Omlegging av 47 ledningsanlegg ved Hamang

Bakgrunn for vedtak

Omlegging av 47 ledningsanlegg ved Hamang

Bærum kommune i Viken fylke

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73

Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223

0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Tiltakshaver Elvia AS

Referanse 202001989-30

Dato 30.04.2021

Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer

Saksbehandler Lars Hagvaag Seim

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Sammendrag

Hva gir NVE tillatelse til?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Elvia AS tillatelse til å bygge og drive totalt ca. 800 meter 47 (132) kV jordkabelanlegg ved Hamang transformatorstasjon. Jordkablene består av fire forbindelser som tilknyttes eksisterende 47 kV nettanlegg ved Hamang. NVE gir også Elvia tillatelse til å etablere en ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen for 47 kV-luftledningen Hamang-

Sandvika-Blommenholm (trippelkurs). NVE gir samtidig Elvia tillatelse til å rive ca. 190 meter av den samme luftledningen som i dag går til eksisterende Hamang transformatorstasjon.

Hvorfor gir NVE tillatelse til å bygge kraftledningen?

NVE legger til grunn at omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang er nødvendig for å kunne rive eksisterende Hamang transformatorstasjon og bygge nye Hamang transformatorstasjon. Uten omlegging av regionalnettet vil Elvia ikke oppfylle sin leveringsplikt.

Hovedpunkter i høringsuttalelsene til søknaden

Bærum kommune er opptatt av at eksisterende vegetasjonsskjerm mot Bjørnegård

transformatorstasjon bevares, og påpeker også at flere av kabeltraseene i veigrunn kan berøre

eksisterende vann- og avløpsnett og veilys. Kommunen mener videre at 47 kV luftledningen Hamang–

Sandvika bør erstattes med jordkabel på hele strekningen, og mener omsøkt kabelendemast dermed er unødvendig. Franzefossbyen AS, som arbeider med områderegulering for nye Franzefossbyen, er opptatt av at kabelanleggene ikke kommer i vesentlig konflikt med planlagt arealbruk. Både Bærum kommune og Franzefossbyen er opptatt av at inngrepene i kulturmiljøet rundt Kalkmølla kulturstasjon blir så små som mulig. Statens vegvesen påpeker at deler av tiltaksområdet er innenfor dagens

sikringssone for E16 der visse typer anleggsarbeider krever godkjenning fra Statens vegvesen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken påpeker at omsøkte tiltak er i umiddelbar nærhet til Sandvikselva, som er et viktig bekkedrag, og minner om at kantsonen langs vassdrag er lovbeskyttet etter

vannressursloven § 11. Sameiene Hamang Gård og Hamang Terrasse 55 mener omsøkt kabelendemast blir høy og får et industrielt preg, og ber om at det vurderes et annet design. De etterlyser videre vurdering av et alternativ med å plassere endemasten på motsatt side av Sandvikselva.

Hvordan redusere de negative virkningene av nettanleggene?

NVE vurderer at kabelanleggene vi gir konsesjon til vil ha små virkninger i driftsfasen. Virkningene for naturmangfoldet i anleggsperioden er etter NVEs vurdering små. Riving av deler av 47 kV- luftledningen Hamang–Sandvika–Blommenholm vil redusere visuelle virkninger av nettanlegg i Hamang-området. Ny kabelendemast kan imidlertid bli relativt dominerende i landskapet ved Bjørnegårdssvingen hvor det er planlagt boligutbygging i forbindelse med nye Franzefossbyen.

NVE stiller krav om at Elvia utarbeider en miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-plan) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE stiller vilkår om at Elvia skal gjennomføre tiltak for å unngå spredning av fremmede arter, vurdere tiltak for å bevare vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon, samt vurderer alternative design av ny kabelendemast som kan bidra til å redusere visuelle virkninger.

Samtykke til ekspropriasjon

NVE gir samtidig Elvia ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av de nye 47 (132) kV kablene. NVE forventer at Elvia forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.

Innhold

SAMMENDRAG ... 1

INNHOLD ... 2

1 SØKNADEN ... 4

1.1 BAKGRUNN ... 4

1.2 OMSØKTE TILTAK ... 4

2 NVES BEHANDLING AV SØKNADEN ... 6

2.1 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD OG SØKNAD OM EKSPROPRIASJON ... 6

2.2 NVE BER OM TILLEGGSOPPLYSNINGER ... 7

3 NVES VURDERING AV SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 7

3.1 BEHOV FOR TILTAK ... 7

3.2 VURDERING AV TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD ... 7

3.2.1 Jordkabel som alternativ til luftledning ... 7

3.2.2 Dimensjonering av anlegget... 8

3.2.3 Økonomisk vurdering ... 8

3.3 VISUELLE VIRKNINGER ... 9

3.3.1 Bevaring av vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon ... 9

3.3.2 Alternativ plassering og design av ny kabelendemast ... 10

3.4 VIRKNINGER FOR NATURMANGFOLD OG MILJØ ... 11

3.4.1 Naturtyper ... 11

3.4.2 Fremmede arter... 12

3.4.3 Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven ... 12

3.4.4 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 ... 13

3.4.5 Forurenset grunn ... 13

3.5 VIRKNINGER FOR AREALBRUK ... 13

3.5.1 Plassering av kabelendemast ... 14

3.5.2 Gang- og sykkelvei ... 15

3.5.3 Traséalternativ for Hamang–Rud–Bærums Verk ... 15

3.6 ELEKTROMAGNETISKE FELT ... 15

3.7 ANLEGGSARBEIDER OG INFRASTRUKTUR I GRUNNEN... 16

3.7.1 Trafikkavvikling ... 16

3.7.2 Riggplasser ... 16

3.7.3 E16 og sikringssone ... 16

3.7.4 Infrastruktur i grunnen ... 17

4 NVES KONKLUSJON OG VEDTAK OM SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 17

4.1 OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER ... 17

4.2 ANLEGGETS UTFORMING OG AVBØTENDE TILTAK ... 18

4.2.1 Miljø- transport- og anleggsplan ... 18

4.3 NVES VEDTAK ... 18

5 NVES VURDERING AV SØKNADER OM EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE ... 19

5.1 HJEMMEL ... 19

5.2 OMFANG AV EKSPROPRIASJON ... 19

5.3 INTERESSEAVVEINING ... 20

5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 20

5.4 NVES SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON ... 20

5.5 FORHÅNDSTILTREDELSE ... 20

VEDLEGG A - OVERSIKT OVER LOVVERK OG BEHANDLINGSPROSESS ... 21

VEDLEGG B – SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER... 23

Vedlegg A: Oversikt over lovverk

Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden

1 Søknaden

1.1 Bakgrunn

Statnett SF og Elvia fikk i 2014 endelig konsesjon etter energiloven til å bygge og drive nye Hamang transformatorstasjon. Dagens transformatorstasjon ligger på østsiden av Ringeriksveien, mens den nye stasjonen skal bygges med innendørs koblingsanlegg på vestsiden av Ringeriksveien. Dagens stasjon rives når den nye stasjonen er idriftsatt. Elvia har derfor behov for å legge om dagens 47 kV

ledningsanlegg for tilknytning i ny transformatorstasjon.

1.2 Omsøkte tiltak

Elvia AS (tidligere Hafslund Nett og Eidsiva) søkte den 12.02.2020 om omlegging av eksisterende 47 kV ledningsanlegg i forbindelse med bygging av nye Hamang transformatorstasjon i Bærum

kommune. De omsøkte tiltakene berører eksisterende vannledninger, høyspenningsanlegg og telekabler i grunnen. Anleggene er planlagt bygget i perioden 2023–2024.

Ombyggingen inkluderer ombygging av følgende 47 kV forbindelser:

 Forbindelsen Hamang-Blommenholm-Sandvika består av i dag av tre kurser i form av luftledning. Elvia søker om å bygge om luftledningen som jordkabel i kulvert over en

strekning på ca. 230 meter fra ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen/Hamang terrasse til nye Hamang transformatorstasjon. Tiltaket innebærer riving av ca. 190 meter 47 kV

luftledning frem til dagens Hamang transformatorstasjon. Se kart 1 for detaljer. Figur 1 viser en foreløpig skisse av ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen.

Figur 1: Plantegning av standard kabelendemast.

 Forbindelsen Hamang–Berger består i dag av én kurs i form av jordkabel. Elvia søker om å legge en ny ca. 280 meter lang jordkabel hvorav ca. 100 meter er i kulvert og 180 meter er i grøft. Kablene er planlagt lagt langs kanten av veien Bjørnegårdsvingen og vises i kart 1

 Forbindelsen Hamang–Bjørnegård består i dag av to kurser i form av jordkabel. Elvia søker om å legge to nye ca. 180 meter lange jordkabler mellom Bjørnegård transformatorstasjon og nye Hamang transformatorstasjon hvorav 100 meter er i kulvert og 80 meter i grøft. Anlegget fremgår av kart 1.

Kart 1: Oversikt over omsøkt omlegging av 47 kV forbindelsene Hamang-Blommenholm-Sandvika, Hamang–

Berger, Hamang–Bjørnegård.

 Forbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk består av to kurser som i dag er bygget som jordkabel fra eksisterende Hamang transformatorstasjon til kabelendemast for overgang til luftledning på nordsiden av Ringeriksveien. Elvia søker her om to alternativer. Alternativ 1 (prioritert) innebærer at nye jordkabler legges i borehull i fjellet (ca. 50 meter) fra nye Hamang transformatorstasjon og videre i grøft langs Franzefossveien over en strekning på ca.

260 meter frem til dagens kabelendemast. Alternativ 2 innebærer at jordkablene i sin helhet legges i grøft fra Hamang transformatorstasjon til dagens kabelendemast langs

Franzefossveien over en strekning på ca. 350 meter. Anlegget vises i kart 2 under.

Kart 2: Oversikt over omsøkt omlegging av 47 forbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk.

2 NVEs behandling av søknaden

NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og

naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.

2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon

Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på offentlig høring den 04.06.2020. Fristen for å komme med merknader ble satt til 27.08.2020. Høringen ble kunngjort etter gjeldende regelverk én gang i Budstikka og én gang i Aftenposten i uke 25.

Følgende instanser fikk søknaden på høring: Bærum kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – region Øst-Norge, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Statnett SF, Telenor Kabelnett, Telia Norge AS og Viken fylkeskommune.

Elvia bekreftet den 08.06.2020 at høringsbrevet var videresendt til berørte grunneiere og

rettighetshavere av de omsøkte tiltakene. Bærum kommune og Franzefossbyen AS ved Asplan Viak fikk innvilget utsatt høringsfrist til henholdsvis 25.09.2020 og 03.09.2020.

NVE mottok fem høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Elvia AS kommenterte uttalelsene i brev av 27.10.2020.

2.2 NVE ber om tilleggsopplysninger

På bakgrunn av uttalelsene og Elvias kommentarer til disse ba NVE i e-post av 09.02.2021 Elvia om tilleggsopplysninger. NVE etterspurte en konsekvent prioritering av traséalternativ for

kabelforbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk. På en delstrekning er det søkt om to alternativer, alternativ 1 (kabel delvis i borehull i fjell) og alternativ 2 (kabelgrøft i vei). I søknaden skriver Elvia at de foretrekker alternativ 1, mens i kommentaren til uttalelsen til Franzefossbyen AS synes det som om Elvia mener at alternativ 2 er det beste alternativet. NVE ba videre Elvia om en nærmere begrunnelse for hvorfor Elvia ikke har vurdert alternativ plassering av kabelendemasten på vestsiden av

Franzefossveien/Bjørnegårdssvingen, eller på andre siden av Sandvikselva.

Elvia besvarte NVEs spørsmål i e-post av 24.02.2021. NVE henviser til tilleggsopplysningene i vår vurdering av søknaden i kapittel 3.

3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper tiltaket har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative.

Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

Vi vurderer først tekniske og økonomiske forhold, deretter vurderer vi ikke-prissatte virkninger og anleggsarbeider.

3.1 Behov for tiltak

NVE legger til grunn at omlegging av 47 kV nettet ved Hamang er helt nødvendig for å rive

eksisterende Hamang transformatorstasjon. Ettersom det skal bygges ny Hamang transformatorstasjon, må alle ledninger som i dag er koblet til den eksisterende stasjonen som skal rives, flyttes og kobles til den nye Hamang transformatorstasjon. Uten omlegging av regionalnettet vil Elvia ikke oppfylle sin leveringsplikt. Etter NVEs vurdering finnes det ikke gode alternative systemløsninger som kan erstatte omsøkte tiltak.

3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold 3.2.1 Jordkabel som alternativ til luftledning

3.2.1.1 Kabelpolicy

Jordkabel i regionalnettet er som regel vesentlig dyrere enn luftledning. Kraftledninger i regionalnettet skal som derfor som hovedregel bygges som luftledning, i henhold til Stortingets kabelpolicy.

Policyen åpner for at ledninger kan bygges som jordkabel i visse tilfeller, blant annet dersom luftledning er teknisk vanskelig eller umulig. Hamang-området er i endring, og det er planer om omfattende boligutbygging i området (Franzefossbyen). Bygging av luftledning på delstrekningene i stedet for jordkabel er etter NVEs vurdering ikke mulig på grunn av topografiske forhold og konflikt med eksisterende og planlagt bebyggelse.

3.2.1.2 Forbindelsen Hamang–Berger

I sin høringsuttalelse etterspør Sameiene Hamang Gård og Hamang Terrasse 55 en fremdriftsplan for fjerning den andre masterekken (Hamang–Berger) ved deres sameier.

I dag er det fire kurser på 47 kV som går til Berger transformatorstasjon i Asker kommune. Tre kurser som luftledning på felles masterekke og én jordkabel. Jordkabelen ble lagt i 2000, er isolert for driftsspenning 132 kV og ble delvis finansiert med anleggsbidrag fra kommunen. I forbindelse med at NVE ga anleggskonsesjon til ombygging av Berger transformatorstasjon (NVE-ref. 202000983-10) er det satt vilkår om at luftledningene skal rives innen to år etter idriftsettelse av nye anlegg i Berger transformatorstasjon.

Elvia skal etter planen legge om Berger transformatorstasjon fra 50 kV til 132 kV i 2024.

Spenningsoppgraderingen, kombinert med tilrettelegging for 132 kV spenning i nye Hamang transformatorstasjon, gjør at driftsspenningen på jordkabelen kan heves til 132 kV. Oppgraderingen gjør at kapasiteten i kabelforbindelsen er stor nok til at luftledningen med trippelkurs kan fjernes.

NVE konstaterer at de konsesjonssøkte tiltakene gjør at kabelforbindelsen Hamang–Berger kan tilknyttes nye Hamang transformatorstasjon. Dette legger derfor til rette for fremtidig riving av luftledningen med trippelkurs. NVE anser det som sannsynlig at luftledningene Hamang–Berger kan rives innen neste 5-årsperiode. Dette avhenger imidlertid av at det ikke oppstår vesentlige forsinkelser i ombygging av Berger transformatorstasjon og bygging av nye Hamang transformatorstasjon.

3.2.1.3 Forbindelsen Hamang–Sandvika(–Blommenholm)

Bærum kommune skriver i sin høringsuttalelse at de siden tidlig 2000-tall har vært i dialog med Elvia (tidligere Hafslund Nett) om å erstatte 47 kV luftledningen Hamang–Sandvika(–Blommenholm)¹ med jordkabel på strekningen. Dette for å frigjøre arealer til bolig- og næringsutvikling. Kommunen mener Elvia som netteier må ta ansvar for å prosjektere og konsesjonssøke 132 kV jordkabelforbindelse mellom nye Hamang transformatorstasjon og Sandvika til erstatning for dagens 47 kV luftledning på strekningen. Kommunen anser den omsøkte løsningen med ny kabelendemast for tilkobling av dagens luftledning som en unødvendig og fordyrende midlertidig løsning.

I sin kommentar svarer Elvia at de er klar over kommunens ønske om kabling av forbindelsen. Ifølge Elvia er det imidlertid nå opp til kommunen om de ønsker å gå videre med en slik ombygging.

Etter NVEs forståelse er luftledningen i tilfredsstillende teknisk stand og har gjenværende teknisk levetid. Det er derfor per i dag ingen teknisk begrunnelse for å fornye eller bygge om anlegget. NVE understreker at dersom en nyttehaver tar initiativ til å bygge om et eksisterende nettanlegg, så er det nyttehaveren selv som betaler kostnadene dette medfører. Hvis det ikke hadde vært slik, ville

nettutbyggingen medført fordelingsvirkninger, der nettkundene tar kostnaden for en nyttevirkning som kun tilfaller én eller et fåtall aktører. Flytting eller ombygging av eksisterende nettanlegg som ikke er initiert av nettselskapet, medfører derfor normalt et anleggsbidrag som følger av forskrift om kontroll av nettvirksomhet kapittel 16.

3.2.2 Dimensjonering av anlegget

Alle nye kabler vil bygges med dimensjonen 1600 mm², som er en av Elvias standarddimensjoner for 132 kV kabler. Alle forbindelser vil få en liten økning i kapasiteten ved 47 kV. Når spenningen endres til 132 kV, vil kapasiteten nær tredobles. Ifølge Kraftsystemutredningen for Oslo, Akershus og Østfold for perioden 2020–2022 (KSU 2020) er det ikke forventet stor økning i forbruket i området i nær fremtid, som betyr at 1600 mm² er tilstrekkelig frem til spenningen løftes til 132 kV. Det er usikkert når spenningen kan legges om til 132 kV, men Elvia antyder i KSU 2020 at dette trolig vil skje om 30- 50 år.

Etter idriftsettelse av nye Hamang transformatorstasjon skal alle forbindelsene bortsett fra Berger- forbindelsen foreløpig driftes med 47 kV spenning. Elvia har imidlertid en langsiktig plan om at spenningen skal heves til 132 kV også for disse forbindelsene. NVE mener derfor det er fornuftig at de nye kablene dimensjoneres for driftsspenning 132 kV (isolasjonsspenning 145 kV).

3.2.3 Økonomisk vurdering

Ifølge Elvia har tiltaket en totalkostnad på ca. 43 mill. kr. Ettersom NVE anser den omsøkte løsningen som den eneste fornuftige løsningen, mener vi det ikke er avgjørende å etterprøve kostnadsestimatet.

1 Forbindelsen består av tre kurser på felles masterekke. Én av kursene går til Sandvika transformatorstasjon, mens to av kursene går via stasjonen for å fortsette videre mot Blommenholm transformatorstasjon.

3.3 Visuelle virkninger

3.3.1 Bevaring av vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon

I sin høringsuttalelse skriver Bærum kommune at det er viktig å bevare den plantede rekken med store lønnetrær mellom Bjørnegårdssvingen og Bjørnegård transformatorstasjon. I sin kommentar til uttalelsen skriver Elvia de vil utarbeide en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før anleggsstart hvor blant annet bevaring av trær vil være et av temaene. Ifølge Elvia vil det være en arborist i prosjektet gjennom hele anleggsperioden.

Det er ikke plass i veibanen til å legge de to kabelsettene for forbindelsen Hamang–Sandvika i samme kabelgrøft som de to kabelsettene til Hamang–Blommenholm og kabelsettet til Hamang–Berger. Elvia har derfor søkt om å legge kabelsettene for Hamang–Sandvika i en kabelgrøft på østsiden av

Bjørnegårdssvingen mellom vegetasjonsskjermen og Bjørnegård transformatorstasjon. I bilde 1 er vegetasjonsskjermen og omsøkt kabeltrasé for Hamang–Sandvika skissert. Etter NVEs vurdering bør større trær, som i dag skjermer for innsyn fra Bjørnegårdssvingen til Bjørnegård transformatorstasjon, bevares gitt at dette er praktisk gjennomførbart i anleggs- og driftsperioden. Dette er i tråd med innspillet fra Bærum kommune.

Over en strekning på ca. 60 meter har Elvia søkt om å legge de to kabelsettene Hamang–Sandvika i samme grøft som de to kabelsettene til Hamang–Blommenholm. Dette gir en ca. 4,5 meter bred kabelgrøft på denne strekningen. NVE konstaterer at dette gjør det nødvendig å fjerne en del vegetasjon mellom Bjørnegård transformatorstasjon og ny kabelendemast.

Bilde 1: Skissering av omsøkt kabeltrasé for forbindelsen Hamang–Sandvika (rød stiplet linje) og dagens vegetasjonsskjerm med større lønnetrær (blått polygon). Gult polygon viser delstrekningen hvor forbindelsen Hamang–Sandvika går i samme grøft som forbindelsen Hamang–Blommenholm.

NVE presiserer at det aktuelle kabelanlegget behandles i medhold av energiloven § 3-1. Slike anlegg er unntatt plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 1-3 siste ledd. Det er derfor ikke nødvendig at en

tiltaksplan godkjennes av kommunen før gjennomføring av tiltaket. NVE vil imidlertid i denne saken stille krav om at Elvia utarbeider en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal

godkjennes av NVE ved miljøtilsynet før anleggsstart. NVE vil stille krav om at tiltak for bevaring av vegetasjonsskjermen skal vurderes i denne planen. Vi understreker at det er et generelt krav om at MTA-planen skal utarbeides i dialog med kommunen og berørte grunneiere og rettighetshavere.

3.3.2 Alternativ plassering og design av ny kabelendemast

I sin høringsuttalelse skriver sameiene Hamang Gård og Hamang Terrasse 55 at den planlagte kabelendemasten ved Bjørnegårdssvingen blir meget dominerende i landskapet. Sameiene ber om at Elvia pålegges å designe en mast som passer bedre inn i et boligstrøk. De etterlyser videre vurdering av et alternativ med å plassere endemasten på motsatt side av Sandvikselva. De ber om at Elvia pålegges å vurdere dette alternativet.

I forbindelse med søknadsbehandlingen ba NVE Elvia om en utdypende begrunnelse for hvorfor ny kabelendemast til luftledningen Hamang–Sandvika–Blommenholm ikke kan plasseres på vestsiden av Sandvikselva. I sitt svar skriver Elvia at plassering av endemasten på andre siden av Sandvikselva forutsetter kabling over Sandvikselva. Av hensyn til naturverdiene i vassdraget mener Elvia det er sannsynlig at det blir satt krav om at det må bores kabelkanal under elva. Elvia har ikke prissatt en slik løsning, men anslår at det vil bli vesentlig dyrere enn omsøkt plassering.

3.3.2.1 NVEs vurdering

Hamang–Sandvika–Blommenholm består av tre luftledningskurser. Omsøkt løsning innebærer at kursene Hamang–Blommenholm legges som to kabelsett, mens det for kursen Hamang–Sandvika legges to kabelsett, da kapasiteten på denne forbindelsen er høyere. Hvert kabelsett består av tre enlederkabler med ledertverrsnitt 1600 mm². Dette gir totalt tolv enlederkabler og et omfattende kabelanlegg. Elvia har i søknaden anslått at omsøkt løsning vil koste ca. 15 mill. kr for en kabeltrasé som er ca. 190 meter lang og ca. 4,5 meter bred.² Dette gir en anleggskostnad på ca. 80 000 kr per meter. Plassering av kabelendemasten på vestsiden av Sandvikselva vil medføre at kabeltraseen blir minst 160 meter lengre enn omsøkt løsning. Legges samme anleggskostnad per meter til grunn, gir dette en ekstrakostnad på minst 13 mill. kr. I tillegg kommer fordyrende anleggsarbeider som følge av at kabelanlegget sannsynligvis må legges i borekanal under Sandvikselva. Etter NVEs vurdering kan den økte anleggskostnaden ikke forsvares for å redusere visuelle virkninger ved Bjørnegårdssvingen.

NVE er enig i at den nye ca. 20 meter høye kabelendemasten vil bli relativt fremtredende i landskapet ved Bjørnegårdssvingen. Utover de berørte sameiene er det i områdeplanen for nye Franzefossbyen planlagt ny boligbebyggelse forholdsvis tett opp til den nye kabelendemasten. NVE konstaterer imidlertid at riving av ca. 190 meter av luftledningen Hamang–Sandvika–Blommenholm sammen med riving av luftledningen Hamang–Berger (på et senere tidspunkt) gir en vesentlig visuell forbedring i boligområdet sammenlignet med dagens situasjon.

Etter NVEs vurdering bør likevel Elvia under detaljprosjekteringen av anlegget vurdere alternative design av kabelendemasten som kan bidra til dempe det visuelle inntrykket. Alternative design må veies opp mot tekniske og økonomiske hensyn. NVE vil stille krav om at dette vurderes i miljø-, transport- og anleggsplanen som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE viser i denne forbindelse til den eksterne NVE-rapporten «Visuell tilpasning av mastetyper i regionalnettet» (nr.

60/2019), som beskriver mulige designkriterier for mastetyper på dette spenningsnivået.

2 Gjelder delstrekning der samtlige kabelsett legges i samme grøft.

3.4 Virkninger for naturmangfold og miljø

I henhold til naturmangfoldloven § 7 plikter NVE å legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven

§§ 8–12 når det skal vurderes om det skal gis konsesjon til et tiltak eller ikke.

Naturmangfoldloven § 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger.

I denne saken har kunnskapsgrunnlaget bestått av:

 Konsesjonssøknaden

 Norsk rødliste for arter 2015

 Norsk rødliste for naturtyper 2018

 Miljødirektoratets Naturbase

 Artskart inkludert artsobservasjoner i Artsdatabanken

 Innkomne høringsuttalelser.

NVE vurderer at den samlede dokumentasjonen som her foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av omsøkte tiltak i samsvar med kravet i naturmangfoldloven § 8. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget som foreligger vurderer NVE at kabelanlegget i liten eller ingen grad påvirker viktige leveområder for fugl og pattedyr. Det eneste registrerte området nær

tiltaksområdet av betydning for naturmangfold er Sandvikselva som er registrert som en viktig naturtype. Virkninger for naturtypen vurderes under.

NVE vurderer at den samlede dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8. NVE mener derfor at føre-var-prinsippet som fremgår av naturmangfoldloven § 9 ikke kommer til anvendelse i denne saken.

3.4.1 Naturtyper

Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen i Oslo og Viken) påpeker i sin høringsuttalelse at det i umiddelbar nærhet til Bjørnegårdssvingen er et viktig bekkedrag, Sandvikselva. Statsforvalteren minner om at kantsonen langs vassdrag er lovbeskyttet etter vannressursloven § 11. De ber om at det tas hensyn til kantsonen og at det fjernes minst mulig av kantsonen dersom det blir nødvendig. Dersom en lengre strekning av kantsonen på fjernes, må det særskilt søkes om tillatelse om dette fra statsforvalteren.

NVE konstaterer at store deler av de omsøkte tiltakene, inkludert ny kabelendemast, ligger innenfor det registrerte naturtypeområdet «Sandvikselva, Kirkerudbakken-utløp» som er et viktig bekkedrag, vist i kart 3. Nærområdet til bekkedraget i dette området er flere steder preget av omfattende tekniske inngrep, som vei- og nettanlegg. NVE registrerer at Bjørnegårdssvingen utgjør et skille der nord-østlig side av veien bærer preg av høy utbyggingsgrad, mens sør-vestlig side av veien er mer urørt og kan betraktes som den viktigste kantsonen til bekkedraget. Etter NVEs vurdering vil virkningene for naturtypen være små.

NVE forutsetter at Elvia avklarer hvorvidt tiltaket berører kantvegetasjonen og må behandles av Statsforvalteren etter vannressursloven § 11 (kantvegetasjon).

Kart 3: Registrert naturtype «viktig bekkedrag» med områdenavn «Sandviskelva, Kirkerudbakken-utløp (BN00046093) (gulskravert polygon).

3.4.2 Fremmede arter

Statsforvalteren konstaterer videre at det er registrerte forekomster av vinterkarse og fagerfredløs langs Franzefossveien og Bjørnegårdssvingen. Dette er fremmede arter i norsk flora som er et stadig økende problem. Fylkesmannen viser til naturmangfoldloven kapittel IV og forskrift om fremmede organismer som utdyper den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6.

Etter NVEs vurdering er det viktig at Elvia gjør nødvendige tiltak for å hindre spredning av fremmede arter i forbindelse med planlagt anleggsarbeid. NVE stiller derfor krav om at Elvia i MTA-planen skal beskrive hvordan spredning av fremmede arter kan unngås.

3.4.3 Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven

I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s.

381–382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep.

Ut fra informasjonen som fremkommer av søknaden og innkomne høringsuttalelser er det planlagt mange tiltak i Hamang-området i årene fremover, herunder utbygging av nye Hamang

transformatorstasjon og nye Franzefossbyen med omfattende boligutbygging. Naturverdier i området er imidlertid begrenset til naturtypeområdet «Sandvikselva, Kirkerudbakken-utløp» som etter NVEs vurdering påvirkes i liten grad av omsøkte tiltak, jf. vår vurdering av dette i kapittel 3.4.1 over.

Forutsatt at Elvia gjennomfører tiltak for å hindre spredning av fremmede arter, jf. kapittel 3.4.2, vurderer vi den samlete belastningen for naturmangfoldet som liten.

3.4.4 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av

driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger også til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Elvia må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Vi viser blant annet til vurderingen av vilkår i kapittel 4.2. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt.

3.4.5 Forurenset grunn

Bærum kommunen understreker at Elvia er ansvarlig for å kartlegge eventuell forurenset grunn innenfor tiltaksområdet og å utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunens

forurensningsmyndighet.

NVE minner om at Elvia som tiltakshaver er ansvarlig for å vurdere om det er forurenset grunn der terrenginngrepet er planlagt, jf. forurensingsforskriften § 2-4. Dersom det avdekkes forurenset grunn, skal det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før anleggsarbeidet igangsettes, jf. forurensingsforskriften § 2-6.

3.5 Virkninger for arealbruk

Ifølge Elvia er tiltaksområdet i all hovedsak avsatt til framtidig boligbebyggelse i kommuneplanen.

Arealene er primært regulert til nettanlegg og samferdselsanlegg. Elvia søker om et byggeforbudsbelte med utstrekning 2 meter på hver side av kabelanleggene.

Områderegulering for nye Franzefossbyen er under utarbeidelse på vegne av grunneierne Franzefoss AS og Statnett. I reguleringen er også Franzefossveien og Bjørnegårdssvingen innlemmet for å kunne inkludere ny trasé for gang- og sykkelvei langs Sandvikselva. Områdereguleringen skal tilrettelegge for boliger med et bruttoaral i størrelsesorden 100 000–150 000 m². Planforslaget var planlagt innsendt til første gangs behandling i løpet av 4. kvartal 2020.

I illustrasjonsplanen i kart 4 fremgår det at det er planlagt nye boliger i området hvor dagens luftledninger Hamang–Sandvika(–Blommenholm) og Hamang–Berger går i dag.

Kart 4: Illustrasjonsplan for søndre del av planområdet (Kilde: Brosjyre «Franzefoss – å skape en destinasjon», 11.12.2020, TAG arkitekter). Rødmerket område viser omtrentlig plassering av ny kabelendemast.

3.5.1 Plassering av kabelendemast

Forbindelsen Hamang–Blommenholm–Sandvika innebærer at ny kabelendemast etableres så langt ned mot Franzefossveien som mulig. Ifølge Franzefossbyen AS må planlagte boliger ligge minst ca. 18 meter fra senter på kabelendemast på grunn av gjeldende hensynssone for elektromagnetiske felt.

I forbindelse med søknadsbehandlingen ba NVE Elvia om en utdypende begrunnelse for hvorfor ny kabelendemast til luftledningen Hamang–Sandvika–Blommenholm ikke kan plasseres på vestsiden av Bjørnegårdssvingen. Ifølge Elvia vil plassering av endemasten på vestsiden av veien gjøre det

nødvendig med en masseutfylling på eiendommen til Bjørnegårdssvingen 74 da det er relativt bratt terreng på denne siden av veien. Elvia vurderer at dette vil medføre et større inngrep på eiendommen.

NVE er enig Elvias vurdering. Plassering av endemasten på vestsiden av Bjørnegårdssvingen vil sannsynligvis øke utnyttelsesgraden av områdene som frigjøres når luftledningene rives, og samtidig redusere visuelle virkninger for sameiene Hamang Gård, Hamang Terrasse 55 og ny planlagt boligbebyggelse. Likevel vil en slik plassering medføre nye store tekniske inngrep på eiendom gnr.

81/bnr. 3 (Bjørnegårdssvingen 74) som består av to SEFRAK-registrerte bygninger. Plasseringen ligger videre innenfor aktsomhetsområdet for flom i Sandvikselva og ville også trolig medført inngrep i kantvegetasjonen til elva, som er et viktig bekkedrag. Omsøkt plassering av ny kabelendemast er i en allerede etablert ryddegate på Statnetts eiendom på østsiden av Bjørnegårdssvingen. Etter NVEs vurdering er ulempene ved å plassere endemasten på vestsiden av Bjørnegårdssvingen såpass store at vi mener det ikke er nødvendig at Elvia gjør en ytterligere utredning av en slik alternativ plassering.

3.5.2 Gang- og sykkelvei

I områdeplanen er Franzefossveien og Bjørnegårdssvingen foreslått omregulert til gang- og sykkelvei.

I sin uttalelse skriver Franzefossbyen AS at jordkablene i veigrunnen bør tilpasses ny trasé for gang- og sykkelvei langs Franzefossveien og Bjørnegårdssvingen. I sin kommentar til uttalelsen skriver Elvia at vil vurdere å legge jordkablene noe dypere ved enkelte kryssinger for å tilpasse gravetraseer til fremtidige gang- og sykkelveier langs Franzefossveien og Bjørnegårdssvingen.

Etter NVEs forståelse er det ikke noe som tyder på at det planlagte kabelanlegget er vesentlig konflikt med bygging av ny gang- og sykkelvei. NVE konstaterer at det er dialog mellom Elvia og

Franzefossbyen og at det er mulig å legge kablene noe dypere for å redusere sannsynligheten for fremtidig konflikt.

3.5.3 Traséalternativ for Hamang–Rud–Bærums Verk

Franzefossbyen AS påpeker i sin høringsuttalelse at områdeplanen tilrettelegger for et helhetlig kulturmiljø rundt eksisterende Kalkmølla Kulturstasjon ved Franzefossveien som inkluderer Silo 6 og landskapsformen/fjellskrenten rundt Silo 6. For forbindelsen Hamang–Rud–Bærum Verk foretrekker de derfor alternativ 2 (jordkabel i kabelgrøft) da denne løsningen vil kunne bevare fjellskrenten i sin helhet. Bærum kommune påpeker også i sin høringsuttalelse at det er viktig å hensynta den gamle kalkmølla som har status som kulturminne i kommunal reguleringsplan. De mener samtidig at alternativ 1 (jordkabel i borekanal i fjell) er det beste alternativet for å redusere kabelanlegg i veigrunnen.

Franzefossbyen AS påpeker videre at planlagt kabeltrasé kan komme i konflikt med fremtidig arrondering av terreng da det vil være behov for innkjøring for boliger til eiendom gnr. 81/bnr. 15 (området hvor dagens Hamang transformatorstasjon er plassert). Ifølge Franzefossbyen AS er alternative løsninger under utvikling. I områdeplanen kan det bli aktuelt å bygge om

luftledningsstrekket (Hamang–Rud–Bærums Verk) vest for Franzefoss til jordkabel.

NVE konstaterer at Elvia i sin kommentar til høringsuttalelsen fra Franzefossbyen AS og

tilleggsopplysninger av 24.02.2021 vurderer at alternativ 2 (jordkabel i kabelgrøft) sannsynligvis er det beste alternativet som ivaretar fjellskrenten ved kulturmiljøet på best måte. NVE er enig i at alternativ 2 fremstår som det beste alternativet på denne strekningen av hensyn til fremtidig arealbruk.

NVE legger videre til grunn at Franzefossbyen AS selv tar initiativ til og bekoster en eventuell ombygging av luftledningen Hamang–Rud–Bærums Verk hvis det blir nødvendig i forbindelse med planlagt utbygging i området.

3.6 Elektromagnetiske felt

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra DSA og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Grenseverdien for lavfrekvente magnetfelt fra strømnettet er 200 μT, og befolkningen vil normalt ikke bli eksponert for denne typen verdier. Forskning på magnetfelt fra kraftledninger har forsøkt å finne en sammenheng mellom elektromagnetiske felt og helseeffekter. Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt, så lenge verdiene er lavere enn på 200 μT.

For å ta høyde for at det fortsatt eksisterer en liten vitenskapelig usikkerhet på området, skal det imidlertid ved etablering av nye kraftledninger ved eksisterende bygg vurderes tiltak som kan redusere magnetfeltet dersom det ved boliger, skoler eller barnehager overstiger 0,4 μT i årsgjennomsnitt.

Magnetfeltet rundt en ledning er avhengig av strømmen som går gjennom den, og for kabelanlegg avtar magnetfeltet raskt med avstanden til kabelen siden avstanden mellom faselederne er liten.

Elvia har i søknaden beregnet magnetfeltet rundt den nye kabelendemasten ved Bjørnegårdssvingen. I beregningen har de lagt til grunn forventet gjennomsnittlig strømbelastning over ett år på 200 A for hver av 47 kV ledningene Hamang–Blommenholm 1 og Hamang–Sandvika, og 210 A for 47 ledningen Hamang–Blommenholm 2. De har forutsatt eksisterende faserekkefølge. Med disse forutsetningene vil det være et magnetfelt på ca. 4,2 µT rett under ledningen. Utredningsnivået på 0,4 µT én meter over bakkenivå tangeres ca. 18 meter foran ny endemast, og opp mot 40 meter på siden av ledningen. I tilleggsopplysninger av 24.02.2021 opplyser Elvia om at magnetfeltet fra

kabelanleggene vil tangere utredningsnivået på 0,4 µT ca. 7 meter fra senterlinje på kabelgrøften.

NVE konstaterer at det ikke finnes boliger eller andre bygninger med varig opphold som eksponeres for magnetfelt over utredningsnivået. Med bakgrunn i gjeldende forvaltningspraksis, finner NVE ikke grunnlag for å kreve at det gjennomføres ytterligere tiltak for å redusere magnetfeltet fra

kabelendemasten eller nye jordkabelanlegg.

3.7 Anleggsarbeider og infrastruktur i grunnen 3.7.1 Trafikkavvikling

Veiene som berøres av anleggsarbeider er kommunale veianlegg. Elvia har planlagt å legge frem en transportplan for kommunal veimyndighet som omfatter anleggstrafikk, midlertidig trafikkavvikling og arbeider i og langs de kommunale veiene. Elvia vil sikre tilgjengelig tilkomst for brann- og redningskjøretøyer til all bebyggelse som er berørt av anleggsaktivitet, samt tilrettelegge for at gang- og sykkeltrafikk ledes trygt forbi anleggsområdene.

Elvia opplyser om at det i Bjørnegårdsvingen er planlagt en kabelgrøft over en strekning på ca. 120- 130 meter, der det ene kjørefeltet vil bli stengt i ca. 2 måneder. Kabeltraseen vil krysse adkomstveien Hamang terrasse. Her vil det legges ut kjøreplater mens grøfta står åpen og som gjør at veien kan brukes under anleggsperioden, men det må påberegnes at veien er stengt i kortere perioder. I

Franzefossveien er kablene planlagt delvis i dagens gang- og sykkelvei og delvis i bilvei. Ifølge Elvia må også her det ene kjørefeltet stenges og det vil bli satt opp trafikkregulering i anleggsperioden.

NVE forutsetter at Elvia i god tid før anleggsstart innhenter nødvendige tillatelser og avklarer nødvendige tiltak for god trafikkavvikling med rette veimyndighet i forbindelse med planlagte gravearbeider, samt at veianleggene istandsettes etter veimyndighetens krav.

3.7.2 Riggplasser

Elvia har ikke beskrevet eller kartfestet behov for midlertidige riggplasser eller anleggsveier i søknaden. NVE legger derfor til grunn at eventuelt behov for slike anleggsområder avtales mellom Elvia og berørte grunneiere før anleggsstart.

3.7.3 E16 og sikringssone

I sin høringsuttalelse minner Statens vegvesen om at planlagte arbeider ligger innenfor sikringssoner for E16-tunnelen. Dette innebærer blant annet at det i indre sone (+ 15 meter rundt tunnelene, ikke vil være tillatt med berguttak eller sprengning. I ytre sone (mellom +15 og +50 meter), må det innhentes en godkjenning fra Statens vegvesen.

I søknaden skriver Elvia at den aktuelle sikringssonen berører området hvor det planlegges

kabelanlegg og ny kabelendemast. Elvia skriver at ta kontakt med Statens vegvesen i forbindelse med dette. NVE legger til grunn at Elvia innhenter nødvendige tillatelser fra Statens vegvesen dersom anleggsarbeidene krever dette.

3.7.4 Infrastruktur i grunnen

I sin høringsuttalelse påpeker Bærum kommune at kabeltraseene går parallelt med eller i samme trasé som veilys. De påpeker videre at det ligger vann- og avløpsledninger langs deler av omsøkt kabeltrasé.

Før tiltaket igangsettes må eventuell konflikt med vann- og avløpsnettet avklares med kommunen.

NVE konstaterer at Elvia allerede har registrert planene i koordineringsportal for graveprosjekter i vei, KGrav, i Bærum kommune. Dersom kabeltraseen kommer i konflikt med infrastruktur for veilys, forutsetter NVE at Elvia gjør nødvendige avklaringer med aktuell kommune om dette og bekoster eventuelle endringer i infrastruktur for veilys forårsaket av kabeltraseen. NVE registrerer at det kan være nødvendig med ytterligere avklaringer med kommunen under detaljprosjekteringen av anlegget i forbindelse med kryssing av og fellesføring med veilys og vann- og avløpsnettet. NVE legger

imidlertid til grunn at det på nåværende stadium ikke er noe som tilsier at de omsøkte tiltakene ikke er gjennomførbare på grunn av konflikt med eksisterende infrastruktur i grunnen.

4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven

4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger

Etter NVEs vurdering er omlegging av 47 kV-nettet ved Hamang helt nødvendig for å rive

eksisterende Hamang transformatorstasjon. Uten omlegging av regionalnettet vil Elvia ikke oppfylle sin leveringsplikt. Etter NVEs vurdering finnes det ikke gode alternative systemløsninger som kan erstatte omsøkte tiltak, og vi har derfor ikke vurdert Elvias kostnadsoverslag i detalj.

Etter NVEs forståelse er luftledningen Hamang–Sandvika(-Blommenholm) i tilfredsstillende teknisk stand og har gjenværende teknisk levetid. Det er derfor per i dag ingen teknisk begrunnelse for å fornye eller bygge om anlegget selv om Bærum kommune ønsker dette. NVE understreker at dersom en nyttehaver tar initiativ til å bygge om et eksisterende nettanlegg, så er det nyttehaveren selv som betaler kostnadene dette medfører.

Visuelle virkninger av nettanlegg i Hamang-området vil etter NVEs vurdering reduseres som følge av ledningen Hamang–Sandvika–Blommenholm rives over en strekning på ca. 190 meter ved Hamang terrasse. NVE konstaterer også at de visuelle virkningene vil reduseres ytterligere når ledningen Hamang–Berger sannsynligvis rives innen neste 5-årsperiode. Etter NVEs vurdering vil den nye kabelendemasten bli relativt dominerende i landskapet ved Bjørnegårdssvingen i et område hvor det planer om omfattede boligutbygging i forbindelse med nye Franzefossbyen. NVE mener derfor Elvia under detaljprosjekteringen av anlegget bør vurdere alternative design av kabelendemasten som kan bidra til dempe det visuelle inntrykket av denne masten.

Etter NVEs vurdering fremstår alternativ 2 for kabelforbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk som det beste alternativet av hensyn til Kalkmølla Kulturstasjon og fremtidig arealbruk. Forutsatt at alternativ 2 velges, er det omsøkte kabelanleggene etter NVEs forståelse ikke i vesentlig konflikt med ny områdeplan for Franzefossbyen.

NVE vurderer at virkningene for naturmangfoldet vil være små gitt at Elvia gjennomfører tiltak for å hindre spredning av fremmede arter som er registrert i området. NVE forutsetter at Elvia avklarer hvorvidt tiltaket berører kantvegetasjonen til Sandvikselva og må behandles av Statsforvalteren etter vannressursloven § 11 (kantvegetasjon).

NVE forutsetter at Elvia i god tid før anleggsstart innhenter nødvendige tillatelser fra rette veimyndighet i forbindelse med planlagte gravearbeider og at veianleggene istandsettes etter veimyndighetens krav. NVE konstaterer at det kan være nødvendig med ytterligere avklaringer med Bærum kommune under detaljprosjekteringen av anlegget i forbindelse med kryssing av og

fellesføring med veilys og vann- og avløpsnettet. NVE legger imidlertid til grunn at det på nåværende

stadium ikke er noe som tilsier at de omsøkte tiltakene ikke er gjennomførbare på grunn av konflikt med eksisterende infrastruktur i grunnen.

4.2 Anleggets utforming og avbøtende tiltak

Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av nettanlegget.

4.2.1 Miljø- transport- og anleggsplan

NVE mener det må stilles krav om at Elvia utarbeider en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA- plan) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart.

NVE har utarbeidet en veileder for utforming av MTA-plan.³ Der går det frem at blant annet nødvendig transport og anleggstrafikk skal beskrives og plan for istandsetting skal inkluderes. Det forutsettes at Elvia planen drøftes med berørte kommuner, veimyndigheter, kulturminnemyndigheter, grunneiere og andre rettighetshavere. NVE forutsetter at denne veilederen følges.

Utover det som er beskrevet i veilederen, setter NVE vilkår om at følgende temaer skal beskrives og drøftes nærmere i MTA-planen:

 Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter i forbindelse med anleggsarbeidene. Som en del av MTA-planen skal det gjennomføres kartlegging av områder som berøres av

anleggsarbeider der det kan være høy risiko for spredning av fremmede arter.

 Tiltak for å bevare vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon for å begrense innsyn til stasjonen

 Alternative design for ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen som kan bidra til dempe det visuelle inntrykket. NVE-rapporten «Visuell tilpasning av mastetyper i regionalnettet» (nr.

60/2019) skal benyttes. Mastedesign skal avveies mot tekniske og økonomiske hensyn.

4.3 NVEs vedtak

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Bærum kommune i Viken fylke, ref. NVE 202001989-26:

 Én ny kabelendemast på 47 kV-luftledningen Hamang-Sandvika-Blommenholm (trippelkurs)

 Fire ca. 210 meter lange jordkabler fra ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen/Hamang terrasse til nye Hamang transformatorstasjon med nominell spenning 47 (132) kV og

minimum strømføringsevne 3x1x1600 mm² Al. Jordkablene er en del av 47 kV-forbindelsene Hamang-Sandvika og Hamang–Blommenholm 1 og 2.

 Én ca. 150 meter lang jordkabel fra skjøt på eksisterende jordkabel Hamang–Berger til Hamang transformatorstasjon med nominell spenning 132 kV og minimum strømføringsevne 3x1x1600AL mm² Al. Jordkabelen er en del av 47 kV-forbindelsen Hamang–Berger 4.

3 https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/miljotilsyn/veiledere/

 To ca. 70 meter lange jordkabler fra Bjørnegård transformatorstasjon til nye Hamang transformatorstasjon med nominell spenning 47 (132) kV og minimum strømføringsevne 3x1x1600AL mm² Al.

 Fire ca. 350 meter lange jordkabler fra eksisterende kabelendemast ved Ringeriksveien til nye Hamang transformatorstasjon med nominell spenning 47 (132) kV og minimum

strømføringsevne 3x1x1600AL mm² Al. Kabeltraseen skal bygges etter alternativ 2

(kabelgrøft). Jordkablene er en del av 47 kV-forbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk 1 og 2.

Eksisterende ledningsanlegg som de nye kabelanleggene er en del av overføres til ny konsesjon.

Punkt 4, 5 og 32 i samlekonsesjon meddelt Elvia den 23.05.2001, NVE-ref. 200102871-3, bortfaller når ovennevnte anlegg idriftsettes.

Anleggskonsesjon meddelt Elvia den 25.06.2014, NVE-ref. 201401089-10, bortfaller når ovennevnte anlegg idriftsettes.

Varigheten på konsesjon settes til 01.07.2026. Dette er samme varighet som for konsesjonene som bortfaller. Elvia må søke om fornyelse av konsesjonen senest ett år før konsesjonen utløper.

5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.

Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.

5.1 Hjemmel

Elvia AS har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959

(ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»

Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller

bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Omtrent 11 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.

5.2 Omfang av ekspropriasjon

Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og

drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.

Elvia søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:

 Kraftledningsgaten

Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør ca. 2–4 meter bred trasé for kabelanleggene som avhenger av antall kabler i samme kabelgrøft. Retten omfatter også rydding av trær/vegetasjon i traseen i driftsfasen.

 Lagring, ferdsel og transport

Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med

helikopter.

5.3 Interesseavveining

Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter

ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med

ekspropriasjonen.

Elvia har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.

5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade

Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i

forsyningssikkerhet og reduserte avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3 for NVEs vurdering.

Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.

5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon

Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Elvia har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til

ekspropriasjon, ref. NVE 202001989-27.

NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.

NVE forutsetter at Elvia forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.

5.5 Forhåndstiltredelse

Elvia søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.

Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

A.1 Energiloven

For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.

A.2 Ekspropriasjonsloven

Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter

ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:

 konsesjon kan gis uavhengig av planstatus

 det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon

 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg

Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter

ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende

konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under

forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.

Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.

Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.

Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven

Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.

Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.

A.3.3 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for

forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser

Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på offentlig høring den 04.06.2020. Fristen for å komme med merknader ble satt til 27.08.2020.

Høringen ble kunngjort etter gjeldende regelverk én gang i Budstikka og én gang i Aftenposten i uke 25.

Følgende instanser fikk søknaden på høring: Bærum kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – region Øst-Norge, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Statnett SF, Telenor Kabelnett, Telia Norge AS og Viken fylkeskommune.

Elvia bekreftet den 08.06.2020 at høringsbrevet var videresendt til berørte grunneiere og rettighetshavere av de omsøkte tiltakene. Bærum kommune og Asplan Viak fikk innvilget utsatt høringsfrist til henholdsvis 25.09.2020 og 03.09.2020.

Innkomne merknader

NVE mottok fem høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.

Elvia oversendte sine kommentarer til uttalelsene den 27.10.2020. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.

Kommunale og regionale myndigheter

Statsforvalteren i Oslo og Viken (21.08.2020) (tidligere Fylkesmannen i Oslo og Viken) påpeker i sin høringsuttalelse at det i umiddelbar nærhet til Bjørnegårdssvingen er et viktig bekkedrag, Sandviskelva. Fylkesmannen minner om at kantsonen langs vassdrag er lovbeskyttet etter vannressursloven § 11. De ber om at det tas hensyn til kantsonen og at det fjernes minst mulig av kantsonen dersom det blir nødvendig. Dersom en lengre strekning av kantsonen på fjernes, må det særskilt søkes om tillatelse om dette fra Fylkesmannen.

Fylkesmannen konstaterer at det er registrerte forekomster av vinterkarse og fagerfredløs langs Franzefossveien og Bjørnegårssvingen. Dette er fremmede arter i norsk flora som er et stadig økende problem. Fylkesmannen viser til naturmangfoldloven kapittel IV og forskrift om fremmede organismer som utdyper den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6.

Kommentar fra Elvia: Elvia har målsetning om å ikke fjerne noe av kantsonen langs Sandsvikselva.

Dersom det likevel skulle bli nødvendig, vil de søke om tillatelse til dette hos Fylkesmannen. Elvia vil utarbeide en tiltaksplan for håndtering av fremmede arter innenfor tiltaksområdet.

Bærum kommune (25.09.2020) har i sin uttalelse flere merknader som oppsummeres tematisk nedenfor.

Inngrep i vei og forholdet til annen infrastruktur i grunnen

Tiltaket berører de kommunale veiene Bjørnegårdssvingen og Franzefossveien. Kommunen konstaterer at prosjektplan for tiltaket er innmeldt via kommunens ledningsportal (KGrav). Via portalen har Bærum kommune stilt krav til at myke trafikanter skal ledes trygt forbi anleggsområdet.

Tiltak i området må koordineres for ikke å være til hinder for ordinær trafikk. Elvia må ha separate gravetillatelser fra kommunen for hver vei det skal graves i.

Omsøkte kabeltraseer går parallelt med eller i samme trasé som veilys. Kommunen forutsetter at Elvia bekoster nødvendige tilpasninger av veilys i anleggsperioden. Det ligger vann- og avløpsledninger langs deler av omsøkt trasé. Før tiltaket igangsettes må Bærum kommune v/Vann og avløp godkjenne planene.

Kommunen er enig med Elvia i at alternativ 1 på strekningen Hamang–Rud–Bærums Verk er det beste alternativet. Alternativet innebærer delvis boring i fjell, gjenbruk av kabeltrasé og minst graving i veigrunn.

Miljø

Kommunen understreker at Elvia er ansvarlig for å kartlegge eventuell forurenset grunn innenfor tiltaksområdet og å utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunens

forurensningsmyndighet. Tilkjørte masser til kabeltraseen bør hentes lokalt fra omkringliggende prosjekter med masseoverskudd. Dette skal koordineres med Bærum ressursbank.

Før det gis konsesjon mener kommunen at det bør legges frem en illustrasjonsplan for hele arealet som viser eksisterende og fremtidig arealbruk sammen med vegetasjon og tiltak for friluftslivet.

Kommunen antar at dette i konsesjonssaker håndteres gjennom en miljø-, transport- og anleggsplan.

For å redusere innsynet til Bjørnegård transformatorstasjon bør den plantede rekken med store lønnetrær mellom transformatorstasjonen og Bjørnegårdssvingen bevares. Om det må graves nær rotsonen til trærne, bør fagkyndig kompetanse (arborist) involveres.

Arealene som nå frigjøres ved at luftspenn erstattes av jordkabel bør restaureres med stedegen

vegetasjon. Som et minimum foreslår kommunen å plante piskplanter med norske arter og frøkilder fra Østlandet som er typisk for edelløvskog og kantvegetasjon for vassdrag. Nyplantinger må ikke

inneholde arter fra fremmedartlista. Kommunen viser til vedlagt skisse til uttalelsen som viser oversikt over arealene de sikter til. Ledningsanlegget har forstyrret naturen i et opprinnelig svært økologisk viktig område. Stitråkk bør imidlertid opprettholdes.

Kommunen skriver videre at fremmede arter langs omsøkte traséer på kartlegges. Det må utarbeides en plan for håndtering av fremmede arter for å unngå spredning. Dette må inngå i miljø-, transport- og anleggsplan eller tilsvarende.

Kulturminnevern

Kalkmølla mellom Franzefossveien og Sandvikselva er regulert til «spesialområde bevaring industri, felt S2» i kommunal reguleringsplan. Kommunen forutsetter at kalkmølleanlegget sikres slik at det ikke skades under anleggsperioden.

Miljørettet helsevern

Kommunen har med henvisning til Kommuneplanens arealdel (KPA) § 22 behov for å få kartfestet hvor langt ut fra kabelen man må påregne elektromagnetiske felt over 0,4 µT. Slik informasjon må tas med videre til arbeid med reguleringsplaner for arealer der Elvia planlegger å ha kabeltrasé. Hele konsesjonssaken omfattes av planområdet for pågående planprosess «Franzefoss områderegulering».

Kommunen legger til grunn at krav til bygge- og anleggsstøy overholdes. De viser til T-1442/2016, kapittel 4 om retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet.

Pågående planprosesser

Hele konsesjonssaken omfattes av planområdet for pågående planprosess «Franzefoss

områderegulering», (planID 2016/18). Planprogrammet ble vedtatt den 06.04.2017. Forslagsstiller jobber nå med planer for hvordan Franzefoss skal utvikles. Før tiltak igangsettes må Elvia påse at anleggsarbeidene er rimelig avklart og koordinert med arbeidet med utvikling av Franzefossområdet.

Merknad til teknisk løsning for 47 kV-forbindelsen Hamang–Sandvika

Elvia søker om en løsning med en kortere jordkabeltrasé fra nye Hamang transformatorstasjon til en ny endemast på Statnetts eiendom ved Hamang terrasse for tilkobling til eksisterende luftledning