l r Skotsk minister orientert om - riktig håndtering av fiskeavfall

I

knarr:

M ml=

T e n u a u %mm

~ i ~ ~ : n u a e

li- ,

l r ^{Skotsk minister} orientert om ^- riktig håndtering av fiskeavfall

Sykdum

og problemer med håndtering av smiite- avfall i oppdrettsnæringen sto i hkus

da

den skotske ministeren h r landbruk, iiskeri og mil@, Lord Sewel varpåbes&iAustewIlog Bergen 17. og 18. mars.

SkoMland har b r aden store problemer med ILA og suter med en sykdums- status

som

viser at 10 anlegg er infisert, mens 15 er under mistanke. 1 klar-

--&i@

betyr det at vi kan sammenligne med Norge i 1'990, da 10 p m n t av anlmene var rammet.

Dette tilsvarer den situa- sjonen skottene

d

er i.

1

SA

mate var det vel- komment med et

M

\AedHordaforMsittplmier-

i AusteYri14 nettopp _{Dm dobb minister l* h n M , fiskeri og mllju.}

med tanke avsetning av _{Lord Swel (Ul h.) i} hygpelig samtale med sia

problem

-

^{og smaeavfal} ssirrstw, og eks#ediijonssief Magnor Herheim i

fra næringen. Skottknd Fiskeridapartementa onder besakei i Austevoll

har ikke noe tilsvarende

(m:

siflbm Lomelde) ^L

gjenvinningsanlegg og de- legasjonen etterlot seg et

entydig mske om

A

få til noe lignende. Hordaforgrunder Odd Karsten Østervdd mente dette nok skulle la sea gjnre med ordene: aGi oss en

Iigere orientering

om

p ~ e m e r og

-

ikke minst

-

muligheter i opp drettsnaringen. Jan Ediøy fra Kommunaldepartementet og Eirik Sæter

fra regionsddet for Sunnhodland presenterte pA sin side gjestene for norsk distrikts

- ^og

regionallpolitikk. Som akademiker og tidligere rektor ved unhrsitetet i Aberdeen har Lord Sewel hatt dette som sitt fag- omdde. Ellers fra omtlig norsk styre og stell deltok blant andre Bjarne Aalvik og Sigbjnm Lomelde fra Fiskeridirektoratet, Odd Nakken, Magnor N e h i m og Muriel Bjerrseth Hansen

fra

Fiskeridepartementet.

1

1 tillegg var fykesveterinæren i Hordaland representert.

Det skotske besraket ble dagen etter avsluttet med et m&e med fiskeriddiekr Bter Gullestad i Fiskeridirektoratet i Bergen.

INNHOLD - CONTENTS

Skotsk minister orientert om riktig hhndtering av fiskeavfall

2

Tdlforbud skal redde korallrev!

4

Norske kvoter 1999

Temperaturvarslingen i Barentshavet mer treffsikker!

7

Flskerihavnene

10

Torskeoppdrett opplever en ny avdræ!

11

Aukra v i d a w n d e skole 60

dr:

L Landets eldste fiskarfagskole

Om morgennyheter og diende selunger

Nybokr

Mikroblelle aturisterm t w r oss!

18

Omsetning av laks og 0rrei i 1998

19

Norsk skjellnæring

29

Økning for sjmnateksporten i februar

NR. 3

1 999

skal redde korallrev!

Norge er bliii et foregangsland når det gjelder bevaringen av korallrev etter at Fiskeridepartementet nå har innteit et totalforbud mot bruk av bunntrål ved verdens sterste dypvannskorallrev, Sularevet p i Tmdelagskysbn. Den

~ y e forskriften inneholder o g d et generelt krav om varsomhet ved

fWe i

nærheten

av

kjente korallrev

i

norsk slronomisk sone.

Det er etter at Havforskningsinstituttet de siste

par drene har dokumentert store ødeleggelser er d fonP,,grlIRd da av korallrev. som følge av fiskerialdmtet. myn- gjelder M,n., m L,md i ^l dighetene har gdtt til dette skrittet. Instituttet har Fidteridinldorota.

1

dokumentert at store omrader med korallrev I

allerede kan være ødelagt og sammen med Fis- keridirektoratet gdtl inn for vern av nevnte korall- rev pa Sularyggen. Blir et korallrev farst ødelagt kan det ta flere hundre dr far det er bygget opp igjen. Kaldtvannsrevene har sannsynligvis også langsiktig betydning for forekomstene av fisk. Til na er 700 ulike fiskearter pAvist i nærheten av disse. Videre underserkelser vil trolig avdekke mange flere. Havforskningsinstituttet har nd startet opp en systematisk kartlegging av korall- rev pd norsk sokkel, med støtte fra Norges Forskningsråd.

Konkret vern

-

Med denne forskriften har fiskerimyndighetene brukt Saltvannsfiskeloven og Lov on Norges økonomiske sone til konkret vern av biologisk materiale. Dette for å ivareta fiskeriene på lang sikt, sier Trond Moldskred i Fiskeridirektoratet.

Han fremholder at bestemmelsen er av omfat- tende betydning fordi den

-

ⁱ tillegg til trdlforbu- det ved Sularevet, krever varsomhet i hele den økonomiske sonen. Kravet om aktsomhet gjel- der ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Den mye strengere regelen setter videre forbud mot d odelegge rev med hensikt.

Ndr det gjelder Sularevet er det uttrykkelig sldtt fast et fiskeforbud innenfor et nærmere oppgitt omrdde med redskap som slepes langs bunnen.

I praksis betyr det at aR fiske med trAl er forbudt, men forbudet omfatter også andre redskaper som slepes langs bunnen.

Ikke tiistrekkelig kontroii

Mddskred understreker at man pr. Idag iW har utviklet en tilstrekkelig effektiv kwitroll i hele det store omrddet som &t her er snakk om.

- Med

tanke

M

oppfølgning har man her en jobb d gjiare.

Forskriften gjar det dessuten nradvendi med en sikrere kunnskap om hvor det finnes korallrev. Det- te vil være

en

oppgave for HavfomkningsinstiMtet, sier han. Den raske og strenge reaksjonen sde- leggeisen av korallrev blir n q e fulgt av andre land,

som

er i tilsvamide situasjon som Norge. Særlig har saken vakt stor interesse i Island.

Thiet internasjonalt

Korallrev er truet også internasjonalt. Spesielt har forurensning og annen menneskelig aMMtet gAit hardt ut over revene i tropiske omrdder. Kaldt- vannsrevene har foreløpig vært forskånet fra f m - rensningen fordi de ligger for dypt. I falge Havfors- kningsinstituttet er derimot trusselen svært d reell ndr det gjelder bruk av sleperedskaper som bunn-

AKTUEL

I dette omridat ved Sulamei aienfor TmndelagtLytten er dat innfert totalforbud mot brok av bnnntrPI.

t&l, der M r e r , sweiper og tunge bunngear Havforskningsinstitultet Man viser til at det ved en

regelrett kan smadre korallrevene. Forskerne er eventuell dyp utblåsning av dje og gass vil disse derimot usikre på om passive redskaper som line, stoffene legge seg i vannsraylen mellom varmt og teine og gam påfører revene ubotelig skade, men kaldt vann og derved kunne skade dype korallrev.

det er Hari at dregging eiter tapte gam kan gjøre det. En annen tru& er ellers aktiviteter i forbindel-

se med djevirkcomheten

som

boring og kabelleg- Per-Marius Larsen ging, samt kronisk og akutt forurensning, mener

-

Enkle tiltak mot aggresjon i oppdrett I

Stress og aggresjon kan bli følgene av redu- sert foring og sulting av oppdrettsfisk. Skader på fisken og redusert vekst er konsekvense- ne. Aggresjon er en del av den normale atfer- den til både villfisk og oppdrettsfisk, men atferden blir ytterligere forsterket dersom oppdrettsfoholdene blir dårligere, viser stu- dier utført ved Fiskeriforskning. Enkle tiltak kan imidlertid redusere aggresjonen, gi bedre velferd og raskere vekst.

Fiskene danner hierarkiske systemer, der

vinnerne dominerer og tar den maten som kommer. Men bare ved å snu litt på vann- str~mmen i et kar kan være nok til å bedre på sluasjonen. =de lav vannhastighet og tur- bulente vannstrømmer kan skape aggresjon.

Ellers er det viktig å spre foret over hele vannareaiet, spre foringen i tid, samt at det ved høyere tetthet gjør at fisken svømmer i stim og man unngår aggresjon. Som kjent er det sistnevnte et tveegget sverd fordi fisken da kan stresses av andre miljøfaktorer.

NR. 3

1999

Norske kvoter 1999

A m

w*

^{KVOTE MERKNADER}

i tonn

TORSK mnsk

arl<osk

Nord for 62" N 163.990 K o n m l e r e d s k a p e r TORSK norsk arktisk Nord for 62" N 72.510 Ti$I

TOTAL: TORSK

norsk

arktisk

Nord

for 62" N 236.500

HYSE Nord for 62"

N

28.060 Konvensjonelle redskaper HYSE Nord for 62" N 17.940 TdI

TOTAL: HYSE Nord for 62" N 46.000 SEI

SEI

Nord for 62" N 137.500

Nardsieen

^{5 2 m}

TOFISK Nordsjfaen 11.770

HYSE 14.120

- -

SILD no* m e n d e

Nord

for 62" N 741 .000 37.000 tonn

kan

fiskes av kysttarnay kinenPor 4 n.mii srarfor61° N.

SILD Norbsjeen 74.800

SILD Vesl av 4 V 2.400

SILD Skagerrak 10.670

TOTW SILD Ssr for 62" N 87.870

HESTMAKRELL EU-sonen

Fisket er ellers uregulert

2.000 Norsk kvote i EU-sonen

LODDE LODDE

Gmnlandllsland/

Jan Mayen Bamlt&mvet

112.000 Kvoteforperioden 15.07.98

-

^30.04.99

48.000 Kvote for perioden 03.03.99

-

^30.04.99

KOLMULE KOLMULE KOLMULE

Intem/N0w Jan Mayen EU-sonen Feerray-sonen T O T k KOLMULE

AKTUELT

Temperaturvarslingen i

Barentshavet mer treffsikker!

Endringer i havtemperaturen skjer

svært

langsomt sammenlignet med raske atmosfæriske endringer. Isoletl seti er det således lettere å fonitse temperaturendrin- fler i havet over Mre

B i

fremover enn det er å vanle mret en uke fram i tid. Ved Hav- fonlaiinpinstituttet har man uMklet en statlstisk modell for havklimaet i Barents- havet som de to siste årene er brukt i insti- tatteis årlige rappotl =Havets Mil/gm med meget god trefisildrerhet. Etter manges mening er det imidlertid en lang vei å gå

fgr man med sildmrhet kan forutsi bavkli-

maet

i fremtiden. Gnier man det vil det -væm-et-gjennombrudd for tomhingen av-

~ r e s s u r s e n e .

Prqpsemode11

Det heie dreier seg om om over hvor lang tid man kan forutsi havtemperaturen og om hvor Wielige varslene er. -Vi har gjort det fmrrste seriese for=- ket fra Havforskningsinstituttets side pa A lage

en

prognosemodell for Barentshavet og har oppnAdd en nayakaghet p& mindre enn en hahr grad fra det som er observett. Med denne nayaktigheten har vi

en

rimelig mulighet til d si noe om den generelle klimasituasjonen i havet, sier Harald Loeng ved Havforskningsinstihittet. Han fremholder at driv- kraften bak satsingen pA A utvikle en slik modell er den naere sammenhengen mellom temperatu- ren

og

rekruttering, vekst

og

fordeling av viktige arter som torsk og sild. Man er avhengig av sikre prognoser for temperatunrtviklingen for A lage sik- re begtandsprognoser.

Usikkerhet

-al&tftVikle€-em-

er mulig A bruke under visse forutsetninger. samt at man er klar over begrensningene den innebæ- rer i fonn av usikkerhetsfaktorer.

-

Alle tempera- tursvingninger i havet er sammensatt av tre kom- ponenter: Trender, som er langvarige endringer i samme retning. PeFodike svingninger som gjen- tar seg uforandret. og m y ,

som

er uregelmessige og uforutsigbare endringer. Sistnevnte kan skyl- des kkaie atmosfæriske endringer og det er net- topp d i i uregelmessige og uforutsigbare

- V i har Htt ai bedre verktay med denne modellen til i fonilri tampennirer i Barenbhavet. mener Harald L ~ n g .

.

..

h - , ^{1 '} Il

Obtensit og modeileri femparaainihiilding l KolrtnilieI i Barenbhauei sammen med prognose h r denne frem til 2OW.

O n s s r v a d a ~ ~ I l e d ~ l o p ~ ~ l l c s ~ i n d A s l l ( b I a s a r l i o i l ~ i r i d h d i , m p ~ n p r o g r w d r a r p t o ~ - Fig.: Havhmimingsindniitta.

endringene som er problematiske nAr forskerne skal varsle fram i tid.

-

Vi er til en viss grad urolige for prognosen framover nå, fordi vi i øyeblikket observerer en temperaturstigning i havet i strid med modellen. Spenningsmornentet er om dette er midlertidig og at temperaturen faller ned på det vi har antydet. Prognosene v6re antyder nemlig at Barentshavet vil være forholdsvis kaldt frem til Ar 2003 for deretter å få en ganske rask temperatur- stigning. Riktig nok har vi en liten temperaturstig- ning i modellen i år, men ikke så stor som den som er observert. Det gjar oss l i i stuss om hvor god modellen er, sier Loeng. Han er likevel ikke i tvil om at man de tu-tre siste Arene har a t t et bedre verktsy i forhold til de subjekiive prog- nosene man gav tidligere.

Periodiske s\vhdwer

I dag bygger man prognosene på de nevnte p e k odiske svingningene. Disse baseres på lange tidsserier som analyseres og legges til gtunn.

Tiisserien best& av flere periodiske svingninger og forskerne har blant annet tatt for seg en tids- serie for Barentshavet fra det russiske havfors- kningsinstituttet i Murmansk (PINRO) helt tilbake til 1921. Analyser gjort av disse månedlige tem- peraturverdiene viser en rekke periodiske kom

ponenter i tidsrekken som strekker seg fra en periode på 3 år til 18,6 Ar. Loeng presiserer at mange av disse komponentene kan forklares ved kjente fysiske fenomener, men det finnes også perioder som ikke kan forklares d n n uten videre.

Tidsserie

Dersom de kjente periodiske svingningene fort- setter som forutsatt kan man fremskrive tidsserien (Se fig.) I dette tilfellet fra 1920 til i dag. I tillegg kommer en temperaturprognose til år 2005.

Moddlen greier ikke helt

A

fange opp alle varia- sjonene og stort sett er svingningene i modellen mindre enn det som er observert. Tidlig i 70 &ene gir den også et større awik fra virkeligheten. Den indikerer dessuten en nedgang i temperaturen i Barentshavet frem til Ar 2003, før den stiger raskt.

Dette har samsvart med virkeligheten de siste to Arene. Men det som @r enkelte forskere skeptis- ke er at det de siste Arene er registrert en økende temperatur i Atlanterhavsvannet som strammer inn i Norskehavet. Trdig vil dette igjen påvirke Barentshavet. Observasjoner gjort i januar i 4r viser at temperaturøkningen er på vei inn i de vestlige delene av Barentshavet. I så fall vil det svekke den varslede nedkjølingen i omddet og

AKTUELT

man vil i år oppleve en kortvarig temperaturøk- kunne forutsi temperaturen de neste fem årene, ning, som tidligere nevnt. Modellen sier imidlertid sier Loeng.

at man ikke har i vente noen langvarig tempera-

turstigning, som tidlig på 90-tallet, før i 2003.

Spennende

Ingen garanti

Men usikkerheten er igjen knyttet opp til de ure- gelmessige svingningene, som vil enten svekke dler forsterke de periodiske svingningene. Trøs- ten er at awikene er forholdsvis srna

-

^mindre

enn en halv grad for 1 - S r s varslene.

-

^Men vi rnA bli bedre. Vi må forstå bedre de prosescene som styrer klimaet. Da vil vi og& fA en bedre modell som igjen eventuelt kan kombineres med andre metoder. Men mye gjenstår. For syeblikket gjør vi

s4

godt som mulig ut i fra forutsetningene.

men uklare faktorer som hvilke prosesser som er mest dominerende nar det gjelder bestemme klimaet i nordområdene rår grunnen. Vi er opti- mistiske, men det finnes ingen garanti for at vi noensinne med hundre prosent nsyaktighet vil

En temperaturnedgang på 1 grad i Barentshavet har store felger for viktige fiskeressurser med inn- skrenking av beiieområder og mindre vekst. Øker temperaturen får man den motsatte virkningen. I følge Havforskningsinstituttets statistiske modell frem til år 2003 kan vi ikke vente gode årsklasser av torsk, hyse og sild frem til den tid. Men SA var det da disse uforutsigbare og uregeimessige svingningene som vil ha et midlertidig ord med i laget og gjer det hele mer spennende, slik at 1999 blir et unntak. Det er heller ikke umulig at innstrammingen av varmere vann i den vestlige delen brer seg østover og forårsaker en mer lang- varig oppvarming.

m

Per-Marius Larsen

I

Tilskudd bl bedriftssiyrte forsknings- og uiviklings- prosjekter innen teknologi- utvikiing i fiskerisektoren

. -

^Norges forskningsrådlBioproduksjon

T-i og forediings progam. Tekndogi-

t hus om utvikling i fiskerisdaoren. har som ett hoveakn;il1fremmeet av sine mål i bidra til forskning og -0gbarekarpp utvikling i bedrifter tilknyttet nrke&mmm aekndogi- fiskerisektoren.

~ i n g s u n t f u r v l l d e

Progammet har avsatt midler til -ogsynamer

somkangnorsk bedriftsstyre prosiekter innen fangst-

o p ~ v ~ l o g i .

-

m--og levendefiskteknologi og ferskfisk- omreming.

i -

Prosjekter der en eller flere bedrifter står som saker av midler prioriteres, og tilskudd kan da gis inntil 50% av kostnadene. Propmmet ser det som en fordel at bedriften samarbeider med fonkningsinstimt(er) i prosjektet Sdmdene d Mi behandkt ford<apende Fristen for behandling og beslutning i mai er 16. april 1999.

Nacrmere opplysninger kan fas ved henvendelse til Rogamkoordinator Per G. Stdaiesttf. 70 1 1 13 66 (13 50).

E-post PerGunnarStoknes@hiino Mdgiver Turid Hiller. df. 22 03 71 1 1.

Epaat t u r i d . h i 1 - i .

Konaknr htyJakobsmt22037068 ET-

daabethakobren@=k"iw=d'='

Ssknaden sendes til Norges forskningsråd. Omddet for

biiroduksjon og foredling, Ponboks 2700 S t Hanshaugen. 0 1 3 1 Oslo.

NR. 3

1999

NR. 3 1 999

. A . - - -

8 . --

* Y. - F - -

L . . . : - - .

. > . _. .;.

. .

I.8 . ..

.?- -

Fiskerihavnene

i Hordaland kartlegges

Fra Kystverkets side har det allerede en stund blitt signalisert at ansvaret og eiendomsretten for I Iiipet av gret skal samtlige fiskerihamer i en del av de statlige havnene ønskes overført til Hordaland saumiares ior

B

avdekke hvilke kommunene. Et viktig m i l for prosjektet blir derfor havner som iorisaii har verdi for fiskerne i i fremme forslag overfor havnemyndighetene om iyikei. Kartleggingen skal skje i regi av hvilke havner som og& i fortsettelsen bør foival- Fiskeridirektoratets region Hordaland, i tes av statlige myndigheter.

nart samarbeid med Kyshrerkei, Fiskar-

-

Ved il =sile ut* de mest tjenlige fiskerihavne- laget Vest og Hordaland Fyik&ommune. ^{ne vil vi få avdekket} eventuelle behov for opp gradering

og

samtidig fA et redskap som gjør oss Arbeidet har som hoveddlsetiing

B

^sikre _{i stand til i styre de} tilgjengelige midlene dit beho- en tiifmdstlllende inirasimkiar for ver er starst, sier Bjelkerøy.

k y d i i h n l regionen. Fiskeridirektoratet region Hordaland har tidlige-

B

^{¤ re vært med i utarbeide en egen} fylkesdelplan for d fiskerihavner, som et ledd i strategisk nærings- plan for Hordaland Fyikeskommune. Denne planen

nar I

1

Antallet yrkesfiskere

som

driver kystriske har gibi fiskerihavner og har bare i mindre grad reflektert jamt og butt nedwer i heie etterkngsbden

. . .

S d - kysWtens behov for bl a. liggehavner. Bjelkemy dig bærer mange av de gamle havnene preg av sier at prosjektet

som n&

er i gang vil bidra til A rette manglende vedlikehold over hng tid, og fremstar opp denne svakheten nir planen skal revideres.

som lite tjenlige for dagens kystfiskefartnryer. Men Bjelkemy peker og& pA at en gjennomgang og pA samme mate som skogbtukeren

er

avhengig av klarlegging av den fremtidige havnestrukturen i skogsveier er fiskeren avhengig av ti bdsstillende fylket fohApentligvis vil kunne bidra til i dempe havneanlegg for opp& b n m h e t i siti yrke. konfliktene som de senere ar har o w t t mellom

-

Prosjektet gt3r i korthet ut pA i gjennomfnire ftitids- og fiskeriinteresser i deler av fylket. Patryk- en registretingsrunde pA samtlige offentlige hav- ket fra fritidsflaten om A fA ligge i fiskerihavner har neanlegg i fylket. Arbeidet skal resuitere i

en

liste vært økende, og denne iype sraknader legger over hvilke fiskerihavner og

-

havneanlegg

som

allerede i dag beslag p i en god del av saks- bør prioriteres for fremtiden, forteller seksjons- behandlingskapasiteten i fiskeriadministrasjonen.

leder Johs. E. Bjeikemy ved Fiskeridirektoratets Kartleggingsprogrammet i Hordaland skal etter region Hordaland. Han opplyser at prosjektet planen gjennomfrares i lepet av 1999. Hans Auste- omfatter samtlige havner som er bygget ved voll ved Fiskeridirektoratets kontor i Sere Midthor- hjelp av statlig finansiering over Fiskerideparte- daland skal lede prosjektet, mens regiondirektiar mentets budsjett. En gjennomgang av Kystver- Te j e Magnussen er prosjektansvarlig.

kets arkiver har SA langt avdekket omlag 120 sli- ke havner og havneanlegg i Hordaland. De klau- sulerte omddene omfatter arealer Mde p i sjø og land.

Klippfisk populaert i

Den dominikanske republikk

Det ver vel ikke

sB

kjent for alle, men det er

Nb

tar man konsekvensen av dette

og

i disse et faktum at den Dominikanske repubfikk er dager

er

det satt i gang en e -j

det tredje strarste markedet for norsk idippfisk i regi av Eltsporanvalget for fisk for ytterligere m8ilt i dum. 1 1998 ble det eksportert hele d ulvide rnaikedsandelen.

7.500 tonn I d iti1 det karaiske landet.

AKTUELT

Torskeoppdrett

opplever en ny «vår»!

I

Hlyere priser Rar pB

ny

sati fart i inter- ies#rn for oppdrett av torsk. Siden det ble satt punldum for havbe%pmgrammet PlISH i 1995 har vel W e oppdrett og forskning mer eller mindre ligget brakk innlil det i 1998 ble siartei opp et forpm- sjelrt for uMMing av totolreoppdiatt i rsgi ^l av FiskeMomm Vesi. Bak prosjektet M r store aktmer

som

Harforskningsinslitutlet., Hallvad Lemy

A/8 ! o

oppdrettero. Del er tydelig at Iirnnsomhet er i siltte.

Bare i Itapet av det siste Aret har mye endret seg. I fjor var det nærmest null interesse for å gå i gang med torskeoppdrett. Heye priser, utsikter til lavere torskepnser fremover, samt lavere produksjons- kostnader ved at man har lykkes med A utsette kjannsrnodningen ved hjelp av lys, har bidratt til ny optimisme. I fjor var det kun Havforskningsin- stiiuitet som produserte torskeyngel i Parisvatnet i Austevoll. Da ble 100.000 yngel solgt til 6 kroner pr. stk. Pr. Idag har man inne bestilling pi3 over 300.000.1 tillegg kommer Lofilab AIS i VestvAwy sterkt inn i bildet. Her vil man produsere yngel dette Aret. Satsningen omfatter også matfiskopp drett i samarbeid med eksportør. Det er videre

kioirkelm pB at oppdlat av to& er liv laga.

klart at det vil bli startet opp enda et anlegg, samt at flere andre har meldt sin interesse. I Nord-Nor- ge, spesielt, foregar det dessuten oppdrett basert pi3 oppforing av villfanget torsk Dette er et fint til- skudd fordi det er med pA å jevne ut de store svingningene i tilgangen på villfanget torsk til mar- kedet.

-

Selv om det er gode priser akkurat nå er ikke alle problemene lest. Derfor må vi jobbe videre

Antall iorskeynflel (ca 5 cm) pmdwsri i Noiga ira 198iFllWB. N1 m r dan.

MPmkr oicod hy (5 m) pmdrrcd in N o m y ^{by nrioi#} cmpanies in 1-1948.

(m.

-h@mthlW.)

NR. 3

NR. 3 1999

med lys og andre flaskehalser for A redusere pro- duksjonskostnadene ytterligere. Vi har hele tiden hatt tro på maffisk, men det har vært heller van- skelig å f& penger til forskning p& oppdrett, sier Haon Otterå ved Havforskningsinstituttet. Han mener at videre vekst ogsA er avhengig av tek- nologien for yngelproduksjon blir utviklet slik at man har nok yngel til rask vekst.

-

Det siste er den viktigste flaskehalsen vi må passere, men det vil likevel ta litt tid A etablere nye anlegg. Til nA har man produsert i poller, men på sikt må man over til mer intensive produksjonsmetoder, sier Otterå.

Lavere produksjomipris

Oppdrettstorsken har i prinsippet hele hvitiiskmar- kedet som sitt potensiale, men produksjonsprisen idag er trolig for b y til at det er mulig å tjene sær- lig penger pA det i konkurransen med villfisk. Men produksjonsprisen blir stadig lavere og man kan dessuten oppnå et konkurransefortrinn dersom man kan sikre seg avtaler om levering til avtalt tid.

Det er solgt oppdrettstorsk i det siste til over 20 kroner kiloen til oppdretter. Da begynner det så

smAtt & lukte lennsomhet av det hele. Man treng- er ikke vente 4 veldig lenge fei torskeoppdrett kan ha et betydelig omfang i Norge.

Miiiioninvesteringer

Lofilab i V d g @ y vil investere

flere

millioner i

M&

yngd og matFiskanlegg de neste &ene. Tan- ken er & kombinere oppdrett med basis i torskeyng- el med mottak av levende snurrevadfanget tosk for videreforing. Foringen skal besarges av et egenpro- dusert RUBIN-f6r laget av avskjær fra lokale bedrif- ter. Det er her snakk om A produsere en garantert -ny* torsk som tilbys fersk og kvaliitetssikret heie Aret gjennom. Salget foreg& i samarbeid med eksportselskapet Norfra i Trorncø. Man har hati felere ute i markedet med allerede produsert tosk og både pris og tilbakemeldinger m kvalitet har vært god. Den store supermarkedskjedm Tesco i England har vært en av flere fornnyde kunder så

«Norway Salmon Yu Sheng»

Norsk laks har med suksess giit nytt IN til den vere f0rst- fersk norsk laks i den eldgamle kinesiske nyttatsfeiringen. Proble- legendariske kinesiske retten Yu Sheng. Til- mer med A skaffe den riktige lokale fisken har bakemeldingene har vært svært gode og det fart til at tradisjonen med A spise r4 fisk nes- velkjente Hotel Marriot har gitt beskjed om at ten var fornrunnet i Hong Kong, frdr man i år i Norwegian Sahmwi Yu Sheng vil bli

a

^finne

regi av Eksportutvalget for fisk kunne gjen- som fast rett året rundt.

noppfriske tradiionen med en ny vri og ser-

AKTUELT

Aukra vidaregåande skole 60 år:

Landets eldste fiskarfagskole

Den 26. mai 1939 vedtok Stortinget at det skulle etablerasl ein Statens F i r f a g - skole p i Aukra i Man og Romsdal, og ali 15. oldo)er same imt h m undervisinga i gang. I h m j u b i w inviiemr skolen til 60-41s fad og jubileumsseminar 28. og 2i.

mai. Av prominente gjester som har

siad-

iesia ai del kjem er iiskeriminkter Peter An@abn, formann i Norges Fiskarlag, Oddmund Bye og sjifaibdimk&r hrar Manim.

Det femte ^gret gjennomfarte 36 eievar fr& heile landet ikkerikurs ved Statens Fiskarfagskole

-

Aukra. UndeMsinga vart lagt til periodar med liten aktbitet i fisket, av omsyn til elevane: Dei var alle fickarar. Det var her den legendariske formannen i Norges Fiskarlag

og

seinare fiskeriminister i to periodar, Magnus Andersen, tok si fisketiutdan- ning tidleg pA 40-taiet.

Landets fyrste fiskarfagskole hadde sitt utspring fr& Romsdal Fdkehngskule, som vart etablert i 191 8.

-

Fdkehagskulen hadde eigne fiskeri-

og

navi- gasjonskurs, dler kurs for havedsmenn. Ein kan seie at folkehnrgskulen glei over til

a

bli fiskarfag- skole med stortingsvedtaket i mai 1939, seier rek- tor Anton Iversen,

som

i have jubilbt har skrive fiskarfagskoiens historie.

Fr& nokre vekers kurs i starten til dagens fag- opplæring under Refom 94 har mykje endra seg, i fyigje Iversen p& Mde godt

og

vondt. Av utdan- ningsmilepælar i skolens historie kan ein nemne kravet til dokumenterte kunnskapar i navigasjon og sjadyktigheit

som

kom med navigasjonslova.

Denne lova set formelle krav innan navigasjon og fiskerifag for d f& skipparsertifikat. Fr4 same tid starta skolen undenrising i navigasjon

og

utdanna fiskeskipparar.

Plasseringa pA Aukra varde berre eit dr far skolen vart fiyita til Midsund i den gong Ssr-Aukra kom- mune.

- 1 1940 vart skolen fiytta

og

tyskarane overtok skolebygningen pA Aukra. Etter krigen vart skolen fiyita tilbake igjen til Aukra

og

det var sit rotehus som tyskarane hadde etterlate seg. Fienunder-

e"!

visinga heldt fram i dei gamle bygningane til eit nybygg sto ferdig i 1974. Den gamle bygningen vart

d

riven. fortel Iversen.

Fr&

stat

til

fyllre

1 1973 starta forsaket

som

skulle fsre til Lov om vidareghnde m r i n g . Same Aret starta skolen med gninnkurs ikke og fangst. Aret etter vart dei statlege fiskadagskokne overdratt fr4 staten til fylka. Ny eigar av Statens Fikarfagskde

-

^Aukra

vart demied Mare

og

Romsdal fyikeskommune

og

delte fsrte til at skolen skifte namn til Aukra vidamgbnde skole med undertittel; fiskeriteknisk fagskole. 1 1976 kom

d

loven som farte til at fis keriutdanninga vart lagt om.

-

Personleg ville eg likt at skolen fekk halda namnet Fiskarfagskole,

som

fortel kva vi stellei med. Andre fiskarfagskoler har halde pA denne delen av namnet, mellom anna Austevoll i Horda- land og Nordland fiskarfagskoler p4 Gravdal i Lofoten, seier hrersen, som sjrahr har vore elev ved skolen. Iversen gjekk ut i 1968 som fiskeskippar, men har dei siste 12-1 3 &ra vore i skokverket.

Aukra Vidaregåande Skole ^k

ILidleggfflgnrnnkvr~naaninvkogVKI~ogfangstharskoCandesseffIboda:

-

^{Grunnkurs hotell-}

^og

næringsmiddelfag

-

Kursverksemd for OLF, IMO

og

industri

-

^Grunnkurs mdmiskefag

-

Sikkemeitskurs for fiskarar

-

1/'2-hrigkystskipparkurs

-

Kursverksemd for vaksne

-

^{V ikurs Ill Nautisk linje}

Reform

94

Med innfaringa av Reform 94 i 1994

vart

undenri- singa igjen lagt om. Ein fekk eit felles farste

Ar

med undervising i Grunnkurs Naturfag. Deretter mi3 ein over pA VK I for h g& vegen vidare fram mot ei fagutdanning. Fsrst etter at

to

h laeretid ornbord i eit fiskefartny er gjennomfart kan ein

gA

opp til fagprnive.

-

Det gledelege er at vi i 1997 fekk det frarste fagbrevet innan fiske

og

fangst. Det eg er meir uroa over eller

som

er meir uheldig med Reform 94 er nedtoninga av det fiskerifa-. Som eii resultat av innbringa av Refom 94 h vi ned VK Il, ait& det M j e skalearet, og dette vart erstatta av ei toairig tekniisk fagutdanning innan maritim og fiskeri- fag. For B timedsstiiie konvencjonen mA ein fyrst fyl- le opp ein del pliktfag

som

navigaspn. sl<ipsteknikk

og

iastekapasWbrein kantafattp&detMerifag- lege. Det har medfart at fiskedfag berre utgjer 150 undervisingstimar av totalt 2618 over

to

&r. Etter mi

meining er det lagt for stor vekt pA ikkjefiskerifagle- ge ting. Derfor vil eg, mellom anna gjennom IMO (Intemationai Maritim O r g a n i ) , framleis arbei- de for at det fiskerifagiege skal oppjustemt Eg ynskjer mellom anna B legge meir vekt p& havlaere

-

^{l ii} havet. No blir det meir som at ein bonde ber- reskalhairaktorsertifikatogiklpeskalvitenokoom matvarene han produserer. Eg vonar at vi skal fii rette opp dette. Eg

ser@

Reforni 94 somei fram leis pmveordning, seier Iversen.

I jubileumdret er det bra med elevar p& grunn- kurset i natuhruk, medan saknaden har vore.

mindre til VK I og den tekniske fagskdedelen.

Iversen ser for seg at det i framtida vil bli stilt krav til formell kompetanse for d vere kvalifisert til del- taking i fisket. Det vil i alle fall fare til sikker stakjarmasse dei neste 60 h.

' C - ' , - - -

.

^-41.

^--,*--- Nye PRODUKTER og PROSESSER

For den som ergrer seg over at det mangler forbyningsringer eller pullere pA kaiene rundtom, har det amerikanske firmaet Davis Instruments konstruert en foitiayningsring

som

man kan ha med seg ombord, og mon- tere etter behov med et lite hsndgrep. For- trayningsringen er laget for IystbAter, mindre fiskebhter og andre yrkesMter.

N& man kommer til en trekai uten ring eller annen form for feste, er det bare B stikke &n Rate, breie delen av *ta-med-ringen* meilom kaiplankene og snu en kvart omdreining, så sit- ter den fast. Trossa festes i den runde delen!

Der er ingen forhandler i Norge forelapig, så den som er interessert i d skaffe seg en slik, m& henvende seg til Davis Marine Euro- pa i Zwijndrecht i Nederland.

Om morgennyheter og diende selunger

Fiskeis Gang gjengir her in e mpmssmWdin@n iia F i s k e v i d i r e M e samt np porten ila seIfangstrstrnspeekter Rena& Nilsen.

m

ⁱ f ndelse med nyhetsinnslag om psst8tt norsk fangst av d k & selunger. tfiwved skulle de9 mm

en-

for inom leseie d danne seg et bil& av hva denne saken egptlig d m k seg om. %n til orhnf&ng.

Selsomt om sel

Norsk seifangst er igjen blitt et hovedtema i nyhetsbildet. På morgennyhetene 19. mars kjerte NRK en lengre sak om selfangsten i Øst-isen i 1998. Innslaget var vinklet slik at det inntrykket lytterne måtte sitte igjen med var at norske sel- fangere jaktet på diende selunger.

Dette er ikke riktig, og NRK visste

-

eller burde vite

-

dette. NRK har basert sin reportasje p4 rap-

-

^{porten fra} inspektrar Renate Nilsen som var ombord i seifangstskuta (Skar Senior*, og har laget en stor sak ut av en hypotetisk problem- stilling.

I forskriften for fangst av sel i Østisen heter det at det er forbudt å fangste på diende unger. For å unngA diskusjon om skj~nnsmessige vurderinger, heter det videre i forskriften at alle unger som blir observert fer 20. mars er å betrakte som diende unger. Denne datoen er satt etter rAd fra selfor- skeme som opplyser at på dette tidspunkt av året er de aller fleste ungene awent.

I sin rapport skriver Renate Nilsen:

u a e t ble obseneff ikte nyfdte kvitunger lenge eiter denne dato. For å skape debatt ble det tatt en nyfdt unge 31. mm.

Det ble altså fangstet en nyfødt unge etter 20.

mars i fjorhets sesong, med det spesifikke fornal å få i gang en debatt om 20. mars er en hensikts-

messig skjæfingsdato. Og debatt har det sannelig b l i ! En hypotetisk debatt fordi norske seifangere ikke fangster på diende selunger uansett dato.

Dette er det mange grunner for. Den viktigste er at ingen vil betale for skinn fra diende unger.

Dessuten er selfangeme pinlig nsye med ikke b gjPire noe

som

kan hisse opp media og myndig- heter.

Dagens mediastorm er derfor sterkt beklagelig badefordi den

er

basedpå feil grunnlag,sr-urett- ferdig overfor en av de mest gjennomkontrollerte yrkesgrupper i Norge, og trekker oppmerksornhe- ten borte fra kjernen i selsaken: Hva skal vi gjøre med de eksplosivt voksende selbestandene som truer fiskeriene i nordornddene?

Selbestanden i Østisen har i felge tellingene vokst fra 700.000 til 2.2 millioner dyr på fa år.

Bestandene av grenlandssel ved New Foundland har akt fra 1.5 millioner til over 5 millioner dyr.

Fisket i norske farvann er strengt kvoteregulert for å bevare bestandsgrunnlaget. Men for å opp rette balansen i skosystemet må også sjepatte- dyrene beskattes. Både Greenpeace og andre miljøvernorganisasjoner som tidligere var sterkt kritisk til seifangst har endret standpunkt og akseptert at også selbestandene mb beskattes.

(Pressemelding fra Fiskeridirektoratet 19. mars 1999)

Rapport om selfangst i Østisen 1998

Som det går frem av fangstoversikten var det mye dårlig vær og veldig lite sel på isen. I følge den russiske forskeren om bord, Prishcemikhin, var kastingen av grønlandssel i Kvitsjøen veldig sen i år og kastet lå langt inne i Kvitsiøen. Det er derfor mulig at mye av selen fremdeles befant seg inne i Kvitsjeen i fangstperioden. Det var mye sel i sjøen og den hadde retning innover i isen. Sa det er og& mulig at mye av selen lå inne p& den tette delen av isen der skuta ikke hadde mulighet til å

@. NAr været tillot det lette mannskapet fra tidlig morgen til sent på kveld etter sel. PA slutten av perioden var det flere dager med fint vær og flott

is uten at det var noe særlig med sel å se på isen.

Verken forskerne eller mannskapet hadde noen forklaring på dette.

Da det var lite sel ble det mye plukkfangst fra skuta. De fb dagene det var mye sel å se foregikk fangsten fra de små fang&tene og ved van- dring på isen. Ved fangsting fra skuta er det lett å observere hele fangsten. Når fangsten foregår i flere båter er det verre for inspemren å få med seg alt som skjer. Jeg byttet p& b være med i skyt- terbbten, spretterbåten og skuta. Fikk oite best oversikt ved å stå i Wnna med kikkert.

Det ble ikke observert fangsivirksomhet fra andre

NR. 3

1 999

Norsk

inspekbw: Renate Nilsen

Fangstperiode: Fra h u n d 18/3, ankom isen 2313

Forlot isen 23/4, ankom T m m W4, lossing 2714 Fangstom* Fra 60"30'N til 69'1 O'N og fra 4025'E til 41 "50'E Fangst: Totalt844 sel avkvoten M5000 dyr

Hovedsakelig voksen sel, l i brunsel og noen P unger.

naSpner. i bige PrishcemikMn har ikke tusseme celfangst med b& i

Ar.

De fanger bam

unger

p&

iseninneiKvitsjPren.Tisamletrussemekvi- t u n g e n e ~ i n e i t o g f b y d e m t i l f a n d h v o r d e ble drept

senere.

I felg9 PwUæmMim pmktkms ikke-typefangstlenger- Idagdrepesungene

ute

p& isen fertransport med hekqbr.

Ifelge aForslalftom kontrdlavutmelseavsel- fangst* skal rapporten fra inspdct6ren ikke bare beskrive hvordan Wmgstm foregikk, men og& inneholde inspelaerens inntrykk

av fangstm 4 m A h s i a g

^f Lenddngecarg/eldeada

melser. Da dette var min femte tur

som

seifangst- inspelrtsr og fangsten var l ihar jeg

svrsrt

iite erfaringsgrunnlag for

A

uttale meg. Jeg vil likevel kommentere noen punkter i bestemmelJene.

I bige ~Forskiift om regulering av

fangst

av

sel

iØsasen*§2erdetikkelovAfangstepBdii unger. 1 §9 defineres alle unger som diende far 20. mars i Østisen. I felge Ranmreig Bethun fra Fiskeridirektoratet

skal

_dette tolkes slik at det ikke er diende unger

etter

20. mars. En kan dermed

fangste

p& alle unger etter 20.

mars.

Det bie observert flere nyfprdte kvitunger

lenge

etter den- ne dato. For&

skape

debatt bie dettatten nyfadt unge 31/3. Slik Fekeridimkbmtet Mker regiene er dette

alt&

lov. Slik jeg leser bestemmelsene er alle unger diende fram til 20. mars, etter dette

m&

det

vises

vanli skjmnsmess$e avgimrrelser for hvilke unger som er d i i .

Direkte avliving med hakapik er en rask

og

_sik-

ker aviiiingsmeWe for sel.

Nærneten

mellom fangstmann og sei sikrer rask aviiing og Moaap ping. Slik fangsten foreg8i i dag med

skyting

fra

b& for deretter & komme seg bort til selen med

hakapik er en mye mindre sikker avliiingsmete de. Selen kan skadeskytes og komme seg i van- net. Det

er

da selvsagt umulig & felg8

selen

for &

fB den a v l i i Selen kan og& d m h k y k s og Mi

l i ip& isen fer man f8ir avlivet den med

hakapiken. I blge =Forsl<rift om utpnrelser av sei- fangstiØstisen*§6skalselenetterskyongsl&

med hakapik

og

blodtappes

sB snart

hensynet til

den

videre

fangst

gjerdet mulig. Det kan bety Rere min-. P& minst 90% av selen har kuien trufFet

- - - t u e

=

Jgjemmdyae

skyter paen er det&brstorfare""-

@r videre

og

_skader sel qom ligger i nærheten.

,

Den sterke ammunisjon

som

brukes har ogsd noe _, av skylden for dette. Skyang av sei er vanskeiig og-engodskytter.--er

ingen

garanti

for & Mi en god selskytter. Personlig I mener jeg at selfangsten ber fore@ en lid p& Bret

da

mdeparh av avlivingen kan fore* direkte med hakapik. Dette er en

mye

sikrere avliiings-

~ e n n ~ . T i d s p u n k t e t p & B r e t h v w s e C fangsten utfsres i dag farer

og&

til en enofm ressursslmrsing da mesteparten av skinna

er

u h - k e l i pga Mrfelling. Det er ressursslesing & dre pesel piover 100 kgforgsitteigjen medspekk

og

5 kg bi-. Markedet for sdiemog sveiver er svart begrenset og i hovedsak kkaiisert til Tromse. av kjnttet Mir derfor kastet.

Tdiiire bie slcrottene levert til

dyref&.

I &r ville ingen Iqepe slaottene,

sB og& de

ble kastet. Inrr tektenfra~eriallhovedsakstatsstiatte.

ImpeWr Renate Ndsm, Timbeg

Økende k'

c. ^-P-

nskap til norsk sj~mat i Japan ^'

En evaluering etter hastkampanjen for laks i vidminger for

annen

norsk sjmrrnat, mekler I Japan i fjor hest viser at japanerne er atskillig Elcsportutvalget for fisk. I undemkelsen

,

mer observante n&r det gjekler norsk laks viser det seg at nesten hahrparten av

de

enn for bare

ett

&r siden. BBde ahjulpen* og spurte mener de har smakt norsk sjmrmat, auhjulpen* kjennskap til Norge

som

opp* mot bare en a.edel i en tilsvarende under- nelsesiand eker.

noe som og&

har f&t ring- sakelse i fjor W.

- - -

AKTUELT

Nye PRODUKTER og PROSESSER +&+e

- ^--%--L

--

.-7

- - -

I Ny forhandler i Norge for spesialist m 1

på UV-desinfeksjon

I

I

Fames & Tangen N S i Oslo er valgt som tutt for folkehelse, og vil n& kunne levere eneforhandler i Norge for engelske Hanovia utsiyr med topp moderne UV teknologi for Limited's brede spekter av UVdesinfek- vannbehandling, fiskeoppdrett, farmasi, elek-

sjonsankgg. tronikk, næringsmiddelprodukcjon, ventila-

Hanovia har nylig f&t innvilget iypegod- sjonsanlegg og svrammehaller.

kjennelse for sine produkter av Statens insti- S. L.

l

ABONNER PA FISKETS ^G-

NR. 3 1999

. - , . .-

. - . . ^. , ^{-i-1 ::}

~-- - _: .? _{. - x -} 8 % : -. - - .

. . .

.

^. -. -

.-

^- - 2 ;

. . . . - 7 . - - - ⁸ - - ..

- - .

. . . . i - -

- -

T

. ,. - --=. ;+:---<T , ' * .

. - :

- - . - - -

.

. G > *

- - - - -

- > > , j . = :,.T: -;:--c*+

. _ _{- . - . --} -FL ^; :

. ,. -

- . .

_

^{L -}

- . . - . - . - - ^, _-- --

I-. _ . .

= , -. - - _{- 8} ^{K ?} m - - = - - , - e:.,..

. - - .

..A- _- 8 - _.. - .. ^{- d8.7,: -}

-L- - p . . . - - - -

I = - . -

- . . ^- - ^-

- -JK _. - - _: - - 3*-e,p?T-.

, : _{- . - -}. . - _.

.

^r

-...

^--1

_

^-.-

_

^{- , -}

v >.

-

^{. ,}

..-.

^,. , . :.'&j*: ^-

. . _

_-

., y m - . ^,- - ^. -.

- -

. - ^L .. . .

... _* . -

--

-- ^{. -} . . ^- -...L: L 7-

.- . z - , e > ,

; 4--

i7

^{. . _ .}

Mikrot Yle «turister» truer oss!

I disse dager lanseres Landbruhifarlaget en bok om mikrobenes betydning for 0icosystemets stabilitet og fllnksj~. B&

*Jorda rundt på to dagei*

-

Mikrobielle

brister på aweie, tar for seg felgem av L -

den stadig ekende internasjonalkeringen når del gjelder mat, helse og mil@. Den er skrevei av biologer, leger, sivilagninomer og veterinærer og man har valgl et ekologisk og Blropolitisk *d.

OgskalvitmforfaUerneharviendeliverttesom

dyr, matvamr og andre bidogiske organismer. Sen- trait her er bruk av nye planter og dyr iaget ved hjelp av-metodersom kan flistore utilsik- tede konsekwmer for bMe v& helse og vårt mi@.

Global

spredohg

Boka tar al& for seg forskjellige skdogiske pro- blemstillinger koblet til den globale spredningen av mikrober. Hovedforfatter og redaktar er Eystein Skjerve

-

veterinær og forsker ved Nor- ges veterinærh0gskde. Han har særiig arbeidet med epidemiologiske fotimld omkring matb8me smittestoffer. Dette er smittestoff som overfares til mennesker fra dyreprodukter via mat. I felge Skjerve gir boka leseren sbrre innsikt i blant annet

&t skologiske grunnlaget for mikrobielle syste-

mer, mikrobenes verden, kjente og mindre kjente infekssjonssykdommer, maibhne sykdommer, mikrobenes betydning for dyre

-

og planteproduk- sjon, det skdogiske aspektet ved globalisering og mulige konsekvenser av bruk av organismer.

PA lag

Forfatteren konkluderer med at det er mulig ii spille pA h g med naiuren og samtidig ta mer hensyn CI de viktige mikrobesamfunnene

som

eksistensen v& er hdt avhengig av. Men det er her hdt avgjrarende at man begrenser bidogicke organismers

trafikk

mei- lom ulike skosystemer. Den snrkononiiske globalise ringen brer og& med seg akt massehnicme som igjenerskyidispredningavsmittestoffog-

terer betydelig risiko for h e b p W m ~ for rnennes- ker og dyr. V i i r e spres det skende antail biologiske organismer ved intemasjonal handel mellom regb

ner

og korWm&r. I boka Mir det hevdet at nitroduk- sjonavnyearteriballastvanntnierstabiliteteni organismesamfunnene i mange hawmidder. Den i

- matvarehandeien bidrar pA sin side Cl en global spredning av sykclomfmmkallende mikro- ber og mikrober

som

er resistente mot antibiotika.

H0y pris

- Det er nettopp den s k m i s k e og skologiske glo- baliseringen

som

er hovedproblemet, mener Skjer- ve. Bare ved

Q

stanse denne kan vi ha sjanse til

A

styre

en

fomuitig utvilding. Den

eneste

m& gen- modiIøsedethelepAeriioppmmobde fysiske grensene d l o m 0-

som

hav, fjellkjeder og skoger. Det betyr blani annet

en

viss innskrenking i m u l i i for globaliing pil det b i d o g i omrbdd Han presiserer

at

dette for de aller fieste

av oss

ikke vil bety en vecentli inn- dumking av veiken l i idler personlig frffid I og med at biologiske pn>cesser er inevercible kan prhm

-

hvis vi ikke tar dette pil

ahror -

Mi hny for mangeavoss,hevderfohttemEysteinSk@ve.

I m

Per-Marius L a m

STATISTIKK

I

Omsetning av laks og ørret i ly, *q ^J

Slakting, Eksport, Znnenlandsomsetning og Verdiberegninger

Knut J. Johnsen I Lisbeth L. Monsen

Kontoret for Havbruksutredning

Fiskeridirektoratet presenterer endelige slaktetali Slaktestatistikken forteller hvor fisken er slaktet, for laks og 0ffet for 1998, samt eksporttall, pris- ikke hvor den er produsert. Slakterier som ligger uMMing, Innenhands omseZning, og beregnet nær fylkesgrensene

kan

motta mye slaktefisk fra verdiskaping innen de ulike ledd i næringen. nabofylket. Denne fisken blir registrert i statistik- SI;aMetallene er basert pi4 innmeldinger fra alle ken i det fylket hvor den er slaktet. Slik trafikk over IaksesIaMerier i landet. EkspoWIene er basert fylkesgrensene kan gi et misforhold mellom p r e pd Eksporiuivalget for fisk sine statistikker. Phut- duksjon og slakting for enkelte fylker.

viklingen er basert pi4 FNLs lakserqymrter.

I SAMMENDRAG

Slaktei pr. 31.12.98: Laks: 345.595 tonn rund vekt. Ørret: 41.267 tonn rund vekt. Totalt:

-

3 8 6 m o n n Nnd vekt.

Utkast: Laks: 1.91 3 tonn (0.6 O/). Ørret 155 tonn (0,5 %). (Utkast er ikke inkludert i slaktetallene)

Brutto fmsteh8ndsverdi: laks: 7.925 mill kr., arret: 836 mill. Totalt: 8.761 mill kr.

Eksportert pr. 31.12.98: Laks: 329.190 tonn rund vekt, arret: 38.370 tonn rund vekt. Totak 367.560 tonn rund vekt. Total eksportverdi:

9.743 mill kr.

(Kilde: Eksportulvalget for fisk)

Innenlandsomsetning i 1998; laks: 16.405 tonn rund vekt, arret: 2.897 tonn rund vekt.

Totalt for laks og arret: 19.302 tonn rund vekt.

Verdi av innenlandsomsetning: 477 mill kr.

Total omsetningsverdi: (eksport

+

innenlands- omsetning): 10.220 mill kr.

Verdiskaping i foredling og eksport: 1.159 mill b. Verdiskaping i slakting og pakking (slakte og pakkekostnader): 1.239 mill kr.

Brutto farsteh8ndsverdi (fisk ferdig pakket og levert til eksporter): 8.761 mill kr. Netto farste- håndsverdi (etter fradrag for slakte og pakke- kostnader): 7.523 mill b.

(Omregningsfaktor til rund vekt Slmryd laks og mret 1,125 (kilde; A h a instMPMG))

(Ekspottert mengde omregnet til rund v& er hen- tet ria EksporiufWpt for fisk sine p u b l i e r . )

I1 SLAKTING AV LAKS OG ØRRET I 1998

Det er 198 bedriiter som har tillatelse til å slakte og/eller pakke oppdrettsfisk. Av disse har 136 bedrifter vært aktive med slakting i 1998. Resten har vært ute av driit eller kun pakket, og ikke slak- tet. En del av de resterende anlegg er b1.a. røyke- rier og pakkesentraler som på en eller annen måte håndterer laksefisk men som ikke slakter.

Slakting av laks og ~ m t i 1998

Totalt for begge arter ble det i 1998 slaktet 386.862 tonn rund vekt

Slakting av laks _{i 1998}

Fiskeridirektoratet har i 1998 registrert en utslak- ting på 305.456 tonn sløyd laks og 81 tonn rund laks (se tab. 1). Totalt 345.595 tonn omregnet til rund fisk. Det lille kvantum laks som er pakket rund, er enten blitt rundsløyd og gått til kotelett- produksjon, eller blitt eksportert til land utenfor EU, hvor det ikke er slnryepåbud.

Det er Hordaland som har hatt størst utslakting i 1998 med 69.607 tonn sløyd laks. Deretter kom- mer Nordland med 57.424 tonn sløyd laks, og Sør-Tmndelag med 45.837 tonn sløyd laks.

Endring 1997 - 1998

Veksten i utslakting i 1998 var totalt pA 11 % i for- hold til 1997. De fleste fylker har hatt økning i utslakting i 1998 i forhold til 1997. Størst relativ økning har det vært i Rogaland, med 50 % vekst.

Deretter kommer Skagerrak med 30 % vekst og Troms med 23 %. Den største kvantitative skning finner vi i Hordaland, med en vekst på over 11 -000 tonn. (Se tab. 1). Tilbakegang i slakting finner en i Finnmark og i Møre og Romsdal. I

Finnmark er den relative tilbakegangen størst med -1 2 %. Mere og Romsdal har hatt nedgang i slaktet kvantum av laks de to siste år. 1 1997 var tilbakegangen på -1 5 % og i 1998 på -8 %. Siden 1996 har tilbakegangen i utslaktet kvantum i Møre og Romsdal vært på over 8.000 tonn. Arsaken til tilbakegangen er vanskelig å si med sikkerhet, men transport av slaktefisk til nabofylkene kan være en Arsak, overgang til produksjon av ørret kan være en annen. Det er på de rene at Møre og Romsdal er det fylke som har hatt størst vekst i ørretproduksjonen. I

På fig. 1 ser en at slaktevolumet i 1998 har vært hfayere enn fjoråret for alle måneder unntatt

NR. 3

1999

NR. 3 1999

_ -

_{. -- ..A-}

- -

-

_ ^{- . _}

_{w-. .- - 1} ^{. .}

- .. J:

SLAKTiNG AV LAKS

Slakting av iaks pr. mined i 1998 og 1997

Flg. l

tum. Det er omtrent som &et far. Myeste innsla- get av produksjonsfisk finner vi Troms med 7,4 %.

Troms var og& i 1997 det fylke

som

l4 htayest med innslag av produksjomfisk,

og

det er nok i L

som

i fjor vintedr som er årsaken.

utkast

Innslaget av utkastfisk fra slakteriene var lavt for hele landet 1 .g13 tonn

som

utgjrar kun 0,6 % av totait utslaktet kvantum.

Det er i 1998 registrert en utslakting pB 33.943 tonn sløyd og 860 tonn rundpakket arret. Totalt 4126i tonn omregnet til rund veki (se tab.2).

(Totalt mnd vekt er justert for hodekappet fisk).

mai. En ser

og&

at kuwer stort

sett

fralger samme Det var Mare og Romsdal som hadde stcarst linje

som

gret frar. En ser og& at

en

har klare top utslakting av arret i 1998 med hele 14.757 tonn per i april, september og ^desember. I april og sbyd og 54 tonn rundpakket arret. Deretter kom desember er det salg far hytidene paske

og

jul Hordaland med 8.91 1 tonn slrayd

og

326 tonn

som

gjnrr seg gjeldende. I september er

det

reyke rundpakket arret.

riene pA kontinentet m starter opp igjen eiter

s o n r r n e d e r i e ~ begynner- ~ _ p r o d u s e ~ e - E ~ ~ 1 9 9 7

-

11

laks til jul. Veksten i slaktekvantum mellom 1998 Veksten i slaktet 0rretkVanhim er pa 36,7 % I tor-

og

1997 har vært stsrst i perioden januar

-

^{april, i} hold til 1997 (se tab.2). Den stsrste relative juli - august,

og

i desember. rakningen finner vi i Nordland, med hele 1.460 %.

Her er slaktingen akt fra 132 tonn i 1997 til 2.060 Produksjonsfisk tonn i 1998. Den største veksten kvantumcmessig Mengde produksjondisk inn* m en del av finner vi i Møre

og

Romsdal, hvor slaktet mengde totalkvantum for &yd laks. Andeien produkcjons- har økt med over 5.000 tonn - en vekst pB 98 %. I

Tabell 1. Slakting av laks Mengde i tonn

Kiicie: Fiskeridirektoratet, forebpige tall.

(Omregniingsfaktor til mrul vekt Sl@ laks 1,125) (=Laks sbyd* inkiuderer produk@nsfkk. mnd vekt inkiudem av produksjWW (10% tillegg))