Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka. Trendar og økonomisk utvikling 1995-2003. Tabellsamling 1999-2003

Fulltekst

(1)Notat 2004 24. Ane Margrethe Lyng Jon Sv ren.

(2) Tittel Forfattere Utgiver Utgiversted Utgivelses r Antall sider ISBN ISSN. konomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka. Trendar og konomisk utvikling 1995 2003. Tabellsamling 1999 2003 Ane Margrethe Lyng, Jon Sv ren Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Oslo 2004 72 82-7077-592-4 0805-9691. Litt om NILF Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling. Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring. Finansieres av Landbruksdepartementet, Norges forskningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bod .. ii.

(3) Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er ei rleg rekneskapsgransking der det inng r omlag 1 000 bruk over heile landet kvart r. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er eit m l for NILF gjere data fr driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Vi har derfor laget eit notat basert p driftsgranskingsdata fr fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder. Det deltek omlag 70 bruk fr Rogaland, og 30 bruk fr kvart av Agderfylka i granskinga. Driftsregnskapane er utarbeid p grunnlag av skatteregnskap, med tilleggsopplysningar om bruk av areal, oppn dde avlingar og arbeidsinnsats. Kvart r vert om lag 10 prosent av bruka i statistikken skifta ut med nye. Utskifting av bruk og gardsoverdraging kan gje tilfeldige utslag i dei minste gruppene i enkelt r. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er utarbeida ved stor felles innsats av medarbeidarar ved hovudkontoret til NILF og distriktskontora. Jon Sv ren har oppdatert tabellar og figurer og Ane Margrethe Lyng har skrevet notatet. Anne Bente Ellevold har tilrettelagt notatet for trykking.. Oslo, desember 2004 Ivar Pettersen. iii.

(4) iv.

(5) 1 INNLEIING ........................................................................................................................... 1 2 KRITERIUM FOR INNDELING - JORDBRUKET ............................................................ 3 3 TRENDAR OG KONOMISK UTVIKLING FOR RA 1995 2003 ................................ 5 3.1 Resultatm l i jordbruket ................................................................................................. 5 3.1.1 Driftsoverskot ..................................................................................................... 5 3.1.2 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk ............................................. 8 3.1.3 L nsevne per time............................................................................................... 9 3.2 Andre driftsformer.......................................................................................................... 9 3.3 Total konomien for bruka i Rogaland og Agder ......................................................... 10 3.3.1 Nettoinntekt....................................................................................................... 10 3.3.2 Nettoinvestering................................................................................................ 12 3.3.3 Gjeld og gjeldsprosent ...................................................................................... 12 3.4 Areal ........................................................................................................................... 13 4 UTVIKLINGSTREKK 2003............................................................................................... 15 5 TABELLSAMLING 1999 2003......................................................................................... 19 FORLARING P FAGUTTR KKA I TABELLSAMLINGA .............................................. 71. Figur 2.1 Inndeling i landsdelar og regionar .............................................................................. 3 Figur 3.1 Driftsoverskot per bruk ............................................................................................... 6 Figur 3.2 Driftsoverskot per bruk for ulike driftsformer, andre bygder ..................................... 7 Figur 3.3 Driftsoverskot per bruk for ulike driftsformer p J ren............................................. 7 Figur 3.4 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk p J ren og andre bygder ........... 8 Figur 3.5 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk for ulike driftsformer .................. 8 Figur 3.6 L nsevne per time for ulike produksjonar .................................................................. 9 Figur 3.7 Nettoinntekt per bruk i ulike omr der....................................................................... 10 Figur 3.8 Prosentvis fordeling av all inntekt, J ren ................................................................. 11 Figur 3.9 Prosentvis fordeling av all inntekt, andre bygder ..................................................... 11 Figur 3.10 Nettoinvesteringar per bruk i ulike omr de ............................................................ 12 Figur 3.11 Gjeldsprosent per bruk i ulike omr de.................................................................... 12 Figur 3.12 Samla gjeld per bruk for heile landet, J ren og andre bygder ............................... 13 Figur 3.13 Innmarksareal i ulike omr de, dekar per bruk ........................................................ 13. Tabell 2.1 Tabell 3.1 Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3. Deltakarbruka fordelt p regionar og storleiksgrupper....................................... 4 Andre driftsformer, heile landet, r 2003 ....................................................... 10 Samla oversikt for 2003 .................................................................................... 17 Resultatm l i jordbruket 1996 2003, J ren ..................................................... 17 Resultatm l i jordbruket 1996-2003, Rogaland og Agder andre bygder ......... 18. v.

(6) Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell 4 Tabell 5 Tabell 6 Tabell 7 Tabell 8 Tabell 9 Tabell 10 Tabell 11 Tabell 12 Tabell 13 Tabell 14 Tabell 15 Tabell 16 Tabell 17. vi. Fylkestal, Rogaland ............................................................................................... 20 Fylkestal, Vest-Agder............................................................................................ 23 Fylkestal, Aust-Agder............................................................................................ 26 Omr detal, J ren, alle bruk................................................................................... 29 Omr detal, J ren, storleiksgruppe 3 (100 200 daa), alle driftsformer ................. 32 Omr detal, J ren, storleiksgruppe 4 (200 300 daa), alle driftsformer ................. 35 Omr detal, J ren, storleiksgruppe 5 (300 500 daa), alle driftsformer ................. 38 Omr detal, J ren, mj lk- og storfekj tproduksjon ............................................... 41 Omr detal, J ren, mj lkeproduksjon og svinehald............................................... 44 Omr detal, andre bygder, alle bruk ....................................................................... 47 Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 2 ( 50 100 daa), alle driftsformer ..... 50 Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 3 (100 200 daa), alle driftsformer ..... 53 Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 4 (200 300 daa), alle driftsformer ..... 56 Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 5 (300 500 daa), alle driftsformer ..... 59 Omr detal, andre bygder, mj lk- og storfekj tproduksjon ................................... 62 Omr detal, andre bygder, mj lkeproduksjon og sauehald .................................... 65 Omr detal, andre bygder, mj lkeproduksjon og svinehald ................................... 68.

(7) Driftsgranskingane i jord- og skogbruk har ei lang historie. Noregs Vel starta driftsgranskingar alt i 1911. Granskinga vart overteken av Noregs landbruks konomiske institutt (NLI)1 ved opprettinga i 1947. Hovudform let med driftsgranskingane er vise resultat og utvikling i konomiske tilh ve p gardsbruk der inntekter fr jordbruket har eit visst omfang. Driftsgranskingane skal vise konomiske resultat for brukarfamilien og for ulike bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Vidare skal driftsgranskingane gje grunnlag for samanlikning med anna nasjonal og internasjonal statistikk, gje grunnlag for forsking og utgreiing, gje bidrag til r dgjeving og undervisning og til offentleg politikk og forvalting. Etter 1950 har det kvart r vore med om lag 1 000 bruk i driftsgranskingane. Ved utval av bruk er det lagt vekt p at driftsgranskingane skal vere representative for den delen av landbruket der storparten av inntekta kjem fr bruket. Nye bruk til driftsgranskingane vert rekrutterte ut fr lister over bruk som er tilfeldig trekte ut fr Statens landbruksforvaltnings tilskotsregister. Uttrekte bruk skal ha eit standard dekningsbidrag som minst svarar til 8 ESU, eler 70 000 80 000 kroner. Det er produksjonsomfanget, og ikkje det konomiske resultat p det enkelte bruket, som er kriterium for utvalet. Deltaking i driftsgranskingane er frivillig og det er inga grense for kor lenge eit bruk kan vere med, men brukaren skal ikkje vere eldre enn 67 r. Kvart r vert mellom fem og ti prosent av deltakarbruka skifta ut. Fr fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder er det kvart r med mellom 125 og 136 bruk i denne granskinga. Dette notatet tar for seg den konomiske utviklinga i jordbruket i Rogaland og Agder dei siste 9 ra, med hovudvekt p rekneskaps ret 2003. Kapittel to viser nokre av kriteria for inndeling av bruka som er med i driftsgranskingane. 1. NILF vart oppretta i 1986 ved at NLI vart sl tt saman med Sekretariatet for Budsjettnemda i jordbruket. 1. Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(8) Utviklinga i konomien i jordbruket, soliditeten og total konomien til brukarfamilien dei siste ni ra er dokumentert i kapittel tre. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar. Alle bakgrunnsdata i dette kapittelet er deflaterte etter konsumprisindeksen. Fjerde kapittel inneheld resultata fr rekneskaps ret 2003. Kapittel fem er sj lve tabellsamlinga som inneheld tal fr driftsgranskingane for Rogaland og Agder for dei siste fem ra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for landsdelen, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Alle dei konomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for ra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte. Sist i notatet finn ein forklaringar p dei faguttrykka som er nytta.. 2 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(9) Inndelinga i regionar g r fram av figur 2.1. Austlandet og Tr ndelag er delt i underomr da flatbygder og andre bygder , mens J ren er skilt ut fr Agder og Rogaland som et eige underomr de. Grunnen er at flatbygdene og J ren har et vesentlig betre produksjonsgrunnlag enn resten av de respektive regionane.. Nord-Noreg. Vestlandet. r ndelag. Flatbygder, Austlandet ren Flatbygder, r ndelag. Agder og Rogaland. Austlandet. Figur 2.1 Inndeling i landsdelar og regionar 3 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(10) Deltakarbruka deles i storleiksgrupper etter jordbruksareal, slik som vist i tabell 2.1.. Bruka vert fordelte p driftsformer ut fr arealbruk og husdyrhald. Produksjonar som utgjer mindre enn 10 prosent av total produksjon p bruket, inng r ikkje i driftsformkoden. P bruk med husdyrproduksjon, reknast korn som ein del av f rgrunnlaget. Viss meir enn 40 prosent av jordbruksarealet brukast til kornproduksjon, blir driftsforma kombinert korn-husdyr. Av de 932 bruka som har vore med i driftsgranskingane for 2003, er 761 klassifisert i ei av de tte driftsformene som er vist i tabell 2.2. Resten av bruka har enten meir enn to hovudproduksjonar, eller ei driftsform som er lite utbredt.. 4 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(11) Dette kapittelet syner ein del trendar og utviklingstrekk for jordbruket for fylka; Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder fr 1995 til og med 2003. Materialet er hovudsakleg delt inn i to omr de; J ren og andre bygder. Andre bygder omfattar dei to Agder-fylka samt Rogaland utanom J ren. For omr det J ren er det i 2003 tal fr 43 bruk som ligg til grunn for framstillinga, og i gruppa andre bygder er det 93 bruk. Til samanlikning har vi tatt med tal som syner utviklinga for heile landet, og der er det i 2003 tal fr 932 bruk som ligg til grunn. I dette kapittelet er det nytta figurar for syne utviklinga, medan talmaterialet for perioden 1999 til 2003 er vist i tabellar i kapittel 5. Alle resultata i dette kapittelet er omrekna til 2003-kroner etter konsumprisindeksen.. Figurane i dette avsnittet viser utviklinga for f lgjande resultatm l i jordbruket Driftsoverskot per bruk, vederlag til arbeid og eigenkapital per rsverk og l nsevne per time.. Driftsoverskot er produksjonsinntekter minus kostnader. Driftsoverskotet skal dekke l n til familien og eventuelt anna ubetalt arbeid og vederlag til b de eigen og l nt kapital. Fr og med r 2002 er det f reteke ei rekneskapsmessing endring i materialet ved at det ikkje er sett inn verdi for gratisarbeid utf rt av slektningar/ andre. Denne endringa p verkar storleiken p driftsoverskotet i jordbruket og i skogbruket, samt nettoinntekta. Alle ra bakover i dette notatet er rekna om etter ny metode. Figur 3.1 viser korleis driftsoverskotet i omr dane har utvikla seg samanlikna med heile landet. J ren har det suverent h gaste driftsoverskotet gjennom perioden. Dette skuldast at J ren har dei st rste bruka, h gast produksjon og produktivitet. ret 1999 gav det l gaste driftsoverskotet i perioden. rsaka var l ge prisar p svinog storfekj t p grunn av overproduksjon i marknaden. 5 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(12) r 2002 var eit godt r for heile landet. For b ndene p J ren var r 2002 et sv rt godt r med eit gjennomsnittleg driftsoverskot p kr 380 000. rsaka var h gare prisar p sentrale produkt som mj lk og svinekj t, ekstra utbetaling p mj lk og auke i produksjonsvolum. I r 2003 vart prisen p mj lk noko l gare, kostnadene h gare - og da s rleg kraftf r og straum - samt at mange bruk auka omfanget av produksjonen. J r-bruka hadde ogs ein gjennomsnittlig netto investering p om lag kr 67 000 dette ret (sj kap 3.3.2). Gjennomsnittet for alle bruka p J ren viser ein jamn auke i produksjonsinntektene gjennom heile perioden. Men kostnadsauken i 2003 var mykje st rre ein auken i inntekt, og driftsoverskotet vart derfor l gare enn ret f r. For bruka p J ren har det vore ein generell auke i alle kostnader siste r i h ve til ret f r, med unnatak av gj dsel og vedlikehald av jord, vegar, gr fter og vassanlegg. Den same tendensen kan vi ogs sj for andre bygder.. 450 000. Driftsoverskot i 2003-kr. 400 000 350 000 ren. 300 000. Heile landet. 250 000. Andre bygder. 200 000 150 000 100 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.1 Driftsoverskot per bruk. Fram til 1999 var det bruka med mj lk/ sau som hadde det beste driftsresultatet i h ve til dei to andre (figur 3.2). Dette er overraskande sida det tradisjonelt sett har vore bruk med kombinasjonen mj lk/svin som har hatt beste driftsresultat. Noko av forklaringa finn vi hj mj lk/ svine b ndene som i desse ra hadde forholdsvis l g omsetnad av svinekj t, samtidig som dei bygde opp produksjonen. Fr 1999 til 2003 auka mj lk/ svine b ndene omsett kg svinekj t med 326 . Nedgangen i 2003 ramma hardast produksjonane mj lk/ svin og mj lk/ storfe, mellom anna fordi dei har h ge kostnader knytt til kj p av dyr i rekneskaps ret.. 6 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(13) Driftsoverskot i 2003-kr. 400 000 350 000 300 000. j lk og svin j lk/sau. 250 000. j lk/storfe. 200 000 150 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.2 Driftsoverskot per bruk for ulike driftsformer, andre bygder. J rb ndene hadde eit drifts konomisk godt r i 2002. I 2003 har det vore fleire store investeringar, mest sannsynleg grunna auka konsesjonsgrensar. Mj lk/ svine bruka har nettoinvesteringar p kr 300 000 i snitt, og kostnadene til kj p av dyr, og da i all hovudsak kj p av avlsgriser, er dobla sidan 2002. Det gjennomsnittlige j rbruket har ogs ein generell h g kostnadsauke i 2003, med unnatak av vedlikehald til jord, vegar, gr fter og vassanlegg.. Driftsoverskot i 2003-kr. 500 000 450 000 400 000. j lk/svin j lk/storfe. 350 000 300 000 250 000. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.3 Driftsoverskot per bruk for ulike driftsformer p. ren. 7 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(14) Vederlag til arbeid og egenkap i 2003kr. I jordbruksforhandlingane er vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk det sentrale resultatm let. Eit rsverk i jordbruket er sett til 1 845 timar. Deltakarane i driftsgranskingane f rer timar for kvart r. Med bakgrunn i desse timeregistreringane kan vi rekne eit gjennomsnittleg bruk p J ren til vere 1,93 rsverk i 2003. Tilsvarande tal for andre bygder er 1,67. Vederlag til J rb ndene har variert lite gjennom perioden, med unnatak av r 2002 (figur 3.4). For b ndene i andre bygder har vederlaget per rsverk variert med omlag kr 20 000 gjennom perioden, og ligg i snitt kr 40 000 under J rb ndene. 240 000 220 000 200 000. Vederl. per rsv, ren. 180 000 160 000. Vederl. per rsv, andre bygder. 140 000 120 000 100 000. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.4 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk p. ren og andre bygder. 300 000 250 000 200 000. ren, mj lk og svin ren, mj lk og storfe. 150 000. Andre bygder mj lk og svin Andre bygder mj lk og storfe. 100 000. 2003. 2002. 2001. 2000. 1999. 1998. 1997. 0. 1996. 50 000. 1995. Vederlag til arbeid og egenkap i 2003-kr. Det er bruka med mj lk/ svin p J ren som har det beste resultatet gjennom heile perioden (figur 3.5).. Figur 3.5 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk for ulike driftsformer 8 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(15) L nsevne per time viser kor mykje bruket kan betale for samla arbeidsinnsats, og viser kor mykje som er igjen til l n n r innsett kapital har f tt godtgjering. Hj mj lk- og svine b ndene p J ren har l nsevne per time variert gjennom perioden, fr i underkant av kr 80 i 1999, og opp til kr 130 i 2002. For dei andre produksjonane og omr da har l nsevna per time vore jamt l g, under kr 100, gjennom heile perioden. 120,00 110,00. j lk/ svin, ren. 100,00. j lk/ storfe, ren. 90,00 80,00. j lk/ svin, andre bygder. 70,00 60,00. j lk/ storfe, andre bygder. Figur 3.. 2003. 2002. 2001. 2000. 1999. 1998. 1997. 40,00. 1996. 50,00. 1995. nsevne i 2003 kr per time. 130,00. nsevne per time for ulike produksjonar. Det er fleire driftsformer i Agder og Rogaland som fell utanfor dei kategoriane som er med i figurane over. rsaka til det er at det er for f bruk i kvar gruppe. Tabell 3.1 handlar om nokre desse driftsformene. Vi har her valt ta med gjennomsnittet for heile landet.. 9 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(16) Nettoinntekta er eit resultatm l som viser den samla inntekta til brukarfamilien og omfattar driftsoverskot for alle yrkesgreiner, l nsinntekter og trygd, med tillegg av renteinntekter og verdien av familien sitt arbeid p nyanlegg, minus rente- og k rutgifter. Figur 3.7 viser nettoinntekt per bruk i dei ulike omr dane. 550 000. Nettoinntekt i 2003-kr. 500 000 450 000. Landet ren Andre bygder. 400 000 350 000 300 000. Figur 3.. 1999. 2000. 2001. 2002. 2003. ettoinntekt per bruk i ulike omr der. 10 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(17) 100 % 90 % 80 % 70 %. Renteinntekter. 60 %. Pensjonar, sjukepengar mm. 50 %. L nsinntekt. 40 %. Dr.oversk. andre n ringar Driftsoverskot jordbruk. 30 % 20 %. Figur 3. Prosentvis fordeling av all inntekt,. 2003. 2002. 2001. 2000. 1999. 1998. 1997. 0%. 1996. 10 %. 1995. Prosentvis fordeling av all inntekt. Det gjennomsnittlige J rbruket henta omlag 56 prosent av inntekta fr jordbruket i 2003 mot 68 prosent i 1995 (figur 3.8). Tilsvarande tal for l nsinntekt er 36 og 25 prosent.. ren. 100 % 90 % 80 %. Renteinntekter. 70 %. Pensjon, sjukepengar mm. 60 %. L nsinntekt. 50 %. Dr. oversk. andre n ringar. 40 %. Driftsoversk. skogbr.. 30 %. Driftsoversk. jordbr.. 20 %. 2003. 2002. 2001. 2000. 1999. 1998. 1997. 0%. 1996. 10 %. 1995. Prosentvis fordeling av all inntekt. For andre bygder i Agder og Rogaland er trenden den same som for J ren (figur 3.9). Bondefamilien har i l pet av ni rs perioden auka l nsinntekt p kostnad av jordbruksinntekta. Inntekta fr jordbruket utgjorde 38 prosent av all inntekt i 2003.. Figur 3.9 Prosentvis fordeling av all inntekt, andre bygder. 11 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(18) Nettoinvesteringar er verdien av tilkj p av eigedelar minus avskrivingar, tilskot og sal. Figur 3.10 viser nettoinvesteringa per bruk i ulike omr de. Investeringsauken p J ren, m sj ast i samanheng med auka konsesjonsgrenser i 2003. Viljen til investere kan ogs tyde p optimisme i regionen. 70000 60000. Nettoinvestering i kr. 50000 40000 Heile landet. 30000. ren. 20000. Andre bygder. 10000 0 -10000 -20000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.1. ettoinvesteringar per bruk i ulike omr de. Gjeldsprosenten er gjelda til familien i prosent av totalkapitalen og den viser kor stor del av eigedelane som er finansiert med framand kapital Alle bruka i driftsgranskingane hadde ein gjennomsnittleg gjeldsprosent p 40 prosent i 2003, J ren 48 prosent, og andre bygder 45 prosent.. Gjeldsprosent. 50 45 ren. 40. Andre bygder Landet. 35 30. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.11 jeldsprosent per bruk i ulike omr de 12 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(19) For Rogaland og Agder har det vore ein jamn gjeldsauke, med f unnatak, gjennom heile perioden. For andre bygder har gjelda auka med 52 prosent fr 1995 2003. For J ren er tilsvarande tal 75 prosent (figur 3.12). Investering i driftsapparat, med tanke p utviding av produksjonen, og private investeringar kan forklare gjeldsauken.. 1 600 000. Gjeld i 2003- kr. 1 400 000 1 200 000. ren. 1 000 000. Andre bygder Landet. 800 000 600 000 400 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.12 Samla gjeld per bruk for eile landet,. ren og andre bygder. Arealet har auka jamt gjennom heile perioden (figur 3.13). Andre bygder har hatt den st rste auken i perioden med 62 dekar per bruk. P J ren har bruka auka med 55 daa og i heile landet med 53 daa per bruk. 300,0. Innmarksareal i daa. 250,0 200,0. Landet ren Andre bygder. 150,0 100,0 50,0 -. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003. Figur 3.13 Innmarksareal i ulike omr de, dekar per bruk 13 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(20) 14 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(21) I jordbruksforhandlingane er vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk det sentrale resultatm let. Ein kjem fram til resultatm let ved leggje leigd arbeid til driftsoverskotet og trekkje fr jordbrukets del av faktisk betalte gjeldsrenter og k r. Resultatet for gjennomsnittsbruket i Rogaland og Agder for 2003, viser kr 154 600 mot kr 172 700 i 2002. Nedgangen er p 10,5 prosent. Effekt av auka jordbruksfr drag er ikkje teke omsyn til. Resultatet varierer mellom ulike regionar. Ser vi p vederlag til arbeid og eigenkapital per rsverk, viser J rbruka ein nedgang p 12 prosent til kr 185 100, mot ein auke p 26 prosent fr 2001 til 2002. Nedgangen skuldast i hovudsak auka kostnader og nedgang i tilskot og mj lkepris. Vederlaget for andre bygder i Rogaland og Agder viser ein nedgang p 8,3 prosent til kr 138 000. rsakene til nedgangen er dei same som for J ren. Av dei ulike driftsformene, viser mj lkeproduksjon kombinert med svin best resultat p J ren. Mj lkeprisen gjekk ned 12 re per liter for J ren og 22 re for andre bygder, medan prisen p storfekj t auka med vel ei krone per kg. Pris p svinekj t er om lag uendra. Mj lkeproduksjon er den st rste driftsforma i Rogaland og Agder. I alt omfattar driftsforma 68 av dei 136 bruka. For J ren gjekk vederlaget ned med kr 20 500 per rsverk (- 7,5 prosent) til kr 183 000 fr 2002 til 2003. For andre bygder i Rogaland og Agder var nedgangen kr 10 700. (-7,5 prosent) til kr 133 000. Gjennomsnittleg rskutal for J ren er 24,9 og for resten av omr det 14,8. Dette forklarer mykje av skilnaden i oppn dd resultat for dei to regionane. P J ren er det sm skilnader mellom dei ulike storleiksgruppene, medan resultatet aukar med bruksstorleik i resten av Agder og Rogaland. Driftsoverskotet per bruk var i middel for Rogaland og Agder kr 236 600 mot kr 279 100 i 2002. Dette er ein nedgang p 14,3 prosent. Driftsoverskotet skal gje vederlag til familien sitt arbeid i drifta samt ei rimeleg rente for kapitalinnsatsen. J ren (43 bruk) har driftsoverskot p kr 323 100 i middel per bruk i 2003, noko som er ein nedgang p kr 57 100 fr 2002 (-15 prosent), medan andre bygder i Rogaland og Agder (93 bruk) hadde ein nedgang fr kr 230 700 til kr 196 200 (- 15 prosent). 15 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(22) Nettoinvesteringa i jordbruket for dei 43 bruka p J ren var i middel kr 66 700 (- 5 700) og i resten av Rogaland og Agder 8 200 (4 400) kr i middel for 2003. Tala viser at det har vore auka investeringsaktivitet i Rogaland og Agder samanlikna med 2002. Ei positiv nettoinvestering vil seie at ein aukar verdien p produksjonsmidlane i l pet av ret. Driftsgranskingane viser at inntekter utanom den tradisjonelle jordbruksdrifta utgjer ein stor del av samla inntekter for brukarfamilien. L nsabeid utgjer 38 prosent av totalinntekta. Om lag 3 prosent av desse inntektene er anna n ring med basis i ressursane p bruket. P J ren er 44 prosent av totalinntektene henta utanfor bruket, medan 62 prosent av inntektene i resten av Agder og Rogaland kjem fr andre kjelder. Nettoinntekta per brukarfamilie viser ein nedgang p 4 prosent p J ren til kr 494 900, og ein auke p 3 prosent til kr 450 800 for resten av distriktet. Nettoinntekta omfattar driftsoverskot fr jord- og skogbruk, bierverv, l ner, trygder og pensjonar, dessutan renteinntekter og verdi av eige arbeid p nyanlegg. Gjeldsrenter og k r er trekte fr . Nedgangen i nettoinntekta for J ren skriv seg hovudsakleg fr nedgang i overskotet fr jordbruket, medan auke i l nsinntekter og overskot fr anna n ringsverksemd har medverka til auke i andre bygder. Samla gjeld per bruk auka med kr 115 900 (8 prosent) per bruk i middel siste ret for J ren. Innbetaling av gjeldsrenter gjekk ned med kr 10 500 til kr 76 300. For andre bygder i Rogaland og Agder auka samla gjeld med kr 58 300 (5 prosent) per bruk i snitt. Renteutgiftene gjekk ned med kr 12 400 til kr 58 400. Jordbruksfr draget er etter kvart blitt ein viktig del av inntektspolitikken i jordbruket. Maksimalt jordbruksfr drag vart auka fr kr 47 500 til kr 61 500 fr 2002 til 2003. Dette er ikkje teke omsyn til under vurdering av dei ulike resultatm la. Inntektsverknaden av fr draget er auka med om lag kr 3 600 til om lag kr 17 000 per rsverk. Alle dei presenterte resultata er middeltal fr grupper av bruk. Det er stor spreiing i materialet, noko som ikkje kjem fram her. Middeltala for dei 136 bruka i Agder og Rogaland gjev likevel ein god peikepinn p korleis den konomiske utviklinga for jordbruket har vore.. 16 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.



(25) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17.. Fylkestal, Rogaland Fylkestal, Vest-Agder Fylkestal, Aust-Agder Omr detal, J ren, alle bruk Omr detal, J ren, storleiksgruppe 3 (100 200 daa), alle driftsformer Omr detal, J ren, storleiksgruppe 4 (200 300 daa), alle driftsformer Omr detal, J ren, storleiksgruppe 5 (300 500 daa), alle driftsformer Omr detal, J ren, mj lk- og storfekj tproduksjon Omr detal, J ren, mj lkeproduksjon og svinehald Omr detal, andre bygder, alle bruk Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 2 (50 100 daa), alle driftsformer Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 3 (100 200 daa), alle driftsformer Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 4 (200 300 daa), alle driftsformer Omr detal, andre bygder, storleiksgruppe 5 (300 500 daa), alle driftsformer Omr detal, andre bygder, mj lk- og storfekj tproduksjon Omr detal, andre bygder, mj lkeproduksjon og sauehald Omr detal, andre bygder, mj lkeproduksjon og svinehald. Tabellsamlinga inneheld tabellar med tal fr driftsgranskingane for ra 1999 2003. Det er presentert tabellar for kvart fylke og for dei to omr da J ren og andre bygder i Rogaland og Agder . For omr da er det presentert tal for heile omr de, storleiksgrupper og dei viktigaste driftsformene. Tabellane er nummererte fortl pande, og kvar tabell er delt inn i tre delar, a, b og c. Del a, produksjonstekniske data og oppn dde prisar, inneheld opplysningar om tal bruk som er med, arealopplysningar, opplysningar om produksjon og yting, arbeidsforbruk og oppn dde prisar. I del b, produksjonsinntekter og kostnader per bruk, finn ein produksjonsinntekter fr planteproduksjon, husdyrhald og produksjonstillegg og variable og faste kostnader. Den siste delen, c, resultat og balanse, viser ulike resultatm l og ei oversikt over balansen pr 31.12.. 19 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(26) 69 44. 67 43. 71 42. 76 42. 75 43. 5,1 520 4,9 697 169,4 529 177,0 527 24,8. 5,0 420 2,8 402 179,5 492 187,0 488 22,5. 5,3 481 1,3 511 189,1 476 197,1 477 26,9. 6,3 594 1,4 497 191,5 480 200,2 487 30,6. 6,7 532 195,6 494 204,5 496 31,2. 16,4 91 064 93 590 6 317 3 901 6 3 713 17 28 100 2 604. 16,2 89 967 91 738 6 278 3 853 6 4 024 21 27 106 2 995. 16,5 94 599 94 206 6 474 3 694 12 4 441 22 27 119 2 543. 16,4 93 951 94 802 6 447 3 796 9 4 648 26 28 130 3 098. 16,6 95 879 97 695 6 548 4 033 10 4 966 30 27 174 3 778. 2 065 408 28 2 501 585 225 3 311 34 40. 2 077 440 24 2 541 635 245 3 421 36 64. 2 198 395 24 2 617 594 229 3 440 27 53. 2 208 420 20 2 648 548 211 3 407 30 45. 2 154 403 31 2 587 536 235 3 358 33 34. 1,87 1,40 3,34 27,95 33,51 692 19,92 36,29 33,83 10,95. 1,67 1,81 3,24 23,87 28,09 676 19,25 31,80 33,57 11,18. 1,73 2,43 3,31 25,58 30,31 790 19,92 31,34 34,70 10,53. 1,73 1,50 3,69 25,08 30,67 784 21,78 30,14 34,42 10,61. 1,75 1,58 3,56 26,93 31,74 801 21,75 30,68 35,29 11,29. 20 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(27) 3 973 4 496 11 559 20 029 361 357 123 303 8 969 69 927 5 627 17 816 3 468 31 715 396 622 578 46 669 1 456 67 147 44 229 6 513 3 752 1 509 813 882 175 036 7 798 4 807 25 624 7 385 34 053 37 116 291 819 69442 6 531 6 343 26 836 26 221 76 603 14 489 53 699 280 164 571 983. 2 980 4 623 5 490 13 093 291 859 120 798 10 997 83 995 4 076 19 841 3 526 30 566 2 311 1 099 569 068 46 562 1 177 78 551. 3 489 6 213 10 597 20 299 312 755 124 431 57 453 85 754 13 693 19 034 4 179 31 299 2 524 2 316 653 438 42 852 2 019 81 136 73 119 50 895 5 586 2 849 2 674. 4 668 8 041 12 466 25 175 346 846 131 260 40 169 100 712 8 468 19 630 4 579 35 328 3 567 1 978 692 537 48 050 1 651 89 944 -6 000 78 781 56 303 5 908 3 927 2 264. 4 082 6 561 10 966 21 610 341 573 135 929 54 138 108 096 13 717 25 190 6 061 37 928 2 894 3 078 728 603 47 396 1 794 93 301 -5 987 70 603 43 760 7 741 5 428 2 544. 79 707 53 389 5 847 2 443 2 759 13 859 866 455 178 268 11 505 4 323 22 738 7 438 33 231 38 589 296 092 76 235 7 813 5 585 23 591 28 724 83 323 14 196 57 458 296 925 593 017. 934 867 202 072 9 816 5 231 27 119 8 822 37 480 46 254 336 794 73 140 10 275 5 885 27 277 29 731 82 130 16 939 65 363 310 740 647 534. 998 540 208 762 8 440 4 086 26 055 8 881 42 345 46 744 345 313 72 413 9 632 7 893 31 044 35 425 80 687 16 698 67 075 320 867 666 180. 1 016 792 228 962 10 351 4 118 26 871 8 975 58 628 53 430 391 336 75 112 9 278 4 872 33 078 36 990 83 886 23 659 79 007 345 880 737 216. 21 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(28) 241 899 94 138 147 760 100 006 217 202 65,61 151 542. 273 438 101 698 171 740 113 733 247 975 72,48 166 226. 287 333 109 964 177 369 114 984 250 509 72,82 167 675. 332 358 113 258 219 100 141 392 291 513 85,56 192 187. 279 576 84 423 195 154 127 590 270 265 80,49 170 419. 241 899 1 794 13 780 16 043 151 538 8 275 7 849 3 061 4 769 8 887 60 174 6 434 391 285 311 254 136 490. 273 438 1 067 8 915 13 801 151 279 3 346 14 919 14 097 7 963 10 091 63 522 6 490 428 904 322 249 125 188. 287 333 805 9 843 6 412 153 497 4 485 9 840 2 041 6 940 12 308 71 920 7 582 414 002 315 638 120 700. 332 358 1 915 9 604 5 265 169 961 7 202 11 060 6 578 6 146 12 590 79 496 7 194 475 989 352 957 107 422. 279 576 2 709 12 052 9 056 203 404 6 924 9 404 25 705 4 854 7 052 67 893 7 667 485 175 357 666 148 012. 161 278 82 420 121 316 1 698 361 59 568 426 641 1 220 312 17 036 27 381 12 022 482 693 86 153 1 845 597 1 341 627 2 272 238 255 491 752 921 1 263 826. 204 727 72 264 128 675 1 313 381 108 974 516 334 1 328 292 15 785 27 909 4 186 514 352 81 228 1 971 752 1 456 966 2 488 086 263 925 835 126 1 389 035. 218 545 86 151 145 747 744. 226 546 97 336 149 562 670. 239 603 91 365 153 351 423. 102 348 553 535 1 437 793 12 755 15 678 17 080 534 894 88 085 2 106 285 1 583 539 2 659 820 259 972 926 867 1 472 981. 135 368 609 482 1 474 811 14 975 62 947 15 237 569 874 87 231 2 225 075 1 624 372 2 834 557 257 045 978 452 1 599 060. 111 877 596 620 1 558 158 15 105 62 874 14 900 565 390 109 663 2 326 091 1 711 509 2 922 711 281 555 1 055 036 1 586 119. 22 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(29) 29 47. 29 46. 29 45. 29 46. 29 46. 10,0 362 7,8 372 160,3 409 172,9 403 74,3. 9,7 353 5,6 350 169,4 379 180,8 378 76,3. 10,4 524 10,7 162 187,0 327 199,5 341 93,7. 14,2 370 3,9 201 194,2 348 210,6 351 90,7. 13,0 333 204,2 335 219,0 335 94,6. 9,6 52 827 58 327 6 210 938 2 168 1 635 8 31 46. 10,5 56 223 56 742 6 050 1 311 1 771 2 174 10 31 66. 10,8 57 624 58 500 6 072 1 131 2 039 1 890 14 28 55. 10,9 58 313 60 677 6 047 1 176 2 184 1 369 13 27 76. 11,0 63 299 61 905 6 514 1 148 2 765 2 046 12 27 60. 1 692 313 12 2 017 398 137 2 552 164 31. 1 718 336 23 2 077 357 76 2 510 78 35. 1 795 382 6 2 183 292 200 2 675 74 54. 1 765 375 2 2 142 361 247 2 750 70 50. 1 865 326 9 2 200 372 121 2 692 66 19. 1,92 1,79 3,30 3,29 30,32 36,69. 1,68 1,69 2,39 3,23 23,49 28,34 582 18,39 34,42 36,06. 1,69 1,59 3,53 3,36 25,13 30,31. 1,76 1,70 3,49 3,68 25,53 30,57. 1,77 1,63 2,78 3,44 26,58 32,01. 20,49 31,97 37,97. 22,08 31,03 36,91. 21,92 30,78 31,31. 20,22 40,54 36,39. 23 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(30) 5 965 2 816 4 893 13 942 27 616 232 533 10 391 31 682 77 093 441 33 492 793 12 401 1 673. 9 017 5 483 5 080 10 687 30 267 193 673 11 244 28 513 62 635 -629 38 625 1 474 14 489 2 206. 400 500 60 143 3 810 48 705. 5 852 2 459 3 920 8 009 20 240 181 587 13 228 30 349 56 070 619 39 183 797 14 391 1 953 766 338 943 61 530 2 947 56 622. 34 487 4 709 6 286 4 922 224 591 402 96 986 9 172 4 357 24 380 5 362 44 347 22 169 206 773 54 566 8 529 4 321 14 923 30 276 64 268 10 898 47 299 235 080 441 853. 87 566 40 919 5 605 7 615 3 956 20 625 963 101 785 15 820 3 899 21 501 4 974 43 438 24 118 215 535 48 549 9 483 3 107 16 864 27 696 73 258 9 830 48 956 237 743 453 278. 84 987 39 559 6 385 6 222 3 113 6 201 660 103 107 190 10 697 5 513 24 459 4 794 29 446 28 350 210 449 46 831 12 595 4 823 14 371 28 025 75 278 13 579 52 826 248 328 458 777. 352 230 65 386 3 571 62 182. 9 057 5 152 3 915 10 375 28 499 214 373 8 263 36 268 69 418 -155 28 992 98 11 035 2 714 1 784 372 790 73 023 3 958 67 213 -6 000 89 227 43 954 6 878 6 594 3 553 17 929 707 618 106 492 17 902 4 148 28 555 5 830 28 302 30 414 221 643 46 188 10 532 7 313 17 944 30 982 82 142 14 706 55 518 265 325 486 968. 24 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 6 115 4 816 4 091 10 493 25 515 217 540 16 079 28 788 84 769 1 253 42 666 -1 048 10 322 1 867 699 402 936 71 114 5 724 65 492 -6 172 84 455 41 057 5 298 8 385 3 519 655 707 977 119 410 14 692 4 423 28 774 6 604 41 906 31 080 246 888 50 364 11 451 4 418 19 872 40 630 80 566 16 434 65 471 289 207 536 095.

(31) 149 549 78 370 71 179 60 968 125 745 49,27 126 487. 172 685 84 296 88 389 75 744 136 938 54,55 139 287. 201 326 89 748 111 578 86 387 158 410 59,22 142 393. 220 650 97 083 123 567 95 430 169 756 61,73 149 838. 171 882 71 056 100 826 80 148 151 190 56,16 129 259. 149 549 11 122 7 687 39 629 132 988 18 027 13 154 7 495 3 682 10 647 50 826 1 350 341 804 272 712 111 428. 172 685 1 698 6 467 32 925 172 048 19 229 20 663 6 606 4 354 14 797 56 228 1 395 393 849 280 544 115 371. 201 326 6 131 8 378 21 629 201 500 37 255 5 962 4 247 7 087 13 580 73 522 1 833 431 740 295 211 103 491. 220 650 -348 8 191 22 246 222 186 41 960 4 527 4 444 6 876 11 942 75 198 1 640 465 836 311 052 122 158. 171 882 4 895 12 435 38 493 192 802 40 179 8 786 3 737 2 649 8 714 58 230 2 254 424 087 348 859 108 325. 188 110 89 647 111 584 2 916. 183 993 75 462 114 352 1 500 760 22 500 398 567 1 087 629 135 322 70 650 84 921 319 460 122 063 1 820 045 1 201 981 2 218 612 165 790 771 650 1 281 172. 212 259 72 676 127 509 1 138 1 334 17 992 432 908 1 201 109 151 257 15 425 111 861 351 682 123 579 1 954 913 1 328 618 2 387 821 214 525 924 550 1 248 746. 216 102 94 617 122 268 1 100 1 207 12 732 448 026 1 263 736 156 934 26 728 96 473 373 454 114 504 2 031 829 1 386 004 2 479 855 178 557 1 034 903 1 266 395. 232 643 85 694 121 774 1 033 1 897 12 030 455 071 1 288 961 141 454 42 854 135 050 379 950 131 653 2 119 922 1 410 735 2 574 993 173 136 1 043 923 1 357 934. 23 406 415 664 1 021 579 150 731 33 936 76 018 228 849 116 523 1 627 636 1 133 163 2 043 300 231 396 641 807 1 170 097. 25 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(32) 29 49. 29 48. 30 44. 31 45. 32 45. 14,1 278 7,7 350 137,5 343 165,5 333 85,2. 17,2 336 3,4 315 133,4 345 168,8 349 79,4. 16,9 403 3,6 242 163,5 318 199,1 334 90,4. 17,1 244 5,8 351 173,7 325 210,7 313 100,4. 30,9 262 160,5 319 222,0 300 121,4. 9,0 47 568 49 459 6 017 909 1 118 4 743 16 21 60 2 274. 8,9 43 988 46 752 5 618 847 1 257 1 984 8 27 45 1 990. 9,4 51 282 51 124 6 186 1 050 1 232 4 825 11 26 47 4 522. 9,7 52 929 54 702 6 201 807 1 262 3 165 11 29 53 3 016. 8,9 49 540 50 980 6 272 932 1 375 4 608 12 26 66 3 101. 1 815 485 9 2 309 567 226 3 102 80 14. 1 726 366 7 2 099 641 181 2 921 83 67. 1 908 480 26 2 414 674 120 3 208 88 3. 1 812 578 14 2 404 527 116 3 047 92 42. 1 918 525 3 2 445 761 218 3 424 48 75. 1,85 3,16 3,30 30,41 36,52 729 19,51 36,02 28,98 11,60. 1,70 2,54 3,20 23,46 28,24 665 17,94 31,42 29,75 10,74. 1,65 3,20 3,35 25,57 32,58. 1,69 3,25 3,70 25,67 30,87 774 21,64 28,51 30,19 11,38. 1,61 3,88 3,45 26,25 33,10 751 21,84 29,50 31,34 10,85. 18,80 31,29 26,90 10,24. 26 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(33) S. gris. 5 187 11 179 25 763 22 291 64 421 209 033 72 150 8 806 81 921 4 287 14 382 1 825 26 395 3 778 2 940 425 518 52 320 5 119 45 325 36 782 10 642 13 599 3 398 657 126 125 693 11 370 9 550 21 189 2 307 53 806 31 889 255 804 61 033 10 443 4 220 14 044 30 936 69 993 10 497 53 929 255 096 510 900. 15 268 17 731 29 304 7 809 70 112 140 901 70 235 5 116 41 795 3 074 7 792 1 299 21 368 5 903 731 298 214 46 874 6 160 47 953. 9 798 39 867 38 801 15 687 104 153 171 566 74 732 1 907 84 487 213 9 283 1 847 46 306 -9 827 1 359 381 873 53 320 5 619 50 635. 14 491 30 815 17 083 16 967 79 356 195 789 82 089 13 118 61 615 179 9 432 1 816 34 328 1 597. 66 868 46 719 9 924 8 249 3 100 22 407 626 580 99 840 11 285 9 272 18 300 2 640 36 817 29 727 207 881 68 606 9 068 4 984 13 541 26 892 72 879 14 324 60 555 270 849 478 730. 64 986 35 983 9 798 7 256 2 627. 399 963 60 287 8 731 55 037 -6 000 70 325 44 297 12 066 10 573 3 684. 716 250 136 618 7 956 10 572 21 430 2 420 45 480 33 871 258 347 71 513 10 429 3 981 14 785 31 713 74 735 13 785 65 709 286 650 544 997. 738 319 124 427 6 297 10 926 24 377 2 823 43 647 39 261 251 758 62 131 11 106 3 207 17 189 31 445 74 005 14 944 69 481 283 508 535 266. 19 709 71 690 79 084 25 277 195 761 170 764 80 676 13 765 121 673 5 459 9 134 1 419 33 652 2 380 2 648 441 568 57 349 16 388 57 791 -6 000 62 281 35 341 14 549 14 381 6 943 1 133 897 484 155 952 11 601 23 098 28 519 2 771 64 191 54 977 341 109 93 522 12 133 3 609 20 965 34 814 82 724 29 230 86 371 363 368 704 477. 27 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(34) 146 226 70 351 75 876 55 223 136 909 44,12 107 323. 147 850 66 543 81 307 65 794 149 913 51,32 119 022. 171 253 81 494 89 759 65 353 161 272 50,28 120 679. 203 051 83 228 119 823 87 728 181 954 59,70 138 882. 193 007 68 144 124 863 86 509 218 385 63,78 135 842. 146 226 17 871 18 190 8 984 156 693 31 231 2 354 468 1 673 11 045 49 026 3 122 342 590 263 572 112 424. 147 850 6 453 15 854 23 786 168 672 33 019 10 216 7 485 8 342 12 253 56 281 3 536 374 113 262 443 111 653. 171 253 22 816 20 328 13 782 179 937 22 203 2 729 6 327 328 16 923 62 719 4 936 388 971 283 926 107 237. 203 051 22 549 24 130 10 564 170 892 28 137 4 651 6 370 5 774 17 582 67 966 4 348 421 386 294 417 102 932. 193 007 6 423 28 442 18 319 208 035 11 928 9 840 25 430 10 325 5 895 60 226 4 002 453 416 322 331 141 803. 202 201 205 823 281 614 97 043 149 355 79 430 82 336 92 424 97 668 4 217 1 366 1 198 914 34 950 40 171 59 842 421 660 489 139 519 752 897 958 866 102 1 056 267 121 590 107 770 208 468 67 019 69 428 39 837 48 258 61 949 60 463 300 161 401 331 436 716 95 664 77 332 103 789 1 530 649 1 583 912 1 905 540 980 293 958 526 1 153 935 1 952 309 2 073 051 2 425 292 215 313 212 626 216 380 557 030 683 282 860 959 1 179 966 1 177 143 1 347 953. 298 414 96 284 88 371 726. 202 297 123 790 136 333 2 318. 60 074 543 869 1 103 201 206 673 51 819 55 196 370 684 94 939 1 882 512 1 191 572 2 426 381 199 521 939 400 1 287 460. 62 899 527 637 1 253 112 222 305 55 956 41 826 413 412 101 378 2 087 989 1 389 445 2 615 626 229 553 989 775 1 396 298. 28 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(35) r. r i alt, aa. 45 44. 42 42. 45 41. 44 43. 43 43. 7,8 520 6,1 740 179,2 565 190,8 561 28,4. 8,0 420 2,9 433 195,1 529 207,0 207 23,3. 8,4 481 1,2 524 202,0 518 214,4 517 30,4. 10,9 594 1,3 512 206,7 519 221,1 527 29,7. 11,7 532 208,4 547 223,5 547 28,8. 19,9 109 118 113 136 6 205 4 164 8 4 840 8 32 45 1 556. 20,3 110 830 112 849 6 174 4 299 8 4 780 13 26 67 2 162. 20,2 115 507 115 152 6 430 4 364 12 5 673 11 28 61 1 195. 20,8 120 006 119 938 6 459 4 713 10 4 841 13 29 64 1 685. 21 123490 124117 6651 4969 12 5424 17 29 110 2429. 2 133 489 29 2 650 611 231 3 492 5 50. 2 107 502 19 2 628 683 258 3 569 7 90. 2 206 452 18 2 676 646 243 3 565 5 53. 2 221 440 17 2 678 654 246 3 578 3 24. 2164 420 35 2 619 636 311 3 566 10 34. 1,87 1,38 3,35 27,30 32,28 691 20,08 35,44 33,47 10,67. 1,67 1,78 3,24 23,83 27,90 676 19,45 32,37 34,89 10,81. 1,73 2,43 3,29 25,72 30,40 767 20,01 31,53 35,10 10,72. 1,73 1,49 3,70 25,18 30,63 763 21,84 30,73 35,26 11,07. 1,75 1,52 3,58 27,08 31,84 794 21,87 30,15 37,52 11,31. 29 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(36) Slaktegris. 6 092 6 663 14 871 27 626 423 098 130 405 13 424 92 456 7 979 9 231 1 376 16 606 1 104 199 695 878 41 594 2 233 70 698 44 815 7 054 4 023 587 377 894 885 194 677 7 600 5 729 26 539 7 853 32 353 45 153 319 904 76 036 6 443 7 123 31 636 28 803 80 533 18 324 58 828 307 726 627 630. 4 753 7 156 8 154 20 063 359 624 135 737 17 404 98 217 5 706 12 120 2 413 23 365 -3 981 194 650 799 42 326 1 877 83 751. 5 505 9 323 11 803 26 631 380 015 145 957 37 008 111 757 15 223 10 549 2 094 12 810 2 596 3 557 721 566 36 269 3 186 84 884. 8 062 13 323 14 332 35 717 444 552 158 926 40 161 105 304 10 331 10 318 2 247 18 643 1 648 3 416 795 546 40 974 2 851 98 830 -6 000 73 659 59 196 4 909 2 552 1 053. 74 281 67 909 51 976 51 669 5 450 4 536 2 161 3 019 368 610 11 583 2 615 1 930 962 947 250 1 002 209 1 110 249 194 834 211 522 225 828 13 414 9 544 7 767 4 570 6 506 5 111 24 937 29 680 28 349 8 339 9 826 10 063 26 410 38 177 31 535 46 578 52 945 55 276 319 082 358 200 363 929 80 703 79 664 86 300 7 817 11 145 9 830 6 608 7 715 9 038 27 185 31 636 35 757 33 007 32 565 39 004 90 951 87 653 88 766 17 980 21 135 22 883 63 755 72 317 74 521 328 006 343 830 366 099 647 088 702 030 730 028. 30 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 7 121 10 708 11 604 29 433 442 557 169 884 61 401 118 091 19 809 15 925 4 140 27 473 -4 199 1 120 856 201 40 349 3 128 102 021 -5 860 63 749 44 723 4 979 2 314 537 1 141 574 250 015 8 956 5 224 28 071 10 340 58 474 62 442 423 520 87 880 9 738 5 117 39 452 39 266 92 008 31 029 90 675 395 165 818 685.

(37) 267 255 102 015 165 240 105 820 241 276 69,09 157 369. 300 162 115 137 185 025 118 285 265 728 74,45 171 038. 300 179 119 069 181 110 114 473 260 774 73,15 167 481. 380 221 124 671 255 550 161 248 341 850 95,54 211 479. 322 889 94 779 228 110 143 639 315 990 88,60 185 148. 267 255 447 14 993 10 995 129 330 7 359 11 941 1 646 5 948 9 527 67 388 7 310 384 743 308 879 145 811. 300 162 309 8 131 5 841 138 644 782 16 293 8 795 11 215 11 546 73 360 7 667 420 691 319 485 121 765. 300 179 77 11 284 3 416 144 533 766 11 075 -1 651 7 012 13 015 83 474 9 114 397 118 312 141 115 071. 380 221 102 5 381 1 271 170 506 6 170 16 336 11 282 3 255 15 106 86 808 8 312 514 510 363 291 112 873. 322 889 707 8 052 5 941 211 585 3 848 11 460 3 441 4 796 7 555 76 308 9 312 494 655 367 231 167 125. 174 334 96 487 131 541 791 478 57 272 460 903 1 326 683 1 332 13 946 13 240 497 371 82 672 1 935 244 1 458 224 2 396 147 286 052 851 357 1 258 738. 246 884 81 881 144 188 890 607 91 960 566 410 1 508 513 1 076 14 504 1 470 543 495 72 760 2 141 818 1 652 701 2 708 228 290 673 978 725 1 438 830. 247 292 104 352 160 298 658. 273 942 128 652 170 510 727. 262 361 118 011 184 108 465. 105 101 617 701 1 552 169 617 15 250 20 767 575 619 78 889 2 243 311 1 712 467 2 861 012 268 324 1 092 502 1 500 186. 133 661 707 492 1 614 066 1 611 7 545 20 268 611 228 80 286 2 335 004 1 784 576 3 042 496 285 614 1 092 875 1 664 007. 91 334 656 278 1 748 792 1 562 10 028 20 076 592 000 101 864 2 474 322 1 932 900 3 130 600 318 218 1 176 228 1 636 154. 31 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(38) 20 44. 15 43. 15 44. 16 45. 16 45. 5,3 478 2,3 767 140,1 588 146,8 584 28,1. 8,9 418 5,5 547 140,7 570 151,3 559 17,3. 13,3 503 1,2 652 136,0 554 150,5 552 17,1. 13,2 538 1,3 630 137,8 545 153,0 546 22,8. 18,3 572 131,9 600 151,6 596 18,4. 16,0 86 488 89 475 6 129 3 259 6 2 902 9 28 54 773. 16,5 87 719 90 366 5 971 3 367 7 4 889 10 29 59 1 101. 14,6 81 046 81 735 6 249 2 871 15 7 464 7 31 44 1 214. 15,5 83 483 81 630 6 044 3 234 13 6 152 9 28 44 1 273. 14,6 82 753 80 523 6 500 3 662 20 7 305 12 22 59 1 122. 2 059 608 21 2 687 514 276 3 477 5 61. 1 903 744 25 2 672 481 259 3 412 4 62. 1 957 504 15 2 476 408 221 3 105 8 44. 1 993 474 15 2 482 469 253 3 204 1 1. 1 909 302 30 2 242 508 243 2 993 6. 1,86 1,79 3,34 27,51 31,73 695 20,41 33,93 32,94 10,31. 1,67 2,02 3,21 23,88 28,51 716 18,65 31,96 35,97 10,37. 1,63 1,08 3,27 25,56 30,44 767 20,09 31,15 37,89 10,25. 1,72 1,38 3,57 25,72 29,86 749 21,50 30,27 36,69 10,66. 1,73 1,68 3,47 26,88 31,71 776 21,93 27,84 39,80 10,68. 32 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(39) 4 087 1 644 12 608 18 339 344 499 105 223 11 788 56 745 7 468 8 885 1 679 7 969 -503 231 543 984 37 431 1 197 63 190 45 248 2 792 3 590 45 715 816 144 128 7 119 3 976 21 072 6 331 23 399 34 884 240 907 60 584 5 869 5 660 21 645 22 505 66 956 11 021 49 686 243 924 484 831. 5 716 2 701 1 618 10 035 281 393 115 047 9 314 99 826 4 613 10 294 2 111 11 417 408 446 534 869 33 667 1 804 75 889. 8 767 397 7 344 16 508 264 983 105 835 52 065 148 834 21 278 7 318 1 670 12 447 -683. 7 545 294 9 672 17 511 298 117 114 463 53 403 130 117 15 342 6 728 1 619 13 577 897. 613 747 25 315 3 661 73 977. 69 648 46 432 3 178 709 87 1 099 777 417 166 595 13 668 3 732 18 199 6 822 29 180 35 278 273 474 60 492 7 496 6 999 21 006 23 508 83 030 11 387 54 824 268 742 542 216. 57 437 50 034 2 852 3 095 635. 634 263 28 738 3 893 83 730 -6 000 63 605 56 308 3 590 4 861 70. 12 944 1 251 3 328 17 522 287 051 126 602 96 265 161 166 17 078 8 234 2 366 11 977 128 1 311 712 177 26 711 4 375 86 968 -5 250 54 321 40 751 2 746 722 135. 847 261 200 002 7 468 4 926 21 919 7 344 32 012 42 902 316 573 59 546 9 856 5 994 22 354 18 475 74 715 14 718 58 858 264 516 581 089. 890 569 192 288 7 521 3 854 18 437 7 175 29 730 39 517 298 522 61 783 8 754 7 396 22 128 25 271 73 076 14 064 61 890 274 362 572 884. 941 177 216 814 7 743 3 450 20 796 8 101 38 201 48 670 343 775 74 648 6 605 1 589 31 512 25 590 77 587 28 882 75 412 321 824 665 599. 33 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(40) 230 985 84 238 146 747 91 376 207 331 59,62 137 711. 235 201 99 922 135 279 85 155 195 772 57,38 136 162. 266 172 97 569 168 603 115 340 228 153 73,49 168 613. 317 686 220 659 97 027 65 453 282 441 88,17 195 978. 275 578 81 056 194 522 144 424 269 170 89,93 192 394. 230 985 548 1 927 19 975 156 646 4 578 14 530 1 169 7 182 11 877 48 220 6 406 394 790 288 829 139 933. 235 201 84 825 715 178 524 2 189 16 580 2 255 7 700 13 286 65 197 8 454 383 707 309 224 114 294. 266 172 65 3 128 3 554 168 924 2 298 14 472 8 944 5 812 18 043 65 669 8 967 416 776 284 875 96 541. 317 686 238 1 180 711 207 760 16 969 9 968 -1 244 172 24 052 62 377 9 238 505 877 317 676 125 410. 275 578 236 2 981 2 158 272 039 10 341 9 378 5 074. 247 226 82 222 99 544. 266 510 62 579 117 572. 283 386 165 982 147 485. 366 586 174 466 148 932. 418 986 141 452 160 690. 61 750 91 752 88 430 508 411 688 605 778 414 1 311 570 1 248 238 1 222 779 583 67 125 73 2 680 2 513. 138 495 859 624 1 472 170 125 2 444. 537 934 52 694 1 902 854 1 429 142 2 411 265 223 910 960 467 1 226 888. 505 200 148 133 2 128 071 1 632 859 2 987 695 221 941 1 100 522 1 665 232. 39 755 468 747 1 112 725 1 147 55 25 261 392 846 66 474 1 598 509 1 212 269 2 067 256 229 193 714 549 1 123 514. 523 047 61 384 1 835 416 1 395 723 2 524 021 220 690 875 649 1 427 682. 501 140 58 251 1 784 808 1 371 711 2 563 222 201 991 815 171 1 546 060. 34 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 10 722 56 548 12 160 519 799 338 391 195 293.

(41) 14 42. 17 40. 20 40. 19 41. 17 42. 11,1 532 9,8 795 240,1 548 256,6 541 47,4. 5,0 396 1,2 241 241,7 523 249,4 519 33,4. 7,6 452 0,7 323 238,9 519 248,1 520 46,6. 13,8 640 2,0 450 238,5 541 255,4 549 37,9. 5,0 437 245,2 555 254,9 555 33,5. 25,2 142 737 145 308 6 396 5 296 13 8 032 12 36 65 3 745. 24,2 137 185 138 217 6 404 4 917 11 6 999 14 32 74 4 277. 24,1 142 378 141 234 6 585 5 191 13 7 052 11 33 61 1 720. 24,4 150 102 149 113 6 818 5 916 9 5 867 11 33 57 2 763. 25,5 155 008 155 900 6 825 5 690 9 4 229 14 33 102 4 997. 2 505 273 46 2 825 801 117 3 743 9 75. 2 346 325 2 672 744 289 3 705 13 132. 2 625 397 3 3 025 605 273 3 903 4 52. 2 610 438 17 3 065 596 232 3 893 6 3. 2 496 510 13 3 019 605 264 3 888 13 78. 1,88 1,87 3,32 27,60 32,60 654 19,94 37,04 34,19 10,82. 1,65 2,01 3,22 24,01 27,61 696 19,98 31,93 34,86 10,66. 1,89 2,29 3,30 25,66 30,37 772 19,95 31,60 35,56 10,49. 1,73 1,60 3,72 24,93 30,97 781 22,15 31,14 35,84 10,88. 1,89 1,16 3,62 26,85 31,67 848 21,78 30,35 37,72 11,22. 35 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(42) 8 658 7 096 22 406 38 160 533 393 165 776 9 791 156 712 12 628 15 508 1 936 40 527 4 488 940 758 51 761 3 720 86 796. 2 431 3 500 17 718 23 649 442 383 158 874 16 474 144 110 7 705 15 020 2 740 45 595 -10 248 25 822 678 51 432 1 896 95 176. 4 945 2 557 18 130 25 632 470 437 172 109 30 056 137 643 15 966 12 292 2 154 18 046 6 239 -150 864 792 43 827 3 464 98 088. 82 564 75 546 48 217 60 961 51 010 13 848 6 701 5 055 4 121 3 935 3 540 1 823 257 117 1 211 1 824 1 942 1 190 413 1 151 073 1 173 013 279 967 258 316 249 868 8 713 10 627 7 670 9 505 6 075 6 965 38 181 30 908 35 760 9 759 10 179 12 074 40 075 32 028 57 299 63 475 59 886 59 619 449 675 408 019 429 255 99 811 90 785 74 455 8 608 8 310 11 486 11 212 6 730 9 625 45 863 32 642 39 476 39 228 40 792 37 942 103 982 105 600 96 341 30 776 23 406 22 713 74 105 71 362 80 741 413 584 379 627 372 779 863 258 787 646 802 034. 12 316 12 457 19 733 44 506 557 646 195 263 31 671 131 419 8 920 10 606 2 052 30 052 2 988 -158 970 459 49 770 2 447 110 744 -6 000 83 068 64 391 3 870 1 774 84 807 1 325 920 274 823 10 052 6 838 32 709 12 792 40 875 68 436 446 525 81 315 10 476 10 924 40 429 44 536 97 770 29 628 87 788 402 866 849 391. 36 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 2 379 11 806 18 326 32 511 560 467 188 189 46 535 82 642 30 644 14 458 3 839 56 091 -10 688 1 109 973 284 51 233 3 671 114 550 -6 000 68 744 49 217 5 743 3 276 1 032 1 297 260 282 909 12 092 6 977 32 661 11 069 64 368 75 335 485 411 86 442 11 404 6 632 41 896 46 036 104 466 34 667 108 317 439 861 925 272.

(43) 327 155 134 630 192 525 120 737 292 335 78,11 173 843. 363 427 135 624 227 803 141 944 318 589 85,98 194 466. 370 979 138 045 232 934 130 310 307 389 78,75 177 764. 476 528 145 126 331 402 185 452 412 717 106,01 231 610. 371 988 106 342 265 646 149 289 352 088 90,55 185 152. 327 155 527 17 472 5 105 74 405 10 799 12 412 936 8 857 6 635 103 311 6 179 354 815 307 070 132 635. 363 427 1 295 332 13 446 94 293. 370 979 -100 9 187 5 020 109 963. 476 528 194 8 336 2 345 110 308. 371 988 1 505 10 442 9 248 125 996. 23 607 11 082 16 503 11 787 90 606 6 162 439 004 302 426 110 841. 14 064 99 6 830 12 195 98 450 7 143 422 644 322 701 127 739. 19 307 5 054 399 11 300 101 452 6 256 526 063 385 356 114 428. 16 709 3 928 11 036 7 833 99 318 5 017 454 350 368 406 140 668. 91 211 114 344 188 281 2 543 1 536 23 462 421 377 1 732 661 1 642 21 022 6 469 559 871 95 978 2 417 643 1 920 941 2 839 019 384 849 1 172 576 1 281 593. 238 420 95 320 176 682 2 200 1 500 64 657 578 779 1 783 381 1 320 17 959 3 632 540 282 88 592 2 435 166 1 960 063 3 013 945 393 503 1 135 813 1 484 629. 242 368 60 776 185 440 1 480. 239 071 77 695 194 873 1 684. 210 856 120 080 193 230 1 176. 62 720 552 784 1 804 298 639 12 867 46 725 568 264 93 593 2 526 386 1 989 738 3 079 170 323 219 1 269 594 1 486 357. 94 173 607 496 1 887 728 679 12 564 46 937 607 315 95 527 2 650 750 2 082 601 3 258 246 358 676 1 244 381 1 655 189. 89 242 614 583 2 006 586 716 12 690 50 781 577 491 82 076 2 730 340 2 199 816 3 344 924 385 231 1 371 531 1 588 161. 37 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(44) 6 41. 6 42. 7 43. 3,3 510 15,8 1 716 326,0 471 350,2 466 27,7. 10,0 3 932 353,0 443 363,0 455 34,3. 15,0 508 7,2 2 437 347,6 480 371,9 482 52,3. 26,7 148 127 150 960 6 306 2 761 4 353. 29,0 155 768 161 611 6 117 2 781 3 513. 30 22 147. 37 27 168. 2 203 712 40 2 955 1 283 58 4 296 5 117. 2 216 508 28 2 752 1 208 142 4 102. 29,9 169 466 175 260 6 485 2 856 4 866 5 898 43 30 295. 161. 2 437 562 115 3 114 965 438 4 516 17 19. 1,70 2,33 3,35 26,26 30,11. 1,33 3,83 25,22 30,84. 1,89 1,34 3,60 26,95 31,90. 31,72 32,37. 30,46 33,65. 30,33 38,87. 38 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(45) 2 885 55 021 6 643 64 549 496 556 21 028 70 978 129 479. 52 294 14 624 66 918 595 835 16 842 84 579 112 833. 19 852 4 251. 24 140 5 664. 25 826 767 970 54 593 3 196 95 035 72 504 65 770 7 740 673 2 600 7 997 1 142 627 178 884 23 056 10 486 43 473 11 153 62 714 329 766 157 292 15 641 8 794 38 564 53 935 115 675 37 498 91 182 518 581 848 347. 8 377 29 631 17 069 55 077 612 581 18 446 81 487 169 341 145 218 43 892 10 703. 24 550 1 072 864 443 1 082 740 58 408 55 719 2 483 122 064 127 936 -6 000 -6 857 73 873 48 028 57 565 74 350 11 023 7 324 133 4 612 7 267 486 4 500 1 262 677 1 449 415 222 835 295 058 2 054 6 076 3 584 6 123 48 272 43 161 8 794 16 237 617 101 058 58 755 68 790 344 911 536 502 173 308 132 084 12 923 14 560 7 549 10 495 62 973 58 489 54 064 54 909 113 628 103 496 28 167 32 893 75 689 95 427 528 301 502 352 873 212 1 038 854. 39 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(46) 294 280 139 503 154 777 94 777 312 069 72,65 166 530. 389 465 153 569 235 896 150 390 409 204 99,75 222 212. 410 561 112 727 297 834 154 703 429 918 95,19 198 527. 294 280 600 5 758. 389 465. 61 194. 102 338. 410 561 579 15 993 9 104 143 982. -35 073 15 295 8 796 95 345 11 703 243 802 338 892 98 898. 32 079 70 045 22 150 9 235 110 858 10 193 512 307 396 467 66 368. 2 658 2 169 68 926 12 823 511 683 429 981 159 518. 256 297 150 308 175 823. 240 928 206 190 199 216. 82 424 92 768 256 233. 349 814 446 152 932 242 1 092 486 1 827 746 2 029 687 2 333 2 333 33 130 8 847. 27 763 459 188 2 023 206 2 000 25 200. 552 507 81 656 2 497 372 2 003 569 3 429 614 271 273 1 310 171 1 848 170. 712 891 36 198 2 799 495 2 279 439 3 258 683 408 087 1 031 107 1 819 489. 8 046. 783 602 58 864 2 883 333 2 228 903 3 975 819 309 191 1 475 338 2 191 290. 8 386. 40 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(47) 25 43. 23 40. 24 40. 23 42. 20 43. 5,5 464 2,1 2 963 194,3 560 202,3 557 30,7. 4,7 469 2,8 2 347 209,2 560 217,9 555 17,7. 3,5 510 2,1 1 762 222,3 541 229,4 539 23,1. 4,3 672 4,2 3 293 231,4 542 240,4 550 25,7. 4,3 437 4,2 2822 218,9 570 227,8 569 20,3. 22,5 120 550 126 330 6 076 2 207 2 458. 24,7 131 823 135 654 6 054 2 408 2 531. 24,5 137 973 138 192 6 333 2 413 2 657. 25,7 143 417 144 253 6 264 2 363 3 138. 24,9 142 237 144 333 6 501 2 427 3 343. 3 25 16. 4 30 19. 3 26 15. 4 30 19. 6 23 29. 2 050 541 37 2 628 587 263 3 478 5 56. 2 020 545 9 2 574 716 322 3 612 3 111. 2 201 535 16 2 752 605 275 3 632 6 51. 2 225 537 26 2 788 668 302 3 758 2 8. 2 299 511 19 2 829 568 371 3 768 7 3. 1,88 1,14 3,36 26,97 32,32. 1,67 1,59 3,24 23,55 27,67. 1,60 1,63 3,28 25,80 30,43. 1,70 1,26 3,71 25,35 30,73. 1,89 1,34 3,60 26,95 31,90. 31,68 23,97. 32,19 34,44. 30,58 34,54. 30,68 36,36. 30,33 38,87. 41 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(48) 3 962 6 278 9 351 19 591 463 863 19 333 61 318 64 872. 3 276 8 886 3 775 15 937 427 100 10 157 48 533 91 050. 2 074 5 647 9 072 16 793 453 077 14 755 61 168 90 680. 2 338 284. 3 747 648. 2 917 505. 185 612 193 42 510 1 915 69 349. 293 581 528 43 741 1 475 84 065. 6 456 629 558 39 671 1 770 87 524. 79 217 56 797 2 868 1 884 161 3 685 871 358 141 591 12 932 5 246 26 612 9 200 7 968 40 071 243 620 89 109 8 431 7 225 30 329 35 334 95 732 15 044 62 285 343 489 587 109. 73 099 56 795 3 323 189 381 3 493 912 596 153 887 10 162 5 012 29 876 11 074 4 281 48 264 262 556 81 012 11 963 7 733 28 086 33 813 90 727 19 745 71 885 344 964 607 520. 43 963 2 973 3 116 945 796 554 142 241 8 981 5 237 26 557 7 916 11 461 37 398 239 790 75 019 5 492 6 523 27 718 26 685 81 559 16 692 57 061 296 749 536 539. 3 716 16 479 11 894 32 089 532 009 16 165 67 345 99 732 -57 2 815 673. 2 022 16 430 5 870 24 322 511 866 14 533 61 052 108 795. 6 403 725 085 43 595 1 620 100 749 -6 000 79 464 60 570 3 497 2 256 7 1 840 1 044 772 173 777 9 927 4 255 32 047 10 429 4 193 49 362 283 990 92 333 10 302 7 812 39 834 42 428 91 994 21 779 73 362 379 844 663 834. 588 702 605 42 863 1 863 101 073 -6 000 65 854 47 760 2 060 3 213 260. 42 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 4 632 1 141. 985 873 175 693 9 657 3 854 26 250 10 279 5 851 49 073 280 656 78 122 9 323 4 739 38 694 37 555 86 055 26 800 85 455 366 742 647 397.

(49) 260 015 98 694 161 321 102 953 236 340 67,94 155 007. 284 249 121 605 162 644 103 618 251 753 69,70 165 682. 305 076 124 540 180 536 110 039 261 550 72,03 167 852. 380 937 128 559 252 378 150 692 344 712 91,73 203 469. 338 476 86 055 252 421 145 536 331 514 87,98 182 997. 260 015 772 17 614 17 985 131 112 6 563 17 274 2 232 6 600 5 176 61 350 8 659 395 333 304 804 147 502. 284 249 -577 16 126 9 808 142 521 60 19 503 6 737 13 828 9 247 69 586 9 054 422 861 329 248 138 047. 305 076 -1 13 553 485 125 341. 338 476 37 5 266 3 689 200 800. 12 477 -3 445 6 648 10 211 82 285 9 272 378 788 314 830 109 497. 380 937 57 4 329 2 155 156 031 6 801 28 262 18 627 1 108 16 683 90 685 8 384 515 921 355 585 100 965. 87 818 90 499 119 328 112. 151 393 87 579 135 869 974. 189 190 134 189 147 567 833. 219 575 171 340 161 594 870. 220 723 128 066 165 343 1 000. 63 478 361 235 1 292 338 1 922 13 467 20 209 518 780 84 407 1 931 122 1 411 667 2 292 357 251 080 744 337 1 296 939. 97 064 472 879 1 620 850 1 515 13 360 2 684 653 068 69 830 2 361 307 1 756 719 2 834 186 290 095 922 465 1 621 626. 118 775 590 554 1 643 802 750 13 121 36 987 635 150 71 404 2 401 214 1 791 369 2 991 768 262 480 1 104 529 1 624 759. 160 038 713 417 1 671 501 2 609 5 139 36 957 635 230 76 746 2 428 182 1 833 095 3 141 599 267 585 1 158 799 1 715 215. 83 335 598 466 1 512 379 2 850 2 903 41 324 621 437 57 108 2 238 000 1 677 721 2 836 466 265 788 973 879 1 596 799. 19 587 6 049 355 7 933 64 281 7 587 510 324 364 254 155 205. 43 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(50) 11 43. 10 39. 12 38. 12 39. 13 41. 12,6 579 1,6 583 145,1 580 160,8 579 25,5. 11,5 349 2,0 241 163,0 563 179,5 544 24,9. 15,7 459 1,5 652 166,5 533 185,3 535 39,9. 21,3 626 4,8 512 165,9 532 190,3 544 35,0. 22,8 580 203,8 577 230,0 577 46,9. 17,8 102 803 103 489 6 442 1 415 1 806 33 19 584 1 29 7. 18,9 107 634 108 034 6 409 2 140 1 946 34 19 233 2 31 9. 18,8 111 738 110 122 6 641 1 870 2 185 43 20 468. 18,4 115 770 112 741 6 956 1 772 2 523 36 17 033 1 33 9. 23,1 141 145 140 475 6 893 2 184 2 757 39 16 800 9 30 48. 2 259 258 24 2 542 655 210 3 407. 2 046 426 60 2 533 706 227 3 466. 2 277 283 10 2 570 623 200 3 393. 56. 91. 2 316 259 36 2 612 633 272 3 517 4 67. 2 330 368 83 2 781 797 309 3 887 2 89. 1,86 2,12 3,28 27,21 32,26 691 20,08 35,97 38,14. 1,65 2,11 3,24 24,45 28,68 676 19,47 36,40 35,95. 1,86 2,30 3,30 25,38 30,87 767 19,99. 1,74 2,06 3,64 24,51 30,74 763 21,85 32,14 36,32. 1,72 1,78 3,56 27,08 31,68 793 21,86 27,36 37,11. 44 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(51) 10 590 5 117 7 699 23 405 396 166 14 679 44 135 44 049 54 918 374 025 32 421 1 445 277 962 115 36 275 3 108 69 422 47 963 1 786 6 634 143 1 150 850 331 178 2 904 5 551 24 014 8 053 79 118 63 302 514 120 72 173 7 531 8 354 45 166 31 249 91 445 22 014 60 926 338 859 852 979. 5 105 6 669 5 350 17 124 348 783 16 853 46 168 76 308 72 620 395 363 22 886 2 306 333. 9 617 4 313 8 102 22 032 368 693 17 404 53 201 67 299 139 470 402 548 57 017 850 142 7. 15 061 14 438 7 125 36 624 421 846 19 416 42 955 92 777 147 256 368 536 37 551 1 364 312 190. 13 653 7 478 6 178 27 311 502 443 28 774 74 174 86 019 203 096 369 742 65 524 6 731 1 799. 40 2 274 981 660 1 106 631 1 132 203 1 340 575 36 095 26 952 32 185 36 947 3 216 5 970 4 768 5 967 84 651 85 188 101 387 113 777 -6 000 -6 000 75 514 67 927 72 589 69 172 55 656 51 284 65 274 47 529 4 725 3 140 1 957 4 634 3 730 9 653 3 345 2 409 226 577 1 124 1 263 495 1 379 003 1 444 332 1 642 898 353 300 374 817 366 130 422 597 8 795 7 640 4 187 7 573 4 679 7 827 6 864 7 763 24 041 30 562 22 342 32 374 7 569 9 595 11 400 13 225 80 855 110 757 83 324 162 498 65 874 71 351 75 119 98 679 545 113 612 549 569 366 744 710 79 784 77 595 79 473 116 456 7 787 10 486 9 959 11 591 7 688 9 580 13 556 6 596 31 783 46 045 36 052 57 498 30 160 30 668 41 610 47 306 106 311 98 003 102 779 123 880 26 683 25 145 28 789 46 043 68 689 78 071 83 488 114 759 358 885 375 593 395 706 524 129 903 998 988 142 965 072 1 268 838. 45 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(52) 297 871 131 100 166 771 111 807 238 945 70,14 168 150. 359 497 142 883 216 614 144 802 296 397 85,53 192 454. 390 861 142 731 248 130 158 738 325 725 92,62 205 082. 479 257 145 400 333 857 222 370 413 330 121,84 263 711. 374 059 130 825 243 235 145 233 359 690 92,53 191 790. 297 871 111 9 536. 359 497. 120 624 10 782 9 590 1 576 6 658 14 399 88 738 5 525 376 883 327 396 158 844. 5 690 1 072 149 606 3 146 17 288 4 652 11 350 13 602 113 249 7 672 444 982 344 685 111 661. 390 861 -60 10 818 4 442 141 817 709 9 649 698 8 740 18 730 111 395 11 288 463 721 332 345 105 566. 479 257 83 9 777 948 176 530 3 367 5 730 3 217. 374 059 343 14 934 2 527 207 402. 15 024 110 924 10 454 572 555 379 344 133 210. 7 217 1 690 12 586 9 150 119 518 12 660 497 729 405 893 217 690. 280 835 97 866 168 263. 353 850 86 911 205 057. 382 124 67 021 223 566. 430 879 97 293 227 839. 378 434 154 763 275 107. 49 426 72 086 73 078 99 282 596 390 717 904 745 789 855 293 1 692 707 1 830 937 1 826 506 1 876 554. 104 484 912 788 2 519 192. 8 532. 9 291. 6 756. 5 769. 17 983. 580 074 87 998 2 369 312 1 860 971 2 965 703 389 945 1 176 410 1 399 348. 582 710 73 250 2 496 188 2 035 994 3 214 092 360 947 1 539 957 1 313 188. 661 838 85 784 2 580 884 2 050 072 3 326 673 332 492 1 510 729 1 483 452. 665 953 93 852 2 642 128 2 104 393 3 497 421 380 660 1 466 967 1 649 794. 624 569 136 074 3 297 819 2 794 299 4 210 606 485 403 1 811 358 1 913 846. 46 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(53) 82 47. 83 46. 85 44. 92 44. 93 44. 8,5 313 6,3 380 149,5 399 163,9 390 61,7. 9,4 342 3,9 338 151,7 379 168,4 377 60,7. 9,5 448 5,4 209 172,5 341 189,5 351 70,2. 10,2 299 3,7 318 179,1 363 197,0 357 73,5. 14,7 281 180,3 356 206,3 345 83,1. 9,4 52 251 54 785 6 307 2 813 2 724 19 25 97 2 142. 9,6 51 554 53 110 6 088 2 747 2 282 17 28 91 2 019. 10,1 55 627 55 729 6 279 2 662 3 054 21 26 102 3 088. 10,3 56 433 58 511 6 225 2 637 3 022 23 27 119 2 770. 10,2 57 009 58 244 6 356 2 969 3 720 25 26 130 2 991. 1 808 357 15 2 180 491 198 2 869 112 22. 1 813 347 20 2 180 479 194 2 853 82 42. 1 954 391 22 2 367 474 191 3 032 76 36. 1 929 450 13 2 392 431 174 2 997 76 56. 1 978 413 12 2 403 516 158 3 077 59 44. 1,87 1,79 3,18 3,30 30,35 36,27 728 19,57 37,11 33,29 11,30. 1,69 1,66 2,54 3,23 23,63 28,34 661 18,35 32,06 33,05 11,23. 1,66 1,57 3,22 3,36 25,36 30,91 806 19,32 31,43 33,90 10,34. 1,72 1,70 3,23 3,68 25,34 30,71 803 21,73 29,85 34,07 10,76. 1,66 1,55 3,80 3,46 26,44 32,13 800 21,74 30,70 33,16 11,13 47. Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(54) 3 944 5 076 10 842 14 381 34 243 228 044 99 851 3 450 48 920 2 153 19 398 3 400 24 213 3 426 1 264 434 119 56 218 3 158 50 959 37 829 7 038 7 982 3 763 635 309 119 204 9 656 5 819 23 114 4 617 45 612 25 571 233 592 57 085 8 670 4 450 15 465 27 906 67 746 9 702 48 703 239 726 473 318. 7 380 7 165 11 608 5 832 31 985 166 295 88 181 2 074 46 397 1 755 17 634 2 762 22 672 1 721 3 178 352 669 54 044 3 182 57 567. 6 697 16 195 15 427 11 623 49 942 186 754 88 103 28 856 55 462 3 957 18 533 3 787 31 922 -1 059 2 640 418 955 57 720 3 202 61 920. 80 713 47 416 7 388 6 421 2 788 13 155 657 328 115 760 12 313 5 435 19 643 4 445 41 503 26 394 225 492 62 291 8 833 3 992 15 911 25 558 72 297 10 801 52 381 252 064 477 556. 76 861 41 355 7 901 5 465 3 189 1 904 728 414 141 596 9 604 6 537 22 848 4 657 37 193 32 232 254 667 60 003 10 660 3 882 16 157 28 348 74 259 12 458 57 526 263 293 517 960. 4 922 12 278 6 990 15 247 39 437 207 460 96 003 18 348 62 734 2 146 17 938 4 175 29 813 1 784 3 496 443 897 63 429 4 190 66 767 -6 000 81 673 46 981 8 766 7 665 3 480 5 440 765 725 139 946 11 023 5 920 25 181 5 313 43 527 34 994 265 904 54 040 10 318 5 584 19 992 30 972 75 030 12 521 60 680 269 137 535 041. 48 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004. 8 688 26 509 28 487 15 449 79 133 197 431 99 255 20 397 87 743 3 454 19 313 4 044 33 279 -1 054 5 427 469 289 61 474 7 424 68 379 -6 108 75 228 39 575 10 598 10 870 5 493 390 821 748 159 944 12 780 10 234 27 477 5 470 55 399 42 826 314 130 67 826 10 725 4 182 21 845 36 324 78 696 19 916 71 924 311 438 625 567.

(55) 161 991 75 827 86 164 66 851 143 250 49,93 122 778. 179 772 76 534 103 238 80 233 165 530 58,01 137 544. 210 454 88 198 122 256 88 179 182 257 60,13 142 554. 230 684 92 582 138 102 99 298 192 143 64,11 150 629. 196 180 96 865 99 315 71 549 194 141 63,10 137 944. 161 991 11 466 12 519 24 658 158 988 20 345 5 536 4 489 2 643 9 921 48 966 2 984 360 607 282 064 114 000. 179 772 3 787 10 881 27 999 171 007 20 561 14 587 11 852 5 189 11 755 53 466 3 082 400 842 288 180 118 761. 210 454 9 687 12 281 15 791 183 952 23 888 5 354 6 262 4 618 13 997 63 103 3 876 419 305 299 328 113 057. 230 684 8 840 16 254 14 314 186 476 25 706 4 318 3 585 7 633 12 865 70 759 3 950 435 966 315 080 107 947. 196 180 5 594 19 661 22 862 197 909 20 438 8 410 29 054 6 075 6 939 58 350 3 957 450 816 338 339 124 663. 178 075 82 428 98 477 3 517 365 39 332 402 194 977 650 109 913 51 091 46 802 320 310 102 168 1 607 934 1 076 127 2 010 128 215 989 590 326 1 203 812. 176 532 95 450 103 154 1 610 266 63 332 440 344 991 521 97 133 64 133 53 951 392 022 98 419 1 697 179 1 094 675 2 137 523 198 178 687 229 1 252 116. 223 442 69 546 114 852 1 085 455 57 108 466 488 1 161 834 135 509 24 345 62 777 416 175 110 605 1 911 245 1 276 686 2 377 733 224 659 815 126 1 337 948. 224 802 81 147 110 321 797 380 72 156 489 603 1 216 460 133 899 71 085 51 902 421 063 101 747 1 996 156 1 326 781 2 485 759 199 258 928 364 1 358 137. 214 075 88 434 123 428 1 245 592 73 388 501 161 1 281 110 132 060 78 685 59 237 442 967 117 276 2 111 337 1 404 539 2 612 497 212 902 973 080 1 426 515. 49 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(56) 12 51. 12 48. 12 48. 12 50. 10 52. 6,1 419 48,1 420 72,3 386 17,7. 18,4 358 8,6 1 923 33,5 434 69,8 413 7,3. 11,2 464 11,8 2 069 33,5 292 71,5 381 9,6. 11,3 263 12,3 1 825 43,0 326 75,8 326 16,2. 13,6 245 10,4 1 696 45,4 293 74,9 289 22,4. 2,5 11 678 16 032 5 449 361 690. 2,3 12 067 12 635 5 963 305 784. 1,5 7 035 7 500 5 269 206 394. 1,7 9 305 9 882 5 885 209 474. 15 23 2 934. 5 27 2 751. 321 7 27 3 351. 154 11 33. 1,9 9 884 11 997 5 765 149 520 10 8 201 13 24. 1 315 277 23 1 615 393 92 2 100 90. 1 088 278 20 1 386 453 106 1 945 114 86. 1 043 403. 1 062 397. 906 486. 1 446 645 176 2 267 85 33. 1 459 541 126 2 126 53 48. 1 393 438 244 2 075 61 5. 1,85 3,07 3,29 30,42 36,19. 1,68 2,38 3,21 24,18 27,97. 37,22 35,02 12,15. 31,49 32,77 10,82. 1,71 2,98 3,61 25,42 30,99 18,19 30,58 32,56 10,18. 1,75 2,96 3,67 26,79 30,09 20,65 29,44 35,42. 1,71 3,28 3,46 27,8 30,55 21,99 32,08 36,24. 50 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(57) 4 783 30 082 53 200 13 236 101 301 59 977 675 10 637 32 431. 16 004 33 214 54 768 5 715 109 701 38 750 2 078 11 090 19 568. 8 625 62 834 96 636 15 288 183 383 25 369 5 901 -716 8 720 126 770. 5 337 53 848 45 854 12 066 117 105 34 172 428 5 508 15 019 112 491. 21 134 42 198 83 167 134 25 917 2 555 22 998. 6 454 29 770. 6 207 27 098. 13 509. 107 709 16 800 4 888 16 778. 199 348 12 158 4 683 18 013. 16 464 9 352 1 834 2 180. 30 402 19 372 11 945 1 343 1 369. 349 734 43 567 3 298 7 493 13 672 1 413 24 507 16 287 110 238 38 012 3 940 3 900 5 631 17 834 35 883 5 809 33 649 144 658 254 896. 320 307 38 579 3 320 9 815 12 134 1 367 19 305 17 581 102 101 43 992 3 624 1 845 7 991 14 681 41 880 4 138 35 276 153 427 255 528. 19 867 11 436 13 169 1 217 1 910 13 483 478 667 72 907 5 688 15 710 11 780 874 12 193 27 019 146 171 51 540 4 172 2 531 10 572 16 072 48 488 4 632 49 713 187 720 333 891. -113 181 014 17 991 6 254 20 953 -6 000 24 747 16 838 10 546 1 114 1 520 -1 872 390 210 60 209 4 873 10 333 12 929 1 246 21 804 27 849 139 243 47 179 4 301 4 730 10 310 15 482 49 378 5 514 45 252 182 146 321 389. 5 143 48 451 38 345 11 239 103 179 34 167 4 748 3 578 10 842 1 876 189 140 9 683 11 869 254 2 134 268 291 16 329 8 640 26 042 -6 500 25 149 19 006 7 960 1 251 1 582 470 929 138 473 7 814 9 092 11 373 865 30 217 26 255 224 087 42 476 4 139 3 887 4 535 20 764 43 036 12 824 54 762 186 421 410 507. 51 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(58) 94 838 35 171 59 667 64 491 97 678 46,51 106 245. 64 779 38 784 25 995 32 145 69 987 35,99 92 422. 144 776 50 591 94 185 107 134 145 725 64,29 144 384. 68 818 52 433 16 385 19 073 63 564 29,90 84 540. 60 421 32 394 28 027 31 588 70 503 33,99 78 687. 94 838 21 052 6 296 26 172 187 468 27 599 336 6 436 10 234 28 007 1 085 351 339 260 628 97 620. 64 779 14 343 3 332 2 587 257 417 22 687 21 682 9 755 10 715 9 865 26 200 3 689 387 273 264 134 117 836. 144 776 7 792 7 470 1 409 218 004 41 491 825 7 585 4 261 10 401 41 552 4 322 398 140 287 807 106 533. 68 818 13 070 8 162 4 222 227 041 46 059 9 121 -6 853 6 542 15 636 39 294 4 161 348 363 289 534 86 945. 60 421 5 618 14 708 11 062 267 723 39 000 701 10 864 710 7 679 35 504 3 347 379 635 315 771 97 468. 212 143 23 095 62 325 367. 197 732 37 279 49 324 400. 195 681 52 628 62 261 667. 268 717 54 846 53 003 367. 176 678 78 026 79 816 909. 11 563 26 244 34 432 74 518 309 492 310 979 345 669 451 451 438 245 501 376 650 239 689 339 56 936 102 807 113 218 108 803 27 854 41 792 38 151 60 697 3 247 23 103 3 127 265 847 432 383 522 568 358 262 111 497 97 679 90 094 101 850 903 626 1 176 037 1 437 373 1 322 078 500 569 550 699 712 500 742 342 1 213 118 1 487 016 1 783 042 1 773 529 83 342 60 497 75 150 114 579 327 571 401 441 559 600 475 273 802 205 1 025 078 1 148 292 1 183 677. 89 837 425 265 562 362 162 227 69 026 3 752 493 486 91 899 1 382 752 642 178 1 808 017 123 666 728 903 955 448. 52 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

(59) 48 47. 48 47. 38 47. 42 44. 42 44. 3,5 329 5,7 397 139,0 411 146,2 407 43,4. 2,9 294 4,0 397 135,8 402 145,2 399 47,3. 3,0 382 2,7 265 138,5 381 148,2 383 40,8. 3,7 262 2,9 316 144,4 403 154,4 396 47,4. 1,7 142 148,9 389 155,1 381 49,0. 10,1 55 440 57 071 6 277 916 1 603 1 912 15 26 77 2 926. 10,0 52 976 54 959 5 967 1 031 1 595 2 833 12 29 67 2 804. 9,7 52 947 53 195 6 163 1 093 1 219 2 769 16 28 72 5 849. 10,5 55 769 58 084 5 991 747 1 169 2 009 14 28 66 6 068. 10,1 56 131 57 969 6 273 976 1 415 1 960 14 29 76 5 843. 1 858 317 12 2 187 420 212 2 819 122 30. 1 826 304 15 2 145 473 183 2 801 78 28. 2 020 290 41 2 351 400 71 2 822 81 13. 1 951 369 20 2 340 352 177 2 869 92 29. 1 994 331 23 2 348 362 92 2 802 61 84. 1,87 2,54 3,29 30,15 36,02 714 19,58 36,76 32,49 11,09. 1,71 2,79 3,23 23,73 28,45 664 18,42 31,66 34,55 11,33. 1,72 3,65 3,32 25,13 30,30 678 19,20 31,44 38,22 10,37. 1,67 3,74 3,64 25,12 30,50 771 21,68 29,85 38,36 10,76. 1,69 4,71 3,42 25,82 31,95 799 21,44 30,08 35,19 11,15. 53 Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004.

No results found