1
Horten – Larvik vannområde Lokal tiltaksanalyse
Versjon nr. 2/ 05.12-2013
Færder nasjonalpark. Foto: Lars W. Solheim
2
Forord
Den lokale tiltaksanalysen vil prøve å belyse de største miljøutfordringene i vannområdet, beskrive miljøtilstanden, brukerinteressene og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre i vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet “god økologisk og kjemisk tilstand”. Tiltaksanalysen vil være et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal skrives.
Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med bred deltakelse fra politikere, statlige-, regionale- og kommunale myndigheter i vannområdet.
Det har vært et stort engasjement i vannområdet med mange involverte som har bidratt med faglig god kunnskap. Lokal forankring og kunnskap har vært vesentlig viktig i utarbeidelsen av
tiltaksanalysen.
Arbeidet i vannområdet har samarbeidet med:
Sjøørretprosjekt i Vestfold, Jeger – og fiskerforbundet, NJFF.
Prosjekt Ytre Oslofjord, Vannregion Vest-Viken og Glomma
FjordOs prosjektet, Høgskolen i Vestfold med flere statlige og private partnere.
Nordisk interregionalt prosjekt; Hav møter land, Østfold fylkeskommune er norsk koordinator.
En stor takk til alle som har engasjert fra frivillige, organisasjoner, fagmiljøer, kommuner og statlige etater. Spesielt takk til regional vannkoordinator ved Vestfold Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold fylke som har fulgt opp og bistått faglig i arbeidet med tiltaksanalysen. Takk også til Vannregion myndigheten i Vest-Viken som har støttet opp prosjektledelsen med informasjon og veiledning underveis.
Vannregion Vest - Viken v/ Buskerud fylkeskommune i Drammen. Se www.vannportalen.no
Larvik 5. desember 2013
Rune Høiseth/ Ordfører i Larvik
Leder av styringsgruppen for vannområdet Horten-Larvik
3
1 Innhold
Sammendrag ... 7
1. Innledning ... 11
1.1 Målsetting ... 11
1.2 Organisering av vannområdet ... 12
1.2.1 Organisering – oversikt ... 12
1.2.2 Representanter i ulike grupper ... 13
1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning ... 14
2 Om vannområdet ... 15
2.1 Kart over vannområdets avgrensninger ... 15
2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning ... 17
2.3 Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene. ... 18
3 Miljøtilstand og påvirkninger ... 20
3.1 Miljøtilstand i innsjøer ... 20
3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt ... 21
3.3 Miljøtilstand i kystvann ... 22
3.4 Samlet oversikt over påvirkningene ... 23
3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet ... 23
3.5.1 Avløp ... 24
3.5.2 Jordbruk ... 25
3.5.3 Klima ... 26
3.5.4 Fysiske inngrep ... 26
3.5.5 Sjøørret og biologisk mangfold ... 26
3.5.6 Forurenset grunn ... 27
3.5.7 Forurenset sjøbunn ... 27
3.5.8 Småbåthavner ... 28
3.5.9 Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap ... 28
3.5.10 Kostråd ... 28
3.5.11 Vernede områder ... 29
3.5.12 Marin forsøpling ... 30
3.5.13 Forurensing fra vrak ... 30
3.5.14 Kloakk fra fritidsbåter ... 30
3.5.15 Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem ... 31
4
3.6 Brukerinteresser ... 31
4 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse ... 32
4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 ... 32
4.2 Vannforekomster i risiko og miljømål ... 33
4.2.1 Innsjøer ... 33
4.2.2 Elver og bekkefelt ... 33
4.2.3 Kystvannsforekomster ... 35
4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ... 36
5 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov ... 37
5.1 Forurensningsregnskap ... 37
5.2 Avlastningsbehov ... 38
6 Forslag til tiltak ... 42
6.1 Tiltaksområder innsjø med bekkefelt ... 42
6.1.1 Borrevann og Tufte ... 42
6.1.2 Akersvannet ... 44
6.1.3 Hallevannet... 45
6.2 Tiltaksområder elv m/ bekkefelt ... 47
6.2.1 Slagen (Vellebekken) ... 47
6.2.2 Vårnes, Rove og Unnerberg bekker ... 48
6.2.3 Sandefjord by m/ Haslebekken ... 50
6.2.4 Sandefjord vest – Tjølling øst ... 51
6.2.5 Søndre Slagen ... 53
6.2.6 Nøtterøy ... 54
6.2.7 Byfjorden – bekker ... 55
6.2.8 Brunlanes ... 57
6.2.9 Viksfjord ... 60
6.3 Kystvannsforekomster ... 61
6.3.1 Horten indre havn ... 62
6.3.2 Tjøme – Holtekjærkilen ... 62
6.3.3 Byfjorden -kyst... 62
6.3.4 Kanalen ... 62
6.3.5 Tønsbergfjorden – Tjømekjæla ... 62
6.3.6 Tønsbergfjorden ytre ... 62
5
6.3.7 Vestfjorden nordre ... 63
6.3.8 Vestfjorden søndre ... 63
6.3.9 Træla ... 63
6.3.10 Røssesundet ... 63
6.3.11 Vrengensundet ... 63
6.3.12 Sandefjord indre ... 64
6.3.13 Sandefjord ytre ... 64
6.3.14 Mefjorden ... 65
6.3.15 Husøyflaket ... 65
6.3.16 Viksfjord indre og ytre ... 65
6.3.17 Larviksfjorden ... 65
6.3.18 Stavern ... 66
6.4 Tiltaksforslag for kystområder ... 67
6.5 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt ... 70
6.5.1 Vedtatte kommunale planer: ... 72
6.5.2 Vedtatte planer for jordbruk ... 72
6.6 Forebyggende tiltak ... 73
6.6.1 Sjøsikkerhet og forurensing. ... 73
6.6.2 Forurenset sjøbunn ... 74
6.6.3 Småbåthavner ... 74
6.6.4 Gyrodactylus salaris ... 74
6.6.5 Mattrygghet ... 75
7 Kost/ effektvurdering av tiltak... 77
7.1 Kostnadseffektivitet ... 77
8 Eventuelle uenigheter ... 78
9 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ... 78
9.1 Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021 ... 78
9.2 Virkemidler for ulike sektorer: ... 78
9.2.1 Miljøstrategi for landbruket ... 78
9.2.2 Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE) innspill til arbeidet med tiltaksanalyser .. 80
9.2.3 Forurenset grunn og sjøbunn ... 80
9.2.4 Sentralt om virkemidler for DN ... 81
10 Ordforklaringer ... 82
6 11 Referanser ... 83
Vedlegg
1. Avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet 2. Grunnforurensing og prioritering av tiltak
3. Avlastningspotensiale for avløpssektor 4. Forslag til endring av forurensingsforskriften
5. Tjøme kommune. Hovedplan avløp 2013-2020, rev. 2013 6. Møteaktivitet – logg
7. Tiltakspakker for jordbrukstiltak
7
Sammendrag
De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken.
Den lokale tiltaksanalysen belyser potensialet av hvilke tiltak som må gjennomføres for at
miljømålene om god kjemisk og økologisk miljøtilstand for vannforekomstene skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet.
Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021.
Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom tiltaksanalysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger.
Detaljene for de ulike tiltaksforslag med kostnader på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann- nett i løpet av januar 2014.
«Vann som attraksjonsverdi»
Vannforekomster i god miljøtilstand styrker lokalitetens attraksjonskraft med ringvirkninger til næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der det renner, og kommunen må i felleskap stimulere til innovasjon og næringsutvikling for å få gode løsninger på utfordringer vi sammen står ovenfor.
Usikkerhet i tiltaksanalysen
Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger, men påliteligheten er generelt lav da man ikke har målinger over lengre tid. Der det ikke har vært datagrunnlag er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra
geografiske og lokale påvirkninger. Beregninger er basert på anerkjente metoder og modeller, samt lokal kunnskap og faglig skjønn.
Faglig vurdering av miljøtilstand er basert på dagens kunnskap og forsøkt fremlagt på en mest mulig objektivt måte. Det legges kontinuerlig inn nye data i Vann-Nett som en følge av økt kunnskap gjennom prøvetaking, metoder og studier av effekter for gjennomførte tiltak som vil styrke datagrunnlaget.
Vannområdet Horten-Larvik
Målsetningen er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand på miljøtilstand for alle vannforekomster.
Vannområdet har totalt 118 vannforekomster, derav 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Det er 3 innsjøer,77 elver og bekkefelt og 18 kystvannsforekomster som er satt i risiko for å ikke oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand innen 2021. Det er ingen større grunnvannsforekomster i vannområdet, og mindre grunnvannsforsyninger må hensynstas i forbindelse med kommunens arealplanlegging.
8 Vannområdet er inndelt i tiltaksområder med vannforekomster som tilhører samme nedslagsfelt og har tilnærmet like påvirkninger. Tiltaksområdene består av; 3 innsjø med bekkefelt og 9 bekker med bekkefelt. Innenfor hvert tiltaksområde er det gitt tiltaksforslag. Tiltaksforslag for tiltaksområder er beskrevet i kapittel 6. Kystvannsforekomster er beskrevet hver for seg og tiltaksforslag er gitt i en samlet tabell i kapittel 6.4.
Miljøtilstanden
Miljøtilstanden for innsjøer i vannområdet er Akersvannet og Borrevannet som er dårlig tilstand.
Miljøtilstanden for elver og bekkefelt er hovedsakelig moderat tilstand, med noen unntak i de mer belastede vannforekomstene. Mindre elver og bekker som drenerer til samme vannforekomst er slått sammen til ett bekkefelt. Flere av disse bekkene er viktige gyteområder for laks og sjøørret.
Den store andelen elver og bekkefelt gjør at man må gjennomføre en prioritering av vassdrag som skal undersøkes. For de mindre bekker er det gjort en representativ beregning ut fra faglig skjønn.
Blant saltvannsforekomster er det de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet.
Miljøtilstanden i kystvannsforekomster er moderat forurenset og undersøkelser viser at miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområder. Sjøbunnen er i flere
områder forurenset av miljøgifter fra hovedsakelig tidligere industrivirksomhet, skipsverftvirksomhet, småbåthavner og avfallsdeponi.
Lokale tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende renseløsning påvirker miljøtilstanden i større grad i beskyttede viker med liten
vanngjennomstrømninger, der algevekst og periodevis oksygensvinn i bunnvann er konsekvensene.
Både avløp- og landbrukssektorer har i flere år satt inn betydelige miljøtiltak, og det videre arbeidet må målrettes og styrkes.
Brukerinteressene
Industrivirksomhet og havnetrafikk
Fjorden som resipient for renseanlegg
Landbruk og matproduksjon
Friluftsliv (fiske, bading og båtliv)
Vernede marine områder som Færder nasjonalpark og Svennerbassenget
Maritim næring og utvikling
Fjordbyvisjon- transformasjon av sjøfront til bolig, fritid, næring og rekreasjonsformål.
Det er i liten grad kjente grunnvannsinteresser av betydning i vannområdet Horten. Larvik.
Tiltakene
Foreslåtte tiltak vil ved gjennomføring føre til reduksjon av tilførsler av næringsstoffer til både ferskvann og marine vannforekomster. Det er beregnet avlastningsbehov for fosfor i bekker og totalt avlastningsbehov for samtlige tiltaksområder, da fosfor er den næringsbegrensende faktor for ferskvannsorganismer. Potensialet for avlastning av fosfor fordelt mellom avløps- og landbrukssektor er beregnet for å oppnå det beregnede avlastningsbehovet innenfor hvert tiltaksområde. Noe usikkerhet om fosforavlastning for tiltaksområdene; Sandefjord by og Nøtterøy gjenstår, og må vurderes nærmere av ansvarlig myndighet.
9 Det er ikke beregnet avlastningsbehov på fosfor for kystvannsforekomster, men tiltaksforslag for generell reduksjon av næringsstoffer er gitt.
Kostnader for reduksjon per kg fosfor (P) er beregnet for avløp- og landbrukssektoren.
For avløpssektoren ligger kostnadene i størrelsesorden fra kr 4000 pr kg P, mens for landbruket variere kostnadene avhengig av hvilke tiltak fra kr 100 – 2800 pr kg P.
Flere tiltak er i igangsatt for å kartlegge og hindre spredning av miljøgifter fra forurenset grunn og statusoversikt er gitt i vedlegg 2. For miljøgifter i bunnsedimenter er det noe mer begrenset kunnskap om, men tiltaksforslag er gitt for kystområder ut fra dagens kunnskap. Manglende kunnskap om forurenset sedimenter nødvendiggjør økt problemkartlegging i flere
kystvannsforekomster, der det tidligere har pågått virksomhet som kan ha medført forurensing.
Flere tiltaksforslag når det gjelder beredskapsplan for Gyrodactylus salaris, miljøgifter fra forurensede bunnsedimenter, småbåthavner, tømmestasjoner for båtkloakk og forurensing fra skipsvrak som «Brummer» er vesentlig viktig tiltak for kystvannsforekomstene.
"Sjøørretprosjektet i Vestfold"
har kartlagt sjøørretførende bekker, og har tiltaksforslag for å forbedre habitatområder. Man bør prioritere å gjennomføre tiltak i de elver og bekkefelt der gevinsten per innsatsenhet blir størst. Overvåkning av tiltakseffektiviteten fra landområder og problemkartlegging i områder der man mangler kunnskap er viktige prioriteringer for å kunne vurdere tiltak, kostnader og effektivitet.Miljømålene nås 2021 eller senere
For tre av totalt fem innsjøer vil vi trolig nå miljømålet innen 2021, forutsatt gjennomføring av tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen. For elver vil vi trolig nå miljømålene innen 2021. For kystområdene med tilførsler av forurensinger fra land, er det usikkert om miljømålet nås innen 2021, dette avhenger hvor raskt tiltakseffektiviteten fra landsiden blir og tiltak i forurensede sedimenter blir gjennomført. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres, men hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt og samfunnsnytten må vurderes nærmere hos de ansvarlige myndigheter.
Måloppnåelsen av tiltak kan variere grunnet ulike faktorer som; intern gjødslingsmekanismer, akutte hendelser og uhellsutslipp, og framtidig klimaendringer. Målbare endringer av miljøtilstanden ved biologiske indikatorer skjer over lengre tid. Avhengig av indikatorart kan det ta mellom 5- 10 år før en kan registrere endringer.
Klimaendringer med økt nedbørintensitet og flomsituasjoner vil medføre større overflateavrenning og spredning av forurensing til vannforekomster. Dette gir usikkerheter i om miljømålene nås med de foreslåtte tiltakene.
Virkemidler
Tiltaksanalysen har til hensikt å belyse miljøtilstanden i vannområdet og gi nødvendige tiltaksforslag med prioritering av kosteffekt. For å få gjennomført miljøtiltak i vannforekomster må ansvarlige forurensningsmyndigheter pålegge tiltakshavere kraftige reduksjoner for tilførsler av forurensinger fra land og opprydding i forurenset grunn og sedimenter.
10 Landbruket har i sitt samfunnsoppdrag mål om økt matproduksjon (St. meld nr. 9 (2011-2012)
Landbruks- og matpolitikken), som har gitt viktige føringer for utarbeidelsen av; Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016.
Avløpssektor har ikke tilsvarende «produksjonsmål» og tiltak innen avløp på avveie er
kostnadskrevende. Gevinsten ved tiltak innen avløpssektoren er betydelig for hygieniske forhold og reduksjon av biotilgjengelig næringsstoffer. Gjennom kommunale planer fastsettes tiltak og
framdriftsplaner for avløp.
Gjennom forurensningsloven, naturmangfoldloven, kan kommunen, Fylkesmannen og Miljødirektoratet gi pålegg om å gjennomføre miljøtiltak og stille krav om å utbedre
forurensningssituasjonen. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet og må legge til rette for reduksjon av næringsstoffer fra landbruket og avløpssektor samt stimulere til å gjennomføre restaurering av potensiell sjøørretførende elver.
11
1. Innledning
De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sendes på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31.
desember 2014. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i 2015.
Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden 2016 -2021 etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon.
Den lokale tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige
vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet.
Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres.
Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå
miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet.
Detaljene på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann-nett i løpet av januar 2014.
Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten
(VRM)/vannregionutvalget (VRU). Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU), der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i
fylkeskommunene.
Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger imidlertid hos kommunene.
1.1 Målsetting
Den overordnende målsettingen med prosjektet har vært følgende:
• Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Vannområdet
• Fastsette miljømål som sikrer at minimum standard miljømål om god økologisk tilstand, godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand nås i øvrige vannforekomster.
• Et særlig fokus settes på sjø – ørret (egendefinert fokusområde).
• Foreslå og eventuelt å utrede nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannkvaliteten slik at miljømålene nås senest innen fristen som er 2021.
• Gjennomføre prosjektet etter den intensjon og de prosesser og arbeidsmetoder som vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver.
12
1.2 Organisering av vannområdet
Vannområde Horten – Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene Horten, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten.
Vannområdet er avgrenset av forvaltningen og uttrykt i Vannportalens kart.
Arbeidet har vært drevet frem av fylkeskommune Vestfold i samarbeid med berørte kommuner på administrativt nivå; Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Horten. Vedtak om samarbeid på politisk foreligger nå i alle kommunene med et unntak. Tjøme kommune har vedtatt å stå utenfor samarbeidet. Likevel vil forvaltningsplan og tiltaksdel bli gjeldene for Tjøme da dette er en regional plan etter plan og bygningsloven. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har blitt gjennomført med bred involvering av kommuner, faggrupper og regionale sektormyndigheter. Møteaktiviteter er blitt loggført i vedlegg 6.
1.2.1 Organisering – oversikt
Styringsgruppe for vannområde Horten – Larvik ble konstituert 12.06.2012. Leder for styringsgruppa er ordfører Rune Høiseth (AP) i Larvik kommune med varaordfører i Nøtterøy kommune; Bjørn Kåre Sevik (FRP) som stedfortreder.
Prosjektmedarbeider: Regional vannforvalter rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommunen Prosjektleder Agnes Bjellvåg Bjørnstad organiserer og deltar i alle grupper.
Invitasjon til deltakelse i referansegruppe har vært sendt ut til ulike organisasjoner og lag, men grunnet liten interesse har det ikke vært noen representanter i denne gruppen.
Styringsgruppe
Faggruppe Avløp/forurens
et grunn
Faggruppe Landbruk
Faggruppe Havner
Borrevann prosjektet
Faggruppe Sjøørret prosjektet Referansegruppe
Miljøorg./
Berørte parter/ interessenter Prosjektleder
Prosjektgruppe
13 1.2.2 Representanter i ulike grupper
Styringsgruppe Prosjektgruppe
Larvik kommune v/ ordfører Rune Høiseth (AP) Nøtterøy kommune v/ varaordfører Bjørn Kåre Sevik (FRP) med formannskapsmedlem Jon Andersen (AP) som stedfortreder.
Sandefjord kommune v/ ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) med varaordfører Vidar Andersen FRP som
stedfortreder.
Stokke kommune v/ ordfører Erland Larsen (H) med Hovedutvalgsleder plan og miljø Jan Helge Kaiser (H) som stedfortreder.
Tønsberg kommune v/ ordfører Petter Berg (H) og med leder av Utvalget for teknikk og miljø Harald Matsen (FRP) stedfortreder.
Horten kommune v/ ordfører Børre Jacobsen (H) med Hovedutvalgsleder for klima, miljø og kommunalteknikk Harald Nilsen (H) som stedfortreder.
Vestfold fylkeskommune v/ rådgiver /regional vannkoordinator Lars W. Solheim
Fylkesmannen i Vestfold v/ avdelingsdirektør Elisabeth Rui.
Vestfold Bondelag ved Harald Lie
Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver Gunn – Hege Laugen, Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Hilde Marianne Lien Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Werner Olsen Horten kommune, miljøvernleder Tore Rolf Lund Horten kommune, rådgiver Rolf Magne Vindenes Horten kommune, ingeniør Guro Horvei
Larvik kommune, fagkonsulent Einar Kolstad Larvik kommune, rådgiver Endre Tangaard Larvik kommune, rådgiver Bjørn Evensen Nøtterøy kommune, rådgiver Lars Bøen - Johnsen Nøtterøy kommune, rådgiver Roger Herstad, Nøtterøy kommune, rådgiver Mona Bjune
Sandefjord kommune, overingeniør Kjell Kristian Børresen Sandefjord kommune, rådgiver Marilyn Marskar
Sandefjord kommune, rådgiver Bjørn Røed Sandefjord kommune, rådgiver Ole Jacob Hansen Sjøørret prosjektet i Vestfold, Knut Arvid Numme Stokke kommune, rådgiver Madina Stene
Stokke og Andebu kommune, rådgiver Terje Rasmussen Tønsberg kommune, fagenhetsleder Per Halle
Tønsberg Kommune, Christer Kornstad (tidligere medlem;
rådgiver Gørli Bruun Andersen)
Vestfold fylkeskommune, rådgiver /regional vannkoordinator Lars W. Solheim
Vestfold Bondelag, Amund Kind Faggruppe
Landbruk
Faggruppe Avløp
Faggruppe sjøørret Faggruppe Havner Prosjekt Borrevannet Fylkesmannen i Vestfold
Hilde Marianne Lien- Landbruk
Horten kommune, Rolf Magne Vindenes Larvik kommune, Einar Kolstad
Nøtterøy kommune Lars Bøen- Johnsen Sandefjord kommune, Marilyn Marskar Sandefjord kommune Bjørn Røed
Stokke kommune Terje Rasmussen
Tønsberg kommune Christer Kornstad Vestfold Bondelag, Amund Kind
Fylkesmannen i Vestfold Gunnar Kleven, Miljø, Horten kommune Guro Horvei
Nøtterøy kommune Roger Herstad Nøtterøy kommune Mona Bjune Larvik kommune Endre Tangaard
Larvik kommune Bjørn Evensen
Sandefjord Kjell Christian Børresen Stokke kommune Madina Stene Tønsberg kommune Håvard Storvik Tønsberg kommune Harald Andres Hansen
Fagkoordinator for Sjøørretgruppa Guttorm Christensen,
Fylkesmannen i Vestfold, Gunn Hege Laugen Larvik kommune Bjørn Evensen
Frode Andersen Leder for NJFF, avd.
Vestfold, Øystein Cook Rønning
Knut Arvid Numme Tore Guthu, skogagronom Christian Hagstrøm Christian Schanke, naturforvalter Magnus Riksfjord, utmarksforvalter Vestfold fylkeskommune, regional vannforvalter Lars W. Solheim
Fylkesmannen i Vestfold Werner Olsen
Horten kommune, Tore R. Lund
Horten havn, leder for havnestyret Erik Andersen og havnefogd Hans Christian Gunneng Larvik havn ved Fred Arne Sørum
Varaordfører Bjørn Kåre Sevik (FRP)
Ordfører i Larvik Rune Høiseth (AP) Ordfører i Sandefjord Bjørn Ole Gleditsch (H) Sandefjord havn, ved Ole Jacob Hansen Tønsberg havn, havnefogd Per Svennar Vestfold fylkeskommune Lars W. Solheim
Horten kommune Tore R. Lund
14
1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning
Etter at forvaltningsplanene er vedtatt, skal sektormyndighetene følge opp tiltakene som er foreslått for å oppnå miljømålene innen 2021. Det er da lagt opp til at sektormyndighetene i sin
saksbehandling skal foreta ytterligere avklaringer av ved de enkelte tiltak. Deretter skal sektormyndigheten beslutte om tiltaket skal gjennomføres.
Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger. Der det ikke har vært målinger er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra geografiske og lokale påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget styrkes kontinuerlig ved pågående målinger i vannforekomstene og utsjekk av kilder. Det er ikke målt på organisk materiale som er dødt materiale som er næring for andre mikroorganismer. Dette kan styrke kunnskapsgrunnlaget
vesentlig. Ellers så bygger tiltaksanalysen på beregninger basert på anerkjente metoder og modeller, forskning og utredninger fra kompetente konsulenter, vurderinger i faglige etater, lokal kunnskap og faglig skjønn. Lokal kunnskapsinnhenting har vært viktig for å styrke påliteligheten i arbeidet med tiltaksanalysen.
Det vil alltid være en viss usikkerhet i tallmaterialet og i beregningsmodeller, men man har tilstrebet å minimere denne usikkerheten så godt det lar seg gjøre ved kvalitetskontroll av grunnlagsmaterialet.
Grunnlagsmaterialet både når det gjelder miljøtilstand imange av vannforekomstene, effekter av pågående utslipp, hvilke tiltak som børgjennomføres, effekter av foreslåtte tiltak og kostnader er forbundet med en viss usikkerhet.
Dersom utredninger viser at tiltakene er uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulige å gjennomføre vil det knyttes usikkerhet om de lar seg gjennomføre.
Følgende grunnlagsmateriale er vurdert og arbeidet inn i tiltaksanalysen:
Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 2011
Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik, Norconsult, 2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik
Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013
Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, 2013, på oppdrag av Vestfold fylkeskommune.
Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i jordbruket, Bioforsk Rapport, vol 8 Nr.147 2013.
Beregninger av representative målinger av vannforekomster, der man mangler målinger
Kostnadsberegninger av noen tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold.
Effektvurderinger av tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold og at omfanget ofte er usikkert.
Usikkerhet i modellene som benyttes er vurdert.
Framtidige klimaendringer gir usikkerhet i tiltakseffektiviteten
15
2 Om vannområdet
Horten-Larvik vannområdet består av totalt 118 vannforekomster, derav betydelig antall små og store kystvassdrag og bekker, samt noen større vannforekomster som Hallevannet (Larvik),
Akersvannet (Stokke og Tønsberg), Borrevannet, Adalstjern (Horten) og flere kystvannsforekomster.
Vannforekomster i vannområde dreier seg om 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster.
2.1 Kart over vannområdets avgrensninger
Figur 1. Oversikt over vannområdets avgrensninger og registrerte vannforekomster, hentet fra vann-nett 07.11.2013.
16 Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern, landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer: www.miljøstatus.no.
Færder nasjonalpark i Tjøme og Nøtterøy kommuner ble opprettet i 2013.
Figur 2. Oversikt over verneområder. Kilde: Fylkesmannen i Vestfold
17 Nasjonal laksefjord
En vesentlig del av
vannområde Horten – Larvik er nasjonal laksefjord
(Svennerbassenget) og har sitt opphav i Numedalslågen som et nasjonalt laksevassdrag som renner ut i Larviksfjorden. Her innblandes vann fra flere større vassdrag i regionen.
2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/
hydrologi/ befolkning
Vannområdet ligger vest for innløpet til Oslofjorden og omfatter kystområder som strekker seg fra Falkenstein, Horten i NNØ til Mølen, Lavik i SSV. Vannområdets avgrensing følger av vannforskriften og omhandler kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme og dekker et areal på ca. 1400 km2.
Geologisk befinner vannområdet seg innenfor Oslo-feltet og store deler av arealene ligger under den marine grense (210-220 moh). Basaltisk dagbergart som rombeporfyr dominerer i nordlige del fra Horten til Tønsberg, mens mer sure dypbergarter som granitt, syenitt og larvikitt dominerer fra Tønsberg og videre sørover i vannområdet. Ra ryggen som er en endemorene etter siste istid, danner med få unntak (Hallevannet og Ulfsbakktjern i Larvik) et fysisk vannskille for bekker og mindre elver med utløp i vannområde Horten – Larvik, fig.4. Marine mineralrike avsetninger sammen med gunstig klimatiske forhold gir gode betingelser for et produktivt jordbruk.
Vannområdet har totalt 5 innsjøer, 85 elver eller bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Mange av bekkefeltene er svært små. Aulivassdraget som er et eget vannområde, renner ut i vannområde Horten – Larvik, - ved Ilene naturreservat innerst i Tønsbergfjorden. I nord møter vannområdet Horten – Larvik vannforekomster fra indre Oslofjord og vannområdene Drammensfjorden og Breiangen vest.
Naturkvalitetene varierer fra svaberg langs kysten, via jordbruksområdene langs Vestfold-raet.
Med den store befolkningstettheten påvirkes selvsagt naturen mye av menneskelig aktivitet. Vestfold har stor gjennomgående bil og tog-trafikk. Vei- og bane-utbygginger har endret mange vassdrag og
Figur 3. Svennerbassenget ligger i den sørlige delen av vannområdet Horten-Larvik (Kilde:Miljøstatus.no).
18 andre naturområder de siste åra. Presset på arealene også til boligformål øker kraftig, og med den store befolkningen øker behovet for rekreasjonstilbud.
Figur 4. NGU løsmassekart (kilde:www.ngu.no)
I sommersesongen dobles folketallet i flere av kystkommunene da «kyst Vestfold» er et meget attraktivt sted for ferie og fritid.
Vannområdet Horten-Larvik har i samarbeid med Norsk Jeger- og fiskerforbund, avdeling Vestfold, satt felles fokus på Vestfolds sjøørretbekker. Dette er drøftet under de enkelte bekkefelt i kapittel 6, og strategi og tiltaksforslag for laks og sjøørret er oppsummert innunder punkt 6.4.
2.3 Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene.
De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er:
• Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold.
• Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning
• Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger
• Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder
• Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som” bakgårder” i landskapet.
• Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum.
Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes;
• Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre
19 Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det
nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget.
Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre perioder bør undersøkes.
• Sjøsikkerhet/ risiko for akutt forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak.
Informasjonsbehov på lokalt nivå.
• Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag.
• Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og økosystem.
• Fremmede arter, tap av naturmangfold.
Vesentlige spørsmål angående kystvannsdel;
Det henvises til eget dokument om vesentlige spørsmål i prosjekt Ytre Oslofjord. Kort oppsummert (12.06.2012) listes opp utfordringer for vannområdet;
• Redusere langtransporterte tilførsler av næringssalter, partikler og fremmede arter fra Østersjøen, Tyskebukta og Nordsjøen.
• Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter
• Redusere utslipp fra renseanlegg og spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler
• Redusere industriutslipp med utslipp av næringssalter, partikler og miljøgifter
• Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene
• Rydde opp i forurensede sedimenter som gir utslag i kostholdsråd
• Begrense belastningen ved fysiske inngrep som havner, småbåthavner, fyllinger, mudring, dumping, anretning av kunstige strender m.m.
20
3 Miljøtilstand og påvirkninger 3.1 Miljøtilstand i innsjøer
Av fem innsjøer er det tre som er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålet innen 2021. Dette er Borrevannet (Horten kommune), Akersvannet (Tønsberg og Stokke kommuner) og Hallevannet (Larvik kommune). Økologisk og kjemisk tilstand er vist i figur 5, med prosentvis fordeling. Ut fra påvirkningene ved vannforekomstene er det næringsstoffer som er miljøutfordringen, derav er biologiske undersøkelser prioritert framfor kjemiske analyser.
Borrevannet og Akersvannet er kraftig påvirket av jordbruksaktiviteten og noe spredte avløp rundt vannet og begge innsjøene har et betydelig høyt innhold av næringssalter.
Hallevannet er lite påvirket av jordbruksaktiviteter, men flere av innløpsbekkene til Hallevannet er negativt påvirket på grunn av avrenning fra aktiviteter i steinbruddene(Larvikitt).
Økologisk miljøtilstand for Akersvannet er satt til dårlig og er basert på oppdaterte klassifiseringsdata med høy pålitelighetsgrad. Miljøtilstanden i Borrevannet og Hallevannet er satt til hhv antatt
moderat og god basert på delvis klassifiserbare data med middels pålitelighetsgrad.
Figur 5. Oversikt over dagens tilstand i innsjøer i vannområdet Horten – Larvik (data per 13.03.2014).
21 For Akersvannet og Borrevannet må det gjennomføres betydelig med tiltak for å nå målet om god økologisk miljøtilstand i 2021.
3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt
Miljøtilstanden til de ulike kystnære vassdragene varierer fra sterkt påvirkede vassdrag (fysiske inngrep og forurensing) til vassdrag som er mindre påvirket av menneskelig aktiviteter. De aller fleste vassdragene er moderat påvirket, figur 6. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene for
sjøørretbekkene i vannområdet Horten – Larvik er i dag tilførsel av forurensning (fulldyrket mark) fra landbruket i form av næringssalter og partikler og spredte avløp. En annen viktig påvirkningsfaktor er fysiske inngrep i form av morfologiske endringer som bekkelukkinger, fysiske endringer av
bekkeløpet og fiskevandringshinder. Utslipp fra spredt bebyggelse og tettsteder er i enkelte nedbørfelt betydelige og er medvirkende til eutrofiering og redusert hygienisk kvalitet
(bakterieproblematikk). Påvirkninger av næringsstoffer og målinger av biologiske parametere er prioritert framfor kjemiske analyser som vist i figur 6.
Figur 6. Oversikt over dagens tilstand av elver og bekkefelt i vannområdet Horten – Larvik (data per 13.03.2014).
22
3.3 Miljøtilstand i kystvann
Kystvann i vannområdet Horten – Larvik består av 28 vannforekomster. Det er få vannforekomster som har tilstrekkelig med data til å kunne bestemme miljøtilstanden med høy pålitelighetsgrad Miljøtilstanden er derfor basert på delvis klassifiserbare data. Noe over 35 % av områdene er
klassifisert til å ha en antatt god miljøtilstand. Videre så er det om lag 60 % av kystvannforekomstene som har en antatt moderat eller antatt dårlig miljøtilstand.
Miljøgifter i fjordområdene er ikke kartlagt godt nok. Svakheter i Vann-nett er at mindre punktkilder med forhøyede konsentrasjoner kan slå ut for hele vannforekomsten til dårligere tilstand enn det i realitet er. Punktkilder i vannforekomster må gjennomgås og beskrives i vann-nett.
Figur 7. Oversikt over dagens tilstand for kystvann i vannområdet Horten – Larvik (data per 14.03.2014).
23
3.4 Samlet oversikt over påvirkningene
Tabell 1. Vesentligste påvirkningene i vannområdet.
Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns-sektor
Lokal forurensning
Industriutslipp, kloakk, Landbruk Småbåthavner Avfall
Transport og infrastruktur
Betydelig påvirkning i enkelte små elver/bekkefelt og nære
kystvannsområde r
Forurensing og spredning av miljøgifter og
næringsstoffer Oppblomstring av
alger, forringelse og tap av artssamfunn.
Akkumulering av
miljøgifter i fisk og skalldyr.
Kommuner Fylkesmannen Industrien Miljødir.
Statens vegvesen Jernbaneverket Miljødir.
Fysiske inngrep Utbygging, infrastruktur, nedbygging av kystlinjen, havner, tråling,
Betydelig i hele vannområdet, Kystvann- forekomstene.
Vandringshindre for fisk, bekkelukkinger,
kanalisering,utretting, friluftsliv, estetisk, vannkvalitet
Forringelse og tap av artsamfunn.
Forringelse av
habitatområder, substrat for flora og fauna endres.
Kommuner Fylkesmannen Miljødir.
Lang-
transportertfor urensning
Utslipp til luft og vann i andre land Marint søppel
Betydelig Endring av
artssammensetning, akkumulering i
næringskjeden og tap av arter.
Industri og landbruk i andre land.
Miljødir.
Fremmede arter
Ulovlig utsetting av arter.
Arter som sprer seg med skipsbegroing og ballastvann.
Betydelig Fortrenger stedegne arter, endring av
artssammensetningen.
Spredning av smittestoffer.
Fylkesmannen Mattilsynet, Kommuner, Fiskeridirektorat et
Forurensede sedimenter
Nedlagte industri, byer, deponier Havneområder, mudring og skipsaktivitet
Betydelig spredning/
oppvirvling i indre fjordområder
Forhøyede nivåer i marine organismer
Kostråd
Økologisk/biologisk effekt
Kommuner Fylkesmannen Miljødir.
Akutt forurensning
Skips- og godstrafikk Fritidsbåter
Skipsvrak
Betydelig Forringelse av rekreasjons- og naturområder, skader og tap av arter. Store økonomiske
samfunnskostnader
Kommuner FylkesmannenMi ljødir.
Forkortelser: Miljødir. = Miljødirektoratet
3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet
Velferden i Norge fører til økt ferie og fritid noe som igjen vil kunne føre til økt påvirkning på vannmiljøet. Bruk av kystsonen er svært populært for ferie- og fritidsaktiviteter. Et viktig utviklingstrekk langs kystbyene er fjordbyvisjoner, med utbygginger av havneområder og
strandsonen med flere brukerinteresser involvert. Et betydelig utbyggingspress har medført egne
24 rikspolitiske retningslinjer for bygging i strandsonen i Oslofjorden. Innenfor vannområdet Horten- Larvik ligger også Færder nasjonalpark og den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget, alle områder av nasjonal forvaltningsverdi.
3.5.1 Avløp
Kommunal sektor har i flere tiår gjennomført betydelig arbeid med å utbedre avløpssystemene fra husholdninger. Likevel finnes det fremdeles spredte avløp som påvirker elver og bekker ved tilførsel av kloakk. Hovedutfordringene er i områder med eldre bebyggelse, spredt bebyggelse og i områder med hytter. En mer detaljert kartlegging av problematikken rundt diffuse kilder og spredte avløp prioriteres gjennom kommunenes avløpsplanlegging.
I januar 2012 sørget Stortinget for at vann- og avløpsanleggene forblir i offentlig eie eller eid av andelshaverne, gjennom vedtakelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I Stortingets behandling av lovforslaget ble det pekt på en rekke utfordringer som kommunene står overfor på vann- og avløpsområdet. Offentlig sektor vil derfor i uoverskuelig framtid ha ansvar for dette feltet, både som myndighet og som eier av infrastrukturer.
Renseanlegg avløp
Det er de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Kraftige reduksjoner av næringsstoffer som fosfor og nitrogen er nødvendig, da dette fører til blant annet; oppblomstring av alger, oksygensvinn i bunnvannet, reduksjon av biologisk mangfold, forringelse av badevannskvalitet i kystsonen. Vedlikehold/oppgradering av eksisterende renseanlegg med biologisk rensetrinn er nødvendig.
Krav til prøvetaking for større avløpsanlegg bør være i samsvar med vannforskriften. Med større avløpsanlegg menes grovt sett anlegg med utslipp større enn 2 000 personekvivalenter0 F
(PE) til ferskvann eller med utslipp større enn 10 000 PE til sjø1F. Disse anleggene er på
forurensningsområdet regulert av egne utslippstillatelser, i tillegg til blant annforurensningsforskriften kapittel 14. Fylkesmannen forvalter dette regelverket.
Oversikt over aktive renseanlegg i vannområdet:
Renseanlegg: Kommune: Renseprinsipp: Utslipp til:
Størrelse PE
Kommentar:
Falkenstein ra. Horten Kjemisk Kyst 25 000
Nykirke ra. Horten Kjemisk/biologisk Elv 2 000
Bastøya ra. Horten Kjemisk/biologisk Kyst 300
Åsgardstrand ra. Horten Kjemisk Kyst 5 000
Tønsberg ra. Tønsberg Mekanisk/kjemisk Kyst 116 351 Planlagt biologisk rensetrinn 2015
Vårnes ra. Stokke Kjemisk Kyst 15 000
Løkke ra. Stokke Biologisk Elv 50 Påvirker
Goksjøvassdraget Bekkevika ra. Tjøme Mekanisk/kjemisk/biologisk Kyst 9900 Oppgradert i 2011
Sandefjord ra. Sandefjord Kjemisk Kyst 41100 Biologisk trinn i
løpet av 3-7 år.
Holtefjell hytteomr ra.
Larvik Kjemisk Kyst 405
25
Lillevik ra. Larvik Kjemisk Kyst 65000
Tabell 2. Oversikt over aktive renseanlegg i vannområde Horten- Larvik, kilde vann-nett 1. november 2013.
Uten utslippsreduserende tiltak viser simuleringer for Norge mellom 30 til 70 prosent økning av ekstreme nedbørshendelser mot slutten av århundret sammenliknet med dagens klima. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil flomstørrelsen kunne øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret. Dette kan føre til økt fare for jord- og snøskred og overvann i byområder med begrenset kapasitet på avløpssystemet. Det kan derfor være uheldig å dimensjonere infrastruktur basert på historiske observasjoner.
3.5.2 Jordbruk
Vannområdet er et viktig jordbruksområde med ca. 145 000 daa dyrka mark som utgjør 33 % av all dyrka jord i Vestfold, se oversiktstabell 3. Det meste av jorda benyttes til korndyrking. I tillegg dyrkes det betydelig med grønnsaker og poteter, noe dette området er spesielt godt egnet til. Nasjonale mål om økt matproduksjon krever bedre utnyttelse av matjorda og effektivisering i jordbruket.
Tiltaksområde Nedbørfelt
areal
Dyrka jord areal
Dyrka jord andel
Hallevann 45 km 2 790 daa 2 %
Brunlanes 150 km 2 20 740 daa 14 %
Viksfjord 50 km 2 10 490 daa 21 %
Sandefjord vest-Tjølling øst 55 km 2 26 000 daa 47 %
Sandefjord by/ Haslebekken 12 km 2 3 400 daa 28 %
Vårnes-Rove-Unneberg 54 km 2 25 000 daa 46 %
Akersvann 16 km 2 6 300 daa 39 %
Byfjorden-bekker 25 km 2 7 000 daa 28 %
Nøtterøy 48 km 2 10 000 daa 21 %
Slagen - Vellebekken 24 km 2 12 380 daa 51 %
Søndre Slagen 21 km 2 8 200 daa 39 %
Borrevannet 31 km 2 11 360 daa 36 %
Tabell 3. Oversikt over jordbruksfordeling på tiltaksområder i vannområdet Horten-Larvik. Utarbeidet av Fylkesmannen 2013.
Flere miljøtiltak siden 80-tallet, som fortsatt er pågående, har ført til vesentlig redusert avrenning fra jordbruket. Den omfattende jordbruksvirksomhet i området tilfører likevel til vesentlig mengder med næringsstoffer til vassdragene, samtidig som det også tas ut vann fra vannforekomster til
vanningsformål. Dette fører til overgjødsling med økt algevekst i flere av vannforekomster, spesielt innsjøer og beskyttede kystvann. Utfordringene i nasjonale målsetningene om god økologisk og kjemisk miljøtilstand i vannforekomster og økt matproduksjon er en utfordring som vil kreve god samhandling framover.
Det betydelige jordbruket i dette vannområdet, med hele 33 % av Vestfold sitt dyrka areal,
produserer betydelige mengder mat, men belaster også vannmiljøet. Åkerdrift medfører avrenning
26 av jord og næringssalter til vassdragene som kan medvirke til eutrofiering. Det har vært økt fokus på miljøtiltak i jordbruket i flere tiår, og det tildeles hvert år betydelige miljøtilskudd til området Horten- Larvik. Ca. 50 % av jordbruksarealene pløyes ikke lenger om høsten, slik de gjorde før. Dette har redusert avrenningen. Grasdekte buffersoner, fangdammer og hydrotekniske tiltak er anlagt flere steder. Tiltakene må videreføres, målrettes ytterligere og tilpasses de lokale forholdene.
Økt kunnskap, tiltak og endringer i regelverket med innføring av søknadsplikt og positiv stimulering har ført til at landbruket i dag har betydelig mindre påvirkning på vassdragene enn for noen 10 - 20 år siden. Tidligere så var for eksempel lekkasjer fra silo og møkkakjellere periodevis et stort problem og det samme gjelder for kanaliseringer, bekkelukkinger og fjerning av kantvegetasjon. Endringer i regelverket og rammevilkår for husdyrhold har gjort at denne type tiltak (inngrep) i dag skjer i liten grad. Likevel er det mange vassdrag som fremdeles har utfordringer med kanalisering,
bekkelukkinger og kulverter.
3.5.3 Klima
Global oppvarming kan i vårt land føre til mindre frost og mer nedbør. Dette kan føre med seg hyppigere og større flommer som vil erodere større mengder næringssalter og andre partikler ut i elva. Økt nedbør som følge av klimaendringer kan forsterke det naturlige tilførselsbidraget av næringssalter. Økt nedbør vil også tilføre flere problematiske mikroorganismer fra kloakk og
husdyrgjødsel (Fougner, 2007). Klimaendringer fører til endret artsinventar, nye arter etablerer seg – andre forsvinner. Økt landavrenning og økte konsentrasjoner av næringsstoffer vil kunne ha direkte effekter på tang- og taresamfunn. Klimavariasjoner og hyppigere ekstremvær episoder vil føre til nye utfordringer for vannmiljøet. Det vil kunne bli endringer i hydrologiske forhold, fysiske og kjemiske forhold i vannforekomsten, produksjonsforhold, osv.
3.5.4 Fysiske inngrep
Fysiske inngrep og endret bruk av arealer er den viktigste årsaken til reduksjon og tap av biologisk mangfold. I vannområdet er det gjennomgående gjort inngrep som bekkelukkinger, kanalisering og utretting av bekker. Dette utgjør fiskevandringshindre eller forringer habitatområder. Jordbruk og utbygging bidrar mest til å endre arealene.
3.5.5 Sjøørret og biologisk mangfold
I de fleste kystvassdragene i Vestfold finner vi de viktigste gyte- og oppvekstområdene for sjøørret langt opp i vassdragene. Årsaken til dette er at det er i disse områdene er mer fall og dermed bunnforhold bestående av grus og stein, mens det i de nedre delene er mindre fall og
bunnforholdene består ofte av sand og leire som ikke egner seg som gytesubstrat. De nedre områdene kan likevel være viktige oppvekstområder for fisk. Det er i dag stor interesse for å gjennomføre kultivering av sjøørretbekkene ved å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for produksjon av sjøørret i bekkene. Vannområde Horten - Larvik har en egen sjøørretstrategi med tiltaksforslag Tiltakene vil i første rekke være å bedre gyte- og oppvekstområdene for fisk samt fjerne mulige vandringshinder. Videre vil tiltak for å bedre vannkvaliteten være svært sentrale. Her vil tiltak i form av utbedring av kantvegetasjon være sentral.
27 Vanning av dyrket mark har en positiv effekt på livet i vassdragene. Vanning i perioder med lite nedbør medfører en økt vannføring i bekkene noe som bedrer forholdene for fisk og annet biologisk mangfold. En annen utfordring er kartlegging og hindring av spredning av fremmede fiskeslag for en del karpefisk i vannområdet.
3.5.6 Forurenset grunn
Industri kan utgjøre en betydelig negativ påvirkning på vassdrag ved utslipp av kjemikalier, næringssalter, organiske materiale eller partikler. Det er flere eksempler på uhell som har ført til fiskedød. I Vestfold er det spesielt steinindustrien som har ført til negative påvirkninger på
vassdragene i form av partikkelutslipp fra produksjonen. Det er gjennomført en relativt omfattende undersøkelse som viste redusert vannkvalitet i bekker påvirket av steinindustrien. Det ble ikke påvist de store negative biologiske effektene på bunndyr og begroingsalger. Noe negativ påvirkning på fisk.
Flere avfallsdeponier bør kartlegges for utlekking til vannmiljø i vannområdet.
For oversikt over grunnforurensing med påvirkningsgrad (fra 1 til 3, der 3 har størst påvirkning), og forslag til prioritering av tiltak, se vedlegg 2.
3.5.7 Forurenset sjøbunn
Både i havneområder og utenfor skipsverft er sjøbunnen ofte forurenset av miljøgifter. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Planen følges opp gjennom pålegg om undersøkelser og risikovurderinger av forurensning fra havnevirksomheten.
Omdisponering av arealbruk nødvendiggjør opprydningstiltak. Mågerøy og Kaldsnes i Tønsberg fjord er tidligere verft der undersøkelsene viser at det er behov for tiltak både på land og i sjø. Det videre arbeidet vil følges opp av forurensningsmyndighetene Fylkesmannen/Miljødirektoratet.
Flere tidligere og fremdeles aktive verft i Vestfold må rydde opp i forurenset grunn og i sedimenter.
Oversikt over aktuelle tiltaksområder:
Mågerø verft, Tønsbergfjorden- tiltaksvurderinger fra grunnundersøkelser i 2011
konkluderer med at utlekking er lav og tiltak ikke er nødvendig for å oppnå miljømål (ref.
rapport fra Multiconsult).
Kaldnes verft, Tønsbergfjorden- utbyggingsplaner med endring av arealbruk krever oppryddingstiltak, (ref rapport Multiconsult 2009).
Fredriksvern verft, Stavern
Horten verft, Horten
Horten skipsreparasjoner, Horten
Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt prioritert tiltaksområde
Glavin og Strømøy båtverksted, Sandefjord
28 3.5.8 Småbåthavner
Miljøprøver fra 13 småbåthavner viser at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både jord og sjøbunn. Noen av miljøgiftene har vært forbudt i mange år. Undersøkelsen er gjort for å få mer kunnskap om miljøtilstanden i småbåthavnene.
Les rapporten:Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge.
I Vestfold er det registrert 30 småbåthavner, men det kan også være noen mindre uregistrerte småbåthavner. Tiltak bør prioriteres i havner med båtopplag, der det har eller pågår båtvedlikehold.
Liste over registrerte havner i Vestfold.
3.5.9 Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap
Vestfold er et viktig knutepunkt for maritim næring, med kobling mot vei og tog. Maritim næring i Vestfold utgjør:
–Mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder kroner i verdiskaping –11 prosent av næringslivets verdiskaping i Vestfold
Den maritime virksomheten med Høgskolen i Vestfold (FoU) som maritim kompetansesenter er viktig i regional næringsstrategi og utvikling.
–Sterkere kobling mellom bostedkvalitet, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø og større mulighet for klyngebasert utvikling (samhandling mellom maritime aktører).
–Posisjon som ledende havne- og logistikksenter i Oslofjorden og Skagerrak
–Intermodale knutepunkter i Larvik, Sandefjord og Tønsberg/Horten knytter sammen E18, Inter-City og Torp lufthavn.
Næringsutvikling i form av havneutbygging i kystsonen og økt skipstrafikk kan medføre endrede strømforhold, akutt forurensning og spredning av forurensinger i kystvann. Akutt oljeforurensning kan få store konsekvenser i strandsonen avhengig av oljetype, mengde og utslippspunkt fra land. Viktige
habitatområder for marine organismer, fugler og flora kan bli påvirket. Med økt skipstrafikk fra andre land kan også fremmede arter bli innført, som kan fortrenge de naturlige organismer i kystsonen
3.5.10 Kostråd
I de siste 10-15 årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale – humus – til norske ferskvann.
Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63
% av kvikksølv i abbor i innsjøer på Østlandet mellom 1991-2008, og har sett at organisk materiale påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten til Miljø 2015.
• Kvikksølv er en miljøgift som er av betydning i boreale områder, eksempelvis i Skandinavia, da kvikksølv historisk har blitt transportert hit atmosfærisk og nå er lagret i jordsmonnet vårt. Humus har minst tre innvirkninger på kvikksølvnivået.
Figur 8. Vestfoldkysten- viktig for maritim næring i Oslofjorden. Bilde: Larvik havn
29 Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp. Humus spiller en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen.
• Videre kan uorganisk kvikksølv omdannes til den giftige organiske formen metylkvikksølv som tas opp og akkumuleres i næringskjeden i blant annet ferskvannssystemer. Metylkvikksølv
produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørsfeltene som trenger organisk materiale som næring.
Metylkvikksølv brytes i tillegg ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv.
Kysten i Vestfold består blant annet av flere større havner samt en rekke større og mindre havner for lystbåter. De fleste større havneområdene og de mindre båthavnene er betydelig forurenset av ulike typer miljøgifter som PCB, TBT, PAH og metaller (kvikksølv).
Sportsfiske etter sjøørret er utbredt og det fanges en betydelig mengde sjøørret til menneskelig konsum. Sjøørreten oppholder seg i sjøfasen i hovedsak i kystnære grunnere områdene ofte kun noen kilometer vekk fra vassdraget den tilhører. Sjøørreten er en predator fisk øverst i
næringskjeden. Det er kjent at en rekke av miljøgiftene bioakkumulerer noe som fører til økte nivåer av miljøgifter oppover i næringskjeden. Det er ikke gjennomført undersøkelser av miljøgifter i sjøørret langs Vestfoldkysten. Det anbefales at det gjennomføres en screening av miljøgifter i sjøørret og torsk fra havneområdene i Horten, Tønsberg, Sandefjord, Stavern og Larvik.
Mattilsynet innførte tidlig i 2012 et nytt kostholdsråd: Ikke spis krabbeinnmat fra krabber fangstet innenfor en linje fra Røyrvikholmen via Ytre Kisteholmen til fastlandet i Sandefjordsfjorden på grunn av høye verdier av kadmium. Det vil fortsatt være behov for en betydelig miljøinnsats for å stanse kildene til spredning av miljøgifter i Sandefjordsfjorden.
For indre Horten Havn er miljøgifter som tungmetaller i fiskelever og kvikksølv i torskefilet er nivåene lave eller moderate. Resultatene for PCB og dioksiner i leverprøvene viser at det fortsatt er mye av disse forbindelsene i omløp. Det er over grenseverdiene for hva mattilsynet anbefaler for inntak av sjømat. Verdiene er noe høyere enn i 2000. Nivåene av tinnorganiske forbindelser i torskelever er under grensene for tolerabelt inntak (TDI), med unntak av flyndrefilet fra en stasjon (st. 5) ligger litt over TDI.
3.5.11 Vernede områder
Vannområdet har flere verneområder, fig 2, blant annet:
Nasjonal laksefjord og laksevassdrag: En vesentlig del av vannområdet er nasjonal laksefjord (Svennerbassenget). For «Svennerbassenget» vil overvåkning av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris være sentralt.
Færder nasjonalpark
Færder nasjonalpark er et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep.
30 3.5.12 Marin forsøpling
Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, skipsfart og olje- og gassproduksjon ender opp i sjøen.
Plast i form av nano- og mikropartikler, forurenser det marine miljøet. Plast består av kjemiske sammensetninger. Det finnes lite kunnskap om hvordan plast samhandler med og endrer på hvor giftig andre miljøgifter i det marine miljøet er. Det forskerne vet, er at både miljøgifter som allerede eksisterer i miljøet og plastens egne tilsettingsstoffer potensielt sett kan transporteres inn i dyrene med plastpartiklene.
Opphopning av marint søppel avhenger av lokal vind, strøm og geografiske forhold og enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av marint søppel enn andre. Vannområdet Horten Larvik etterlyser et bedre regelverk for å redusere og motvirke marin forsøpling. Sjøfartsdirektoratet har på vegne av Miljøverndepartementet fremmet forslaget om endring av forurensingsforskriften § 20-8 om havneansvarliges plikt til melde fra om levering eller manglende levering av avfall og lasterester til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak, vedlegg 5. Det er viktig at det etableres mottaksanlegg for avfall på land og at videre håndteringen av avfallet utføres på en miljømessig forsvarlig måte. Forslaget til endring av vil tre i kraft 1. juli 2014 dersom dette innføres.
3.5.13 Forurensing fra vrak
Statens forurensningstilsyn fikk i 1991 i oppdrag av Miljøverndepartementet å starte et arbeid for å skaffe oversikt over totalt antall skip som er gått ned i norsk territorialfarvann, med henblikk på å undersøke hvorvidt noen av disse utgjorde noen forurensningsfare. I rapporten ”Status 2006 for tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten” er det to vrak i vannområdet Horten – Larvik:
”Holmengraa”,tankskip (1500 t.dw.).Vraket ligger på 79 m dyp nord for Horten. Nye grundigere undersøkelser i 2000 konstaterte at det ikke var olje igjen i vraket.
”Brummer”, tysk artilleriskoleskip (3000 tonn depl.). Senket av britiske ubåt 15.april 1940.
Vraket ligger på 85 – 120 meters dyp i nærheten av Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i Vestfold, og overvåkes av Kystverket. Det ble i 1993 anslått å inneholde omkring 265-315 tonn olje i vraket, med mulighet for noe bunkersolje i forskipet.
3.5.14 Kloakk fra fritidsbåter
Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsbåter hvert år langs kyststrekningen i Skagerrak, og med økende antall fritidsbåter utgjør dette en miljøutfordring.
I det nordiske samarbeidsprosjektet Hav møter land, et FoU prosjekt for felles forvaltning av Kattegat og Skagerrak, ble det satt fokus på denne utfordringen. Som en del av det interregionale samarbeidet ble det sommeren 2012 gjennomført en informasjonskampanje: M/S Latrine i Oslofjorden
Kampanjen ønsket å belyse temaet; båtkloakk opp mot andre vannmiljøprosjekt regionalt og lokalt som arbeidet med vannforskriften. Konklusjonen var at det er et klart behov for flere
tømmestasjoner som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for båter, bedre informasjon om hvor tømmestasjonene befinner seg, og tydelig merking. Dette kan føre til at flere båteiere med
dekksgjennomføring kan tømme båtkloakken sin på en mer miljøvennlig måte. Det er også behov for