JAPANS STILLING
VED INNGANGEN TIL 7o-ARENE
HENRY HENNE
Det tales n1l [or tiden meget om det japanske mirakel og den ja- panske utfordring. Det kan kanskje v<ere p1l sin plass 11 minne om at Japan flere ganger i I~pet av de siste par mannsaldre har"xrt i sentrum for verdens interesse, am enn av forskjellige gnmner.
Iallfall tre ganger f!6r i v1ln 1Irhundre har deue landet tiltrukket seg verdens oppmerksomhet i en slik grad at det har hevet seg over det dagsaktuelle.
Med en slag [remsto japan pa verdens arena i 1905 som en [ullt utviklet imperialistisk stonnakt da det hadde beseiret Tsar-Russ- land og dermed hadde eliminert en av sine viktigSLc rivaler i maktkampen om de politisk og !6konomisk underutviklede om- racIer i 0st-Asia. Bare en mannsalder var g~tt siden landet val' kommet ut av sin selvvalgte isolasjon og hadde p1lbegynt den mo- derniseringsprosess som hadde skapt den induslrielle og !6kono- miske basis for militarismens seier. De vestlige stormakter, som i tidens stil val' overbevist am Vestens rasemessige og tekniske Qver- legenhet, hadde her [1Itt en disi ppel som gjorde sine l<eremestre rangen stridig. Her sto man Dverfor et oppsiktsvekkende tllllltak fra regelen.
Men hendingene i 1905 hadde i virkeligheten en langl mer vidtrekkende bctydning enn rnan den gang var oppmerksom pa.
I dag kan vi se det i historisk perspektiv. japans eksempel i 1905 ble signalet til en nasjonal oppvakning over hele 0st- og Syd!6Sl- Asia. Over alt, p1l Filippinene, i Vietnam, i Korea, og sist men ikke minst i Kina, begrnte patrioter a sysle med tanker om frigj!6ring fra kolonimaktene. Aile frigj~ringsbevegelsene i disse land kan spore sin inspirasjon og sin historie til bake til deue Japans store seiers1lr, 1905. Fors1lvidt ble japans militarisme den katalysator
sam utl~jsteden asiatiske nasjanaIisme sam eller 1945 har enelret det palitiske bilele i elen elel av verelen. Japanerne, sam selv var helt klar aver elen verdenshistoriske betydning av seieren aver Tsar-Russland i ag far seg, ante likevel ikke rekkevidelen av ele resuItater eleres milit;:erpalitikk skullefi\ i vare elager.
Neste gang Japan vakte internasjanal sensasjan val' ela elet veel slutten av f~rste verelenskrig, etter a ha besatt ele gamle tyske amraeler pa ~stkysten av Kina, gjarele krav pa permanent a fa inntre i elen gamIe kaIanimakts pasisjaner. Reaksjanen i Kina var voldsom. Mer enn Hoe annet medvirket vel dette til
a
ryste Kinalit av elets letargiske treghet. De begivenheter sam fnlgte i Kina, gikk graelvis aver i den lange bargerkrig sam meel enkelte pauser vane til 1950 ag sam til slutt brakte Maa Tse-tung til makten.
Uten Japans aggresjan den gang ag senere i 1930-arene, er det ikke usannsynlig at Kinas nyere histarie hatlele fatt et ganske al111et
farl~p.
Navnene Pearl Harbor og Hiroshima er begge, hver p5. sin mate, symbalske far Japans tredje sensasjanelle intreelen pa ver- densarenaen. De starsam minnesmerker over en cpoke cIa en all i- anse mellam fanatisk nasjanalisme, et sentralisert byrakrati, re- gjerings:<ontrollen storkapital ag en ytterliggaenele militarisme satte elet svake, mLn lavenele palitiske demakrati ut av spillet ag skaffet seg totalit"'r kantralI. Henil kam dyptgaenele virkninger av traelisjanelle autarit",rem~nstrei tenkemate ag beslutningspro- sesser. Den fullkamne politistat tak aver, ag aile ressurser, intel- lektuelle, tekniske ag ~kanamiske,kunne settes inn i et kansen- tren ag vel planlagt fremst~t far a skape et helt nytt 0st-Asia, uneler mattaet av a bygge app en ~stasiatiskvelstanels- ag sikker- hetssane under japansk lederskap. At landets basis av rastaffres- surser derved kunne ¢kes enonnt, at dets industri ville kutlnc fa nesten ubegTenseele nye markeder, at elen farventeele gunstige handelsbalanse ville tilf~relandet uanedekapilalmengder, og sist, men ikke minst, at befalkningstrykket kunne minskes ved arga- nisert kalanisering i de nyvundne amraeler, alt dette sto sam mek- tig" impulser. Dette val', kart sagt, sam palitikerne den gang sa del:, elen eneste vei til den starmaktspasisjan de ~nsketfar Japan.
Dene land, som sA lenge hadde gAtt i here hos Kina, og som mente det hadde hert alt det kunne here fra den kant, hadde i Iflpet av l10en menneskealdre vcnelt seg Era sine gamic heremeslre, for med like glupende appetitt A absorbere de nye herdommer Fra sam- tidens vestlige stormakter. Na aktet de a bruke Vestens metoder mot Vesten.
Mindre sensasjonspreget, men til gjengjeld langt mer betyd- ningsfullt pA lang sikt er det nAr Japan nA for fjerde gang i vArt Arhundre forbauser verden. Sam en komet er Japans industri skutt opp i de senere Ar. I verdi passerte det japanske nasjonal produkt Storbritannias for tre Ar siden. I for[jor var lUren kommet til Frankrike, og ifjor gikk det forbi Tyskland. Med et nasjonalpro- dukt pA ikke mindre enn nesten 1400 milliarder kroner er det ja- panske na det tredjest~rste i verden, og vokser med uforminsket [art. Bare USA og Sovjet gAr [oran. Det vii si at Japan i dag er verdens neslSlf1rste ikke-sosialistiske inclustrimakt. De Illest opti- mistiske mener at Japan i de kommende ti "r kanskje vii komme pAh~yde med Sovjets nasjonalprodukt, som i dag·ligger pA et niv"
mellom to og tre ganger
sa
h~yt som Japans, og at man mot slutten av Arhundret kanskje kan gj~reseg hap om Ata igjen USA, som i dag er den ledende med hele vel 6300 milliarder, men som har en langt langsommere vekst. Dene er svimlende tall, og selv om del ts6r vtere tvilsomt om det er realistiska
regne med ensa
sterkubrutt vekst i fremtiden, er det ingen overdrivelse
a
si at det ja- panske mirakel i denne henseende er uten sidestykke. En flko- nomisk og industriell stormakt skulle Japan altsA hli, men med helt andre midler og pa andre premisser enn ffjrkrigstidens mil i- t<erpolitikere hadde krlllnet forutse.Om vi ser bort fra kommunistlandenc, er Japan del eneste lIl- viklede industriland utenfor del vesteuropeisk-nordamerikanske industrikompleks. Derav f~lger dets s<erstilling i Asia. Man kan si am Japan at selv am det ligger i Asia, er det et slags Vesten i 0sten. De land sam er dets st~rsteavtakere av h~yt utviklede in·
dustriprodukter, ligger langt borte. Det samme kan sies am dets forsyningsbaser. Japans industrielle og ~konomiskeovervekt ska·
per problemer overfor dets naboer i Asia, og det er ikke lett [or
japanerne a bli akseptert som virkelige asiater. Det spesielle for- hold til USA gjs<lr ogsa at de i Asia undertiden blir sett pa som representanter for ikke-asiatiske interesser, og skaper en fl'ykt for a bli dominert av fremmed sLOrkapitaL En viss kjs<llig avstand, til dels preget av mistanken om en ny slags japansk imperialisme, hal' derfor gjort seg gjeldende. Her spiller psykolog'iske faktorer inn, sammen med ubehagelige historiske minner. Likevel trenger jo nettopp disse land en rekke japanske produkter. Av en samlet eksport pa vel 110 milliarder kroner i 1969 gikk ca. 32 milliarder - nesten en tredjedel - tillandene i den tidligere« felles velstands·
sone», dvs. landene era Burma lil Korea. For importens vedko1l1- mende finner vi at 16 milliarder av en samlet import pa vel 105 milliarder i 1967 kom fl'a de samme omrader. I Thailand, Viet- nam, Indonesia og pa Taiwan ser man over alt japanske biler, motorsykler, lransistorradioer og kameraer.
Pa
Taiwan hal' ja- panske bilfabrikker egne samlefabrikker, og bilene har egne typebetegnelser. I Hong Kong er flere av de store kjs<lpesentra japansk·eide, og p~ Taiwan legger ungdommen seg ettel'a
lrerejapansk. Fra japansk side er meget gjort for a skape et nytt ja- pansk «image» i de asiatiske land. Store hjelpeprogrammer og kreditter, s<erlig til Filippinene og Indonesia, hal' fra 1955 av supplert de omfattende erstatninger som ble ydet etter krigen, og normale handelsforbindelser har cttel' hvert utviklet seg meel disse land. Studenter iTa en rekke asiatiske land er kommet til Japan for a fa sin utdannelse der. !3ortimot 1400 millioner kroner er fra japansk side pumpet inn i den asiatiske utviklingsbank etter 1966. En egen eksport·og-import-bank har ivaretatt finansieringen av handelen med land i Asia. Et spesielt problem hal' v<ert Korea, hvor Japan som kolonimakt mildt sagt var ytterst lite velsett, og hvor bitterheten i arevis etter krigen hindret en politisk tiln<erm- ing. De to naboland, som tross sine mange likheter er
sa
£01'-skjellige, savnet nesten enhver oEfisiell kontakt, og koreanere i Japan, hvorav mange val' brakt dit mer cller mindre som lvangs- arbeidere under krigen, hadde vanskeligheter med a fa sin ut- dannelse og asia seg igjennom. Den endelige normalisering av de diplomatiske forbindelser i november 1965, etterfulgt av en be-
tydelig handel, sammen med japanske erstatninger og til bake- f¢ringen av bortr¢vede kunstskauer, var en stor reell og psyko- logisk seier, selv om forholdet ble komplisert pft grunn av at Korea er delt.
Men Japans st¢rste utenrikspolitiske dilemma, nemlig forholdet til Kina, er ennft ul¢st. De psykologiske faktorer mft antas,i spille en rolle for Kina pa samme m!he som de s(Crlig ticlligere gjorde pa koreansk side. I Japan er en stor respekt, man kunne nesten si :crefrykt, for alt kinesisk fra gammel tid meget utbredt. mant de konservativt innstilte politikere er denne respekt til dels blan- det med frykten for de politiske konsekvenser av alt for livlige for- bindelser. En sterk haksjon blant japanske kommunister var lenge Kina-orientert, og blant studenter, intellektuelle og i noen grad blant industriarbeidere i byene har det v:crt mange som sympati- serte med marxistiske tanker og har arbeidet for it endre makt- struktmen i Japan. I FN, hvor Japan er medlem siden 1956, har Japan sluuet seg til de land som har stemt for a betrakte sp¢rs-
l11~ilet om Kinas inntreden som «viktig», og ved de endelige va- teringer har Japan ikke stemt for en slik inntreden. Japans tredje st¢rste parti, Komeito (<<renslighets-partiet»), som er det st¢rste ikke-sosialistiske opposisjonsparri (47 plasser i Underhuset) og dertil Japans raskest voksende parti (5,38
%
av stemmene ved valgene i 1967, 10,91%
i 1969), gar inn for anerkjennelse av Kina og kinesisk inntreden i FN. Diplomatisk anerkjennelse av Kina er imidlertid ikke kommet alvorlig pit tale. Men dette har ikke hin- dret en ganske utstrakt handel mellom de to land. I 1967 ekspor- terte Japan til Kina for vel 2 milliarder kroner (mot ca. 2,3 mil- liarder til Taiwan) og importerte for bortimot 1,9 milliarder kro- ner (sammenliknet med bare ca. 0,95 mill iarder fra Taiwan).Denne handel er imicUertid ikke g-att gjennom offisielle kanaler - det kinesiske krav om diplomatisk anerkjennelse star her som en avgj¢rende hindring - men en rekke halvoffisielle delegasjoner av forretnings(olk og politikere har bes¢kt Peking, og siden 1962 har handelen (oregatt i(¢Jge avtaler sluttet pft denne mate. Det kinesiske marked har alltid hau - og har fremdeles - en stor til- trekning (or japanske (orretnings(olk. Men et utpreget kapitalis-
tisk land .10m Japan finner sine viktigste ogst~rstekunder blant andre hemskredne kapitalistiske land. De fleste produkter .10m Japan trenger og .10m Kina kan skaffe, kan ogsa skaffes annen- steds fra, og de eksisterende handelskanaler gj~rdet kanskje ogs1l leuere for Japan 11 skaffe .leg dem annensteds fra, i s<er fordi ja- panske eksportinteresser tilsier n~dvendigheten av a importere ..astoffer fra land det allerede eksporterer til og dessuten er inte- ressert i 11~ke eksporten til.
Med Sovjet har Japan utstrakte forbindelser, Mde pa det diplo- matiske og det handelsmessige plan. Statistisk sell er tallene ikke imponerende i helhetsbildet (bare ca. I milliard kroners eksport;
Hong Kong alene tar det dobbelte; importen bel~p.leg i samme ar, 1967, til vel 3 milliarder kroner, det viI .Ii ikke mer enn im- porten fra Malaysia og Indonesia sammenlagt). USA avtok i 1967 alene for noe over 21 milliarder kroner eller 29
%
av hele ek- sportverdien, og importen derha bel~p.leg til nesten 23 milliarder kroner, 28%
av total en. Men Sovjet har lagt for dagen en sterk in- teresse [or 11 fa Japan med pa 11 bygge ut kommunikasjoner og in- dUSll'i i Sibir; de russiske krav om langsiktige krediuer har resul- tert i japansk tilbakeholdenhet. I3illig olje, .10m Japan er interes- sert i, kan Sovjet ikke levere i de mengder og' pa de betingelser .10m Japan anser .10m akseptable. Japan har derlor sikret .leg olje- leveranser fTa Den persiske bukt, noe norsk shipping .10m kjent har store [ordeler avoDet er sagt om Japan at det er et rikt land ( i den [orstand tal- lene .10m er nevnt foran, yurykker rikdom), men ikke noe rikt folk. L~nninger og [orbruk kan ikke .lies a .Ita i forhold til det store nasjonalprodukt, iallfall om man bruker andre avanserte induslriland sam sammenlikningsgrunnlag. Japanskel~nnstakeres
gjennomsniusinntekt la i 1969 I'll omtrent 64 000 yen pr. maned (bonus er da taU med), det svarer til noe under 1300 kroner. Det viI si at Japan Jiggersam nr. 16 eller 17
pa
verdensskalaen. Den~ker imidlertid rash, og den fordel Japan har hau av billig ar- beidskraft, viI gradvis utjevnes. En s<erstilling blam de industriali- serte nasjoner har Japan ved at forbruksandelen av nasjonalpro- duktet ligger sa lavt sam 52
%.
mens den i vestlige nasjoner pahl'lyt teknologisk niva ligger oppimot 70
%.
lnvesteringsnivaet lig.gel' til gjengjeld sa hl'lyt som nesten 33
%,
hl'lyere enn for noe an- net industriland.Men levevilkilrene i Japan er ikke de beste. Veier og kloakker mangler meget pa a tilfredsstille natidens krav. Offentlige tran- sportmidler finnes overall, men er SLOTt seU overbelastet og ube- kvemme. Mulighetene for rekreasjon er begrensede, lekeplasser for barn er fa, trafikkulykkenes antall ligger foruroligende hl'lYt. I sykehusstellet er det store mangler, selv om antallet hospitalsenger i forhold til folketallet er det samme som if. eks. USA, og antallet leger pr. befolkningsenhet er omtrent det samme som i Finland.
Kaloriintaket 1'1'. individ Ia i 1966 pa gjennomsnittlig 2184 pr.
dag, sammenl iknet med 3300 i Danmark og 3200 i Jugoslavia.
Hele 90 prosent av kaloriene er av vegetabilsk opprinnelse, sam- menliknet med ca. 65 prosent i f. eks. Sveits. Japanerne spiser mindre kjl'ltt enn noen annen nasjon, men fisk er en viktig be- standdel av dietten. Trangboddhet, darlig oppvarmede hus, og luft- og vannforurensning vanskeliggjl'lr individuell utfoldelse og et menneskevennlig miljl'l.
Den spesielle japanske formel for modernisering, som gjennom hunclre
a1'
hal' vist sin effektivitet, nemlig en kombinasjon av Vestens metoder i teknologi. undervisning og administrasjon p.~den ene side og tradisjonell konfuciansk etikk og moral pa den annen, har etter krigen begynt a vise tegn pa svikt. Den gamle patemalisme mellom arbeidsgiver og arbeidstaker lever riktignok videre - arbeidstakeren sel' stort sell enna pa Silt forhold til aT-
beidsgiveren sam livsvarig, og arbeiclsgiveren sicr ikke opp arbei- dere som en almen regel - og nye velferdstiltak supplerer de gamic innarbeidede. De gamIc statusforhold overlever i etablerte personlige forhold, og' absorberer med forbausende evne nykom·
merne. En annen refleks av de gamle nl'lysomhets. og Iydighets- idealer ligger det mer a se i det usedvanlig hl'lye spareniva i den japanske befolkning. Men pa mange mater begynner de unge a bryte med det gamle ml'lnster, som i sitt utspring og i sin stil er fpydalt. I sin Sl'lken etter nye etiske standarder er store deler av ungdommen i villrede, og i denne sit1l3sjon fiver en opPff6rsideo-
logi som marxismen en viss tiltrekning. Inspirert av en filosofisk idealisme, og ""'ret av en omfattende lesning - b!'lker og maga- siner publiseres i kjempeopplag, og dagspressen inntar gjerne radi- kale slandpunkter - gir den seg uttrykk i voldsomt oppr!'lr, kan- skjes~rligblant studenter, mot det etablerte samfllnn, mot aksep- terte konvensjoner, mot tradisjonelle institusjoner. For sa vidt kan en utlending kjenne seg' igjen. Men graden av voldsomhet i opp- r!'lret og de til dels ytterliggaende militante metoder kan gj!'lre ell iakttaker betenkt.
Religionene har stort sett tapt sitt lak pa folket. nen !'lkende moralfilosofiske tomhet innad har sitt motstykke utad i den vidt- gaende lltenrikspolitiske anonymitet som setter Japan i en St.Tr·
stilling blant verdens industrigiganler. En egentlig stillingtagen IiI utenrikspolitiske problemer, et markert japansk ansikt overfor brennende konfliktsituasjoner, et klart slandpunkt til grunnleg- gende sp~rsmal i verdenspolilikken, savnes i euerkrigsidens Ja- pan, og hos dets talsmenn i internasjonale forsamlinger. Bortsett fra generelle erklxringer am troen pa mellomfolkelig fred og for- staelse pa gTlll1nlag av forhandlinger, og bortsett ira en almen av- standtagen fra anvenclelsen av krig eller andre maktmidler for
a
l¢se internasjonale stridssp~~rsmal, finner man has Japans tals- menn lite av konstrllktive tanker, og enda mindre av aktiv hand- ling. Japans stem me er ikke blant de fremlredende.
1 denne sammenheng ma man se tesen om npdvendighelen a\"
a
holde handel atskilt fra politikk, noe som slatsminister Sato ofte fremhever, og som er blitt noe av et grunndrag i Japans holdning Iltad. am dette fortolkes slik at politikk reduseres til et minimllm og handel n-emmes til et maksimulll, kan man skilllte en formel som under ordinxre forhold kan ljene fortsatt !'lkonomisk ekspan- sjon bade innad og utad. nen forutseuer h!'lykonjunktllr i ver- denshandelen og opprettholdelsen av terrorbalansen. Men den viker til bake fora
se i ~ynene muligheten av en verdensomfat- tende konflikt hvor Japans egen eksistens kan stft pa spill.Et h!'lydepunkt av Iltenrikspolitisk engasjement i Japan hittil betegner aret 1960. I det 5r skulle den gjensidige st!'ltte- og sik- kerhetspakt med USA, som var blitt Ilndertegnet to 5r etter freds-
slutningen i 1952, revideres og eventuelt fornl'es, etter japansk
¢nske. Fonnalet med pakten val' 5 bist5 hinannen i forsvaret mot kommllnismen. USA patok seg pa sin side a levere milit",r assi- stanse i form av lItstl'r og tjenester, og Japan sklllle til gjengjeld bidra til «lItvikling og opprettholdelse av sin og den frie verdens defensive stl'rke». Allerede ved fredssllltningen hadde USA fatl rett til a holde stl'rker pa baser i Japan. Heftige demonstrasjoner varen 1960 s¢kte a hindre nasjonalforsamlingen i a ratifisere den reviderte pakt, men lross sterk matsland fra opposisjonspartienes side innen nasjonalforsaml ingen, en matsland som seH med uten- landske ¢l'ne til dels tok lIverdige former, tvang majoriteten, ledet av stalsrninister Kishi, vedtaket igjennom. lf~lge den reviderte pakt skulle det komme til konsllltasjoner mellom de to regjeringer i tilfelle «det skulle bli foretatt st!'lITe endringer i plaseringen av amerikanske stl'rker i Japan, (eller) st\;rre endringer i deres lIt- rustning cller deres bruk av tjenester og ornr!ider som utgangs- punkt for milit",re operasjoner og· krigf!'lring». Denne passlls siktet f¢rsl og [Tcmst til en evenlucll bruk av japansk territoriutTI som basis for kjernefl'siske vapen lInder en mlllig· konflikt mellom USA og en tredje makt, og en derav f¢lgende komplikasjon i form av represalier mot disse baser. I et slikt tilfelle kunne Japan bli krigssklleplass, en mlllighet som ikke bare venstreradikale og pasifistiske kretser, men et overveiendeflenall inncn den japanske almenhet naturlig matte ta avstand fra. Paktens ordll'd stipulerte videre at pakten skulle gjelde i 10 ar og deretter alltomatisk for- nl'es dersom den ikke ble oppsagt av en av de kontraherende par- ter. 1970 er derfor, teoretisk sett, en korsvei.
Valgene i desember 1969 hal' imidlertid pa en avgj¢rende milte styrket statsminister Sato og hans liberaldemokratiske parti. Av 486 plasseI' i Underhuset sikret partiet seg 288 - en fremgang pa 16 man dater - mens sosialistene val' blLlt reclusert fra 134 til 90. Riktignok val' valgdeltakelsen lav - valgene fant sted midt lInder den japanske Ki,"is1I11lasu. (Christmas), som helt overd¢vet valgkampen meel sin frenetiske kommersielle larm, ag· man skal ikke averse det lite publiserte, men interessante faktum at det liberaldemokratiske partis andel av stemmetallet sallk fra 48,8
'7;,
til 47,6
%.
Sosialistenes andel gikk imidlertid langt sterkere ned, fra 27,89%
til 21,44%.
Like f¢r valget, i november 1969, hadde statsminister Sato i forhandlinger med president Nixon i Washington f:ltt utvirket at Okinawa, som siden 1945 hadde ",ert administrert av USA, skulle tilbakeleveres til Japan i 1972. Okinawa, som var blitt okkupert etter heftige kamper mot slutten av krigen og deretter omgjort til en viktig milit<erbase, med stasjonering av kjerne- fysiske vapen, under den kalde krigs epoke, er etnisk og spraklig- kulturelt en del av Japan, og gjenforeningen med Japan hadde lenge v<ert en merkesak for opinionen i aile lag av befolkningen.
Sell' om vel ikke aile japanere f¢ler seg sikre pa at tilbakeleverin- gen viI finne sted helt etter forutsetningene - det vii si at kjerne- fysiske vapen blir permanent fjernet fra ¢ya, som altsa om to
ar
blir japansk territorium og dermed kommer inn under sikker- hetspaktens bestemmelser - tolkes tydeligvis Satos forhandlings- resultat ivVashington sam en seier for Satas Jinje fornrervccrende.
l'a bakgrunn av dette ser det derfor ut til at fornyelsen av sikker- hetspakten sommeren 1970 ikke viI by pa sa store vanskeligheter som det kunne synes tidligere pa h¢sten ifjor.
Debatten om Okinawa i Japan har atter minnet om det ube- hagelige faktum at landets forsvar og sikkerhet ivaretas av en fremmed makt. At Japan saledes ikke er herre over sin egen skjebne i en krisesituasjon, sell' am det teoretisk har gjenvunnet sin fulle suverenitet, er et dilemma som dette dynamiske og merke·
lige folk enna ikke har fnnnet noen vei litavo
