• No results found

Handbok for driftsplanlegging 2018/2019

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Handbok for driftsplanlegging 2018/2019"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Errata: Egne tilskudd også på mjølkebruk. (side 184). Se Veiledningsheftet.

Dyreslag. Rettelse for sau og ammegeiter. Side 194 i hovedfilen.

NIBIO Bok 4(10) 2018. http://hdl.handle.net/11250/2569688  

Side 184   

Foreløpige satser, kr per dyr per år for utbetaling i 2019 

Dyreslag  Intervall  Sats i kr/ 

dyr1)  Melkeku 

  

1–14  15–30  31–50  51+ 

4 168  2 562   1 100  770 

Ammeku  1–50  3 880 

  51+  770 

Storfe  Alle dyr  770 

Melkegeit og melkesau2)   

1–125  126+ 

1 462  538  Sau, lam og ammegeit, født året før eller tidligere  1–126 

>126 

868  194 

Lammeslakt levert til off. godkjent slakteri  Lammeslakt levert til mindre slakteri  Tillegg for økologiske lam 

Klasse 0+ og bedre  Klasse 0+ og bedre  Klasse 0+ og bedre 

500  452  40 

Kjeslakt  Over 3,5 kg  300 

Avlsgris 

‐ Sør‐Norge  

‐ Jæren 

‐ Nord‐Norge  

  1–35  1–35  1–35 

  498  350  776  Slaktegris og livdyr >50 kg 

‐ Jæren 

1–1 400  1–1 400 

14  10  Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess  

‐ Sør‐ Norge 

‐ Nord‐Norge 

‐ landet 

  1–1 000  1–1 000  1 001–5 000 

  10  24  10 

Bikuber 3) 4)  1+  550 

Hjort over 1 år    400 

Bevaringsverdige husdyrraser     

Storfe    3 260 

Vinterfau/lam    300 

Geit    600 

Hest    1 100 

1) Satsen er kr 0 per dyr over de beskrevne intervaller 

2) Forutsetningen for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling  3) Foretak må ha et minst 25 kuber for å få tilskudd 

4) Se også side 38 (Honningproduksjon, siste avsnitt) 

(2)

Side 194   

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, foreløpige satser per dyr per år, 2019 

Dyreslag  Sats kr/dyr 

Melkekyr  3 771 

Ammekyr  1 041 

Øvrige storfe  628 

Melkegeiter og melkesauer  869 

Sau og ammegeit  432 

Avlsgriser  1 243 

Slaktegriser  43 

Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess  10,9 

Hester  1 243 

Avlskaniner 1)  309 

Gjess, kalkuner, ender, livkylling og livkalkun  3,80 

Slaktekyllinger   0,47 

Økologiske slaktekyllinger  1,81 

Revetisper  342 

Mink‐/ildertisper  100 

Hjort alle  423 

1)  Hunnkaniner for kjøtt‐ eller ullproduksjon som har født minst ett kull. 

Tilskudd til avløsing ved sykdom med videre 

Tilskuddet kan gis til foretak med husdyrhold, birøkt, planteproduksjon og veksthusproduksjon. Det kan gis tilskudd ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon, kronisk sykt barn og følge av syke barn til behandling. Det kan videre gis tilskudd til gjenlevende ektemake/samboer, barn eller foreldre til avdøde som var berettiget tilskudd.

Dagsatser for tilskudd varierer med produksjonsomfanget. Maksimal dagsats er 1 670. Mer informasjon om ordningen, inkludert søknadsskjema, forskrift og rundskriv 15/12 finnes på www.landbruksdirektoratet.no.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det gis tilskudd til kompetansetiltak og innovasjonsprosjekter for ansatte i omsorgstjenestene, herunder psykisk helse- og rustjenester.. Fylkeskommunene kan kun søke om tilskudd

samfunnsområder. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser. Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller

samfunnsområder. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser. Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller

Stadig flere kronisk syke barn når voksen alder, og disse pasientene har behov for et helsetilbud som både er helhetlig og høyspesialisert.. Det må organiseringen av helsevesenet

Brukerveiledning for Agros elektronisk søknad og saksbehandling av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.. På

• Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis selvstendige tilskudd dersom foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva

Kronisk syke og funksjonshemmede barn - en utfordring

Men verken slike teorier eller ulike psykologiske teorier vil kunne gi oss en samlet teori som kan forklare mekanismene ved placebo, re og sle fordi en slik teori e er min