Biofo
Bioforsk Vol. 4 N
Drift avløp
Guro Rande Bioforsk Jo
orsk R
k Report Nr. 148
t og v psren
em Hensel o ord og miljø
Rappo
t 2009
vedlik nsean
og Trond M ø, Ås
rt
kehol nlegg
Mæhlum
ld av (<50
mind 0 pe)
dre
Tittel:
Drift og Forfatte Guro Ra Dato:
20.01.2 Rapport 148/20 Oppdrag Statens Klima- 18.01.2 Stikkord Spredt kontrol Sammen Det fin kommu betyde miljøkr samme til rens For å si for jevn mum av anlegg, forhold registre forvaltn Denne benytte drift og service kompet
g vedlikehold er:
andem Hens 2010 t nr.:
09 gsgiver:
s forurensnin og forurensn 2010
d:
bebyggelse, ll, drift og ve ndrag:
nes i dag run uner jobber m
lige beløp i m ravene i forh
nheng bli øk seeffekt og ø ikre at mind nlig drift og v tilsyn og ve , må det inng d til den aktu ering og opp
ningsarbeid i rapporten gi es i Norge i d g vedlikehold eavtale for de
tanse og hvil
G
Tro
d av mindre el og Trond Tilg Lu ISB
ngstilsyn, SFT ningsdirektor
mindre avlø edlikehold
ndt 340 000 målrettet me
mindre avløp hold til EU’s v kt fokus på ri økologisk stat
re avløpsren vedlikehold edlikehold fo gås serviceav uelle renselø
følging av in i forbindelse ir en skisseri dag, samt hv d av mindre
e ulike typer lke punkter s
Godkjent
ond Mæhlum
Hovedko Frederik 1432 Ås Tlf:
Fax: 63 post@bio
avløpsrensea Mæhlum, Bio gjengelighet:
kket BN-nr.:
T
ratet (Klif),
øpsrenseanle
mindre avløp ed oppryddin psrenseanleg vanndirektiv iktig drift og tus i vannres nseanlegg ha
av anleggen or å fungere
vtaler mello øsningen. Det nnkomne årsr e med avløp
ing av behov va som bør ve
avløpsrensea r av mindre a som bør frem
ontor
A. Dahls vei 2 03 246 00 92 10 oforsk.no
anlegg (<50 oforsk
fra
egg,
psrenseanleg ng i spredt b gg. Dette for v skal kunne g vedlikehold sipientene ka
r tilfredsstill ne. Alle type
som forutsa m anleggseie t er viktig at rapporter, sl i spredt beb v for oppfølgi ektlegges vid anlegg. Det e avløpsrensea mgå av en år
20,
T j
pe)
Prosjekt nr 2110638 Antall sider 21
Kontaktper Arnstein F Ingvild Ma Fagområde Småskala r
gg i spredt b bebyggelse, o
r at rensekra tilfredsstille d av mindre a
an tilfredsst lende rensee r mindre avl att. For å sik er og foretak t kommunen lik at dette k byggelse.
ing av de uli dere for å si er i rapporte anlegg, samt rsrapport til
Bioforsk Jord Frederik A. Da 1432 Ås Tlf: 03 Faks: 63 00 9 jord@bioforsk
r.:
r:
rsoner:
Flatlandsmo rthinsen :
renseteknolo
olig- og hytt og det vil de avene i forur es i vannresip
avløpsrensea illes.
effekt til en øpsrenseanle re god oppfø k med tilfred e oppretter kan inngå i k ke typer min kre bedre op en gitt punkt t gitt en kort kommunen.
Pro
Guro
d og miljø ahls vei 20 246 94 10 k.no
Arkiv nr.:
2009/673 Antall ved 0
ogi
tebebyggelse kommende rensningsfors pientene. De anlegg, slik a hver tid, vil egg har beho ølging av min dsstillende k gode system kommunenes ndre avløpsr ppfølging og ter som bør i t beskrivelse
osjektleder
o Randem He 3 dlegg:
e i Norge. Ma årene invest skriften og et vil i denne at de nye kra det være be ov for et min ndre avløps- kompetanse i mer for
s videre enseanlegg s tilfredsstille inngå i en e av krav til
ensel
ange teres e avene ehov ni-
i
som ende
Innh
1. Inn 2. Ge
2.1 2.1 2.1 2.1 3. Uli
3.1 3.1 3.1 3.2
3.2 3.2 3.3
3.3 3.3 3.4
3.4 3.4 3.5
3.5 3.5 3.6
3.6 3.6 3.7
3.7 3.7 4. Kra
4.1 4.2 4.3 5. Kra
5.1 6. Op
hold
nledning og b nerelt behov Optimalis .1 Utvikl .2 Prose .3 Prøve ke typer min
Slamavski .1 Viktig .2 Servic Infiltrasjo 2.1 Viktig 2.2 Servic Minirense 3.1 Viktig 3.2 Servic Filterbeda 4.1 Viktig 4.2 Servic Kompakte 5.1 Viktig 5.2 Servic Sandfilter 6.1 Viktig 6.2 Servic Samletank 7.1 Viktig 7.2 Servic av til kompet Kompetan Kompetan Kompetan av til innhold Data fra s psummering
He
bakgrunn ....
v for drift og ering av drif ling av styrin ssoptimalise etaking ...
ndre avløpsre iller ...
ge vedlikehol ceavtale slam onsanlegg ...
ge vedlikehol ceavtale infi
anlegg ...
ge vedlikehol ceavtale min anlegg (kons ge vedlikehol ceavtale filte e filtre for gr ge vedlikehol ceavtale biof ranlegg ...
ge vedlikehol ceavtale san
k for toalett ge vedlikehol ceavtale sam tanse ...
nse hos anleg nse hos servi nse hos forur d i årsrappor service- og å ...
ensel og Mæhlum
...
g vedlikehold ft og vedlike ng/overvåkni ering ...
...
enseanlegg o ...
ldspunkter fo mavskiller ...
...
ldspunkter fo ltrasjonsanle ...
ldspunkter fo nirenseanlegg struert våtma ldspunkter fo erbedanlegg råvann - biof ldspunkter fo filter for grå
...
ldspunkter fo dfilteranlegg tavløp ...
ldspunkter fo mletank for t
...
ggseier ...
ceforetak ...
rensningsmyn rt ...
rsrapporter . ...
m. Bioforsk Rap
2 ...
d ...
hold ...
ing og senso ...
...
og behov for ...
or slamavski ...
...
or infiltrasjo egg ...
...
or minirense g ...
arksfilter) ..
or filterbeda ...
filteranlegg or gråvannsr åvann ...
...
or sandfilter g ...
...
or samletank oalettavløp ...
...
...
ndighet ...
...
...
...
pport vol. 4 nr.
...
...
...
rteknologi ..
...
...
r drift og ved ...
ller ...
...
...
onsanlegg ...
...
...
eanlegg ...
...
...
anlegg ...
...
...
renseanlegg . ...
...
ranlegg ...
...
...
k for toalett ...
...
...
...
...
...
...
...
148 2009
...
...
...
...
...
...
dlikehold ....
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
avløp ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
... 3
... 4
... 5
... 5
... 5
... 5
... 6
... 6
... 7
... 7
... 8
... 8
... 9
... 10
... 10
... 11
... 12
... 12
... 13
... 14
... 14
... 15
... 16
... 16
... 17
... 18
... 18
... 18
... 19
... 19
... 19
... 19
... 20
... 20
... 21
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
3
1. Innledning og bakgrunn
Med mindre avløpsrenseanlegg menes i denne rapporten anlegg for boliger og hytter fra 5 til 50 pe hvor det er innlagt vann. Generelt er mindre renseanlegg enkle i drift og krever lite tilsyn og vedlikehold i forhold til den viktige jobben anleggene utfører. Men det er også slik at uten tilsyn – som dessverre ofte er tilfelle - virker ikke renseanleggene som forutsatt. Det er derfor god grunn til å anta at samfunnet kan ta ut en stor miljøgevinst hvis det kommer på plass bedre rutiner for de mindre renseanleggene, som i antall utgjør rundt 340 000 anlegg for boliger og hytter i Norge.
Det har i de senere årene vært økt fokus på drift og vedlikehold av de mindre avløpsrense- anleggene. Dette fordi man gjennom oppfølging og kontroll av private renseanlegg har sett at alle typer av mindre avløpsanlegg har behov for jevnlig kontroll og vedlikehold for å kunne fungere som forutsatt med hensyn til renseeffekt.
Det har de senere årene vært gjennomført flere prosjekter der mindre avløpsanlegg i normal drift har blitt kontrollert. Konklusjonene fra disse prosjektene har vært at dårlig drift og vedlikehold ofte har vært hovedårsaken til redusert renseeffekt på anleggene. Gjennom informasjonssiden www.avlop.no, har Bioforsk, med støtte fra Statens forurensningstilsyn (Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fra 18.01.2010), utarbeidet informasjon om mindre avløpsrenseanlegg. Behov for drift og vedlikehold på de mindre avløpsrenseanleggene vil være et tema som får økt fokus på informasjonssiden i fremtiden.
Gjeldende forurensingsforskrift trådde i kraft 1. januar 2007. Her settes konkrete rensekrav med hensyn til utslipp fra mindre avløpsrenseanlegg (ref, kap. 12, §12-8 og §12-9), avhengig av resipientforholdene. Samtidig er EU’s vanndirektiv (RDV) på full fart med å bli implementert i Norge. Målet her er å oppnå ”god økologisk tilstand i alle vannforekomster innen 2015”. For å oppnå dette, må det gjennomføres en helhetlig nedbørfeltforvaltning der alle sektorer som bidrar til økt utslipp i vannforekomstene må vurderes samlet. Tilstandsvurdering og tiltaks- analyser i forhold til spredt avløp vil være en viktig faktor i forhold til å tilfredsstille kravene i RDV. Kommunene vil derfor i større grad enn tidligere ha fokus på opprydding og oppgradering av renseanlegg i spredt bebyggelse.
Valg av riktig avløpsløsning ut fra lokale forhold er første skritt på veien for å sikre nærmiljøet og vannresipientene. Videre må det settes krav til riktig utforming av valgt anlegg og krav til tilfredsstillende oppfølging av anleggene slik at forutsatt renseeffekt oppnås. For å sikre redusert utslipp til vannresipientene, må det settes krav til dokumentasjon og kontroll av utforming av anlegg i byggefasen, samt krav til jevnlig kontroll og oppfølging i driftsfasen slik at man i størst mulig grad sikrer optimal drift av mindre avløpsrenseanlegg til enhver tid. På bakgrunn av dette vil det være behov for å synliggjøre behovet for drift og vedlikehold av ulike renseløsninger, samt å konkretisere hvilke punkter som er viktig å følge opp regelmessig for de ulike, mindre avløpsrenseanleggene.
Rapporten inneholder generelle og konkrete råd med hensyn til prøvetaking for mindre avløps- anlegg. Mange av rådene vil også gjelde for større anlegg, men her foreligger det oftere en mer organisert driftsoppfølging enn for de små anleggene. Det blir i rapporten også kort diskutert forhold som bør utredes nærmere i forhold til å bedre rutiner og systemer for drift og
vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg.
2. G
Alle min som for anlegge den akt oppfølg For å si behov f variere anlegg, anlegg, For å si inngås s gjennom Gjelden mindre tilstrekk
§12-13) Miniren Slamavs ikke sje For å ku må det inspeksj kummen Følgend kontrol
A t
S
v
a s
d d
f d e
v
A
Gener
ndre avløps rutsatt. Det ene. Jevnlig tuelle anleg ging og kont kre stabil d for jevnlig o for de ulike som minire som for ek kre riktig d serviceavta mføre servic nde foruren
avløpsrense kelig yteevn . I tillegg e nseanlegg sk
skillere tilk eldnere enn unne gjenno tilrettelegg jon. Det er ne vanskeli de punkter b
l og oppfølg Alle kumme tilgang til k Slamavskill Pumpekum vedlikehold Det bør allt avløp. Vars signal regis I alle kumm det miljøet direkte i ku Biofilterkum Dyser, eller Peilerør ska for å ha et driftsperiod eller biolog Utløps-/ins vann, samt Alle anlegg problemer
He
relt b
srenseanleg t er da vikti g kontroll og ggstypen er
troll av anle drift og tilfr
oppfølging o e løsningen enseanlegg, ksempel infi rift og vedl le mellom a ce på den a sningsforsk eanlegge sk ne under al
r det i forsk kal drives o knyttet helå n henholdsv
omføre tilfr ges ved eta
da spesielt ggjøres.
bør spesiel ging:
er må være kummene.
er må være mer, altern d, uten at d tid være ala sellampe, ev streres raskt mer der det t det monte ummene.
mmer/biofi r annet spre al, så sant d kontrollpun de. Dette gj giske filtre f peksjonsku være utfor skomponen i kalde peri
ensel og Mæhlum
behov
gg har beho ig at det gj g gjennomg viktig, men eggseier.
redsstillend og kontroll e avhengig , vil ha beh iltrasjonsan likehold av anleggseier aktuelle anl krift, som tr kal dimensj lle klimatisk kriftens §12 og vedlikeho årsbolig ell vis hvert and
redsstillend ablering av a
t viktig at k t ivaretas f
e godt sikret e tilgjengel nativt forde dette er risi arm for høy vt. også lyd t.
er aktuelt, eres i. Det s ltre må ha edesystem, det er prakt nkt i forhold jelder også for gråvann mmer må v rmet slik at nter må isol ioder av åre
m. Bioforsk Rap
4
for d
ov for et mi ennomføres gang av fore n det bør og e renseeffe av anlegge
av typen a ov for hypp nlegg.
mindre avl r og foretak leggstypen.
rådde i kraf oneres, byg ke forhold s 2-13 satt fø
oldes i henh er fritidsbo dre og fjerd de kontroll o anleggene s kummene ik
for mindre
t slik at ikk ig for tømm elingskumm
ko for helse yt vannivå i dsignal, må
, må det et skal ikke mo lett tilgang
i biofiltren tisk mulig, d til eventu
etterpoler n.
være tilgjen t uttak av re eres tilstre et.
pport vol. 4 nr.
rift og
inimum av d s regelmess etak med ti gså stilles e ekt for mind ne. Behove anlegg og ut pigere kontr øpsrensean k med tilfre
ft 1. januar gges, drives som er norm
lgende kon hold til skri olig skal tøm
de år.
og vedlikeh slik at alle kke graves f avløpsrense
ke uvedkom ming og kon er, må vær e eller sikke
pumpekum monteres p ableres ele onteres stik g slik at rak ne må være settes ned uell oppstuv rings-/utslip ngelige for
epresentati ekkelig slik a
148 2009
g ved
drift og ved sig kontroll ilfredsstille et minimum
dre avløpsre et for drift o
tforming. M roll enn me nlegg, må de
dsstillende 2007, sette s og vedlike male for ste krete krav iftlig drifts mmes helt f hold av mind kummer er for dypt ned eanlegg me
mende, og troll.
re tilgjenge erhet.
mmer og tet på lett synl ektrisk opple
kkontakter king av filte e tilgjenglig i infiltrasjo ving i forde ppsgrøfter f visuell kont iv prøve av at det ikke
likeho
dlikehold fo og vedlikeh nde kompe mskrav til je enseanlegg og vedlikeh Mer prosesst er driftsekst et settes kr kompetans er krav til a eholdes slik
edet der de til drift og s- og vedlike
for slam et dre avløpsr tilgjengelig d slik at tilg ed hensyn ti
da spesielt
elige for kon tte tanker f ig sted slik egg som er og benyttes rflaten er m g for rengjø onsfiltre ell lingslaget i fra minirens
troll av ren renset van oppstår fro
old
or å fungere hold på
tanse på evnlig
, er det old vil tekniske
tensive rav til at de se til å at alle
at det har e ligger (ref
vedlikehold eholdsavtal tter behov, renseanlegg
ge for gang til il god
t barn, har
ntroll og for toalett-
at alarm- egnet for
s støpsler mulig.
ring.
er sandfiltr anleggets seanlegg
set avløps- n er mulig.
ost-
e
et
f.
d:
l.
g,
re
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
5
2.1 Optimalisering av drift og vedlikehold
Flertallet av de mindre avløpsrenseanleggene som er på det norske markedet i dag har potensiale til å tilfredsstille de nye rensekravene som er gitt i forurensningsforskriften og rensekrav som må settes for å oppnå bedre økologisk status i vannresipientene i henhold til EU’s vanndirektiv. Senere undersøkelser viser imidlertid at dårlig renseeffekt ofte skyldes mangelfullt vedlikehold og dårlig driftsoppfølging og kontroll av anleggene. For å oppnå
optimale renseresultater på de mindre avløpsrenseanleggene, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle involverte aktører, samt økt fokus på utvikling av bedre styrings- og overvåkningsutstyr og bedrede rutiner og metoder for representativ prøvetaking av anleggene.
2.1.1 Utvikling av styring/overvåkning og sensorteknologi
Ny teknologi for styring og overvåking av mindre avløpsrenseanlegg er i svært liten grad tatt i bruk både nasjonalt og internasjonalt. PLC–programmerbar, logisk styring med toveis kommuni- kasjon og modem kan være en stor forbedring av oppfølging av mindre anlegg. Teknologien er i raskt utvikling og prisen reduseres. Anleggsproblemer som følge av defekte pumper, for høyt vannivå, feil dysetrykk etc kan varsles per mobil til anleggseier og ansvarlig for service. Drifts- data som pumpetid og vannmengde kan overføres til en database. Slikt utstyr er tatt i bruk på noen mindre anlegg i Norge. Så lenge PLC ikke er et generelt krav, vil det imidlertid være fordyrende og anlegg utstyrt med dette vil være mindre konkurransedyktig. Leverandørene vil derfor avvente med å implementere slik teknologi til det blir et krav. Muligheter for å benytte denne type teknologi bør imidlertid vurderes i fremtiden.
2.1.2 Prosessoptimalisering
Det er viktig at de mindre avløpsanleggene fungerer optimalt slik at tilfredsstillende rense- effekt oppnås til enhver tid. For å oppnå stabil og god renseeffekt i de mindre avløpsrense- anleggene, er man avhengig av at renseprosessene gjennom anleggene optimaliseres. Kriterier for optimal renseprosess bør synliggjøres for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg som er på det norske markedet.
2.1.3 Prøvetaking
I alle mindre avløpsrenseanlegg, utenom infiltrasjonsløsninger i løsmasser, skal det være mulig å ta ut en representativ prøve av renset vann på et entydig sted i prosessen. Det er dessverre slik at dette ikke er tilfelle for mange av anleggene i dag. Anlegg bør derfor utstyres med en prøvetakingskum dersom det ikke er andre steder hvor prøven kan tas ut. I forbindelse med økt fokus på kontroll og vedlikehold, bør det også ses på alternative metoder og utstyr for prøve- taking av innløps- og utløpsvann fra mindre avløpsrenseanlegg.
3.
beh
I dette Norge i gis det e renseløs
3.1 S
Slamavs område hovedsa tanker m får lang slam og kan ogs Slamavs andre fo renseef slamavs som for
Figur 1
Ulike hov fo
kapitlet gis dag, med b
en konkret sningene.
Slamavsk
skiller kan f er (ref. foru
aklig som fo med to elle g strømning g flyteslam å bygges på skillere er h orurensning ffekt i hoved
skillingspros rutsatt er de
: Trekam
He
typer or drif
s en oversik beskrivelse beskrivelse
killer
fungere som rensningsfo orbehandlin er tre kamre
svei, og de holdes tilba å stedet.
hovedsakeli gskomponen
drensetrinn sess. Tilfred erfor viktig
mret slamav
ensel og Mæhlum
r mind ft og v
kt over de u av behov fo e av punkte
m eneste re orskriften § ng før hoved
e avhengig rved lang o ake. Slamav
ig konstruer nter er beg net for mind
dsstillende .
vskiller
m. Bioforsk Rap
6
dre av vedlik
ulike typer m or drift og v er som bør r
ensetrinn ve 12-9). Slam drensetrinn av avløpsty oppholdstid vskillere er
rt for fjerni renset gjen dre avløpsre vedlikehold
pport vol. 4 nr.
vløpsr kehold
mindre avlø vedlikehold reguleres i e
ed utslipp ti mavskilling h et. Slamavs ypen. Tanke gjennom ku hovedsake
ing av suspe nnom slama
enseanlegg d av slamav
148 2009
rensea d
øpsrenseanl d for de ulik
en servicea
il sjøresipie har stor utb
skilling fore ene er kons
ummen slik lig prefabri
endert stoff avskilleren.
er imidlert vskilleren sl
anleg
legg som be ke løsningen avtale for de
ent i mindre bredelse i N
egår tradisj truert slik a k at sedime
ikkerte kum
f. Renseeff Tilfredsstil tid avhengig lik at denne
g og
enyttes i ne. I tillegg
e ulike
e følsomme orge, onelt i at vannet nterbart mmer, men
fekt for llende
g av en god e fungerer
g
e
d
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
7
3.1.1 Viktige vedlikeholdspunkter for slamavskiller
I henhold til gjeldende retningslinjer (ref. forurensningsforskriften §12-13), skal slamavskillere for helårsboliger og hytter tømmes helt for slam etter behov, men ikke sjeldnere enn
henholdsvis hvert andre og fjerde år. I mange kommuner settes det krav til at tømming skjer i henhold til kommunal tømmeordning.
Kravet til oppfølging og vedlikehold er begrenset, men for å sikre kummene bør de kontrolleres for sprekker/skader under nedsetting (transportskader). I tillegg bør rørgjennomføringer, dykkere og skillevegger kontrolleres ved slamtømming. Vannivået i slamavskilleren er en indikasjon på om slamavskilleren er tett. For lavt vannivå (under utløpsrør) indikerer at avløps- vann lekker ut av kummen. Utlekking fra slamavskilleren og ut i grunnen fører til utslipp av dårlig renset avløpsvann og fare for forurensning av for eksempel lokale drikkevannskilder. For høyt vannivå (over utløpsrør) indikerer at fremmedvann kommer inn i kummen. Innlekking av fremmedvann fører til kortere oppholdstid i slamavskilleren, noe som igjen kan resultere i slamflukt. Det bør også kontrolleres at det ikke er ført andre rør (for eksempel drensrør eller overvannsrør) inn i slamavkilleren. Dette bør kontrolleres under byggeperioden da det for mange kummer kan være vanskelig å kontrollere dette senere. Alternativt kan det trolig kontrolleres når kummen er tom ved slamtømming.
Optimal funksjon av slamavskiller er viktig for at hovedrensetrinnet skal fungere som forutsatt i et separat avløpsrenseanlegg.
3.1.2 Serviceavtale slamavskiller
Følgende punkter for oppfølging av slamavskillere bør reguleres i en serviceavtale:
Hyppighet av slamtømming
Kontroll av slammengde
Kontroll av vannivå i kummen
Kontroll av dykker på utløpet
Kontroll av innløpsrør
Kontroll av (rør)gjennomføringer
Kontroll av skillevegger
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt
Tilgjengelighet og tilgang til slamavskilleren
Krav til at anleggseier er kjent med vilkår gitt i utslippstillatelsen og ikke tilfører slamavskilleren vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med
dimensjoneringskriteriene
Kontroll av slammengde og vannivå i slamavskiller kan gjøres av foretak som har ansvar for regelmessig vedlikehold og service på renseanlegget. Kontroll av utløpsdykker er også greit i de fleste tilfeller. På enkelte kummer er imidlertid utløpet vanskelig å se fra mannhullet når kummen er full. I så fall, bør dette kontrolleres ved slamtømming, når kummen er tom.
Kontroll av innløpsrør (om det er flere rør inn i kummen) kan også være vanskelig når kummen er full, da innløpet ofte sitter innunder kumbuen og ikke er synlig fra mannhullet. Kontroll av (rør)gjennomføringer og skillevegger kan kun gjennomføres når kummen er tom. Det vil si at det vil være mest naturlig at slamtømmer gjennomfører denne kontrollen.
Anbefalt servicefrekvens for slamavskiller er satt i samsvar med minimumskrav til tømming av slam, dvs. hvert 2. år for boliganlegg og hvert 4. år for hytteanlegg.
3.2 I
Infiltras i områd sikker lø sandhol strekke
Figur 2
3.2.1
Foruren for oppf krav til anleggs driftsop utslipps av infilt service Slamavs av slam av at sla kum/fo Videre e dette e montere umidde (anbefa
Infiltrasj
sjonsanlegg der definert øsning med ldige jordm lig areal sli
: Prinsip infiltra
Viktige
nsningsforsk følging av i at det inng
typen. Erfa ppfølging fo stillatelsen trasjonsanle på boliganl skiller er al avskiller er amavskiller rdelingskum er det vikti
r kummer s es i pumpek lbart regist ales i forbin
He
onsanleg
g har stor ut t som følsom d svært god
asser med k at infiltra
pskisse av i asjonsgrøfte
vedlikeh
kriften sette nfiltrasjons gås skriftlig aringer med or at anlegg settes krav egg. Firma legg minimu
ltid første r r beskrevet ren fungere m og ut i inf
g at pumpe som trenger kummen og treres. Pum delse med
ensel og Mæhlum
gg
tbredelse b mme og nor
renseevne evne til å h asjonsfilter
infiltrasjon er
holdspunk
er ikke konk sanlegg. De
drifts- og s d infiltrasjo gene skal fu v til at det i som skal gj um hvert 2.
rensetrinn i i kapittel 3 er som forut filtrasjonsfi ekum, alter
r jevnlig ko g varsellamp mpekummen
slamtømmi
m. Bioforsk Rap
8 åde i Norge rmale i foru . Etablering holde tilbak
kan etable
nsanlegg me
kter for i
krete krav t senere åre serviceavta
nsanlegg vi ngere som inngås servi ennomføre . år og på h i et infiltras 3.1. Optima tsatt. Slamf iltret kan fø nativt forde ntroll og ve pe skal sett n bør spyles ing). Det er
pport vol. 4 nr.
e og andre l urensningsfo
g av infiltra ke aktuelle eres.
ed slamavsk
nfiltrasjo
til at det sk ene har imid le med god ser at det e forutsatt. D iceavtale m e service, bø hytteanlegg
sjonsanlegg al funksjon
flukt fra sla øre til gjen elingskum, edlikehold.
tes opp på l og rengjør r viktig å ko
148 2009
land. Infiltr orskriften d asjonsanlegg
forurensnin
killer, pump
onsanlegg
kal tegnes s dlertid kom kjent firma er behov fo Det anbefal med godkjen
ør forplikte minimum h g og krav til
av infiltrasj amavskiller
tetting av i er tilgjenge Alarm for h lett synlig s res med jev ontrollere a
rasjonsanleg da dette er
g forutsette ngsstoffer, s
pekum og to
g
skriftlig serv mmunene be
a også for d r et minimu les derfor a nt firma for e seg til å gj hvert 4. år.
l drift og ve jonsfilteret og videre t infiltrasjons
elig for insp høyt vanniv sted slik at vne mellomr
t vipper fly
gg anbefale en drifts- er imidlerti
samt til-
o
viceavtale egynt å sett denne
um av at det i r oppfølging
jennomføre .
edlikehold t er avhengi til pumpe-
sfiltret.
peksjon da vå skal
alarm rom yter fritt og
es d
te
g e
ig
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
9
at pumpe starter og stopper slik den skal. Det elektriske opplegget i pumpekummen må være utført slik at det tåler det miljøet det er montert i.
Nedsetting av peilerør i infiltrasjonsfiltret er et viktig punkt i forhold til kontroll og oppfølging av selve infiltrasjonsfiltret. Ved nedsetting av peilerør, kan det kontrolleres hvorvidt det står vann opp i fordelingslaget i filteret. Vann i peilerøret tyder på gjentettet filterflate og opp- stuving av vann opp i fordelingslaget (pukk/Filtralite). Kontroll av infiltrasjonsfiltrets funksjon gjøres i tillegg ved visuell befaring ved og nedstrøms selve infiltrasjonsfiltret. Det skal da kontrolleres at det ikke står oppstuvet vann i eller nedstrøms filtret, eller at det er vannutslag til terreng nedenfor filtret.
3.2.2 Serviceavtale infiltrasjonsanlegg
Følgende punkter for oppfølging av infiltrasjonsanlegg bør reguleres i en serviceavtale:
Antall servicebesøk per år
Kontroll av slammengde og vannivå, samt utløpsdykker i slamavskiller
Kontroll av pumpe i pumpekum og støtvolum, samt kontroll og rengjøring av vipper og føler for høyt vannivå
Kontroll av alarm (lys/lyd) for høyt vannivå
Kontroll av elektriske installasjoner i pumpekum
Kontroll av fordelingskum eller vippekar dersom dette benyttes
Rengjøring av overløpsrør, evt. vippekar
Kontrollere via peilerør om det står vann i fordelingslaget i infiltrasjonsfilteret
Kontrollere om det er synlig vannutslag eller oppstuving av urenset avløpsvann ved eller nedstrøms infiltrasjonsområdet
Visuell kontroll eller prøvetaking av vann i prøvetakingsrør nedstrøms infiltrasjons- filtret, dersom det er satt krav til nedsetting av prøverør og uttak av prøve til analyse
Føring av driftsjournal
Eventuell leveranse av deler
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessig betydning for infiltrasjons- anlegget
Tilgjengelighet og tilgang til renseanlegget
Krav til at anleggseier er kjent med og overholder vilkår gitt i utslippstillatelsen
Krav til at anleggseier er kjent med anleggets renseprinsipp og ikke tilfører anlegget vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget
Årsrapportering til kommunen og anleggseier samme år som service blir utført.
Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved servicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand.
Krav til at alle plikter og rettigheter i forbindelse med inngått serviceavtale automatisk overføres til ny eier dersom anleggseier selger eiendommen anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre
Oppsigelsestid og krav om at kopi av oppsigelse sendes forurensningsmyndighet i den angjeldende kommune
3.3 M
Miniren Hovedty stoff, b Miniren
Figur 3
3.3.1
I forure Kravene inngå i e
S
B p
Å
L
E Service til kont kjemika polering krav til gang no anlegge rensean fellingsk flokkule mer tek jevnlig I tillegg tilfredss
Minirens
seanlegg er yper av min iologiske an seanlegg ha
: Prinsip
Viktige
nsningsfors e er definer en slik avta Servicebesø kontroll av mv.) Beredskaps på anlegget Årlig rappo Leveranse a Eventuelle på miniren roll av slam aliebeholde
gsløsning (h føring av d oteres. For a ets tekniske nlegg, er de kjemikalie, ering-sedim kniske anleg
gjennomga g til at anleg
stillende re
He
seanlegg
r i prinsippe nirenseanle
nlegg for fje ar stor utbr
pskisse av m
vedlikeh
skriften er d rt i §12-13 o ale:
øk (antall b slammengd
ordning som t
rtering av s av deler andre forho nseanlegg bø mmengde, a
er, samt gje hygieniserin driftsjourna
at minirens e komponen et derfor vik
fellings-pH menterings-t gg enn en d ng av alle d ggets teknis ensemessig,
ensel og Mæhlum
et en nedsk gg er kjemi erning av o redelse i No
minirensean
holdspunk
det satt kra og vedlegg besøk pr. år de, tømmin m sikrer anl service og s old som ogs ør minimum alarm og van ennomføre k ngstrinn, ett l der aktue seanlegg ska nter fungere ktig at oksy H, innblandi trinnet kont del andre m
de tekniske ske kompon
er det vikt
m. Bioforsk Rap
10 kalert utgav
isk/biologis rganisk stof orge og flere
nlegg
kter for m
av til drifts- 2 pkt. 2.3 t r og oppgave ng av slam,
leggseier as slamtømmin så er av for m gjennomf nnkvalitet, kontroll og terpolering lle hendelse al fungere t er som foru ygentilsettin
ingstrinn fo trolleres og indre avløp komponen nenter fung tig å kontro
pport vol. 4 nr.
ve av store ske anlegg f
ff og kjemis e andre eur
minirense
og vedlike til kap. 11.
er som skal kontroll av ssistanse de ng til komm urensningsm føres 2 gang
er det vikt nødvendig sfilter, utsl er på anleg tilfredsstille
tsatt. Ved k ng i det bio or fellingskj g optimalise psrenseanle tene i anle gerer optim ollere at uts
148 2009
konvensjon for fjerning ske anlegg ropeiske lan
eanlegg
holdsavtale Følgende p l utføres ve vannkvalit ersom det o munen
messig bety ger per år p ig å kontro vedlikehold
lippsgrøft e gget siden f ende rense kontroll og
logiske ren emikalie, s eres. I og m egg, settes d
ggene.
alt, slik at slippskvalite
nelle rensea g av fosfor o for fjerning nd.
e for minire punkter ska
d service, h et, kontroll oppstår funk
ydning for d på boliganle llere doseri d av eventu etc.). Det bø
orrige servi messig, er d vedlikehold setrinnet, d samt koagul
ed miniren det strenge anlegget fu eten er tilf
anlegg.
og organisk g av fosfor.
enseanlegg.
l minimum herunder l av alarm ksjonssvikt
det anlegge egg. I tillegg
ingsutstyr o uell etter-
ør settes icegjennom det viktig a d av mini- dosering av lering- seanlegg er ere krav til
ungerer reds-
t g og
m- at
r
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
11
stillende i henhold til forventet renseeffekt. Utløps-/inspeksjonskum, alternativt annen utløps- anordning, for visuell kontroll av renset vann, samt mulighet for uttak av vannprøve er viktig for tilfredsstilende kontroll og oppfølging av minirenseanlegg.
Dersom minirenseanlegget er utstyrt med hygieniseringstrinn (UV, dosering av oksidasjons- middel eller annet), alternativt har et etterpoleringstrinn, er det viktig at denne renseenheten også kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig.
3.3.2 Serviceavtale minirenseanlegg
Følgende punkter bør reguleres i en serviceavtale for minirenseanlegg, inkludert punkter beskrevet i forurensningsforskriften (se ovenfor):
Antall servicebesøk per år
Kontroll av slammengde og eventuelt tømming av slam
Kontroll av oksygentilførsel (kondensator, lufter eller annet) i det biologiske rensetrinnet
Kontroll av alarm i anlegget
Kontroll av kjemikaliedosering; styringsenhet, fellings-pH, pumpe, kjemikaliebeholder og innblandingstrinn for kjemikalier
Kontroll av koagulering-, flokkulering- og sedimenteringstrinn
Visuell kontroll eller prøvetaking av renset vann i utløpskammer/utløpskum
Registrering og gjennomføring av eventuelle tiltak dersom problemer med flyteslam (slamflukt) i eller ut av anlegget
Kontroll og vedlikehold av eventuelt hygieniseringstrinn (UV, oksidasjonsmiddel eller annet)
Kontroll av utslippspunkt; drenskum, utløp i bekk eller elv, annet
Kontroll og vedlikehold av eventuelt etterpoleringstrinn; slamavskiller, biofilter og utslippsgrøft eller slamavskiller og etterpoleringsfilter, alternativt annet etterpolerings- trinn
Registrering og utbedring av eventuelle andre, tekniske problemer
Føring av driftsjournal
Leveranse av deler
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessig betydning for minirenseanlegget
Tilgjengelighet og tilgang til renseanlegget
Krav til at anleggseier er kjent med og overholder vilkår gitt i utslippstillatelsen
Krav til at anleggseier er kjent med anleggets driftsinstruks og ikke tilfører anlegget vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget
Årsrapportering til kommunen og anleggseier. Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved
servicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand.
Krav til at alle plikter og rettigheter i forbindelse med inngått serviceavtale automatisk overføres til ny eier dersom anleggseier selger eiendommen anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre
Oppsigelsestid og krav om at kopi av oppsigelse sendes forurensningsmyndighet i den angjeldende kommune
3.4 F
Et filter prefabr masser tett filt renset a basseng organisk
Figur 4
3.4.1
Foruren for oppf skriftlig det er b anbefal godkjen forplikt anlegg m Slamavs slamavs at slama biofilte viktig at hold. Al lett syn med jev at vippe pumpek I biofilt raking a biofiltre praktisk
Filterbed
rbedanlegg rikkerte kum
og består a terbasseng m
avløpsvann.
get. Anleggs k stoff og sy
: Prinsip
Viktige
nsningsforsk følging av f g drifts- og s behov for je es derfor a nt firma for e seg til å g minimum 1 skiller er al skiller er be
avkilleren f r og filterba t pumpekum larm for hø
lig sted slik vne mellom er flyter fri kummen må
ret er det b av filterflat et er lett ti k mulig uten
He
danlegg (
(konstruert mmer og filt av slamavsk
med tilkjør . Filterbeda stypen har ykdomsfrem
pskisse av f
vedlikeh
kriften sette filterbedanl
serviceavta evnlig drifts t det i utsli r oppfølging gjennomfør gang per å ltid første r eskrevet i k
fungerer so asseng kan m er tilgjen yt vannivå k at alarm u mrom (anbef tt og at pum å være utfø behov for je
en. For tilf lgjengelig o n risiko for
ensel og Mæhlum
(konstrue
t våtmarksf terbasseng killer, pump rt filtermass anlegg kreve
imidlertid s mkallende o
filterbedan
holdspunk
er ikke konk legg. Komm ale med god soppfølging ippstillatels g av filterbe re service p år.
rensetrinn i apittel 3.1.
m forutsatt føre til gje ngelig for in skal monte umiddelbart
fales i forbi mpe starter ørt slik at de
evnlig rengj redsstillend og at demo sikkerhet e
m. Bioforsk Rap
12
ert våtm
filter) er et med tilkjør pekum, vert
se og utløps er et visst t svært god r organismer
nlegg
kter for f
krete krav t munene sett
dkjent firma g av anlegge
sen settes k edanlegg. F på boliganle i et filterbe . Optimal fu t. Slamflukt entetting og nspeksjon d res i pumpe t registrere indelse med r og stoppe et tåler det jøring av dy de kontroll
ntering av s eller helse.
pport vol. 4 nr.
marksfilte
plassbygd rt filtermas tikalstrømm skum med m tilgjengelig renseevne b og kan anb
filterbeda
til at det sk ter imidlert
a. Erfaringe ene for at d krav til at d Firma som s egg minimum
edanlegg og unksjon av t fra slamav g dårlig rens da denne tre ekummen o es. Pumpeku
d slamtømm r slik den sk t miljøet de yser (altern og vedlikeh
spredesyste Selve filter
148 2009
er)
renseanleg sse. Anlegge mende biofil
muligheter areal for e både med h efales i de
anlegg
kal tegnes s tid normalt er med filte de skal fung det inngås se
kal gjennom m 2 ganger g krav til dr
filterbedan vskiller og v seeffekt i a enger jevnl og varsellam
ummen bør ming). Det e
kal. Det ele et er monte nativt annet hold, er det em og rakin rbassenget
g beståend et etablere lter med fil for prøveta etablering a
ensyn til fo fleste områ
skriftlig serv krav til at d erbedanlegg gere som fo
erviceavtal mføre servic
per år og p rift og vedli nlegget er a videre til pu anlegget. Vi
ig kontroll mpe skal set
r spyles og r er viktig å k ektriske opp ert i.
t spredesyst t derfor vik
g av filterf er nedgrav
e av s i stedlige ltermasse, aking av av filter- osfor,
åder.
viceavtale det inngås g viser at
rutsatt. Det le med
ce, bør på hytte-
kehold av avhengig av
umpekum, idere er det
og vedlike- ttes opp på rengjøres kontrollere
plegget i tem) og tig at late er d og ikke
t
t
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
13
tilgjengelig for kontroll. For sikker drift av anlegget er det imidlertid viktig av innløps- og utløpsrør er ført opp til terrengoverflaten slik at spyling av rørene er praktisk mulig i anleggets driftsfase. Utløpskum må være tilgjengelig og gi muligheter til visuell kontroll av renset avløps- vann, samt ha mulighet for uttak av prøve av renset avløpsvann på en enkel måte.
Ved utslipp av renset vann til infiltrasjonsfilter i stedlige jordmasser, bør det settes ned peile- rør i filteret slik at kontroll av eventuell oppstuving i filteret kan gjennomføres regelmessig.
3.4.2 Serviceavtale filterbedanlegg
Følgende punkter for oppfølging av filterbedanlegg bør reguleres i en serviceavtale:
Antall servicebesøk per år
Kontroll av slammengde og vannivå, samt utløpsdykker i slamavskiller
Kontroll av pumpe i pumpekum og kontroll av støtvolum, samt kontroll og rengjøring av vipper og føler for høyt vannivå
Kontroll av alarm (lys/lyd) for høyt vannivå
Kontroll av elektriske installasjoner i pumpekum
Kontroll av eventuell styringsenhet
Kontroll av biofilterfunksjon, herunder kontroll av spredebilde, rengjøring av sprededyser og raking av filterflate
Visuell kontroll og eventuelt uttak av renset vann i utløpskum etter filterbassenget
Kontroll av vannivå i filterbassenget (kan reguleres i utløpskummen)
Føring av driftsjournal
Eventuell leveranse av deler
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessig betydning for filterbedanlegget
Tilgjengelighet og tilgang til renseanlegget
Krav til at anleggseier er kjent med og overholder vilkår gitt i utslippstillatelsen og eventuelt driftsinstruks for anlegget
Krav til at anleggseier er kjent med anleggets renseprinsipp og ikke tilfører anlegget vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget
Årsrapportering til kommunen og anleggseier samme år som service blir utført.
Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved servicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand.
Krav til at alle plikter og rettigheter i forbindelse med inngått serviceavtale automatisk overføres til ny eier dersom anleggseier selger eiendommen anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre
Oppsigelsestid og krav om at kopi av oppsigelse sendes forurensningsmyndighet i den angjeldende kommune
3.5 K
Gråvann for hytt Vanlig s gråvann for rens anlegg, kan gi t
Figur 5
3.5.1
Foruren for oppf det inng gråvann skal fun inngås s føre ser år og på Slamavs anlegg f Optima Slamflu renseef denne t pumpek registre forbinde starter at det t I biofilt raking a biofiltre praktisk tilgjeng uttak av Dersom renseen
Kompakt
nsrenseanle ter, en pum slamavskille n forutsette sing av gråv men kan o tilfredsstille
: Prinsip
Viktige
nsningsforsk følging av b gås skriftlig nsrenseanle ngere som f serviceavta rvice, bør fo å hytteanle skiller (alte for gråvann l funksjon a kt fra slam ffekt i anleg
trenger jevn kummen og eres. Pumpe else med sl
og stopper tåler det mi ret er det b av filterflat et er lett ti k mulig uten gelig og gi m v prøve av r biofilteran nheten også
He
te filtre f
egg med bio mpekum elle er anbefales er separat t vann fra hyt
gså være a ende rensin
pskisse av g
vedlikeh
kriften sette biologiske fi g drifts- og s egg viser at
forutsatt. D le med god orplikte seg
gg minimum ernativt slam n og krav til
av gråvanns avskiller og gget. Videre nlig kontrol
varsellamp ekummen b lamtømming slik den ska iljøet det e behov for je
en. For tilf lgjengelig o n risiko for muligheter t renset avlø nlegget er u å kontroller
ensel og Mæhlum
for gråva
ofilter bestå er integrert
s dersom de oalettløsnin tter der gru
ktuell for b g i områder
gråvannsren
holdspunk
er ikke konk iltre for grå serviceavta det er beho
et anbefale kjent firma g til å gjenn m 1 gang pe mfilter for h l drift og ve sanlegget e g videre til e er det vik ll og vedlike pe skal sette bør spyles og g). Det er v al. Det elek er montert i evnlig rengj redsstillend og at demo sikkerhet e til visuell ko
psvann på e utstyrt med res og vedlik
m. Bioforsk Rap
14
ann - biof
år av en van pumpesum et er bilvei ng. Gråvann unnforholde boliger i kom
r med sårba
nseanlegg
kter for g
krete krav t åvann. Kom ale med god ov for jevnl es derfor at a for oppføl nomføre ser er år.
hytteanlegg edlikehold a r avhengig pumpekum ktig at pump
ehold. Alarm es opp på le g rengjøres viktig å kon ktriske oppl i.
jøring av dy de kontroll
ntering av s eller helse.
ontroll av r en enkel må hygieniseri keholdes je
pport vol. 4 nr.
filteranle
nlig slamav mp og et bio
frem til an nsrenseanle ene ikke mu mbinasjon m are resipien
gråvannsr
til at det sk mmunene se
dkjent firma lig driftsopp t det i utslip lging av anl rvice på bo g) er alltid f av slamavsk
av at slama og biofilte pekum er ti m for høyt ett synlig st s med jevne trollere at legget i pum yser (altern og vedlikeh
spredesyste Inspeksjon renset avløp
åte.
ingstrinn (e evnlig.
148 2009
egg
vskiller, alte ofilter som nlegget. Et e
egg med bio uliggjør trad med WC til ntforhold.
renseanle
kal tegnes s tter imidle a. Erfaringe pfølging av ppstillatelse
eggene. Fir liganlegg m første rense killer er bes
avkilleren fu r kan føre t ilgjengelig f vannivå ska ted slik at a e mellomrom
vipper flyte mpekumme nativt annet hold, er det em og rakin s-/prøvetak psvann, sam eks. UV), er
ernativt et s hovedrense eget rensea ofilter er m disjonelle in tett tank. L
egg
skriftlig serv rtid normal er med kom anleggene en settes kr rma som ska minimum 2 g
etrinn i et b skrevet i ka
ungerer som til gjentetti
for inspeksj al monteres alarm umid m (anbefale er fritt og a en må være t spredesyst t derfor vik
g av filterf kingskum m mt ha mulig
r det viktig
slamfilter etrinn.
anlegg for est aktuelt nfiltrasjons Løsningen
viceavtale lt krav til at mpakte
for at de rav til at de al gjennom ganger per biofilter-
pittel 3.1.
m forutsatt ing og dårli jon da s i
delbart es i at pumpe
utført slik tem) og tig at late er må være
het for at denne
-
t
et -
. g
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
15
Renset vann fra biofilteranlegget ledes i de fleste tilfeller til utslippsgrøft/etterpoleringsfilter i stedlige jordmasser. Det bør settes ned et peilerør i utslippsfilteret. Ved nedsetting av peile- rør, kan det kontrolleres hvorvidt det står vann opp i fordelingslaget i filteret. Vann i peilerøret tyder på gjentettet filterflate og oppstuving av vann opp i fordelingslaget (pukk/Filtralite).
Kontroll av infiltrasjonsfiltrets funksjon gjøres i tillegg ved visuell befaring ved og nedstrøms selve infiltrasjonsfiltret. Det skal da kontrolleres at det ikke står oppstuvet vann i eller nedstrøms filtret, eller at det er vannutslag til terreng nedenfor filtret.
3.5.2 Serviceavtale biofilter for gråvann
Følgende punkter for oppfølging av biofilteranlegg for gråvann bør reguleres i en serviceavtale:
Antall servicebesøk per år
Kontroll av slammengde og vannivå, samt utløpsdykker i slamavskiller (alternativt kontroll og skifting av slamfilter for hytteanlegg)
Kontroll av pumpe i pumpekum og kontroll av støtvolum, samt kontroll og rengjøring av vipper og føler for høyt vannivå
Kontroll av alarm (lys/lyd) for høyt vannivå
Kontroll av elektriske installasjoner i pumpekum
Kontroll av eventuell styringsenhet
Kontroll av biofilterfunksjon, herunder kontroll av spredebilde, rengjøring av sprededyser og raking av filterflate
Visuell kontroll og eventuelt uttak av renset vann i inspeksjons-/prøvetakingskum etter biofiltret
Kontroll og vedlikehold av eventuelt hygieniseringstrinn (eks. UV)
Kontrollere via peilerør om det står vann i fordelingslaget i infiltrasjonsfilteret
Kontrollere om det er synlig vannutslag eller oppstuving av avløpsvann ved eller nedstrøms infiltrasjonsområdet
Føring av driftsjournal
Eventuell leveranse av deler
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessig betydning for biofilteranlegget
Tilgjengelighet og tilgang til renseanlegget
Krav til at anleggseier er kjent med og overholder vilkår gitt i utslippstillatelsen og eventuelt driftsinstruks for anlegget
Krav til at anleggseier er kjent med anleggets renseprinsipp og ikke tilfører anlegget vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget
Årsrapportering til kommunen og anleggseier samme år som service blir utført.
Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved servicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand.
Krav til at alle plikter og rettigheter i forbindelse med inngått serviceavtale automatisk overføres til ny eier dersom anleggseier selger eiendommen anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre
Oppsigelsestid og krav om at kopi av oppsigelse sendes forurensningsmyndighet i den angjeldende kommune
3.6 S
I et san tilkjørt sjons-/p nelle sa en aktu forskrift sandfilt følsomm skiftes u
Figur 6
3.6.1
Foruren for oppf krav til anleggs oppfølg tillatels sandfilt service Slamavs slamavs slamavk i sandfi for insp montere umidde (anbefa at pump utført s Nedsett filtret.
Sandfilte
dfilteranleg filtermasse prøvetaking andfilteranl
ell renseløs ten. Ved å teranlegg og me i forskrif ut regelmes
: Prinsip
Viktige v
nsningsforsk følging av s at det inng typen. Erfa ging for at a sen settes k teranlegg. F
på boliganl skiller er al skiller er be killeren fun
ltret kan fø peksjon da d
es i pumpek lbart regist ales i forbin pe starter o
lik at det tå ting av peile Ved nedset
He
eranlegg
gg renses va e. Etter ren gskum. Slam
egg med til sning i områ
benytte et gså være ak ften. For å ssig.
pskisse av s
vedlikeho
kriften sette sandfilteran gås skriftlig aringer med anleggene s krav til at d Firma som s legg minimu
ltid første r eskrevet i k
gerer som f øre til gjent denne treng kummen og treres. Pum delse med og stopper s
åler det mi erør i sandf tting av pei
ensel og Mæhlum
annet hove nsing samles mavskilling
lkjørt filter åder som e filtermediu ktuell rense oppnå lang
sandfiltergr
oldspunk
er ikke konk nlegg. De se
drifts- og s d sandfiltera
kal fungere et inngås se skal gjennom
um hvert 2.
rensetrinn i apittel 3.1.
forutsatt. S tetting av fi ger jevnlig g varsellamp mpekummen
slamtømmi slik den ska ljøet det e filtret er et lerør, kan d
m. Bioforsk Rap
16 dsakelig bio s vannet i e
benyttes so rsand har la
r definert s um med høy eløsning i om g levetid mh
røft
ter for sa
krete krav t enere årene serviceavta
anlegg viser e som foruts erviceavtale mføre servi . år og på h i et sandfilt . Optimal fu Slamflukt fr
iltret. Vide kontroll og pe skal sett n bør spyles ing). Det er al. Det elekt
r montert i t viktig punk
det kontroll
pport vol. 4 nr.
ologisk ved et drenslag om forbehan av renseevn
som mindre y fosforbind mråder som ht. fosforbi
andfilter
til at det sk e har imidle le med god r at det er satt. Det an e med godk ice, bør for hytteanlegg teranlegg o unksjon av ra slamavski
re er det vi vedlikehold tes opp på l
og rengjør r viktig å ko triske opple .
kt i forhold leres hvorvi
148 2009
vertikal str og ledes til ndling før s e for fosfor følsomme dingsevne (e m er definer
nding, må i
ranlegg
kal tegnes s ertid kommu
kjent firma behov for e nbefales de kjent firma rplikte seg t minimum h g krav til d sandfiltere iller og vide iktig at pum d. Alarm fo lett synlig s res med jev ontrollere a egget i pum
til kontroll idt det står
rømning i e l resipient v sandfilteret r. Slike anle i forurensn
eks. lettklin rt som norm imidlertid f
skriftlig serv unene begy a også for d et minimum erfor at det for oppfølg til å gjenno
hvert 4. år.
rift og vedl t er avheng ere til pum mpekum er or høyt vann
sted slik at vne mellomr
t vipper fly mpekummen
l og oppfølg r vann opp i
et filter med via inspek- t. Tradisjo- egg er kun
ings- nker) kan male og filtermassen
viceavtale ynt å sette denne m av drifts-
i utslipps- ging av
mføre .
likehold av gig av at
pekum og u tilgjengelig nivå skal alarm
rom yter fritt og
n må være ging av selv i fordelings d
n
ut g
ve -
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
17
laget i filteret. Vann i peilerøret tyder på gjentettet filterflate og oppstuving av vann opp i fordelingslaget (pukk/Filtralite). Inspeksjons-/prøvetakingskum må være tilgjengelig og gi muligheter til visuell kontroll av renset avløpsvann, samt ha mulighet for uttak av prøve av renset avløpsvann på en enkel måte.
3.6.2 Serviceavtale sandfilteranlegg
Følgende punkter for oppfølging av sandfilteranlegg bør reguleres i en serviceavtale:
Antall servicebesøk per år
Kontroll av slammengde og vannivå, samt utløpsdykker i slamavskiller
Kontroll av pumpe i pumpekum og støtvolum, samt kontroll og rengjøring av vipper og føler for høyt vannivå
Kontroll av alarm (lys/lyd) for høyt vannivå
Kontroll av elektriske installasjoner i pumpekum
Kontrollere via peilerør om det står vann i fordelingslaget i filteret
Visuell kontroll og eventuelt uttak av renset vann i inspeksjons-/prøvetakingskum etter sandfiltret
Kontrollere om det er synlig vannutslag eller oppstuving av avløpsvann ved eller nedstrøms infiltrasjonsområdet
Føring av driftsjournal
Eventuell leveranse av deler
Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
Eventuelle andre forhold som er av forurensingsmessig betydning for sandfilteranlegget
Tilgjengelighet og tilgang til renseanlegget
Krav til at anleggseier er kjent med og overholder vilkår gitt i utslippstillatelsen
Krav til at anleggseier er kjent med anleggets renseprinsipp og ikke tilfører anlegget vann som i mengde og/eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget
Årsrapportering til kommunen og anleggseier samme år som service blir utført.
Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte reparasjoner, slamtømming, vedlikehold og hva som er kontrollert ved servicebesøk. I tillegg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand.
Krav til at alle plikter og rettigheter i forbindelse med inngått serviceavtale automatisk overføres til ny eier dersom anleggseier selger eiendommen anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre
Oppsigelsestid og krav om at kopi av oppsigelse sendes forurensningsmyndighet i den angjeldende kommune
3.7 S
I enkelt bruk av for sepa men de helårsbo Prinsipp tank og tanken det krev
Figur 7
3.7.1
Kravet t bør de k toaletta Det bør rør) inn kan vær tom ved For å un tanker f begynne at alarm mellom
3.7.2
Det er s følge op ere sam alternat gjøre en Nivåvar
Samletan
te tilfeller s biologiske arat toalett t kan også v oliger beny pet for tett
samle alt t ved at slam ves kjøreve
7: Prinsip
Viktige v
til vedlikeh kontrolleres avløp i grun r også kontr i samletan re vanskelig d tømming.
nngå lokal f for toaletta er å bli full m umiddelb rom slik at
Servicea
sjelden det pp nivået i mletanken, k
tivt av slam n kjapp tils rsler kan og
He
nk for to
settes det k filtre for g tløsning. Sp være behov yttes i de fle oppsamling toalettavløp msugebil he
ei frem til d
pskisser av
vedlikeho
old av sam s for sprekk nnen fører t
rolleres at d nken. Dette g å kontroll forurensnin avløp utsty l og tømmin bart registre
denne ikke
avtale sa
opprettes tanken og b kan dette e mtømmer ve tandsvurde så rengjøre
ensel og Mæhlum
alettavlø
krav til at to råvann elle pesielt er de v for separa este tilfelle gstank er å p i et lukke nter avløpe den tette ta
v samletank
oldspunk
letanker fo ker/skader til fare for f det ikke er
bør kontro lere dette s ng ved utsli yres med ala
ng må besti eres. Det er e settes ut a
amletank
egen servic bestille tøm enten gjøre ed tømming ering av tan es ved tømm
m. Bioforsk Rap
18
øp
oalettavløp er annen typ
enne kombi at toalettlø er WC til tet
etablere e et system. D
et og kjører anken slik a
er for toale
ter for sa
r toalettavl under neds forurensnin ført andre olleres unde
senere. Alte pp av toale arm for høy illes. Varse r viktig å re av funksjon
for toale
ceavtale for mming ved b
s av foretak g av tanken
ken og sjek ming.
pport vol. 4 nr.
p og gråvann pe gråvanns nasjonen o sning for he tt tank.
get avløpsr Denne løsnin r dette til k
t denne kan
ettavløp
amletank
løp er begre setting (tran ng av for eks rør (for eks er byggeper ernativt kan ettavløp i g
yt vannivå s llampe skal engjøre nivå n.
ettavløp
r samletank behov. Ders k som har s . Uansett b kke at det i
148 2009
n skal beha srenseanleg
fte benytte elårsboliger rør fra vann ngen kreve kommunalt n tømmes.
k for toal
enset, men nsportskade sempel loka sempel dren rioden da de n det kontro runnen, er slik at eier l settes opp åføleren i ta
k for toalett som andre e ervice på g ør slamtøm kke er spre
ndles separ gg, vil det v et på fritids r i visse om nklosett (WC
r tømming mottak. De
lettavløp
n for å sikre er). Utlekki ale drikkeva nsrør eller o et for mang olleres når det viktig a varsles om p på lett syn
anken med
tavløp, da e enn eier ska gråvannsren mmer ved tø
ekker i tanke
rat. Ved være behov
sboliger, råder. For C) til tett
av den tett et vil si at
p
e kummene ing av
annskilder.
overvanns- ge kummer kummen er
at samle- at tanken nlig sted sli jevne
eier må al kontroll- nseanlegget
ømming en.
te
r
ik
,
Hensel og Mæhlum. Bioforsk Rapport vol. 4 nr. 148 2009
19
4. Krav til kompetanse
Senere undersøkelser viser at dårlig renseeffekt ofte skyldes mangelfullt vedlikehold og dårlig driftsoppfølging og kontroll av anleggene. For å oppnå optimale renseresultater på de mindre avløpsrenseanleggene, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle involverte aktører.
For å øke kompetansen i alle ledd, kan følgende være aktuelt:
Utarbeidelse av informasjonsmateriell rettet mot leverandører, anleggseiere og servicepersonell
Utvikling av kurs rettet mot de ulike involverte aktører
Etablering av et demonstrasjonsområde og opplæringssenter for mindre avløpsteknologi til bruk i kurs og undervisning
Utarbeidelse av utvidet infotjeneste på internett. Dette kan om mulig være et supplement til informasjonssiden www.avlop.no som eksisterer i dag.
4.1 Kompetanse hos anleggseier
Kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg skal skje av henholdsvis godkjent serviceforetak og kommunen. Det er imidlertid anleggseier som vanligvis er nærmest til å oppfatte om anlegget ikke virker som forutsatt. Det kreves da at anleggseier er kjent med sitt avløpsrenseanlegg.
Alle anlegg skal leveres med en bruksanvisning som beskriver anleggets renseprinsipper, anleggskomponenter, vedlikeholdsbehov, sjekkpunkter og kontaktinfo til serviceforetak og evt leverandører av komponenter som ikke dekkes av serviceforetaket. Anleggseier bør få innføring i hva som ikke må tilføres anlegget, hvordan anlegget fungerer og hvilke sjekkpunkter som skal følges opp regelmessig. Det bør settes krav til at anleggseier har et minimum av kunnskap om sitt avløpsrenseanlegg.
4.2 Kompetanse hos serviceforetak
For å sikre at det gjennomføres tilfredsstillende kontroll og vedlikehold av de mindre avløps- renseanleggene, er det viktig at vedkommende foretak eller enkeltperson som gjennomfører service har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om den aktuelle renseløsningen. Service- ansvarlig kan enten være leverandør av renseløsningen, alternativt forhandler, eller annet foretak med dokumentert kompetanse på den aktuelle renseløsningen. Kompetanse bør enten dokumenteres gjennom formell, avløpsteknisk kompetanse, dokumentasjon av praktisk erfaring eller dokumentasjon av opplæring. Det er spesielt viktig at leverandører av mindre avløps- renseanlegg som minirenseanlegg, biologiske gråvannsfiltre og filterbedanlegg gir god og tilfredsstillende opplæring til sine forhandlere eller andre som skal gjennomføre service på anleggene lokalt.
Ved service og oppfølging av mindre avløpsanlegg med infiltrasjon i stedlige jordmasser, er det viktig at serviceansvarlig har generell avløpsteknisk kompetanse og kunnskap om jord som rensemedium. Dette for å sikre god drift og oppfølging av renseanlegget og sikre at ikke utslipp fra anlegget kommer i konflikt med lokale drikkevannsbrønner eller andre brukerinteresser.
4.3 Kompetanse hos forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe). Kommunen har også myndighet til å føre tilsyn med de mindre avløpsanleggene. Flere kommuner har økt fokus på dette. For å sikre tilfredsstillende drift og oppfølging av de mindre avløpsanleggene, er det viktig at kommunen innehar generell kompetanse om de ulike avløpsløsningene og hva som er behovet for tilfredsstillende drift og oppfølging av de ulike løsningene.
