Dispensasjon etter plan og bygningsloven
Av Rune Fredriksen
Hva er en dispensasjon?
• Tillatelse til å fravike bestemmelser/planer gitt etter plan- og bygningsloven til gunst for søker
• Gjelder kun enkelttilfeller
• Ingen endring av bestemmelser/planer
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke
dispenseres fra saksbehandlingsregler.
De vurderinger kommunen må gjøre
etter § 19-2
Miljøverndepartementets lovkommentar (strandsonen)
Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig
strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100–
metersbeltet langs sjøen. Forbudet i § 1–8 mot bygging i 100–metersbeltet langs sjøen veier tungt. …Tilsvarende vil gjelde for vassdrag, fjellområder og viktige
jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike
områder, vil det gjennomgående være behov for å kreve
arealplanbehandling.
Utfordringer med vurderingene
Hva menes med samlet vurdering?
Fordelen for hvem?
Hvor stor vekt kan legges på søkers egeninteresse i å få dispensasjon?
Bokstavelig tolkning = nesten ingen
dispensasjoner
Fordel klart større enn ulempene?
• Fravær av ulemper og ingen andre positive grunner enn søkers egeninteresse i dispensasjonen.
• Ønske om større bolig vil i utgangspunktet ikke være tilstrekkelig til å konstatere at fordelene er større enn ulempene.
«Men i saker hvor det ikke er noen ulemper ved tiltaket eller disse er ubetydelige, legger Fylkesmannen til grunn at det ikke kreves tungtveiende grunner for dispensasjon for å kunne gi dispensasjon for tiltaket.»
Utfordringer med vurderingene
Erstatningshytte i
strands strandsonen – Riving
og nyoppføring.
Eksisterende hytte:
51 m2
Ny hytte: 59 m2
Dispensasjon eller ny reguleringsplan?
Fordelen med dispensasjon:
Mindre arbeid for utbygger?
Går raskere?
Ulemper med dispensasjon:
Mindre helhetlige vurderinger
Saken blir dårligere belyst
Tiltak vil være strid med gjeldende regulering/bestemmelse
Kan komme i konflikt med forventinger til utnyttelsen av et område
Solbakken
Gjeldende reguleringsplan
Vedtatt 30. april 2004 Området før utbygging
Solbakken
Etter utbygging Dispensasjon fra
• Høydebestemmelser
• Rekkefølgebestemmelse om riving
• Parkeringsnorm
• Grad av utnytting?
• Bestemmelse om at store og massive bygningsvolumer må unngås?
• Drammens tidende 15.
august 2012.
Rideanlegg i LNF-område
Behovet for dispensasjon fra «uthulet»
reguleringsplan?
Sivilombudsmannen 2012/654 (9. januar 2013) Planbestemmelse:
«Området kan bebygges med frittliggende eneboliger, 2- mannsboliger og rekke/kjedehus i 1. etg.»
Fylkesmannen:
«kommunens svært liberale dispensasjonspraksis medførte at planbestemmelsen har mistet mye av sin verdi som et effektivt redskap når det gjelder å styre arealbruken i området»
Behovet for dispensasjon fra «uthulet»
reguleringsplan? Forts.
• FM bedt om å avklare om kommunen hadde en liberal dispensasjonspraksis eller om det var gitt tillatelser uten dispensasjon, og hvilken betydning dette hadde for
vurderingene.
• Oppdaget at kommunen ikke hadde praktisert bestemmelsen
• FM mente dette måtte tillegges stor vekt ved behandling av nye tiltak. Dersom man nå legger opp til å praktisere planens høydebegrensing vil det kunne oppfattes som usaklig
forskjellsbehandling.
Behovet for dispensasjon fra «uthulet»
reguleringsplan? Forts.
«Jeg er enig med fylkesmannen i at forvaltningspraksis kan være et relevant moment ved tolkningen av planen. Hvilken selvstendig vekt slik praksis bør tillegges, må imidlertid vurderes konkret.
Det skal mye til før forvaltningspraksis kan medføre at en planbestemmelse har mistet sin rettsvirkning, slik at det ved anvendelse av planen kan ses helt bort fra denne.»
«Terskelen for at kommunen kan la være å følge (deler av) en reguleringsplan, som er blitt til på lovens foreskrevne måte, må derfor være høy.»
Behovet for dispensasjon fra «uthulet»
reguleringsplan? Forts.
• Takhevingen er i strid med gjeldende plan og avhengig av dispensasjon
• Tidligere lovstridige vedtak vil ikke gi grunnlag for at også andre kan få rettigheter i strid med loven eller planer vedtatt etter loven
• Gjennomgangen av saken etterlater begrunnet tvil om vilkårene for dispensasjon er oppfylt
Dispensasjon fra regulert u-grad SOM 2011/1167 (8. januar 2013)
• Reguleringsplan fra 1974 med en u-grad på 0,15
• Dispensasjon fra bestemmelsen for oppføring av garasje og tilbygg
• U-grad på 0,24 etter dagens regler om BYA
• Klage fra naboene ikke tatt til følge – Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak
• Klage til Sivilombudsmannen
• Spørsmål til FM om beregningsmåten av u-graden og hvilke fordeler som var vektlagt
• U-grad på 0,40 etter reglene i 1974
• Dispensasjonen er i samsvar med nasjonale, regionale og kommunale målsettinger
Dispensasjon fra regulert u-grad
Sivilombudsmannens merknader:
• Fortettingsbehovet er et generelt hensyn
• Dersom planen ikke er lenger gir uttrykk for ønsket grad av utnytting bør planen endres
• Mangler konkret vurdering av vilkårene for å dispensere
• Uklart om FM har lagt til grunn riktig vurderingstema etter § 19-2
• Er i tvil om de hensyn FM har trukket frem kan begrunne en dispensasjon av et slikt omfang som i denne saken
FM bedt om å se på saken på nytt
