Selv har han lagt vekten p i den historiske bakgrunn for det skisma som engang oppsto mellom kirken og Israel med den hensikt i f i bide kirke og synagoge ti1 p i ny i kjenne og vurdere seg selv og sitt forhold ti1 Kristus, for

d

% t a sin stilling opp ti1 revisjon og muligens finne en bro mellom begge. Det er et samlerverk, og gir mange utmerkede synspunkter ti1 forstielse av den dypeste grunn for at synagogen kom ti1

8

se p i sin egen swnn Jesus som sin bitreste fiende, og p i den annen side at kristendom- men (som var en jwdisk bcvegelse opprinnelig) s% helt lwste seg fra sin bakgrunn og ble en blomstrende ikke-jwdisk religion. Der gis to

<<standardwar., mener Jocz:

1) I irhundreder har det vaert vanlig i si: .Jpidene forkastet Kristus, og de andre folk (hedningene) mottok ham. Ropet fra langfredag om korsfestelse, var folkets svar (unntatt en minoritet).

Derfor har Messias og Israels indelige arv gitt over ti1 hedninge- verdcnen.~

2) Et annet og mer moderne svar er at mellom Jesus av Nasaret og hedningenes kirke stir Paulus. Jesus' og Paulus' evangelium var

to forskjellige. Mens Jesus var og ble en jade,

r i

fjernet Paulus seg fra den rene monoteisme under innflytelse av hellenistiske ideer.

Derfor ble resultatet at mens Jesus selv ~ e k t e p9 Gud, ~ e k t e Paulus, den hellenistiske jade, p i den herliggjorte Kristus. Historisk kristen- dom har derfor liten forbindelse med det jadiske Palestina, dens kilde er i finne i de filosofisk-metafysiske ideer fra den hedenske verden. Begge disse pLtander, hevder Josz, er uholdbare.

Han viser hvor absurd det er i legge skylden for skisma p i den kristne kirke. Striden begynte nemlig som en strid mellom jader og jader, da hedningenes innslag i kirken enni ikke eksisterte. Heller ikke kan en legge skylden over p i <<folkeopplapetn Langfredag. I virkeligheten opplevde en i Palestina etterpi en stor Messias-bevegelse.

Og farst 50-60 i r senere hadde synagogen maktet i kue denne bevegelse etter en hird og bitter strid. Vi kan ikke ta flokken foran Pilatus' hus som representanter for folket, mer enn de tusener av troende joder som sluttet seg ti1 kirken. Den kristne kirke begynte som en bevegelse bestiende av enkeltpersoner og ble det i irhundrer.

Det var denne karakter av individuelt valg som skilte dem som fulgte Jesus og dem som fulgte jadedommen. Vi kan ikke komme forbi at vi stir likt. En del jader og en del hedninger har mottatt Kristus, og mange joder og mange hedninger forblir enten indifferente eller fiendtlige mot ham.

Skillet mellom Jesus og Paulus er ogsi en konstruksjon som hviler p i feilvurdering. Paulus forkynte og fikk sin autorisasjon som misjo- ncer av den allerede bestiende jadekristne kirke. Den jadekristne kirkes korsfestede Messias og Paulus' herliggjorte Kristus er en og den samme. N i r det fra jadisk side i senere tid har fremstitt noe i retning av en <<Leben-Jesu Forschungu, s i viser det at problemet uroer den sannhetssokende jade. Men n i r hensikten er

i

frata kirken Jesus og plasere ham p i en xrefull plass i den jadiske historie, s i er det historieforfalskning. Den jadiske interesse for Jesus har ti1 denne tid vist liten eller ingen indelig og religiws trang. Det er utelukkende hans lxre og hans relasjon ti1 jadedommen, og ikke hans person, det dreier seg om.

A

skille profeten av Nasaret fra den annen person i triniteten, er milet.

En sidestilling mellom kirke og synagoge kan heller ikke fare

fram. En vil da mart oppdage den fundamentale forskjell i lzren om mennesket. Og ut fra dette fundamentale skille i synet p i men- nesket, m i skillet nadvendigvis ogsi g i igjen p i hvert punkt. Disku- sjonen mil derfor fares p i det teologiske plan. Jadedommen har f i t t sitt preg av at den har stillet seg i opposisjou ti1 kristendommen, og bidc kirke og synagoge bierer sitt sarlige merkeav denne opposisjon.

Men veien ut av dette dilemma som den jadiske teologi befinner seg i m. h. t. Jesu Kristi person og kirkens tro, er en oppgave bide for kirken og synagogen.

Jocz har bidratt ti1 i ipne veien for en mlig draftelse av dette viktige spwrsmil. Og det synes meg klart at dersom jadiske teologer vil ta imot den utstrakte hind, vil vi kunne f% en fruktbar menings- utveksling. Jocz' bok er en utmerket hindbok i spwrsm%let om jedene og den kristne kirken.