Naturmangfoldloven kapittel II

(1)

Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet

Naturmangfoldloven kapittel II

Bakgrunn, bestemmelser, vurderinger og eksempler Torbjørn Lange

Avdelingsdirektør

Sundvolden 29. august 2013

29. August 2013 Naturmangfoldloven kapittel II

1

(2)

Miljøverndepartementet

Naturmangfoldloven - grunnide

Kapittel I Formål og virkeområde Kapittel II Alminnelige bestemmelser

om bærekraftig bruk Kapittel III Artsforvaltning

Kapittel IV Fremmede organismer Kapittel V Områdevern

Kapittel VI Utvalgte naturtyper

Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale Kapittel VIII Myndigheter etter loven, tilsyn Kapittel IX Håndheving og sanksjoner

Kapittel X Avsluttende bestemmelser

2

(3)

Naturmangfoldlovens hovedgrep

verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven

utvalgte naturtyper,

forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder – naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover

Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål,

kunnskapskrav og rettslige prinsipper–

naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover

Plansaker – som oftest knyttet til grunnmuren Plansaker – mellomsjiktet

Plansaker – verneområder

17. oktober 2012 Naturmangfoldloven kapittel II

3

(4)

Brev 6. oktober 2011 fra Miljøvern- departementet til fylkesmennene

Om forholdet mellom plan- og bygningsloven og

naturmangfoldloven

Krav til saksbehandling, dokumentasjon og

vurderinger

Samordnet behandling

Sjekklister og veivisere til kunnskap

www.planlegging.no

Foto: Marianne Gjørv 4

(5)

Veileder om naturmangfoldloven kapittel II

5

Hovedvekt på prinsippene Eksempler fra ulike sakstyper

(6)

Hva truer naturmangfoldet?

Foto: © Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Foto: Marianne Gjørv

Foto: Svetek Foto: Tone Solhaug Foto: Marianne Gjørv

Arealbruk Forurensning

Klimaendringer Fremmede

organismer

Overhøsting

6

(7)

Hva er naturmangfold?

Landskap Geologi

Økosystemer Naturtyper Arter

Foto: Asbjørn Børset 7

(8)

Forvaltningsmålene for naturtyper (§ 4) og arter (§ 5)

Mangfoldet av natur- typer ivaretas innenfor deres naturlige

utbredelsesområde

Artene ivaretas og skal forekomme i

levedyktige bestander i sine naturlige

utbredelsesområder

8

(9)

Dersom tiltaket er i strid med forvaltningsmålene

Stille krav om tilpasning eller avbøtende tiltak som vilkår for å tillate inngrepet, bruken eller planen

Sette i verk tiltak for å ta vare på en tilsvarende forekomst av naturtypen eller arten samtidig som den omsøkte naturtypen eller arten ofres

Nekte tilskudd til tiltak som vil være i strid med forvaltningsmålene

Gi tilskudd til tiltak som vil bidra til å nå forvaltningsmålene

Evt. nekte inngrepet, bruken eller planen

9

(10)

Generell aktsomhetsplikt (§ 6)

”Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er

rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses

aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.”

Gjelder ”enhver”, dvs. både personer, bedrifter og det offentlige

Medfører to plikter

1. Skaff deg kunnskap om naturen du påvirker 2. Unngå skade i strid med forvaltningsmålene

10

(11)

Aktsomhetsplikten, forts.

Ikke enhver skade skal unngås, jf. henvisningen til forvaltningsmålene.

Ved tvil bør tiltakshaver kontakte kommunen eller Fylkesmannen.

Særskilte aktsomhetsplikt for utvalgte

naturtyper i § 53 første ledd (se Håndbok 31 – 2011 Veileder til forskrift om utvalgte

naturtyper).

11

(12)

Miljørettslige prinsipper §§ 8 – 12, jf. § 7

Prinsippene gjelder ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold

– Enkeltvedtak

– Tildeling av tilskudd

– Forskrifter og endringer av forskrifter

– Det offentliges forvaltning av egen fast eiendom, dvs, staten, fylkeskommunene og kommunene Enkelt sagt: Les §§ 8 – 12, jf. § 7 i

naturmangfoldloven som om de står i ”din” lov eller forskrift

12

Foto: Anniken Friis

(13)

§ 7 Saksforberedelse og den konkrete avveiningen

”Vurderingene og vektleggingene av prinsippene skal fremgå av beslutningen”, jf. § 7 annet punktum Utdyper og supplerer forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelsesplikt

Begrunnelsen tilpasses saken

Men ikke nok å bare nevne prinsippene

Kan medføre ugyldighet hvis vurdering ikke er synliggjort

13

(14)

Justering av praksis

26. april 2012 Miljørettslige prinsipper - eksempler og erfaring

14

Departementet refererer i mindre grad til ordlyden i de enkelte bestemmelser, men synliggjør om vurderinger og vektlegginger er i samsvar med prinsippene

Søker å få til en bedre integrering av prinsippene i

behandlingen av saken, dvs. at behandlingen av prinsippene i naturmangfoldloven skjer som en integrert del av

behandlingen etter xx bestemmelse i plan- og bygningsloven Behandlingen av naturmangfoldloven kap II skal ikke skje som en selvstendig vurdering ”på siden av” saken

(15)

Kunnskapsgrunnlaget § 8

”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og

økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.”

Foto: Asbjørn Børset 15

(16)

Prinsippet om kunnskap - § 8

Foto: Anniken Friis

Vitenskapelig kunnskap

Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap)

Hvilken kunnskap skal vi bruke og vektlegge?

Hvilket naturmangfold (arter, naturtyper, landskap og økosystem) berøres?

Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet?

Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet?

16

(17)

Hvilken kunnskap skal vi bruke og vektlegge?

Tilgjengelig kunnskap

Vitenskapelig kunnskap (1. ledd):

– Objektiv

– Etterprøvbar

– Alminnelig kunnskap om biologi og økologi

– Rødlistene, svartlista, databaser, skogbruksplan – Tiltakshavers opplysninger, dersom etterprøvbart Erfaringsbasert kunnskap (2. ledd)

Unntaksvis: ny kunnskap

17

(18)

Hva er erfaringsbasert kunnskap?

§ 8 (2) har tre hovedelementer:

”den kunnskap som er basert på

generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen,

herunder samisk bruk,

og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet”

18

(19)

Hva er erfaringsbasert kunnskap, forts.

”den kunnskap som er basert på

generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen”

Ikke ta loven helt på ordet, dvs. ikke krav om overføring mellom generasjoner

Samtidig et krav om (kollektiv) erfaringer over en viss tid, i motsetning til (enkeltindividers)

påstander om enkeltobservasjoner Særlig sikte på ulike bruksmåter i

primærnæringer, men og kunnskap om

oppdagelser og fenomen over tid, jf. ”samspill”

19

(20)

Hva er erfaringsbasert, forts

• Også kunnskap om artene og deres adferd

• Avl og reproduksjon

• Fangst- og dyrkingsmetoder

• Normer og regler for høsting av ressurser

20

(21)

Forvaltningens og enkeltpersoners kunnskap

21

(22)

Hvor henter vi kunnskap fra?

Sjekk:

• Konsekvensutredninger, andre rapporter

• Artskart

• Naturbase

• Miljøregistreringer i Skog

• Miljøstatus

• Andre aktuelle kilder

22

(23)

Hvilket naturmangfold berøres?

Særlig oppmerksomhet på:

- Nær truede og truede arter og naturtyper - PA og UN

- Naturtyper iht. DN håndbok 13 og 19 - Ansvarsarter- og naturtyper (25 %) - Konvensjonsarter- og naturtyper

- Verneområde

- Miljøregistreringer i Skog (MiS) og biologisk viktige område (BVO)

- Landskap og geologi

23

(24)

Hva er tilstanden til naturen som

påvirkes eller kan påvirkes av planen?

Vurder ut fra tilgjengelig kunnskap om

tilstanden er stabil, går opp eller ned samt truethetskategori

Er befaring aktuelt?

24

(25)

Hva blir effekten på naturen dersom planen vedtas/ikke vedtas?

Vurder ut fra tilgjengelig kunnskap og eget

skjønn om effekten av påvirkninger

Viktige påvirknings-

faktorene er beskrevet i rødlistene og i

publikasjonen Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter

29. Oktober 2013 Naturmangfoldloven kapittel II

25

(26)

§ 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre- Øyeren naturreservat i Fet kommune

26

”Kunnskapen om naturmangfoldverdiene i verneområdet og om effektene av utvidelse av RV 22 er i hovedsak hentet fra foredraget til kongelig resolusjon av 5. desember 1975 nr. 11, utkast til ny

handlingsplan, Naturtypekartlegging i Nordre Øyeren og Sørumneset naturreservater (Biofokusrapport 2010-26), rapporten RV 2 Lillestrøm – Fetsund Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram (MOP) 30.09.2009, Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksvei 22, Registrering av planter ved Borgen Bro, samt informasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i anledning

departementets behandling av klagen. Som det er vist til over er det også gjennomført befaring på stedet.”

Foto: Kim Abel

(27)

§ 8 – Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune

”Miljøverndepartementet legger til grunn at planområdet berører slåttemark som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slåttemark er dessuten på Norsk rødliste for naturtyper 2011 klassifisert som sterkt truet. (STATUS FOR NATUREN) Det er usikkert om de aktuelle hule eikene er en forekomst av utvalgte naturtyper da det ikke er avklart om disse er i produktiv skog eller ikke.

Departementet har imidlertid ikke funnet at eikenes rettslige status er

avgjørende for utfallet i denne saken. Det er dessuten potensial for funn av arter i eikene som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter 2010. Dersom planen realiseres vil dette påvirke utvalgte naturtyper og

nasjonalt og regionalt viktige naturtyper og potensialet for nasjonalt viktige arter negativt ved at de blir helt eller delvis ødelagt eller forringet.

(KONSEKVENS) Departementet viser dessuten til at hensynet forekomster av utvalgte naturtyper skal tillegges stor vekt i avveiningen mellom ulike

samfunnsinteresser i en sak, jf. naturmangfoldloven § 53 annet ledd.

Departementet legger etter dette til grunn, ut fra eksisterende og tilgjengelig kunnskap, at de krav som følger av naturmangfoldloven § 8 er oppfylt.”

27

(28)

§ 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre- Øyeren naturreservat i Fet kommune

28

”Departementet har valgt å legge betydelig vekt på den siste og

oppdaterte informasjonen fra Fylkesmannen. Slik departementet ser det, vil reservatet bli berørt over en strekning på ca. 600 meter hvor veibredden varierer. I hovedsak vil tiltaket berøre dyrket mark i

reservatet, men også direkte og indirekte enkelte vann-

forekomster, verdifull kantvegetasjon samt spissnutefrosken som er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter 2010

(STATUS OG UTVIKLING). Vannforekomstene er imidlertid preget av den fremmede skadelige organismen vasspest. Fylkesmannen vurderer det slik at andre verdier enn dyrket mark i liten grad blir berørt

(KONSEKVENS). Når det gjelder spissnutefrosken, vannforekomsten og viltpassasje, viser Fylkesmannen til at er planlagt å bygge 6

amfibietunneler, 3 på hver side av vannkulverten. Vannkulverten vil bli utvidet. Det er planlagt etablert en viltpassasje sammen med

vannkulverten. Fylkesmannen mener dette vil være en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens situasjon (KONSEKVENS).”

Foto: Kim Abel

(29)

Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat

29

Naturtyper

Miljøverndepartementets vurdering er at alternativ B er best for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet knyttet til graor-heggeskogen innenfor reservatet og naturreservatet i Flagstadelvasdeltaområde, mens alternativ A er best for

Naturmangfoldet knyttet til Flagstadelva nord for elvedeltaet (reservatet) og fuktengene øst for reservatet. Av de berørte naturtypene er det gråor-heggeskogenmed innslag av

rik sumpskog som er sterkest truet (Klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 2011) og mudderflatene i

elvedeltaet det er minst kunnskap om. For naturtyper er dermed alternativ B samlet sett det beste alternativet.

(vurdering av hvilke alternativ som er best for naturtyper)

(30)

Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat

30

Arter

I følge § 5 i naturmangfoldloven skal artene og deres genetiske mangfold i varetas på lang sikt og artene skal forekomme i

levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Samlet for de arter som er utredet vurderer Miljøverndepartementetat alternativ B i mindre grad vil hindre at målene i naturmangfoldlovens§

5 nås, enn alternativ A.

Departementet har derfor kommet til at alternativ B er det beste

alternativet for å unngå eller begrense skade på det naturmangfoldet som er hovedmålet for vernet av Åkersvika (rastende og hekkende våtmarksfugl),jf. også naturmangfoldloven§ 12. Samtidig er

utredningene mest mangelfulle på de arter (fisk og invertebrater) som vil være mest utsatt ved elveomleggingen i alternativ B. (vurdering av hvilke alternativ som er best for arter)

Etter departementets oppfatning oppfyller kunnskapsgrunnlaget de krav som følger av naturmangfoldloven§ 8 om at man skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap.

(31)

§ 8 – Karmøy kommune – innsigelse til

reguleringsplan 459.1, vindturbiner på Storøy

31

”Det skal vurderes om tiltaket vil berøre naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 7. Kunnskap om naturmangfold er hentet fra Artsdatabankens Artskart,

Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase, Fylkesmannen i Rogaland og naturforvalteren i Karmøy kommune.

Det er ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i det planområdet som kan bli påvirket av tiltaket. Det er heller ikke fremkommet andre opplysninger i saken som tyder på at det er slike naturtyper i planområdet. Det er etter

departementets oppfatning derfor ikke grunn til å tro at tiltaket vil påvirke slike naturtyper. Kravet om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt for naturtyper, jf. naturmangfoldloven § 8. I selve planområdet er det ikke registrert truet, nær truet eller verdifulle

naturtyper. Da det heller ikke kan påvises effekter på slike naturtyper, legger departementet til grunn at det for naturtyper ikke er nødvendig å foreta

vurderinger etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.”

2010/2037 – 24.05.12

(32)

Samlet belastning - § 10

” En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”

Vurderingen av den første påvirkningen

Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem

Foto: Anniken Friis 32

(33)

Hvilke tidligere/eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet?

Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet?

Hva vil den samlede belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, det omsøkte tiltaket og framtidige tiltak og bruk?

Vurderingen av påvirkningen på naturmangfold på landsbasis, jf. forvaltningsmålene for naturtyper og arter i §§ 4 og 5

Formål: Hindre gradvis nedbygging ved å se tidligere, nåværende og framtidig påvirkning planområdet i

sammenheng

Har tiltaket stor, middels eller liten effekt på naturmangfoldet?

Sjekkliste samlet belastning

33 Foto: Torbjørn Lange

(34)

§ 10 - Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune

”Etter naturmangfoldloven § 10 skal i denne saken planens samlede

virkninger på landskap, slåttemark, hule eiker og annet truet og nær truet naturmangfold, vurderes ut fra den samlede belastningen disse er eller vil bli utsatt for. Planområdet er sterkt preget av mange hundre års

virksomhet og har mange av sine naturverdier i behold som følge av aktivt drift av området. Det er så langt departementet er kjent med ikke andre planer for området enn det som følger av den foreslåtte

reguleringsplanen. Den samlede

belastningen etter naturmangfoldloven

§ 10 er dermed vurdert. Realisering av planen vil føre til at slåttemark, hule eiker og annet truet og nær truet naturmangfold blir helt eller delvis ødelagt eller forringet.”

34

(35)

§ 10 - reguleringsplan Kynna vest i Våler kommune

35

”Når det gjelder naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning så vises det til at det er 15 tomter med eksisterende fritidsboliger og vei i planområdet. Det foreligger ingen konkrete planer om ytterligere utbygging utover det som følger av

reguleringsplanen. Men området har potensial for

utvikling i friluftslivs- og reiselivssammenheng. I forhold til landskap legger departementet til grunn at den

samlede belastningen på området blir betydelig, og det er derfor lagt stor vekt på dette i saken. Når det

gjelder naturmangfoldet for øvrig anses ikke den

samlede belastning som særlig stor og er derfor tillagt

liten vekt.”

(36)

Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat

36

Ved vurdering av samlet belastning må man se hele våtmarksområdet i sammenheng og ikke bare elvedeltaet for Flakstadelva som innsigelses- saken omfatter. Åkersvika naturreservat omfatter deltaene til Svartelva og Flakstadelva,og det grunne bassenget utenfor som er de to elvenes felles deltafront ved utløpet i Mjøsa. Utfyllingerfor veg og jernbane avstenger

Åkersvikafra selve Mjøsa. I likhet med mange andre økosystemer som er viktige for naturmangfold, ligger Åkersvika våtmarksområde i et produktivt område i lavlandet med tett befolkning. Grensene er felles for naturreservatet og

Ramsarområdet, og grensene er satt slik at deler av økosystemet ligger utenfor reservatet. I de ytre delene mot Mjøsa går grensen i vannkanten. Hvis en holder valget mellom alternativ A og alternativ B utenfor, og kun ser på andre tiltak som allerede har skjedd eller er så langt i planleggingen at det sannsynligvis vil skje, har våtmarka i Åkersvika til sammen blitt redusert med minst 300daa som følge av inngrep etter 1970. De større tiltak som er under

planlegging/gjennomføring og kan gi miljøbelastninger på våtmarksområdet omfatter både samferdselstiltak, store utviklingsområder og landbrukstiltak. De mest aktuelle med antatte konsekvenser for den økologiske statusen i Åkersvika er i tillegg til E6-utbyggingen,den planlagte utvidelsen av Dovrebanen fra ett til to spor og planene for utbygging av en ny bydel i strandsonen vest for Hamar stasjon

(37)

Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat

37

Åkersvika påvirkes også av vannstandsreguleringer i Mjøsa, noe som gir mindre vanndekt areal om vinteren, større

gjennomstrømningshastighet og fare for at mudderbankene tørker ut slik at trekkende fugl får mindre tilgang på mat. Vannstandsregulerende

terskler har derfor vært vurdert flere ganger. De store

vannstandsendringene fører også til at mange fugler mislykkes med hekkingen. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning innebærer at en beslutning skal vurderes i lys av

muligheten for flere påvirkninger av samme art senere, eller for andre framtidige påvirkinger som sammen med den foreliggende påvirkningen kan gi en uønsket virkning på naturmangfoldet. I Åkersvika er det en situasjon hvor naturverdieneg radvis forringes som følge av en utvikling hvor hvert enkelt inngrep isolert sett blir ansett for å være for lite til å bli stanset. I denne saken er det som vist over

mange andre påvirkninger på våtmarksområdet. Behovet for å velge en løsning som også kan redusere effekten av allerede utførte inngrep og redusere den samlede belastningen på den økologiske status i Åkersvika er derfor stort.

Departementet legger til grunn at prinsippet om samlet belastning for naturmangfoldet isolert sett må tillegges stor vekt i saken.

(38)

Føre-var-prinsippet - § 9

Foto: Anniken Friis 38

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger

tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke

mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.”

Første punktum: Ved behandling av søknad om tiltak, f eks dispensasjoner

Annet punktum: Av eget tiltak

(39)

Vurderingen i føre-var-prinsippet § 9

Vet vi nok om landskap, økosystemer,

naturtyper og arter, og om hvilke virkninger planen kan ha på slikt naturmangfold?

Ja? Da har § 9 mindre betydning, selv om konsekvensene for

naturmangfoldet er alvorlige.

Nei? Da må du treffe et vedtak som tar sikte på hå hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

39

(40)

Om risiko for mulig vesentlig skade

Ikke enhver tenkelig skade skal unngås Kun mulig vesentlig skade på

naturmangfoldet, dvs. alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet

Sannsynlighetsvurdering ut fra vitenskapelig kunnskap eller erfaringsbasert kunnskap

Reell sannsynlighet for skade, ikke hypotetisk

Ikke sannsynlighetsovervekt

40

(41)

I en føre-var-situasjon

…unngå mulig vesentlig skade ved å:

Avslå søknaden

Delvis innvilge søknaden

Tillate tiltaket på vilkår eller med

bestemmelser som reduserer fare for skade Kommunisere med søker at man ut fra

mangel på tilstrekkelig kunnskap vil avslå søknaden dersom søker ikke velger å

innhente mer eller ny kunnskap

41

(42)

§ 9 - Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune

”Departementet mener man i denne saken har tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet som blir berørt og

effektene av planen på dette mangfoldet, slik at føre-var-prinsippet i

naturmangfoldloven § 9 tillegges mindre vekt.”

42

(43)

§ 9 - Karmøy kommune – innsigelse til reguleringsplan 459.1, vindturbiner på Storøy – 24. mai 2012

43

”Etter departementets oppfatning foreligger det tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket vil få for landskapet og hubro. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt med hensyn til landskap og hubro. Det er kongeørn og havørn i det aktuelle området, disse artene er svært kollisjonsutsatte, men det er usikkerhet knyttet til risikoen for kollisjon for disse forekomstene ettersom det ikke er kunnskap om hvor de

oppholder seg. Det er lite kunnskap om åkerriksens trekkrute i området, og det er usikkerhet knyttet til hvorvidt vindturbinene på Storøy vil

medføre fare for kollisjon. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 kommer derfor til anvendelse for disse artene. Det følger av føre-var- prinsippet at det i slike situasjoner skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Både kongeørn og havørn er etablert i Rogaland og de er også begge vurdert som livskraftige bestander på Norsk Rødliste for arter 2010. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at enkelthendelser knyttet til bortfall av individer kan påvirke bestanden på nasjonalt nivå. Føre-var-

prinsippet tillegges derfor noe vekt for disse artene. Den årlige bestanden av åkerrikse i Norge er svært begrenset (estimert av Artsdatabanken til ca.

50 individer), og enkelthendelser knyttet til bortfall av individer kan derfor ha negative effekter for arten på nasjonalt nivå. For åkerrikse tillegges derfor føre-var-prinsippet stor vekt i saken.

(44)

Miljøverndepartementet Foto: Asbjørn Børset

§ 11 - Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

44

Innbefatter alle kostnader ved

forebyggende eller gjenopprettende tiltak

Er aktuell dersom planen medfører eller har risiko for skade på naturmangfoldet.

Da skal tiltakshaver dekke alle kostnader som måtte påløpe ved forebyggende

eller gjenopprettende tiltak.

”dersom dette ikke er urimelig”

Prinsippet vil som utgangspunkt være til hinder for at det offentlige dekker

miljøkostnader som følger av private tiltak, enten direkte eller gjennom tilskudd og subsidier

(45)

§ 11, fortsettelse

Vilkår i vedtak

– Skaffe mer kunnskap

– Pålegg om overvåking, hugst før trærne frør seg

– Kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform

– Pålegg om retting eller avbøting av skade på naturmangfoldet

Bidrar til å effektivisere føre-var-prinsippet

45

(46)

§ 12 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering

For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet …

… skal det tas utgangspunkt i slike

teknikker, driftsmetoder og lokalisering

…

… som gir de beste samfunnsmessige resultater

46

Driftsmetode

Lokalisering

(47)

§ 12 Prinsippet om miljøforsvarlige

teknikker, driftsmetoder og lokalisering

Teknikker kan være: Rensemetoder for utslipp som sikrer at ingen levende fremmede organismer slippes ut i naturen eller redskapsbruk som ikke ødelegger naturen ved uttak av

genressurser.

Driftsformer kan være: Landbruksmetoder som bruk av maskiner, hogstformer, tidspunkt for høsting,

redskapsbruk i fiskeriene, sikringstiltak ved oppdrettsanlegg

Lokalisering kan være: Velge en lokalisering som medfører minst mulig skade på naturmangfoldet, og som ut fra samfunnsmessige forhold ellers gir en like god eller tilnærmet like god løsning

47

Foto: Statnett

(48)

Miljøverndepartementet Foto:

Hubro sterkt truet på rødlista Ny veg i konflikt med

hekkeområde

Ikke mulig å sikre lokaliteten med avbøtende tiltak langs foreslått trasé

Vegen må legges om

Hubro på

Dolmøya - Hitra

Foto: Øystein Søbye/NN/Samfoto

(49)

§ 12 - Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune

”Når det gjelder § 12 om lokalisering så kan ikke departementet se at

annen lokalisering har vært vurdert.

Planforslaget er dermed ikke i samsvar med § 12 om å foreta en samlet

vurdering av den

lokalisering som gir det samfunnsmessige beste resultatet.”

49

(50)

Hva skal oppfylles etter naturmangfoldloven?

Hvordan vurderes og vektlegges

kunnskapen om landskap, geologi, økosystemer,

naturtyper og arter i beslutninger?

Status, utvikling og effekter samt samlet

belastning og lokalisering knyttet til

naturmangfold

Vedtaket med eventuelle vilkår eller avslag på søknaden

Foto: Marianne Gjørv 50

(51)

Begrunnelsesplikten i § 7, 2. pkt.

”Vurderingen skal framgå av beslutningen.”

• Alle paragrafer skal brukes, men ikke

nødvendig å gjengi hva som er innholdet i paragrafen.

• Tilpass begrunnelsen forholdene i saken.

• Liten vekt i saken?

• Helt OK. Men si hvorfor!

Følgene av mangelfulle vurderinger kan bli ugyldighet

51

(52)

Husk

• Prinsippene skal være en rettesnor for skjønnsutøvelsen din.

• Da er det viktig at kapittel II-vurderingen ikke blir en øvelse som du hekter på

vedtaket – etter at du egentlig har konkludert i saken.

• Gjør det derfor til en vane å bruke prinsippene helt fra starten av i vurderingene dine.

52

(53)