Melding om årsveksten 2004. Normalårsavlinger og registrerte avlinger

(1)

Notat 2005 4

Ola gb

Oddmund Hjukse

(2)

ii

Tittel Melding om rsveksten 2004. Normal rsavlinger og registrerte avlinger

Forfattere Ola gb , Oddmund Hjukse Prosjekt Melding om rsveksten (A231)

Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelses r 2005 Antall sider 16

ISBN 82-7077-604-1

ISSN 0805-9691

Litt om NILF

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.

Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen land- bruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Gir ut rapporter fra forskning og utredning. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.

Finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett, Norges forskningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bod .

(3)

iii NILFs rapport Melding om rsveksten har erstattet den tradisjonsrike Landbruksdi- rekt rens melding om rsveksten . I de siste rene har rapporten bare kommet en gang i

ret, basert p den informasjonen som har v rt tilgjengelig umiddelbart etter vekstse- songens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utar- beides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver h st.

Siktem let med meldingen, er avgi en forel pig oversikt over planteproduksjonen i ret f r den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger p vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og fors ks- ringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosen- ter av normal rsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.

F rstekonsulent Ola gb har skrevet kapitlene om rsveksten for 2004, mens f rstekonsulent Oddmund Hjukse har skrevet kapitlet om normal rsavlingen og registrerte avlinger.

Oslo, mars 2005 Ivar Pettersen

(4)

iv

(5)

v

1 INNLEDNING...1

2 V R- OG VEKSTFORHOLD I DE ENKELTE LANDSDELENE...3

2.1 stlandet... 3

2.2 S rlandet... 3

2.3 Vestlandet...4

2.4 Tr ndelag ... 4

2.5 Nord-Norge ...4

3 GENERELT OVERSIKT...5

3.1 Poteter ...6

3.2 Gr nnf r...6

3.3 Rotvekster...6

3.4 Gras ... 6

3.5 Kulturbeite...7

3.6 Utmarksbeite ...7

3.7 Fjellbeite...7

4 PRODUKSJON ...9

5 FYLKES- OG LANDSTALL FOR AVLINGENE I PROSENT AV NORMAL RSAVLINGER...11

6 FYLKESVISE NORMAL RSAVLINGER 2004 SERIER FOR NORMAL- RSAVLINGER OG REGISTRERTE AVLINGER ...13

(6)

vi

(7)

Norsk institutt for landbruks konomisk forskning 2005

1 Meldingen om rsveksten omfatter en forel pig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene n gjelder for er gr nnf r, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres p fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normal rsavling. Se tabell side 12. Oppgavene over avlingene og en beskrivelse av vekstforholdene er gitt av landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene. Fra og med 1997 har NILF utf rt sammenstil- lingen av materialet og beregningen av gjennomsnittstall for landet. Tidligere ble dette gjort av Landbruksdepartementet.

Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om rsveksten. Dette skyldes at Statens Landbruksforvaltning (SLF) gir forel pige produksjonsoppgaver p grunnlag av innveide mengder hos kornkj perne. Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn.

Landstallene for 2004 er beregnet ved sammenveiing av fylkestallene p grunnlag av arealfordelingen s langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2003 og 2004 for de fleste vekstene. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammen- veiingen basert p oppgaver over antall dyr p utmarksbeite.

Meldingen omfatter som nevnt forel pige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste ret. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normal rsavlinger fra 1970 og framover b de for jord- og hagebruksvekster. For 2004 er det dessuten tatt med fylkesvise normal rsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er n rmere omtalt i kap. 6.

(8)

2

(9)

3 Det var gode overvintringsforhold b de for h stkorn og eng. En tidlig v r med h ye temperaturer medf rte en rask utt rring av jorda. I de tidligste omr dene ble s ledes mye v ronnarbeid gjort i april. Mot slutten av april og i f rste del av mai kom en periode med mye regn som resulterte i stans i v ronnarbeidet og todelt v ronn. I enkelte dal- f rer medf rte store nedb rsmengder flomskader p jordbruksareal og forsinket v ronna i forhold til normalt.

Etter regnet i f rste del av mai og utover forsommeren ble det en forholdsvis t rr og kj lig periode som ble avl st av mer gunstige forhold utover vekstsesongen for de fleste jordbruksvekstene med hensyn til nedb r og temperatur. I f rste del av innh stingsperi- oden var det gode v rforhold, men mye regn senere utover h sten skapte problemer for innh stingen.

Arealet av h stkorn tok seg opp igjen i 2003 og 2004 etter et par t rre h ster. Til tross for delvis vanskelige v rforhold tyder oppgaver over tils dd areal p et fortsatt h yt h stkornareal for 2004.

Det ble en t rr og kald v r med frost i slutten av mai. Denne v rtypen fortsatte til siste del av juni. Varmt v r kom i august og september. Mye nedb r utover ettersommeren og h sten gjorde deler av innh stingen vanskelig.

(10)

4

Jevnt over ble 2004 en god vekstsesong for Vestlandet. H ye temperaturer i april gav en tidlig start p vekstsesongen, men det ble en kj lig mai og forsommer. Senere ble det en sommer med forholdsvis h velig fordeling av nedb r og varme som gav grunnlag for jevnt over gode avlinger. Mye nedb r om h sten skapte en del problemer for innh s- tingen.

2004 ble jevnt over et r med gode vekstvilk r for jordbruksvekstene i Tr ndelag., H ye temperaturer i april gav en tidlig start p v ronna. Et kj lig v r i mai gav god busking for korn og gras. Senere ble det en vekstsesong med jevnt over tilstrekkelig b de av varme og regn, men noe t rt i enkelte omr der.

Jevnt over var det med noe variasjon gode vekstvilk r siste sesong ogs i Nord-Norge som for resten av landet.

Det ble en tidlig v r, men en kj lig og t rr forsommer. Senere ble det en varm sommer med temperaturer betydelig over det normale, som i enkelte omr der f rte til noe t rkeskader. P ettersommeren ble det mer regn og mer normale temperaturer. I noen omr der ble innh stingen hindret av mye nedb r, foruten avlingsreduksjon for poteter p grunn av frostskader.

(11)

5 Avlingene for jordbruksvekstene for 2004, i f lge oppgaver fra Fylkesmannens landbruksavdelinger over avlingssituasjonen ved utgangen av oktober, ligger i gjennomsnitt for landet i overkant av normal rs niv for de fleste vekstene. Det meldes om lokale variasjoner, men med f unntak ligger avlingene p eller over normal rs avlinger ogs for de forskjellige landsdelene.

For eng og vrige dyrka f rvekster, ligger gjennomsnittsavlingen gjennomg ende p eller over normal rsniv over hele landet med unntak for enkelte vekster i enkelte fylker.

Ogs for korn og poteter ligger avlingene gjennomg ende klart i overkant av normal rs avling for de deler av landet hvor disse produksjonene teller mye. Spesielt for h stkorn viser de forel pige oppgavene h ye avlinger, mens avlingene av v rhvete ble mer variable.

Kornavlingen viser i f lge forel pige oppgaver fra Norsk Felleskj p, 10 % over normal rsavling for 2004 mot 1 % over ret f r. Gjennomg ende h ye kornavlinger i gjennomsnitt b de for alle fylkene p stlandet og i Tr ndelag har bidratt til det gode avlingsresultatet for korn.

V rforholdene om v ren bidro imidlertid til betydelige lokale variasjoner i kornavlingene og variasjoner mellom kornslagene i deler av stlandet selv om gjennomsnitts- resultatet ble bra. Vanskelige innh stingsforhold utover h sten trakk avlingene noe ned b de mengde- og kvalitetsmessig.

I de delene av landet som ligger utenom de viktigste korndyrkingsomr dene, ble det mer variasjon for gjennomsnittsavlingene for korn. For S rlandet ble det gode avlinger inne i landet, mens langvarig t rke i f rste del av vekstperioden bidro til et d rlig avlingsresultat langs kysten. For Vestlandet ble det til tross for mye nedb r om h sten oppn dd gode avlinger i s r, mens bergingsforholdene resulterte i et d rligere avlingsresultat enn det l an til i nord.

(12)

6

I gjennomsnitt for landet er det regnet med en potetavling p 6 % over normal rsniv . Avlingene l gjennomg ende p eller til dels klart over normal rsavling for de fleste fylkene. Med f unntak er det ogs regnet med jevnt over en god kvalitet p potetene.

En nedb rsrik h st resulterte imidlertid i en langvarig og vanskelig innh sting i store deler av landet.

Potetavlingene viser noe variasjon mellom distriktene. Det beste avlingsresultat oppn dde stlandsfylkene hvor det er regnet med over normal rsavling for alle fylker.

Dessuten ble avlingene relativt h ye for Vestlandsfylkene Rogaland og Sogn- og Fjordane.

For flere av disse fylkene er det regnet med avlinger opp mot 10 % over normal rsavling.

Det svakeste avlingsresultatet oppn dde Hordaland med en avling 15 % under avlinger i et normal r. Nordover i landet l avlingene under normal rsniv for Nord- Tr ndelag og Nordland. For Nordland er det regnet med avlingsreduksjon som f lge av t rke- og frostskader.

I gjennomsnitt for landet er det regnet med en gr nnf ravling p 6 % over normal rsni- v . Med et par unntak er det regnet med avlinger p eller i overkant av normal rsniv med opp til 10 % over for flere fylker. Avlingene var jevnt gode over det meste av landet. For M re og Romsdal hvor det er regnet med de d rligste avlingene, er det regnet med en avling 10 % under normal rsavling. Det regnes med at det svake avlingsresultatet for dette fylket kan ha sammenheng med store nedb rsmengder om v ren og som f lge av dette problemer med d rlig etablering.

Arealet av rotvekster er n sterkt redusert og teller lite. Totalt for landet viser de siste registreringene fra 2001 et areal av rotvekster til f r p bare 3 000 4 000 dekar. Dette betyr at grunnlaget for de fylkesvise avlingsoppgavene sannsynligvis blir spinkelt og usikkert.

Avlingene varierer en del fra avlinger fra normal rsniv til 10 % over for stlandsfylkene, mens det for resten av landet er regnet med avlinger under og opp mot normal rsavling. I gjennomsnitt for landet er det regnet med en avling i overkant av normal rsavling. Det beste avlingsresultatet i forhold til normal rsavling viser oppgaver for Buskerud med avlinger p 10 % over normal rsniv . De laveste avlingene er det regnet med for Hordaland med 15 % under normal rsavling.

Grasavlingene l p normal rsniv eller h yere over hele landet for kunsteng (fulldyrka eng).

Ogs for natureng er det regnet med jevnt h ye avlinger med unntak for et par fylker hvor det er regnet med avlinger under normal rsavling. Det er ikke meldt om overvint- ringsskader i noen av de mottatte oppgavene fra fylkene.

(13)

7 En tidlig v r og lang vekstsesong, kj lig v r i mai og p forsommeren, god busking og jevnt over tilstrekkelig regn hele vekstsesongen sett under ett har bidratt til et godt avlingsresultat for eng for st rstedelen av landet.

Gjennomsnittsavlingen for landet for gras p kunsteng er beregnet til 6 % over normal rsavling, med variasjon fra 20 % over for M re og Romsdal til normal rsavling for Vestfold, Aust-Agder, Hordaland og Nordland.

For gras p natureng er det regnet med en gjennomsnittsavling for landet p 2 % over normal rsavling. Avlingene viser mye den samme variasjonen mellom fylkene som gras p kunsteng. Gjennomsnittstallet for landet er noe lavere enn for kunsteng da det er noen fylker som har relativt lavere avlinger for natureng enn for kunsteng.

Dette henger sammen med variasjoner i avlingene i fylkene og fordelingen av jorda p kunsteng og natureng. Da en finner natureng ofte p skrinnere og mer t rkeutsatt jord, blir det st rre utslag p avlingene for denne enga i t rkeperioder. Det er dette som har gitt utslag s rlig for Aust-Agder hvor det var langvarig t rke p forsommeren og hvor det er regnet med en betydelig lavere avling for natureng enn for kunsteng.

Avlingene varierer fra 10 % over normal rsavling for S r-Tr ndelag, til 30 % under for Aust-Agder.

Det er regnet med at avlingen for kulturbeite i gjennomsnitt for landet ble 2 % over normal rsniv . Med unntak for Aust-Agder viser avlingene en temmelig liten variasjon i forhold til normal rsavling for de forskjellige deler av landet. Det beste avlingsresultatet er oppn dd for Hordaland med en avling p 10 % over normal rsavling, mens det for Aust-Agder som har den laveste avlingen, er regnet med en avling p 30 % under normal rsavling. De reduserte avlingene for Aust-Agder skyldes langvarig t rke f rst i vekstsesongen.

Avlingen for utmarksbeite er i gjennomsnitt for landet beregnet til normal rsavling for de fylkene som har gitt oppgaver. For de fleste fylkene er det regnet med en forholdsvis liten variasjon i forhold til normal rsavling. Avlingene varierer fra 30 % under norma- l rsavling for Aust-Agder som det laveste, til 10 % over for Hedmark som det h yeste.

De lave avlingene for Aust-Agder skyldes som tidligere nevnt forsommert rke.

For flertallet av fylkene som har gitt avlingstall for fjellbeite, er det regnet med en forholdsvis liten variasjon i avlingene omkring normal rsavlingen. I gjennomsnitt for landet er det regnet med normal rsavling for fjellbeite med variasjon fra 10 % over for Hedmark og Buskerud til 7 % under for Nordland. Tidlig v r, lang beitesesong, jevnt med regn og h ye lammevekter er gitt som forklaring for omr der med h y beiteavkast- ning, mens t rke forklarer under normal rsavlinger.

(14)

8

(15)

9 P grunnlag av forel pige arealtall for 2004, gjennomsnittstallene for avlingene i forhold til normal rsavlingene og beregnede normal rsavlinger, er det i f lgende oppstil- ling utf rt en forel pig beregning av den samlede produksjonen for poteter, gr nnf r (inkl. rotvekster) og eng til sl tt beregnet som h y.

Normal rsavlingene er beregnet ved trend p grunnlag av de registrerte avlingene de siste 14 r. For engavlingene endret SSB beregningsmetoden i 1997. Serien er justert tilbake til 1990, jf. omtale i kap. 6.

I produksjonstilskuddsstatistikkens arealoppgaver er arealet av gr nnf rvekster og rotvekster sl tt sammen under posten andre grovf rvekster fra og med 2002. Da arealet av rotvekster til f r n er sterkt redusert, blir avlingstallene usikre. De forel pige produksjonstallene for andre grovf rvekster i tabell 4.1, er derfor beregnet p grunnlag av avlingstall for de gr nnf rvekster hvor avlinger registreres og en ansl tt arealforde- ling for disse vekstene

(16)

10

Til sammenligning viser oppstillingen nedenfor SSBs registrerte tall for arealer, avlinger og produksjon for 2003, foruten NILFs beregnede normal rsavlinger og avlinger i prosent av normal r.

Avlingen for andre grovf rvekster er beregnet p grunnlag av veid gjennomsnittstall for de gr nnf rvekstene det foreligger avlingsoppgaver for.

(17)

11 Tabell 5.1 gir en sammenstilling av avlingene i 2004 i prosent av normal rsavlingene for poteter, rotvekster, eng og vrige f rvekster, fylkestall og tall for landet i gjennomsnitt.

(18)

Norsk institutt for landbrukskonomisk forskning 2005 12

(19)

13 I tabell 6.1 er det gjengitt fylkesvise normal rsavlinger for 2004 for jord- og hagebruksvekster. I tabell 6.2 og 6.3 er det gjengitt registrerte avlinger og normal rsavlinger p landsbasis for et utvalg av vekster fra 1970.

Normal rsavlingene beregnes som trendframregning av de foreg ende rs avlinger.

Ordin rt legges 12 tre- rs glidende gjennomsnitt av de registrerte avlingene til grunn.

Totalt er det dermed 14 rs registrerte avlinger som ligger til grunn. Trendberegningen foretas ved line r regresjon med minste kvadraters metode.

For de fylker en har manglende avlingsregistreringer, beregnes det ikke normal rsavlinger for vedkommende vekst.

Beregningen av grasavlingene, dvs. eng til sl tt i alt beregnet som t rt h y, ble lagt om fra 1997. Inntil 1997 ble engavlingene omregnet til t rt h y p grunnlag av energiinnhol- det, mens avlingene deretter er omregnet til t rt h y via t rrstoffinnholdet. Den nye me- toden gir et lavere avlingsniv . Ved omleggingen justerte SSB avlingene tilbake til 1995. I samr d med SSB har NILF justert avlingene videre tilbake til 1990. Normal rsavlingene for gras i tabell 6.3 etter den nye serien er beregnet for rene 2001, 2002, 2003 og 2004. For rene 2001, 2002 og 2003 er normal rsavlingene basert p hhv. 9, 10 og 11 tre-

rs glidende gjennomsnitt, siden antall r etter tradisjonell metode (12 tre- rs glidende gjennomsnitt) er for kort.

Fra 1996 overtok SLF (tidligere LPC) avlingsregistreringene for hagebruksvekstene.

Tidligere hadde SSB ansvaret for hagebruksstatistikken. Overgangen ga et brudd slik at en heller ikke her har lange nok sammenliknbare serier til beregning av normal rsavlinger med det antall r som ordin rt legges til grunn (12 r). Normal rsavlingene er likevel trendberegnet med det antall r en har avlingsregistreringer. For de fleste vekstene vil det bety rene 1996 2003. For en del av vekstene foretok SLF ogs avlingsregistreringer fra 1991/92. For disse vil da beregningene v re basert p rene 1991/92 2003.

(20)

VekstandetstfoldAkersusHedmarklanduskerudVestfoldTelemarkA-AgderV-AgderogalandHordalandognF.re.dal-Tr.lag Jordbruksvekster Hvete445430449511445444449406289420248320 Bygg362364369395365369389323248329391215214252357 Havre412425430391392439450377275399420219236360 Korn i alt394412410406376408432351253353402221238250357 Oljevekster170166166177170169179165139 Potet254622863032261426792303261327281931184727471491199326142252 Frraps og frmargkl2274 Eng i alt 1568730695606672582753583552584678522562575587 Raigras 1-rig277329501974235225042311289520312795362242273192315125632597 Grnnfr konvekster160220071820181016691619177716251648161025061687219617401559 Engfr575348524947634453 Hagebruksvekster Blomkl154581619701556164717621221132893377816441287 Sommer- og stv.kl2374353043024948235420141841143114471900 intervitkl50327290352046464715427728983802657619935398 Rosenkl698751705703735 Kinakl2203154420092642282421931477176624711546 Rdkl4407490437694513 Brokkoli8947657600561113574157712721362 Gulrot352633212045406318765340395730232979255432372425313759333704 Purre16421310207521011621145116347761678135816132086 Matlk27752617312528102821126621761581 Salatagurk519250555139384607224177374663229383 Tomater 383424335482274371164 Reddiker467 Kruspersille45107385 Agurker (friland)287530293017 Bnner765779 Konserves erter694706772 Knollselleri17321843179417431696146133361270 Stilkselleri17481981319714001592 Rotpersille7578460619 Rdbeter40064026496725234719 Isbergsalat19221562310320441911142212021499 Klrot til mat322229443642402236824095260744911463333928861228251429142852 Epler i alt739491352863106881161582726746538266 Prer544391781816530572269 Plommer432404424647379219249465462279 Moreller236244442236207 Kirsebr53911980432065277 Solbr3131294813581412932521005 Jordbr570312589591685638480556367564893643559863413 Bringebr6572483533155656255433191891804304697821054336 1 Avlinger av all eng til sltt omregnet til trt y.

N-Tr.lag.NordlandTromsFinnmark 360 307152 286227 305158 75 2557141717671474 590398272268 2654242217571779 1637135812641105 51 1333177 2796 4163972 2409 5196 35042535265 1968 607 2751 291916422203 87 599152282 275

(21)

rKorn i altHveteRug2ByggHavreEng i alt 4RaigrasGrnnfrRotv.3PoteterOljev.BlomklHodeklGulrotLkEplerJordbr 197029428127428632060137512033487722741511204359630302352787 197129734735229130665439172197527021181981350351132552646868 197228133429226531166037962089489420291371197358134272199828 197330838836229232666537002048537421401621296329833842507897 197435541731735135366743522359585325801831288427133342650872 197525433126024525659734541855455916981391210337832362494959 197628432830728028262533112009410718651431167319533192488920 197734436132933635568142142203486523221851397351533402610927 197835237832634236370940722151526724941781389376136822850965 197931738716729435466735192026416820281491297290929812596907 1980342406108326362704425521825486238514513854179380928951005 198134346312032535669640632175504221951431441373231403179780 19823624141353603596733938186255082251169141738543717329611341019 1983317389193308318696388518714940205515013923490332331331233964 1984424518177371474734459421646201254917614744226376135551148928 1985349405147325366702424120805635236513613883769332629811423930 19863103894229930267839832113541923251331326346033033116675857 198736041314832438368444081859532721031591343286731893089883915 19882963262829728570741701932611926031281498486643003469907772 1989331365172337314665378318035344242414315194419381939711181788 199044046626141546657334831830581125901891515457039964244906835 199140246531236742556932861718545522751271531437137623495986843 199228135326027825651731461485529826621301627445736753499576683 199338351139236535956032861539529324961731805396838353719833948 199428428422529426853735381599526723091331550430037963302668857 199535147535531237951830261484492722241541640448435953573728775 199640345332539039753231171522477023131591640437935643449623598 199738843128138038054529311546566226231561725477236543131651465 199840546940437141854930491598499526841541542450434313263725506 199937144539234238955529171521479225601631605473537803096522587 200039846145635742056430871837431222921591590479335703142862542 200137240729035338957730471593430325701771536487435312824616549 20023494103283485512785167625981621598492836152964931564 20034374613623935942506125725541501591479537292920710527 1) Avlinger med 15 % vann for korn 2) Pga. endret beregning viser stat. for rug for lave avlinger fra 1979 til ut p 90-tallet. Sltt sammen med rugvete i avl.stat. fra 2002 3) Til og med 1978 klrot og fornepe f.o.m. 1979 ogs forbete. Sltt sammen med grnnfrvekster fra 2002 4) All avling fra eng til sltt omregnet til trt y. Beregnet p grunnlag av energiinnold inntil 1990. Fra 1990 er avlingene beregnet p grunnlag av trrstoffinnold. 5) Hagebruksstatistikken er utarbeidet av SLF (LPC) fra 1991-92/96. Tidligere utarbeidet av SSB Jordbruksvekster1 Hagebruksvekster 5