Småskrifter Nr. 7 -

Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 7 - 1953

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

LOFOTFISKETS LØNNSOMHET 1953

Ved sekretær Kåre Ruud.

Særtrykk av .Fiskets Gang"

nr. 42 1953.

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

BERGEN

A/S JOHN GR lEG S BOKTRYKKER l

1 9 5 3

------ - - -

~t~~T

~fi§i;'<>~-L

~--'->' '"J~--

~ j ' '

Avsnitt l.

Innledning.

Den representative clriftsundersØkdse for lofotfi,sket ble fØrste gang foretatt i 1936 og er siden blitt gjentatt hvert år med unntagelse 1av årene 1940 og 1945. Til og med 1949 omfattet undersØke.lsen bare bruksartene g,arn, line og juksa.

Fm snmpenotbrukets inmØr~ng i 1950 omfatter undersØ- kelsen også denne brukisart.

Som i tidl,i,gere år V'il bruksartene gam, lrine og juksa bli behandlet fØrs,t (av,snitt Ill). Notbrukene behandles for seg i avsnitt IV.

I 1953 har en dessuten foretatt en spesiell undersØkelse om,f.a<ttende 150 ,av de nØter som ble anvendt under lofot- fiskets s.]ste 'sesong. Denne spesielle notu[ljdersØkeisen, som ganske kort vil bli gjennomgått i avsnirtJt V, tjener som 9tØtte for den årHg·e undersØkelse av notdr,iften, og resul- tatene vil bli nyttet ved beregninger og ansiag av visse stØnelser vedrØrende !urets notdf'ift.

FØr en går nærmere inn på den representart:ive drifts- uncler·sØke!ts:e i avsnittene III og IV skal en se liitt på det totale antall deltagende rfarkoster og det totale antall bruk fordelt på bruksar.ter.

Avsnitt 11.

Det totale antall bruk og det totale antall del- tagende farkoster.

Lofotfisket består hver.t å·r av et meget stort •<Dntall bruk (delvirksomheter, bedrifter). Ved hvert bruk, som er et 3

Garnb1'Uk.

motorfark.l

<<Rene>> garnbruk m.

<<Kombinerte>> garnbruk m.

<<Rene» garnbruk med robåter Linebr<&tk.

<<Rene>> linebruk m. motorfark.·

<<Kombinerte>> linebr. m. <<

<<Rene>> linebruk med robåter.

]uksabruk.

<<Rene>> juksa bruk m. motorfark.

<<Kombinerte>> juksa bruk m.

<<Rene>> juksabruk med robåter Snurpenotbruk

Synkenotbruk . . . . Antall

bruk

597 86 11

358 75 2

2 176 138 72

823 l

Antall farkoster Ho- l Hjel-~ ^Fark.

ved pe fark. l fark. i alt

5971 86 11

358 75 2

2 176 138 72

823 l

316 597

86 11

358 75 2

2 492 138 72

823 l 646 l Bruk i alt . . . 4 339[ 4 339 11391 5 478

~----1 -~~----1 - - - -

<<Kombinerte>> farkoster ... . Farkoster deltatt i lofotfisket ... . Farkoster reist heim før 21/3 ... . Farkoster til stede ved opptellingen den 21/3 ..

299 5 179 52 5 127

sanndrke mellom forskjdlige Økonomiske ,grupper som lott- man,nskap, farkosteiere og redskapseiere ; kan de!.ta en eller flere farkoster. Ved bruksartene ga.rn og line er det van- hgvis bare en farko,st ved hvert bruk. Ved juksabruk fore- kommer det enda ganske ofte at det i tilknytning til s,tØHe

4

farkoster nyttes mindre fangstbåter ( dor.ryer). Donyene kan tra!1Siporteres på dekket av den store ,f,arkosten, men på feltet set.tes de på vannet med en eller to mann i hver.

Antallet av slike fangstbåter var i 1953 316 stk. Ved snur- penothruk er det alltid to farkoster, en hovedfarlwst og en h j elpefarkost.

Oppstillingen nedenfor viser anslagsvis det totale amtall bruk i lofotfisket 1953 fordelt på bruksarter. Oppst,illingen viser dessuten antall deltagende farkoster ved de uEke hruksarter.

En del ,farkos.ter har i lØpet av hele lofotsesongen deltatt i to bruk. DeDte gj e1cler fankos.ter som fØ·rst har deltatt i garn-, line- eller juks<Vhruk for .senere å delta i notbruk enten som hovedfarlwst eller som hjelpefarkost. Tallet på slike <<komhinerte» farkoster var etter oppsynsbetj enten es opgaver 299 stk. Se.r en på J,ofot,{isket som helhet har elet derfor bare deLtatt anslagsvis 5179 farkoster, dvs. 299 færre enn elet tall en kommer til ved å .summere 4. rubrikk o:ver alle bruk.

Med «rene» ,garn-, line- .og juksabruk tenker en på de bruk hvor farkosten •ikke !Senere .g.ikk over til notclrift. Der- som den gjorde det har en .nyttet betegnel.sen «kombi- nerte» bruk.

Avsnitt Ill.

Den ~epresentative driftsundersøkelse. Bruks- artene garn, line og juksa.

M a •t er i a let s inn sa ml in .g og be a r be iding.

Denne del av undersØkelsen er basert på frivillig utfyl- ling og innsending av spesielle regnskapsskjemaer.

5

Den virksomhet en har sØM å beskr,ive ved denne repre- sentative dr,iclitsundersØkelse er bare det <<rene» garn-, line- og jubafiske .saJmt snurpenotfisket, og det er i det fØl- gende bare sli:k virksomhet en mener nå•r en taler om garn-, line-, juksa- og notfiske.

En har ikke i år som i tidligere år ,gr,uppert materialet på undergrupper etter farkostens s,tØnelse, en ha'l· bare gruppert .etter redskapenes art. Materialet er nemlig så lite at en ytterli,gere oppdehng ville kunne svekke dets utsagns- kraft vesentlig.

Videre har en i .år kommet .hem til dr,iHskostnader i al1t og nettodriftsinntelder ved å gjØre anslag over de kost- nader som regnskapsskjemaene ikke gir opplysning om, f.. eks. avskr.ivnin,g- og as.suranselwstnader på farko<Sten.

Dette, i forbindelse med de færre grupper, har medfØrt en ikke ubetydelig omredigering av tabellverket.

U t v a .l g e t s r e p r e s e n ta t i v i t e t.

Den repr<esentative driftsundersØkelse omfa.tter hvert år bare et lite antall (utvalg) av det totale antall garn-, line og jubabruk (massen).

Garnbruk Antall bruk .i alt (massen) . . 597 Antall bruk i undersØkelses-

materialet (utvalg) 23 Representasj onsprosent . . 2,9

Linebruk

J

358 2176

27 69

7,5 3,2

Oppstillingen ovenfor viser hvor .mange bruk som er med i under.sØkelsen fordelt ·på bruksar·ter. Samholdt med de tilsvarende tall cfor det totale antall bruk .i lofothsket v.iser oppstillingen representasj onspmsenten for de enkelte grupper.

For alle tre grupper er repre.sentasjonsprosenten lav og det hadde vært nØdvendig med et stØrre utvalg dersom en skulle kunne bruke utvalgets gjennomsnitts,tall som godt tilnærmede anslag for de tilsvarende tan i hele massen.

6

~,~;,_:j

~-,;

-0;\fk

?<1l'"'~;

Selv etter gjentatte purringer har det dog dessverre ikke lykkes å få inn flere regnskapsskjemaer slik at utvalget kunne bli stØrre.

En får imidlertid et mer direkte holdepunkt for utval- gets representativi,tet ved å sammenligne gjennomsnittlig fangtmengde i utvalget med gjennomsnittlig ;f.angstmengcle i hele massen. Sammenligningen viser:

Garnbr.

Fangstm. pr. bruk i massen kg 24 900 Fang.stm. pr. bruk i utvalget » 23 480

Linebr.

23 220 21060

Juksabr.

2950 2710 Gjennomsnittlig fangstmengde i utvalget ligger etter tallene å dØmme for alle tre bruksarter noe under gjen- nomsnittlig fangstmengde i hele massen.

Tallene for massen ovenfor er imidlertid for hØye for alle tre bruksarter. Dette skyldes at en ikke har totalkvan- tumet ved lofotfisket fordelt på «rene» og «kombinerte»

bruk og på robåtbruk. Ved beregning av gjennomsnittlig fangstmengde pr. bruk (pr. «rent» bruk) i massen er såle- des også fangstkvantumet for de «kombinerte» brnk og

robåtbrukene kommet med og har trukket gjennomsnittstallet opp. Hadde en kunnet holde kvantumet for disse bruk utenfor, antar en at gjennomsnittstallet for massen ville stemt bedre overens med gjennomsnittstallet for utvalget.

En tror derfor at utvalgets representativitet m. h. p. gjen- nomsnittlig fangstmengde er noenlunde bra.

Utvalgets ·representativitet m. h. p. andre stØrrelser kan en ikke finne direkte holdepunkter for da en ikke kjenner tallene for hele massen, men en rtror ikke at den for noen stØrrelse er vesentlig svakere enn for .gj ennomsnittl.ig fangstmengde.

Ved les,ingen av tabellene er det ,selv,sagt viktig å ikke glemme at tallene bare er gjennomsnittS/tall som dekiker over

~store individuelle avvik, og at de således ikke .sier noe om resultatene ved det enkelte bruk. Driftsresultatene i 1953 var dessuten spesielt ujevne.

7

Selv etter gjentatte purringer har det dog detssverre ikke lykkes å få inn flere regnskapsskjemaer slik at utvalget kunne bli stØrre.

En .får imidlertid et mer direkte holdepunkt for utval- gets representativi,tet ved å sammenligne gjennomsnittlig fangtmengde i utvalget med gjennomsnittlig ;f-angstmengde i hele massen. Sammenligningen viser:

Garnbr.

Fangstm. pr. bruk i massen kg 24 900 Fangstm. pr. bruk i utvalget » 23 480

Linebr.

23 220 21 060

Juksabr.

2950 2710 Gjennomsnittlig fangstmengde i utvalget ligger etter tallene å dØmme for alle tre bruksarter noe under gjen- noms.nittlig fangstmengde i hele massen.

Tallene for massen ovenfor er imidlertid for hØye for alle tre bruksarter. Dette skyldes at en ikke har totalkvan- tumet ved lofotfisket fordelt på «rene» og «kombinerte»

bruk og på robåtbruk. Ved beregning av gjennomsnittlig fangstmengde pr. bruk (pr. «rent» bruk) i massen er såle- des også fangstkvantumet for de «kombinerte» bruk og robåtbrukene kommet med og har trukket gjennomsnittstallet opp. Hadde ,en kunnet holde kvantumet for disse bruk utenfor, antar en at gjennomsnittstallet for massen ville stemt bedre overens med gjennomsnittstallet for utvalget.

En tror derfor at utvalgets representativitet m. h. p. gjen- nomsnittlig fangstmengde er noenlunde bra.

Utvalgets ·representativitet m. h. p. andre stØrrelser kan en ikke finne direkte holdepunkter for da en ikke kjenner tallene for hele massen, men en <tror ikke at den for noen stØrrelse er vesentlig svakere enn for gjennomsnittlig fangstmengde.

V ed les,ingen av tabeilene er det 'selv~Sagt viktig å ikke gle.1111me at tallene bare er gjennomsnitts,tall som dekker over -store individuelle avvik, og at de således ikke .sier noe om resulta.tene ved det enkelte bruk. Driftsresultatene i 1953 var dessuten spesielt ujevne.

7

Tabell 1. Garnbruk, linebruk og juksabruk.

Antall bruk i undersøkelsesmaterialet (utvalg) ... . Gjennomsnitt pr. bruk:

A. Farkoster og mannskap.

1. Farkostens lengde ... fot 2. Motorens størrelse . . . HK 3. Antall lott-takere ... . 4. Antall ikke-lott-takere ... . 5. Antall mann i alt ... . B. Sesongens varighet og antall sjøvær.

1. Sesongens varighet ... uker 2. Sesongens varighet dager 3. Antall sjøvær . . . . C. Fangstresultater.

1. Fangstmengde (sløyd fisk) kg 2. Fangstmengde pr. mann 3. Fangstmengde pr. ukeverk

K·onuitentarer til tabell l.

Farkoster og mannskap. (Avsn. A).

41,7 27,7 6,5 0,5 7,0

9,2 64,0 31,7

37,5 23,2 4,5 0,7 5,2

10,5 73,5 40,5

27,6 10,7 2,8 0,0 2,8

8,7 60,0 16,8

23 480 21 0601 2 710 3 3751 4 0601 955 3651 380 115

Tabell l gir opply-sning om farkos.tenes lengde og moto- rens s•tØrrelse. Videre viser den mannskapets fordeling på lott-takiere og ikke-lott-takere. Mannskap som får utbetalt hy.re regnes >s.om lott-takere dersom de foruten hyren har hel eller deLvis lott. De oppfØrte tall på ikke-lott-takere omfatter egnere, garnbØtere og kokker ute.n lott.

8

Sesongens varighet og antall sjøvær. (Avsn. B).

Med sesongens varighet forstår en tiden fra lott-takerne går ombord fØr fisket til de går ,fra borde etter endt fiske eller eventuelt går over ~til annet Eske. Antall sjØvær viser hvor lang tid av sesongen ,som består av effektive fangst- dager (utwrsclager). Differensen mellom sesongens varig- het og antall sjØvær omfatter lanclliggedager, reisedager 1til og fra Lofoten samt eventuelle dager lottmannskapet deltok i forberedelser og avslutning av fisket i land.

Fangstresultater. (Avsn. C).

I fangstmes,si,g henseende var fisket i 1953 et av de dårligste i lofotfiskets historie, ,iallfall dersom en holder seg til den tiden som en har noenlunde sikre oppgaver for, tiden etter 1885. Det er ,t:Ør<St fra ,og med 1930 at en i fiskeristatistikken har oppgaver over elet totale lo.fotkvan- tum målt i kg. Tar en alle bruksartene under ett er 1953 elet år som har lavest totalkvantum i per,1oclen 1930-1953 med 51 716 000 kg. 1936 ligger nærmes,t med 52 766 000 kg.

Totalkv,antumet har i siste lO-årsperiode gjennomsnittlig vært ca. 90 000 000 kg. Regner en ut fangstkvantum pr.

fisker ligger imidlertid både 1935 o,g 1936 litt lavere enn 1953, 1935 lavest med 1915 kg pr. fisker. Fangstkvantumet pr. fisker i 1953 var 2230 kg.

For de «ordinære» bruksartene var nok den vesentlige årsak til det dårlige fisket de elendige vænforhoJ.clene med kulde, vind og storm som gjorde at det ble ~så mye landligge.

Særlig hadde juksaf!.åten vanskelig ttor å komme ut. Garn- og linefiskerne kom seg noe lettere ut og .flere av disse hadde gode fangs<ter. GjennomsniWig fangstmengde var i utvalget 23 480 kg Jor garnbruk og 21 060 kg for linebruk. For juksabruk var tallet bare 2710 kg.

For å eliminere virkningen på gjennomsnittsfangsten av ulik mannskapsstyrke og cleltakelsesbcl har en regnet ut gjennomsnittlig fangstmengde pr. ukeverk (et ukeverk er en manns deltakelse en uke). Gjennomsnittet var ,f,or garn-, line- og juksabruk henholdsvis 365, 380 og 115 kg.

9

Tabell 2. Garnbruk, linebruk og juksabruk.

Gjennomsnitt pr. bruk:

A. Diverse oppgjørsdata.

l. Bruttofangst (salg av råfisk med biprod.) ... . 2. Fellesutgifter . . . . 3. Delingsfangst (Al ...;- A2) . . . .

Av delingsfangsten tilfaller:

4. Farkosteierne (farkosten) . . . . 5. Lottmannskapet (med redskap) ... . 6. Bruttolott. . . . . 7. Lottmannskapets lønnsinntekter (i alt) ... .

B. Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og netto- dJ'iftsinntekter m. m.

l. Bruttodriftsinntekter (i a l t - Al) 2. Felles-driftskostnader (A2):

Brensel, smøreolje o.a. til maskinen ... . Hus, lys og oppvarming . . . . Agn . . . . Vedlikehold av redskap . . . . Annet . . . . 3. Far kosteiernes sær -driftskostnader :

Assuranse på farkost . . . . Vedlikehold av farkost . . . . Avskrivning på farkost . . . . 4. Lottmannskapets sær-driftskostnader:

Avskrivning av redskap . . . . 5. Farkosteiernes nettodriftsinntekter (A4 ...;- B 3) ... . 6. Lottmannskapets nettodriftsinntekter (AS ...;- B4) ... . 7. Lottmannskapets nettodriftsinntekter pr. lott-taker ....

8. Lottmannskapets nettodriftsinntekter pr. lott-taker pr.

uke . . . .

l l

2:'-c_ ~~ ,.

---:~\i~i~?j:~

-

Garn- bruk

19 300 2 455 16 845 4 085 12 760 1 970 35

19 300 l 000 150

o

l 225 80 415 l 400 l 34-0 3 525 930 9 235 1425 155

l

l

l

l

l

l

%

l

l

100 l

5,1 0,7 0,0 6,3 0,4 2,5 7,2 6,9 18,3 4,8 47,8

l

Line bruk

17 410 4 935 12 475 3 200 9 275 2 070 40

17 410 680 290 2 885 680 400 275 950 l 030 920 94-5 8 355 l 865 175

%

l

l

3,9 1,7 16,6 3,9

l

2,3 1,6 5,4 5,9

l

l

5,4 48,0

l

l

l

l

Juksa- bruk

2 235 555 l 680 380 l 300 460

o

2 235 355 35 15 145 5 150 450 450 75 670 1225 430 55

%

l

l

15,9 1,6 0,7 6,5 0,2 6,7 20,0 20,0

l .

1-:-

-- --- - - - -

K o m m e n ta r e r t i l t a b e 11 2.

Diverse oppgjØrsdata. (Avsn. A).

Avsnitt A v·iser hvordan .salgsinntektten (a,v rå;f5sk med bipmduMene lever, rogn <og hoder), etter at fellesutgiftene er dekket, .fordeler seg på parter til farkosteiere og lott- mannskap.

Lotti-takennes aønnsinntekter omfatter diverse ekstra- hyrer til lortt-takere. Disse fØres :som utgift for bruket og som inntekt Æor lott-takerne som persongruppe.

Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og nettodriftsimztekter m. m. (Avsn. B).

N ettodrif,ts·inntekter (B 5 og B 6) fremkommer som differensen mellom hruttodriftsinntekter og driftskostnader, d. v .. s. som det vederlag .som driften gir· til brukets egne produksjon.s.bktorer - ;farkosten(e), redskapene og arbe.i- det. Farkosteiernes nettodriftsinntekte.r er for garnbruk beregnet til kr. 930 ·og for linebruk til kr. 945. Dette skulle gi en noenlunde rimelig forrentning. For j uksabruk er denne srtØmelse beregnet å være negativ med hele 670 kr.

Ved vurdening av tallene vil en minne om de reservasjoner som tidligere er ,gjort angående utvalgenes representativitet.

Dessuten må en være spesielt forsiktig når det gjdder nettostØrrelser. N ettodr.iftsinntektene avihen:g:e.r jo av usikre ans,1ag over kostnadene. De ,tallmessige opplysninger o.g beregninger en har å stØtte seg tiJ ved kostnadsanslagene er usikre og skjØnnsmesiSi'ge (ek:s.: ·år1ige avskrivningspwsen- ter, verdigmnnlaget for avskrivningene, å;rlig vedlikehold, hvilke kiostnadsar,ter som kan henfØres til lo!EoHisket, hvor stor del av de årlige kostnader som kan henfØres til dette spesielle fisket osv.). I punktet nedenfo,r, nøyaktigheten av tallene, har en gj or<t: nærmere rede fm hvorledes en er kommet frem til kostnads1tallene. Om leseren ikke er enig i kostnadsanslagene, kan han jo se hva nettodriftsinntektene blir om andre og for ham r.imelige.re anslag over kostnadene settes 1nn.

12

:"t~t-"' -"0-, • -

.,

En stor del av drihskostn<tdene under B 3 og B 4 er fas.te i forhold til det enkelte fiske, dvs. de pålØper enten farkos·ten er i drift eller .ikke. Dette er det viktig å være klar ov.er, under forutsetning av at en .ikke kan oppta annen virksomhet, vil jo dr.iften lØnne seg selv om den ,gir bare delvis dekning av de faste driftskostnadene:

Lottmannsk:apets nettodriftsinnteMer, d. v. s. vederlaget til lottmannskapets produksjomfaktorer i ,samvirket (red- skapskap1ta.l og arbeid), utregnet pr. ukeverk for garn-, line- og juksabruk blir 'henholdsvis kr. 155, kr. 175 og kr. 55.

Nøyaktigheten av tallene.

Angående graden av nØyaktighet for tallene i tabe.lJ 2 bØr en merke .seg :

Oppgavene over hruttofangsten og fordelingen av denne kan ansees sikre.

Meget sikre er også poster !Som er dekket som fellesut- gifter da det blir holdt nØye regning med dis!Se av hensyn t·il oppgjØret mellom redere og .lottmannskap.

Oppgavene ove!" redskapsutg~fter (i alt) er ans,lag gjor't av f1skerne .selv, men den skjØnnsmessige fordelingen på nyanska#dser og vedlikehold er gjort under be<trbeidingen.

Nyanskaffelsesutgiftene på redskapene er ,ikke kommet med i t<thellen da de ikke er dr.if.tsutg1fter. T.allmes•s.ig er de for alle tre bruksarter lik avskr·ivning på redskap i hnjen under. (Nærmere om dette nedenfor).

P,ostene assuranse- og vedlikeho,J.dsutgi.fter på farkos·ten er ansla.g gjort under bearbeidingen. V ed det temmelig gnove anslag over vedlikeholdsutg,iftene har en .S·tØttet seg til Fiskeri tellingen 1948 som gir opplysninger om gjen- nomsnittlige årlige vedlikeholdsutgifter for motorfarkoster fordelt på .s.t)'inelsesgrupper. En har regnet med en pris- stigning f.ra 1948 på 40 ,ps.t. Av det anslå·tte år hge ved- 1ikeholdsbe1Øp 1953 er 40 pst. henfØrt til lofO'tJbrukene.

Sterkt preget av skjØnn og av stor betydning f.or netto- dri.f.tsinntektene (nettodriftsoverskuddet) er fastsettelsen av

13

avskrivningene. Årlig avskrivning på farkios.tene har en satt til 4 pst. av antMt gj enamlmffdsesverdi. Derav til lofotfisket 40 pst. For redskapene er avskrivning satt lik utgifter t~l nyanskaffelser. Dette vil ofte gi betyddige [eil ved det enkdte bruk, men ved beregning av gjennomsnitt i store utv,alg vil feilene i hØy grad mo,tvirke hverandre slik at gjennomsnittet blir tiLnærmet '!'·iktig. Utvalgene er imidlertid små og det er vel •også mulig at det jevnt over anskaffes mer til lofothsket enn elet som sli.nes ut og tapes.

Fle.re av utgifts1postene og avskrivningene er således us.ikre eller sterkt preget av skjØnn, og dette må en selv- sagt ha i erindring ved lesing av tabellene.

Avsnitt IV.

Den representative driftsundersøkelse. Bruks- art snurpenot.

I n n s a ml in g o g b e a r b e i el i n g a v m a t e r i a l e t.

Innsamlingen av materialet har i år vært fore.tatt på samme måte som tidligere år. Etter påle.g~g har de .tiskere som har fått tillaJtelse til å delta i dette fiske sendt spes•irfi- serte oppgaver ov.er driften .til FiskeridireMomtet.

En har ikke :funnet det hensiktsmess,ig å gruppere mate- rialet.

Tabellredigeringen er helt i overensstemmelse med s.amme [or de «ordinære» bruksarter.

U t v a l g e t s r e p r e s e n t ,a t i v i t e t.

Antall snurpeno1tbruk var i 1953 823 stk. En har fått inn regnska1per fra over 80 pst. av disse, men en har ikke funnet det overkomme.Iig, og heLler ikke nØdvendig, å be- ar,beicle alle. I utvalget er imidlertid kommet med 390 bruk 14

~c~-~"'

"-=y,.;;,

,J>

~~ ~;

>.~("

.--{_~

~~~:

"-,·':

<~-:~·

'~~~~t

eller 47 ,pst. av hele massen. Representasjonsprosenten er således ·stor liksom den var fØ,rs.te året 1950 og de to senere årene 1951 og 1952. Gjennomsnittlig fangstmengde for Tabell 3. Snurpenotbruk.

Antall bruk i undersøkelsesmaterialet (utvalg) . . 390 Gjennomsnitt pr. bruk:

A. Farkoster og mannskap.

l. Hovedfarkostens lengde ... . fot 2. Hjelpefarkostens lengde ... . 3. Antall lott-takere ... . 4. Antall ikke-lott-takere ... . 5. Antall mann i alt ... ..

B. Sesongens varighet og antall sjøvær.

l. Sesongens varighet ... . uker 2. Sesongens varighet ... . dager 3. Antall sjøvær (utrorsdager) ... . C. Fangstresultater m.m.

l. Fangstmengde (sløyd fisk) . . . kg 2. Fangstmengde pr. mann ... . 3. Fangstmengde pr. ukeverk ... . 4. Antall snurpekast i alt ... . 5. Derav antall bomkast ... . 6. Fangstmengde pr. snurpekast i alt . . . kg

57,4 46,8 14,6 0,016 14,6

5,2 36 12,2

26 790 l 825 355 17,4 7,3 1545 brukene i u1tvalget stemmer godt overens med gjennomsnitt- lig cfangstmengde for hele massen, henholdsvis var disse gjennomsnittene 26 790 kg og 26 975 kg pr. bruk. Av for- skjelLige grunner - utvalgets og representasjonsprosentens stØrrelse og den hØye representativitet m. h. p. gjennom- snittlig fangstmengde - er det rimelig å anta M represen- tativiteten med hensyn på andre gjennomsnitt også er bra.

15

K o mm e .n t ar e r ti l tab e 11 3.

Farkoster og mannskap. (Avsn. A).

GjennomsniU!ig lengde av hovedfarkostene var 57,4 ,{ot.

Hjelpefarkosten.e var ca. 10 fot kortere.

Gjennomsnittlig antall lo.tt-takere var 14,6, derav var 9,1 ombord på hov.edfarkosrten og 5,5 ombord på hjelpe- farkosten. Ikke-lott-taker.e er .svær.t sjdden ved dette ;ljsket, i alt var det bare 8 ikke~lott-takere ved de bruk un.dersy)kel- sen omfatter.

Sesongens varighet og antall sjøvær. (Avsn. B).

Antall sjØvær var bare 12,2 dager. I Ifjor var taUet 19,4 o,g i 1951 21,2. Storm og uvær hindret fisl~erne fra å komme på feltet.

Fangstresttltater. (A.vsn. C).

Gj cnnomsnittlig fangstmengde i materia.let var i 1953 26 790 kg. De .t~lsvaren.de taLl for 1950, 1951 og 1952 var henholdsvis 141 900 kg, 129 800 kg og 58 600 kg. Få tall er så iUus.trerende for utviklingen av snurpenotfisket som disse .

16

...

__

.. ..

/!.JJ fangshTJJengde i prosent av fang.stJmengde 1950.

f.angstmengde pr. fi-skedagsverk i prosent av ,f,angstmengde pr. fiskedagsverk 1950.

I diagranm1et ,cvenfm' viser kurve I fangs,tmengden for hvert av årene 1950-53 ·i pmsent av fangstmengden 1950.

Forklaringen på denne store tilbakegang i ,fangs•tresu1tater må sØkes i et kompleks av forhold, uten at en tØr si noe om hvm· stor rolle hvert enkeLt av dern har .spilt. Redskaps- ,teknikken er blitt hedre med årene så nedgangen må skyl- des naturforhold m. m. V æret var spesielt dårlig i ·år, hvil- ket .ga et lite antall sjØvær. Fisken sto ennvide,re på stort dyp o,g kloss mo,t bunnen, :s.å den var vanskeEg å f.å i noten.

Utviklingen av fangstmengde pr. fiskedagsverk 1950-53 ser .slik ut: 600 kg, 410 kg, 200 kg og 165 kg. (Et fiske- dagsverk er en manns deltakelse en dag på feltet). Kurve Il i dia.grammet ovenfor viser fangstmende pr. fiskedags- verk for hvert av årene 1950-53 i prosent av fangstmengde pr. fiskedagsverk i 1950. Samholder en kurve Il med kurve

Tabell 4. Snurpenotbruk.

Gjennomsnitt pr. bruk: Kr.

%

A. Diverse oppgjørsdata.

1. Bruttofangst (salg av råfisk m. biprod.). 22 620 2. Fellesutgifter ... . 2 960 3. Delingsfangst (Al-;-A2) ... . 19 660

Av delingsfangsten tilfaller:

4. Hovedfarkosteierne (hovedfarkosten) ..

5. Hjelpefarkosteierne ... . 6. Noteierne ... . 7. Lottmannskapet ... .

2 8001 l 820 41701 10 870 8. Bruttolott ... . 740 9. Lottmannskapets lønnsinntekter (i alt) 240

17

B. Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og nettodriftsinntekter m. m.

1. Bruttodriftsinntekter (i alt- Al) 2. Felles-driftskostnader (fellesutgifter

kr. 2 960):

Diverse assuransepremier ... . Brensel, smøreolje o.a. til maskinen ..

Hus, lys og oppvarming ... . Annet . . . . 3. Hovedfarkosteiernes sær-driftskostnader

(i alt kr. 3 450) :

Assuranse på farkosten . . . . Vedlikehold av farkosten ... . Avskrivning på farkosten ... . 4. Hjelpefarkosteiernes sær-driftskostnader

(i alt kr. 2 090):

Assuranse på farkosten Vedlikehold av farkosten

Avskrivning på farkosten ... . 5. N oteiernes sær-driftskostnader

(i alt kr. 4 330):

Vedlikehold av notredskapen ... . Avskrivning på notredskapen ... . 6. Hovedfarkosteiernes nettodrifts-

inntekter (A4 -:- B3) ... . 7. Hjelpefarkosteiernes nettodrifts-

inntekter (AS -:- B4) ... . 8. Noteiernes nettodriftsinnt. (A6 -o- B5) . 9. Lottmannskapets nettodriftsinnt. (A7) ..

1 O. Lottmannska pets nettodriftsinn tekter

~~~

Kr-:-~~

145 0,6 2 000 8,8 30 0,1 785 3,5

500 2,2 1 650 7,3 1 300 5,8

300 1,3 940 4,2 850 3,3

830 3,7 3 500 15,5 -:- 650 -:-2,9 -:- 270 -:-1,2 -:- 160 .\:-0,7 10 870 48,0 pr. lott-taker . . . 740 11. Lottmannskapets nettodriftsinntekter

pr. lott-taker pr. uke . . . . 145

18

I, viser det seg <bl. a. at den prosentvis.e nedgang ·i fangst- mengde pr. ,f,iskedagsverk fra 1952 til 1953 ikke va.r .så stor som den prosentvise nedgang i >fangstmengde.

Fangstene var meget ujevne. Av de 823 bruk som deltok var det hele 210 stk. som hadde fangster under 10 000 kg og mange av disse fikk ikke fangst i det hele tatt. 12 .stk.

hadde fangster over 100 000 kg.

Kommentarer ti l tab e 11 4.

Dzverse oppgjørsdato. (Avsn. A).

Det dårl.ige resultat mengdemess•ig i 1953 ble delvis oppveid av bedre priser. Utviklingen av salgs,inntekten (sa.lgsavgiften rfmtrukket) for perioden 1950-53 har vært shk: kr. 77 520, kr. 87 700, kr. 40 070 og kr. 22 200. Salgs- inntekten pr. kg råJisk viser denne utv·ikling i samme peri- ode: 54,6 Øre, 67,6 ø.re, 68,4 Øre og 84,5 Øre. Salgs·inntek- ten pr. kg råf.isk avJwnger selvsagt ikke bare av fiskeprisen, men også av prisen på biproduktene og av lever- og rogn- holdigheten i fisken.

Bmttodriftsinntekter, driftskostnade1' og nettodriftsinntek- ter. (A vsn. B).

Tabellen viser at en har fått negative nettodriftsinntek- ter for aolle tre kapitalgrupper - hovedfarkosteiere, hjelpe- ,f,arkosteiere og no:teiere - med henholdsvis kr . ...;.. 650, kr. ...;.. 270 og kr. ...;.. 160. Tils,varende tall 1952 var, dersom en regner med saomme ddftslmstnader i 1952 som i 1953:

kr. 1835, kr. 1350 og kr. 3245.

V ed vurderingen av tallene vil en JgJ en minne om de usikre kostnadsansiagene.

Lottmann.skapets netto-driftsinntekter er ved notbru- kene i ,s,in helhet et vederlag .til Iott-takernes arbeid i bru-

ket. Utregnet pr. ukeverk blir det kr. 145.

Nøyaktigheten av tallene.

V ed anslagene over årlig assuranse, vedlikehold og avskrivning på farkostene har en gått frem på samme

19

vis som for de «ordinære» bruksarter. En v.iser derfor til punktet nøyaktigheten av tallene i avsnitt III. Av de årlige J.wstnader har en anslått 20 ps.t. vedrØrende notfisket li Lofoten.

V ed anslagene over vedlikehold og avskrivning på noten har en stØttet seg til resultatene av den spesielle notunder- sØkelsen. En viser derfor til av,s,nitt V.

Avsnitt

V.

Den spesielle notundersøkelsen.

Alminnelig orientering.

Som vist i avsnitt IV, ha.r en i 1953 <foretatt en bereg- ning av driftskostnadene og nettodrif.tsinntektene ved notbru- kene. Som grunnlag for denne beregningen har en hl. a. nyttet resuLtatene av en •s.pesiell undersØkelse omfattende 150 av de nØter som ble anvendt v.ed årets lofothske. SpØrsmålet om noten var tatt med på baksiden av spØrreskj ea:naet for dni,f,tsundersØkelsen. NotundersØkelsen må imidlertid opp- fattes .som en sel.vstendig undersØkelse, og den skiller seg prins,ipie1t fra driftsundersØkehen ved at det er noten (et objekt, aktivum) og ikke bruket (en virksomhet) .som er statistisk enhet. N otundersØkelsens formål var imidlertid vesentlig det å tjene •som ,grunnlag for visse beregninger vedrØrende årets notdrift. Resultatene av undersØkelsen er gjengitt i tabell 5.

Kommentarer il:il tabell 5.

Av de .ovennevnte 150 .nØter var hele 139 anskaffet i 3-årsperioden 1950-52. Gjennomsnittsalderen var således lav og gjennomsnittlig opprinnelig anskaffelses pris ganske hØy, nemlig kr. 32 100.

Det gjennomsnittlige .antall eiere av hver not var 3,77.

Av dis.se var 3,32 samtidig lott-takere. Difrferensen 0,45 utgjordes av noteiere som ikke var med ombord.

92 av nØtene ville i 1953 foruten til lofotfisket bli an- vendt til annet fiske som f. eks .. seisnurpenotfiske og snurpe- notf.iske etter stØr

i

20

Tabell 5. Den spesielle notundersøkelsen.

Antall nøter (materiale). 150

Gjennomsnitt pr. not:

Diverse data.

l. Opprinnelig anskaffelsesespris ... . kr. 32 100 2. Antall noteiere . . . .

3. Antall noteiere som også var lott-takere

3,77 3,32 4. Notens anvendelsestid ved lofotfisket 53 uker 5,45 5. Notens anvendelsestid i alt 1953

6. Anvendelsestid ved lofotfisket i prosent av notens anvendelsestid i alt 1953.. . . pst.

7. Notens levetid . . . år 8. Gjennomsnittlig årlig utgift på noten

(gj .snittlig pr. leveår over hele levetiden) kr.

9. Utgift på noten 1953 . . . . 10. Utgift på noten 1953 vedrørende lofot-

fisket (42

%

lofotfisket 1953 . . . . 12. Utgift til nyansk. til noten vedr. lofot- fisket 1953 . . . . 13. Avskrivning på noten 1953 vedrørende lofotfisket . . . .

13,0 42 7 5 550 5 550 2 330 830 l 500 3 500

rinnelig seinØ.ter, senere utstyrtt med egen ,f,iskepose for torsk eller stØrje. Noten (notredsl~apen) omfatter da også alt sLikt spesia,lutstyr.

På ,grunnJ,ag av fiskernes oppgaver over faktisk anven- clelsest-id i 195.2 og .antatt anvendelsesttid i 1953 utenom lof.ot- seso.ngen, har en unde·r bearbeidingen anslått anvendelses- tid i alt i 1953 til ca. 13 uker. Derav anvendt ved lofot- fisket 5,45 uker.

Oppgav.ene over notens levetid bygger helt på fiskernes egne anslag. SpØrsmålet om antatt levetid for noten var

21

me~et vans,ke1ig å srvare ,på, hvilket SpJZh·små1sstilleren var fullt klar over på ,forrhåncL Vanskene gjelder ikke bare den rent tallmessi~e side, spØ,rsmålet reiser og6å kompliserte tem-etiske problemer som en inJJidLertid ikke kan gå nærmere inn på her.

Gjennomsnittlig årlig utgift på notredslmpen er en grov anslagsstØrrelse. Fiskernes eget anslag Jrigger tiJ grunn.

De enkelte ans,lag bærer sterkt preg av å være gjetninger, og 'er derf.or svært var,ierende.

I mangel av andre holdepunkter har en under bearbei- ding.en satt utgift (i alt) på notredskapen 1953 (9) lik gjennomsnittlig årlig utgift på notredska pen (8).

Med utgangs:punkt i utgift på notredska.pen 1953 p.å kr.

5550 har en henfØrt til lofoHiskett en andel som er lrik lofot- sesongens andel av den 'totale anvendelsestid 1953. Utgi#

vedrØrende lof.otf,isket ble etter denne fremgangstnåte be- r.egnet tit! kr. 2330. Helt skjØnnsmessrig har en så fordelt di.sse kr. 2330 med k,r. 830 på vedlikehold og kr. 1500 på nyanskaffelser.

A,vskrivning på notredskapen 1953 vedrØrende lo.fot- fisket har en beregnet slik :

Opprinnelig anskaffelsespris . . . . . . . . . . . . kr.

Derav 1/7 part nil avskr. 1953 (,levetid 7 år) .. » Av dette 42 pst. til avskrivning på lofotfisket (6) kr.

Dertil nyanskaffelser på noten vedr. lofotfisket 1953 (12) som i sin heLhet avskrives 1953 .. » Avskrivning i alt vedr. lo~oHisket 1953 .. kr.

Avrundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . »

32100 4 600 1930 1500 3 430 3 500 Tabellens .tall gjelder gjennomsnittet for de 150 nØte.r i den spes.ielle no:tundersØkelsen. Hoved,f,ormå,let med denne undersØkelsen var in1idlertid at resultatene sku],]e danne grunnlag for anslag over tilsvarende stØrrelser i driftsun- dersØkelsen. Tall fra tabell 5 er da også uforandret blitt satt inn i tabe11 4.

22

!

i

/

l

l

INNHOLD

Side Avsnitt

l.

Avsnitt Ill. Den representative driftsunder- søkelse. Bruksartene garn. line og juksa.

Innsamling o.g bearbe,icling av mate- rialet.. .. .. .. .. .. .. .. .. 5 Utvalgets representativitet.. .. .. 6 Kommentarer til ta.bell1

Farkoster og mannskap . . . . . ^{o • • • • • • •} 8 Sesongens varighet og antall sjøvær ^{o o} 9 Fangstresultater . . . . . . . . ^{o o • •} 9 Kommentarer til ta.bell2

Di·verse oppgjøndata . . . . . . . . 12 Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og netto- d1'iftsinntekte1' . ^{o • • • • o • • • • • • • • •} 12 N ØJ!aktigheten av tallene ^{o • • • • • • • • •} 13 Avsnitt Ill. Den representative driftsunder- søkelse. Bruksart snurpenot.

Innsamling o.g bear,be.icl,ing av mate- r i a l e t . . . 14

Utvalge,t.s representativitet.. 14

Komment,arer til tabell 3

Farkoster og mannskap . . . . . ^{o • •} 16 Sesongens varighet og antall sjøvær . . 16 Fangstresultater . . . . ^{o • • • o . • •} 16 Kommentarer til tabell 4

Diverse oppgjørsdata . . . . . . . . 19 Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og netto- driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . ^{o • • •} 19 Nøyaktigheten av tallene . . . ^{o • • • • • o • • • • • •} 19 Avsnitt IV. Den spesielle notundersøkelsen.

A lm i n n e l i g o r i e n t e r i n g. . . . . . . . 20 K o m m e n t a r e r t i l t a b e Il 5 . . . ^{o • • • • • •} 20