Melding om årsveksten 2002. Normalårsavlinger og registrerte avlinger

(1)

Notat 2003 8

Ola gb

Oddmund Hjukse

(2)

ii

Tittel Melding om rsveksten 2002. Normal rsavlinger og registrerte avlinger

Forfattere Ola gb , Oddmund Hjukse

Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelses r 2003 Antall sider 16

ISBN 82-7077-509-6

ISSN 0805-9691

Litt om NILF

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.

Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Gir ut rapporter fra forskning og utredning. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.

Finansieres over Landbruksdepartementets budsjett, Norges forsk- ningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og

Bod .

(3)

iii NILFs rapport Melding om rsveksten har erstattet den tradisjonsrike Landbruksdi- rekt rens melding om rsveksten . I de siste rene har rapporten bare kommet en gang i

ret, basert p den informasjonen som har v rt tilgjengelig umiddelbart etter vekstse- songens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utar- beides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver h st.

Siktem let med meldingen, er avgi en forel pig oversikt over planteproduksjonen i ret f r den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger p vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og fors ks- ringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosen- ter av normal rsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.

F rstekonsulent Ola gb har skrevet kapitlene om rsveksten for 2002, mens f rstekonsulent Oddmund Hjukse har skrevet kapitlet om normal rsavlingen og registrerte avlinger.

Oslo, februar 2003 Leif Forsell

(4)

iv

(5)

v

1 INNLEDNING ... 1

2 V R- OG VEKSTFORHOLD I DE ENKELTE LANDSDELENE... 3

2.1 stlandet... 3

2.2 S rlandet... 3

2.3 Vestlandet... 4

2.4 Tr ndelag... 4

2.5 Nord-Norge... 4

3 AVLINGENE FOR DE ENKELTE VEKSTENE ... 5

3.1 Generell oversikt ... 5

3.2 Poteter... 6

3.3 Gr nnf r ... 6

3.4 Rotvekster... 6

3.5 Gras... 6

3.6 Kulturbeite... 7

3.7 Utmarksbeite... 7

3.8 Fjellbeite... 7

4 PRODUKSJON ... 9

5 FYLKES- OG LANDSTALL FOR AVLINGENE I PROSENT AV NORMAL RSAVLINGER ... 11

6 FYLKESVISE NORMAL RSAVLINGER 2002 SERIER FOR NORMAL RSAVLINGER OG REGISTRERTE AVLINGER... 13

(6)

vi

(7)

Norsk institutt for landbruks konomisk forskning. 2003

1 Meldingen om rsveksten omfatter en forel pig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene n gjelder for er gr nnf r, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres p fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normal rsavling. Se tabell side 12. Oppgavene over avlingene og en beskrivelse av vekstforholdene er gitt av landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene. Fra og med 1997 har NILF utf rt sammenstil- lingen av materialet og beregningen av gjennomsnittstall for landet. Tidligere ble dette gjort av Landbruksdepartementet.

Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om rsveksten. Dette skyldes at Statens Landbruksforvaltning (SLF) gir forel pige produksjonsoppgaver p grunnlag av innveide mengder hos kornkj perne. Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn.

Landstallene for 2002 er beregnet ved sammenveiing av fylkestallene p grunnlag av arealfordelingen s langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2000 og 2002 for de fleste vekstene. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammen- veiingen basert p oppgaver over antall dyr p utmarksbeite.

Meldingen omfatter som nevnt forel pige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste ret. For oversiktens skyld har en i r tatt med serier for registrerte avlinger og normal rsavlinger fra 1970 og framover b de for jord- og hagebruksvekster.

For 2002 er det dessuten tatt med fylkesvise normal rsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er n rmere omtalt i kap. 6.

(8)

2

(9)

3 I likhet med ret f r medf rte vanskelige v rforhold h sten 2001 at det ble tils dd forholdsvis lite h stkorn.

Varmt og t rt v r i april gav en tidlig start p vekstsesongen for de fler rige vekstene, foruten at det ble en tidlig v ronn i de tidligste omr dene og for steder med gunstig lokalklima.

Store nedb rsmengder i m nedsskiftet april/mai resulterte i variabelt tidspunkt for v ronn landsdelen sett under ett, foruten at det ble skorpedannelse og d rlig struktur i

krer som var tils dd f r regnet kom.

Nedb rsperioden i de f rste dagene av mai ble avl st av en periode med varmt t rt v r da det som igjensto av v ronna ble gjennomf rt. Mot slutten av mai kom det igjen en periode med store nedb rsmengder

Utover forsommeren til ut i juli var v rforholdene fortsatt preget av fuktig og kj lig v r, slik at det ble vanskelig t rke h y p bakken.

P ettersommeren kom det v romslag og spesielt i august og september ble det mye t rt varmt v r som resulterte i br modning av korn krene og tidlig skuronn med gode arbeidsforhold.

Den t rre fine h sten i motsetning til de to foreg ende rene gav grunnlag for en k- ning av arealet med h stkorn igjen.

En mild og nedb rsrik vinter bidro til utvasking og d rlig jordstruktur. V ren kom tidlig og delvis ble det en uvanlig tidlig v ronn. I likhet med for stlandet kom det mye ned- b r i m nedsskriftet april/mai, noe som medf rte betydelig skade spesielt i bygg krene.

Senere utover v ren og forsommeren ble det en forholdsvis fuktig og kj lig v rtype

(10)

4

fram til siste halvdel av juli da det kom v romslag med varmt t rt v r som varte ut september. Dette gav gode innh stingsforhold og framskyvning av innh stingstiden for korn og poteter med 2 3 uker.

I s rlige deler av Vestlandet ble det tidlig v r etter en nedb rsrik vinter. Forsommeren til ut juli ble det en v t v rtype. Det fuktige v ret i f rste del av vekstsesongen resulterte i d rlig jordstruktur og mye sopp i bygg krene. Fra august og ut september ble det mye varmt v r, mens oktober ble t rr og kald.

Fra de nordlige deler av Vestlandet meldes det om t rt v r i f rste del av vekstsesongen. 1. sl tten for eng ble derfor noe redusert p grunn av t rkeskader. Det t rre varme v ret fortsatte utover sommeren og h sten. P ettersommeren kom det imidlertid s pass nedb r at andre og delvis 3. sl tten veide opp mye av virkningen av en redusert 1. sl tt. Mye varmt v r gav gode vilk r for kervekstene i de nordlige delene av Vest- landet.

For Tr ndelag ble det i 2002 en vekstsesong med mye h g temperatur og lite nedb r. I til- legg bidro perioder med varm og t rr stlig vind, s rlig f rst i vekstsesongen, til utt r- ring av jorda. Mest p virket av t rken ble omr der med sand og morenejord og spesielt ble kyststr kene hardt rammet. I f lge oppgaver fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Tr ndelag var nedb ren i kystomr dene 70 prosent under det normale for hele vekstsesongen, mens det var s rlig p ettersommeren t rken fikk virkning for innlandsstr kene.

V rforholdene resulterte i store avlingsvariasjoner mellom distrikter, jordarter og vekster. Mens innlandsstr kene greidde seg forholdsvis bra ble det en markert avlings- svikt i forhold til normal rsavling i kyststr kene. Av vekstene var det s rlig f rvekstene som fikk reduserte avlinger.

Nord-Norge fikk en tidlig v r og i store deler av landsdelen ble det en t rr forsommer som resulterte i store avlingsvariasjoner. S rlig i s r fortsatte det t rre v ret utover vekstsesongen og spesielt kyststr kene p Helgeland fikk sterkt reduserte avlinger.

Dessuten ble t rkeskadene mye avhengige av jordarten, slik at det kunne v re store variasjoner fra gard til gard etter for eksempel andelen av sandjord.

For indre str k og nordover i landsdelen fikk virkningen av t rken mindre utslag enn i s r. I nord gav den varme t rre forsommeren grunnlag for en tidlig sl tt. De som utnyttet dette fikk mulighet til ta en 2. sl tt, noe som ikke er vanlig i dette omr det.

Regn p ettersommeren i de nordlige delene av Nord-Norge gav en god ettervekst og en god 2. sl tt for de som valgte en tidlig 1. sl tt.

(11)

5 I gjennomsnitt for landet viser oppgaver fra Fylkesmannens landbruksavdelinger for 2002 avlinger n r normal rsniv for de fleste jordbruksvekster. Det er imidlertid et gjennom- g ende trekk ved avlingssituasjonen at den viser store variasjoner b de distriktsvis og lokalt.

Mens det for eng jevnt over ble oppn dd gode avlinger over det meste av S r-Norge og et svakere avlingsresultat fra Midt-Norge og nordover, ble avlingene av korn og poteter mer variable over hele landet. For disse vekstene ble avlingene bedre enn engavlingene for de midtre delene av landet, men jevnt over d rligere og mer variable lenger s r.

For poteter ble det foruten betydelige variasjoner i avlingsniv , mye frasortering p grunn av d rlig kvalitet.

Forel pige oppgaver fra SLF viser en gjennomsnittsavling for alt korn som ligger 4 prosent under normal rsniv for 2002, mot 5 prosent under ret f r. Kornavlingene viser distriktsvise variasjoner fra klart i underkant til opp mot normal rsniv . Bare i noen unntakstilfeller er det regnet med kornavlinger vesentlig over normal rsavling. Kornav- lingene viser dessuten til dels betydelig variasjoner mellom kornslagene innen samme distrikt. S rlig er det byggavlingen som har trukket avlingsniv et ned.

Blant forklaringsfaktorene kan nevnes pakking av jorda og d rlig struktur p grunn av store nedb rsmengder om v ren og forsommeren i viktige korndyrkingsomr der.

Dette f rte til d rlig rotutvikling. Mye fuktig v r om forsommeren f rte til betydelige soppangrep p bygg i noen distrikter. Det er dessuten gitt oppgaver som viser sterke lusangrep tidlig i sesongen. Den sterke varmen p ettersommeren bidro generelt til reduserte avlinger for korn p grunn av br modning og for tidlig matning, slik at resultatet ble mye lett korn. For hvete er det gitt oppgaver som viser at mye ble av f rkvalitet p grunn av skrumpne korn.

(12)

6

Beregnet i mengde er det i gjennomsnitt for landet regnet med normal rsavling for poteter for 2002. Oppgaver fra flere fylker viser at mye av avlingen ble av d rlig kvalitet slik at det er regnet med en betydelig frasortering og kassering. Dette skyldes indre ska- der p grunn av rust og t rr te.

Avlingene viser betydelige distriktsvise variasjoner selv innen samme landsdel. Ogs mer lokalt kan det v re variasjoner. Variasjonen i avlingene mellom fylkene strekker seg fra 20 prosent under normal rsavling for Buskerud til 35 prosent over for Troms.

Avlingen for gr nnf rvekstene er i gjennomsnitt for landet beregnet til 2 prosent over normal rsavling. Med unntak av Nord-Tr ndelag og Nordland er det regnet med avlinger p normal rsniv eller h yere for hele landet. Det er regnet med avlinger p 10 prosent over normal rsniv for de fleste stlandsfylkene, Vest-Agder og Rogaland som er det beste resultatet. Det forholdsvis gode avlingsresultatet for disse distriktene m sees p bakgrunn av mye nedb r i f rste del av vekstssesongen. For fylkene med under normal rsavlinger er det t rken som forklarer avlingssvikten. Avlingen for Nord-Tr ndelag, hvor det er regnet med at resultatet ble d rligst, er angitt til 15 prosent under avlingen i et normal r.

Arealet av rotvekster er n sterkt redusert og teller lite over det meste av landet. Totalt viser de siste registreringene et areal av rotvekster til f r p 3 000 4 000 dekar. Dette tilsier at grunnlaget for de fylkesvise avlingsoppgavene kan v re noe spinkelt og usik- kert. Totalt for landet er det i gjennomsnitt regnet med en rotvekstavling p 2 prosent over normal rsavling. Det er regnet med avlinger p eller over normal rsniv med unntak av et par av fylkene p stlandet, foruten Nord-Tr ndelag og Nordland. Den laveste avlingen er det regnet med for Buskerud med 10 prosent under normal rsavling. Det beste resultatet i forhold til normal rsavling er det regnet med for Troms. Her er det regnet med en rotvekstavling p 30 prosent over normal rsavling. Den uvanlig h ye rotvekstavlingen for dette fylket, i likhet med for potetavlingen, m sees p bakgrunn av de gode vekstforholdene siste sesong med tidlig v r, en varm og t rr forsommer og til- strekkelig nedb r uten for kj lig v r i resten av vekstsesongen.

For gras p kunsteng er det i gjennomsnitt for landet regnet med normal rsavling. Av- lingene ble under normal rsniv for M re og Romsdal, Nord-Tr ndelag, Nordland og Troms, mens den for de vrige fylkene ble p normal rsniv eller h yere. Det var s rlig lave avlinger i de mest t rkerammede fylkene Nord-Tr ndelag og Nordland som trakk avlingsniv et s pass ned at gjennomsnittsavlingen ikke ble h yere enn i et normal r.

Engavlingene viser variasjoner fra 30 prosent under normal rsavling for Nord- Tr ndelag til 20 prosent over for Hedmark.

Gode engavlinger over det meste av S r-Norge skyldes mye fuktig v r i dette omr - det fram til varmeperioden satte inn fra siste halvdel av juli. Nedb ren p forsommeren skapte problemer med h ste 1. sl tten av engavlingen som h y.

(13)

7 Ogs for natureng er det regnet med en gjennomsnittsavling for landet p normal rsniv . Det distriktsvise variasjonsm nstret er tiln rmet det samme som for kunsteng. S ledes er det regnet med under normal rsavlinger fra M re og Romsdal til Troms, mens det for resten av landet er regnet med normal rsavlinger eller h yere. Avlingene varierer fra 30 prosent under normal rsniv i likhet med for kunsteng for Nord-Tr ndelag til 10 prosent over for de fleste fylkene p stlandet for S rlandet og for Rogaland.

I gjennomsnitt for landet er avlingen for kulturbeite beregnet til 1 prosent over norma- l rsniv . Det er regnet med avlinger varierende fra normal rsniv og opp til 10 prosent over med unntak av Tr ndelagsfylkene og Nordland hvor t rken bidro til s pass svikt i beiteavlingene at gjennomsnittsavlingen for landet ikke ble stort h yere enn i et normal r.

B de for Nord-Tr ndelag og Nordland er det regnet med 25 prosent under normal r- savling for kulturbeite.

For de fylkene som har gitt oppgaver over avlinger for utmarksbeite er det i gjennomsnitt regnet med 4 prosent under normal rsavling. Det er store fylkesvise variasjoner, fra 40 prosent under normal rsavling for det mest t rkerammede fylket Nord-Tr ndelag til 10 prosent over for Hedmark, Buskerud og Troms.

De fleste fylkene som har gitt avlingstall for fjellbeitene har regnet med avlinger p normal rsniv eller h yere, opp til 20 prosent over for Aust-Agder. P grunn av reduserte avlinger for fjellbeitet for de mest t rkeutsatte omr dene i Midt-Norge og Nordland, med 40 prosent under normal rsavling for Nord-Tr ndelag som det svakeste resultat, er det imidlertid ikke regnet med h yere gjennomsnittsavling for landet enn 4 prosent under normal rsavling.

(14)

8

(15)

9 P grunnlag av forel pige arealtall for 2002, gjennomsnittstallene for avlingene i forhold til normal rsavlingene og beregnede normal rsavlinger, er det i f lgende oppstil- ling utf rt en forel pig beregning av den samlede produksjonen for poteter, gr nnf r, rotvekster og eng til sl tt beregnet som h y.

Normal rsavlingene er beregnet ved trend p grunnlag av de registrerte avlingene de siste 14 r. For engavlingene endret SSB beregningsmetoden i 1997. Serien er justert tilbake til 1990, jfr. omtale i kap. 6. Dette medf rer at en n har noe f rre antall r regne trend p enn normalt.

I produksjonstilskuddsstatistikkens arealoppgaver for 2002 er arealet av gr nnf r- vekster og rotvekster sl tt sammen under posten andre grovf rvekster . De forel pige produksjonstallene for disse vekstene i tabell 4.1 er derfor beregnet etter en ansl tt are- alfordeling basert p arealet av gr nnf rvekster og rotvekster i tidligere r.

(16)

10

Til sammenligning viser oppstillingen nedenfor SSBs registrerte tall for forel pige area- ler, avlinger og produksjon for 2001, foruten NILFs beregnede normal rsavlinger og avlinger i prosent av normal r.

(17)

11 Tabell 5.1 gir en sammenstilling av avlingene i 2002 i prosent av normal rsavlingene for poteter, rotvekster, eng og vrige f rvekster, fylkestall og tall for landet i gjennomsnitt.

(18)

Norsk institutt for landbrukskonomisk forskning. 2003 12

(19)

13 I tabell 6.1 er det gjengitt fylkesvise normal rsavlinger for 2002 for jord- og hagebruksvekster. I tabell 6.2 og 6.3 er det gjengitt registrerte avlinger og normal rsavlinger p landsbasis for et utvalg av vekster fra 1970.

Normal rsavlingene beregnes som trendframskrivning av de foreg ende rs avlinger.

Ordin rt legges 12 tre- rs glidende gjennomsnitt av de registrerte avlingene til grunn.

Totalt er det dermed 14 rs registrerte avlinger som ligger til grunn. Trendberegningen foretas ved line r regresjon med minste kvadraters metode.

For de fylker en har manglende avlingsregistreringer, beregnes det ikke normal rsavlinger for vedkommende vekst.

Beregningen av grasavlingene, dvs. eng til sl tt i alt beregnet som t rt h y, ble lagt om fra 1997. Inntil 1997 ble engavlingene omregnet til t rt h y p grunnlag av energiinnhol- det. Deretter er grasavlingene omregnet til t rt h y via t rrstoffinnholdet. Den nye meto- den gir et lavere avlingsniv . Ved omleggingen justerte SSB avlingene tilbake til 1995. I samr d med SSB justerte NILF avlingene videre tilbake til 1990. Den nye serien fra 1990 gir en for kort periode for beregning av normal rsavlinger etter tradisjonell metode, dvs. 12 tre- rs glidende gjennomsnitt. Normal rsavlingene for gras i tabell 6.3 etter den nye serien er kun beregnet for 2001 og 2002, basert p henh. 9 og 10 tre- rs glidende gjennomsnitt.

For hagebruksvekstene overtok SLF (tidligere LPC) avlingsregistreringene fra 1996.

Tidligere hadde SSB ansvaret for hagebruksstatistikken. Overgangen gir et brudd slik at en ikke har lange nok sammenliknbare serier til beregning av normal rsavlinger med det antall r som ordin rt legges til grunn (12 r). Normal rsavlingene for hagebruksvekstene for 2002 er dermed beregnet som rene gjennomsnitt av de avlings r en har. For de fleste vekstene vil det bety rene 1996 2001. For en del av vekstene foretok SLF ogs avlingsregistreringer fra 1991/92. For disse vil da gjennomsnittet best av rene 1991/92 2001.

(20)

VekstLandetstfoldAkersh.HedmarkOpplandBusker.VestfoldTelem.A-AgderV-AgderRogalandHordal.Sogn+Fj.re+R.S-Tr.lagN-Tr.lag.NordlandTromsFinnm. Jordbruksvekster Hvete459465453498451453460430308197389279263367 Rug432400388537402342487263 Bygg357355362399354356398351268341394211276249338302165 Havre403422402387384429455398281384394345247348279160 Korn i alt389412394404366399435375270353398209291247340301166 Oljevekster163170157164156158169152150103 Potet2487242230132527259123072584288916591899272513762060245921652526137013531064 Rotvekster4501 Eng i alt 1556766659572654583748516538584680513527562569574395269277 Raigras 1-rig2769284619462108232424072452186129353500412325972799228025122499193913921579 Grnnfr konvekster1502231216681527162417231579176515151860281517321424147614251560118710511011 Engfr58564851485063445050 Hagebruksvekster 2 Blomkl1629147016431586144617581578172013791266165714131428607 Sommer- og stv.kl247925113693337927752482232222091893147829362390 intervitkl4675629344464793435343384112385656393564436726251872361822591418 Rosenkl924104090888710741133 Kinakl2532221524242332277625832549255622082148279422752414 Rdkl43175026385348195010 Brokkoli8837476917479428787556031301 Gulrot366038592581357631683490466630973730355935762682335644483311322220301356 Purre1861200418532172169316291783167719082063188324251629 Matlk33203324327731893410214635933042 Salatagurk406294476213327504236158355410272395270 Tomater 311316306349250322217 Reddiker488 Kruspersille Agurker (friland)288030832499 Bnner727790 Konserves erter589565592 Knollselleri185816301474156117731735133428821822 Stilkselleri224117672642223218961277 Rotpersille800821946 Rdbeter37013883248421863908 Isbergsalat193917012344199617342483155419551903 Klrot til mat316630153823345034184195318542773030249827472247213028581909269718891750 Epler i alt683675601747885728504710576688463316 Prer506539263687538561468343 Plommer383482549488453176278376354220 Moreller219173296140238 Kirsebr523220396578430640303 Solbr34121329445529036220241797115 Jordbr652585561640646700743659637709692563652765466556261 Bringebr536321361280366392396249293311385460641555294331 1 Avlinger av all eng til sltt omregnet til trt y. Beregnet p grunnlag av 10 tre-rs glidende gjennomsnitt 2 Beregnet som rene gjennomsnitt for rene 1991-92/96 til 2001 pga. ny avlingsstatistikk

(21)

rKorn i altHveteRug2 ByggHavreEng i alt 4 RaigrasGrnnfrRotv.3 PoteterOljev.BlomklHodeklGulrotLkEplerJordbr 197029428127428632060137512033487722741511204359630302352787 197129734735229130665439172197527021181981350351132552646868 197228133429226531166037962089489420291371197358134272199828 197330838836229232666537002048537421401621296329833842507897 197435541731735135366743522359585325801831288427133342650872 197525433126024525659734541855455916981391210337832362494959 197628432830728028262533112009410718651431167319533192488920 197734436132933635568142142203486523221851397351533402610927 197835237832634236370940722151526724941781389376136822850965 197931738716729435466735192026416820281491297290929812596907 1980342406108326362704425521825486238514513854179380928951005 198134346312032535669640632175504221951431441373231403179780 19823624141353603596733938186255082251169141738543717329611341019 1983317389193308318696388518714940205515013923490332331331233964 1984424518177371474734459421646201254917614744226376135551148928 1985349405147325366702424120805635236513613883769332629811423930 19863103894229930267839832113541923251331326346033033116675857 198736041314832438368444081859532721031591343286731893089883915 19882963262829728570741701932611926031281498486643003469907772 1989331365172337314665378318035344242414315194419381939711181788 199044046626141546657334831830581125901891515457039964244906835 199140246531236742556932861718545522751271531437137623495986843 199228135326027825651731461485529826621301627445736753499576683 199338351139236535956032861539529324961731805396838353719833948 199428428422529426853735381599526723091331550430037963302668857 199535147535531237951830261484492722241541640448435953573728775 199640345332539039753231171522477023131591640437935643449623598 199738843128138038054529311546566226231561725477236543131651465 199840546940437141854930491598499526841541542450434313263725506 199937144539234238955529171521479225601631605473537803096522587 200039846145635742056830871837431222921591590479335703142862542 200137539927035540257830471593430325701701568486736002849641560 1) Avlinger med 15 % vann for korn 2) Pga. endret beregning viser stat. for rug for lave avlinger fra 1979 til ut p 90-tallet 3) Til og med 1978 klrot og fornepe f.o.m. 1979 ogs forbete 4) All avling fra eng til sltt omregnet til trt y. Beregnet p grunnlag av energiinnold inntil 1990. Fra 1990 er avlingene beregnet p grunnlag av trrstoffinnold. 5) Hagebruksstatistikken er utarbeidet av SLF (LPC) fra 1991-92/96. Tidligere utarbeidet av SSB Jordbruksvekster1 Hagebruksvekster 5