• No results found

Leder 1940

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Leder 1940"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MEDDELELSER

FRA

DET NORSKE MYRSELSKAP

1940

38. ARGANG

REDIGERT AV

DR. AGR. AASULV LØDDESØL

DET NORSKE MYRSELSKAPS SEKRETÆR

1

11111111111

A/S LILLEHAMMER TRYKKERI, LILLEHAMMER 1940

(2)

SAKFORTEGNELSE Brenselsforsyningen under krig,

qm .

Br,enntorv, Bestemmelser for omsetning av Brenntorv, krisetiltak og framtidsplaner .

Brenntorvproduksjonen 1940 .

Dyrkingsjord og dyrkingsvilkår omkring i landet vårt

Freseforsøkene på J·Øa somrene 1938 og 1939, Melding om .

Gulrot på myrjord .

2. Holmsen, Gunnar, Statsgeolog, dr .

~ Medlemmer 1940, Nye .

Myrdyrking i Nore:g før i tida. Eit og anna om .

Myrene i kystherredene i Møre og Romsdal fylke . . . 9, 67, Myrene i Løten herred . . . 147,

v;

Myrselskapet, Personskifte i .

J

Myrselskapets virksomhet i 1939 .

&. Møller, Kai ,· .

} Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap .

Y

Småmyra .

Statsbidrag og forslag til budsjett for 1941. Søknad om .

0 Torvbrakettfabrikk, Ny .

Torvens betydning for selvforsyningen .

Torvlånefondet, Rettleiding for lånsøkere .

Torvlånefond, Statens. Litt historikk m. v. _ .

Torv som brensel .

1 6 Trøndelag Myrselskap, Årsmelding for 1939 .

I I Utmarker, Rasjonen utnyttelse av Norges .

/ 2.. Vær og årsvekst ved Det norske myrselskaps forsøksstasjon Mæres-

myra, Kort melding om .

Årsmelding og regnskap for 1939, Det norske myrselskaps .

I

3

Årsmøte 1940, Det norske myrselskaps .

I

f

Årsskiftet, Refleksjoner ved .

Side 4 1:H 134 213 127, 85 173 212 215 166 99 184 35 55 183 54 145 201 36 60 19ti 175 140 95 126 51 37 36 l

FORFATTERFORTEGNELSE

Bakken, Aksel, skogbestyrer . . . 145 Christiansen, Haa<kon -0., direktør . . . 95 Gjelsvik, Eystein, konsulent . . . 127 Ha.gerup, Hans, forsøksleder : . . . 51, 173 Hasund, s., professor . . . 166 Hovde, Oscar, konsulent . . . 9, 67, 99

(3)

S id e

Ingerø, Karl, ingeniør , . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Løddesøl, Aasulv, sekretær, dr. a;gr. . . 1, 9, 67, 99, 147, 184 Lømsland, D., landbrukskandidat . . . 85 Løvenskiold, Carl, godseier

Ording, A., torvingeniør ..

55

Ruden, Ivar, skoginspektør .

3chiefloe, Per Odd, overrettssakrører, sekretær .

Smith, J. Heggelund, landbrukskandidat .

50, 60, ~134 4 175, 195 147, 184 Artikler som ikke er merket, er redaksjonelle.

(4)
(5)

MEDDELELSER

FRA

DET NORSKE MYRSELSKAP

Nr. 1 Februar 1940 38. årgang

Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, dr. agr. Aasulv Løddesøl

REFLEl(SJONER VED ÅRSSKIFTET.

I GJEN står vårt land overfor en krise som kan komme til

å

stille de største krav til folket vårt. Det er derfor med spenning, ja kanskje atskillig uro at vi denne gang går inn i det nye år. Hva det kan komme til

å

bringe og hvilke krav det kommer til å stille, er det selvfølgelig ingen gitt å forutsi i år mer enn tidligere. Alle merker tyder imidlertid på at det blir bruk for alle våre evner og krefter hvis vi skal komme noenlunde velholdne gjennom det Ragna- rok som truer oss.

I sammenheng med krisen står utnyttelsen av landets naturlige ressurser på en rekke områder. For oss som er knyttet til utnyt- telsen av myrene er det naturlig å tenke på hvilken betydning disse kan få for landets selvforsyning i en krisetid. Det er da

i

første rekke myrenes brenntorvressurser som interesserer, da lan- dets selvberging med brensel kan bli en avgjørende faktor for driften av hele samfunnsmaskineriet. Dette fikk vi tydelig bevis for under forrige brenselskrise, under og etter verdenskrigen.

Hvilke muligheter har vi så for å møte kravene om Øket produk- sjon av innenlandsk brensel? Når det gjelder vedproduksjonen, hen- viser vi til Brenselsdirektørens radioforedrag som er tatt inn

i

dette nummer. For torvens vedkommende skal vi nedenfor gi noen få opplysninger.

I alminnelighet regner man at 10

%

av landets befolkning bruker

torv som brensel. Dette gjelder først og fremst befolkningen i kyst-

bygdene på Vestlandet og i Nord-Norge som bruker torven i form av

stikk torv, og selv sørger for sin brenselsforsyning. Produksjonen

av maskin torv er derimot liten, i 1939 anslagsvis ca. 25,000 m

3

tørr torv. Denne produksjon foregår vesentlig i de østlandske almen-

nmger. Denne torv fordeles blant de almenningsberettigede, bare en

ganske liten del kommer på markedet. Foruten maskintorven har vi

torv briketter. Hittil er det bygd bare en torvbrikettfabrikk

her i landet (Aspedammen, Østfold), men for tiden er nr. 2 under

anlegg (Storemyr i Elverum). Produksjonen ved disse fabrikker blir

ca. 10,000 tonn briketter pr. år tilsammen.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi er fortsatt i en krise, og derfor er budsjettet vårt preget av tiltak som ikke bare skal bidra til at vi kommer trygt igjennom krisen, men også at vi går de langsiktige

Foto Pia M.Gravbrøt 2006, Oskar Puschmann 2012. Besøks-setrene

2010 Noro/sapovirus, influensa B, parainfluensa, RS/metapneumovirus 2011 Mycoplasma, Chlamydophila, kikhoste, entero/parechovirus (spv) 2013 Adeno/rotavirus (feces).

Det er flere fordeler for Bygdøhus og dets brukere at dette prosjektet blir realisert. Disse kan summeres opp i tre hovedargumenter. 1) For å varme opp den nye underjordiske

Det kan være mange ting som gjør at det ikke vilde være heldig for vårt land, for den utenrikspolitikk kanskje også som vi skal føre, at vi offentliggjør

Sa på spissen er metoden kanskje best egnet for resirkulering av fagmiljøenes veletablerte kunnskap – ikke til fornyelse, ikke til jakting på teoretiske modeller utenfor det som

Når man ser på arbeidet innenfor hvert enkelt land, innenfor vårt eget land, i Frankrike, og i England også, og ser hvilke vanskeligheter det er ved å holde samarbeidet i

Når våre allierte, i første rekke Amerika og England, skal bidra direkte til forsvaret av vårt land, ligger det kanskje nær å spørre om de kan gjøre det uten at de har