S TEDETS PÅVIRKNINGER OG PÅVIRKNINGENES STED
En studie av sosiale stedskonstruksjoner og nabolagseffekter blant ungdom på Haugen i ytre Oslo
SILJE SØRLIE HAMMERSHAUG
Masteroppgave i Samfunnsgeografi
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO
Høsten 2012
Forord
Det er flere som fortjener en takk når denne masteroppgaveprosessen avsluttes:
Først og fremst vil jeg takke ungdommene som sa seg villige til å la seg intervjue, og som selv tok på seg intervjuerrollen ‐uten dere hadde denne oppgaven aldri blitt til. Jeg vil også takke min veileder Ingar Brattbakk for at du sa deg villig til å avse tid og avgi kunnskap slik at denne oppgaven til slutt ble akkurat slik som jeg ønsket den skulle bli.
Jeg vil samtidig takke alle ansatte og medstudenter på Samfunnsgeografi, samfunnsgeografer er de mest fantastiske mennesker! Spesielt vil jeg takke Juanita, Thea, Ingvild, Cathrine, Rune & Kjersti. Takk spesielt til Kjersti for lån av båndopptager og livet sammen på master, spesielt alle gå‐turene og samtalene til og fra Blindern. Takk til Juanita for alle lunsj‐ og tepauser fra lesesalen og for at døren hjem til deg alltid står åpen. Spesiell stor takk til Thea for at du alltid er der og for alle opplevelser, samtaler, tillit og støtte! Jeg er glad for at vårt vennskap har vart og utviklet seg utover tiden sammen på Blindern.
Jeg vil også takke Line & Kristine for oppmuntring og korrekturlesing ‐ og Hilde for sårt trengte og oppklarende kaffepauser og (park‐)turer! Takk til Sonja, Trym & Nora for fine, eksurbane avkoblinger fra studielivet. Takk også til Marianne for (ennå) mer eksotiske avkoblinger! Takk Björn Thomas for at du har fått meg til å tenke på andre ting enn oppgaven og fått meg til å forstå at det er noe som er viktigere enn det akademiske livet.
Takk også til verdens beste Mamma for at du alltid har tro på meg og hjelper meg, og for at ”feltarbeidet” fortonte seg som rene ferien. Takk også til Pappa Steinar for støtte og betingelsesløs kjærlighet. Og takk til Pappa for nysgjerrighet og entusiasme rundt studiene.
Jeg er så heldig som har 6 småsøsken. Spesielt takk til Alida for hjelp i forbindelse med oppgaven –det var fint å ha en forskningsassistent! Og takk til Sandra for å ha uendelig tro på meg. Dere er hver og en store inspiratører og gledesspredere og jeg er stolt av dere alle sammen. Dere har vært med på å inspirere meg til å skrive akkurat denne oppgaven.
Oslo, November 2012 Silje Hammershaug
I
NNHOLD
1.INNLEDNING: OPPGAVENS TEMA OG PROBLEMSTILLINGER 9
1.1OPPGAVENS KONTEKST 9
1.2OPPGAVENS BAKGRUNN OG RELEVANS 10
NABOLAGSEFFEKTER 11
DEN SOSIALE KONSTRUKSJONEN AV STED 12
ROMLIG ULIKHET 13
1.3OPPGAVENS TEMA OG PROBLEMSTILLINGER 14 1.4 VALG AV TEMA, UTVALG OG STED16
1.5 OPPGAVENS OPPBYGGING18
2. TEORETISK RAMMEVERK 19
2.1 NABOLAG PREGET AV ULIKHET 19 2.1.1 ROMLIG ULIKHET 19
SEGREGERING 20
2.1.2 BLANDET BEFOLKNING: KONTAKT OG TOLERANSE 21
ROMLIG INTEGRERING 21
KONTAKTTEORI 22
2.2 TEORIER OM STED23 2.2.1 STED/ROM23
2.2.2 STEDER SOM SOSIALE KONSTRUKSJONER 25
STED SOM SOSIAL KONSTRUKSJON OG ARTIKULERT MOMENT 25
STED SOM SOSIAL KONSTRUKSJON OG PRODUKT 28
2.2.3 STEDER SOM SAMTIDIGE FORSTÅELSER OG ERFARINGER 29
LEFEBVRES SOSIOROMLIGE DIALEKTIKK 29
DET KROPPSLIGGJORTE OG NARRATIVE STEDET 29 2.2.4 TILHØRIGHET TIL STED 31
SELEKTIV TILHØRIGHET 31
TERRITORIELLE BÅND 33
2.3 NABOLAGSEFFEKTER 34
2.3.1.1 HVA NABOLAGSEFFEKTER ER: ET KVALITATIVT PERSPEKTIV 34 2.3.1.2 MEKANISMER 34
EKSTERNE VILKÅR 35
INTERNE SOSIALE SAMMENHENGER 36 2.3.2 PRESENTASJON AV TIDLIGERE STUDIER 39
2.3.3 UTFORDRINGER VED STUDIER AV NABOLAGSEFFEKTER 42
INDIVIDUELLE TREKK OG SOSIAL BAKGRUNN 42
SELEKSJONSPROSESSER 42
SKOLE OG NABOLAG: OVERLAPPENDE ARENAER FOR LÆRING OG SOSIALISERING 43
AVGRENSNING 44
SOSIAL RETTFERDIGHET OG DEFINISJONSMAKT 45
POLITISKE IMPLIKASJONER 45 2.3.4 PLASSERING AV EGEN STUDIE 47 2.3.5 SOSIOROMLIG DIALEKTIKK 48
3.PRESENTASJON: HAUGEN SOM SKOLE OG HAUGEN SOM STED 51
3.1 HAUGEN SKOLE 51 3.2 GRENSELAND 52
3.3 UTBYGGINGEN AV HAUGEN 54
BLANDET BOLIGBEBYGGELSE 56
DRABANTBYUTVIKLING 56
3.4 STATISTIKK – INTERNE VARIASJONER 58
4.METODISKE VURDERINGER OG VERKTØY 61
4.1 KVALITATIV METODE 61 4.2 FORSKERENS POSISJON 62 4.3 INTERVJU SOM METODE 64 4.3.1 ULIKE PERSPEKTIVER 64 4.3.2 INTERVJUE UNGE VOKSNE 66
4.4 INTERVJUENES UTFORMING OG GJENNOMFØRING 68 4.4.1 INTERVJUENES OG INTERVJUGUIDENS FORM 68 4.4.2 UNGDOM TAR PÅ SEG FORSKERROLLEN 69 4.4.3 GRUPPEINTERVJUENE 70
4.4.4 DE INDIVIDUELLE INTERVJUENE 71
4.5 TILGANG TIL OG REKRUTTERING AV INFORMANTER 72 4.5.1 TILGANG 72
4.5.2 INFORMANTREKRUTTERING –TID OG STEDS BETYDNING 74 4.6 PRESENTASJON AV INFORMANTENE 75
KRITERIER 75
ANONYMISERING 76
FREMSTILLING 77
4.7 RELASJONSETABLERING MED INFORMANTENE 78 4.8 RELIABILITET, VALIDITET OG OVERFØRBARHET 80 4.9 ETISKE BETRAKTNINGER 82
5. STEDSKONSTRUKSJONER 85
5.1 STEDET DEFINERES MED SKOLEN SOM MIDTPUNKT –GEOGRAFISK DEFINISJON 85 5.2 STEDET DEFINERES UT FRA VENNSKAP – SOSIAL DEFINISJON88
5.3 ”FURUSET ER JO ET BØLLESTED” –STEDSSAMMENLIGNINGER SOM EN FORM FOR AVGRENSNING 89 5.4 ”BEDRE ENN GRØNLAND I ALLE FALL, DER SKJER DET MANGE TING!” ‐STEDSSAMMENLIGNINGER SOM IDENTIFISERING 93
5.6 STEDSTILHØRIGHET 96
5.7 NY SKOLE, NY STEDSFORSTÅELSE? 98 5.8 STEDSSOSIALISERING 102
6. STEDSPÅVIRKNINGER 103
6.1 KONTAKT PÅ ULIKE ARENAER 103
KONTAKT PÅ SKOLEN 103
KONTAKT PÅ FRITIDEN 104
6.2 ”NÅR VOKSNE FOLK TENKER SLIK, HVA SKAL DE UNGE GJØRE DA?” ‐ INTERNE SOSIALE SAMMENHENGER 107
SOSIALE ROLLEMODELLER OG JEVNALDRENDES BETYDNING 107
SOSIALE NETTVERK 110
SAMMENLIGNING AV SKOLER – RELATIV DEPRIVERING 111
6.3 ”HVIS JEG ER FLINK PÅ UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SÅ KAN JEG PÅ EN MÅTE BLI DET JEG HAR LYST TIL Å BLI. DET ER KULT.” – FORVENTNINGER OM EGEN FREMTID & SKOLENS BETYDNING 113
FREMTIDSFORVENTNINGER 113
SKOLENS PÅVIRKNING PÅ FREMTIDSFORVENTNINGER OG MULIGHETER 116 6.4 STEDSREFLEKSIVITET 119
6.5 TEORIER OM STEDER SOM SOSIALE KONSTRUKSJONER OG TEORIER OM NABOLAGSEFFEKTER 121 6.6 STEDETS PÅVIRKNINGER OG PÅVIRKNINGENES STED 122
7.AVSLUTNING: OPPGAVENS FUNN OG OVERFØRINGSVERDI 125
7.1 OPPGAVENS FUNN 125
7.2 OPPGAVENS RELEVANS OG OVERFØRINGSVERDI 131 7.3 VEIEN VIDERE 132
LITTERATUR 135 VEDLEGG 141
FIGUROVERSIKT
FIGUR 1 ………...17
FIGUR 2 ………...17
FIGUR 3 ………..49
FIGUR 4 ………..53
1. Innledning: Oppgavens tema og problemstillinger
1.1 Oppgavens kontekst
Norge er stadig i vekst og nylig nådde Norge 5 millioner innbyggere. Det nye milliontallet er ikke alene et resultat av naturlig tilvekst i form av fødsler, men også av individer som av ulike årsaker har flyttet til Norge. Befolkningsveksten skjer raskest i byene. Dette får ringvirkninger i boligmarkedet, i form av at det er behov for flere boliger, men fører også til skolemangel.
Forskjellige ressurser er spredt ulikt og opptrer som ulikheter mellom områder. Slike forskjeller kobles gjerne til segregering. Oslo har i dag en mangfoldig befolkningssammensetting, byen som helhet er segregert, i form av områder med ulik sammensetning og ulike ressurser (Wessel1996,Blom2009). Enkelte områder er preget av en høy andel beboere med minoritetsbakgrunn, der mennesker med ulike etniske bakgrunner bor på samme sted. Beboerne med minoritetsbakgrunn har gjerne en ikke‐
vestlig bakgrunn. Andre områder er preget av beboere med høy andel etniske nordmenn. Oslo rommer også ulikheter målt i sosioøkonomiske forhold. Studier har vist at det er sosioøkonomiske forskjeller som gir de største konsekvenser i form av negativ påvirkning. Likevel er det situasjonen der enkelte områder er preget av en bosetting av mange med minoritetsbakgrunn som får mest oppmerksomhet, både i media og i politikken.
Befolkningssammensetningen i Oslos områder hvor andelen beboere med minoritets‐
bakgrunn er stor gjenspeiles blant elevmassen på grunnskolene i området. Disse såkalte minoritetsskolene har i media blitt fremstilt som skoler med spesielle utfordringer. I den offentlige politiske debatt har det blitt sagt lite om hva som er grunnlaget for utfordringene, sett bort fra at høy andel minoriteter i et område per se blir sett på som et problem, noe som gjør det vanskelig å bli enig om eventuelle politiske tiltak for å komme utfordringene i møte. Det har samtidig vært mindre fokus på elevenes hverdag utenom skoletid.
I denne oppgaven vil jeg se på ungdoms hverdag, på skolen og i nabolaget og deres forståelse av sted. Jeg ønsker å undersøke om et utvidet fokus på sted bør inkluderes i forståelsen av nabolagseffekter. Samtidig kan oppgaven sees i sammenheng med den aktuelle debatt om områder og skoler hvor en høy andel av beboere og elever har minoritetsbakgrunn.
1.2 Oppgavens bakgrunn og relevans
Studier av romlig og sosial ulikhet i byer er intet nytt fenomen. Et av de tidligste studiene er Fredrich Engels sin bok ”The Condition of the working class” fra 1844 der han studerte arbeidernes situasjon i Manchester i et klasseperspektiv. I 1901 ga Jacob Ris ut boken ”How the other half lives”, hvor han beskriver boligforholdene i slummen i New York (Hall2002). Felles for disse to studiene var at de pekte på sosial urettferdighet og ulikhet som eksisterte mellom mennesker i det urbane rom.
I samfunnsvitenskaplige studier blir områder med stor andel beboere med minoritets‐
bakgrunn studert i større sammenhenger. Perspektiver kan grovt deles inn i beboernes situasjon på det aktuelle området og reaksjoner på og konsekvenser av områder preget av multietnisitet, for byen og for beboerne i slike områder. Disse inndelingene er ikke uavhengige av hverandre og en ser derfor gjerne på flere perspektiver samtidig. Dette har også vært tilfellet i min studie. Denne oppgaven tar for seg beboernes situasjon og fokuset på konsekvenser er rammen for denne oppgaven.
Samtidig fokuserer denne oppgaven på flere temaer. Oppgaven er basert på intervjuer med 19 ungdommer som er elever ved en skole der tre fjerdedeler av elevene har minoritetsbakgrunn. Intervjuene har imidlertid ikke vært begrenset til å omhandle hvordan det er å være elev på en skole der elevene har ulik etnisk bakgrunn eller hvordan det er å vokse opp i et etnisk mangfoldig bomiljø. Intervjuene forteller også om hvordan ungdommene opplever og oppfatter sin skole og sitt nabolag i et bredere perspektiv.
Nabolagseffekter
Somliga går med trasiga skor säg vad beror det på?
‐ Cornelius Vreeswijk
Nabolagseffekter opptrer gjennom at forhold ved stedet påvirker menneskelige utfall.
Om trekk ved beboerne eller stedet fører til konsekvenser i form av redusering eller fremming av livssjanser hos andre beboere i samme nabolag eksisterer det nabolagseffekter. Antagelser som ligger til grunn for nabolagseffekter er at bosted påvirker hvem vi møter, hvordan vi oppfatter verden (og noen ganger hvordan verden oppfatter oss), hvilke ressurser som er tilgjengelige for oss og sist, men fremst; at hvor vi bor påvirker våre livssjanser. Nabolaget vi bor i kan både fremme og minske vår velvære og våre livssjanser. Spørsmål som nabolagsforskere stiller seg er om nabolaget har en selvstendig påvirkning på individuelle utfall som kommer i tillegg til andre faktorer som er viktige for individuell oppnåelse, som sosial klasse, familiebakgrunn og individuelle omstendigheter og kjønn. Nabolagseffekter kan altså være positive og negative, men en har hovedsakelig studert nabolag for å undersøke om stedet påvirker negativt, i form av reduksjon av livssjanser.
Som nevnt innledningsvis har studier av ulikhet i byer vært gjennomført over lengre tid.
Boligområder er i besittelse av og har varierende tilgang til ulike ressurser. Spørsmålet om ulikhet er en ond sirkel og om nabolag forsterker fenomener som fattigdom har vært emne for diskusjon lenge og diskuteres stadig. Er ulikheten på nabolagsnivå et resultat av en samling av trekk ved befolkningen eller er det trekk ved stedet som skaper og reproduserer denne ulikheten? Komposisjonelle effekter er at ulikhetseffekter på nabolagsnivå kommer av en samling av trekk ved befolkningen. Flere studier har til sammen fastslått at sosial bakgrunn er det som har mest å si for individuelle utfall.
Studier av nabolagseffekter forsøker imidlertid å finne ut om det, i tillegg til sosial bakgrunn og komposisjonelle ulikheter, eksisterer forhold ved stedet som påvirker beboerne på stedet, gjennom fremming eller redusering av livssjanser.
Nabolagseffekter studeres både ved bruk av kvantitativ og kvalitativ metode. Det eksisterer flere analysemetoder og synsvinkler å studere nabolagseffekter ut fra. Dette er en ren kvalitativ studie der mitt metodeverktøy er kvalitative intervjuer (se kapittel
4). En annen, ofte benyttet metode, er statistisk analyse der en måler variabler som inntekt og utdanningsnivå for å forsøke å avdekke om ens bosted virker inn. Et flertall av studiene er gjennomført basert på barn og oppvekststed, men det finnes også studier av voksne og deres påvirkninger av deres bosted som voksne (se blant annet Buck2001).
Det eksisterer langt flere kvantitative studier enn kvalitative studier av nabolagseffekter.
Utfordringer for studier av nabolagseffekter er flere. Hovedutfordringen er å ikke ta noe som skyldes individer og individuelle trekk for å være stedseffekt. En annen utfordring er å definere stedet en forsker på. Det finnes ulike strategier som benyttes for å avgrense steder. Strategiene som benyttes er hovedsakelig kvantitative, som begrenser hvor mye informasjon man kan inkludere, og som reduserer betydningen av sted (Pebley&Sastry2004,Sykes2011). Jeg vil gjennom oppgavens teorier om sted og hvordan ungdommene oppfatter sitt nabolag løfte frem utfordringer ved å avgrense steder.
Samtidig er det relativt få studier av prosesser og mekanismer blant studier av nabolagseffekter (Andersson2004,Sykes2011). I tillegg til å avdekke om det eksisterer nabolagseffekter ved å kvantifisere forhold og kartlegge mønstre mellom steders situasjon og individers utfall vil jeg gjennom denne oppgaven hevde at det også er viktig å forsøke å belyse hvordan disse prosessene tar form og hvilke mekanismer som er i bevegelse. Ved å gjøre dette kan en bedre forstå hvorfor ulikhet oppstår og forsterkes.
En dynamisk forståelse av segregasjonsprosesser bør ikke bare inkludere økonomiske og institusjonelle forhold, men også innebefatte sosiokulturelle aspekter. Denne oppgaven ser på hvordan en oppfattelse av steder som sosialt konstruerte kan bidra i studier av nabolagseffekter.
Den sosiale konstruksjonen av sted
Å oppfatte steder som sosialt konstruerte betyr at det er mennesker som sammen skaper et sted (Røe2002,Massey2005). Dette betyr at de også kan forandre steder. Når stedet forandres kan også menneskers oppfattelse av stedet forandre seg. Den sosiale konstruksjonen av steder er både en mellommenneskelig prosess og en prosess der mennesker tolker omgivelsene (Cresswell2004).
Et sted oppfattes ulikt av forskjellige mennesker, et sted har ikke bare én fastlåst identitet. Hvordan mennesker oppfatter eller forstår et sted er koblet til hvordan mennesket erfarer eller bruker stedet (Lefebvre1991). Dersom vår bruk av stedet forandrer seg kan også vår forståelse av stedet endre seg, men den kan også forbli den samme. Hvordan vi oppfatter, forstår og erfarer steder kan samles som en stedsidentitet.
Vi kan identifisere oss både med eller mot et sted. Da snakker en gjerne om å føle eller ikke føle stedstilhørighet.
Innenfor oppfattelsen av steder som sosiale konstruksjoner trekker en også på relasjonelle forståelser av sted. I dette ligger det at steder skapes, gjennom sosiale relasjoner og prosesser, og i en relasjon steder i mellom (Cresswell2004). Dette er en prosess som kan knyttes til globalisering. Steder konstrueres gjennom nettverk av relasjoner, erfaringer og forståelser på et større geografisk nivå enn stedet selv.
Romlig ulikhet
Når en studerer områder hvor en stor andel av beboerne har minoritetsbakgrunn studerer en ofte dette i sammenheng med familiebakgrunn, familiesammensetning og sosioøkonomiske rammer (se blant annet Wilson1987,Waquant1996,Lund2006). Det er gjerne slik at områder med høy andel beboere med minoritetsbakgrunn er preget av familier med lavere utdanning og svakere økonomi enn bygjennomsnittet (Lund2006).
Forskning viser samtidig at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas utdannings‐
prestasjoner. Dersom foreldrene er lavt utdannet er det større muligheter for at deres barn også blir det, sammenlignet med barn av foreldre med høy utdanning, mener Birkelund med flere (2010). I samme studie hevdes det at unge som kommer fra bedrestilte områder oppnår høyere utdanning enn unge i vanskeligstilte områder, også om en kontrollerer for kjønn, alder, foreldres utdanningsnivå, familiestruktur og etnisitet (Birkelund m.fl.2010). Dette kan dermed eksistere i form av skole‐ og/eller nabolagseffekter. 1
Hvordan reproduseres foreldrenes utdanningsnivå hos barna? Studier av nabolags‐
effekter rommer teorier om rollemodeller og smitteeffekt av atferd, som alle trekker på
1 Birkelunds studie (m.fl. 2010) er ikke en nabolagseffektstudie, men har avdekket funn som er interessante i lys av teorier om nabolagseffekter.
sosialiseringsteorier. I denne oppgaven vil jeg bruke disse teoriene og sette de i sammenheng med teorier om steder som sosiale konstruksjoner.
I utbyggingsperiodene var drabantbyene ettertraktede bosteder, men de har også fått mye kritikk. Kritikken har, ifølge Hansen & Brattbakk (2005), blant annet vært at bebyggelsen har vært for monoton og kompakt, samt at områdene mangler fellesanlegg og tjenestetilbud. Den forholdsvis lave attraktiviteten til drabantbyene, kombinert med en økende inntektsulikhet i samfunnet generelt, har bidratt til en segregering av lavutdannede og lavinntektsgrupper, samt en etnisk segregering (Brattbakk m.fl.2006).
Områder med lavest prisnivå har samtidig høyest andel beboere med minoritetsbakgrunn (Lund2006). Det er uheldig at etnisk segregering ser ut til å skje parallelt med sosioøkonomisk segregering, ikke minst fordi forskning viser at sosioøkonomisk segregasjon gir større konsekvenser enn etnisk segregasjon (Birkelund m.fl.2010,Brattbakk&Wessel2011). Slik blir utsatte menneskegrupper ytterligere vanskeligstilt.
1.3 Oppgavens tema og problemstillinger
Du kan ta gutten ut av ghettoen, men du kan ikke ta ghettoen ut av gutten.
‐Zlatan Ibrahimovic
Jeg ønsker å se på om oppfatninger av steder som sosialt konstruerte og en bevissthet rundt individers forhold til sted kan bidra i forståelsen av nabolagseffekter. Dette vil jeg forsøke å finne ut av gjennom å se på ungdommenes oppfattelse, forståelse av eget bosted og deres stedserfaringer, i og utenfor eget nabolag.
Jeg har med bakgrunn i dette kommet frem til fire problemstillinger:
o Hvordan forstår og erfarer ungdom sitt nabolag ut fra sosialt nettverk på eget bosted?
o I hvilken grad konstruerer ungdom nabolaget sitt ut fra sosiale relasjoner og ulike stedserfaringer og stedsforståelser utenfor eget nabolag?
o Hvilke sammenhenger eksisterer mellom sosiale prosesser på eget bosted og mekanismer bak nabolagseffekter for ungdom?
o I hvilken grad er ungdom refleksive ovenfor sosiale prosesser på eget bosted, og hvordan kan dette sees i sammenheng med nabolagseffekter?
Det eksisterer teorier om steder som sosiale konstruksjoner og teorier om nabolagseffekter. Denne oppgavens ambisjon er å koble disse teoriene, med den hensikt å undersøke om dette kan utvide perspektivet på nabolagseffekter. Studien bygger på en forståelse av at det er sosiale prosesser, i form av menneskelig aktivitet og sosiale relasjoner som skaper et sted. Sosiale prosesser forstås som mellommenneskelige handlinger, sosiale relasjoner forstås dermed også som sosiale prosesser (Røe2002).
Samtidig som jeg trekker på to teoretiske hovedretninger har jeg også studert to aspekter. Jeg har studert ungdommenes refleksivitet ovenfor både sted, skole og nabolagseffekter. Samtidig har jeg studert prosesser, både i lys av teorier om sted og teorier om nabolagseffekter. Disse prosessene er imidlertid ikke studert i ren form, ved at de er studert som handlinger. Informasjonen er gitt til meg i ettertid, etter at ungdommene har erfart de og eventuelt tillagt de en forståelse. Begrepet refleksiv defineres av Kunnskapsforlagets blå ordbok for fremmedord og synonymer som
’tilbakevisende’. Slik blir også ungdommenes fortelling om sosiale prosesser en form for refleksivitet.
De to første problemstillingene forsøkes besvart gjennom det første analysekapittelet (kapittel 5). Fortellinger og analyse som gjennomføres der trekkes imidlertid på i oppgavens andre analysekapittel (kapittel 6), for å kunne forsøke å besvare de to siste problemstillingene på best mulig måte. Jeg vil i oppgavens siste kapittel (kapittel 7) presentere oppgavens funn gjennom å forsøke å svare på oppgavens problemstillinger.
1.4 Valg av tema, utvalg og sted
En oppgave om forståelse av steder kunne ha funnet sted hvor som helst. En oppgave om nabolagseffekter trenger heller ikke finne sted i et område preget av det som kan betegnes som negativ utvikling. Dette er imidlertid vanligere enn å studere tilsynelatende problemfrie områder. Enkelte studier studerer også større områder hvor hensikten blant annet er å avdekke interne forskjeller. Mens noen studerer spesifikke områder som på forhånd har blitt utpekt som områder med enkelte utfordringer, som for eksempel høy arbeidsleilighet, lavt prisnivå på boligene og forfallen bygningsmasse, studerer andre områder som på forhånd ikke er utpekt som et område som i sin helhet er preget av utfordringer, men at det i studieområdet eksisterer områder med utfordringer. Studieområdet i denne studien kan sees på som det sistnevnte. Jeg vil presentere studieområdet i et eget presentasjonskapittel.
Mitt utgangspunkt før intervjuene var at jeg ville se på koblingen mellom skole og sted.
Jeg ville også se nærmere på en skole med høy andel elever med minoritetsbakgrunn.
Samtidig ville jeg se på hvordan ungdom som vokser opp i multietniske boligområder forholder seg til hverandre og eventuelle muligheter og utfordringer som spinner ut av dette. En slik studie kunne tatt for seg flere skoler og steder i Oslo. For meg var det likevel naturlig å velge Haugen fordi jeg er oppvokst der. Fordi jeg har hatt kjennskap til stedet og erfaringer fra å være elev ved en flerkulturell skole har det vært spesielt interessant å se nærmere på dette. Samtidig var det interessant å velge Haugen som studieområde da denne oppgaven bygger på teori som hevder at sted konstrueres av menneskelig aktivitet og sosiale relasjoner og det i utgangspunktet ut fra kartet ikke er mulig å si at Haugen er “et sted” eller hvor dette stedet begynner og slutter.
På neste side har jeg tatt med to kart som illustrerer Haugens plassering. Det første kartet (figur 1) viser Haugens plassering i Oslo, mens kart nummer to (figur 2) viser hvor Haugen ligger i en mer avgrenset del av Oslo. Jeg har valgt å avgrense kartutsnittet slik at det bare viser Groruddalen. Jeg har valgt en slik avgrensning, da Groruddalen som begrep er kjent for mange, også utenfor dalen. Jeg forholder meg imidlertid ikke til dette begrepet i oppgaven.
Figur 1: Haugens plassering i Oslo.2
Figur 2: Haugens plassering i Groruddalen.3
2 http://webhotel2.gisline.no/GisLineTemp/Oslo_Friluft/xqhg4a45jqhbiduzh0ukkcnt11400ca7-9044-4658-8d16- 8d5264ec347e_copy.png Hentet 31.10.12
3http://webhotel2.gisline.no/GisLineTemp/Oslo_Friluft/xqhg4a45jqhbiduzh0ukkcnt11400ca7-9044-4658-8d16- 8d5264ec347e_copy.png Hentet 31.10.12
Alle mine informanter gikk på intervjutidspunktet i 8. Klasse. Jeg har valgt å intervjue ungdom i 8. klasse av ulike årsaker. Først og fremst fordi de nylig hadde begynt på ungdomsskolen. Jeg, og flere med meg, tror at overgangen mellom barne‐ og ungdomsskolen er det mest naturlige tidspunktet for å gjennomføre et skolebytte (Morken2012). Ungdommene jeg har intervjuet har ikke byttet skole, men jeg antok at den eventuelle muligheten nylig hadde vært reflektert over. Samtidig valgte jeg å
intervjue ungdom i 8. klasse, da jeg var ute etter å finne fortellinger om sted som krevde en viss modning i forhold til refleksjon. Dette betyr imidlertid ikke at barn i yngre aldre ikke har et bevisst forhold til steder.4 I forhold til sosialisering, som er en viktig del av denne oppgaven, så er det vanlig å operere med et skille i lys av modning og evne til refleksjon, mellom 12 og 13 år, her etter en psykologisk forståelse av sosialisering (Håkonsen&Walgermo2000). Mine informanter er 13 og 14 år gamle og har dermed nylig tredd inn i det som gjerne oppfattes som ungdomstiden og har utviklet et
kompetansegrunnlag for å kunne reflektere over og formidle ulike former for inntrykk, som oppstår i form av oppfattelser, forståelser og erfaringer.
1.5 Oppgavens oppbygging
Dette kapittelet har innledningsvis redegjort for oppgavens bakgrunn, tema og faglige relevans. Jeg har redegjort for oppgavens problemstillinger og valg av utvalg og studieområde. Kapittel 2 tar for seg oppgavens teoretiske rammeverk, før jeg i kapittel 3 vil presentere studieområdet. I kapittel 4 redegjør jeg for hvordan studien ble gjennomført og metodiske valg. Kapittel 5 & 6 er oppgavens analysekapitler. Til slutt, i kapittel 7 kommer oppgavens avslutning.
2. Teoretisk rammeverk
Alle mennesker bor i en eller annet form for nabolag. Vi har dermed alle kjennskap til hva nabolag er. Nabolag oppfattes i dagligtalen gjerne som noe fast. Som husene som alltid har stått rundt ditt eget hus og menneskene som alltid har fylt disse husene.
Nabolag kan også ha en mer midlertidig form, som på campingplassen og en varierende befolkning som i hyttegrenda eller på fjellstuer.
Denne oppgaven handler imidlertid om de faste nabolagene. Nabolag er ulike, både i mening og materialitet og har ulik betydning for forskjellige mennesker. Dette kapittelet tar for seg dette gjennom å se på teorier om steder som sosiale konstruksjoner, i et forsøk på å finne ut av om disse teoriene kan tilføye viktige perspektiver i studier av nabolagseffekter.
2.1 Nabolag preget av ulikhet og mangfold
2.1.1 Romlig ulikhet
Interessen for geografisk ulikhet er, som redegjort for i introduksjonskapittelet, ikke nyoppdaget. I dagens kontekst hvor byer er utsatt for konkurranse seg i mellom fokuseres det også på ulikhet mellom byer, men i denne oppgaven ligger fokuset på byers indre differensiering. Ulikhet opptrer i form av ressursfordeling og måles gjerne som avvik fra en jevn fordeling. En vanlig operasjonalisering er å skille mellom fysisk og sosial differensiering, men den fysiske og sosiale differensieringen i en by er tett vevd sammen, for eksempel siden eiendommenes størrelse og form samvarierer med orienteringen og dimensjoneringen av gatenettet, som igjen påvirker trekk ved levekårene og det sosiale miljø (Knox&Pinch2006). Andre eksempler som knytter fysisk og sosial differensiering sammen er transportnettverk og tilgang på kollektivtilbud.
Ulikhet og mangfold forekommer i alle byer. Byer er generator for nettopp dette da byene besitter ulike mennesker som har forskjellig smak, ferdigheter, ressurser og behov (Jacobs1962). Ulikhet i seg selv er ikke et problem, det er først når ulikheten blir for stor og medfører en begrensning for menneskers livsutfoldelse og en redusering i livssjanser at ulikhet blir et problem.
Segregering
Segregasjon er også et eksempel på at byers indre differensiering bør sees på med et fokus som både tar innover seg fysisk og sosial differensiering (Knox&Pinch2006).
Segregasjon kommer av det latinske ordet ‘segrare’ og betyr adskillelse. Denne adskillelsen kan opptre fysisk, i form av synlige fysiske skillelinjer i bylandskapet, men kan også opptre i form av usynlige adskillelser og avkoblinger som begrenser tilgang til arbeidsmarkedet og utdanning (Knox&Pinch ibid.) Dette kan sees i sammenheng med at segregasjon både er en tilstand og en prosess.
En deler gjerne segregasjon inn i tre hovedtyper, sosioøkonomisk segregasjon, etnisk segregasjon og demografisk segregasjon (Knox&Pinch2006). I enkelte tilfeller opererer en med en fjerde inndeling, livsstilsbasert segregasjon. Denne segregasjonsformen er imidlertid basert på en subjektiv oppfattelse av identitet og er vanskelig å avdekke, da den ikke kan måles på samme måte som de tre andre inndelingene, den kan heller ikke kobles fra de andre hovedtypene , men kan sameksistere med de andre tre.
Sameksistens er en generell utfordring. De ulike inndelingene overlapper gjerne hverandre i praksis og det er vanskelig å skille de fra hverandre. I forskningen om bostedssegregasjon har fokuset hovedsakelig vært rettet mot etnisk og sosioøkonomisk segregasjon. Trumberg (2011) hevder at bostedssegregasjon er et problem da det leder til en oppdeling av samfunnet som medfører at ulike grupper mennesker får ulike sjanser til å ta seg frem her i livet. Segregasjon blir dermed knyttet til studier av nabolagseffekter.
Det er ulike prosesser som fører til nabolagseffekter. Disse prosessene eksisterer både utenfor og innenfor det aktuelle nabolaget som studeres. For eksempel trenger det ikke være slik at nabolagets inntektsnivå påvirker utdanningsprestasjoner, men det kan være
utdanningsprestasjoner (Sykes2011). Denne oppgaver argumenter for at en bør studere segregasjons‐ og marginaliseringsprosesser for å avdekke hvordan romlig ulikhet oppstår og videreføres, også i et forsøk på å avdekke hvordan nabolagseffekter finner sted.
2.1.2 Blandet befolkning: kontakt og toleranse Romlig integrering
Sosialt blandede nabolag kan forstås som en motsats til segregerte nabolag og var et planleggingsideal så tidlig som på 1800‐tallet (Sarkissian1976), dette gjenspeiles blant annet i byplaner som bygger på idealer om harmoniske, varierte samfunn. Konseptet har falt inn og ut av popularitet, men har siden 1990‐tallet vært et populært ideal, blant annet som en reaksjon knyttet til de negative effektene av fattigdomskonsentrasjon og store monotone, offentlige boligområder (Sykes2011,Stortingsmelding nr. 31).
Et av tiltakene for å skape sosiale blandede befolkningsområder er blandet bebyggelse.
Dette antas blant annet å bidra til en stabilitet når det gjelder flytting, noe som kan være med på å styrke båndene beboerne i mellom. Romlig integrering er imidlertid ingen garanti for sosial integrering. At mennesker har romlig tilgang til hverandre betyr ikke at de omgås. Mangel på møteplasser, aktivitetsrom eller interaksjonsfremmede institusjoner kan virke negativt inn, hevder Sykes (ibid.). Dette som Sykes påpeker her er noen av utfordringene med å etterstrebe mangfold. Mangfold er vanskelig å planlegge. I tillegg hevder enkelte at mangfold tillegges for stor vekt og at en heller bør etterstrebe likhet og sosial rettferdighet (Wessel2009). Ideen om sosial rettferdighet står sterkt i studier av nabolagseffekter (Andersson2004).
Det finnes flere definisjoner på hva mangfold innebærer. I denne oppgaven har jeg valgt å bruke definisjonen ”en mangfoldig setting er en setting med store forskjeller i den nåværende befolkningen” (Wessel2009:6, egen oversettelse). Mangfoldsbegrepets introduksjon i byforskningen sies gjerne å ha kommet med Jane Jacobs (1962) sin bok
”The death and life of great American cities”. Her hevdet hun at et mangfoldig byliv er et grunnlag for større toleranse mellom ulike grupper. Isolasjon derimot, og mangel på et mangfoldig byliv, mente hun kunne føre til fordommer. Dette er en debatt som stadig er aktuell, både i politiske og vitenskapelige kretser. En søker svar på hvilke
holdningsskapende prosesser som følger av en mangfoldig befolkning. Ett skille går mellom de som mener at kontakten har positive ringvirkninger og de som mener at kontakten fører med seg konflikt framfor toleranse (Wessel2009).
Kontaktteori
Den klassiske kontakthypotesen føres gjerne tilbake til Gordon Allport som på 1950‐
tallet fremla hypotesen om at kontakt mellom mennesker med ulik bakgrunn fører med seg positive holdninger overfor de som er annerledes enn seg selv. Klassisk kontaktteori er bundet opp i en minimalistisk forståelse av rom (Wessel2009). Den skiller mellom nabolag, skoler, arbeidsplasser og så videre, men teorien ser ikke på rom som noe meningsfylt som mennesker orienterer sine handlinger etter. Den bruker allerede etablert kontakt som målepunkt og ser ikke på hvordan selve kontakten oppstår. I tillegg er det, i følge Allport, en rekke forutsetninger for at kontakt mellom individer med ulik bakgrunn skal lede til større toleranse. Individene må ha felles mål og lik sosial status, kontakten må preges av samarbeid og det må foreligge en institusjonell støtte (Wessel ibid.). Disse begrensningene har ført til en kritikk av kontakthypotesen, men ikke en total forkastelse. Wessel hevder at kontakthypotesens utprøvelse over lengre tid ikke har gitt oss en guide til hvordan vi skal forstå toleranseoppnåelse og at forkastelse dermed bør vurderes, men at kontaktperspektivet i seg selv er et levedyktig grunnlag for forskning på interaksjon.
Tredoux & Dixon (2009) og Schnell & Benjamini (2001) har supplert kontakthypotesen ved å studere det levde liv. Mens Tredoux & Dixon (ibid.) har tatt utgangspunkt i urbane arenaer har Schnell & Benjamini (ibid.) tatt utgangspunkt i individer. Felles for begge studiene er at de studerer interaksjonsmønstre. Schnell & Benjamini argumenter sterkt for at en må se på aktørenes totale livsrom for å kunne gi et nyansert og mer korrekt bilde av segregasjons‐ og kontaktmønstre. Tredoux & Dixon argumenterer på sin side for at en må ha en bedre forståelse av rom og kontekst og hvordan dette kan virke inn på interaksjonsmønstre. Ingen av de tar imidlertid inn over seg aspekter som inntrykksdannelse, personlig identifikasjon og følelsesmessig respons. Dette er noe som i liten grad er forsket på, stort sett har forskningen vært begrenset til å måle grad av oppnådd kontakt og interaksjonsmønstre.
Teorier om sosialisering kan også fungere som et supplement til kontaktforskningen.
Sosialisering er en prosess der barnet utvikler seg til et unikt individ og samtidig blir en del av sitt samfunn og sin kultur (Frønes1994a). Sosialisering dreier seg om forming og utvikling (Frønes2011). Klassisk sosiologisk sosialiseringsteori har lagt vekt på hvordan vi formes ulikt og i ulike samfunn. Klassisk sosiologisk sosialiseringsteori er imidlertid, i følge Frønes (2011) en lite utviklet teori og dreier seg ofte om postulater om at barn internaliserer grunntrekkene i sitt samfunns kulturelle mønster, dets normer og verdier.
Det er et paradoks at sosialisering har vært et fundamentalt begrep i flere store teorietiske verk, uten at det egentlig har blitt utviklet en sosialiseringsteori.
Dagens samfunn kan sees som et handlingsfelt preget av svake kulturelle og sosiale regler og veiledninger. Samfunnsutviklingen har, i følge Frønes (2011), bidratt til et behov for utvikling av sosial og kommunikativ kompetanse, evne til forståelse, personlig og moralsk integritet og refleksjon. Slik kompetanseutvikling er dermed viktig i sosialiseringsprosessen. Her refereres ikke individets utvikling primært til hvordan vi blir som individer eller personligheter, men til individets kapasitet for refleksjon og forståelse (Frønes2011). Her fokuseres det på relasjoner, ikke bare til foreldrene, men også til andre barn og jevnaldrende, til medier, nabolag og lærere, da alle disse relasjonene er viktige for utviklingen av en sosial og kulturell kompetanse. Utviklingen av kompetanse og refleksjon spinner ut av sosial og kulturell erfaring, hevder Frønes (1994b,2011), særlig spinner det ut av motsetningsfylt erfaring. Man lærer å forstå ulike perspektiver gjennom å oppleve de (Frønes1994b).
Videre i dette teorikapittelet vil jeg gjøre rede for ulike teorier om sted, før jeg vil redegjøre for teorier om nabolagseffekter, blant annet gjennom presentasjon av tidligere forskning og plassering av denne studien.
2.2 Teorier om sted
2.2.1 Sted & rom
Sted er, i likhet med nabolag, et begrep som tilsynelatende snakker for seg selv. Det faktum at sted er et begrep alle kjenner til og har en forståelse av kan være en utfordring når en søker en mer vitenskapelig forståelse av begrepet. Samfunnsgeografi er i stor grad studier av sted, hvor det har eksistert og fremdeles eksisterer ulike syn på hva steder er.
Rom er et mer abstrakt begrep. Mens alle har en mer konkret forståelse av sted ser en ofte rom som noe abstrakt og kanskje tenker en mer på det fjerne verdensrommet, enn det nære rommet som omgir oss i det daglige.
Samfunnsgeografi har gått gjennom flere utviklinger fra etterkrigstiden og frem til i dag.
En har imidlertid ikke kommet frem til noen begrepskonsensus hva angår sted og rom.
Jeg vil hevde at dette både er en styrke og en svakhet. Styrken er at det eksisterer en fleksibilitet, som at en kan trekke på andre fagdisipliner i sin utvikling og forståelse av faget. Ulempen er at det er vanskelig å etterstrebe en begrepsnøyaktighet og kunne presentere en tydelighet i det teoretiske grunnmaterialet. I dette kapittelet presenterer jeg ulike teorier om sted. I analysekapitlene benytter jeg meg av flere av disse for å belyse forskjellige perspektiver på sted. Et fellestrekk for de forståelsene jeg vektlegger er at alle ser på steder som sosiale konstruksjoner.
Det har skjedd vesentlige endringer i samfunnsgeografi siden tidlig etterkrigstid. På tidlig 50‐tallet studerte en regioner, identifiserte, beskrev og gjorde rede for områdeforskjeller på jorden (Johnston2006). I epoken som betegnes som regional geografi var en opptatt av å søke etter orden i landskapet og romlig uttrykte aspekter ved menneskelig handling gjennom mattematisk logikk og analyse, noe som viste seg å være vanskelig, da den økonomisk‐rasjonelle oppførselen til ”homo‐economicus” viste seg å ikke gjelde for moderne handlingsmønster (Johnston ibid.). ’Sted’ var ikke et sentralt konsept, det var fokus på felles kulturelle rom (Cresswell2004). På 70‐tallet forsvant fokuset på region til fordel for fokuset på rom og gjennom den humanistiske geografien kom også fokuset på sted.
Denne tradisjonen ser sted som en del av det geografiske rom. Sted oppstår, i følge de humanistiske geografene når vi stopper opp og tillegger rom mening. Det er mennesket som skaper sted ved bruken av det. Sted settes dermed i sentrum for menneskelig aktivitet og følelsesmessig tilhørighet (Cresswell2004). Det ”å være” i verden blir knyttet til det å fysisk være i rommet og eksistere i et samspill med andre fysiske objekter.
Forholdet mellom mennesker og sted utgjør verden for hvert enkelt menneske og kunnskapen om verden blir dermed også konstruert av oss selv på bakgrunn av våre møter med omverdenen.
To av de mest fremtredende humanistiske geografene er Yi‐Fu Tuan og Edward Relph.
Til sammen har de hatt en betydelig påvirkning for faget samfunnsgeografi og ikke minst for utviklingen av ideer om sted. Sted for Tuan er et meningssentrum som er konstruert gjennom erfaring (Tuan1975). Vi blir kjent med verden gjennom steder, gjennom persepsjon og erfaring. Relphs store fokus er steders identiteter og hevder at det å ha tilhørighet til sted er grunnleggende for den menneskelige eksistens, da autentiske eller troverdige steder (”authentic places”) er kilder til identitetsbygging for individer og samfunn (Cresswell2004). Relph er også opptatt av steders rolle i det moderne samfunn og hvordan vi skal klare å holde fast ved det stedsspesifike. Han frykter en verden preget av stedsløshet, og med hans forståelse av at stedsidentitet er viktig for menneskelig identitet er frykten at denne stedsløsheten kan føre til en oppløsning av identiteter, en kan risikere å “miste” seg selv. En som ikke frykter dette er Doreen Massey. Hun er også kritisk til at en kan finne frem til en genus loci, at steder kun har én sannhet eller atmosfære (Massey1994,Røe2002).
2.2.2 Steder som sosiale konstruksjoner
Sted som sosial konstruksjon og artikulert moment
Betegnelsen ’rom’ gir, i følge Massey (2005) assosiasjoner til noe som er motsatt av tid og betegnes som ulike inndelinger av jordas overflate. Dette var et syn på rommet som dominerte i strukturalismen (Johnston2006). Et motsetningsforhold mellom tid og rom, der tid innebærer potensialet for forandring, mens rommet er statisk og lukket mener Massey (1994,2005) er en forenkling, da rommet for henne også har en iboende åpenhet som muliggjør endringer. Rommet er hos Massey ikke noe som kun er fysisk. Det er ei heller lukket eller ferdig. men er et produkt av til hver tid sosiale prosesser. Rommet både konstitueres og rekonstitueres ustanselig av sosiale relasjoner på ulike geografiske nivåer, fra det helt lokale til det mest globale. Det finnes i følge Massey ikke en begynnelse eller slutt. Rommet har alltid vært under konstruksjon. Masseys forståelse av sted og rom kan tillegges en forståelse av at konstruksjonen skjer utenfra, mens Relph mener at steder konstrueres, om ikke kun innenfra, så med et innoverperspektiv, i søken etter rotfasthet, troverdighet og autentisitet.
En “lekmanns” syn på sted, i følge Cresswell (2004) er gjerne at sted er noe håndfast, en trygg havn i en verden i konstant bevegelse. Et slikt syn kan lede til patriotisme,
sjåvinisme og rasisme hevder han og kan oppstå som symboler på en slags reaksjonær eksklusivitet. Dette synet på sted står i motsetning til Masseys forståelse av at steder er sosialt konstruerte. I følge Massey (2005) er steder stadig pågående prosesser av samtidige hendelser i rom som krysser hverandre. Den sosiale konstruksjonen er både en mellommenneskelig prosess og en prosess der mennesker tolker omgivelsene.
Mens Relph hevder at steder, og deres betydning og mening reduseres gjennom globalisering og postmodernitet, argumenterer Massey for at dette ikke er tilfellet (Massey2005,Cresswell2004). Hun hevder at det å se globale prosesser kun i lys av kapitalismen og at ved å sette steders ”fixity”, som på norsk kan oversettes med fastlåsthet, opp mot den globale økonomiens flytende karakter, slik som særlig David Harvey i stor grad gjør, overser det spesifikke ved menneskers mobile erfaringer. Massey bruker betegnelsen makt‐geometri for å beskrive kompleksiteten i menneskers bevegelser (Cresswell ibid.). Bevegelser som er påvirket av makt og som ikke bare dreier seg om kapital, men også om allestedsnærværende former for sosiale relasjoner.
Å kun se steder som statiske og som en forankret reaksjon til en dynamisk og mobil verden byr på utfordringer for Massey (Cresswell2004). Hun medgir at mennesker kan ha behov for et sted å holde fast ved, en rotfasthet, men dette behøver ikke å være en reaksjon mot den flyktige, postmoderne verden. Ei heller behøver de globale bevegelsene virke angstfremmende. Denne reaksjonære ”sense of place”, som blant annet Harvey finner urovekkende, mener Massey spinner ut av tre sammensatte måter å tenke om sted på. For det første at det er en sterk sammenheng mellom sted og kun én identitet, deretter at det er et ønske om å vise at sted er autentisk forankret i historien, slik som Relph hevder og til slutt at det er et behov for tydelige grenser rundt et sted som avskiller det fra verden utenfor (Cresswell ibid).
Massey derimot ser på steder som prosesser, som har ulike identiteter og historier (Massey1994,Cresswell2004). Hun er også kritisk til å hevde at steder og deres identitet er forankret i historien, og mener at dette er med på å ekskludere ulike menneskegrupper som har ankommet stedet på senere tidspunkt. Avgrensing er også med på å ekskludere, hevder Massey, samtidig som en ved å grensesette steder overser strømninger som er grenseløse.
“(…) each place can be seen as a particular, uniqe point of their intersection. It is indeed a meeting place. Instead then, of thinking of places as areas with boundaries around, they can be imagined as articulated moments in networks of social relations and understandings, but where a large proportion of those relations, experiences and understandings are constructed on a far larger scale than what we happen to define for the moment as the place itself (…). And this in turn allows a sense of place which is extroverted, which includes a consciousness of its links with the wider world, which integrates in a positive way the global and the local.”
(Cresswell 2004:69, original utheving)
Dersom steder oppfattes som artikulerte momenter i et nettverk av sosiale relasjoner og forståelse, og at steder er et møtested konstruert av disse relasjonene, forståelsene og erfaringene, som blir til i en større skala enn det aktuelle stedet, slik som Massey argumenter for, mister tydelige stedsavgrensninger relevans. Steder preges av forbindelser med omverdenen, til andre steder og på ulike geografiske nivåer. I følge Massey defineres steder utenfra og får sin unikhet ut fra dets vekselvirkninger. Gjennom sin forståelse av sted argumenter hun for en “global sense of place”.
Hvilke følelser vi har til et sted er en vesentlig del av nyere forståelser av sted og gjennom humanismen har vi fått begrepet “sense of place” (Cresswell2004). Sense of place, som kan betegnes som stedsfølelse på norsk er komplekst, men kan oversettes med at følelser, meninger, oppfattelser og stemming kan kobles til et sted og at steder kan framkalle dette hos mennesker (Campbell2009).
Rose (1995) knytter “sense of place” til samfunnsstrukturene når hun hevder at ulike
“senses of place”, til tross for at de kan være høyst personlige, formes av de sosiale, kulturelle og økonomiske forholdene som omgir individene. Dette kan knyttes til Brattbakk & Hansens (2005) påstander om at negative og positive kjennetegn ved et sted ikke er objektive, men i stor grad formet av tiden en lever i.
“Sense of place” er derfor både individuelle og kollektive opplevelser av et sted, der flere ulike stedsfølelser kan knyttes til samme sted, men at det ofte får feste seg dominerende diskurser, slik at én bestemt stedsfølelse blir dominerende i inntrykk av, og meninger om, et sted. Stedsfølelse artikuleres og vekkes gjennom representasjonsprosesser som filmer, bøker, bilder, medieoppslag, politikk, reklame, musikk og hverdagssamtaler
