D E T A F R I K A N S K E SLAVEPROBLEM I D E T
20.A R H U N D R E
av
H A L F D A N E N D R E S E N
Tilsynslnann Endresen gj0r i denne nrtikkel rede for et pro- blem sow de fleste a v oss har trodd wi forlengst war ferdig med. De son% onsker nmrmere orientering, wiser ui ti1 for- fatterens illstruktive bok: a8lavek&r i dugem Afrika, (19541.
Red.
Ble ikke det afrikanske slaveproblemet definitivt lsst i forrige Srhundre? Jo, p i papiret. Men i Afrikas indre finnes det enni tusener av slaver, og det drives ennB slavehaudel i stor stil.
Det er heldigvis ikke lenger de akristnen som er oppkjopere, men hvor islam hersker, er slaver en ettertraktet vare, og slaveriet er en integrerende del av samfunnssystemet.
I Sentral-Afrika er det i dag sserlig fulanerne som holder slaver. Fulanerne er et folk av ukjent opprinnelse, som kom nordfra for flere hundre i r siden og som nomader foretok vandringer i Sudan. De forste beretninger en har om dem, skildrer dem som folk med lys hudfarge, skarpskirne ansikts- trekk og glatt h%r. Slike typer kan en enni mste, men da de i lopet av flere Brhundrer har blandet seg med negre, er de fleste av dem som i dag kaller seg fulanere, temmelig morke av hudfarge og har negerfysiognomi. I forholdvis sen tid antok fulanerne islam.
I forrige irhundre begynte fulanerne krig med negerhsvdin- gene, og de overvant den ene etter den andre av diese. De seirende fulanersjefene grunnla en rekke stater. De tok tittelen lamido (regent), og deres riker ble kalt lamidater. Neger- hovdingene ble lamidoenes vasaller og krigsfangene ble gjort ti1 slaver. Fulanerne fortsatte sine krigstog like inn i v%rt irhundre og skaffet seg stadig flere slaver.
227
Da de europeiske kolonimalrtene i begynnelsen av vBrt Br- hundre okkuperte Sudan, satte de en stopper for disse slave- raidene. Men slaveriet ble bare avskaffet p i papiret. Den franske administrasjon forandret betegnelsen aesclaveo ti1 xserviteuro, men slavenes stilling forble uforandret.
Slavene er fulanernes eiendom og fullt og helt i sine herrers vold. E r herren en bra mann, kan de ha det forholdsvis godt, men for mange er det et ustanselig slit f r a morgen ti1 kveld under vondord og slag og spark. Virkelig familieliv er det ikke tale om for de fleste av dem. Forbindelsene ordnes av slave- eierne med det m i l for @ye i skaffe seg flere slaver. F i r en kone ikke barn med den mannen hun har f i t t , kan hun rett og slett tas f r a ham og gis ti1 en annen mann. F i r hun barn, kan hun og barna n i r som helst bli t a t t f r a mannen
-
selv om han er en fri mann - og trekkes tilbake ti1 slavearbeid for konas herre, som derved har wkt sin slavebestand. NBr en slaveeier dsr, deles slavene mellom arvingene sammen med hester og ltuer og annen eiendom-
uten hensyn ti1 familiefor- hold. Msdre skilles f r a sine barn, og barna fordeles etter behag.Slike forhold var det Det norske misjonsselskaps misjonaerer mstte, da de kom ti1 Kamerun i 1925, og anla de fwrste sta- sjonene ved hovedstedene ti1 to lamidater, Ngaoundere og Tibati.
Det varte ikke lenge for ulykkelige og nndstedte mennesker begynte i swke hjelp og beskyttelse hos misjonaerene.
I de fsrste irene var det allikevel ikke s i svaert ofte vi fikk med slaveaffaerer B gjsre. De fleste slavene fant seg i sin til- vante skjebne og levde sitt triste liv uten h i p om noe bedre.
Etter som irene gikk, ble det flere som prsvde i komme seg bort f r a slaveriet. Voksne menn kunne klare B komme seg sB langt unna a t slaveeierne ikke fant dem igjen. For kvinner og barn var det verre. Og hvor skulle en gammel, utslitt kone ty hen? Hennes eneste mulige tilfluktssted var misjonssta- sjonen, som hun hadde hsrt vage rykter om.
Da vi kom tilbake ti1 Ngaoundere f r a ferie i slutten av 1949, var flukten f r a slaveriet begynt for alvor, og det varte ikke
lenge far vi hadde en he1 flokk flylrtninger boende p i stasjonen.
De mitte bli der inntil vi kunne f i dem erklaert fri. Slavenes flukt ti1 misjonen og den beskyttelse vi ga dem, fmte oss inn i stadige konflikter med lamidoen og stormennene. Dessverre brakte den ogs% i fare det gode forhold v i r misjon alltid hadde s t i t t i ti1 den franske administrasjon. I november 1950 fikk jeg et skriv f r a distriktssjefen, hvor han meddelte meg a t lamidoen hadde beklaget seg for ham over min virksomhet i byen, sorn foruroliget ham og hans undersitter. Distrikts- sjefen ville minne meg om a t ~~kolonipolitilrken kun angir administrasjonen, og a t evangeliserende arbeid, saerlig i fula- nermilja, ikke m i g i u t over visse grenser8. Skulle det bli nye affrerer, ba han meg straks melde av ti1 ham.
Jeg gikk straks bort ti1 distriktssjefen, og jeg fikk en lengre samtale rned ham, hvor jeg gjorde det klart a t min ((virksom- hets ikke hadde noe rned politikk B gjare. Han ba meg sende ham en skriftlig redegjarelse for videresending ti1 ~ h a y e r e holdx. Det gjorde jeg gjerne, da jeg s& dette sorn en kjrer- kommen anledning ti1 i f i lagt fram slaveproblemet for den overordnede administrasjon. Jeg skal her sitere den delen av min redegjarelse hvor det gis en oversikt over v i r befatning rned slavene:
gNBr det kommer gamle, skrapelige koner, sorn brerer tyde- lige merker etter den behandling de har fBtt gjennom e t langt liv i slit og lidelse, tillater ikke v L samvittighet oss i stote dem bort eller levere dem tilbake ti1 deres herrer. Vi pleier dem og praver B gjare deres siste dager her p i jorden litt lysere, samtidig sorn vi saker % gi dem h i p om e t bedre liv etter dette.
Den slags virksomhet er en viktig del av evangeliserende arbeid i alle land.
N i r det gjelder yngre kvinner, sorn er blitt mishandlet eller rned makt t a t t bort f r a sine menn, praver vi B komme ti1 en ordning med deres herrer eller rned lamidoen, s i de kan leve et normalt liv i trygghet. I de fleste tilfelle lykkes dette. De fleste yngre kvinner sorn har bedt om v i r hjelp, har kunnet vende tilbake ti1 sine menn uten B bli plaget mer av sine herrer.
Det e r ikke mange menn som soker tilflukt p i misjonssta- sjonen, men noen er det. Har de tilbralrt noen dager eller mineder i lamidoens fengsel, skal en ikke fortenke dem i a t de ikke vil risikere i komme dit igjen, og a t de nekter absolutt g i tilbake ti1 sine herrer som kastet dern i fengsel. Slike folk gir vi arbeid p i stasjonen
-
inntil de selv velger i g i annetsteds hen.Hva barn og unge piker angL, s i er det ofte deres foreldre som bringer dern ti1 oss for i redde dern f r a mishandling av deres herrer eller f r a lamidoens harem. Vi setter dem i skole, og for de unge pikene prover vi B f i ordnet med regulaere ekteskap etter deres eget valg og med foreldrenes samtykkeu.
Det kom ikke noe svar p i mitt skriv. Nye slavesaker provde vi i overensstemmelse med distriktssjefens henstilling Q ordne med ham, men med lite tilfredsstillende resultat. Selv om han i de fleste tilfelle n n n d seg for i sende flyktningene tilbake ti1 deres herrer, ville han heller ikke gi dern noen skriftlig erklering som kunne trygge deres stilling. Mange m i t t e derfor fortsatt bli boende p i misjonsstasjonen, da de fryktet for i bli fakket og mishandlet av slaveeierne, om de ble sett utenfor misjonens omride.
Da det viste seg umulig B oppng noen tilfredsstillende ord- ning for slavenes frigjoring gjennom den lokale administra- sjon, besluttet jeg meg ti1 & t a saken opp p i den evangeliske federasjons irsmote i januar 1951. Men like for jeg skulle av sted ti1 motet, ble jeg syk og mitte oppgi reisen. Jeg fikk derfor ikke forelagt saken. Det ble da i fortsette som for enni en tid. Hver morgen n i r vi kom nt, satt det noen p%
trappen eller verandaen: forskremte barn, skropelige gamle og yngre kvinner og menn. Hver av dem hadde sin triste historie B fortelle. Alt ble notert ned, for a t vi skulle vrere forberedt p i i svare slaveeierne, n&r de kom for % hente sine slaver. Det varte son1 regel ikke lenge for de innfant seg. Ofte var de allerede der. Vi kunne se dern sitte nede i allhen og telle p i sine rosenkranser, mens nesten nakne slavegutter sto og holdt deres flott utstyrte hester.
De reiste seg med verdighet og kom oppover mot huset svingende sine vide kapper. Det ble ofte hard og langvarig diskusjon, men ingen fikk sine slaver igjen. Vi tenkte ofte n i r de svingte seg opp p i sine hester og red sinte tilbake ti1 byen:
G L de n i ti1 lamidoen og anklager oss, eller ti1 distriktssjefen?
Merkelig nok ble det i de fleste tilfelle ikke noe mer av det.
Det syntes som distriktssjefen ikke var lysten p i i t a opp flere slavesaker, og lamidoen kunne ikke gjere noe uten stette f r a administrasjonen.
I juli 1951 fikk vi en ny distriktssjef i Ngaoundere. Han syntes like f r a begynnelsen fast bestemt p i i ville sette en stopper for flukten f r a slaveriet. Lamidoen fikk frie hender ti1 i etterseke bortremte slaver og med makt bringe dem til- bake ti1 deres herrer. Ja, endog administrasjonene politi ble s a t t inn i ettersekningen av flyktninger. Det begynte en veri- tabel klappjakt p i slavene. Nesten daglig kom det innkallelser ti1 slaver som hadde sekt tilflukt p i misjonsstasjonen. Det var en fryktelig tid, da vi ikke lenger kunne yte effektiv be- skyttelse ti1 de stakkars, forfulgte menneskene. Vi s i oss nedt ti1 % be dem g i i dekning andre steder inntil forholdene bedret seg.
Jeg prevde i foreholde distriktssjefen de offisielle erklse- ringene om menneskerettighetene, som ogsi skulle gjelde her, men han ville ikke here tale om slikt. Man mitte respektere de innfedtes skikker og tradisjoner, sa han. Det samme hevdet regionssjefen.
I januar 1952 fikk jeg endelig heve ti1 i legge slaveproble- met fram for den evangeliske federasjon p i dens irsmete i hovedstaden. De fleste delegerte hadde ikke hatt kjennskap ti1 a t det e n n i fantes slaveri i Kamerun og ble sjokkert over i here hva som kunne foregi i et land under fransk admini- strasjon. Federasjonen tok straks saken opp. Den ble forelagt bide for de lokale myndigheter og for sentraladministrasjonen.
Men det viste seg meget vanskelig i f i administrasjonen ti1 i gripe effektivt inn overfor fulanerne. V i r aksjon kom p i tverke for deres politikk, som siktet p i i vinne sympati og 231
stette hos muslimene i Nord-Kamerun som motvekt mot den okende nasjonalismen i Ser-Kamerun. Det gjaldt derfor % unngi i stote fulanerne p% noen mite.
Gjentatte henvendelser ti1 heykommisszrens representant i Nord-Kamerun ferte allikevel ti1 a t slavejakten ble stanset.
Litt senere fikk jeg underretning om a t enhver <<serviteur>
som gjorde krav p i sin, frihet, skulle kunne oppni den, og a t dette snart ville bli bekjentgjort. Kunngjeringen fant sted p i et stort administrativt mete i Ngaoundere 13. november 1952. Det ble offentlig erklrert a t alle Kameruns innbyggere var frie mennesker. Erklaeringen vakte oppsikt, men f o r k - saket ikke noen masseflukt f r a slaveriet. Det syntes ikke enni i ha g i t t riktig opp for folk hva erklreringen innebar. Men n i var det iallfall sagt klart fra.
SB skulle federasjonen ha sitt irsmete igjen i januar 1953.
Og denne gangen var det henlagt ti1 Ngaoundere. Lamidoen ble tydeligvis imponert over a t det kom s i mange delegerte f r a alle deler av Fransk Ekvatorial-Afrika. Det viste a t den lille, norske misjon ikke sto alene. Og en dag kom selveste Heykommisrerens representant ti1 metet. Da dette var slutt, kom lamidoen p i visitt ti1 oss. Mens vi satt og drakk te sammen, sa han a t han n i skjente vi hadde rett. Det var ikke bra i t a koner f r a deres menn og barn f r a foreldrene eller i mishandle slaver. N i skulle det bli slutt p i det. Hvis det e n n i skulle bli noen slike affzrer, kunne vi bare sende sakene ti1 ham, s& skulle han ordne dem. Det var alts% fullstendig helomvending.
Vi mitte bare be om a t det mitte vise seg i praksis. Ran holdt s i noenlunde sitt lofte inntil jeg reiste hjem p i ferie somme- ren 1953, men han falt snart tilbake ti1 det gamle igjen, og Jan Walle, som da overtok arbeidet med slaveaffaerene, fikk store vansker med ham.
Ved denne tiden begynte en p i forskjellige hold i bli opp- merksom p% slaveriet og slavehandelen i Afrika. Det ble skre- vet atskillig om det i blader og tidsskrifter. Mest oppsikt vakte en brosjyre av den kvinnelige, hollandske journalisten, dr.
M.
G. Schenk, med tittelen: E r zijn nog slaven! I 1954 blesaken tatt opp i Den franske unions rBd av to av ridets med- lemmer, M. Le Brun Keris og den protestantiske presten, M. La Graviere. De fikk ridet rned p i H sende en henstilling ti1 den franske regjering om i s0ke alle mulige opplysninger om slaveriet og slavehandelen i Afrika, som if0lge forskjellige publikasjoner skulle forekomme i territorier i Den franske union.
Mendes-France tok henstillingen ti1 f ~ l g e og sendte M. La Graviere ti1 Afrika for B undersske forholdene p% stedet. Man bes0kte Senegal, Fransk Sudan, Elfenbenkysten, Togo, Daho- mey og Kamerun. Han skulle ha deltatt i v i r t federasjonsmnte i januar 1955, hvor slaveproblemet skulle behandles. Dess- verre ble han syk i havnebyen Douala og mktte reise hjem ti1 Frankrike igjen. Jeg ble da bedt om B sende ham opplysnin- ger om forholdene i Kamerun. Jeg sendte ham en rapport om hva som hadde foregitt, og om den aktuelle situasjon, sam-
men rned en del beretninger f r a Walle om affrerer i l ~ p e t av det siste Bret.
I sin utfmlige rapport ti1 regjeringen har M. La Graviere tatt rned en del av det stoffet vi sendte ham. Han fremhever det store antall slaveaffaerer det berettes om fra Kamerun, og den lidelse og n0d de vitner om. Han uttaler rned styrke a t slaveriet er en skamplett som en snarest m i f i vekk. Mest utferlig behandler M. La Graviere slavehandelen. Han bygger her for en stor del p i dr. Schenks unders~kelser. Hun har fHtt sine opplysninger vesentlig f r a oyenvitner, og det er i sannhet graverende ting hun avsl~rrer. Jeg slral gi e t resym6 av hennes beretning etter den franske utgaven M. La Graviere benytter:
England og Frankrike har sprkt i organisere sine kolonier, men det har v e r t umulig i fore nvrye oppsyn rned de veldige omrider de administrerer. Den del av Afrika som har Tchad- s j ~ e n som sitt sentrum og som strekker seg f r a Atlanterhavet ti1 R~dehavet, er fremdeles skueplass for handel rned neger- slaver.
En jeger f r a Tindorf (i grensestrwket mot Sahara) forteller:
~Slavehandlerne overrumpler negrene i landsbyer som ligger 233
fjernt fra steder hvor det bor hvite. De truer dem med sine vipen og bortforer dem med makt. Eller ogsi kommer de og lokker dem med lefte om godt arbeid. N i r de har samlet 100 negre, begynner marsjen gjennom orkenen. Menn og kvin- ner blir bundet sammen fire og fire med taug rundt hindled- dene og rundt livet. De marsjerer barhodet og nesten helt nakne tvers igjennom orkenena.
De marsjerer i ukevis. Mange dor av tmst, sult, tretthet og feber. Bare de sterkeste overlever. De store samlingsstedene befinner seg i Tibesti. Her begynner handelen. Kjepmenn f r a Saudi-Arabia bytter vipen og ammunisjon med menneskelige vesener. E t gever er verd tre kvinner. En kasse patroner er verd to menu i deres beste alder. En bajonett er betraktet som god pris for en ung, skinnmager mann. P i steder som ligger E L 6 dagsmarsjers avstand f r a Dangola, lastes fangene p i lastebiler, som transporterer dem s i hurtig som mulig ti1 ste- der ved Redehavet nord for Port Sudan eller like ti1 Massana, Edd eller Supira ved endepunktene for de gamle karavane- veiene.
Mannskapene p i de s m i bitene som krysser Redehavet, vet godt hvordan de skal manevrere for i slippe unna den britiske kontrollen. En leytnant i *Royal Navy),, Sir George Percival Kaye (som har deltatt i politioppsynet i Redehavet), hevder a t disse bitene offisielt laster lovlige varer, men deretter g i r ti1 en eller annen klippekleft p i kysten og t a r inn alevende ibenholdb, som 88 losses p i den motsatte bredden. Deretter fortsetter de ti1 havner i Ser-Arabia som uskyldige, s m i laste- biter.
N i r slavene er losset, begynner siste etappe av deres lidelses- marsj. De blir brakt ti1 slavetorgene, hvor titusener av pile- grimer passerer. Disse kjaper slaver og erklaerer offisielt a t de straks skal sette dem i frihet. P i grunnlag av denne aoffi- sielle>> uttalelse, erklaerer Saudi-Arabias delegerte i De Forente Nasjoner a t det ikke lenger er slaveri i landet, og fordi de er
<<offisielle delegerte~, tror en dem p i deres ord.
M. La Gravieres rapport ble s l i t t stort opp i avisene, bl. a.
234
ogsi i ~Cameroun Libre)), som kritiserte skarpt F.N.s slappe holdning overfor disse uverdige forholdene. Vi fikk vite a t vBr rapport var blitt sendt ut ti1 administrasjonen i Kamerun og a t hver affiere var blitt undersakt, men vi hprrte ikke mer om det og merket ingen konkrete resultater. M.La Gravieres inn- trengende henstilling ti1 regjeringen om & gjare noe effelrtivt for B fB slutt p i slaveriet og om i f i F.N. ti1 H gripe inn over- for slavehandelen, drulrnet nok i miuisterkriser og internasjo- nale problemer. Men n i var det iallfall klart blitt avslart hva som foregL i Afrika i det 20. irhundre.
I Kamerun fortsatte frigjaringen % g i sin gang. Sin jevne gang kan vi ikke akkurat si, for det gikk opp og ned. Det berodde p i de skiftende distriktssjefers innstilling og lami- doens reaksjon p i de forskjellige saker. Berarte de ham selv og hans harem, ble det svere afferer av det.
Da Walle reiste hjem p i ferie, overtok Sigurd Knudsen Ngaoundere distrikt og dermed strevet med flyktningene. Det var stadig en flokk som bodde p% stasjonen i pivente av i f % sin sak ordnet. Det gikk for det meste noksi greitt n i . Knudsen brakte dem ti1 distriktssjefen eller sendte dem ti1 ham med brev. Selv om det ofte tok uforholdsmessig lang tid, ble som regel sakene ti1 slutt ordnet, s i de tidligere slavene kunne leve i fred som frie mennesker.
Ogsi i Tibati foregir det samme, om enn i mindre milestokk, da det er ferre folk der. Flattum har i %renes lap hjulpet en god del slaver ti1 5 bli fri. I andre lamidater er flukten f r a slaveriet enni bare s% vidt begynt.
Men hvordan vil det g% n i r franskmennene trekker seg til- bake og de innfadte selv helt overtar styret i Kamerun neste i r ? aIndependances har de siste irene v e r t det forlasende ord. Den skal gi frihet p i alle vis - ogsH frihet ti1 i t a slavene igjen, mener noen.
Det kan nok hende en og annen slaveeier t a r seg den fri- heten, men hail vil sannsynligvis snart bli stanset. Han som antagelig blir statsminister i det frie Kamerun, er riktignok muslim, men han er en kultivert og demokratisk innstilt mann,
som allerede har uttalt seg imot slaveriet og de store haremene.
Og flertallet av medlemmene i nasjonalforsamlingen er kristne f r a strak hvor slaveriet forlengst er avskaffet.
Det vil nok bli tautrekking en tid framover mellom demo- kratiet og feudalismen, men det kan vel ikke vaere tvil om resultatet. Det hevner seg n i , a t fulanerne ikke ville sende sine barn ti1 de franske skolene. N i r administrasjonen krevde av lamidoene og havdingene a t de skulle sende e t visst antall barn ti1 den eller den skole, tok de slavebarn og sendte. N%
sitter mange av disse i haye stillinger i administrasjonen, mens fulanerne ikke kan gjere seg gjeldende p i grunn av manglende utdannelse.
Paul Haarr, som n& har overtatt Ngaoundere distrikt etter Knudsen, skriver i brev ti1 meg, a t han har vsert p i visitt hos borgermesteren og hos lamidoen. De var begge hyggelige.
Men Haarr forsto a t lamidoen ikke var videre fornayd med utviklingen. Han klaget over a t ingen ting var som far. B N ~ har jeg endoga, s a han, gfitt innkallelse f r a borgermesteren.
Og han er fadt her i kongsgirden
