NIBIO POP
VOL. 7 - NO. 20 - 2021
Dølafe på fjellbeite. Foto: Nina Sæther
De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.
Ethvert engasjement i bevaringsarbeidet bør vurderes som en styrke og en ressurs; engasjemen- tet vitner om at folk bryr seg om hvordan det går med disse rasene og hva de skal og kan brukes til.
Norsk genressurssenters rolle i debatten er å bidra til at diskusjonen er basert på riktige og felles fakta- grunnlag. Denne POPen vil derfor presentere en del tall om de siste års utvikling av antall melkekyr og ammekyr av de bevaringsverdige storferasene.
Før økningen i antall ammekyr tok av, det vil si før ca. 2012, var det en nedgang i antall melkekyr for de bevaringsverdige storferasene. Nedgang i antall
melkekyr i årene 2003–2012 og en stabilisering av antall melkekyr i årene 2012–2020, er en trend som er parallell med utviklingen av antall melkekyr totalt i Norge.
ØKNING I ANTALL KYR
De bevaringsverdige storferasene er en fellesbeteg- nelse for de seks norske storferasene telemarkfe (TF), vestlandsk fjordfe (VFF), vestlandsk raudkolle (VR), sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), dølafe (DF) og østlandsk rødkolle (ØR). Dette er nasjonale raser som alle regnes som truet eller kritisk truet fordi det er små populasjoner.
Flere ammekyr av bevaringsverdige
storferaser engasjerer
perioden og det har vært en markert økning de siste ti årene som illustrert i figur 1.
NYE BRUKSOMRÅDER
Andelen ammekyr av de bevaringsverdige storfe
rasene har hatt en tydelig økning siden 2012 som vist i figur 3. Denne økningen har skapt en del diskusjon
1806
1018
485 233 305 473
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020
Antall avlskyr av de bevaringsverdige storferasene 1990_2020
Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe
Vestlandsk raudkolle Dølafe Østlandsk rødkolle
Avlsdyr 1990
115 25 49 52 11 Telemarkfe
Dølafe
Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Østlandsk rødkolle
Figur 1 Utviklingen av antall avlskyr av de bevaringsverdige storferasene i Norge 19902015 i femårsperioder, deretter årlig tall. Sidet trønderfe og nordlandsfe kom med i Kuregisteret først i 2010. Kilde: Kuregisteret, Norsk genressurssenter.
Siden 1990 har det vært drevet et aktivt bevarings
arbeid for disse rasene av en rekke aktører; bønder, avlsorganisasjoner, raselag, partene i jordbruksfor- handlingene og staten representert ved Norsk genressurssenter ved NIBIO. Mye ved bevarings
arbeidet har lyktes da utviklingen av antall kyr av de bevaringsverdige rasene har økt i hele denne
SENTRALE BEGREPER
Tallmaterialet i denne POPen er hentet fra Norsk genressurssenters Kuregister, Tine Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen Animalia.
Avlskyr
Alle kyr som er minst 87,5 % rasereine og har registrert kalving i Kuregisteret i løpet av de to siste årene, inkludert toårige kviger.
Melkekyr
Melkekyr i denne publikasjonen er det samme som ei årsku melk definert i Kukontrollen. Ei årsku melk omfatter alle hel og delårsavdråtter som er beregnet i Kukontrollen for vedkommende år. Kua må ha vært ku i Kukontrollen minst én dag hos en produsent som har vært Kukontrollmedlem hele året eller en del av året. Kyrne hos produsenter som ikke har rapportert tilstrekkelig med opplysninger til å få beregnet årsoppgjør, har ikke fått beregnet årsavdrått og er ikke medregnet. (Kukontrollen, Tine)
Ammekyr
Når Norsk genressurssenter presenterer tall for antall ammekyr av de bevaringsverdige storferasene beregnes antall ammekyr slik: Det er summen av antall årskyr kjøtt i Kukontrollen, antall avlskyr som er registrert i Storfekjøttontrollen pluss de avlskyrne som verken er registrert i Kukontrollen eller Storfekjøtt- kontrollen, men som registreres direkte inn i Kuregisteret.
i bevaringsmiljøet da dette er raser som tradisjonelt har vært holdt for melkeproduksjon. Noen mener det er flott at eierne av rasene finner nye bruksområder slik at rasene øker i antall og derved blir mindre truet, mens andre er bekymret for at dyras egenskaper som melkeprodusenter svekkes til fordel for kjøttproduk- sjonsegenskapene og at kunnskap knyttet til drift av disse rasene som melkekyr forvitrer med denne utviklingen.
STOR ØKNING AV AMMEKYR DE SISTE 20 ÅRENE
Antall ammekyr av de bevaringsverdige storferasene øker, samtidig som antall melkekyr av disse rasene går noe ned. Dette ser ut til å være en del av en nasjonal trend. Figur 2 viser at i løpet av de siste tjue årene har det blitt 70 000 flere ammekyr, 100 000 færre
melkekyr og en nedgang på 30 000 kyr totalt i Norge.
NEDGANG I ANTALL MELKEKYR 2003–2020 Figur 3 viser utviklingen av antall årskyr melk av NRF og de bevaringsverdige storferasene fra 2003 til 2020.
I 2003 var det 262 580 årskyr av NRF i Kukontrollen og i 2020 var dette tallet sunket til 178 459, en nedgang på 32 %. I samme periode var det en nedgang på 37 % av antall årskyr av de bevaringsverdige storferasene i Kukontrollen, fra 2 068 i 2003 til 1 313 i 2020. Den prosentvise nedgangen er nesten forbausende lik for de to rasegruppene og en kan også se at den største nedgangen var fra 2003 til 2012. NRF hadde en nedgang på 24 % fra 2003 til 2012, mens de bevarings- verdige rasene hadde med sin nedgang på 33 % en noe høyere prosentvis nedgang i denne perioden. Fra 2012 til 2020 har begge rasegruppene en langt flatere kurve;
NRF har en nedgang på 11 % mens de bevaringsverdige storferasene har en noe lavere nedgang på 5 %.
DOBLING AV ANTALL KYR 2012–2020
Fra 2012 har vi tallmateriale for både antall avlskyr og ammekyr av de bevaringsverdige storferasene. Figur 4 viser at antall avlskyr av de bevaringsverdige storfe
rasene doblet seg fra 2012 til 2020, fra 2 042 avlskyr i 2012 til 4 020 i 2020. Figur 4 viser at økningen har skjedd i ammekuproduksjonen som har økt fra 658 kyr i 2012 til 2 707 i 2020, en økning på over 300 %, mens antall kyr i melkeproduksjon har gått ned fra 1384 i 2012 til 1313 i 2020, en nedgang på 5 %.
312 948
213 715
36 809
106 765 349 757
320 480
- 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Melkekyr Ammekyr Kyr totalt
Figur 2 Utvikling av antall melkekyr, ammekyr og kyr totalt i Norge 19992020. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
TALLMATERIALET
Det er tre sentrale årstall i denne publikasjonen:
2003, 2012 og 2020. Disse årstallene er valgt for å gi best utnyttelse av tilgjengelig tallmateriale.
2003 Dette er det første året det er tilgjengelig tall for antall årskyr av hver av de bevarings
verdige storferasene i Kukontrollen.
2012 Kuregisteret gikk gjennom en stor revisjon tidlig på 2010tallet. Tallmaterialet fra Kuregiste- ret fra før 2012 er derfor beheftet med så stor usikkerhet at Norsk genressurssenter har konse- kvent valgt ikke å publisere årlige populasjonstall basert på data fra Kuregisteret før 2012. Dette har som konsekvens at det ikke kan oppgis årlige tall på antall avlskyr eller ammekyr fra før 2012.
2020 – Det siste året det i er tilgjengelige tall fra alle de tre nevnte datakildene.
ANTALL MELKEKYR OG AMMEKYR 2003–2020 FORDELT PÅ RASE
Data fra Kukontrollen gir informasjon om utviklingen av antall årskyr melk fordelt på rase. Fordelingen per rase for årene 2003–2020 vises i figur 5 – figur 10.
I figurene er det inkludert utviklingen av antall ammekyr for hver rase for årene 2012 2020.
2003 – 2020: ulik utvikling mellom rasene
Utviklingen av antall melkekyr varierer mellom rasene for årene i figur 5 – figur 10. For dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk fjordfe har antall melkekyr holdt seg relativt stabilt fra 2003 til 2020. For de tre andre rasene som er sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe og vestlandsk raudkolle viser kurvene et klart fall i antall melkekyr på mellom 42 % (STN) og 55 % (VR) i denne perioden.
2003 – 2012: fall i antall melkekyr
Figur 5 – figur 10 viser at det er i perioden fra 2003 til 2012 at nedgangen i antall melkekyr skjer for STN, telemarkfe og vestlandsk raudkolle. Fra 2012 til 2020 har alle de bevaringsverdige storferasene relativt stabile tall for antall melkekyr.
2012 – 2020: stor økning i antall ammekyr I årene 2012 til 2020 ser vi at alle rasene har en markert økning i antall ammekyr i perioden fra 2012 til 2020. Økningen er i størrelsesorden fra 225 % (østlandsk rødkolle, figur 8) til 405 % (vestlandsk fjordfe, figur 10).
262 580
200 272
178 459 2068
1384 1313
0 500 1000 1500 2000 2500
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Bevaringsverdige storferaser årskyr
NRF årskyr
NRF Bevaringsverdige storferaser samlet
Figur 3 Utvikling av antall melkekyr (årskyr melk) av NRF og de bevaringsverdige storferasene i Kukontrollen 20032020. Den primære yak- sen viser antall melkekyr av NRF og den sekundære yaksen viser antall melkekyr av de bevaringsverdige storferasene. Kilde: Tine Kukontrol- len
melkekyr totalt antall avlskyr ammekyr
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500
2020 2019
2018 2016
2015 2014
2013 2012
4 020
2 707
1 313 1 384
658 2 042
Figur 4 Antall avlskyr av bevaringsverdige raser totalt og fordelt på ammekyr og melkekyr 2012 – 2020. Kilde: Tine Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen og Kuregisteret.
1239
766
722
186
922
0 200 400 600 800 1000 1200 1400
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN)
melkekyr ammekyr
Figur 5 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall ammekyr fra 2012 til 2020 for sidet trønderfe og nordlandsfe, STN.
Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
329
185 183
77
258
0 50 100 150 200 250 300 350 400
Telemarkfe (TF)
melkekyr ammekyr
48
37 47
77
258
0 50 100 150 200 250 300
Dølafe (DF)
melkekyr ammekyr
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Figur 6 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall ammekyr fra 2012 til 2020 for telemarkfe. Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
329
185 183
77
258
0 50 100 150 200 250 300 350 400
Telemarkfe (TF)
melkekyr ammekyr
48
37 47
77
258
0 50 100 150 200 250 300
Dølafe (DF)
melkekyr ammekyr
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Figur 7 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall am- mekyr fra 2012 til 2020 for dølafe. Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
40
44 46
128
417
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Østlandsk rødkolle (ØR)
melkekyr ammekyr
128
86 37 58
148
0 20 40 60 80 100 120 140 160
Vestlandsk raudkolle (VR)
melkekyr ammekyr
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Figur 8 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall am- mekyr fra 2012 til 2020 for østlandsk rødkolle. Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
284 266
257 142
718
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Vestlandsk fjordfe (VFF)
melkekyr ammekyr
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Figur 10 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall ammekyr fra 2012 til 2020 for vestlandsk fjordfe.
Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
40
44 46
128
417
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Østlandsk rødkolle (ØR)
melkekyr ammekyr
128
86 37 58
148
0 20 40 60 80 100 120 140 160
Vestlandsk raudkolle (VR)
melkekyr ammekyr
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2019 2020
Figur 9 Utvikling av antall melkekyr i fra 2003 til 2020 og antall ammekyr fra 2012 til 2020 for vestlandsk raudkolle.
Kilde: Kuregisteret, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
FORFATTERE:
Anna Holene og Nina Sæther
NIBIO-POP 7(20)2021 Fagredaktør: Hildegunn Norheim
OPPSUMMERING
• Antall kyr av de bevaringsverdige storferasene doblet seg fra 2012 til 2020, fra 2 042 avlskyr i 2012 til 4 020 i 2020.
• Antall ammekyr av de bevaringsverdige storfe
rasene økte fra 658 kyr i 2012 til 2 707 i 2020, en økning på over 300 %.
• Antall kyr i melkeproduksjon av de bevarings
verdige storferasene har gått ned fra 1384 i 2012 til 1313 i 2020, en nedgang på 5 %.
• Også på nasjonalt nivå, for alle kyr i Norge, er det en markert økning i antall ammekyr og en nedgang i antall melkekyr i årene 2012–2020.
• Alle de bevaringsverdige storferasene har hatt en markert økning i antall ammekyr fra 2012–2020 og alle rasene er nå registrert med flere ammekyr enn melkekyr.
• For sidet trønderfe og nordlandsfe, vestlandsk raudkolle og telemarkfe har det vært en nedgang i antall melkekyr fra 2003 til 2020. For dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk fjordfe har antall melkekyr vært så godt som stabilt fra 2003 til 2020.
Vestlandsk fjordfe på seterbeite. Foto: Nina Sæther
