På vei mot av-leninisering?: sovjetisk historerevisjon under Gorbatsjov

f'orsvarsstudier 4/1989

Pa ^{vei mot}

av-leninisering?

Sovjetisk lhlistoroerevosjon under Gorlbatsjov

Pal Kolstg

Institutt for forsvarss!udier (IFS) Tollbug!. 10, 0152 Oslo I, Norge

INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omnidene norsk forsvars- og sikker- hetspolitikk, Sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets hogskole, og virksomheten st;:1r under tilsyn av Rt'tdet for forsvars- studier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvarsdeparte- mentet, Forsvarets hogskole og Universitetet i Oslo.

Forskningssjef: professor Olav Riste

FORSVARSSTUDIER tar sikte pa ii vrere et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsomnider. De synspunkter sam kornrner til ut- trykk i Forsvarsstudier star for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke.

Redaktor: Ro[f Tamnes

INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTI- TUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskoingssen- ter - Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Soviet studies, and strategic studies. lFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Mi- nistry of Defence, the National Defence College, and the University of Oslo.

Director: Professor Olm• Riste, D. Phil. (Omn)

FORSV ARSSTUDIER - Defence Studies - aims lo provide a forum lor re- search papers within the fields of activity of the Nonvegian Institute for De- fence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents.

Editor: Rolf Tanmes

Sars: Conrad Fotosats. Trykk: Hammerstad .A/S. Distdbuen gjemwm Forsvarets overkon1mando Distribu~'jonssenrralen.

ISSN 0333- 2470

INNHOlD

I HVITE FLEKKER... 5

2 PERIODER ... 11

2.1 Stagnasjonstiden ... 11

2.2 Khrusjtsjov-tiden ... 17

2.3 Stalin-tiden ... 19

2.4 Lenin-tiden ... 28

3 AKT0RER I HISTORIEREVISJONEN ... 36

3.1 Partiledelsen ... 36

3.2 Forfatterne ... 47

3.3 Folkelige holdninger til historien ... 52

3.4 Faghistorikerne... 58

4 SP0RSMALET ETTER ALTERNATIVER. ... 65

5 NOTER ... 76

6 NA VNEREGISTER ... 88

7 ENGLISH SUMMARY ... 91

1. HVITE FLEKKER

Pi\ den smjetiske l(1rltltterforening:ens kong:ress i desember !985 for- dmnte den kjente poeten Jevgcnij Jevtusjenko det han l.::alte «hvitc flel\.kcm i landets historie, og hcvdet at bare (<en fryktlos holdning oved-Or fortiden» vii kunne Jose de problemenc landet star ovcrfor i dag.¹ Dettc var oyensynlig forste gang bcgrepet «hvite 11ckkem ble brukt som stikkord lor nodvendigheten av i1 ta et oppgjor med den tradisjonelle sovjetiske historieskrivingen. Uttrykket ble senere overtatt av Gorbatsjov og har fiitl n<rrmest oflisiell status.' I de fire i1rene som er gatt, er det skrevet hundrevis av kritiske og refonnistiske a11iklcr on1

smjetisk historic i USSR. I den forste tiden var de rdati\1 Cii og tam me.

men etter llVert presset en veritabel tlodbolge av nyc avsloringer seg gjcnnom demningen av fortielser og forvrengninger. De fa-rreste i dag tor lremsta apent og si at <<IJVite llekker» ikke linnes eller at de ikke bor fjernes. men det hersker stor uenighct om hvor store og alvorlige de er. Oct raser en innbilt kamp i det sovjctiske samfunn om utfor- mingen av den n:rre fortid. tiden etter 1917. hvor ikke bare faghisto- rikere, men ogsii forfattere, kulturskribenter og alminnelige mennesker tar akti\·1 del.

V~lren 1988 ble det opplyst at avgangselevene ved den smjctiskc gnmn- skolen skulle ta eksamen uten ~ bli hort i sine historiekunnskaper. I stedet skulk de bli underkastet en muntlig eksaminasjon om perestroj- ka. Denne pensumforandringen hie begrunnet med at de gamic here- bokene avspeilet et foreldet og feilaktig syn

pa

historien. og nyc boker var ennil ikke skrevet. En kanseiJering av historiecksamenen med en slik begrunnelse er et meget drastisk skritt som gir grunn til

a

^{tro at}

begrepet <<hvite tlekkCn) i virkeligheten er en eufCmisme. Det oflisielle Sovjenmionen er for tiden na:rmest t!len historic. uten et alment aner- kjent syn

pa

sin n:rre lortid.

En slik situasjon er i lengden uholdbar. Sovjetunionens kommunis- tiske parti Jegitimerer sin rett til

a

styre Iande! nettopp ut Ira historien.

Partiet er den rette forvalter av en historistisk ideologi som hevdes cl gi en vitenskapelig korrekt analyse av fortiden. Av denne analysen er det itolge regimets ideologer mulig

a

utlede historiske lover sam kan ekstm- poleres inn i fremtiden. slik at partiet til enhver tid kan stake ut den rette kurs for landet. Mer konkret bygger partiet sitt politiske makt- monopol pU en historisk begivenhet, Oktoberrevolusjonen. som sies {l

ha frigjort Russland fra ilrhundrers trelldom og apnet opp en ny, lysende rera i landets utvikling.

Hvor mye historien betyr for sovjetregimets legitimeringsgrunnlag fremgar tydelig av Pmtiprogrammet. Det innledes med et lengre historie- kapittel som presenterer partieL' innsats i et verdcnshistorisk perspektiv.

Det sli\s fast at under ledelse av Kommunistpartiet har Sovjetunionen feiret «verdenshistoriske scire)>. Menneskehetens marsj mot sosialis~

men, som begynte med Oktoberrevolusjonen, er et <<lovmessig resultat av samfunnsutviklingem> og en «verdenshistorisk)) begivenhet. Dan- nelsen av bolsjevikpartiet var et uttrykk for «samfunnsutviklingcns objektive kraV>>.

Partiet tar hele det sovjetiske folks historic til inntekt for seg.

Det sm:jetiske folks lu:wmiske lu•dn'jrer under byggingen m• det nye SW1?(lllm,

seieren under Den srore fedreland~·kn"gen ( ... ) er u!tJselig forhundet med Kom- munistpaniets virksomhet. Paniet er inspirawren og orgcmisatoren bak massenes histariske skape11'irksomhet, den ledende og styrende krafi i win san?fwm. Ut- mstet med mao.:i.l·tisk-leninistisk teori definerer paniel lwvedperspt.>ktiw!lle for landets wvikling.

For ii sikre at dagens partiledelse far full uttelling for tidligere gc- nerasjoners bedriftcr, harman utviklet en lrere om suksesjon -preemst- wmnost -som sies

a

lope gjennom hele partihistorien: Partiet prokla- meres som en «Verdig arvtakcn1 (preemnitsa) av de vesteuropeiske revo- lusjonrere tradisjoner i forrige arhundre, og har siden 1917 vrert holdt sammen av en ubrutt suksesjonslenke. Denne forestillingen er ikke ulik den kristne tanke om apostolisk suksesjon, som forlener dagens episkopat med den myndighet som Jesus gav til sine disipler. I forhold til dogmet om den objektive historiske lovmessighet gir suksesjons- tanken en mer lleksibel form for legitimering: En an1aker er ikke et passivt redskap for historiens lover, men kan forvalte fortidens tradi- sjoner etter sitt eget skjonn. Han konserverer ikke arven for dens egen sh:yld, men tilpasser den tidens behov. Slik kan t:eks. den umarx'ske tankc om at kommunistpartiet er «hele folkets parti» i Partiprogram-

111<1 forsvares som et utslag av SUKPs «revolusjonrere preemsn·ennost».' Suksesjonslrerens svake punkt er at for'' fil del i den kraft og myn- dighet som strommer fra Marx og Lenin, ma dagens arvtakere gi sitt godkjennelsesstempel ogsii til de mellomliggende generasjoner av parti- ledere, for det er gjennom dem legitimiteten er blitt fom1idlet. Ryker suksesjonslenken i ett ledd, er kraftoverforingen brutt. De partiidco-

lager sam konsekvent forfekter suksesjonslxren. blir derfor lett total- apologeter p<l hele partihistoriens vegne. I en tid med dyptgripende historierevisjon har denne i<eren derfor trangere kiu. Like fullt har man kunnet stotc p;l den ogsa under glasnost.

sa

sent som i januar 1988 hevdet Pravda i en lederartikkel at partiet all tid har verdsatl hoyt den oppdragende rolle fedrelanclets historic kan spille: Et studie av denne historien sikrer det iindeligc blind mellom generasjonene, deres preemsn·ennosr. Samtidig bemerket avisen at historien er slagmark for en krass ideologisk kamp. «Ogsa i dag forsoker vtue fiender a utnytte hver data i den historiske kalender og ethvert piiskudcl for

a

trekke sosialismens livskraft og lanclevinninger i Lvil.>> For

a

sla til bake clette angrepet mil [ienden motes «ofTensivt)>, ved ;;) utnytte glasnost sann- hetens vapen. hevdet avisen. Dette rna skje ved at de historiske fakta fremlcgges med «OVerbevisning, levende og interessant}).⁴ Her mr man inntrykk av at det forst og fremst er den pedagogiske tilretteleggingen av partiets historic som har sviktet til net Den har v<.:ert for torr og kjedelig, men i hovedsak korrekt. Det antydes samtidig at de som tar til orde lor en dyptgripende revisjon av selve innholdet, leverer ammu- nisjon til partiets ideologiske liender.

Den forste i rckken av offisielle, autoritative partihistorier var Sol:jet- zmionens kommwli~·tiske partis (hol~icrikenes) historie, Kort jh:mstilling.

Denne boken ble skrevet i 1938 under Stalins personlige overoppsyn av en kommisjou tilknyttet kommunistpartiets sentralkomitC. Den var det viktigste uttrykk for Stalin-regimets selvforstilclse. og ble pugget utenat av sovjetiske skolebarn og pmiimedlemmer. I dag fordommes den av radikale sovjt:tiske historikere som en gedigen historieforfalsk- ning, og Bresjnev-tidens blodfattige, skjonnmalende partihistmier opp- fattcs som ikke stort bedre. Disse var sk<lret over sam me lest som Kmt jiunstilling og var i realiteten kun politisk oppjustcrte versjoner av denne. Partiideologen Boris Ponomarjov, som salt i samtlige historie- kommisjoner fra Stalin til om med Tsjernenko. sorget for en betydclig grad av kontinuitet mellom de forskjcllige revisjonene. Men da han Ia frem et ny1t utkast til godkjennelse i 1986. opplevde han for forste gang ii bli refusert.

I likhet med Stalin har ogs<l Gorbatsjov nedsatt en cgen lwmmisjon under SUKPs sentralkomite sam skal forberede utgivelsen av en ny autoritativ bok om partiels historic. Svret1 lite var kjent om kommi- sjonens arbeid for Pravda 13. oktober !988 uykket en kart notis om

saken. Oct blc her opplyst at dct nyc standardverket harden upreten- siose arbeidstittclen «Et omriss av SUKPs historic» (Ot.1jerki), men dct er fortsatt uklart hvilken status det vii f:i. Oct kan tcnkes at den nyc partihistorien kun vii bli rettledende for sovjetisk historieskriving, med muligheter for betydelig slingringsmonn i sa vel stalinistisk sam refor- mistisk retning. Men man kan ogs:l tenke seg at nUr den foreligger, vii den felle en inappellabel dam over hva det ikke p\r an

a

si om for- tiden, (og over hva det ikke gar an il tie om). Et viktig tegn pit at boken skal gis bctydelig autoritet, er opplysningen om at Gorbatsjov til n>\

selv har Iedet kommisjonens moter.

Pral'da kunne videre fortelle at en bred krets av forfattere ville bli tmkket inn i arbeidet med boken. Den skal skrives ettcr konkurranse- prinsippet; historikerne inviteres til en ilpen tevling om hvem som kan utforme de beste kapitlene. De star likevel ikke ganske fritt til i1 skrivc som de vii, en form for «fasit>> foreligger allerede. llolge Pravda skal

«Omriss)> beskrive leninismen som

en stnmming i den sosialc tenkning. som del idcolog1:,·ke og ltYJrell:~ke gnmnlag jiJr bo/sjcl'l·kpanit•t, Den tok opp i seg og tilcgncr seg di!J monne illld/ektuelle og cth·ke pmensia!e som mr oppmmlet i Rus~>·land og Europa i slwten m det 19.

tirlumdre. Den rerolu.~iona:re lminismeu stottet seg p/i de beste humanistiske tradisjoner i hcle memwskeheten. Dettc t•iste seg i bol'ijevikpaniefs uegcnnyrtige troskap oretfor sosiali.wnen, demokratieJ. den kommun;.H;ske moral og kameraJ- skapet. Dettc? gjorde dct mulig for dt.>n ti bli en ekle cmmtgarde sam maktet c1 reise arbeiderk/assen og Rwslcmds .folk til d gjennomfi.Jre en seierdk sosialistisk rt'l'Oiu.~ion og lede oppbyggingen aP det IIJ'l! san!fwmci. ⁵

Historiekommisjonen vii ogsU fa i oppgave ii gi en «~erlig og iipetw analyse av arsakene til at det leninistiske konseptet for sosialisme ble fraveket etter hans dod, hvorfor ikke fremveksten av «autorit::er-bynl- kratiske forvrengningen> hie avverget i tide. Det gnmnleggcnde meto- diske prinsipp for arbeidet skal va::re «historismen>>. Dettc skulle man kanskje tro var en oppfordring til

a

skrive historien «wie cs eigentlich gewesen ist», for

a

bmke Leopold Rankes uttrykk. I en sovjetisk kon- tekst er det imidle11id ikkc Ranke og Niebuhrs objektivisme som skju- ler seg bak historisme-begrepet, men derimot Marx og Engels' sosio- logiske relativisme. Dette gjelder ogsa under glasnost.'' Nar Gorbatsjov samtidig har piilagt historiekommisjonen

a

utove en «ekstrem grad av samvittighetsfull vitenskapelighet», mU man tro dette er en rel'eranse til den marxistiske vitenskap.

De kortfattede opplysningene i Pral'da sammenfillter pit en instmk-

tiv mi.lte hvilkct dilemma Gorbatsjov sWr overfor. Ptt den ene siden

mf1 han gi folket histmien tilbake. Det er ikkc nok {I skrive om historie- bokene, det har samtlige sO\jetiske ledere gjort for ham, dels for il sverte sine motstandere, dels for

a

fremhcve sin egen politikk som den eneste mulige og historisk korrckte.⁷ Gorbatsjovs nye fremstilling av fortiden mil i tillegg virke tillitvekkendc p>l sovjetborgeme, bare slik vii han kunne mobilisere dcm til innsats i ntHiden. I en tidligere uhort grad appellerer Gorbatsjov til sine landsmenns selvstendige domme- kraft og sannhetssans for i\ fa dem til

a

ta parti for hans reformer.

Gorbatsjov har innsctt at den modeme SO\:ietborger er for velutdannet og sotistike11 til

a

Ia seg avspise med mer eller mindre velfriset1e I0gner og halvsannheter. Til erstatning for dissc m<l han utforme mer tro- v~rdige fremstillinger av fortiden. Men dersom historierevisjonen g_jer det mulig

a

stille sporsmiilstegn ved aile sider ved kommunistpartiets hist01ie, ogsi\ den offisidle tolkningen av skjebnearet 1917. kan det vise seg at Gorbatsjov har satt i gang en prosc.ss som undergraver hans egen Iegitimitet. Det g<.lr etter all' <.1 domme en nedre grense for hva Gorbatsjov kan tolerere av vitenskapelig ilpenhet omkring kommunist- pm1iets historic, slik vi

sa

det uth)'kt gjcnnom historiekommisjonens mandat. Det bar vist seg mulig {1 mggc pll den enc mosegrodde grense- stcnen etter den andre. og noen har rauscr utfor bakke n:lr de forst er kommet i bevegelse. Andre blir imidlertid fortsatt voktet om. Dette gjelder forst og fremst Lenin-skikkelsen. Riktignok er ogs:l han i lopct av !988/89 blitt gjenstand lor indirekte og direkte kritikk i en del dristigc glasnost-artikler, men jakten p<:l «den historiskc Lenin)) er likevel ennii ikke kommet skikkelig i gang. Ethve11 forsok pll

a

under- kaste ham en historisk-kritisk analyse kan vise seg t1 bli en like trau- matisk opplcvelse fOr So\jetunionens Kommunistiske Parti i dag som jakten p£1 den historiske Jesus var fOr den kristne kirke i forrige ~lr­

hundrc.

Gorbatsjov har ikke satt noen tidsfiist for historiekommisjonens arbeid, men av godc grunner borden arbcide raskt. Sa lenge alt Oyter i en tilstand av glasnost, kan det bli reist stadig mer ubehagelige og mcrgaende sporsmal som partihistorikerne ikke er beredt til eller ikkc i stand til

a

svare pii. P£1 den annen side vii det v<£re SV£CI1 vanskelig {I

fiksere pnrticts historicsyn i en autoritativ fremstilling stl lenge parti- lederne gir stadig nyc signaler om hvordan de vii ha fortiden prcsen- terL Oct cr ogsil tegn til divcrgercnde oppJ~ltninger i politbynlet i denne saken. Produksjonstidcn for boker i Sovjetunionen cr dessuten snert

lang. Det kan derfor ga ilere ar for Gorbatsjovs moL<tykke til K011

.fremstilling foreligger.

Mens vi venter pel «Omrisset)), kan det vrere bryet verd ^{I ta et over- blikk over hva sam er kommet frem under fire ar med tiltakende historie-anarki i Sovjetunionen, hvilke av ortodoksiens bastioner som er inntatt og hvilke sam fortsatt holder stand. I lopet av <irene 1987-89 er rammene for den historiske glasnost blitt kraftig utvidet, og antallet banebrytende artikler om historiske emner er okt fra ar til <lr. Det vil derfor i dette heftet ikke vrere mulig

a

gi noe i nrerheten av en full- stendig oversikt. I stedet vil jeg konsentrere meg om

a

presentere noen av de mest toneangivende nye bidragene. samt en del forsok pa ti holde utviklingen tilbake. Forst vil jeg ta for meg dagens debatt om- kring de enkelte epokene i sovjetisk historic siden 1917. I Sovjetunio- nen har hver epoke i sa sterk grad vrert preget av de respektive parti- sjefenes lederstil at det er rimelig

a

Ia periodiseringen bestemmes av de forskjellige lederskifter. Jeg vii behandle epokene - suksesjonsled- dene - i regressiv rekkefolge. og begynner med Bresjnev-tiden for

a

ende opp med Lenin.

I annen hoveddel vii jeg rette sokelyset mot de enkelte aktorgrupper i historiedebatten. Det er pa ingen mate bare faghistorikerne som har fort ordet. og heller ikke bare politikernc sam bar forsokt

a

^sufflerc

dem. Ikke minst forfatterne har vtert srerdeles aktive i debatten. pa begge sider av barrikadene. I forbausende hoy grad bar ogsa legfolket bidratt med sitt besyv, hovedsakelig i fonn av leserinnlegg i avisene, men ogsa pa mer handgripelige mater.

2 PERIODER

2.1 STAGNASJONSTIDEN

Den f0rste epoken i sovjetisk historic som kom under nngrep etter Gorbatsjovs maktovertakelsc i april 1985, vnr Bresjnev-tidcn. Oct var knapt egnet til

a

overraske noen. Samtidig som man har holdt fast ved dogmct om partiets uavbmtte, kontinuerlige utvikling, har enhver ny

sovjetleder innleclet sin regjeringsticl mcd ii desavuere sine forgjen- gere. Brcsjncv-tidcn ble snart utstyrt mcd sitt verdiladede stikkord,

«stagnasjonsperioden>>, slik Khmsjtsjov hadde foroomt Stalin-tiden som

«personighctsh1ltens periode" og Bresjnev hadde anvendt epitetet «vo- luntarismc" for tl sverte Khmsjtsjov. Gorbatsjovs politiske nytte av et oppgj0r med Bresjnev er helt apenbar. Han arvet en serie formidable samfunnsproblemer som Bresjnev hadde skj0vet foran seg i stedet for ii forsoke

a

lose. Resultatet var at Sovjetunionen pa midten av 1980- tallet var pi\ randen av ikke bare ideologisk, men ogsi\ matericll ban- kerott. Dette aktet ikke Gorbatsjov ii ta ansvaret for. Sa sent som i september 1988 stilte han folgende retoriske sponmil til en forsamling sovjetiske joumalister: «Hvorfor tilskriver man perestrojka det som henger sammen mcd foregaende periode?"'

Sommeren 1988 kunne Isrestija meldc at enkelte overivrige bibliote- karer hadde fjernet fra utliinshyllene de stenografiske referatene fra samtlige partikongresscr fra og med den 22. til og med den 26. (hvilket vii si at ogsa Khmsjtsjov-tidens siste kongress etter dercs mening burde komme pa indcks). Slik sensur av historisk kildemateriale var belt i Bresjnev-tidens and. Falne Ieclere er ikke-personer, og aile spor etter dem skal Iukes vekk. Men dette ville selvtolgelig skapt tlere hvite tlek- ker i stedet for

a

fylle igjen de som var. og det er nt! kommet klare signaler om at Bresjnev ikke skal tabucres. Hans sonnesonn, Andrej, har fiitt offentliggjore et helsides leserbrev i glasnost-publikasjonen Moscow news, hvor han gAr relativt langt i ;.\ renvaske sin bestefar.

Hans leserbrev utloste en livlig avisdebatt⁹ Stagnasjonspcrioden skal analyseres. ikke forties.

En dristig og tankevekkende analyse av Bresjnev-tidens politiske system ble trykket i ukeavisen Literatumqja gascta 14. september 1988. I en lang artikkel bemerket avisens faste politiske kommentator Fjodor B ~rlatskij at begrepet <<stagnasjom> pi\ mange mater er misvisende.

Det dekker godt den okonomiske situasjonen under Bresjnev. men ikke den politiske og moralske. P:i disse omritdene tok Jandet snarere llere skritt bakover. Helt nodvendige reformer ble stanset; det admini- strative kommandosystemet fra Stalin-tiden ble gjeninnlort; korrup- sjonen tok overhand; de moralske verdier gikk Lapt; og det politiske spn\k utviklet seg til «platt og utuktig omgang med orcl>> (pmjlqie sloPo- hludie). «Dersom dette er stagnasjon, hva er da en krise?» spor Bur- Jatsk:ij.

Sine betraktninger omkring Bresjnev-tiden bruker Burlatskij som et utgangspunkt for en undersokelse av «det politiske Jederskapets na- tur>> i Sovjetunionen. Hvorfor ble nettopp Bresjnev valgt til partiets Ieder? Burlatskij konstaterer at det var et svelg mellom den oflisielle propagandaens fremstilling av genemlsekret&ren og hans fl1ktiske frenl- toning. Rundt hans person ble det spunnet en legende om den store Ieder, en personlighetskult i miniatyr. Han ble tildelt den ene utmer- kelsen ener den andre - Lenin-prisen i litteratur, fire ganger medaijen Helt av Sovjetunionen, marskalkstav, etc. Bare tittelen «generalissi- mus» mangle! for man hadde en ny Stalin. I virkeligheten var imidler- tid Bresjnev prototypen pii en middelmiidighet. Han var en typisk distrikts-apparattsjik som ved skjebnens June var blitt Joflet opp til maktens tinde. Selv hadde han ikke gjort noe for a havne der, men var hlitt skjovet frem av andre, mer rergjerrige partiledere - Sjelepin og Semitsjastnyj. Disse regnet ham sam en viljelos overgangslig:ur sam de m\r sam heist senere kunne skifte ut. Hvorfor ble han sa Jikevel sitten- de i 15 ar?

Bresjnev hadde overhodet ikke greie pii og heller ikke interesse for politikk, forklarer Burlatskij. I aile prinsippielle politiske diskusjoner inntok han konsekvent en mellomposisjon mellom lloyene i partie! og hadde bare ett mal:

A

glatte over mots.etninger og opptu\ enighct om en felles Jinje. I personell-saker Ia han derimot et ganske annet enga- sjement lor dagen. Store deler av sin arbeidsdag brukte han til

a

^pleie

forbindelser- fremme sine protegeers interesser, blidgjore motstandere og kjope seg venner. For apparattsjikene var nettopp en slik noksagt den ideelle Ieder. Bresjnev gav belt avkall p<i reell maktutovelse sil Jenge han likk beholde maktens staffasje - lovtaler og Juksus. Dette gav fritt spillerom lor vilkilrlighet, korrupsjon og intriger pit Iavere niv<\er. Og Burlatskij trekker sin pessimistiske konklusjon: «Erfarin- gen viser med tilstrekkelig klarhet at under et slikt system er det slett ikke de dvktigste Jederne sam kommer til makten, ikke de mest over-.

.

bcviste leninister, og ikke de mcd storst hengivenhet overfor folket men de slueste lurendreierne - de so1n mestrer gruppekampen, intri- gene og den mest alminnclige korrupsjon,,¹⁰

Et annet forsok pU t1 foreta en forelopig analyse av stagnasjons-perio- den cr lorctatt av Jurij Levaua

Ira

lnstitutt lor Sosiologi og Viktor Sjejnis fra Jnstitutt for vcrdensokonomi og intemasjonale forholu, IMEMO."

De to lorskerne konsentrerer seg om de fire forste arene etter 1964, og konstaterer at ikke a it det Bresjnev foretok scg var like klanderverclig.

Han opphevet den upopul<ere og hoyst ine!Tektive tvedelingen av parti- apparatet i industri- og jordbrukskontorer som Khrustsjov hadde inn- fort. og iverksatte i stcdet nocn forsiktige markedsorienterte reformer (Kosygin- og Liebermann-reformene). Disse lop imidlertid fort ut i sanden, ikke bare pga. obstruksjon fra et uvillig byrakratL men ogsa som et resultat av rent systemiske problemer.

I likhet med Burlatskij oppfatter Levada/Sjejnis Bresjnev-tiden forst og fremst. som partiapparatets triumf: Stalin haclck gilt partimedlem- mene enorm makt, men til gjengjeld matte de gtl i evig angst for sitt liv. Khrusjtsjov gav si1 garantier for at cleres liv og Iemmer ikke skulle antastes, men forbeholdt scg retten til

a

fiytte mndt pi1, degradcre og forfremme dem etter egct lorgodtbelinnende. Etter 1964 ble slagordet

«kaclerstabilitet» innJ'ort, og apparattsjikene visste nil at sa lcnge deres maktmisbruk og korrupsjonsvirksomhet holdt seg innenfor visse, tem- melig liberale grenser, satt de trygt.

All reell debatt forsvant fra den oflentlige arena. Bresjnev-tiden mar- kerte etter Levada og Sjejnis' mening «ritualismens apoteose». Epa- ken beveget seg fra jubilcum til jubileum, det enc mer selvrosende enn det andre. Historien ble hcllig og uantastelig. «Det var sum men av en ineffektiv okonomi, uclemokratisl< styresett og ideologisk dobbelstan- dard.» Landet sank ned i en hengcmyr.

Levada og Sjejnis erkjenner imicllertid at perestrojkaen ikke kan ha dalt ned fra himmelen, og leter etter kim en til det dialektiske omslaget fra logn til sannhet som fant sted i !985. En av lysstn\lene i Bresjnev- tidens morke var etter deres oppfatning den opposisjonelle bevegelse.

Rett nok var clet en av regimets storste triumler at det klarte it !wide de annerledes tcnkende under kontroll uten

a

ty til n)asseterror, like fullt fames clet hele tiden en lu\ndfull mennesker som holdt den l'rie tenk- ningens fiamme ved like. Det er oppsiktsvekkende at de to smjetiske samfunnsforskerne finner spiren til perestrojka mindre i partiet cnn i partiets utfordrere, clissidentenc. Ogsa i enkelte andre <lrtilder i lopet

av hasten 1988 er synet pa forrige generasjons opposisjonelle blitt gjenstand for en total revurdering, og flere av dem er sluppet til med sine synspunkter i pressen. Larisa Bogoras og Sergej Kovaljov ble i septembemummeret av XX Cemury• and Peace intervjuet om silt liv som opposisjonelle, og fikk bl.a. forklare hvorfor de i august 1968 protes- terte mot innmarsjen i Tsjekkoslovakia. Artikkelen var utstyrt med et forord av Andrej Sakharov som gikk god for intervjuobjektenes «mo- ralske hederlighet og overbevisning>>."

Generelt er utenrikspolitikkens historic den del av fortiden som i minst grad er blitt utsatt for revurdering under Gorbatsjov. Sa sent som 18. mai 1988 hevdet historieprofessoren Vjatsjeslav Dasjitsjev at

«i boker og artikler (om dette emnet, P.K.) vii man ikke Iinne sa mye som en hentydning til noen slags feilgrep eller bommerter. Uansett hva som ble gjort, blir det fremstilt som lytefritt.>>" Selv tar Dasjitsjev imidlertid et krafttak for

a

gjore sin egen pastand til skamme. I en storre artikkel i Literatumqia gaseta gir han en oversikt over forholdet mellom ost og vest i etterkrigstiden. Hans utgangspunkt er en generell hegemonisme-teori: Sa snart en stor stat eller en blokk av stater for- soker

a

rokke ved status quo og utvide sin innflytelsessfrere, vii de

andre statene i omrJdet gil sammen i en «antikoalisjon» for ii for- hindre at dette skjer. Hegemonisme-ambisjoner fmer derfor sjelden til det onskede resultat, men skaper i stedet et hoyt intemasjonalt spen- ningsniva.

Dasjitsjevs hegemonisme-teori er i seg selv ikke original, sovjetiske forfattere har lenge anvendt den for

a

sverte K.inas og USAs politikk.

Det nye er at Dasjitsjev bruker den ogsa i analysen av Sovjetunionens utenrikspolitiske adferd, in casu for

a

forklare detente-politikkens sam- menbrudd. Avspenningsperioden representerte en enestaende sjanse for USSR hevder han. Med et lavt spenningsniva ville sovjeterne

\amnet konsentrere seg om

a

J0se sine presserende innenrikspoJitiske oppgaver av okonomisk og sosial art. I stedet ble den brukt til dristige utenrikspolitiske fremst0t Etter vestlig oppfatning utnyttet Sovjetunio- nen detente til a styrke silt militrerpotensial og utvide sin innflytelse i Afrika, Midt0sten og andre regioner. Da sovjetiske trapper rykket inn i Afghanistan, var begeret fullt I tidligere tider ville dette f0rt til krigs- utbrudd, men i atomalderen kunne ikke Vesten tillate seg en apen militrer konfiikt med USSR hevder Dasjitsjev. I stedet ble det skapt en mektig antikoalisjon hvor sa godt som aile verdens sterke stater inn- gikk. Sovjetunionen hadde ingen mulighet til

a

male seg med deres

samlede okonomiske, milit<l!re og politiske makt, og en uhyre farlig situasjon var skapt

Hadde dt'l l'(l!ri mulig d wmgd en sli sterk ril.1p1:uing m' forho/det mellom USSR og Vesten i orergangen mel/om 1970- og 1980-drene? Ulvilsomr. ja. Eller wir oppjGtning hie krt:\·en i forste rekke fremka!t m• BresjHt'\'-ledt'l\·ens feilgrep og inkomp('ft'Jlle behandling m• de wenrihpolitiske oppgarene.

Selv om Dasjitsjev ikke noe sled hevder at Bresjnev-tidens utenriks- politikk «objekti\1 sell>> var hegemonistisk, men bare ble oppfattet slik i Vesten, far han likevel klart frem at de vestlige landenes handle- monster var betinget av forutg,\ende sovjetiske trekk, det var reaksjon mer enn aksjon, Vesten var den passive part ved avviklingen av detente, slik vestlige statsledere alltid har hevdet

***

Stagnasjonsperioden omlillter strengt tall ikke bare Bresjnevs rcgjerings- tid, men ogsa Andropovs og Tsjernenkos, De flerreste i vest ser noen limdamental forskjell mellom disse tre sovjetiske politikerne, og der- som man foretar en sammenligning mellom dem, gar den sjelden i Andropovs favor, Han blir tvert imot olie betraktet som den mest autorit&re og uforsonlige, I hans regjeringstid ble det ubevrepnede koreanske passasjerOyet KAL 007 skull ned over sovjetisk omn\de, og sovjetiske militrere talsmenn fastholdt at det dreide seg om en nod- vendig forsvarshandling, ikke en tragisk misforstaelse, Mange i vest husker ogs.\ at Andropov tilbrakte store deler av sitt politiske liv sam overste Ieder lor KGB, og bar et start ansvar for ensrettingen av det sovjetiske samfunn.

Pii denne bakgrunnen ville det vrert naturlig

a

vente at kritikken av

«stagnasjonsperioden» i so\jetiske media ogsa ville ram me Andropov med full tyngde, men det er ikke tilfelle, Mens Tsjemenko-tiden opp- fattes sam et farseaktig postluclium til Bresjnev-rcraen, forbigas Andro- pov-iiret start sett i taushet Det er neppe noen tilfeldighet at mlr gor- batsjovitten Fjodor Burlatskij skal nevne eksempler pa uclugelige Ie- clere i nyere sovjetisk historic, trekker han frem Bresjnev og hans protege Tsjernenko, men hopper over Andropov. Det har sa vidt jeg har kunnet observere ikke vrert skrevet en eneste analyserende artikkel om Andropov, men enkelte ganger blir hans navn nevnt en pmsam.

Burlatskij opplyser ved en anledning at Andropov i 1964 inntok et mellomstandpunkt mellom de antistalinistiske og prostalinistiske Ooyene i partiledelsen, en relati\1 noytral karakteristikk. Historikeren Raj Med-

vedjev bar iipenbart et noe mer positivi inntrykk av Andropov. Han opplyser at da han traff ham i 1965, gav den fremtidige KGB-sjefen ham det rdd

a

arbeide videre med sine avslllringer av masseterroren.¹⁴

Andrej Sakharov er en av de meget

ra

som bar gilt uttrykk for en kritisk vurdering. I en frittalende artikkel sommeren 1988 oppsum- merte han Andropovs karriere i en setning: «Da han ble statsover- hode, fortsatte han kampen mot korrupsjon og kriminalite~ men tok ingen andre skritt for a fii bukt med stagnasjonstidens negative feno- mener.>>15 Tausheten omkring Andropovs navn er sa dyp at Sakharovs knappe kommentar var egnet til a vekke oppsikt. Under vare dagers glasnost er Andropov det nrermeste man kommer en ikke-person i Sovjetunionen. Sammenlignet med det nrergaende sokelys sam rettes mot sa mange andre av landets tidligere ledere mil et slikt manglende ettermrele vrere lang! a foretrekke.

Denne underlige <<hvite fiekken» i Sovjetunionens offisielle hukom- melse s!.:yldes etter alt ii. domme det forhold at Gorbatsjov selv og et start antall av hans kolleger i Politbyriiet er viklet ut av Andropovs kappe. Det var Andropov som hentet dem frem fra obskure stillinger rundt i provinsene og gav dem en rikspolitisk 1opebane. Det var ogsa han som Irette dem

a

se med kritiske oyne pa Bresjnev-tidens deka- danse, nonnopplosning og apati. Andropov var med sine disipline- rings- og antikorrupsjonskampanjer pa mange mater en forloper for perestrojkapolitikken.

Det rna likevel legges til at Gorbatsjov pa helt vesentlige punkter har forriidt sin mentors politiske program. Han bar behold! det nega- tive utgangspunktet - oppgjoret med Bresjnev-tiden, og den endelige mi\lsettingen- drommen om en styrket og mer renharig sovjetstat. De midlene han anvender for

a

nil disse malene - demokratisering, me- ningspluralisme, etc. - ville imidlertid filtt Andropov til a vri seg i sin grav. Derimot er det andre i den opprinnelige Andropov-koalisjonen som mer pietetsfullt har tatt vare pii hans andelige arv. Jegor Ligatsjov, Viktor Tsjebrikov og Vitalij Vorotnikov holder fast pa den mer autori- ta':re og moralistiske variant av perestrojka. Fortsatt har disse betydelig makt i Kreml, og en av betingelsene de setter for

a

ikke sla i stykker Gorbatsjovs skjore koalisjon kan vrere at Andropovs minne ikke skal tils0les.

Varen 1989 kom det et signal om at dette kompromisset er i ferd med a ga i oppl0sning. Mens byer, gater og bedrifter som hadde vrert oppkalt etter Bresjnev og Tsjemenko, fikk ti1bake sine tidligere navn i

lope! av 1988, var del fortsatt mulig

a

besoke byen Andropov i Jaro- slavl-lylket. 3. mars 1989 opplyste imidlerticl TASS at SUKPs sentral- komite sammen med Del overste sovjet hadcle innvilget en soknad fra byens innbyggere: Byen vii fa tilbake sitt gamle navn, Rybinsk.

2.2 KHRUSJTSJOV-TIDEN

Sa sent som i 1987 k.laget historikeren Jurij Afanasjev over at Khrusj- tsjov fortsatt var en ikke-person. Dokumentarfilmer om Jurij Gagarins tilbakekomst til jorden Ira sin forste romferd viste ikke hvem det var som stod for

a

ta imot og gratulere ham. «Hvorlor utelates Khrusj- tsjov'? Han er en komplisert skikkelse, og hans rolle i viirt samlimns etterkrigshistorie er enna ikke blitt definer!. Hvor mye Ienger kan vi late som om han ikke eksisterte?»" Siden dette sporsmalet ble lrem- satt, er imidlertid Khrusjtsjov-tabuet blitt fjemet. Aleksej Adsjubej, Khrusjtsjovs svigersonn og naere politiske medarbeider, vii meget snart fa utgitt sine memoarer, og forhanclsomtale av dem har allerede stall p,\ trykk i flere sovjetiske publikasjoner. Ogsii den radikale glasnost- forkjemperen Anatolij Streljanyj vi! i 1989 V<ere aktuell pa bokmar- kedet med en Khrusjtsjov-biograli. Ikke bare blir det skrevet om Khrusj- tsjov, men han slipper ogsii selv til orde. Argumenl)• i fakl)• skal trykke utdrag fra hans memoarer, og det nystartede tidsskriftet !s!'estija TsK KPSS offentliggjorde i marsnummeret !989 hans hemmelige tale om

Stalin til den 20. partikongressen.

Da Gorbatsjov lanserte sitt reformprogram i 1985/86, ble det av vestlige observarnrer regelmessig sammenlignet med Khmsjtsjovs kul- turelle tovaer. Oct fait svaert natt•rlig, ikke minst siden en rekke av Gorbatsjovs mest kjente fanebaerere - Jevgenij Jevtusjenko, Vladimir Dudintsev, Fjodor Burlatskij, Jurij Karjakin, etc. - hadde statt pa bar- rikadene ogsa i 1950- og '60- tirene, og siden hadde

tatt

sin karriere mer eller mindre odelagt under Bresjnev. I sovjetiske publikasjoner ble imidlertid de genealogiske bandene mellom de to liberaliserings- epokene lenge necltonet mest mulig, av helt forstaelige gmnner. Like mye som man i Sovjetunionen husker Khrusjtsjov som reformator, husker man ham som den som maktet

a

gjore reformer til et skjells- ord. Hans tov.cr slo heller aldri over i en ekte varl0sning. Etter hvert er man likevel begynt

a

erkjenne offentlig at perestrojkaen pa visse om- riider star i gjeld til Khrusjtsjovs innsats. Den 17. april 1989 ble 95- arsdagen for hans fodsel feiret med et massemote i Kinoens hus i Mosk>'a med en rekke prominente prestrojka-forkjempere til steele.

Fjodor Burlatskij bar i Ltierawrnqja gaseta tegnet opp noen forste streker av et Khrusjtsjov-portrett.¹⁷ Han bcrommer forstesekret<,ren for hans mot til

a

ta et oppgjor mcd arven fra Stalin-tiden. Khrusjtsjovs talc til den20. partikongress var etter Burlatskijs oppfatning et eksem- pel pi\ at en politisk Ieder satser hele sin makt og endog silt liv pi\ ett kart for ii oppnii et hoyverdig samfunnsgavnlig mal. Slik uegenn)~tig

innstilling oppviser historien sv,,rt

ra

tilfcller av. «] dct ctterstalinis- tiske lederskapet var det ikke en eneste annen statsmann sam kunne ha holdt en tilsvarende tale om personlighetskultcn.>>

Med denne skildringen av Khrusjtsjovs innsats virkcr det sam om Burlatskij vii g<\ fra den ene ~tcrligheten til den andre: Mens rammen rundt Khrusjtsjovs portrett tidligere var tom, skal den ml omkranse ct stcrkt retusjert prydbilde. Vestlige historikere har papekt at Khrusjtsjov slett ikke var den forste sovjetiskc Ieder sam offentlig gikk inn for et oppgjor mcd Stalin-tidcn. Allercde ni dager for Khrusjtsjovs hemme- lige tale til partikongrcssen lanserte Anastas Mikojan et l'orsiktig av- staliniseringsprogram overfor den samme forsamlingen. Forstesekre- trercn hadde de1med valget mcllom '' ta avstand Ira Mikojan eller i\

overby ham med en mer omfattendc avstalinisering.lh Han valgte det siste.

I andre delcr av sin Khmsjtsjov-artikkel viser imidlertid ogsi1 Bur- latskij at mange av forstesekreterens handlinger var rnotivert av et sterkt onskc om

a

sikre sitt liv og sin politiske makt. Burlatskij forteller bl.a. om spillet bak kulisscne som forte til arrestasjonen av Berija pa et mote i partipresidiet sommcren 1953. Burlatskij opplyser at det var Khrusjtsjov som tok initiative! til denne anholdelsen. Han kjorte per- sonlig mndt til de andre presidiemedlemmene for c\ samle stotte til den. Khmsjtsjovs kronargument var at inntil de likk henrettet NKVD- sjefen, matte de aile frykte for sitt liv. Detaljer fra delle oppgjoret er ikke tidligere blitt fremlagt apent i USSR.

Burlatskij minner ogsa om at Khmsjtsjov omhyggclig unngikk refe- ranser til tvangskollektiviseringen nar han kritiserte Stalin, og forkla- rer dette med at forstesekret<,ren som tidligere partisjef i Ukraina selv baret start ansvar for overgrep mot bondene. «N<\r han ikke sa sann- heten om seg selv, kunne han heller ikke si hele sannheten om andre.

Informasjonen om de l'orskjellige ledemes ansvar, for ikke

a

^snakke

om selve Stalins ansvar for de forbrytelser som ble bcg,ltt, antok en ensidig og ofte tvetydig karakter.>> Alt i alt ma man kunne si at Bur- latskij tegner et avbalansert bilde av den tidligere partilederen.

Et anne! fors0k pa <\ gjore opp Khmsjtsjov-tidens politiske regnskap er foretatt av det for omtalte forskerparet Levada og Sjejnis. De beskri- ver tovteret sam «viir forste perestrojkan, men er likevel mer opptatt av

a

Iinne forskjeller enn likheter mellom '50- og '80-<\rene. De under- streker at Khmsjtsjovs oppgj0r med fortiden for det meste bestod i

a

kritisere enkelte «feil» ved Stalin-tidens system, ikke i et radikalt opp- brudd fra det. F.eks. ble omleggingen fra vertikal til territorial organi- sering av nasjonalokonomien under sovnarkhos-systemet proklamert sam en tilbakevending til Lenin-tidens 0konomi, mens det etter Le- vada/Sjejnis' oppfatning bygget pa det samme foreldede administra- tive kommandosystemet sam Stalin hadde innfort. Glasnost og presse- frihet ble ikke tolerert, og tidens idelogiske spr:tk holdt fast

pa

myten om det sosialistiske samfunnets «medfCJdte» fullkommenhet og «mo- nolittiske karakter». I likhet med Stalin omtalte Khmsjtsjov Sovjet- unionen sam en <<beleiret festning», omgitt av blodtorstige kapitalister.

Ethvert forsok pa

a

sette i gang en apenbjertig diskusjon om landets problemer kunne derfor stem pies som fiendens renkespill.

Til tross for denne dystre diagnosen av tov<eret, ender Levada/Sjej- nis p<l en optimistisk tone.

Det viktigsre resultal£'1 ^01' delle stomifulle vg mot.l'igelse:ifylte decenniet var at ^dL'l

ikke Ienger var mulig el/er tenke/ig d vende tilhake til sta/im:wnen, i det minsl£' ikke i dens tid/igere <<klassiskeN fanner. Afen delle mr ikke det ene~·te re.mltatet.

Sceden til en ny sosia/ og polirisk tenkning mr trm:1· aft stldd. f . .j Denne sceden spin1 to titlr senere.¹⁹

2.3 STALIN-TIDEN

Stalin-tiden er titen sammenligning den storste verkebyllen i sovjetisk historic. Khmsjtsjov pirket hull pil den, men da hans etterfolgere sii hvor mye puss som rant ut, dekket de den sk)'ndsomt til igjen og satte sin lit til ordtaket om at <<tid en Ieger aile sam. Men Stalin lot seg ikke fortrenge sa lett, pii 1970-tallet var den folkelige Stalin-kulten tilta- kende. Pi\ dashbordet i stadig fiere hiler kunne man se smi\ portretter av en mann med store barter, ikke minst gjaldt dette militrere kjore- toyer. Slik autoritets-nostalgi ble tolerert, om enn ikke direkte opp- muntret av myndighetene. Ved 100-arsjubileet for Stalins fodsel 21.

desember 1979 signaliserte en artikkel i Pravda at det var Joretatt en delvis rehabilitering av diktatoren.'⁰

Ni\r Khrusjtsjovs avstalinisering

sa

lett kunne heles, skyldtes det at den hadde vam gjennomfort swert stykkevis og halvhjertet:

o Stalins regjeringstid ble delt ito ved iiret 1934. Hans \·irksomhet frem til den tiden ble betraktct sam sunn og god statsmannskunst. Forst etter mar- del pU partisjefen i Leningrad, Sergej Kirov I. desember 1934. tok de pato- logiske trekkenc ved hans personlighet overhand. Det betod at hans rolle i maktkampen mellom. partiledeme pit slutten av 1920-talle~ s<\ vel som tvangs- kollektiviseringen og gjennomforingen av den IOrste femiirsplanen, ble vur- dert positivt. Dermed kunne ikke Stalins palitiske hovedmotstandere fra 1920-iirene. som Bukharin, Trotskij og Sinovjev. rehabiliteres.

• Khrusjtsjovs kritikk rammet bare Stalins person, ikke hans hi'mdlangere ag slelt ikke partiet som siidant. Partiets medlemmer pii hoyt og lavt niv'\

ble betraktet sam ofre, ikke sam medskyldige i terroren. Sam en konsekvens av dette fokuserte avstaliniseringen pii gjenoppreisning for ofrene, ikke opp- gjor med bodlene. En hiindfull hoyere NKVD-ofliserer ble stilt for retten og henrettet. men det store Jlertallet beholdt liv og Iemmer, jobb og datsja.

o Rehabiliteringene under Khrusjtsjov gjaldt kun partimedlemmer. De millioner av alminnelige sovjetborgerc som fortsatt befant seg i leirene ved Stalins dod. slapp for en stor del ut, men ble ellers forbig;:itt i stillhet. Om- fanget av utrenskningene ble heller aldri fastsl<ltt. Det ble talt om «masse- undertrykkelse», men ordet «millionerH ble aldri brukt, til nod «tusener)).

o Selv om dder av avstaliniseringen foregikk offentlig, ble KhrusjL<;jovs hovedtale pii den 20. partikongress holdt for lukkede darer. Oppgjoret med fortiden skulle prim;:crt va:=re til innvortes bruk. Khrusjtsjov lovet at Jet skulle bli reist et minnesmerke over Stalin-tidens ofre ptt Den rode plass.

men saken ble trenert. og minnesmerket aldri reist.

Det er pii denne bakgrunn dagens fomyede oppgjor med Stalin-tiden mii betraktes. Vi kan straks sll1 fast at pa de 11este omrader er utviklin- gen allerede gatt langt forbi de fortielsesgrenser som Khrusjtsjov trakk opp, men pa noen utkjempes det fortsatt en bitter kamp.

Minnesmerke over ofrene er igjen blitt Jovet. Etter alt

a

dmnme vii del ikke bare bli reist et felles monument i Moskva, men ogsa en rekke mindre minnestotter rundt om i distriktene. Del arbeides ogsa med planer om

a

bygge et helt minnesenter med linje med de jodiske Holocaust-sentrene i Israel og USA. Selv om ingen av minnesmerkene enna er pi\ plass, vii det neppe bli mulig

a

stoppe dem denne gangen.

Avstaliniseringen foregar i dag i langt storre offentlighet, de viktigste fora er avisspaltene og ikke partimotene. Den fokuserer ogsii pa Stalins forbrytelser overfor den jevne sovjetborger, ikke bare overfor partie!. I mai 1988 uttalte f.eks. en av Sovjetunionens ledende jordbrukseksper- ter. akademimedlem Vladimir Tikhonov, til sovjetisk TV at sa mye som 15 millioner bcmder ble utsatt for overgrep under tvangskollekti-

viseringen. ²¹

Ogs'i andre forskere har justert tallene pit utrenskningenes ofre kraf- tig oppover. Den marxistiske, tidligere opposisjonelle historikeren Roj Medvedjev far nil uttale seg til sovjetiske media. Hans hovedverk La historien domme er riktignok enna ikke utgitt i Sovjetunionen, men han har i en artikkel i Moscow news hasten 1988 oppsummert sine viktigste tall. Medvedjev har regnet ut at to til tre millioner av de deporterte kulakkene omkom i Sibir, mens ytterligere seks millioner bonder ble ofre for den kunstige hungersnoden i 1932-33. For tidsrommet frem til 1937 regner han med i alt 17-18 millioner undertrykte, hvorav ca. 10 millioner dode. For de to arene 1937 og 1938 setter han antallet ofre til 5-7 millioner, mens utrenskningene mellom1941 og 1946 alt i alt krevde minst 10 millioner ofre. 11opet av de siste seks arene av Stalins styre ble nok en million personer etter Medvedjevs overslag urettmessig arrestert ²² Disse tallene er pit linje med de mest pessimistske vestlige overslag.

Robert Conquest mener f.eks.

a

kunne dokumentere at 20 millioner dode under utrenskningene, men regner med store morketall, kanskje mil denne summen okes med 50%.²³ Conquests hovedverk Den store

/eiTOI' skal na trykkes i Leningrad-tidsskriftet Neva.

Omfanget av Stalins terror vii etter all sannsynlighet v'cre et viktig sporsmal i sovjetiske media i lang tid [remover, selv om aile arkivene skulle bli apnet og alt relevant materiale bli tilgjengelig for forskerne.

Mange vii fortsatt med l'orskjellige l'ormer for tall magi forsoke i\ redu- sere betydningen av utrenskningene. Likevel virker det som om de rent kvantitative problemstillinger i dag oversk)'gges av mer kvalitative spors- mal. Det diskusjonen dreier seg om, er ikke Ienger hvorvidt alvorlige forbrytelser fant sted og heller ikke primrert hvilket omfang de hadde, men hvordan man skal forklare dem og hvem sam skal brere ansvaret.

En trendsetter i denne debatten er Dmitrij Volkogonov, som er i ferd med a skrive den forste Stalin-biografi i Sovjetunionen siden 1953.

Volkogonov er en kjent og meget produktiv forfatter, siden 1960-arene har han produsert ikke mindre cnn 20 boker og et utall artikler, for det aller meste om militier-teoretiske emner. Han har doktorgrad i lilosofi og er generaloberst i Sovjetam1een. Inn til v(\ren I 988 var han nestkom-

manderende ved Den politiske hovedadministrasjonen i De vrepnede styrker, og overtok etter det som direktor for Institutt lor militrerhistorie.

Han regnes som en av haukene i det sovjetiske militere «establish- ment>>, og har en rekke ganger vrert involvert i polemikk mot sovjetiske fredsforkjempere, som han anklager for pasifisme og undergraving av 21

befolkningens forsvarsvilje.'" Med slike interesser og holdninger cr det noe overraskende at han nil har pi\tatt seg '\ rydde opp i Stalins dodsbo.

Volkogonovs bok, «Triumf og tragedie (et politisk portrett av J. V.

Stalin)», har tatt solid forhandsomtale, og to helsides utdrag har va:rt trykket i hhv. Literatumaja gaseta og Pravda." Her slar forfatteren fast at Stalin er en meget komplisert skikkelse, den mest motsigelsesfylte i hele Sovjetunionens historic. Han begikk utilgivelige politiske feil og for- brytelser som gav seg utslag i at «mange t1ISen}} usk)'ldige mennesker ble undertrykket. Samtidig leverte han et «uomtvistelig bidrag>> til kampen for sosialismen. «Stalin og den ledende kjerne i partiet for- svarte leninismen i den politiske icte-kampen, og skaptc gunstige vilkiir for en forsert bygging av sosialismen.»

Pa den ene siden finnes det etter Volkogonovs oppfatning ingen unnskyldning for de forbrytelser sam ble begiltt i 1937, pa den annen side ble hele grunnlaget for det moderne sovjetsamfunnet lagt nettopp pa denne tiden. Han advarer likevel mot '' veie Stalins bedrifter og synder opp mot hverandre. En slik betraktningsmate er i utgangs- punktet umoralsk, for «ingen fortjenester kan rettferdiggjore umenne- skelighet». Volkogonov velger i stedet en psykologisk angrepsvinkel, og talker «fenomenet Stalin» ut fra et komparativt studium av diktatorers psykologi. Dersom Volkogonov hadde foretatt en sammenligning mellom Stalin og Hitler, ville hans analyse pekt ut over en ren personlighets- analyse og Iedet opp til en jevnf0ring av stalinismen og nazismen som politiske systemer. I stedet velger han som sammenligningsmateriale politiske Fmer-sk.ikkelser med et mindre belastet rykte: Aleksander den store, Julius C::esar, Oliver Cromwell, Ivan den grusomme og Peter den store. Selv om Volkogonov erkjenner at enhver historisk analogi vii halte. mener han clet er mulig i1 gjenfinne en del psykologiske felles- trekk mellom enevoldsherskere fra forskjellige tider. De utvikler en folelse av egen ufeilbarlighet, overvurderer sine egne kvaliteter, og mener de kan tillate seg ii gjore ting som ville vrert ntenkelig for andre.

Hos Stalin fester Volkogonov seg ogsa ved hans ensomhet, sjenanse overfor store auditorier, og behovet for

a

omgi seg med personer som var belt avhengige av ham.

En av Stalins mest skjebnesvangre feil var etter Volkogonovs syn hans darlige ledelse av USSRs forsvarspolitikk for og under den annen verdenskrig. Stalins godtroenhet overfor Hitler var utilgivelig, og venn- skaps- og grensea\talen mellom USSR og Tyskland av 28. sept. 1939 «et start politisk feilgrep>>. Videre forte kravet om at generalene bare skulle

trenc pa frcml)'kning og angrcp til at De ncpnede styrker ikke var i stand til

a

!Greta en velorganisert retrett da det tyske angrepet var et faktum.

Om Stalins utenrikspolitikk kan karakteriseres som feilslillt, mil hans milita;re kaclerpolitikk ifr>lge Volkogonov stemples som forbl)1ersk. I lope! av 1937-38 ble 40.000 offiserer utrensket, mecl det resultat at ved krigsutbruddet var ca. 85% av dem under 35 ilr, og 75% hadde sittet i sine tjenestestillinger i mindre enn ett ~ir. «I verdenshistorien er det vanskelig

a

Iinne eksempler p<\ at den ene av partene har svekket seg selv slik for et oppgjm pflliv og dod. Dette ikke bare oppmuntret Hitler, men direkte ansporet ham til ll frcmskynde hegivenhetenes gang.»

Volkogonov er blitt kritisert av radikale historikere for

a

Iegge seg pa en altfor forsiktig linje i oppgjoret med Stalin. Med sin sterke fokuse- ring pi! Stalins personlighet m\r han ikke ut over Khrusjtsjov-tidens snevre fortolkningsrammer for stalinismen: Et i utgangspunktet ypper- lig sosialt system ble midlertidig forkvaklet av ett enkelt individ. Det sist offentliggjorte utdraget fra Volkogonovs annonserte bok er likevel kras- scre og dristigere enn det forste, noe som kan va:re et tegn pa at han har tatt kritikken inn over seg. Nar <<Triumf og tragedie» til slutt foreligger, kan den vise seg ~1 vxre mer radikal cnn forhilndsutdragene skulle tilsi.

Andre sovjetiske historikere holder derimot 1;1st pa en svam tradisjo- nell historieskriving til hoyre for Volkogonov. Pa imdagen for utbrud- det av den annen verdenskrig, I. september 1988, fikk de to militrer- historikerne Feliks Kovaljov og Oleg Rsjesjevskij utfolde seg over en helside i ^Pnll'lfa med sin forklaring pa hvorfor krigen brot ut.'" I sin artikkel beklager de to forskerne Stalins <<Subjektive feilgrep» og <<de negative sidene» ved hans politiske kurs, men legger sa

a

si hele sk')'lden for krigsutbruddet pa «de snevre klasseinteresser og den egoistiske, prinsipplose politikk» sam ble fort i London og Paris. Mens Sovjet- unionen som den eneste stormakt i Europa konsekvent gikk inn for kollektivt forsvar og stotte til svake nasjoner, inngikk vestmaktene det skammelige Munehen-forliket. Dette var ikke bare et trolost brudd pi\

forbundsavtalen med Tsjekkoslovakia, men et bevisst forsok pa

a

^vende

den tyske aggresjonen ostover, mot USSR. I denne situasjonen hadde ikke Stalin noe annet valg enn

a

innga en ikke-angrepspakt med Hitler.

Selv om det skulle va:re sant at Hitler tjente mer p<\ utsettelsen av krigen p<\ ostfronten enn Sovjetunionen gjorde, slik mange vestlige forskere hevder, rokker ikke det ved det faktum at ikke-angrepsavtalen ble

patvunget Sovjetunionen. Den var «diktert av den konkrete historiske situasjonen». All tale om en hemmelig tilleggsprotokoll avfeier Kovaljov og Rsjesjevskij som oppspinn. Med omarbeidelse av et par-tre setninger kunne deres artikkel vaort skrevet for b<lde ti og tyve <ir siden.

Ogsa niH det gjelder etterkrigstidens internasjonale historic star den apologetiske Iinje i sovjetisk historieskriving sterkt. Professor Dasjitsjev apner riktignok for en nytolkning av den kalde krigen ved

a

^{hevde at}

vestmaktene ikke uten grunn oppfattet utvidelsen av den sovjetiske innflytelsessfaore i 0st-Europa i 1940-<irene sam hegemonistisk ogsom et utillatelig brudd pa den europeiske balanse." Denne tolkningen er imidlertid i svaort liten grad blitt fulgt opp av andre skribenter. 29. august 1988 var en helside i Pravda viet sporsm,\let <<Hvem utloste den kalde krigen?»²⁸ Artikkelens to forfattere, Valentin Falin og Lev Besymenskij, mente

a

kunne besvare dette entydig ved ii vise til forskjellige krigsscenarier utarbeidet ved vestlige staber i 1940-iirene. De forutsatte aile massiv bombing av sovjetisk territorium med atomvapen. Sa tidlig sam i 1943 skulle USA og England ha begynt

a

betrakte sin ostlige forbundsfelle sam en fremtidig hoved!iende. Falin og Besymenskij mente derfora kunne Iegge ansvaret for den kalde krigen utelukkende p<i disse landenes regjeringer. De sovjetiske forskerne hold! muligheten

a

pen for at arkivene fortsatt inneholder uutforsket materiale, men trodde ikke dette vii kunne rokke ved deres hovedkonklusjon. <<Svart vii forbli svart og hvitt hvitt.>> Dette programmatiske svart-hvitt-skjemaet bmt klart med den nyc tenkningens krav om

a

rive i stykker <<fiendebilder» og overvinne stereotype oppfatninger av omverdenen." Falin og Besy- menskijs artikkel rna likevel kunne karakteriseres som svaort autoritativ, bade pga. del fremtredendc oppslaget den !ikk i det sovjetiske kommunistpartiel' hovedorgan, og fordi Falin sitter sentralt i det sovjetiskc partiapparatet. Da han skrev kald-krig-artikkelen, var han direktor for prcssebyraet Novosti, senere er han blitt utnevnt tiileder for Internasjonal avdeling i sentralkomiteens sekretariat.

I overensstemmelse med prinsippene for glasnost er riktignok en led en de vcstlig ekspert pa den kalde krigen, John L. Gaddis, sluppet til i Pravdas spalter med et motinnlegg. Her papeker han at de sovjetiske forskernes materiale utelukkende er hentet fra vestlige arkiver, mens de sovjetiskc fortsatt for en stor del er lukket. Gaddis far likevel ikke ha siste ordet, sam gis til professor Rsjesjevskij. Han opprettholder hoved- konklusjonene i Falin/Besymenskijs artikkel: Mens USA utviklet aggressive planer mot S<i vel Sovjetunionen sam frigjoringsbevegelser i

den tredje verden, var den sovjetiske utenrikspolitikken etter krigen primrert styrt av behovet for

a

sikre optimale vilkiir for en fredelig gjenoppbygging av sovjetsamfunnet."' Det slitr ikke verken Falin, Besymenskij eller Rsjesjevskij som noe paradoks at Stalin, som i stigende grad fremstilles i sovjetiske media som en skruppellos diktator i innenrikspolitikken, sku lie vrere et ush:yldig offer for andres aggresjon i utenrikspolitikken.

Nettopp den intime sammenhengen mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk er derimot et hovedtema for historikeren Nikolaj Popov.

I mars 1989 bemerket han i en artikkel i Literatumqja gaseta at mange vestlige politikere i mellomkrigstiden benyttet Stalins utrenskninger som et paskudd til ii fore en hard, antisovjetisk utenrikspolitikk. Men like ofte var faktorenes orden den motsatte: Man reagerte med forskrekkelse over Stalins innenrikspolitikk, og ville derfor ha minst mulig med ham ii gjore. Europeere og amerikanere hadde ingen grunn til

a

tro at han ville opptre mer hederlig eller rettskafTent overfor dem enn overfor sine egne undersi\tter. Selv om de sa seg nodtvunget til ii samarbeide med ham under den annen verdenskrig, meret de ingen illusjoner om at seieren over Hitler ville forandre Sovjetunionens politiske system. Popov har derfor forstaelse for at vestmaktene vendte tilbake til sin tradisjonelle antikommunisme etter fredsslutningen.³¹

Enkelte sovjetiske skribenter har derimot oppfattet forholdet mellom stalinismen og omverdenen noyktig motsatt, og lagt ansvaret for Stalins innenrikspolitiske cksesser pii utenlandske, vestlige aktmer. I en anikkel i Nmj sovremennik, organ for forfatterforeningen i RSFSR, gjor litteratur-

kritikeren Vadim Kosjinov et forsok pil ii fortolke stalinismen i en verdenshistorisk kontekst I motsetning til Volkogonovs individ- orienterte tilnrermingsmate vi! han sperre etter hvem det var i samtiden som muliggjorde stalinismens fremvekst." Han minner om at Stalin ble fbrherliget, eller i det minste besb:yttet mot kritikk, av en rekke fremtredende vestlige intellektuelle, som Louis Aragon, Roman Rolland og Lion Feuchtwanger. <<Stalin-kulten var slett ikke et resultat av hans egne eller hans tvilsomme handlangeres intriger, men i ordets bokstavelige betydning et verdenshistorisk fenomen, som ble realisert overalt fra Madrid til Shanghai.»

Kosjinov insisterer pa at han ikke er ute etter a hvitvaske Stalin, men i realitcten er det likevel det han gjor. Nar han retter blikket mot situasjonen i Sovjetunionen, minner han om at Stalin ikke kunne klart

a

utfore sine ugjeminger uten aktivhjelp fra medskyldige. Av disse trekker 25

Kosjinov frem partisjefen i Ukraina, Lasar Kaganovitsj og, mer overraskende. den relativt ukjente jordbmksministeren Jakov Jakovljev.

Det viktigste fellestrekk disse hadde var at begge var joder. Blunt Jagodas menn navngir Kosjinov folgende: Rosjal, Pauker. Berman, Rapoport, Firin og Kogan. Listen etterlater et hestemt inntrykk av at samtlige av NKVDs sje(,kontorer var hefolket av joder og andre ikke-russere.

Kosjinovs rerend er etter alt ;-_\ domme t'i. renvaske ikke bare den mssiliserte georgieren Stalin, men ogsa hele det mssiske folk, noe bLa. Raj Medvedjev har slatt ned pa fiere ganger. Kosjinov er imidlertid blitt tatt i forsvar av svfrrt mange andreY

Volkogonovs og Kosjinovs artikler representerer p~\ mange m;Her ytterpunktene i dagens sovjetiske stalinologi. Mellom den forstes individualiserende Scylla og den andres universalistiske Kharybdis krysser forskeme fremover 1x\ jakt etter den historiske sannhet. Oppgjoret med terroren er imidlcrtid ikke bare et historisk anliggendc; mange av Stalins handlangere under utrenskningene lever. fortsatt. I enkelte av de mest radikale glasnost-publikasjonene er det fra og med 1988 blitt trykket Ieserbrev sam tar til orde for et forsinket rettsoppgjor med terrorens smii og store apparattsjiker. Moscow ll<~vs trykket i mai 1988 et leserbrev sam hevdet at «de forbrytelsene som er beg~ttt av Slalins og Berijas bodler, er uoverskuelige. De har gjort enorm. uopprettelig sktlde for folket og landeL Men har noen av disse bodlene blitt straffet'? Det finnes ingen foreldelsesfrister for deres forbrytelser."" Konkret krevde leseren at en viss KGB-offiser, Kln·at, sam var medsl.:yldig i tartur av den beromte hiologen N.L Vavilov, m!ltte bli stilt for retten.

Moscow nBm-' journalist Jevgenija Albats oppsokte Khvat i hans leilighet og laget et portrettintervju. Han fremstilles sam et alminnelig menneske med enkel bondebakgmnn, uten utpreget sadistiske anlegg.

Dahan i 1938 ble valgt ut til

a

arbeide i sikkerhetsorganene, provde han

a

unnsh\ seg, men fikk hore at han ikke hadde noe valg. Her sam i enhver annenjobb forsokte han ii vaere mest mulig pliktoppfyllende. Han holdt seg strengt til de instmkser han mottok ovenfra, ogsa m\r disse gikk ut pa at lovverket skulle settes til side og bekjennelser fremskafles vee! hjelp av tartur. Takket vaere godt arbeid gjorde han karriere og ble avdelings- sjef.

Jevgenija Albats konkluderer med at Khvat utvilsomt er moralsk sl.:yldig. Derfor rna han og hans kolleger navngis, for folkets og fremtidens sl.)'ld. Derimot er hun overbevist om at de ikke bar straffes. «Blod avler hlod. Undertrykkelse avfeder nyc undertrykkelser. Lovloshetens hjul vii