• No results found

pårørendes opplevelse av

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "pårørendes opplevelse av"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

De forbudte følelsene og ambivalensen – pårørendes opplevelse av

personlighetsendring ved demens !

Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken,

Sykehuset Innlandet ,Sanderud

(2)

Alt har sin tid ………

(3)

Bakteppe:

Pårørende til personer i alderen 55-70 år som utvikler en demens ”midt i livet” eller tidlig i pensjonist-tilværelsen.

En ubuden gjest

(4)

Psykiatri eller somatikk ?

• Beliggende i skjæringspunktet mellom somatisk/organisk sykdom og psykiatri .

• Hvem har et eierforhold til demens- sykdommer ?

Nevrolog ? Geriater ? (Alders)psykiater ? ICD-10 : F0.koder

(5)

Demenskriterier i ICD-10

- Svekket hukommelse, især for nyere data.

- Svikt i andre kognitive funksjoner(dømmekraft, planlegging, tenkning ,abstraksjon)

- Klar bevissthet

- Svikt i emosjonell kontroll,motivasjon eller sosial atferd;

minst ett av følgende:

Emosjonell labilitet.

Irritabilitet

Apati. Unyansert sosial atferd .

- Varighet >6 mndr . Kronisk sykdom.

(6)

”Forbudte” følelser og tanker som pårørende:

• ”Forbudte” følelser og tanker hos en

pårørende til en person med alvorlig,livsvarig, progredierende, ”ikke-terapeutisk” sykdom

handler om:

• Frustrasjon,irritabilitet,sinne,bebreidelser, fortvilelse,bitterhet,”hat”………..

(7)

• Hva framprovoserer og trigger de forbudte følelser og ambivalensen hos pårørende ved en demens-sykdom ?

• På hvilken måte er det annerledes å være

pårørende til en pasient med demens enn ved annen kronisk sykdom (kreft, KOLS, kronisk

hjertesvikt ...) ?

(8)

Tapsopplevelse på minst 3 plan:

1) Tap av ”sin kjære” (personlighetstrekk, legning, egenskaper , væremåte……..) 2) Tap av ”eget liv” i nuet.

3) Tap av felles framtid

(9)

Øynene som ser og ørene som hører:

Glemsk, gal eller gørrlei ? Glemsk, gal eller gørrlei ? Glemsk, gal eller gørrlei ?

(10)

APSD

• APSD = ”Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens”

APSD-syndromet består av ikke-kognitive symptomer og inkluderer blant annet apati, agitasjon,aggresjon, angst , hallusinasjoner og vrangforestillinger.

Avgjørende betydning for pasientens livskvalitet og for belastningen på pårørende og deres helse.

Trolig de mest belastende symptomene ved demens,både for pasient, pårørende og omsorgspersonell.

(11)

Pårørendebelastning:

Fleste pårørende kan leve ”greit” med at pasienten er glemsk ,desorientert, strever med eksekutive funksjoner etc, men de

”forbudte følelsene” og ambivalensen trigges først og fremst av opplevelsen av

personlighetsendring ,slik den framstår i APSD –syndromets forkledning.

(12)

Negative/forbudte følelser rettet mot flere aktører:

• 1) Mot pasienten (sin kjære)

• 2) Mot venner/familie

• 3) Mot helsevesenet/omsorgsapparatet

• 4) Mot arbeidsplass/NAV

• 5) Mot ”skjæbnen”

• 6) Mot seg sjøl

(13)

Mot pasienten (sin kjære)

• Bebreidelser: Ødelegger livet vårt og framtida

• Frustrasjon: ”Hvordan skal jeg holde ut ?”

• Forlegenhet/skam: ”Du dummer oss ut”

• Sinne: ”Du gjørs på”. ” Ta deg sammen”

• Fortvilelse: ”Hvordan skal jeg holde ut ?”

• Hat…….

• ”Gal, glemsk eller gørrlei……….”

(14)

Mot venner og familie:

• Ikke bli trodd ! ”Sånn er vi da alle..”

• Alene-bekymring (barna ser ikke hva mor ser)

• Beskyldes for å overdrive(”ikke så galt”)

• Påstand om dominans eller skjemme bort

• Skygger unna

• Ikke være til hjelp eller avlastning

(15)

Mot helsevesenet

• Ikke bli trodd( yngre/middelaldrende) 55 år++

• Treghet i utredningen

• Sen diagnose/ingen diagnose

• Manglende evne til å gjøre ”frisk”( helbrede)

• Mangelfulle behandlingsalternativ

• Mangelfull oppfølging

• Manglende empati ved alvorlig sykdom

(16)

Mot arbeidsplass/NAV/”offentlige”

• Ikke bli trodd (yngre/middelaldrende) Utbrent/deprimert/personlige problem

• Ikke bli forstått (kanossagang)

• Ekstrabelastning på toppen av sykdommen (dobbel skam)

• Manglende fleksibilitet og tilrettelegging

• Manglende empati

(17)

Mot ”Skjæbnen”

• Urettferdighet

• Bitterhet (”hvorfor akkurat oss ?”)

• Stein på stein.”Vi har da nok fra før”.

• ”Alt annet enn demens…..”

(18)

Mot seg sjøl

• Skamfull over egne tanker/følelser

• Angrer på sinne,irritasjon,bebreidelser…

• Dårlig samvittighet over eget

reaksjonsmønster : ”Du skal ikke være sint på en som er syk” (det 11. bud)

• ”Dette fikser jeg ikke”(slik som jeg burde)

• Kardemommeloven

(19)

Hvordan håndtere de forbudte følelser ?

• Lære å forstå irritasjon,sinne,skuffelse og

frustrasjon, dvs ”akseptere” negative følelser som noe normalt,naturlig og menneskelig.

• Få bekreftelse fra andre i samme situasjon.

• Forstå at negative tanker ikke er uttrykk for fravær av kjærlighet,varme,gode følelser.

• Det er lov å si unnskyld og likevel forstå egne reaksjoner !

(20)

Alt har sin tid…..

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hver barriere utgjør en hindring, og desto flere barrierer desto større ”depth” (Reason, 1997). Vekterselskaper tilbyr både tekniske og menneskelige barrierer. I og med

Resultatene fra denne studien viser dermed at den organiske fasen som analyseres med tanke på kjemiske stridsmidler i en ukjent prøve, ikke vil ha innhold av Cs-137. Som en følge

Regionssykehuset hadde også utredet med digital subtraksjonsangiografi (injeksjon i venstre arteria carotis communis og selektiv injeksjon i venstre a. occipitalis), som hadde vist

Selv om aniongapet var forhøyet med 5 – 8 mmol/l, hadde vår pasient også en hyperkloremisk acidose med et klornivå på 127 mmol/l (97 – 107 mmol/l), altså minst 20

Fel- lesskap og vennskap der folk spelar på lag – ikkje kjempar mot kvarandre i kampen for meir fri, meir peng og betre stilling.. Me må kanskje byrje å tenke ein

Et drøyt år etter at diagnosen myasthenia gravis ble stilt, fikk pasienten forverring av myasteniske symptomer, med svakhet i nakke og underekstremiteter, dysartri og

I et tidlig stadium kan det være vanskelig å skille personer som opplever redusert hukommelse eller mild kognitiv svikt som ikke utvikler seg til demens fra personer med

Forebygging av ulykker barn i alderen 0-20 år. Jon