Kvello - modellen i Sør-Varanger Kommunestyret i Sør-Varanger vedtok 17.03.10, sak 09/10:

(1)

Kvello - modellen i Sør-Varanger

Kommunestyret i Sør-Varanger vedtok 17.03.10, sak 09/10:

Sør-Varanger kommune innfører Kvello – modellen, en modell med målrettet tidlig innsats for barn i barnehager og skoler.

Årlig skal det utarbeides felles kompetanseutviklingsplan for innføring og gjennomføring av Kvello - modellen

Kvello - modellen skal evalueres årlig med rapport til kommunestyret, evalueringa skal inneholde statistikk med implementering og resultat.

(2)

• Sør-Varanger kommune har 9924 innbyggere pr 01.08.12

• 18 barnehager ( 15 kommunale, 2 private og 1 privat familiebarnehage) med til sammen 530 barn.

• 11 grunnskoler med til sammen 1234 elever

(3)

Kvello - modellen

Bakgrunn for å starte tverrfaglig prosjekt

• Alle ønsker tverrfaglig samarbeid, men hvem gjør noe med det?

Mye frustrasjon rundt det tverrfaglige – hvem gjør hva, hvordan bruke hverandres kompetanse

• Tanker etter kurset ” Den vanskelige skoledagen” med Øyvind Kvello

• Tanker etter foredrag med Paal Andre Grinderud

Paal-Andre Grinderud er kjent over hele landet som den som ga barn som vokser opp med alkoholproblemer i familien et ansikt - sitt eget!

• Tanker etter avisartikkel ”Grip inn når de er 2 år” av Øyvind Kvello:

Nesten alle unge med alvorlige atferdsvansker kunne vært fanget opp som to til fireåringer. Siden kan det ofte være for sent.

(4)

Kvello - modellen

UTVIKLE SYSTEM FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID

• Gi bedre og mer helhetlig tilbud til barn og unge, koordinere og samordne tjenester

• Sikre barn større mulighet for gode oppvekstvilkår og mestring

• Se faglige, økonomiske og personalmessige ressurser i sammenheng

• Felles utvikling av tjenester og tilbud på tvers av etatene

• Faglig utvikling gjennom målrettet kompetanseutvikling og systematisk metodeutvikling

• Utvikle arenaer som synliggjør den enkeltes ansvar for tverrfaglig samarbeid

• Med bakgrunn i ovenstående mål og tiltak vedtok styringsgruppa for psykiatri å bevilge kr 350 000 av psykiatrimidler til prosjektet:

• ”Sammen for barn, unge og familiers psykiske helse”

(5)

Kvello - modellen

• Modellen er utviklet i samarbeid med

førsteamanuensis Øyvind Kvello ved NTNU i Trondheim og skal sikre barn og unge i Sør-

Varanger et helhetlig og kvalitetssikret tilbud.

Kvello har vært vår veileder og foreleser hele veien fram til fullført prosjekt og vil fortsette som foreleser og mentor i tiden som kommer.

Prosjektet, som ble finansiert via øremerkede psykiatrimidlene, hadde oppstart i januar 2007 og ble vedtatt som varig modell av

Kommunestyret i Sør-Varanger 17.03.10.

(6)

Kvello - modellen

• Deltakere i prosjektet var spesialrådgiver for

barnehager, tre barnehager, skolefaglig rådgiver, to skoler, barnevern- og pp-tjenesten,

helsestasjonen, psykisk helsetjeneste i kommunen, fysioterapitjeneste og

familievernkontor. Disse instanser dannet arbeidsgruppa for prosjektet.

• Etter vedtatt modell har vi knyttet til oss: Nora- senteret, politi, jordmor, BUP

(7)

Kvello - modellen

Før vi satte i verk metodeutprøving i

prosjektbarnehagene og prosjektskolene, ble

foreldrene orientert i brev fra rådmann, samt via en mer utfyllende orientering fra styrer/rektor.

Dette var en viktig bit å få på plass av hensyn til ivaretakelse av nødvendig forankring og

informasjon til foreldrene samt ryddighet i forhold til taushetsplikten.

(8)

Kvello - modellen

BESKRIVELSE AV KVELLO - MODELLEN

• Tidlig innsats i barnehagen og skolen, Kvello-modellen, er basert på statlige føringer for barnehagen og skolen, det kommunale

hjelpeapparatet og spesialisttjenesten for barn, unge og familier. Nyere forskningsbasert kunnskap er integrert i modellen. Hovedmålet er å sikre en praktisk gjennomføring basert på nyeste forskning som

ivaretar tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å bistå barn til god utvikling. Alle de nevnte tjenester har nå føringer for tidlig innsats (intervensjon).Arbeidsformen er basert på å sikre gode barnehage- og skoletilbud. Noen barn og familier behøver bistand ut over det

barnehagen og skolen kan gi, og vil få tilbud om det. Målet er å få til et tett samarbeid mellom barnehage, skole, foreldre og eventuelt

hjelpeapparat hvor man unngår at barn utvikler vansker og vikler seg inn i lidelser før det tilrettelegges eller gis annen bistand. Modellen er fundert på et positivt menneskesyn basert på å kunne benytte kunnskap om beskyttelsesfaktorer, tilrettelegging og trening for å hjelpe barn til god utvikling, eller via veiledning av foreldre som en støtte til å utvikle nye forståelser av sine barn, justeringer/endringer i måten de forholder seg til barnet sitt på og bekreftelse på det samspill de har som er godt for barnet. Metoden er nå innført i flere kommuner og den er vurdert fra statlig nivå innført i kommuner. Hver kommune fører statistikk med implementering og resultat. Det holdes årlige konferanser med

erfaringsutveksling og faglig oppdatering for de som driver med metoden. I 2012 vil kommunene inviteres til å delta i en

evalueringsrapport med resultatene fra de ulike årene.

Øyvind KvelloFørsteamanuensis i utviklingspsykologi

(9)

BARNEHAGENS OG SKOLENS ROLLE I KVELLOMODELLEN

• Kort om Kvellomodellen:

• Observasjoner av 2 + 4 + 6 åringer i barnehage og skole

• Foretas av barnevern, helsestasjon og pp- tjenesten i barnehage og skole

• Gjennomføres en gang pr. år

(10)

• Orientering til foreldrene:

• Orienteringsbrev fra rådmann sendes ut til alle foreldre.

• Tilleggsbrev fra virksomhetsleder med blant annet orientering om taushetsplikt

• Orientering til foreldre på foreldremøte

• Tilbakemelding på observasjonene i etterkant

(11)

• Orientering om modellen til personalet på personalmøter

• Oppdatering til personalet underveis

• Mål om at personalet skal oppleve modellen som sitt eget og at vi gjennom prosjektet jobber for

felles beste

(12)

• Skriv til personalet med tydelige rolleavklaring, oppgaver og ansvar i forbindelse med

observasjonene

• I forkant av at de ulike observatører kommer ut skal barnehage og skole ha gjort sin del av

jobben

• Observasjoner og dokumentasjon av hver enkelt barn danner grunnlaget for eventuelle tiltak

senere

(13)

• I forkant av observasjonene:

• Informasjon fra virksomhetsleder til

hjelpeapparatet om antall barn som skal

observeres og fødselsdato sendes i forkant (2 + 4 + 6 åringene.

• Informasjon til hjelpeapparatet om dato for observasjoner og dato for stormøte

(14)

• Samtale med observatører før observasjonene, orientering om forholdene i barnehage/skole og utdeling av bilder

• Avklaring om hva som skal observeres og de enkeltes rolle og ansvar under observasjonen

• Koordinering av observasjonssituasjonene

• Avklaringer underveis og oppsummering

(15)

Hva skal observeres:

- Generell framtoning. Hvordan oppleves barnet?

- Variasjon i lek. Meningsfull lek.

- Helhetlige aktiviteter. Konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet.

- Aktivitetsnivå (Passiv/aktiv/deltakende)

(16)

- Bredde i ferdigheter

- Emosjonsregulering. Lar barnet seg trøste, avlede etc.

- Sosiale ferdigheter. Relasjoner til andre barn, voksne.

- Forhold til rutiner

- Atferd i hente/bringe situasjoner

(17)

• Barnehagen/ skolen skal legge til rette for tre typer situasjoner:

• Strukturerte: Undervisning/samling eller annen voksenstyrt aktivitet

• Halvstrukturerte: Påkledning, måltid eller lignende

• Ikke strukturerte: Frilek inne eller ute.

Barnestyrte aktiviteter.

(18)

Stormøte:

Her møter alle observatører pluss ped.ledere / lærer. Virksomhetsleder leder møte.

▫ Taushetsplikt

▫ Skjema for registrering

▫ Gjennomgang av observasjoner med konklusjon og avklaring av ansvar

▫ Oppfølging og etterarbeid

(19)

• Systemrapport fra PPT:

• Rutiner, atmosfære, tilrettelegging for lek og

læring, fysisk miljø, pedagogisk praksis, forhold mellom barn/barn, barn/voksen og

voksen/voksen.

• Pp-tjenesten legger fram denne for virksomhetsleder etter stormøte.

Virksomhetsleders ansvar å følge opp med sine ansatte.

(20)

• Igangsetting av tiltak fra stormøte (frist innen 6 uker for igangsetting), oppfølging og

tilbakemelding

• Tiltak.

• Informasjon til alle foreldrene i etterkant uavhengig av konklusjon

• Samtykke innhentes hos alle foreldre før tiltak settes i gang.

(21)

• NB. Observasjonene er barnehagens og skolens eie og skal leveres inn for makulering eller

arkivering.

• NB. Alle har ansvar for å melde direkte dersom man er bekymret for et barn uavhengig av

observasjonsrundene.

(22)

Kvello - modellen

KOMPETANSEUTVIKLING:

• Årlig skal det utarbeides felles

kompetanseutviklingsplan for innføring og gjennomføring av Kvello - modellen

• Gjennom kompetansesatsing i Sør-Varanger

kommune skal vi styrke personalets kompetanse i arbeidet med å få felles ståsted for

implementering av Kvello-modellen, og omsette kompetansen i praktisk arbeid i virksomhetene.

(23)

Kvello - modellen

• Et godt tverrfaglig samarbeid forutsetter at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap.

• For at Kvello-modellen skal få best mulig effekt for barn og unge i vår kommune er det viktig at vi har kunnskap om tiltak og metoder som har stor sannsynlighet for positiv virkning. Vi må vite at tiltak som iverksettes har forebyggende effekt.

(24)

Kvello - modellen

Kompetanseutvikling siden prosjektstart i 2007:

• Tidlig intervensjon

• Tilknytning

• Observasjon

• Taushetsplikt

• Atferdsvansker

• Kartlegging

• Samspills vansker

• Tiltak

• Risiko- og beskyttelsesfaktorer

• Klasseledelse i skolen

• ”Den vanskelige samtalen”, der fokuset er på samarbeidet mellom

hjemmet og instansene. Hvordan kommer vi i posisjon til hjemmet når ting er vanskelig for barnet og vi som er ”hjelpere” rundt ikke får til det riktige og gode samarbeidet) m.m….

• Felles fokus

• Mentalisering

• Samspillsobservasjon som metode for læring

• Barnehage og skole – samarbeid, sammenheng og overganger

• Foreldreveiledning

• M.m.

(25)

Innføring av modellen:

• Informasjonsmøte med alle nye barnehager og skoler.

(barnevern, ppt, helsestasjon, barnehage og skole)

• 2007 – 2010 (prosjekt): 3 barnehager og 2 skoler

• 2011/2012: + 6 barnehager og 4 skoler

• 2012/2013: + 2 barnehager og 1 skole

• 2013/2014: + 3 barnehager og 2 skoler

• 2014/2015: + 4 barnehager og 1 skole

• Alle 2 åringer, 4 åringer og 6 åringer (1.klasse) blir observert og drøftet.

(26)

Kvello - modellen

Tiltak igangsatt i barnehage:

• Oppfølging i egen barnehage i form av veiledning og samspillsobservasjoner

• Tiltak iverksatt i barnehagene; bla.: språk, konsentrasjon, oppmerksomhet, sosial /emosjonelle område

• Henvist til barnevern

• Henvist til logoped

• Oppfølging gjennom helsestasjonen

• Foreldreveiledning

• Foreldresamtaler

• Henvist til ppt

• Henvist til fysioterapeut Tiltak igangsatt i skole:

• Oppfølging i klassen

• Henvisning til syn/hørsel

(27)

Kvello - modellen

• Vi har ikke registrert systematisk i

prosjektperioden. Nå skal Kvello - modellen

evalueres årlig med rapport til kommunestyret, evalueringa skal inneholde statistikk med

implementering og resultat.

• Det viktige var ikke tallene, men å komme i gang med en modell vi mener å se effekt av. Fremtidig statistikk og evaluering skal vise om vi lykkes

(28)

Kvello - modellen

Evaluering til administrativ og politisk ledelse

• Kvello - modellen skal evalueres årlig med rapport til

kommunestyret, evalueringa skal inneholde statistikk med implementering og resultat.

• Kort presentasjon av virksomheten

• Dato for observasjoner fra barnevern, pp-tjenesten og helsestasjon

• Dato for stormøte

• Beskrive hvor mange barn som er drøftet og gjerne i forhold til hvilke typer av vansker, hvor mange som ender med ingen grunn til bekymring, hvor mange med tiltak i

barnehagen/skolen og hvor mange henvist – hvor

• Beskrive styrker og svakheter knyttet til metoden

• Andre kommentarer

(29)

Kvello - modellen

Hva har vi oppnådd?

• Tverrfaglig samarbeid. Vi kjenner hverandre på en helt annen måte

• Felles kompetanseutvikling

• Kvello – modellen er noe ”alle” snakker om

• Ufarliggjøring av bl.a. hjelpeapparatet

• Holdningsdiskusjoner

• Foreldrerollens viktighet

• Viktigheten av å se barnet

(30)

Kvello - modellen

Utfordringer:

• Ustabilitet i personalgruppene

• Økonomi / budsjettvedtak