73. årgang NR. 9, 1955.
STATISTISKE MELDINGER
Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien
INNHOLD
Utvalgsundersøkelse av læreres og aka- demikeres inntektsforhold etter
skattelikningen 1951/52 247 Forsorgsstønad og sosiale trygder i 1954 265 Register for måneds- og kvartals-
statistikk *62
STATISTISK SENTRALBYRÅ
OSLO
CONTENTS
Page The earnings of teachers and graduates from
universities in 1950 247
Poor relief and social insurance i 1954 265 English translation of the text columns and
headings of the tables *59
Index of monthly and quarterly statistics *63
TABLE DES MATIÈRES
Page Recherche sur les revenus des professeurs et des
universitaires selon la répartition d'impôts
1951/52 247
Assistance publique et assurances sociales en 1954 265 Traduction anglaise des rubriques des statistiques
mensuelles et trimestrielles *59 Index en anglais des statistiques mensuelles et
trimestrielles *63
Standardbetegnelser brukt I tabellene Oppgave mangler
Null Mindre enn
Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig
Rettet siden forrige nr. av S. M.
Brudd i en serie
Explanation of symbols.
Data not available
- Nil
0O.01
Legs than half the final digit shown
• Provisional or estimated figures
• Category not applicable
Revised since the previous no. of S. M.
A break in the homogeneity of a series
Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen
Pris pr. årgang kr. 1000, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
247
Nr.9.
Utvalgsundersokelse av læreres og akademikeres inntektsforhold etter skattelikningen 1951/52.
Opplegget av undersøkelsen.
Høsten 1954 anmodet Lærerlønnskomitéen Statistisk Sentralbyrå om å ut- arbeide en oversikt over læreres og akademikeres inntektsforhold. Av hensyn til komitéens arbeid var det nødvendig at resultatene kunne foreligge tidsnok til at de kunne nyttes i komitéens innstilling. Det ble derfor bestemt at under- søkelsen skulle gjennomføres som en utvalgstelling på grunnlag av materialet fra folketellingen i 1950 supplert med inntektsoppgaver fra skattelikningen
1951/52 (inntektsåret 1950).
Utvalget ble trukket på grunnlag av materialet fra folketellingen i 1950.
For hver person i folketellingen forelå de fleste opplysninger en trengte til denne undersøkelsen allerede på forhånd på hullkort. Av spesiell interesse var opp- lysningene om stilling, utdannelse, fødselsår og hjemstedskommune. Etterat en hadde bestemt hvilke stillings- og utdannelsesgrupper undersøkelsen skulle omfatte, var det derfor relativt enkelt å sortere ut kortene for de personer som falt innenfor undersøkelsens ramme. For disse personer ble deretter inntekts- oppgaver hentet inn gjennom likningskontorene.
Utvalgsplanen ble lagt opp slik at bearbeidingen skulle kunne foretas så raskt som mulig. På den annen side ønsket en å foreta relativt detaljerte grup- peringer av materialet. Som en avveining av disse hensyn ble utvalgets stør- relse fastsatt til om lag 20 prosent av alle lærere og personer ellers med akade- misk utdannelse. Det ble dessuten bestemt at det bare skulle omfatte et utvalg av kommuner. Et annet krav en satte til utvalget var at en på lettest mulig måte skulle kunne beregne de nødvendige presisjonsmål. Dette kravet ble løst ved at en trakk fire delutvalg. Foruten de beregnede tall som bygger på hele utvalget kunne en da beregne tilsvarende tall for hvert av delutvalgene. Avvikene mellom de siste ga da et direkte mål på presisjonen av det beregnede tall basert ph hele utvalget. Utvalget som ble trukket, besto av i alt 8 492 personer fra 231 byer og herreder. Av forskjellige grunner klarte en ikke å få inntektsoppgaver for alle personer som var trukket ut i utvalget. I alt var det 914 personer en ikke fikk tilstrekkelige oppgaver for. Sluttstørrelsen på utvalget ble derved på i alt 7 578 eller 18 prosent av det samlede tall ph lærere og akademikere i folketel- lingen i 1950.
18
1955.
248
Om tolkingen av resultatene.
Ved vurderingen av resultatene av undersøkelsen må, en være klar over de begrensninger materialet gir. Inntektsoppgavene bygger på oppgaver til stats- skattelikningen og omfatter den samlede inntekt med fradrag for utgifter til inntektens ervervelse og en del sosiale utgifter. De viktigste fradragsposter er gjeldsrenter, livsforsikringspremier maksimalt fra kr. 300 til kr. 500, fri- villig sykeforsikringspremie inntil kr. 300, tvungne trygdepremier og pen- sjonsinnskott og reiseutgifter. Selvstendig næringsdrivende vil dessuten kunne få fradrag for utgifter som mer har karakter av driftskostnader (f. eks. avskrivninger).
Dessuten kan gifte kvinner som arbeider utenfor hjemmet gjøre et fradrag i inntekten med en prosentsats som varierer fra 25 til 50 og et maksimumsbeløp varierende fra kr. 500 til kr. 1 500 avhengig av tallet på barn under 14 år.
Denne siste fradragsposten har en ved gjennomgåelsen av oppgavene søkt h ta hensyn til og gjort tillegg for. Likningsoppgavene skal omfatte de samlede inn- tekter, og en får derfor med ikke bare de egentlige arbeidsinntekter, men også formuesinntekter. En har heller ingen muligheter for å skille mellom inntekten fra hovedstilling, bistilling eller andre mer tilfeldige ekstrainntekter. Det er tvil- somt om slike tilfeldige ekstrainntekter er kommet med i alle tilfelle. Inntekts- oppgavene vil i en del tilfelle også omfatte familiemedlemmers inntekt i den utstrekning disse ikke sender inn egen selvangivelse, men en har ved revisjonen av materialet lagt vekt på å redusere denne feilkilden mest mulig. Av andre forhold som kan påvirke inntektsoppgavene kan spesielt nevnes spørsmålet om vurdering av naturalia. På grunnlag av likningsprotokollene er det heller ikke mulig å skille ut personer som bare har vært i arbeid en del av året. Det er viktig at en er merksam på dette forhold ved vurderingen av den gjennomsnittlige årsinntekt.
Å bruke oppgaver som nyttes til skatteinnkreving, i statistikk over inn- tektsforhold er i og for seg ingen god løsning. Forholdet er imidlertid det at de langt fleste av personene i utvalget er lønnsmottakere, og for disse kan man regne med at mulighetene for å unndra inntekt til beskatning er små og vel også noenlunde de samme for alle grupper. For de selvstendig næringsdrivende må man regne med at mulighetene til skatteunndragelse er større. Særlig gjelder dette for de næringsgrupper hvor det ikke var innført regnskapsplikt i 1950.
Det er først i de siste årene dette ble innført for de fleste akademikergrupper.
Disse svakheter ved materialet vil likevel neppe kunne spille noen større rolle ved sammenlikninger av inntektsforholdene innen de enkelte grupper eller mel- lom grupper av lønnsmottakere.
Som før nevnt, er opplysningene om utdannelse og stilling tatt fra folke-
tellingens materiale. Denne ble holdt 1. desember 1950, og alle opplysninger
f. eks. om stilling gjelder denne dag. En kan derfor ikke sikkert vite om en per-
son som er kommet med som lærer i utvalget faktisk har vært lærer hele inn-
tektsåret.
249
Nr. 9.I denne undersøkelsen har en definert lærere som personer ansatt ved under- visningsanstalt i stilling som lærere, lektorer, inspektører eller bestyrere, med unntak for personer ansatt ved skoler for musikkundervisning og ved universitet eller høyskoler. Som akademikere ble regnet personer som hadde avlagt slutt- eksamen ved universitet eller høyskole, unntatt militære høyskoler. Akademikere som ikke var ervervende 1. desember 1950 ble ikke tatt med.
Grupperingen av personene etter hvor de var ansatt, ble også utfort grunnlag av folketellingsmaterialet, som gir opplysning om arbeidsgiver. Det kan her nevnes at personer som var ansatt i statsbedrifter organisert som egne selskaper, ble regnet som om de var ansatt privat. Et litt tvilsomt spørsmål var det om en skulle regne distriktsleger som statsansatte, da disse i stor utstrekning fikk sin inntekt fra privat praksis. De ble likevel regnet med blant de statsan- satte, men samtidig satte en opp tabeller for statsansatte både med og uten medisinere.
Andre forhold en kan nevne er at i den geografiske grupperingen er per- sonene fordelt etter bostedskommunen og ikke etter arbeidskommunen.
Ved vurderingen av resultatene må en være klar over at det her dreier seg om en utvalgsundersøkelse. Særlig i grupper hvor det er relativt få personer vil derfor de gjennomsnittlige inntektstallene en er kommet fram til kunne avvike relativt sterkt fra den faktiske inntekten. Dette avviket lar seg ikke beregne, men en er i stand til å angi visse grenser for hvor stort det maksimalt kan være.
For alle beregninger av gjennomsnittsinntekten i de forskjellige grupper har en regnet ut spredningen. Regner en med et konfidensintervall på det beregnede tall ± 2 5, hvor S er spredningen, vil en nesten alltid være sikker på at den faktiske verdi ligger innen disse grenser. Som et eksempel på dette kan en nevne at av tabell 1 går det fram at gjennomsnittsinntekten for lærere uten universi- tets- eller høyskoleutdannelse var kr. 8 151 og spredningen kr. 47. En kan da regne det som overveiende sannsynlig at den faktiske verdi lå mellom kr.
8 057 og kr. 8245.
I tabellverket har en sammen med beregningen av inntekten på grunnlag av utvalget, også ført opp tallet på personer i utvalget innen de enkelte grupper og mål for presisjonen på de beregnede tall innen disse.
Hva tallene forteller.
Av tabell I går det fram at gjennomsnittsinntekten for lærere uten uni- versitets- eller høyskoleutdannelse i 1950 lå vel kr. 3 700 lavere enn for lærere med slik utdannelse.
Av akademikerne var det lærerne som hadde den laveste gjennomsnitts-
inntekten i 1950. Deretter fulgte akademikere ellers ansatt i stat og kommune,
mens de privat ansatte og selvstendige hadde den høyeste inntekten. Stort sett
lå inntekten høyere i Oslo enn i riket ellers for de enkelte grupper. Det ente
unntak var de kommunalt ansatte akademikere. Presisjonen for denne gruppen
1955. 250
Tabell I. Gjennomsnittsinntekt i 1950.
Oslo I Byer ellers Bygder
Kr. Kr. Kr. Kr.
Lærere uten akademisk utdannelse 8 151 9 027 8 655 7 875 Lærere med akademisk utdannelse 11 893 13 155 12 575 10 581 Akademikere ellers, ans. i stat 13 062 13 523 13 884 12 032
» i komm 13 991 12 745 16 015 12 251
» privat 15 463 16 913 14 085 14 847
i> selvstendige 19 317 20 638 20 476 17 159
er riktignok meget liten (jfr. tabell I), men da forskjellen er så vidt stor, må en regne med at tallene er utsagnskraftige. For alle grupper var inntekten lavest i bygdene. Ved vurderingen av disse geografiske fordelingene må en være klar over at personene er gruppert etter bostedskommunen og ikke etter arbeids- kommunen. Det er ellers klart at gjennomsnittsberegninger for slike grove grup- per som i tabell 1 ikke gir tilstrekkelig grunnlag for sammenlikning av inntekts- forholdene mellom de forskjellige grupper. Da inntekten vanligvis stiger med alderen, vil forskjeller i aldersfordelingen innen de enkelte grupper kunne på- virke gjennomsnittene.
Tabell II. Inntekt fordelt etter yrkesgruppe og alder.
Under
30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.
Lærere uten akadem. utdann. 5 245 7 769 8 802 8 924 9 892 Lærere med akadem. utdann. 6 063 10 069 12 891 14 218 15 147 Akadem. ellers, ans. i stat. . . . 7 679 10 807 13 909 16 110 17 287 i> » i komm. . 8 415 11 081 16 909 17 148 17 980
» privat . . . 8 265 12 769 17 847 20 265 24 528 selvstendige... 8 629 14 729 19 223 21 184 23 715
Av tabell II går det fram at for alle grupper stiger inntekten med alderen.
Inntekten innen de enkelte alderstrinn viser stort sett de samme ulikheter i fordelingen mellom gruppene som en fant for gjennomsnittsinntekten for grup- pene. Ulikhetene er imidlertid ikke alltid like store.
Stor interesse har det å betrakte utviklingen i inntekten innen de enkelte grupper med hensyn på alderen.
Tabell III. Øking i inntekt mellom aldersgruppene.
Fra under 30 år til 30-39 år
Fra 30-39 år
til 40-49 år
Fra 40-49 år
til 50-59 år
Fra 50-59 år
til 60 år og over
Kr. Kr. Kr. Kr.
Lærere uten akadem. utdannelse 2 524 1 033 122 968
Lærere med akadem. utdannelse 4 006 2 822 1 327 929
Akadem. ellers, ans. i stat 3 128 3 102 2 201 1 177
i> i komm 2 626 5 828 239 832
i> privat 4 504 5 078 2 418 4 263
selvstendige 6 100 4 494 1 961 2 531
I Riket
Absolutte tall
Inntekt til lærere med akademisk utdannelse i prosent av inntekt til lærere uten akademisk
utdannelse
Under 30 år. 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over Alle aldrer
Kr.
818 2 300 4 089 5 294 5 255
Pct.
116 130 146 159 153 3 742 146
251
Nr. 9.Det største inntektsspranget finner en stort sett fra aldersgruppene under 30 år til 30-39 år. Men i den laveste aldersgruppen finner en særlig mange per- soner som nettopp har begynt i ervervslivet. En rekke av disse personer hadde ikke inntekt i mer enn en del av året, og de vil derfor trekke gjennomsnitts- inntekten sterkt nedover. Videre vil det i denne yngste aldersgruppen, særlig blant lærere uten akademisk utdannelse, være mange vikarer som heller ikke har full sysselsetting hele året. At dette er tilfelle, framgår av det store antall lærere med inntekt under kr. 4 000 i den laveste aldersgruppen (tabell 7). Disse forhold tilsier at en stort sett ser bort fra den laveste aldersgruppen ved vur- deringer over inntektsutviklingen med hensyn på alder.
I de enkelte yrkesgruppene finner en at inntekten viser særlig liten øking med alderen for lærere uten akademisk utdannelse. Fra aldersgruppen 30-39 år til gruppen over 60 år viser inntekten således en øking på bare i alt kr. 2 123.
Lavest er økingen mellom 10-årsgruppene 40-49 år og 50-59 år hvor den bare utgjør kr. 122. Denne forskjellen er så liten at den ikke kan tillegges noen ut- sagnskraft. For lærere med akademisk utdannelse viser inntekten sterkere stig- ning med alderen. Fra aldersgruppen 30-39 år stiger inntekten fra kr. 10 069 til kr. 15 147 i aldersgruppen 60 hr og over. Forskjellen mellom inntekten for lærere med og uten akademisk utdannelse blir større med stigende alder.
Tabell IV. Sammenlikninger mellom inntekten til lærere med og uten akademisk utdannelse i de enkelte aldersgrupper.
At forskjellen er så vidt liten i aldersklassen under 30 år henger vel sammen
med at de relativt få lærere med akademisk utdannelse i denne klassen bare
hadde vært kort tid i arbeid. Utdannelsen krever normalt lang tid og i tillegg
må en så regne med at de som var kommet i arbeid i denne aldersklasse i 1950,
kanskje også var blitt forsinket i studiene på grunn av krigen. Lærere uten
akademisk utdannelse kan begynne læreryrket i meget yngre alder og vil derfor
allerede kunne ha opptjent alderstillegg i aldersklassen under 30 år. For de
høyere aldersgrupper er forskjellen i inntektsutviklingen så vidt stor at en må
kunne slutte at avansementsforholdene må være meget bedre for lærere med
akademisk utdannelse.
Under 30 år . 30-39 år 40 49 år 50-59 år
60 år og over.
Kr.
586 1 962 3 938 4 155 7 241
Pct.
108 118 128 126 142
1955.
252
Tabell V. Gjennomsnittsinntekt for lærere fordelt på skoleverk og utdannelse.
Høyere almenskoler al menskoler
Folke- og
framhaldsskoler Andre skoler Kr.
12 133 9 174
Kr.
9 467 8 101 Lærere med akademisk utdannelse ..
Lærere uten akademisk utdannelse . . Lærere i alt
Kr.
11 968 8 165 8 930
11 395 8 121
Av tabell V går fram at lærerne med akademisk utdannelse ligger høyest i inntekt ved alle hovedtyper av skoleverk. Mens inntekten for disse lærere utgjorde om lag kr. 12 000 ved høyere almenskoler og <andre skoler», var inn- tekten for lærere med akademisk utdannelse ved folke- og framhaldsskolene knapt kr. 9 500. Selv om presisjonen på denne inntekt er forholdsvis liten (se tabell 2), må forskjellen sies å were utsagnskraftig. Lærere uten akademisk utdannelse hadde den høyeste inntekten ved høyere almenskoler, hvor den lå om lag kr. 1 000 høyere enn ved folke- og framhaldsskoler og andre skoler. Presisjonen er imidler- tid liten for dette tallets vedkommende.
For akademikere som ikke er lærere (universitets- og høyskolelærere unntatt) viser undersøkelsen store forskjeller i inntekten avhengig av hvor de er ansatt.
Lavest er gjennomsnittsinntekten for de statsansatte med kr. 13 062. Dette var likevel høyere enn for lærere med akademisk utdannelse som bare hadde en inntekt på kr. 11 893. For akademikere som var kommunalt ansatt var inntekten kr. 13 991, for de privat ansatte kr. 15 463, og høyest var den for de selvstendig næringsdrivende med kr. 19 317 (tabell I). Disse forskjeller kan skyldes uens- artet alderssammensetning, men tabell II viser stort sett den samme rekke- følgen mellom yrkesgruppene også innen de enkelte aldersklasser. De få unn- takene kan neppe sies å være utsagnskraftige på grunn av at disse beregnede tall er nokså usikre. Forskjellen i inntekten mellom yrkesgruppene blir noe endret når en betrakter den innen de enkelte aldersgrupper. Sammenlikner en for eksempel akademikere som er statsansatt med de privat ansatte hadde de sistnevnte gjennomsnittlig 18 prosent eller kr. 2 401 mer i lønn enn de stats- ansatte.
Tabell VI. Sammenlikninger mellom inntekten til privat ansatte og stats- ansatte i de enkelte aldersgrupper.
Absolutte tall
Inntekt til privat ansatte i prosent av inntekt til statsansatte
Kr.
12 172 13 014 11 263
10 355
Kr.
15 233 12 614 11 305 13 678 17 875 10 694 12 528
Kr.
12 843 18 471
12584
Kr.
17794
• • 16 568 11 961 10 333 16 897
253
Nr. 9Det er således bare i aldersgruppen under 30 år at inntektsforskjellen for de statsansatte er relativt gunstigere enn hva gjennomsnittet viser. I alders- gruppen 30-39 år er den den samme som gjennomsnittet, mens forskjellen i de høyere aldersgrupper er langt ugunstigere for statstjenestemennene.
En motsatt tendens finner en når det gjelder inntektsforskjellen mellom akademikere som er selvstendig næringsdrivende og akademikere som er ansatt privat. Gjennomsnittlig hadde her de selvstendige kr. 3 854 eller 25 prosent høyere inntekt enn de privat ansatte.
Tabell VII. Sammenlikninger mellom inntekten til selvstendige og privat ansatte.
Inntekt til selvsten- dige i prosent av inn- tekt til privat ansatte Absolutte tall
Kr.
364 1 960 1 376 919
± 813 Under 30 år .
30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over
Pct.
104 115 108 105 97
Ikke i en eneste aldersgruppe er her forskjellen i inntekt så stor som gjen- nomsnittet viser. Dette skyldes at tyngden av de selvstendig næringsdrivende finnes i de høyeste aldersklassene, mens tyngden av de privat ansatte finnes i lavere aldersklasser. Siden det er en tydelig sammenheng mellom inntekt og alder, er det naturlig at vi får som resultat at den totale gjennomsnittlige for- skjellen er større enn forskjellen i hver enkelt aldersgruppe. I den høyeste alders- gruppen har til og med de selvstendig næringsdrivende lavere inntekt enn de privat ansatte. Nå skal en ikke legge større vekt på dette siste forhold da de beregnede tall i denne aldersgruppen er usikre.
På liknende måte som en uensartet aldersfordeling kan også en uensartet fordeling på yrkesgruppene av akademikere med forskjellig utdannelse påvirke de gjennomsnittlige inntektene. I tabell 4 har en derfor regnet ut gjennom- snittsinntektene fordelt på utdannelse og yrkesgruppe. I tabell VIII er gitt en sammenstilling av tallene for de viktigste fag.
Tabell VIII. Inntekt fordelt på yrkesgrupper og utdannelse.
Akademikere ellers Lærere
I stat I komm. Priv. ans.
Fag
Filologer Realister Teologer Jurister Medisinere Farmasøyter
Kandidater fra landbrukshøy- skole
Kandidater fra teknisk høyskole
Selvst.
Kr.
• • 20 063 21 174 27 711 11 584 21 010
1955.
254
Tabellen viser at blant lærerne er det liten spredning i inntekten mellom de forskjellige fag. Høyest i inntekt ligger realistene og filologene med en gjen- nomsnittlig inntekt på, kr. 12 411 (tabell 5). Blant de statsansatte akademikere var spredningen større. Høyest i inntekt lå medisinerne med kr. 17 875 og filo- logene med kr. 15 233. Den relativt høye inntekten for akademikere med me- disinsk utdannelse skyldes for en stor del inntekter ved praksis utenfor stillingen.
Særlig var dette tilfelle for distriktslegene som er regnet med blant de stats- ansatte. Byrået var derfor i tvil om grupperingen. En har av den grunn også regnet ut inntekten for de statsansatte eksklusive medisinere. Det viser seg da at gjennomsnittsinntekten gikk ned fra kr. 13 062 til kr. 12 587 (jfr. tabell 1).
Også blant akademikere ansatt i kommuner var det medisinerne som hadde de høyeste inntekter. På grunn av det forholdsvis lave antall akademikere som var ansatt i kommunene har en bare kunnet beregne inntekten for et par fag.
Av akademikerne som var ansatt utenom stat og kommuner var det juristene, medisinerne og kandidatene fra tekniske høyskoler som hadde de høyeste inn- tektene. Høyest var den for juristene, men da de beregnede tall bide for jurister og medisinere er usikre, kan ikke denne forskjellen sies å være utsagnskraftig.
Lavest inntekt i denne gruppen har farmasøyter og kandidater fra landbruks- hoyskole.
Blant de selvstendig næringsdrivende har farmasøytene den høyeste inn- tekten med kr. 27 711. Forholdsvis samlet med en inntekt på kr. 20-21 000 ligger så medisinere, jurister og kandidater fra teknisk høyskole. Også i denne gruppen er det kandidatene fra landbrukshøyskole som har den laveste inntekten med kr. 11 584.
Betrakter en de enkelte fag, viser det seg at filologer, realister og teologer vesentlig er beskjeftiget som lærere eller i statstjenesten ellers. Filologene har noe høyere inntekt i statstjenesten enn som lærere, men for de to andre fagene er det ingen nevneverdig forskjell. For juristene som forekommer i relativt stort antall i alle yrkesgrupper unntatt som lærere, er det store sprang i inntekten mellom de forskjellige grupper. Mens inntekten for dem som er ansatt i stat og kommune ligger rundt kr. 13 000, var den nesten kr. 18 000 for de privat ansatte og om lag kr. 20 000 for de selvstendige. Omtrent det samme bilde får en der- • som en ser på inntekten for kandidatene fra tekniske høyskoler. Medisinerne derimot viser ingen nevneverdige forskjeller i inntekten mellom stats-, kommu- nalt og privat ansatte. Det er her bare de selvstendige som skiller seg ut med en noe høyere inntekt. Et noe særegent bilde danner farmasøytenes inntekt.
Mens de privat ansatte har en inntekt på bare knapt kr. 12 000, stiger inntekten
til hele kr. 27 700 for de selvstendig næringsdrivende. Også for landbrukshoy-
skolekandidatene synes inntektene å danne et eget monster. For dette faget
viste det seg at inntektene lå lavest innen nesten alle yrkesgrupper. Samtidig
viser det seg at inntektene er om lag uforandret fra den ene yrkesgruppe til
den andre. Forskjellen i inntekt mellom høyeste og laveste gruppe er så liten
at den ikke er utsagnskraftig.
255
Nr. 9.I tabell IX er det gitt en oversikt over inntekten for alle akademikere for- delt på alder og utdannelse. Etter denne er det medisinerne som har den høyeste gjennomsnittsinntekten med vel kr. 19 000 for alle aldersklasser under ett.
Deretter følger farmasøytene, juristene og kandidatene fra teknisk høyskole, alle med vel kr. 16000. Lavest inntekt har adjunktene, landbrukshøyskole- kandidatene og teologene med bare vel kr. 10 000 i inntekt. Tabellen må, imid- lertid nyttes med stor forsiktighet da en rekke av de beregnede tall i tabellen er meget usikre (jfr. tabell 6).
Tabell IX. Gjennomsnittsinntekt for akademikere etter utdannelse og alder.
Under
30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år
og over I alt
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.
7 700 8 874 12 325 14 083 12 075 10 468
8 019 10 498 16 346 17 937 24 539 16 459
5 638 10 468 13 424 14 467 17 374 12 461
8 434 12 953 21 038 16 708 • • 12 749
8 385 12 549 16 673 19 475 30 473 16 416
6 400 8 702 11 454 12 561 12 396 10 575
9 056 12 325 21 442 26 893 20 408 19 278
7 911 10 930 14 726 16 335 17 550 13 010
8 054 14 845 18 012 14 726 17 082 15 182
8 690 15 751 16 598 15 969 10 597 14 919
8 249 12 983 17 737 20 533 25 991 16 253
4 267 8 398 10 903 11 535 14 297 10 830
7 289 11 081 12 303 14 763 13 700 11 827
6 943 13 494 19 316 21 600 21 250 16 047
8 026 11 998 16 655 18 560 21 410 15 211
Adjunkter Farmasøyter Filologer Handelshøyskole-
kandidater Jurister Landbrukshøy-
skolekandidater Medisinere Realister . Sosialøkonomer Tannleger . Kandidater fra tek-
nisk høyskole • • Teologer
Veterinærer Andre
Akademikere i alt
Sammendrag.
Som et resultat av undersøkelsen kan en si at inntekten varierer med a) utdannelse
b) hvor ansatt c) alder og d) bosted.
Av disse faktorene synes det å være de tre første som har størst betydning.
Som en kort oppsummering må en kunne trekke følgende konklusjoner av under- søkelsen:
1. Privat ansatte akademikere hadde i 1950 gjennomsnittlig 18 prosent eller
kr. 2 400 mer i inntekt enn statsansatte akademikere, når lærerne holdes
utenom. (Om lærerne se punkt 8 nedenfor.) Forskjellen i lønn var minst
for de lavere aldersklasser og steg med alderen til vel kr. 7 200 eller 42 pro-
sent i aldersgruppen over 60 år.
1955.
256
2. Forskjellen i inntekt mellom stats- og privat ansatte akademikere viser seg også for de enkelte faggrupper. For jurister og kandidater fra teknisk høy- skole var inntekten således gjennomsnittlig vel kr. 4 000 høyere blant de privat ansatte enn blant offentlig ansatte. For kandidater fra landbruks- høyskole var det imidlertid ingen utsagnskraftig forskjell i inntekten, og for medisinere var inntekten noe høyere for offentlig ansatte enn for privat ansatte.
3. Inntektene for de privat ansatte viser mye større spredning enn for de offentlig ansatte. Dette gjør seg særlig gjeldende for de høyere inntekts- klasser, og tyder på at for de privat ansatte i toppstillinger er avlønningen vesentlig bedre enn for de offentlig ansatte i de høyeste stillinger. Blant de privat ansatte var det 25 prosent som tjente over kr. 18 400, mens en for offentlig ansatte må ned på kr. 15 500 for å få fjerdeparten av de an- satte med.
4. Forskjellen er størst for de høyeste inntekter. Inntekter på kr. 24 000 eller over ble i staten oppnådd av 1.1 prosent av akademikere i gruppen 30-39 år, men av 3.5 prosent av privat ansatte i samme gruppe. For gruppen 40-49 år var tilsvarende tall for stats- og privat ansatte henholdsvis 6.3 og 15.1 prosent, i gruppen 50-59 år 8.9 og 25.6 prosent og i gruppen 60 år og over
16.5 og 31.9 prosent.
5. Selvstendig næringsdrivende har stort sett den høyeste inntekten både innen de enkelte fag og de enkelte aldersgrupper.
6. De inntektsmuligheter de enkelte utdannelsesveier åpner, synes således i stor utstrekning å være bestemt av om de fører til offentlig eller privat ansettelse eller selvstendig virksomhet. Farmasøyter, medisinere, jurister og kandidater fra teknisk høyskole har alle en gjennomsnittsinntekt som ligger over gjennomsnittet for akademikere i alt. Disse fag fører for de flestes vedkommende til privat ansettelse eller selvstendig virksomhet.
Adjunkter, teologer og kandidater fra landbrukshøyskole har lavest gjen- nomsnittsinntekt. Med unntak av kandidatene fra landbrukshøyskole fører disse fag helt overveiende til offentlig ansettelse.
7. For lærere uten universitets- elfer høyskoleutdannelse viser inntekten min- dre øking med alderen enn for akademikere.
8. Akademikere som er lærere, har litt lavere inntekt enn akademikere ellers som er ansatt i staten. Størst var forskjellen i de høyeste aldersklassene.
Det synes her vesentlig å være lærere med teologisk eller utdannelse fra landbrukshøyskole som trekker gjennomsnittet ned. Filologer og realister synes stort sett å ha en gjennomsnittsinntekt på linje med akademikere i alt.
9. Inntekten øker for de fleste fag med alderen. For medisinere og tannleger synes imidlertid inntekten å nå toppen i 40-50 års alderen.
10. Av andre spesielle forhold kan pekes på den store forskjellen i farmasøytenes
inntekter mellom de privat ansatte og de selvstendig næringsdrivende.
257
Nr. 9.Bovedresultater
fra undersøkelsen av akademikernesinntektsforhold.
Tabell 1. Gjennomsnittlig inntekt i 1950, geografisk fordelt.
1
Antall Spredning Inntekt Lærere uten universitets- eller høy-skoleutdannelse, i alt 3 063
Oslo 326
Byer ellers 603
Bygder 2 134
Lærere med universitets- eller høy-
skoleutdannelse, i alt 496 89 11 893
Oslo 114 621 13 155
Byer ellers 179 377 12 575
Bygder. 203 181 10 581
«Akademikere» ellers, ansatt i stat 1 136 167 13 062
Oslo 479 284 13 523
Byer ellers 246 421 13 884
Bygder. 411 187 12 032
«Akademikere» ellers, ansatt kom-
munalt, i alt 384 615 13 991
Oslo 118 290 12 745
Byer ellers 162 1 327 16 015
Bygder. 104 525 12 251
«Akademikere» ellers,privat ansatt,
i alt 1 480 273 15 463
Oslo 584 885 16 913
Byer ellers 387 498 14 085
Bygder 509 787 14 847
«Akademikere» ellers, selvstendig
næringsdrivende, i alt. 1 019 635 19 317
Oslo 305 674 20 638
Byer ellers 343 588 20 476
Bygder 371 908 17 159
«Akademikere» ellers, ansatt i stat,
ekskl. medisinere, i alt 1 034 156 12 587
Oslo 438 168 13 211
Byer ellers 226 343 13 041
Bygder 370 210 11 570
Kr.
47 233 175 30
Kr.
8 151 9 027 8 655 7 875
Tabell 2. Gjennomsnittlig inntekt 1950, fordelt på skoleverk og utdannelse.
I
Antall Spredning InntektKr. Kr.
Lærere ved høyere almenskoler, i alt 485 321 11 395
Med universitetsutdannelse 364 203 12 133
Uten universitetsutdannelse 121 513 9 174
Lærere ved folke- og framhaldssko-
skoler, i alt 2 612 66 8 121
Med universitetsutdannelse 39 556 9 467
Uten universitetsutdannelse 2 573 62 8 101
Lærere ved andre skoler, i alt 462 220 8 930
Med universitetsutdannelse 93 577 11 968
Uten universitetsutdannelse 369 141 8 165
1955.
258
Tabell 3. Gjennomsnittlig inntekt 1950, fordelt på alder.
Antall Spredning Inntekt Lærere uten universitets- eller høy- Kr.
skoleutdannelse
Kr.
Under 30 år 523 95
30-39 år 533 60
40-49 » 888 101
50-59 » 811 54
60 år og over 308 310
Lærere med universitets- eller høy- skoleutdannelse
Under 30 år. 24 712
30-39 år 188 121
40-49 » 159 265
50-59 » 89 148
60 år og over 36 834
«Akademikere» ellers, ansatt i stat :
Under 30 år . 124 620
30-39 år 352 276
40-49 » 315 309
50-59 » 224 255
60 år og over 121 584
«Akademikere» ellers, kommunalt ansatt
Under 30 år. 33 1 306
30-39 år 150 362
40-49 » 129 1 268
50-59 » 52 1 296
60 år og over 20 2 583
«Akademikere» ellers, privat ansatt :
Under 30 år. 252 168
30-39 år 484 426
40-49 » 398 481
50-59 » 227 1 312
60 år og over 119 4 024
«Akademikere» ellers, selvstendig næringsdrivende
Under 30 år. 28 1 732
30-39 år 200 729
40-49 » 371 881
50-59 » 237 175
60 år og over 183 1 772
«A kademikere» ellers, ansatt i stat, ekskl. medisinere
Under 30 år. 121 624
30-39 år 322 271
40-49 » 276 416
50-59 » 202 380
60 år og over 113 486
5 245 7 769 8 802 8 924 9 892
8 629 14 729 19 231 21 184 23 715
7 688 10 742 13 088 15 290 17 035 6 063 10 069 12 891 1421g 15 147 7 679 10 807 13 909 16 110 17 287
8 415 11 081 16 909 17 148 17 980 8 265 12 769 17 847 20 265 24 528
259 Nr. 9.
Tabell 4. Gjennomsnittlig inntekt 1950, fordelt på utdannelse.
Lærere med universitets- og høy- skoleeksamen :
Filologer Realister Teologer Adjunkter.
Landbrukshøyskolekandidater Andre
«Akademikere» ellers, ansatt i sta- t e n :
Filologer Realister Teologer Jurister Sosialøkonomer
Handelshøyskolekandidater Landbrukshøyskolekandidater Kandidater fra teknisk høyskole Medisinere
Andre
«Akademikere» ellers, ansatt i kom- muner
Jurister
Kandidater fra teknisk høyskole Medisinere
Andre
«Akademikere» ellers, ansatt privat : Jurister
Handelshøyskolekandidater Landbrukshøyskolekandidater Kandidater fra teknisk høyskole Medisinere
Farmasøyter.
Andre
«Akademikere» ellers, selvstendig næringsdrivende :
Jurister
Landbrukshøyskolekandidater Kandidater fra teknisk høyskole Medisinere
Farmasøyter Tannleger Andre
I
AntallKr.
239 165
95 526
41 421
42 202
38 282
41 960
40 1 161
43 729
167 172
318 310
31 941
17 744
110 286
211 252
102 725
97 367
60 475
122 331
118 1 314
84 504
196 1 589 92 1 657
106 234
701 173
75 1 945
127 513
183 434
227 2 103
51 931
165 1 155
241 479
53 3 744
217 115
65 2 052
Spredning Inntekt Kr.
12 172 13 014 11 263 9 312 10 355 12 363
15 233 12 614 11 305 13 678 11 594 9 912 10 694 12 528 17 875 13 172
12 843 12 584 18 471 10 560 17 794 13 542 10 333 16 897 16 568 11 961 13 386
20 093 11 584 21 010 21 174 27 711 15 498 17 397 Tabell 5. Lærere i alt med realfag eller filologi.
I
Antall Spredning InntektUnder 30 år . 30-39 år 40-49 » 50-59 » 60 år og over
-
I alt 334
13 138 103 58 22
Kr. Kr.
672 6 308
104 10 557 229 13 332 393 15 007 725 16 500 134 12 411
1955.
2 60
Tabell 6. Akademikere i alt, fordelt på utdannelse og alder.
Antall Spredning Inntekt Adjunkter :
Under 30 år . 4
30-39 år 34
40-49 » 20
50-59 » 6
60 år og over 4
Kr. Kr.
2 738 7 700 808 8 874 1 571 12 325 4 109 14 083 3 550 12 075
I alt 68 608 10 468
Farmasøyter Under 30 år. 30-39 år 40-49 » 50-59 » 60 år og over
I alt 186 1 472 16 459
16 205 8 019
41 516 10 498
39 2 902 16 346 52 2 174 17 937 38 3 292 24 539
Filologer
Under 30 år . 13
30-39 » 117
40-49 » 88
50-59 » 52
60 år og over 27
I alt 297
402 5 638 131 10 468 284 13 424 753 14 467 956 17 374 75 12 461 Kandidater fra Norges Handels-
høyskole
Under 30 år 44
30-39 » 62
40-49 » 16
50-59 » 13
60 år og over 1
I alt 136
Jurister :
Under 30 år 98
30-39 år 241
40 49 » 254
50-59 » 118
60 år og over 92
I alt 803
Kandidater fra landbrukshøyskole
Under 30 år 27
30-39 år 107
40-49 » 61
50-59 » 82
60 år og over 53
401 6 400
268 8 702 1 248 11 454 357 12 561 1 278 12 396 633 8 434 999 12 953 4 443 21 038 5 630 16 708
• •
1 258 12 749
1 033 8 385 529 12 549 587 16 673 1 111 19 475 4 012 30 473 673 16 416
I alt 330 251 I 10 575
261
Nr. 9.Tabell 6 (forts.).
Antall Inntekt
Kr.
9 056 12 325 21 442 26 893 20 408 19 278 Medisinere
Under 30 år. 30-39 år 40-49 » 50-59 » 60 år og over I alt
Spredning Kr.
16 734
157 466
219 581
95 1 080 51 1 532
538 326
Realister Under 30 år. 30-39 år 40-49 » 50-59 » 60 år og over I alt
9 2 568 7 911
69 354 10 930
34 582 14 726
23 650 16 335
12 5 159 17 550
147 579 13 010
13 782 8 054
33 4 503 14 845 33 3 166 18 012 23 1 469 14 726 11 3 713 17 082 Sosialøkonomer :
Under 30 år.
30-39 år 40-49 » 50-59 » 60 år og over
alt 113 I 938 I 15 182
Tannleger:
Under 30 år 20 870 8 690
30-39 » 53 448 15 751
40-49 » 110 227 16 598
50-59 » 49 829 15 969
60 år og over 36 852 10 597
alt 268 131 14 919
Kandidater fra teknisk høyskole :
Under 30 år 172 417 8 249
30-39 år 369 57 12 983
40-49 » 315 528 17 737
50-59 » 251 1 155 20 533
60 år og over 107 2 557 25 991
I alt 1 214 180 16 253
Teologer
Under 30 år 6 491 4 267
30-39 år 44 560 8 398
40-49 » 117 280 10 903
50-59 » 48 538 11 535
60 år og over 30 390 14 297
I alt 245 I 182 I 10 830
Antall Spredning Inntekt
Veterinærer
Under 30 år . 9
30-39 år 16
40-49 » 34
50-59 » 8
60 år og over 7
Kr. Kr.
1 636 7 289 721 11 081 339 12 303 4 453 14 763 5 300 13 700
I alt 74 219 I 11 827
Andre, inkl , utdannelse ved uten- landsk universitet eller høyskole :
Under 30 år . 14
30-39 år 31
40-49 » 32
50-59 » 9
60 år og over 10
I alt 96
782 6 943
338 13 494 1 647 19 316 7 231 21 600 7 583 21 250 656 I 16 047
Inntekt/Alder Under 4 000 kr.
4 000— 5 900 » 6 000— 7 900 » 8 000— 9 900 » 10 000-11 900 » 12 000-13 900 » 14 000-15 900 » 16 000-17 900 » 18 000-19 900 » 20 000 kr. og over
I alt I
1955.
262
Tabell 6 (forts.)
Tabell 7. Tallet på personer i utvalget fordelt på inntekts- og aldersgrupper.
Lærere, uten universitets- eller høyskoleeksamen.
Under
30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over
194 39 26 22
105 44 48 35 12
168 203 246 224 39
40 172 346 322 118
9 57 138 133 73
4 12 52 45 36
2 5 20 15 12
1 – 7 7 4
– 1 2 3 2
– – 3 5 5
523 533 888 811 308
I alt 288 244 880 998 410 149 54 19 8 13 3 063 Lærere, med universitets- eller høyskoleeksamen.
Under 4 000 kr. 7 4 000— 5 900 » 7
6 000— 7 900 6
8 000— 9 900 1
10 000-11 900 1
12 000-13 900 2
14000-15 900 16 000-17 900 » 18 000-19 900 » 20 000 kr. og over
7 2
11 1
24 3
49 19
54 32
24 46
14 32
2 18
2 4
1 2
18 20
2 41
72
2 99
9 95
9 82
9 41
3 16
2 12
I alt I 24 188 I 159 36 f 496
2 6 3 10 14 27 12 7 7 89
263
Nr. 9.Tabell 7 (forts.). Akademikere, ansatt i stat.
Under
30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år
og over60 år I alt 23 41 123 195 183 192 116 83 55 43 17 31 16 18 1 136
6 11 38 63 79 53 51 19 19 7 5 10 3 20 384
85 70 125 190 207 172 139 99 88 82 46 60 28 22 11 34 12 10 1 480 Inntekt/Alder
Under 4 000 kr. 13 7 1
4 000— 5 900 » 19 13 8
6 000— 7 900 » 42 59 12
8 000— 9 900 » 33 86 54
10 000-11 900 » 14 72 59
12 000-13 900 » 2 63 64
14000-15 900 » — 25 35
16000-17 900 » 15 19
18 000-19 900 » 6 23
20000-21 900 » 1 15
22 000-23 900 » 1 5
24000-27 900 » — — 9
28 000-31 900 » — 2 7
32 000 kr. og over 1 2 4
224 Akademikere, ansatt i kommuner.
Under 4 000 kr. 5
4 000— 5 900 3
6 000— 7 900 9
8 000— 9 900 5
10 000-11 900 9
12 000-13 900 »
14000-15 900 1
16 000-17 900 18 000-19 900 20 000-21 900 » 22 000-23 900
24000-27 900 1
28 000-31 900 » 32 000 kr. og over
52 Akademikere, privat ansatt.
Under 4 000 kr. 44 15 10 12
4 000— 5 900 » 27 22 9 6
6 000— 7 900 » 51 44 13 9
8 000— 9 900 » 68 68 29 16
10 000-11 900 » 37 89 47 23
12 000-13 900 » 11 84 49 21
14 000-15 900 » 4 60 52 17
16 000-17 900 » — 30 43 17
18 000-19 900 » 4 20 39 20
20 000-21 900 » 1 26 26 18
22 000-23 900 » 1 9 21 10
24 000-27 900 » 1 8 25 15
28 000-31 900 » — 5 5 12
32 000-35 900 » — 1 11 6
36 000-39 900 » — — 3 5
40 000-59 900 » 3 3 10 13
60 000-79 900 » — — 3 5
80 000 kr. og over — — 3 2
I alt I 252 484 I 398 I 227
I alt I 124 I 352 I 315
I alt I 33 I 150 1 6 18 42 33 24 16 3 5 1
7 8 25 21 21 10 10 5 2 6 3 10 129
1 5 16 24 50 36 28 18 19 7 9 5 6
3 7 10 5 10 4 4
7
2 5 6 14 13 20 21 8 8 4 13 2 5
20 2 3 3 2 2 2 1 2
119 4 6 8 9 11 7 6 9 5 11 5 11 6 4 3 5 4 5 121
19
Inntekt/Alder
Under 4 000 kr. 6 4 000— 5 900 » 7 6 000— 7 900 » 7
8 000— 9 900 3
10 000-11 900 » 2 12 000-13 900 » 1 14 000-15 900
16 000-17 900 1
18 000-19 900 » 20000-21 900 » 22 000-23 900 24 000-27 900 » 28 000-31 900 » 32 000-35 900 » 36 000-39 900 » 40000-59 900 »
60 000-79 900 » I 1 80 000 kr. og over
I alt I 28
Under 4 000 kr. 75 43
4000— 5 900 » 63 65
6 000— 7 900 » 115 161
8 000— 9 900 » 110 269
10 000-11 900 » 63 275
12 000-13 900 » 16 211
14 000-15 900 » 5 128
16 000-17 900 » 1 75
18 000-19 900 » 4 47
20 000-21 900 » 1 35
22 000-23 900 » 1 21
24 000-27 900 » 2 19
28 000-31 900 » — 12
32 000-35 900 » — 3
36 000-39 900 » — 3
40 000-59 900 » 4 6
60 000-79 900 » 1 —
80 000 kr. og over — 1
I alt I 461 1 374 I 13 13 16 24 27 16 13 25 14 8 10 10 5 1 2 2 1 200 30-39 år Under
30 år
1955. 264
Tabell 7 (forts.) Akademikere, selvstendige.
40-49 år 50-59 år 60 år
og over I alt
15 15 21 70
24 10 14 68
17 12 16 68
22 17 11 77
27 18 11 85
31 17 12 77
30 20 11 74
26 12 6 70
28 17 11 70
19 11 7 45
24 14 5 53
43 20 11 84
24 8 5 42
14 14 8 37
9 6 8 25
13 19 16 50
4 4 6 15
1 3 4 9
371 237 183 1 019
Akademikere, i alt.
28 29 27 202
43 18 21 210
52 35 32 395
132 59 27 597
190 85 40 653
211 107 44 589
170 110 49 462
116 73 47 312
104 66 27 248
65 50 29 180
52 34 16 124
85 47 36 189
39 26 13 90
31 25 16 75
14 14 12 43
28 37 23 98
8 9 11 29
4 5 9 19
1 372 829 479 4 515
265
Nr.9.
Forsorgsstonad og sosiale trygder i 1954.
Oppgavene over forsorgsstønad hører til den eldste sosialstatistikk, en del hovedtall har en helt fra 1866. Statistikk over personer med stønad og over årsakene til trangen m. v. ble trykt i særskilte publikasjoner til og med 1926-27.
Senere ble statistikkens omfang innskrenket, og oppgavene er i noe varierende form trykt hvert år i Statistiske meldinger. Oppgavene over utgiftene til for- sorgsvesenet finnes i statistikken over de kommunale finanser.
Forsorgsstatistikken har i tidligere år gitt et tydelig uttrykk for konjunktur- vekslingene. Maksimum nådde tallene for hovedpersoner med stønad i depre- sj onsperiodene i mellomkrigstiden. De arbeidsløse var dengang hovedmassen av de førstegangsunderstøttede da den form for offentlig støtte til godkjente ar- beidsløysekasser som en da hadde, sviktet i de svære arbeidsløyseperioder.
I etterkrigstiden er tallet på personer med stønad sunket sterkt, både på grunn av de gode sysselsettingsforhold og på grunn av utbyggingen og omleggingen av sosialtrygdene. Loven om alminnelig alderstrygd trådte i kraft fra 1. januar 1937. Alderstrygden hadde sitt første hele virkeår i 1938. Dette er for en stor del årsaken til nedgangen i tallet på forsorgsunderstøttede fra 1937 til 1938.
Obligatorisk trygd mot arbeidsløyse ble innført ved lov av 24. juni 1938. Loven trådte i kraft 3. juli 1939, men etter lovens bestemmelser kunne stønad først utbetales i mai 1940. På grunn av okkupasjonen ble premie- og stonadsutbe- talingen midlertidig suspendert. Senere ble loven av 1938 med noen endringer satt i verk av okkupasjonsmyndighetene. Etter frigjøringen trådte loven i kraft i sin opprinnelige form, men ved lovforandring 13. desember 1946 ble trygdens ytelser forbedret. Midlertidig lov om hjelp til blinde og hjelpeløse vanføre ble vedtatt 16. juli 1936 på nærmere angitte vilkår. Dette er til nå den eneste alminnelige stønadsordning for uføre. Kommunene har etter hvert innført nye kommunale trygdeordninger eller bygd ut de tidligere. Særlig fra 1948 er tallet på kommunale trygder steget.
Byrået får årlige summariske oppgaver fra forsorgsstyrene over hovedper-
soner med stønad. Skjemaet er oppdelt slik at en får kjennskap til hjemstavns-
forholdet og derved delvis kan unngå dobbelttellinger. Statistikken gir dessuten
særskilte oppgaver over hovedpersoner med stønad for første gang i året.
1955.
266
Hovedtallene for årene 1948-1954 jamført med de tre siste år før krigen var:
Hovedpersoner med stønad i oppgavekommunen
Hovedpersoner med stønad for første gang
Av disse arbeidsløse'
1937 148 786 16 197 9 902
1938 140 486 15 718 9 970
1939 137 840 14 681 9 022
1948 44 698 7 110 794
1949 41 386 6 351 534
1950 39 266 7 209 863
1951 39 092 7 760 976
1952 39 875 8 396 1 210
1953 40 134 8 622 1 314
1954 36 888 7 370 1 101
Hovedtallene for etterkrigsårene viser en fullstendig nivåforskyvning i for- hold til for krigen. — Av de hjemstavnsløse og de med hjemstavn utenfor stø- nadskommunen vil mange være telt flere ganger. Derfor foretok en i tidligere år en beregning
2for å eliminere slike dobbelttellinger. Disse beregninger er sløyfet i år da de bygde på nokså usikre forutsetninger.
Totaltallene for hovedpersoner med stønad i oppgavekommunen i årene 1951-1954 fordeler seg etter hjemstavnsforholdet slik (se tabell 1):
Hovedpersoner 1951 1952 1953 1954
Med stønad i oppgavekommunen i alt .. 39 092 39 875 40 134 36 888
Med hjemstavn i kommunen 30 410 30 204 29 888 27 307
» » i andre kommuner 6 925 7 694 8 174 7 486
Uten hjemstavn 1 757 1 977 2 072 2 095
Innlendinger 956 1 118 1 197 1 308
Utlendinger 801 859 875 787
Bare tallene for hjemstavnsløse innlendinger viser tydelig stigning i disse år. — Tallet på hjemstavnsberettigede hovedpersoner som har fått stønad i andre kommuner og som den fremmede kommune krevde refusjon for var i årene 1951-1954 henholdsvis 5 026, 5 147, 5 322 og 5 128. Tallene viser stigning i 1951-53 og et lite fall fra 1953 til 1954. Refusjonskravene for disse personer vil ofte gjelde stønad fra tidligere år.
Tallene på hovedpersoner med stønad i oppgavekommunen fordelt etter hjemstavnsforholdet viser i Oslo, byene utenfor Oslo og bygdene følgende end- ringer fra 1953 til 1954:
i I 1937, 1938 og 1939 ble alle førstegangsunderstøttede fordelt etter trangens årsak, arbeidsløyse og annet. Fra 1942 av blir bare de med hjemstavn i oppgavekommunen fordelt slik. For de uten hjemstavn var oppgavene for usikre. 2 Se Stat. Medd. 1933 side 319 og 1943 side 154. Beregnet på samme måte som før blir det ca. 33 300 særskilte per- soner i 1954.
1954 1953
1951 1952
Personer med stønad for første gang.. . . . Med hjemstavn i komm. og stønad der i alt
P. g. a. arbeidsløyse Av andre årsaker .
Andre uten hjemstavn i komm Av disse utlendinger o. a. hjemstavns- løse
5 562 1 314 4 248 3 060 534 8 622 8 396
7 760 7 370
4 804 1 101 3 703 2 566 462 5 389
1 210 4 179 3 007 552 5 304
976 4 328 2 456 403
267
Nr. 9.Hovedpersoner Oslo Byene utenfor
Oslo Bygdene
1953 1954 1953 1954 1953 1954
Med stønad i kommunen i alt . 4 2 1
310 788 020 502 202 300
3 932 11 500 10 560 24 324 22 396 Med hjemstavn i kommunen .. . . .
» » i andre kommuner Uten hjemstavn
- Innlendinger Utlendinger
2 590 890 452 178 274
7 2
957 945 598 366 232
7 2
322 622 616 405 211
19 4
143 209 972 629 343
17 3 1
395 974 027 725 302
Alle tall i Oslo viser fall fra 1953 til 1954, prosentvis størst fall for personer med hjemstavn i andre kommuner og stønad i Oslo og for hjemstavnsløse inn- lendinger. Totaltallene i de andre byer og bygdene viser også fall, men litt min- dre enn i Oslo. — For dem med hjemstavn i kommunen var det sterkest fall i bygdene, for dem med hjemstavn i andre kommuner var fallet betydelig min- dre i bygdene enn i byene. For innlendinger uten hjemstavn var det i bygdene en stigning på 15.3 pct., i byene utenfor Oslo på 10.7 pct. mot i Oslo et fall på
11.9pct. Oslos særstilling henger antakelig sammen med det større arbeidsmar- ked og de gode sysselsettingsforhold i Oslo. Tilreisende kan i stor utstrekning vises til arbeidskontoret, derfor kommer færre til å søke forsorgen.
Tallene for hovedpersoner i alt med stønad for første gang i årene 1951-54 var:
Mens det fra 1952 til 1953 var stigning i tallene på personer med første- gangsstonad, særlig personer hvor årsaken var arbeidsløyse, viste alle grupper nedgang fra 1953 til 1954. Men tallene for de arbeidsløse viser en forskjellig ut- vikling i byene og bygdene. Forandringene fra 1953 til 1954 var:
Fall (±) Stigning (+)
Pct.
1953 1954
Oslo
Byene utenfor Oslo Bygder
220 602 492
Riket. 1 314
44.5 32.2 H- 16.1
± 16.2 122
408 571 1 101
1955.
268
Mens byene — og særlig Oslo, Bergen og Trondheim — viser sterkt fall, var tallet i bygdene steget. Dette skyldes vesentlig forholdene i Finnmark hvor det i flere kommuner var dårligere sysselsetting i 1954 på grunn av feilslått fiske.
Tallet på hovedpersoner som fikk stønad og som hadde hjemstavn i kom- munen, viser som nevnt atskillig nedgang fra 1953 til 1954 både i byene og byg- dene, men forandringene i de enkelte kommuner er temmelig uensartede. Byrået har skrevet til en rekke av de kommuner som har seerlig stor nedgang i tallene og spurt om årsakene. Av disse viser 11 kommuner til bedre arbeidsmuligheter og 11 andre til nye kommunale trygdeordninger eller utbygging og forbedring av de eldre, mens 13 kommuner nevner som årsak, at de nå ikke har tatt med personer som har fått tilleggsytelser til trygd. Mest gjelder dette personer på gamle- og pleiehjem og ellers i forpleining hvor trygden ikke dekker utgiftene til opphold. En del kommuner nevner også at de nå er gått over til å budsjettere disse tilleggsytelser under sosialtrygd eller som særlige kommunale bevilgninger.
Det har i tidligere år vist seg at kommunenes praksis har vært forskjellig når det gjelder tilleggsytelser til trygdene til legehjelp, sykehus- og gamlehjerns- opphold, hus, brensel m. v. Disse utgifter ble av en del kommuner fort på f or- sorgsvesenets budsjett selv om trygd og forsorgshjelp prinsipielt skulle utelukke hverandre. For å få oppgavene mer ensartede føyde Byrået til et nytt punkt i veiledningen for 1954 om at tilleggsstønad til dem som ikke klarer seg med offent- lig trygd ikke skulle tas med i forsorgsstatistikken. De fleste var oppmerksom på dette og en del av nedgangen fra 1953 til 1954 skyldes denne korrigeringen.
Noen få kommuner fører fremdeles disse tilleggsytelsene som forsorgshjelp.
I de tre største byer var tallene på hovedpersoner med hjemstavn i kom- munen og med direkte stønad der i 1953 og 1954:
1953 1954 Fall pct.
Oslo 2 788 2 590 7.1
Bergen 1 349 1 230 8.8
Trondheim 1 233 1 112 9.8
Bergen oppgir som hovedårsak til nedgangen det gunstige arbeidsmarked i 1954. Det var en mild vinter med lite sesongledighet. Dertil kom at en del per- soner som i 1953 hadde stønad en del av året, gikk ut i 1954 på grunn av over- gang til uførhetstrygd. Også Trondheim oppgir som hovedårsak til nedgangen de gode forhold på arbeidsmarkedet. Tidligere måtte forsorgsvesenet yte stønad til de arbeidsløse inntil deres søknad om arbeidsløysetrygd var innvilget.
Da de fleste nå har vært i arbeid i lengre perioder enn før er de bedre økonomisk
stilt og kan greie seg uten forsorgsstønad. — I noen få kommuner i Nordland,
Troms og Finnmark var tallet på hovedpersoner med stønad og med hjemstavn
steget sterkt fra 1953 til 1954.
269
Nr. 9.I forhold til den beregnede middelfolkemengde hvert år var tallet på per- soner med forsorgsstønad pr. 1 000 innbyggere i årene 1946-1954:
•■•■■•■••■!■••
Andre byer 1946
1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954
Tallene for bygdene, Oslo og de andre byene gjelder alle med hjemstavn i kommunen og direkte stønad der og personer med stønad i andre kommuner som det blir krevd refusjon for fra hjemstavnskommunen. I tallene for riket er tatt med et beregnet tall av hjemstavnsløse (Se Stat. Medd. 1943). For jam- føringens skyld er Aker i 1946 og 1947 ikke regnet med til bygdene, men til Oslo.
- De tilsvarende fylkesvise tall for årene 1952 til 1954 for bygdene og byene står i tabell 2.
Den store nedgang i promillen av personer med forsorgsstønad i Oslo fra 1949 til 1950 skyldes vesentlig at alderen for uførhetstrygd i Oslo fra 1. januar 1949 ble satt ned fra 60 til 15 år. Byene utenfor Oslo viser fall i hvert år, men har likevel en betydelig høyere promille for forsorgsstønad enn Oslo. I forhold til folketallet ligger tallet på personer med forsorgsstønad i årene 1952 til 1954 i byene høyest i Aust-Agder, i Trondheim og i byene i Vestfold og Troms. For Troms er det imidlertid stor nedgang fra 1953 til 1954. Av bygdene hadde Finn- mark særlig høye tall. Dernest kommer Hedmark og Nordland.
En finner et tilnærmet uttrykk for tallet på personer som har sluttet å få stønad i et år ved å trekke tallet på personer med stønad i året fra tallet på per- soner med stønad i fjoråret og til differansen legge tallet på personer med første- gangsstonad. Tallet vil gi en noe for liten bruttoavgang, da alle som ikke har fått stønad i de foregående fem år, regnes å ha fått førstegangsstonad i året.
Det må også bli litt unøyaktighet når det gjelder bruttotilgangen, men end- ringene i de beregnede tall skulle likevel komme temmelig nær de faktiske end- ringer i bruttoavgangen. De beregnede avgangstall blir:
1946 7 500 1951 7 900 1947 10 600 1952 7 600 1948 10 500 1953 8 400 1949 9 700 1954 10 600
1950 9 300
15.6 13.3 15.3
14.6 12.3 13.7
13.3 11.6 11.2
12.2 10.7 10.2
11.3 10.3 6.6
11.0 10.1 7.2
10.9 9.9 7.8
10.7 9.8 7.9
9.8 8.9 7.3
22.5 21.5 19.5 17.5 16.7 15.7 15.5 14.9 13.6
Riket Bygder Oslo
Avgangstallene er steget sterkt siden 1952, og tallet i 1954 er på høyde med
tallene i 1947 og 1948.
1955.
270
På grunn av sammenhengen mellom tallene for forsorgsstønad og kom- munal trygd har en for 1954 også regnet ut tallet på personer med kommunal alders,' uførhets-, tuberkulose- og morstrygd pr. 1 000 innbyggere. Disse pro- milletallene og tallet på forsorgsunderstøttede personer
2pr. 1 000 innbyggere er stilt sammen i følgende tabell:
Fylker
I alt Forsorgs-
' stonad Trygd I alt Forsorgs-
stønad Trygd
Bygder Byer
Østfold 21.4
Akershus 16.9
Oslo
Hedmark 22.9
Oppland 14.7
Buskerud 19.1
Vestfold 15.4
Telemark 15.4
Aust-Agder 13.2
Vest-Agder 8.3
Rogaland 6.6
Hordaland 9.1
Bergen
Sogn og Fjordane 6.6 Møre og Romsdal 5.2 Sør-Trøndelag 10.6 Nord-Trøndelag 10.7
Nordland 13.5
Troms 10.3
Finnmark 28.7
I alt I 13.5
9.6 7.5 13.8 8.1 9.3 7.5 11.4 9.6 4.8 4.8 6.3 6.6 4.7 8.0 9.0 12.6 10.3 24.4 8.9
29.6 17.8 35.4 23.9 16.6 28.2 30.4 19.8 25.3 19.5 25.8 39.1 8.9 26.7 26.9 14.9 15.5 10.8 11.1 30.3 11.8
9.4 9.1 6.6 9.8 7.9 4.0 3.6 3.5 1.7 2.8 0.5 2.6 1.7 0.9 4.3 4.6
11.8 11.0 7.3 10.1 4.8 8.7 20.2 10.8 23.4 6.5 12.9 14.1 8.9 16.0 21.0 11.9 12.9 10.8 11.1
17.8 6.8 28.1 13.8 11.8 19.5 10.2 9.0 1.9 13.0 12.9 25.0 10.7 5.9 3.0 2.6
19.2
For riket under ett er promilletallene for forsorgsstønad og trygd omtrent like, henholdsvis 9.6 og 9.3. Men promilletallene for stønad og trygd
tilsammener over alt høyere i byene enn i bygdene, unntatt i Finnmark hvor bygdene har et meget høyt tall for forsorgsstønad. For forsorgsstønad har byene under ett litt høyere tall enn bygdene. Men når det gjelder trygd er tallene for byene betydelig høyere enn for bygdene. Tallene for byene er sterkt preget av de høyt utviklede trygdeordninger i Oslo og Bergen. Holder en disse byer utenfor blir promillen av trygdene i de andre byer 10.5 og totaltallet for forsorgsstønad og trygd 24.1. Av bygdene er det østlandsfylkene som har de høyeste promilletall for trygdede.
Som før nevnt vil utbyggingen av sosialtrygdene - både statens alminne-
lige trygd og de kommunale trygdeordninger - få stor virkning på omfanget
av forsorgsvesenet. Som et tillegg og en forklaring til endringene i forsorgs-
statistikken har en derfor tatt med en oversikt over sosialtrygdene. På grunn
av den sterke stigning i tallet på kommunale trygdeordninger har en siden 1949
Ikke medregnet personer med statens alderstrygd eller med kommunalt tillegg ved siden av slik trygd. 2 Under forsorgsstønad telles - hvis hovedpersonen er en mann -bare
mannen med, men for trygdede telles både mann og kone hvis begge har trygd.271
Nr.9.
samlet inn årlige oppgaver over kommunal alders-, uførhets-, tuberkulose- og morstrygd. (Se tabell 5, 6, 7 og 8). En har også tatt med de tilgjengelige oppgaver over statens blinde- og vanførehjelp (tabell 3), arbeidsløysetrygden (tabell 4) og en oversiktstabell over totaltallene for statens alderstrygd. Derimot har en ikke tatt med oppgaver over barnetrygd, da den ikke forutsetter behovsprøving og derfor ikke er av interesse her hvor en bare har tatt med trygder som kan være av betydning for forsorgstallene. Selv om statens samordning og videre ut- bygging av trygdene — Folketrygden — ennå ikke er ferdig, er det i statens trygdeordninger i de senere år gjennomført atskillige forbedringer, som må ha hatt sin virkning på omfanget av stonadene gjennom forsorgsvesenet.
Tallet på personer med statens vanf ørehj elp er steget siden 1951, mens tallet på personer med blindehj elp steg noe til 1953 og var omtrent uforandret i 1954.
I arbeidsløysetrygden var det i 1953 i gjennomsnitt pr. måned 6 275 personer som fikk utbetalt dagpenger, i 1954 5 633. Månedstallene i januar og februar 1954 lå langt under de tilsvarende i 1953, men november og desember hadde høyere tall i 1954.
Tallet på personer som fikk kommunal trygd — alders-, uførhets-, tuber- kulose- og morstrygd — steg fra 29 897 i 1953 til 31 455 i 1954, av disse fikk 6 648 for første gang trygd i 1953 og 6 024 i 1954 (se tabell 6). I tabell 5 er satt opp særskilte tall for de forskjellige kommunale trygder i 1953 og 1954. Under alderstrygd er ikke tatt med personer med statens alderstrygd eller med kommu- nalt tillegg til denne, bare særskilte kommunale alderstrygdordninger. Under morstrygd er ikke skilt mellom kommuner som yter trygd til alle ensligstilte mødre med mindreårige barn på bestemte vilkår eller trygd bare til enker. Tabell 7 gir en oversikt over når de kommunale trygder — alderstrygd unntatt — ble innført, og tabell 8 viser fordelingen av trygdene i 1954 fylkesvis og på bygder og byer.
Oppgaver over st at ens alder strygd 1940-1952 finnes i Statistisk årbok. Den siste fullstendige telling av de alderstrygdede ble holdt 1. juli 1952 og er offentliggjort i Statistiske meldinger nr. 3 1954. En ny telling er foretatt 1. juli 1955. Tallet på alderstrygdede i årene 1944-54 var:
Riket Bygder Oslo Andre byer
1. juli 1944 1. juli 1945 1. juli 1946 1. juli 1947 1. juli 1948
1. juli 1949 .... ...
1. juli 19512_ ...
1. juli 1952 . ...
1. juli 1953' 1. juli 19542
106 773 107 633 108 618 112 406 115 702 120 773 124 800 137 878 150 000 160 000
79 380 79 737 80 107 82 414 81 841 84 809 96 174
8 677 18 716 8 877 19 019 9 086 19 425 9 573 20 419 12 715 21 146 13 529 22 435
15 774 25 930
Pr. 1. januar 1948 ble Aker herred innlemmet i Oslo med 2 344 alderstrygdede.
2 Beregnet av Sosialdepartementet.
1955.
272
Tabell 1. Forsorgsstonad i 1954.
Alle hovedpersoner med stønad Hovedpersoner med stonad for første gang' Med stønad i oppgavekommunen
Uten hjemstavn Med hjemstavn i i riket
andre kommu-
ner
Med stø- nad utenfor
oppg.- kommu- nen som stonads- kommu- nen kre- ver refu- sjon for
Med hjemstavn i kommunen og stonad der
Arbeidsløse I alt
ner I alt
I alt kom-
munen Innlen- Utlen-
dinger clinger Menn
Under- støttet av annen
Kvin-
ner årsak AndreByene fylkesvis.
Østfold 881 527
Akershus 46 25
Oslo 3 932 2 590
Hedmark 210 110
Oppland 101 51
Buskerud 504 286
Vestfold 1 205 857
Telemark 718 367
Aust-Agder 556 401
Vest-Agder 328 154 Rogaland 1 206 874 Bergen 1 577 1 230 Sogn og Fjordane 23 16 More og Romsdal. 753 577 Sør-Trøndelag . . . 1 480 1 112 Nord-Trøndelag .. 132 110
Nordland 527 391
Troms 193 143
Finnmark 120 91
Riket 36 888
Bygder 22 396
Byer 14 492
Byer utenfor Oslo 10 560 Bygdene fylkesvis Østfold 1 447 Akershus 1 743 Hedmark 2 420 Oppland 1 389 Buskerud 1 312
Vestfold 936
Telemark 1 273
Aust-Agder 628
Vest-Agder 395
Rogaland 732
Hordaland 1 472 Sogn og Fjordane 701 Møre og Romsdal. 796 Sør-Trøndelag . . . 1 271 Nord-Trøndelag 983 Nordland 2 444
Troms 1 087
Finnmark 1 367
7 370 4 804 945 156 3 70322 566 3 801 2 990 506 65 2 419 811 3 569 1 814 439 91 1 284 1 755 2 220 1 151 331 77 743 1 069
192 127 9 4 114 65
308 194 30 3 161 114
367 278 29 2 247 89
221 174 32 4 138 47
149 93 8 2 83 56
152 82 21 5 56 70
154 119 26 93 35
73 56 10 2 44 17
52 32 2 1 29 20
86 59 10 2 47 27
221 185 25 9 151 36
99 69 4 65 30
142 110 7 2 101 32
202 161 15 146 41
111 85 18 67 26
532 478 71 8 399 54
301 288 25 3 260 13
439 400 164 18 218 39
210 83 21 1 61 127
1 1 - - 1 -
1 349 663 108 14 541 686
30 13 4 1 8 17
9 8 1 - 7 1
60 23 2 - 21 37
146 99 15 - 84 47
179 44 9 1 34 135
110 43 12 - 31 67
92 32 - 32 60
309 183 67 9 107 126
430 270 63 6 201 160
6 6 3 3 -
139 100 29 1 70 39
228 107 68 39 - 121
31 16 5 2 9 15
149 80 19 13 48 69
63 27 8 1 18 36
28 16 5 3 8 12
27 307 17 395 9 912 7 322 998 1 115 1 896 1 062 871 637 969 476 270 567 1 110 575 657 975 816 2 133 1 004 1 264
7 486 1 308 787 5 128 3 974 725 302 2 985 3 512 583 485 2 143 2 622 405 211 1 486 360 33 56 281 524 60 44 323 450 55 19 332 234 75 18 157 357 66 18 213 235 36 28 208 227 60 17 148
88 59 5 74
83 37 5 42
130 24 11 99
292 60 10 200
95 28 3 63
116 17 6 88
229 49 18 163 122 23 22 106
268 34 9 285
72 5 6 88
92 4 7 115
281 30 43 144
17 4 - 6
890 178 274 657
75 20 5 32
44 3 3 9
175 32 11 89
296 37 15 111
300 42 9 93
133 21 1 41
133 24 17 80
253 56 23 187 270 50 27 357
6 1 - 2
149 18 9 86
297 51 20 121
20 1 1 12
102 14 20 70
43 1 6 19
28 - 1 27
En person er regnet som understøttet for første gang i 1954, hvis han ikke har vært under- støttet tidligere i løpet av årene 1950-1954.
2 Av dette utlendinger og andre uten hjemstavn 462, med hjemstavn i andre kommuner 2 104.
