Norsk tidsskrifr for misjon 411993
<<Ditt ansikt soker jeg,
- - - - ~-
Kommentar ti1 en grensesprengende bok av Notto R. Thelle
TORE LAUGERUD
For to i r siden kom en vakker og egenartet bok hvor misjonzren Notto R. Thelle beskriver sine mangeirige vandringer i grenselandet mellom 0st og Vest: ~ H v e m kan stoppe vinden?>> Milet var i skape (<en st0rre tro som ikke stenger grenser, men ipner grenser
. . .
en tro som er stor nok ti1 i romme menneskelivet i alt dets motsemingsfulle mangfo1d.aI sin nye bok <<Ditt ansikt s0ker jegx fors@ker han i ta oss med noen skritt videre mot det samme milet. Denne gangen opptrer Thelle tyde- ligere og mer direkte som en veiviser i de bibelske landskaper. Boka er ingen prekensamling eller andaktsbok i tradisjonell forstand. Den er en samling <<Tekster om tro,,, rikt varierende med hensyn ti1 utgangspunkt, lengde og form, men hvor inspirasjonen og livspusten fra bestemte bibeltekster som oftest ligger ipent i dagen.
Om 8 s ~ k e Gud
-
og finne seg selvTittelen aDitt ansikt s@ker jega gir sterke gammeltestamentlige assosia- sjoner. Israel fikk bud om i s@ke Herren, om i tre fram for hans isyn i helligdommen. Der f'kk de m@te hans velsignende nzrvzr: <<Herren la sitt ansikt lyse over deg og vlere deg n8dig.n Samtidig tegner GTet bilde av en Gud som s@ker oss. Derfor m i vi uvige i vise virt ansikt, vige i la oss bli sett, og selv se og h@re og sanse med utildekket ansikt. Guds nzrvzr fornemmer vi f@rst nir vi selv er nrervaerende i vire liv*( (s. 12).
Denne gjensidige s@ken gir som en red Wid gjennom hele boka:
<<Noen leter etter Gnd, men fir ikke svar f@r de viger i lete etter seg selv. Noen er opptatt av i finne seg selv, men kommer ingen vei f@r de begynner i sperre etter Gudx (s. 12)
. . .
4amtidig som vi leter etter Gud-
eller noe guddommelig, en kilde, 'noe' - leter vi etter oss selv.Deter ikke bare Gud som er fjem, men p i en eller amen mite har vi mistet oss selvn (s. 108). Deme gjensidigheten er uttrykk for et dypt mysterium:
vi er skapt i Guds bilde. aVi s@ker Guds byn, men leter samtidig etter v&t eget ansikt, det vi kunne kalle gudsbildet i oss selvx (s. 108).
Gudsbilde og menneskeverd
Forfatteren tar dypt p i alvor hvor vanskelig det kan vzre for mennesker i vir virkelighet i dag i finne fram. Det skyldes ikke f@rst og fremst manglende behov for i finne, men det sl@r av vrengebilder og tornme ord som er blitt lagt over Guds ansikt gjennom en totusenirig kristen tradisjon. I en slik situasjon aer det viktigere enn noen gang fi lete ener guddommens sanne bilden (s. 7).
Forfatteren finner det i <<Mesteren som tegnet Guds ansikt ved
a
mote mennesker der de virkelig var, ikke der de burde ha vzrtn (s. 8). . .
d e g forestiller meg at Jesu ansikt var rnerket av de mennesker han m0tte.Han grit med de gritende og lo med de glade. Hans 0yne si, og han tok mennesker inn i sin liv. Deres sorger og gleder sane spor, men hans ansikts lys slukket ikke. Han har trekkene ti1 den Gud som l0fter sitt isyn og er nzrn (s. 21).
Med fine streker tegner Notto Thelle hvordan det i finne Guds same bilde henger sammen med i finne gudsbildet i memesket. Slik blir boka et sterkt vimesbyrd om et av vir tids viktigste tema: menneskeverdet.
Smilige mennesker fir en liten Gud, sier Thelle, men den som beyer seg for Guds storhet, blir ogsi et stort og helt memeske. ((Vi forteller om Guds storhet ved i rette ryggen, strekke lemmer og kropper i deres fulle lengdex (s. 22).
Thelle velger i bruke et antydende sprik. Allikevel synes vi i ane at han er opptatt av i streke opp en vei mellom den kuethet snm ble pietismens arv for mange og den svevende oppblisthet som kjenne- tegner mye av den modeme religigsitet, utenfor som innenfor kirken:
aVi er ikke kalt ti1 i kues, med b0yde nakker og blikket mot jorden. Da blir vi i stagnasjonen og veksten stopper opp. Vi er heller ikke skapt ti1 i g i p i tzrne og strekke oss ener det som er over vir fuUe lengde. Da ender vi i overanstrengelsen. Vi stivner i krampeeller strekker oss videre ved i trikke p i andre. Vi er hverken overmennesker eller under- mennesker. Den virkelige utfordringen er 2 bli et menneske som lever i sin fulle h 0 y d e ~ (s. 22)
. . .
((Troen p i at Gud alene er stor, ipner en verden som har rom nok ti1 i la mennesket rette seg opp i sin fulle h0yde p i Guds jord. . .
Vi ble skapt ti1 i gfi oppreist. Det er kristendom. Det er evangelium~ (s. 24).Mesteren og kvinnene
Noe av det fineste i boka er de betraktninger og prekener hvor Thelle illustrerer hvordan kvinner reiser seg i motet med ((Mesteren)), en Kristusbetegnelse forfatteren gjeme bruker. I prekenen ((Eva hvor er de?>) fremstiller han scenen fra Joh 8, 3-11 (kvinnen som ble grepet i hor) i lys av Bibelens syndefallsberetning: ((En dag vendte Eva tilbake ti1 paradisets tapte hage. Utallige ganger hadde hun lengtet og lett, men funnet veien sperret og porten stengt. Plutselig dukket Skaperen opp i hennes 0rken. Uventet og uonsket sto han der. Igjen var hennes skam avslert. Men denne gangen ipnet han veien tilbakex (s. 37).
Eva (kvinnen) slepes avsted av Adam (mennene), som enda ikke has gitt opp sin drom om i bli som Gud. Som dommer og anklager star han der og tar Guds spmrsmil i sin munn: (<Eva hvor er du? Eva, hva er det du har gjort?,, Han venter ikke engang p i svar. Han vet hvor hun har vrert og hva hun bar gjort. Han star der og stenger veien (s. 38). De har henne. N i 0nsker de i bruke henne ti1 A odelegge han som sier at han kom fra Gud. Men (<den nye Adam, han som var Menneskesonn og Gudssbnnx reiser seg fra markenog sier: ((Den av dere somer uten synd, kan kaste den fgrste stenen p i henne.,,
((Ni er det Skaperen selv som
spar:
'Adam hvor er du?'. .
. Ikke for i domme og kue, men for i vekke. For 8 minne mennene om hvor de var. Kalle dem tilbake ti1 virkeligheten. . .
Stille g i r mennene bort, de eldste forst. Fordommelsens onde sirkel er bruttn (s. 39). S i mgter han kvinnens blikk (ditt ansikt soker jeg) og stiller det nye og revolusjo- nerende sporsmi1: (<Kvinne, hvor er de? Eva, hva er det de har gjort?Hvor er mennene som fomedret deg? Hvor er mannen du 18 med - for han var vel ikke uten skyld? Hvor er de som forsbmmer deg?}, (s. 39).
(<Hun f i si ordene selv: 'Ingen ford0mmer meg'! Offeret var blitt menneske. Selvforaktelsens onde sirkel brytes. Hun hadde mett en som ikke fordomte henne, og livet k u m e begynne. Eva var tilbake i den tapte hage og sto ansikt ti1 ansikt med Skaperen. Han hadde engang risset et bilde inn i hennes sjel, Guds bilde. Det var siden blitt tilsmusset og utydelig, men ingen hadde maktet i viske det ut eller rive det i stykker.
N i vekkes det ti1 live, og hun skimter et ansikt hun hadde glemt, men aldri mistet,) (s. 39).
Theologia crucis
Midt i sitt sterke budskap om oppreisning og nytt liv i Ham som er, og fonner i oss, det fullkomne Guds bilde, tar boka smerten og anfektelsen p i alvor. I betraktningen uKorset i kulissene>) maler Thelle et bilde av
hele tilvrerelsen tegnet i korsets tegn. (<Det sies om og om igjeni Skriften at verden ble skapt i Kristus, ved Kristus og ti1 Kristus. Deter gitefulle ord, men det m i jo bety at kors og oppstandelse p i en eller amen mite er risset inn i selve grunnmprnsteret. Om verden er merket med korsets smerte og forsoning, er hele tilvrerelsen bhet av hip. Da er det intet som ikke p i en eller amen mite er forbundet med ham og merket med hans tegn)) (s. 31).
Korsmotivet klinger ogsi sterkt med i et dialogpreget foredrag om gudstro og gudshilde i kristendom og islam: <En Gud som lar seg spotte
- islam og vi.n Likedan i et essay om anfektelsen: ((.
. .
skriker min sjel etter deg. .
.n Thelle hevder med tilslutning ti1 Regin Prenter at a n - fektelsen ved Guds fravrer er teologiens atmosfrere. Anfektelsen er ikke B finne hos gudsfornekteme, men er et vesentlig kjennetegn p i den ekte sgken etter Gudx (s. 107). Det synes i ligge Thelle srerlig p i hjertet at i det vide(=) troens rom han ensker B skape, skal det vzre plass for hele livet, ogsi det forkr@blede, det heslige og det gdelagte.- . .. ~ Venting og h i p
Med korsmotivet hgrer hBpsmotivet. I et essay om a.& vente - i hipe,, trekker Thelle linjer fra de mange gammeltestamentlige ord om i vente p i Gud ti1 0stens visdom: (<En japansk teolog som i mange i r levde i Thailand, utmyntet sin tro p i Gud i det han kalte 'vannbgffelteologi'.
Overveldet av monsumklimaets evige gjentagelse og vannbprffelens langsomme gang gjennomrismarkene, s i han at den Evige ikke tilpasser seg vestlige krav om effektivitet og time management. Gud fglger vannbprffelens langsomme bevegelser gjennom historien. Vire an- strengelser skaper ikke hans komme. Vir utilmodige tro forserer ikke hans planer. Men han kommer.
.&
hipe er i vente(( (s. 32-33).Den skjebnetunge fjernhet som kan h0res i slike visdomsord ba- lanseres fint i det blodfylte, spill levende essay ((Nir hipet er gjest)).
Hagar mgter i fortellingen i 1 Mos 16, 13-14 en hjelper som viser heme en kilde midt i odemarken, og former et av Bibelens fgrste gudsnavn:
((Du er en Gud som ser.)) Siden ((mgter vi bekjennelsen gjennom hele Bibelen, i tusen varianter. Gud er enkers forsvar og farlgses far, de fremmedes og de fattiges forbundsfelle..
.
Det gir som en r0d trid gjennom hele Bibelen at Gud har et srerlig #ye ti1 disse forstgte. Han er 'den levende som ser')) (s. 48).Igjen peker Thelle p i at Bibelen gjgr intet forsgk p i i kamuflere angsten. ((Anfektelsen skyves ikke ut i det mgrke grenselandet hvor vantroen og fomektelsen gj0r sine erobringer. Tvertimot den tas inn i
troens rom, som klage og anklage mot Den Hoyeste, som protest, som en trassig bekjennelse ti1 Ham som har lovet troskapx .
.
. ((Tirene renner stadig fra mitt @ye, og det tar ikke slutt f@r Herren skuer ned fra himmelen og ser detn (Klag 3,49-50) (s. 49).Igjen er det en evangelieberetning om et m@te mellom Jesus og en kvinne som fir tjene som illustrasjon. Enken fra Nain (Luk 7, 11-17) fir i Ham oppleve at <den Gud sorn ser, er en Gud som trgster. S i kom underet
. . .
Bli liv! Nir skaperordet lyder, er det Gud selv som gjester sitt folkn (s. 50). . .
<(Hver gang Gud gjestet jorden, hver gang han ble sett, skjedde det noe med dem som tok imot ham. De rettet seg opp og skimtet konturene av en ny verden. Og hipet blussetn (s. 52). . .
<(Vi venter p i en fullendelse da Gud - og med ham hipet - ikke bare er en flyktig gjest, men bor i blant ossn (s. 53). Den Gud som aserz Hagar, er ham som (<gjester>> (ser til) sitt folk i Kristus og en dag skal (eta bolign hlant memeskene i en nyskapt himmel og jord. Mens vi venter p i ham, ((mi vi minne hverandre om tegnene som peker mot livets dypeste krefter, sterkere og sannere enn tegnene p i @deleggelse>> (s. 128).Mellom linjene
Ovenfor har jeg forsokt i gjengi noeo linjer fra boka. Men en bok er mer enn det som rommes av linjene. Vi taler om i lese mellom linjene. Ofte er rommet mellom linjene storre enn linjene selv. I dette rommet lever egne erfaringer og assosiasjoner, tolkninger og refleksjoner. I dette rommet fir leseren lov ti1 i g i bakeofor - og ti1 i g i videre.
Om noe kan karakteriseres sorn Thelles program som oppbyggelses- forfatter, m i det vzre at han gnsker i skape et stort, stort rom for leseren:
xVi m i gjenskape opplevelsen av troen som et stort rom, gjerne et landskap der mennesker kan vandre inn og f i et sprik ved i hgre og tale, se, erfare, oppleve. Men de m i ha luft omkring seg. Og de m i vzre frie ti1 i vandre ut igjenn (s. 125)
. . .
<<Vi kan ikke g i veien for hverandre.Vi kan ikke 10se de andres giter og gi deln fasiten. Men noeu vil hjelpe oss ti1 i huske, se tydeligere, og vzre med i lete etter ord som kan toke det som skjerx (s. 109).
Ut fra dette programmet klarer Thelle i oppni en meget fin balanse i sin fremstilling. Han kommer oss veldig nzr, men ikke s i nzr at vi kveles. <<For samtalen er avstanden like viktig som nrerhetenn (s. 122).
Han gir hjelp, men ikke slik at vi fratas frihet og ansvar. Han autyder svar, men ikke slik at vi slutter i lete. En slik bok vil ikke f@rst og fremst nzre begeistring og forargelse, men ipenhet og ettertenksomhet.
Leseren blir medvandrende i troens landskap.
Nmkkelen ti1 denne balansen er fmrst og fremst i finne i Thelles sreregnefom. Det erenegenvarhet i spriket, uten at det blir unnvikende og forsiktig. Spriket er antydende, men ikke uklart. Det er lavmrelt, men ikke kraftl~st. Noe av det samme paradoksale finner vi i stilen, som er o p p h ~ y d og jordnier p i samme tid. Thelle er p i leting etter noe stort og viktig: et spr* som gir rom for Ham som seker oss intenst, men aldri vil bryte seg inn hos oss. Et spr* ti1 i formidle bildet av Ham som ~(bor i det hmye og hellige og hos den som er knust og nedboyd i &den>> (Jes 57,lS).
En oppbyggelsesbok
Notto Thelles bok er forst og fremst en oppbyggelsesbok. For sekende og indelig sultne mennesker i og utenfor kirken er den en skattkiste.
Thelle trer her fram som v8r kirkes kanskje viktigste enkeltperson i mmtet med de lengsler som fmrer s i mange i nyreligi0s retning. Fi, om noen, kan som han tre ut av egen bis i dialogens m0te med mennesker av annet livssynsmessig stisted. MenThelle kanogsi vrere utfordrende.
Prekenen over Matt 11, 11-15, (dohannes-navnets giten, kan gjeme karakteriseres som en (<vekkelsesprekena for vir tid.
Thelle har ogsi et stort, evangelisk budskap ti1 dem han kaller ~ G u d s barnebam, de som matte fomekte sine foreldres strenge tro for i bli levende mennesker,,, og ti1 mennesker som sliter med anfektelser. Enda en gruppe b0r her nevnes spesielt. Boka er kjemisk fri for feministiske plattheter av typen ~ G u d , vir himmelske mar>>. Men trolig er det noe i Thelles sprik og program som vil finne sterk gjenklang hos mange kvinner. Det er neppe noen dristig pistand at Thelle har, og vil f i , en srerlig stor leserskare blant kvinner. For mange, bide menn og kvinner vil han ogsi vrere en viktig veiviser p i letingen etter en ny, kristen spiritualitet bortenfor pietismens og sekularismens sammenbrudd.
En misjonsbok
Et srerlig aspekt ved boka som rettferdiggjmr en sipass bred omtale i dette tidsskrift er den ~~misjonsteologix som vibrerer melloln linjene.
Omslaget gjengir den japanske billedkunstner Watanabes bilde av Jesu mete med den samaritanske kvinne p i forsiden. P i baksiden er Thelle fotografert ved siden av en japansk billedtekst. Slik symboliserer omslaget at hele bokas innhold er omgitt av forfatterens mmte med Osten og de erfaringene et langt misjonrerliv har girt ham.
Thelle bruker disse erfaringene ti1 i gj0re trosrommet storre. Han bruker det ti1 i ipne nye landskap, ti1 f~ fornye de gamle ordene. Han
bringer impulser tilbake som bidrar ti1 i gjore vir (norske) tro storre.
Han gjor det ved i la en betraktning ta utgangspunkt i en japansk pilgrimsvandring. Eller ved i benytte seg underveis av bildets og IiknelsessprAkets overbevisningskraft og det levende naervaeret i den narrative tradisjon. Slik bekrefter Thelle med sin bok at misjons- teologien og misjonserfaringen har viktige bidrag i gi ti1 fornyelsen av teologi, preken og spiritualitet i de vestlige kiiker i dag.
Misjonaerer bor lese boka med saerlig interesse. Forst og fremst fordi den er et vitnesbyrd om en mite i arbeide pA som viger i ipne seg for andre menneskers (og folkeslags) virkelighet. G i inn i den. Lytte ti1 den.
Vokse i egen tro og erkjennelse gjennom det. Og samtidig tale tydelig om Kristus. Men ogsi fordi boka er et vitnesbyrd om hvordan misjo- naererfaringen kan bli en ressurs for tjeneste i en norsk kirkevirkelighet.
Misjonaerer har alle muligheter ti1 i utvikle et svaert rikt troslandskap dersom vi makter i integrere vArt varierende tilfang ti1 en helhet. Vi har muligheter ti1 A berike andre nir vi viger i ipne dette og vaere naer- vaerende med hele virt landskap.
Thelle vedkjenner seg i stA i Reichelt-tradisjonen innen norsk misjonsbevegelse. Historisk setter dette en tradisjon som oppsto ut fra de nye erfaringer og misjonsutfordringer man gjorde da NMS gikk videre fra sin opprinnelige mete med afrikansk religion (Sor-Afrika, Madagaskar, Kamerun) ti1 motet med (astens religioner (Kina).
- - - - ~
-
F0dselen skjedde under atskillig smelte, og forte av mange gunner ti1 splittelse. Et interessant aspekt ved Thelles bok er at den viser det Reicbeltske programs aktualitet ogsi for misjon i Norge ved inngangen ti1 et nytt irtusen. Deter all grunn ti1 i oppmuntre Thelle til i gA videre med A anvende sin tradisjon ti1 et fruktbart redskap for misjon i et postmoderne, nyreligiost og pluralistisk Vesten. Kirken trenger det. I denne situasjonen er det ogsi i mnske at det vil skje en ytterligere tilnaerming mellom Reichelt-tradisjonen og den brede strom av norsk misjonsbevegelse.
En inspirasjonsbok ti1 homiletisk fornyelse
Et siste aspekt ved boka jeg gjerne vil trekke fram er at den harpotensiale ti1 i nyttes som en inspirasjonsbok ti1 homiletisk fornyelse. En av forkynnelsens tvangstroyer er at den bevisst eller ubevisst er mer opptatt av
A
gi de rette signaler ti1 de rniljoer en dnsker i identifisere seg med, enn av i finne veier ti1 menneskene. Thelle er opptatt av i g i tilhorerne i mote, (4 f0lge med dem inn i deres forskjellige landskaper og slippe dem inn i vire>> (s. 110).Han samler det guddommelige indedrett med menneskets ved i la hverdagslivets smi og store hendelser og opplevelser bli utgangspunkt for vandringer inn i troens rom. Han benytter overbevisningskraften i naturens egne bilder og liknelser. Han gir fantasien og undringen rom ved dristig bruk av legendestoff i og utenfor den kristne tradisjon.
Thelle vet at forkynnelsens ord kan vrere tomme, ofte strenge:
<(Ordene ble tgmt for innhold av pratsomme forkynnere, kvalt under byrden av trangsyn og undertrykkelsex (s. 110). Han er ogs& klar over at menneskelige ord aldri helt kan romme troen: <<Det guddommelige befinner seg mellom ordene og det usagte.), I denne situasjonen er det mange som peker p i en annen vei: Verden er trett av ord, den vil ha handling. La oss slutte i tale og heller gigre noe!
Thelle fortsetter i tale. Han skriver en bok fordi det ligger <(i selve mgtet mellom Gud og menneske at det tales. Forholdet nreres av ordene, utfolder seg i ordene og formes av ordene,) (s. 127). Derfor er det et like stort problem at ord mangler: <<en del mennesker lider av religigs afasi fordi ingen gav dem et spr&. De har ikke ord for sin wo og hengivelse
. . .
Derfor trenger vi s i desperat ord som ipner.), Thelle vet at han som medvandrer aldri kan skape andres ord. Men han kan avrere med nir nye ord forlgses eller nir gamle ord frigigres og gjenoppstir med ny lysglansx (s. 110).Et av Thelles homiletiske grep er i kople bibeltekster som vi ikke er vant med i se i sammenhenr. Ofte er det GT-tekster han kooler sammen
-
med evangelienes Jesusberetninger, ikke etter det tradisjonelle frelses- historiske skiema foriettelse-oppfyllelse, men ved en slags kreativ typologi: .. -
Eva som ua&typos>i for kvi&en-som ble grepet i hor, Hagar som <<typos>, for enken i Nain. P i en uhyre visuell mite plasserer han dem ved siden av hverandre p i den samme scene, i et Livets drama hvor leseren samtidig suges inn, ikke som tilskuer, men som deltager med sitt eget liv. Slik f&
han fram bibeltekstenes radiiale enhet, deres sammenheng og fylde, og deres vedvarende aktualitet p i tvers av alle skillelinjer i tid og rom.
Det er befriende nir den menneskelige innsikten ikke primrert hentes fra modeme psykologi, men fra religionens verden. Fgrst og fremst fra bibeltradisjonen, men og fra andre religioner, nir disse er p i sitt klareste og ipner for skaperen.
Noen kristiske sp0rsmil
Mine kritiske merknader ti1 Thelles bok gir mer p i ting jeg savner, enn p i det som er omtalt. Lesningen aktualiserer et spgrsmil etter kulissene for det troens liv Thelle dnsker i ipne. Jeg savner konturene av en kirke
med sin gudstjeneste og sakramenter. Hvilken plass og hvilke visjoner har Thelle for den kirke som, ikke fullkornment, men i provende etterfcllgelse, skulle fortsette i gjeste menneskene i Mesterens spor gjennom sin diakoni og misjon? Boka gir bare spredte ansatser ti1 et svar p i sp@rsmilet, f.eks. i anvendelsen av hyrdebildet p i Peter og p i kirken i essayet <<Hyrden og guruene
-
kristen tro og New Age)).Ellers fremstilles kirkenstort sett i et kritisk perspektiv: (<Den (kirken) svarte p i spgrsmil de ikke hadde stilt. De motte ingen som kjente deres sjel og lyttet ti1 deres nod. S i drog de hjemmefra av hjemlengsel>) (s.
71). <(De vraket overflatelivet, konsumkulturen, makten og volden og ofte ogs& den kirken de syntes var oppslukt av det de ikke lenger orketx (s. 104). At det kirkekritiske perspektiv dominerer, har selvsagt sammenheng med bokas tematikk og milgmppe. Kirkekritikk kan, nir den bzres fram med aerlig smerteog solidarisk ydmykhet,virke ipnende og frigjorende. Men den laper alltid faren for i bli fanget av overflatiske mytedannelser og lettvinte generaliseringer. Da blir den destruktiv og tappende. Jeg skulleonske Thelle kume bidra tili tegne et sannere bilde, bortenfor alle vrengebildene, ogsi av den kirke Mesteren har knyttet sitt fortsatte nzrvzer i verden til.
0nsket blir desto mer pitrengende fordi Thelles bok kan tjene ti1 underbygge et individualisert Gudsforhold. Den beveger seg hoved- saklig rundt (<Gud-jegwaksen. Riktignok er det ogsi en tydelig <<jeg- du)>-akse, som b1.a. synliggjores i witnenea og c(medvandreme>) vi
meter
p&v&r vei i troens landskaper. Men jeg savner allikevel en sterkere fellesskapsdimensjon. Hvilken plass og visjoner har Thelle for troens fellesskap i menighetssammenhengen? Hvilke konsekvenser fir det for gudsbildesp0rsmilet som Thelle reiser, at det er i fellesskapet vi blir Hans legeme, som bzrer det sanne gudsbilde i verden?Notto R. Thelle: Ditt ansikt soker jeg. Tekster om tro.
Oriens forlag, 1993.
Tore Laugerud, f. 1950, cand. theol. MHIMF 1975, misjonspnst p i Mada- gaskar (NMS) 1977-88, ansatt i Oslo krets av NMS 198&, vikar (deltid) Diakonihggskolen 1989-91, leder (deltid) Egede Institunet 1991-.
