Vedlegg sak 54/21
Sakseier: Terje Mørland Saksbehandler: Maria Kumle
Dato: 23.11.2021
Nærmere om status i arbeidet med Arbeidslivsportalen per november 2021
Arbeidet med Arbeidslivsportalen (ALP) har vært organisert i to faser.
Med fase 1 mener vi:
• utviklingen av grunnleggende funksjonalitet for praksis i profesjonsutdanningene ledet av OsloMet fram til juni 2020
• overføringen av ALP til Unit sommeren 2020
• pilot med utrullingen av ALP til institusjoner som har inngått avtale om dette.
Først ved gjennomført og evaluert pilot settes fase 1 i full produksjon.
Med fase 2 mener vi:
• videreutvikling av funksjonalitet for profesjonsutdanningene basert på innsiktsarbeid gjort i fase 1 i regi av OsloMet
• innsiktsarbeid for å finne ut hvilke tilpasninger som er nødvendige for at ALP skal være hensiktsmessig å bruke også i disiplinutdanningene
• utvikling av tilpasninger identifisert i punktet over levert til pilot.
På samme måte som i fase 1 må funksjonaliteten utviklet i fase 2 piloteres. Dette er foreløpig ikke en del av aktivitetene finansiert gjennom fase 2-prosjektet.
Økonomiske rammer (alle tall i millioner NOK)
Hva Til 2020 2021 2022 budsjett
Prosjekt fase 1 36,5 0 0
Prosjekt fase 2 0 12,4 (ubrukt ca 8*) 0
Forvaltning ALP 0 4,8 (overforbruk ca 4,5**) Ca 5***
*Grunnet utfordringer i fase 1 har fase 2 ikke hatt kapasitet til planlagt fremdrift, noe som gjør at det vil gjenstå anslagsvis 8 mill. kr av prosjektmidlene fra fase 2 ved utgangen 2021. Disse midlene foreslås overført til 2022.
**Fase 1 har pga. utfordringene med pilotering/utrulling brukt vesentlig mer enn
forvaltningsrammen tilsier. Dette har i 2021 vært dekket med FS-midler som en nødløsning.
***Det er ikke finansiering til å fortsette med nåværende volum på fase 1-aktiviteter i 2022.
Status fase 1
Fase 1 er i pilotproduksjon.
• 24 institusjoner har inngått avtale om bruk av ALP, og 10 er aktivt i gang.
• Pilotgrunnlaget fra fase 1 har vært noe begrenset slik at det fortsatt oppdages mangler og kritiske elementer som må leveres for å skape en fullgod basis for videre utvikling.
• Konformiteten i hvordan praksis gjennomføres på profesjonsutdanningene er noe overvurdert. Dette bidrar også til at nye endringsbehov oppdages etter hvert som flere institusjoner og utdanninger går i pilotproduksjon.
• Arbeidet med å svare ut feil og mangler har belagt og belegger størstedelen av kapasiteten til ALP-teamet.
• Institusjonene har til dels undervurdert kompleksiteten med å ta nytt verktøy i bruk og dermed tidsbruken nødvendig for pilotarbeid.
• Ferdigstilling av fase 1 (håndtering av feil og mangler) vil ikke kunne skje i 2021.
• Det er per nå ikke satt av tilstrekkelig midler til å ferdigstille fase 1 i 2022.
Status fase 2
Fase 2 er forsinket, primært grunnet mangel på stabil fase 1.
• Det er gjort innsiktsarbeid og design- og spesifikasjonsarbeid for funksjonalitet for
«vurdering» og «avtalehåndtering».
• Det er gjort utviklingsarbeid for avtalehåndtering, så langt som mulig med nåværende status på fase 1.
• Det er gjort innsiktsarbeid for å identifisere tilpasningsbehov i ALP for at ALP skal være hensiktsmessig å bruke innen disiplinutdanningene.
• Prosjektet har allerede tatt i bruk fleksibiliteten vedtatt av DS og dermed forskjøvet sluttdato til 15. januar 2022, men utviklingen i situasjonen rundt ALP fase 1 tilsier at dette ikke er nok.
• Det finnes ikke midler til å ferdigstille fase 1 slik at fase 2 kan ferdigstilles innen rimelig tid.
Ny innsikt av betydning for vurdering av veien videre (samlet for pilotering av fase 1 og prosjekt fase 2)
• En godt fungerende versjon av ALP fra fase 1 er nødvendig for å kunne realisere og bygge videre med flere typer funksjonalitet og praksistyper.
• Arbeidet med og behovene fra praksisstedene er nybrottsarbeid som har tatt vesentlig mer kapasitet enn opprinnelig estimert. Integrasjon med helseforetakenes IT-løsninger for overføring av studentdata var ikke identifisert som en prioritert funksjon, men dette er nå blitt en showstopper for noen praksissteder.
• Innsiktsarbeid gjort i samarbeid med UiB og videre analyser av dette peker på at
disiplinutdanningene i veldig liten grad har ensartede prosesser for praksis. Dette gjør det vanskelig å ta ut gevinster/stordriftsfordeler i et felles verktøy uten at det først gjøres et omfattende arbeid med å standardisere disse prosessene.
• ALP som samhandlingsplattform tolkes av noen institusjoner som at ALP skal inneholde chat, sms, epost og lignende funksjoner. Det har imidlertid ikke vært og bør heller ikke være meningen at Unit skal egenutvikle slik funksjonalitet. Her bør vi heller benytte ferdigløsninger i markedet. Visjonen om samhandlingsplattform er en langsiktig visjon og veien dit må til enhver tid avstemmes med rådende situasjon og muligheter.
• Det finnes mange løsninger og verktøy i bruk i sektoren innenfor praksisdomenet, de fleste av dem skreddersydde. Felles for mange av disse er mangel på integrasjon med FS. Erstatning av denne typen løsninger med ett felles system vil kreve standardisering og omfattende videreutvikling av funksjonalitet utover det som er inkludert i fase 2. Det er heller ikke gitt at det bør inkluderes i framtiden. Plattformiseringen av FS med bruk av APIer som muliggjør integrasjon og dataflyt vil i seg selv kunne gjøre det mulig for institusjonene å gjenbruke og bygge videre på sine eksisterende skreddersydde løsninger.
• Moderniseringen av FS skaper nye muligheter og andre forutsetninger for hvordan deler av logikken i ALP kan og bør konstrueres for å skape en bedre driftssituasjon og
videreutviklingsmuligheter framover
• Sektorens nye saks- og arkivløsning inneholder muligheter for saksbehandling og grensesnitt for funksjonalitet som overlapper med noe av det som ALP har som intensjon å dekke.
• Initiativ som livslang læring/arbeidslivsrelevans og andre politiske prioriteringer skaper et økende behov for dataflyt og samhandling mellom flere aktører enn det som er inkludert i fase 2.
