– kunnskapsgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget

(1)

Det offentlige kartgrunnlaget – kunnskapsgrunnlaget

Konsept – datainnhold – Kartverkets forslag til opplegg

Arvid Lillethun Statens kartverk Buskerud, 7/2 2012

(2)

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNET KARTDATA

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

Opplyse en sak

(11)

Plantema - tema planleggingen må ta hensyn til (pbl § 3-1, 1-8, SPR, SPB …)

•Bærekraftig utvikling/lokalt miljøvern

•Universell utforming

•Samiske interesser

•Barn og unge

•Estetikk

•By- og tettstedsutvikling

•Kjøpesenter

•Uteområder i by og tettsted

•Grønnstruktur og bymarker

•Friluftsliv og markaområder

•Forurensning

•Vern og fredning

•Reindrift

•Villrein

•Fjellområder

•Fritidshus/hytter

•Jordvern (Landbruk)

•Næringsutvikling

•Boligutvikling

•Verdiskaping

• Samfunnssikkerhet

•Trafikksikkerhet

•Samordnet areal- og transportplanlegging

•Landskap

•Naturmangfold

•Fornybar energi

•Kulturminner og kulturmiljøer

•Folkehelse

•Klima

•Klimatilpasning

•Strandsone sjø

•Strandsone vann og vassdrag

•Kystsone og farleder

•Mineralske

forekomster/råstoffutvinng

(12)

Krav –behov knyttet til KU

- KU-forskrift indikerer behov for data om ulike forhold

- Geografiske data om en del av disse

forhold/verdier/interes ser finnes

- En del tema blir

likevel vel ”perifere” – det er temadata ja, men ikke den

prioriterte pakken

”det offentlige kartgrunnlaget”

Store forventninger til vurderinger,

hensyn, rasjonell planprosess

(13)

”Det offentlige kartgrunnlaget”

i PBL

= kunnskapsgrunnlag

(14)

LOVEN: § 2-1: Kart og stedfestet informasjon

 Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles av loven

 ….. Statlige, regional og kommunale organer skal legge stedsfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen

(15)

Forskrift § 5:

 ”…Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private

 For støtte i prosessene

 Kommuneplanlegging

 Reguleringsplanlegging

 Byggesaksbehandling

 ROS

 KU

 For bruk mer direkte i produktene, situasjonskart osv

(16)

Definert innhold og ansvar

 Det offentlige kartgrunnlaget er definert i forskriften: det offentlige kartgrunnlaget, en samling geodata som

kommunene, Statens kartverk og andre offentlige etater har ansvar for og …

 som består av et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg geodata knyttet til administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold

(17)

De store prosessene - må sikre at data kommer ut –til alle som skal være del av prosessene

-

Prosess

Kom.plan

Reg.plan

Temakart som hører

til planen

Hensyns- soner Planprosess

- PBL

Konsekvens- Utredning, ROS

Off.kartgr./Temadata Planregister

Byggesak

Hvordan få data ut og

i bruk?

Prioriterte data i den

geografiske infrastrukturen

(18)

Hva skal være del av

”Det offentlige kartgrunnalget”?

(19)

”Det offentlige kartgrunnlaget..”

 En liste over prioriterte datasett

 Definerte dataeiere – leverandører

 Grunnkart og basisdata

 Tematisk informasjon

 En meny av data som kommunene skal forplikte seg til å ha tilgjengelig i PBL-prosessene

 Delvis data fra nasjonale fagetater

 Delvis kommunens egne fagbaser

 En slags lukket meny for kommunene ? – velg blant disse

 Eller en åpen liste som alle kommuner skal kunne sette inn data i ?

 Ikke alle data regnes som DOK

(20)

Det offentlige kartgrunnlaget

Basisdata ikke del av DOK

Temadata ikke del av DOK

Basisdata del av DOK

Temadata del av DOK

(21)

Det offentlige kartgrunnlaget - en samling prioriterte

Basis geodata Temadata

 FKB-data (inkl AR5)

 Grunnkart (N50-5000)

 Matrikkel-data

 Ortofoto

 Kommunaltekniske data

 Høyde/Dybde

 Vbase/NVDB

 Andre referansedata

 Befolkning

 Byggerestriksjoner

 Forurensning

 Friluftsliv

 Geologiske ressurser

 Kulturminner

 Kyst/fiskeri

 Landbruk

 Landskap

 Natur

 Reindrift

 Samferdsel

 Samfunnssikkerhet

 ”Annet”

Situasjonskart Grunnkart

(22)

DOK-data – foreløpig liste over temadata

 DN

 Naturvernområder og foreslåtte

 Naturtyper

 Utvalgte naturtyper

 Artsdata funksjonsområder

 Inngrepsfrie naturomr

 Villrein

 Helhetlige kulturlandskap

 Sikra friluftsområder, N+K

 Miljøtilstand i vassdrag

 NGU

 Løsmasser

 Grus-og pukk

 Mineralforekomster

 Bergrettigheter

 Grunnvannsbrønner

 Grunnvannsforekomster

 Kvikkleire

 Skredhendelser

 Snøskred aktsomhet

 Steinsprang aktsomhet

 Jordskred aktsomhet

 Radon aktsomhet

 Riksantikvaren

 Fredete kulturminner

 Andre kulturmiljøer

 Andre kulturminner

 Skog og landskap

 AR5

 Dyrkbar jord

 Jordsmonn

 Vernskog

 NVE

 Flomsoner

 Flom aktsomhet

 Vassdrag vernet mot kraftutbygging

 Kystverket

 Farledsareal (kommer)

 Fiskeridirektoratet

 Diverse kystnære fiskeridata

 Oppdrettsanlegg/akvakultur

 Havforskningsinstituttet

 Utbredelse av koraller

 Sårbare naturtyper i sjø

 Statens vegvesen

 Årsdøgntrafikk

 Holdningsklasser avkjørsel

 Gang og sykkelveier (ruter)

 Reindriftsforvaltningen

 Drivingslei

 Oppsamlingsområde

 Vårbeite

 Reindriftsanlegg

 Direktoratetet for samf.sikkerhet

 Eksplosivanlegg

 Anlegg farlig stoff

 Storulykkeanlegg

 NVE/Statnett/kraft

 Restriksjon ledning

 SSB

•Befolkning, rutenett

•Avinor

•Byggerestriksjoner

•KLIF

•Forurenset grunn

 Kartverket

 Stier og løyper (ruter)

 Sårbare bygninger

 100-meters belte

 Kommuner

 Ledningsdata?

 Støydata

 Hva er ikke med?

(23)

Hvorfor noen og ikke andre datasett?

Viktige, nyttige, nasjonal dekning, nasjonal oppfølging, fagdata – tydelige temakart,

(24)

Foreslåtte datasett 1

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

24

(25)

Foreslåtte datasett 2

(26)

Roller, ansvar,

(27)

Roller - ansvar

 Kommunen

 Bekrefte at en skal ha ”disse” data tilgjengelig data til egen bruk

 Gi tilgang til opplysninger for alle involverte

 Etablere lokale data

 Kreve mer nøyaktige data fra forslagsstiller

 Levere lokalt innsamlede data til nasjonale etater

 Fagetater

 Levere egen informasjon

 God dokumentasjon

 Statens kartverk - Koordinering og oppfølging

 Alle kommuner

 Alle relevante fagetater

 Private forslagsstillere

(28)

Data fra forslagsstiller

§ 6. Krav om kartlegging

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag, konsekvensutredning eller søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven, skal framskaffe geodata når dette er

nødvendig for å ta stilling til forslaget. Slikt krav kan bare framsettes dersom det offentlige kartgrunnlaget ikke er nøyaktig eller detaljert nok til å kunne ta stilling til forslaget. Kommunen skal så tidlig som mulig informere om at slikt krav kan bli aktuelt og grunnen til dette.

Kommunen kan innarbeide mottatte geodata i det offentlige kartgrunnlaget. Dersom kommunen ikke selv innarbeider slike data i det offentlige kartgrunnlaget, skal den stille dem til rådighet for andre relevante offentlige organ i den grad det må antas å være anvendelig.

Kommunen skal gi opplysninger om endelig vedtatte formålsgrenser i arealplan med så stor nøyaktighet at forslagsstiller uten ytterligere undersøkelser kan legge informasjonen til grunn for sitt forslag.

(29)

Prosesser for utvalg og oppfølging

 MD vil avgjøre nye datasett som del av DOK

 Må avklare prosesser for å definere utvidelser

 Produktspesifikasjon for ”arealplan og planregister”

 Produktspesifikasjon for ”det offentlige kartgrunnlaget”

(30)

Ansvar

 Hver kommune skal bekrefte hvilke DOK-data en skal ha tilgjengelig

 Fagetatenes data

 Egne data

 En liste med grunnkart + temakart

 MD vil avgjøre nye datasett som del av DOK

 Må avklare prosesser for å definere utvideler

 Produktspesifikasjon for ”arealplan og planregister”

 Produktspesifikasjon for ”det offentlige kartgrunnlaget”

 Kommunens ansvar

 Ta i bruk nasjonale data

 I egen regi etablere noen prioriterte

 Be

(31)

Tilpasset informasjon til mottaker - hos mottaker

(32)

En saksbehandler kan ikke forventes….

 Å lese alle 50 veiledere om ulike temadata fra fagetetene

 Å forholde seg til 50 fagløsninger fra ulike etater

 Tilretteleggingstiltak for bruk i kommunene

 Faktaark om data – for tilrettelegger

 Brukerbeskrivelse pr tema

 Tegnforklaringer

 Teknisk tilrettelegging

 Osv , osv

(33)

Tekniske tiltak

(34)

Tilgang til det beste som finnes……

 Oppdaterte data – stole på at det er siste versjon

 Alt virker i ditt saksbehandlerverktøy

 Relevante og klare kart – ulike alternative visninger

 Tegnforklaring

 Tydelig presenterte fakta om hver lokalitet

 Data som muliggjør analyse

 Data kommer opp når vi går gjennom en sjekkliste

 Temakart kan enkelt brukes i dokumenter

 Temakart og data kan enkelt leveres ved oppstartmøter mv

(35)

Støtteaktiviteter

 Ekstra oppfølging hos fagetat og Kartverket

 Standard temastruktur

 Standard tegneregler

 Bedre oversikter / metadata

 Brukerveiledning

 Sikker tilgang til siste utgave

 Felles tilgang?

(36)

Tilrettelegging av kommunens IT/GIS-miljø eller

kommunens konsulenter Nedlastede

filer

Online tjenester

Publikumsløsning

Saksbehanderverktøy

Analyseverktøy

(37)

Kommune/

annen bruker Kildeetat/

leverandør

filkopiering

tjenester

Kildeetater kan ha en nedlastingsløsning der kommunen laster ned ønskede data manuelt.

Kildeetat kan også levere online tjenester (wms, wfs eller synkronisering) som kommunen kan koble seg på automatisk

Data kan også leveres til Norge digitalt distribusjonsbase, som så leverer videre til kommunen, manuelt eller via tenester. Det er særlig der etatene ikke har fullgode sosifiler eller formater som kommunen ønsker, at det er aktuelt med en felles distribusjonsserver.

Norge digitalt distribusjons-

base

(38)

Det finnes IKKE et felles system som kan hjelpe kommunene i hvordan en kan bruke geografisk informasjon for å sjekke ut disse temaene…….

…..Men det bør gjennomføres et større prosjekt og systematisk

arbeid med mange tiltak som i sum

…skal gi kommunene et forsvarlig tilbud og stimulere til aktiv bruk av KONNSKAPSGRUNNLAGET

(39)

Oppsummering

DOK= kunnskapsgrunnlag tilrettelagt for de ulike PBL- prosessene

 Det offentlige kartgrunnlaget definert i PBL

 En samling prioriterte data med stor nytte og betydning

 Kommuner hovedansvar for å sikre tilgang i PBL-prosesser

 Fagetater ansvar for å avlevere og tilrettelegge

 Forslag til MD om

 Ansvarsdeling

 Et strukturert opplegg med tiltak og oppfølging