fh_1970_01(5).pdf (524.2Kb)

FORS0K MED DYRKING AV BLASKJELL (MYTILIIS EDULIS I..) VED

i

OVERFØRING AV YNGEL TIL NETTINGSTRØMPER

[Experimcnts with cultivatioii of rnussels by transplanting spat to net bags) Av

BJØRN BØHLE

Fiskeridirektoratets Havforsliningsinstit~~t t

INNLEDNING

Ved tidligere forsøk med dyrking av blåskjell (BDHLE og WIBORG 1967) ble mengden av skjell p å yngelsamlerne de fleste steder for stor, i Oslofjorden opptil 60 000 yngel (gjennomsnittslengde under 5 mm) pr. m yngelsamler. Skjellklasene ble etterhvert for tunge og falt av. Det ble derfor nødvendig å få redusert yngelmengden både for å hindre a t skjellene falt av og for å oppnå bedre vekst.

Ved blåskjelldyrking fra flåter i Spania foregår ut- tynningen ved a t mellomstore skjell (40-50 mm) tas av yngelsamlerne og vikles til tykke gresstau med et tynt og grovmasket ilylonnett son1 går istykker når skjellene har festet seg p å tauet ( 1 4 7 ~ ~ ~ ~ ~ og BØHLE

1968). Denne metodeil krever mye arbeid og er bare egnet til overføring av forlioldsvis store blåskjell.

Ved Havforskningsinstituttet ble det høsten 1967 gjort forsøk med den spanske metoden. Det ble brukt netting med løse masker. E11 kom da p2 deil ide å bruke et sterkt materiale og å lage nettingen i form av en sylinder eller strømpe som kunne fylles med blåskjell. Akvarieforsøk viste a t metoden Tiar bruk- bar (ANON. 1968). I samarbeide mecl industrien ble det utviklet og produsert strømpetyper mecl forskjel- lig maskevidde og diameter, beregnet til blåskjell- yngel av forskjellig størrelse.

Fig. 1. Nettingstrømpe (D 3,O). Nat. st. [Net bag (D 3.0).

Nat. size.]

L E N G D E l M M

Fig. 2. Aiitall blåskjell av forskjellige størrelser soin fyller 1 m i~cttingstrompe. a) Diarneter 3,O cm, b) diaiileter 3,8 cm.

[Number of spat of various sizes per 1 n1 net bag. a) Diameter 3.0 cm, b) diameter 3.8 cm.]

Tabell 1. Lettgrle: atztnll og vekt au b l i s l j e l l ~ l l t i strwnzber i ili(elsomvik den 12. august 1969 og utzclersokt rktz 3. rlc.rember 1969.

[Lcrigth, ~iiimber and weight of mussels placed in net bags in Melsomvik 12 August 1969 and examiiled 3 Uecember 1969.1

l - -

Satt ut undersøkt

~

/

Vektokiiing pr. r i l strompe:

12. august - 3. dcsciilber . . .

(x)

Lengde . . . ^(mm) 17,4 37,8 I4,O 38,3 l4,O 3 7,O

NETTINCSTRØMPENS UTFORMING Standardavvik (s) . . .

Antall blåskjell pr. m strompe . . . Velrt av blåskjell pr. m strømpc . . . (k)

Tap a v antall blåsl<jell . . .

(x)

Stroinpeile er vevet av polypropylenfibre. Det er foreløpig laget strømper med maskevidde 6,5 mm X

12 mm og diameter 3,O cm ( D 3,O) og 3,s c111 (D 3,8) (Fig. l ) . En annen type har maskevidde 6,5 mm X 5 mm og diameter fra 1,9 cm (L 1,9) til 7,6 cm (L 7,6). Ved forsøk og beregninger har en funnet om- trent hvor mange blåskjell av bestemte lengder som rommes pr. meter av strømper med diameter 3,O cm og 3,s cm (Fig. 2). Av yrigel som f.eks. er 14 mm, går det 1500 pr. meter i en D 3,O-strømpe. Hvis deil samme yngel fylles i en D 3,8-strømpe, vil det gå ca.

4000 pr. meter. Imidlertid kan yilgelprover med sam- me gjei~ilomsi~ittsstørrelsc Ila forskjellig leilgdefo~*de- ling som vil gi varierende antall yngel pr. meter strømpe. Hensikten med å overføre blåskjellyngel til nettingstrømper er å få et passeilde antall yngel pr.

meter strømpe ?lik a t alle l,låskjellel~e skal Isli sittellde last inntil innhostingen, og at flest mulig skal få bruk- Isar størrelse (50-75 mm) så raskt som mulig.

5,9 5,0 4 8 7,3 420 8 2

852 596 1062 998 4250 1635

0,7 4,2 1,3 6,7 2,0 8,5

30 G 62

BRUK AV STRØMPEN

Den gunstigste tiden for omplanting av blåsl<jell synes å være august-september når yngelen er 10- 20 mm og ofte sitter i lose klaser, men en kan også foreta omplanting om våren (mars-april) og bruke fjorårets yngel (ca. 30 mm). Sitter Islåskjellene fast i klaser, kan en få dem til å slippe byssustrådene vecl å fylle dem i striesekker som henges i sjoen 1-2 døgn.

Strømpene kuttes i leilgcler på 2-6 m, avhengig av dyp og av andre forhold i sjøen. Det slåes en kilute i den ene enden, og skjellene fylles i ved hjelp av et rør med trakt som strompen tres utenpå (Fig. 3).

Deretter henges strømpen i sjøen under en flåte eller et aiinet arrangement (Fig. 4).

Fig. 3. Fyllirig av nettingstrømpe (D 3,0) ved hjelp av rør og Yngelen vi1 etterhvert ut gjellnom lnaske-

trakt. [Filling of lict bag usiiig tube and funilel.] åpningene og feste seg på utsiden (Fig. 5). Ved sjø- 22

Fig. 4. ~ettiiigstl-ølll13er blåskjell i forskjellige av Fig. 5. A) Strnrilpe fyll1 nicd blåskjellyngel, B) yngel har begynt ull<~.yping. opl~heiigt uiidei en flåte, [Ne1 bags with illussels ill ^å krype ut, C) riestell all yngel har Itrøpet ut. [A) n'et bag. filled various stages of pcnetrating the rneshes, suspcnded below ~ 6 t h nl~tssel sllat, B) spat l3enctrating the uleshes, C) nearlo all

a raft.] spat havc peiletratecl the meshes.]

Et annet forsøk I~lc satt igailg i Melsorn\,ik den 12.

temperatur på 15-20°C vil dette foregå i løpet 4-5 august l969 med strømper med forskjellig diameter.

døgn, men under 8°C (om vintereil) vil utkrypillgeil Blåskjellene ble målt igjen de11 3. desember, men ta mange uker eller blåskjellene kryper ikke ilt i det clet kunne ikke påvises s a l i g forskjell i veksten vecl hele tatt. Når clet er et passeilde antall y1lgel pr. meter de ulike strompcne (Tabell I). Imidlertid var blå- strompe, blir clet jevne og tette klaser rom sitter godt skjellene på strømpen med minst diameter jevnest i fast i~teilpå strømpene (Fig. 6). størrelse. Den prosentvise vektøkning pr. meter strømpe var størst ved clen med minst diameter. An- tall blåskjell som falt av eller ikke klarte å krype ut av strømpene (= «tap»), varierte meget, men ei1

1:ORELØPIC;E RESULTA'I'ER kan foreløpig ikke si noe sikkert om årsaken. Pågående

I Melsomvik blc clet i august 1969 fyllt blåskjell- yngel med gjeil~ioinsnittsleilgcle ca. 16 min i strømper ( D 3,O). I oktobcr var yngelen 32,3 mm og jevn i størrelse mens den som Eremdeles l-iang på yngelsam- lerne bare var 26,4 mm og ujevii i størrelse (Fig. 7).

Ved cle innledende forsøk i Norclåsvatnet blc blå- skjell rom satt på yngelsamlere (1900 pr. meter) etter l 5 måneder (september 1968) i gjeilnomsnitt 43,3 m m (Fig. 8, A), mens blåskjell som var 32 m m ved overføring til strømper i april, ble 52,7 mm (900 pr.

meter) i september. Blåskjellene på strømpene Isle mest jevne i størrelse (Fig. 8, R). I Melsomvik ble blåskjell (20-25 mm lange), avsatt som yngel i juni 1968, fyllt i strømper deil 21. september. I oktober 1969 var det ca. 230 blåslijell pr. meter, og disse var i gjennomsnitt 59,l mm og meget jevne i størrelse

(Fig. 8, C ) .

- ^-

forsøk vil etterhvert ~ailiisyilligvis gi grunnlag for å trckke sikrere kollklusjoner.

Bruk av nettiligstrømper vil gi storre mulighet for utnytting av blåskjellyngel, f.eks. fra sterkt foruren- sede fjorder. Yngelen kail fylles i strømper som heiiges iit et ~tecl livor clct er rent vann og gode vekstbetin- gelser.

I fjorder livor clet er mye lslåskjellyngel, men hvor isforholclene (drivis) gjør clct vanskelig med flytende anlegg om vinteren, kan en samle yngel om sommereil og henge dissc i områder som er isfrie eller hvor isen ligger rolig. EII kan også fylle fjorårets yngel i strøm-

L E N G D E I MM

Fig. 7. Lengdefordeling av blåskjell i Melsomvik den 3. okto- ber 1969. A) På y~igelsamler, B) overført fra yngelsaiiiler til stroiilpe den 18. august 1969. [Leiigth distribution of mussels at Wlelsomvik 3 October 1969. A) O n spat collectors, B) trans- ferrcd from a spat collector to riet bags 18 August 1969.1

interesse og velvillighet ved utviklingen og produk- sjonen av nettingstrømpene.

SUMMARY

Fig. 6. Nettiiigstrømpe (D 3,O) med blåskjell 8 uker etter fyllii~g. 1. experiments witll cultivation of mussels during [Net bag (D 3.0) 8 weeks after filling with mussels.]

tl-ie years 1966- 1968, the spatfall on the collec- tors was too dense. T h e clusters of mussels soon became too heavy aiicl slid down tlie collectors.

per når isen er forsvuniiet om våren og få blåskjell av brukbar størrelse for vinteren.

Det vil også være mulig å flytte yngel til områder livor det på forhånd ikke er blåskjell, men hvor vekst- betingelsene likevel er gode. Der l-ivoi. det vanligvis finnes mye blåskjellyngel, kunne en spesialisere seg på fylling av strømper i stor målestokk og selge dem til dyrkere i andre områder.

111 order to preveiit sliding and to increase the growth rate, net bags were constructed from polypropylene fibres witl-i meshes whicli easily could be expanded. Under favourable conditions mussels placed in tlie net bags, penetrated the mesli openings and fastened to tlie outer side of the net i11 4-5 days.

3. By using net bags with different diameters tlie En vil takke direktør OTTAR HOVEN, Skreia og iiumber of mussels transplanted per metre could disponent HANS STADTLER, Gjøvik, som liar vist stor be varied.

LENGDE 1 MM

Fig. 8. Lengdefordeling av blåskjell. A) I Nordåsvatnet etter 16 måneder på yngelsamler, B) samine sted etter 10 måneder på yngelsamler og 6 måneder utenpå ilettingstrømpe, C) i Melsoinvik etter 3 måneder på yngelsainler og 13 måneder utenpå ilettiilgstro~npe, [Length distribution of inussels. A) In Nordåsvatilet after 15 inonths on a spat collector, B) same lo- cality aftcr 10 months on a spat collector and G moiiths oil a net bag, C) at Melsomvik after 3 months on a spat collector and 13 moriths oil a ilet bag.]

4. Mussel spat wliich were transferred from collec- tors to net bags, showed increased growth rate and were more equally sized compared witli the spat remaining on the collectors.

5. Musse1 spat, settled in June and placed in net bags in August, attaiiled a length of 50-75 mm after 16-18 months. Spat from tlie previous summer (10 montlis of age) placed in net bags in April, attaiiied lengtl-is of 50-70 m m in Octolser.

6. By the use of net bags, musse1 spat may be trans- Ierrecl from areas witli lieavy pollution or with difficult ice conditions, for culture i11 favourable localities.

LITTERATUR

ANON. 1968. Skjell. Årtberetn. 1Vo1.g. Fisk., 1967 (2) : 20-22.

BØHLE, B. og WIBORG, K. l?, 1967. Forsøk med dyrking av blå- skjell. Fiskets Gang, 53: 391-395.

UTIBORG, K. F. og BØHLE, B. 1968. Deil spanske blåskjellindu- stri: dyrking og foredling, samt notater om østersdyrking og skjellgraviiig i Vigoområdet i Nord-Vestspania.

Fisketr Gn~z,?, 54 : 91 -95.