• No results found

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus?"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus?

FRA ANDRE TIDSSKRIFTER

Tidsskriftet

Kreft og kronisk nyresvikt er assosiert med dårlig prognose hos pasienter som overlever hjertestans i sykehus. De e viser en ny metaanalyse.

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus? | Tidsskrift for Den norske legeforening

K E T I L S L AG STA D

(2)

Illustrasjon: A-Digit/iStock

Personer som får hjertestans i sykehus, har ofte andre underliggende årsaker og dårligere prognose enn dem som får hjertestans utenfor sykehus. En metaanalyse som nylig er publisert i tidsskriftet The BMJ, omfa et til sammen 23 kohortstudier om prognostiske faktorer e er overlevelse av hjertestans i sykehus (1). Aktuell kreftsykdom og kronisk nyresykdom var assosiert med lavere overlevelse med oddsratio på henholdsvis 0,57 (95 % KI 0,45–0,71) og 0,56 (0,40–0,78). Andre faktorer kny et til dårlig prognose var kjønn (menn), alder > 59 år, intubasjon ved hjertestans og resuscitering som varte mer enn 15 minu er.

Prognosen var bedre hos personer med bevitnet hjertestans, hjertestans under telemetriovervåkning eller på dagtid og hjertestans med initial sjokkbar rytme.

– Funn basert på metaanalysemetodikk der risikofaktorene er dikotomisert, er dessverre nærmest umulige å bruke i arbeid med enkeltpasienter, sier Signe Søvik. Hun er overlege ved anestesiavdelingen ved Akershus universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– Både i samtaler om fremtidig behandlingsbegrensning og i avgjørelser under pågående resuscitering er det pasientene med u alt forhåndsrisiko vi trenger kunnskap om. Selv om de påviste effektene av komorbiditet trolig er mer u alte for de aller sykeste pasientene, mangler vi direkte dokumentasjon, sier Søvik. Hun mener at fremtidige studier bør ta med en gradering av alvorlighet.

– I påvente av slik kunnskap må vi basere våre avgjørelser på erfaring når vi skal vurdere mulige effekter av behandling i vanskelige kliniske og etiske situasjoner, sier Søvik.

 

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus? | Tidsskrift for Den norske legeforening

(3)

L I T T E R AT U R

1. Fernando SM, Tran A, Cheng W et al. Pre-arrest and intra-arrest prognostic factors associated with survival after in-hospital cardiac arrest: systematic review and meta-analysis. BMJ 2019; 367: l6373.

[PubMed][CrossRef]

Publisert: 27. mars 2020. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.20.0005

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 28. april 2022.

 

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus? | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

502 pasienter med asystoli eller ventrikkelflimmer der førstedefibrilleringsforsøk var mislykket, ble inkludert og fikk enten buffer 250 ml (Tribonat) eller placebo (0,9% NaCl).. Bare

Denne studien viser, i likhet med andre studier, at det er trygt å la lekfolk utføre tidlig defibrillering ved hjertestans utenfor sykehus.. Den viser også at i lokaliteter med en

Personer som får hjertestans i sykehus, har ofte andre underliggende årsaker og dårligere prognose enn dem som får hjertestans utenfor sykehus.. En metaanalyse som nylig er publisert

Det synes også å være en forutsetning for at et slikt system kan fungere at sykehusene fristilles slik at de bådefår handlefrihet innenfor gi e rammer og

Nå blir retningslinjene utfordret av en norsk undersøkelse som viser at basal hjerte- lunge-redning bør gis før defribrillering ved visse tilfeller av hjertestans utenfor

Materiale og metode: Dette er en retrospektiv gjennomgang av journaler til 10 pasienter med bevitnet hjertestans utenfor sykehus som ikke har våknet umiddelbart etter reetablering

1 200 pasienter med hjertestans utenfor sykehus randomisert til enten bruk av adrenalin eller vasopressin (antidiuretisk hormon) (1).. Alle fikk stan- dardbehandling

I et fjerde klinisk epidemiologisk arbeid (459 pasienter fra Stavanger, Østfold, Akershus og Oslo) ble det vist at følgende faktorer under sykehusfasen etter hjertestans utenfor