UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPINSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAPMASTEROPPGAVE 30 STP. 2008
EKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET -
EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER HOS GEITER
EXTRA PARTITIONS ON THE RESTING AREA - EFFECT ON RESTING BEHAVIOUR AND SOCIAL INTERACTIONS IN GOATS
REBECCA EHRLENBRUCH
Forord
Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.
Jeg vil rette en stor takk til min hovedveileder Inger-Lise Andersen for
prosjektbeskrivelse, forberedelser og utførelse av forsøket, og veiledning gjennom hele oppgaveskrivingen. Takk også til Knut Egil Bøe, min medveileder, for databehandling og kommentarer på oppgaven. Jeg vil også takke Grete Helen Meisfjord Jørgensen for hjelp under forsøket og alle dere ved Senter for Husdyrforsøk som var med på å stelle geitene under forsøksperioden. Til familie og venner, takk for at dere har støttet meg under studietiden. Min kjære samboer, Tor-Erik, som har kjørt meg fra Drammen til Ås tidlig om morgen for å gjøre filmopptak i geitefjøset og hørt på alt geitepratet mitt, tusen takk for at du har holdt ut med meg.
Rebecca Ehrlenbruch Ås, mai 2008
Sammendrag
Alle dyr har et behov for hvile og helst i sammenhengende perioder. Flere forsøk har vist at liggemulighetene og liggekomfort påvirker dyrenes produksjon og velferd. Husdyr trenger derfor en egnet liggeplass der alle dyrene kan ligge samtidig og uten å bli forstyrret av andre individer i gruppen. Formålet med dette forsøket var å undersøke betydningen av ekstra skillevegger på liggearealet for liggeatferd og sosiale interaksjoner hos geiter. Tjuefire avhornede, drektige geiter (i 7. drektighetsuke) ble delt inn i 6 grupper med fire dyr i hver gruppe. Gruppene ble systematisk rotert mellom de seks bingetypene.
Bingene hadde et totalareal på 1,5 m2/geit, der aktivitetsareal og liggearealet var like stort (0,75 m2/geit). Fem av bingene hadde ulike oppsett av skillevegger og den siste bingen fungerte som kontrollbinge. Videoopptak ble gjort av alle gruppene og bingetypene i en 24 timers periode etter at geitene hadde hatt en tilvenningsperiode på 3 dager til hver bingetype. Liggeatferd og generell aktivitet ble registrert gjennom hele døgnet med 10 min intervaller, mens antall sosiale interaksjoner ble registrert kontinuerlig i 6 timer fra kl. 09.00-15.00. Hvilke individer som avga eller mottok en agonistisk atferd ble også registrert. Geitene i hver gruppe ble rangert fra 1- 4, der 1 tilsvarer geita med høyest rang og 4 geita med lavest rang, på bakgrunn av avgitte og mottatte offensive atferder.
Som predikert lå geitene mer inntil vegger i bingene med skillevegger enn i
kontrollbingen (P<0.0001), men verken total liggetid, synkronitet i liggeatferd, liggetid i aktivitetsarealet eller andel kroppskontakt ved hvile ble signifikant påvirket om det var skillevegger på liggearealet. Ekstra skillevegger på liggearealet hadde heller ingen signifikant effekt på geitenes sosiale interaksjoner. Geitenes liggetid inntil bingeveggen ble signifikant påvirket av geitas sosiale status i gruppen (P<0.0001), der den høyeste rangerte lå mer inntil bingeveggen i forhold til gruppemedlemmene. Geitenes bruk av skilleveggene på liggearealet ble ikke signifikant påvirket av rang. Ut i fra disse forsøksresultatene kan vi konkludere med at innsettelse av ekstra skillevegger på liggearealet dekker bedre geitenes behov for veggligging enn binger uten ekstra skillevegger. Ekstra skillevegger på liggearealet gir også muligheten for lavt rangerte geiter å ligge inntil en vegg.
Abstract
Resting is a basic need for all animals. Several studies have demonstrated that giving animals lying possibilities and good lying comfort have effects on production and animal welfare. Therefore animals need a suitable resting area where all group members could lie down at the same time without being disturbed by other individuals. The aim of this study was to investigate the effect of extra partitions on the resting area on resting behaviour and social interactions in goats. Twenty-four dehorned goats (seven weeks pregnant) were divided into six groups with four goats in each group. The groups were systematically rotated between the six pens. Each pen had a total area on 1,5 m2/goat with a separate activity and resting area of equal size (0,75 m2/goat). Different design on the extra partitions was placed in five of the pens, where the last pen functioned as control. All groups and pens were videotaped for a period of 24 hours after the goats were accustomed to each pen for three days. Resting behaviour and general activity were observed using instantaneous sampling with 10 min intervals for 24 hours, whereas social interactions were continuously observed in 6 hours between 09.00 and 15.00. Which individuals who gave or received an agonistic behaviour were also recorded. Individuals in each group were ranked from 1 to 4, where 1 being the goat with the highest rank and 4 being the goat with the lowest rank, according to how many times they gave or received an offensive behaviour.
As predicted the goats were resting more against walls in pens with the extra partitions than the control pen (P<0.0001), but the partitions had no significant effects on the goats total lying time, synchronization of lying, lying time in the activity area or resting in body contact. Extra partitions on the resting area had also no effect on the goats’ social
interactions. The goat’s social status had significant influence on the time resting against the pen wall (P<0.0001), where the highest ranked was lying more against the pen wall than the other group members. The use of the extra partitions on the resting area was not significant affected by rank. We can conclude from these results that extra partitions on the resting area better covers the goats need to rest against a wall than pens without extra partitions. Extra partitions on the resting area will also give low ranked goats the chance to rest against a wall.
Innhold
Forord...1
Sammendrag...2
Abstract...3
1. Innledning...5
1. 1. Generell sosial atferd...5
1. 2. Sosial atferd hos geiter...6
1. 3. Arealkrav...7
1. 4. Hvileatferd og aktivitetsbudsjett...8
1. 4. 1. Arealets betydning på liggeatferd...8
1. 4. 2. Konkurranse om liggeplassene...9
1. 5. Forsøkets formål...11
2. Materiale og metode...12
2. 1. Forsøksoppsett...12
2. 2. Forsøksdyr...14
2. 3. Fôring og stell...14
2. 4. Atferdsstudier...14
2. 4. 1. Liggeatferd og generell aktivitet...14
2. 4. 2. Sosiale interaksjoner...15
2. 4. 3. Rangorden...16
2. 5. Statistisk metode...16
3. Resultater...17
3. 1. Liggeatferd og aktivitetsbudsjett...17
3. 2. Sosiale interaksjoner...20
3. 3. Individuelle forskjeller...22
3. 3. 1. Individuelle forskjeller i liggeatferd...22
3. 3. 2. Rangordens påvirkning på geitenes liggeatferd...23
4. Diskusjon...26
5. Konklusjon...31
6. Referanser...32
1. Innledning
1. 1. Generell sosial atferd
Husdyr har forandret seg lite i sosial atferd fra sine forfedre (Price, 1984). I naturen vil et liv i en sosial gruppe favoriseres når fordelene overgår de kostnadene gruppeliv medfører og at hvert individ i flokken oppnår en høyere fortjeneste enn det det ville ha gjort ved å leve enslig. Gruppeliv har en klar fordel ved at det er flere individer som kan speide etter rovdyr og det reduserer risikoen for det enkelte individ å bli tatt (Pulliam, 1973;
Hebblewhite og Pletcher, 2002). Dermed kan dyrene bruke mer tid på å hvile og
beitetiden blir mer effektiv (Blumstein et al., 1999). For å unngå store varmetap, klumper dyrene seg ofte sammen og dette fungere som sosial termoregulering (Andersen et al., 2000). I flokk har ungdyr muligheten til å leke med andre ungdyr, noe som forbedrer motorikken og sosiale egenskaper (Newberry et al., 1988). Enkelte dyrearter som for eksempel løver jakter sammen i flokk og dette øker sjansen for å felle ned større byttedyr (Scheel og Packer, 1991). Dyr viser en sterk trang for å utføre samme atferd som sine artsfrender (Rook og Penning, 1991) og gjennom læring og sosial fasilitering kan dyret raskere finne næring og stimuleres til å begynne å spise (Hsia og Wood-Gush, 1984;
Thorhallsdottir et al., 1990; Bailey et al., 2000). Å leve i en sosial gruppe har kostnader som følge av en større konkurranse om ressursene (Estevez et al., 2007). Sjansen for overføring av parasitter og smittsomme sykdommer kan også øke med større grupper (Morring og Hart, 1992).
Agonistisk atferd brukes for å få tilgang til eller forsvare en ressurs, samt for å bestemme og opprettholde dominansforhold som sikrer fremtidig ressurstilgang (Shackleton og Shank, 1984). Mye aggresjon innad i flokken er energikrevende og fører til fysiske skader (Hand, 1986) og for å redusere dette og holde flokken stabil etableres det et
dominanshierarki (Beilharz og Cox, 1967; Rowell, 1974; Kaufmann, 1983). Det har vært og er fortsatt strid om hvordan man skal definere dominans og bruken av begrepet (Rowell, 1974; Drews, 1993). Drews (1993) har gjennom sin review artikkel diskutert ulike definisjoner av dominans og formulert dominans som; gjentatte agonistiske interaksjoner mellom to individer som gir samme utfall der det ene individet vinner og det andre gir opp uten motstand. Individet som vinner flest kamper kalles dominant, mens taperen subdominant. Dominansstatus refererer til flokken, mens rang, enten høy eller lav
rang, viser til posisjonen i hierarkiet og er avhengig av gruppesammensetningen (Drews, 1993). En annen forklaring er at høy dominansverdi gir prioritet i tilgang på ressurser (Barrette og Vandal, 1985; Thouless, 1990) og denne definisjonen legges til grunn i dette forsøket. Når dominansforholdet mellom individene er etablert, er det bare nødvendig for det dominante individet å nærme seg eller true det subdominante individet for å få tilgang på ressursen (Canali et al., 1986). Det er en positiv sammenheng mellom alder og/eller vekt og sosial dominans hos flere hovdyr (sau: Dove et al., 1974; bighorn sheep: Festa- Bianchet, 1991; geiter: Scott, 1948; Shinde et al., 2004; hest: Clutton-Brock et al., 1976;
Heitor et al., 2006; storfe: Clutton-Brock et al., 1976; Stricklin et al., 1980; kronhjort:
Thouless og Guinness, 1986; Bartos et al., 1988; bison: Reinhardt, 1985; Lott og Galland, 1987; gems: Locati og Lovari, 1991). Mens Eccles og Shackleton (1986) ikke har funnet noen sammenheng mellom kroppsvekt og sosial status.
1. 2. Sosial atferd hos geiter
Geiter har en sterk preferanse for å være i en flokk (Ross og Berg, 1956). Flokkstørrelsen hos ville geiter varierer etter miljøet og tilgang på ressurser, men det mest vanlige er en størrelse på to til ti individer, med et maksimum mellom 100 til 150 individer avhengig av populasjonstetthet og habitat (Shackleton og Shank, 1984). Som tidligere nevnt har ikke husdyr mistet sin grunnleggende sosiale atferd, og vår domestiserte geit (Capra hircus) vil fortsatt holde utkikk etter eventuelle predatorer eller andre farer. Kostnadene og fordelene med gruppeliv er stort sett de samme som for ville dyr i naturen og husdyr.
En viktig forskjell er at husdyrene ikke selv kan velge om de vil være en del av en gruppe og dermed ikke kan forlate flokken. Geiter i fangenskap vil konkurrere mest om de tilgjengelige ressursene som finnes i miljøet som for eksempel vann, fôr eller attraktive liggeplasser, og eventuelt sikre disse for fremtidig bruk (Estevez et al., 2007). Dersom en ressurs har en begrenset fordeling vil det forekomme flere aggressive interaksjoner enn hvis ressursen var mer spredt (Kondo og Hurnik, 1990; Brouns og Edwards, 1994).
Hos fjellgeiter (Oreamnos americanus) av hunnkjønn er det registrert betydelig mer aggresjon enn blant andre hovdyr og det er stor konkurranse mellom hunngeiter om knappe ressurser (Fournier og Festa-Bianchet, 1995). Geitas sosiale status i flokken har stor betydning for å få tilgang på ressurser og påvirker også individets reproduktive suksess (Coté og Festa-Bianchet, 2001).
Det finnes et klart og stabilt hierarki hos fjellgeiter (Côté, 2000) og det samme er også observert i en geiteflokk på beite (Barroso et al., 2000). Fournier og Festa-Bianchet (1995) har funnet at dominans hierarkiet var mindre stabilt i tid hos fjellgeiter. Hos geiter er det vist at høyt rangerte dyr er ofte eldre individer med en stor kroppstørrelse (Barroso et al., 2000). Dyrets sosiale status kan øke ettersom dyret blir eldre (Côté, 2000). Hvis geita i tillegg har horn hever dette dens sosiale status (Bouissou, 1972; Barroso et al., 2000). Barroso et al. (2000) har vist at dominans virker inn på geitenes
produksjonsresultater der de middels rangerte geitene var mest produktive på melk og kjøtt (tilvekst på kjeet fra fødsel til en måneds alder). Forfatterne forklarer dette med at de middels rangerte geitene ikke er under et like stort sosialt press som lavstatus dyrene og bruker heller ikke ekstra energi på å hevde sin sosiale dominans som høystatus dyrene.
1. 3. Arealkrav
Utenom beitesesongen er melkegeiter hovedsakelig oppstallet innendørs, og i et land som Norge har husdyrbygg en høy kostnad. For bøndene er det derfor viktig å holde
kostnadene lave og dermed benytte et minimum av areal per dyr. Spørsmål rundt dyras behov for plasskrav i relasjon til dyrevelferd er derfor av stor interesse. Dyrene trenger plass til å utføre normal atferd og interaktere med andre individer når de går sammen som gruppe. De har også et sosialt plasskrav i forhold til å etablere et dominansforhold
(Jensen, 1984), for å unngå aggresjon og mulighet for tilbaketrekkelse (Ewbank og Bryant, 1972; Jensen, 1984). For å regulere stabiliteten i en sosial gruppe er det viktig at subdominante individer har muligheten til å trekke seg unna (Jensen, 1982). Ved å gi husdyrene et større areal klarer de bedre å kommunisere med hverandre (Ewbank og Bryant, 1972).
Geiter er veldige aktive dyr og bruker stort sett hele arealet de har til disposisjon (Keil og Sambraus, 1996). I Forskriften om velferd for småfe (2005) står det at totalarealet og tilgjengelig areal per dyr skal være tilpasset dyrenes behov. Arealkravet for kommersiell geitemelk produksjon er etter norske anbefalinger på 0,66-0,80 m2/geit. Dette er lavere enn de svenske og sveitsiske anbefalingene som er på respektive 1,00 m2/geit og 1,20 m2/geit (Simensen og Bøe, 2003). Europeiske reguleringer for økologisk geitehold krever et areal for voksne geiter på 1,50 m2 per dyr (Council Regulation (EC) No 1804/1999). Tilsvarende anbefaler også Toussaint (1997) for voksne melkegeiter. Selv
om det optimale arealkravet blir gitt, velges ofte minstekravet for å spare penger, og det blir en konflikt mellom økonomi og dyrevelferd.
Et økt areal har mange fordeler og hos storfe har det ført til at individene får økt liggetid og større tilvekst (Fisher et al., 1997). Ikke-lakterende purker holdt i løsdrift hadde et mindre aggresjonsnivå og hudskader ved et større areal (Weng et al., 1998). Dersom arealet per dyr reduseres vil det skje en nedgang i fôrinntak og redusert daglig tilvekst (okser: Ingvartsen og Andersen, 1993; slaktegris: Huyn et al., 1998). Nedgangen i produksjonsresultatene som følge av redusert areal forklares med at det blir en biologisk kostnad å overkomme det sosiale stresset (Ingvartsen og Andersen, 1993). Hos sau er det funnet motstridene resultater på daglig tilvekst ved en reduksjon i areal; Gonyou et al.
(1985) fant ut at en reduksjon i areal (fra 0,48 til 0,32 m2 /lam) gav lavere daglig tilvekst, mens Arehart et al. (1969) ikke fant noen sammenheng mellom størrelsen på bingearealet og daglig tilvekst ved økning fra 0,37 m2/lam.
1. 4. Hvileatferd og aktivitetsbudsjett
Alle dyr har et behov for å hvile. Kviger har for eksempel et behov for å hvile i 50 % av døgnet (Jensen et al., 2005). Å gi husdyrene muligheten til å kunne legge seg ned for å hvile, gjerne en egnet plass, har en positiv effekt på dyrenes produksjon og velferd.
Aktivitetsbudjettet hos ville fjellgeiter har blitt studert av Hamel og Côté (2008). Om dagen spiste eller søkte geitene etter mat i 34,4 % og hvilte i 49,8 % av tiden, mens om natten var andelene respektive 52,1 % og 29,5 %. Lakterende geiter brukte 8 % mer tid på næringssøk enn ikke-lakterende geiter mye på grunn av deres økte energibehov og dette reduserte andelen geitene hvilte i løpet av døgnet. Munksgaard og Løvendahl (1993) har vist at langvarig forhindring i å ligge gav reduksjon av veksthormon i plasmaet hos storfe, og dette vil igjen påvirke melkeytelsen (Cotes et al., 1949).
1. 4. 1. Arealets betydning på liggeatferd
Flere studier har vist at størrelsen på liggearealet påvirker den totale liggetiden, synkroniteten i liggeatferd, aggressive interaksjoner og daglig tilvekst (Nielsen et al., 1997; Mogensen et al., 1997a; Bøe et al., 2006; Andersen og Bøe, 2007). Resultatene fra disse forsøkene har vist at en økning i areal gir positive utslag på liggeatferd i form av lenger total liggetid og økt synkronitet, færre aggressive interaksjoner og økt tilvekst.
I denne sammenhengen kan vi se nærmere på tilsvarende studier gjort på de to småfe artene. En forandring av liggearealets størrelse fra 1,0 til 0,5 m2 gav en reduksjon i den totale liggetiden fra 70 % til 63 % hos sau (Bøe et al., 2006) og fra 66 % til 61 % hos geit (Andersen og Bøe, 2007). I begge forsøkene ble synkroniteten i liggeatferd redusert ved samme reduksjon av liggearealet, men det var en stor forskjell i synkronitet mellom artene. Geitene lå synkront i 20 % av totalt antall observasjoner ved et hvileareal på 1,0 m2, mens tilsvarende hos sau var på 45 % av totalt antall observasjoner. Forfatterne forklarer dette med at artene har forskjellig liggemønster og at geiter har behov for større sosial plass på grunn av ulik sosial motivasjon og preferanse enn det sau har. Ved det minste arealet økte tiden der både sau og geit lå i aktivitetsarealet. Antall fortrengninger av liggende søyer var signifikant høyere ved det minste arealet hos sau, mens dette ikke gjaldt for geiter. For geiter har inndelingen av liggeplassen i to høyder i stedet for et felles liggeareal redusert aggresjonsnivået og antall fortrengninger (Andersen og Bøe, 2007).
1. 4. 2. Konkurranse om liggeplassene
I en intensiv husdyrproduksjon er det ikke alle innrednings systemer som tillatter alle dyrene å ligge samtidig. Ofte er dyretettheten stor og dette fører til konkurranse om liggeplassene. Enkelte individer kan dermed få redusert liggetid (Fregonesi et al., 2007).
Det har vist seg for sau at liggeplassen er den ressursen det konkurreres mest om nest etter fôret (Marsden og Wood-Gush, 1986). Det samme støttes av Lynch et al. (1985) der det var mest kamper ved begrenset tilgang på ly hos sau på beite. I en sosial gruppe der det er knappheter på ressurser klarer ofte høyt rangerte dyr å monopolisere tilgangen til denne ressursen. Dette går på bekostning av de lavt rangerte dyra der man ofte har funnet individer som har lagt seg i mindre attraktive områder i bingen (Andersen og Bøe, 2007).
Disse dyrene får dermed kortere hviletid og lavere daglig tilvekst (Mogensen et al., 1997b). Ikke bare konkurrerer husdyrene om å få ligge på liggearealet, men også om de beste liggeplassene. Det har vist seg at flere husdyr har en preferanse for å ligge mot en vegg (storfe: Stricklin et al., 1979; sau: Marsden og Wood-Gush, 1986; Færevik et al., 2005; Bøe et al., 2006; geit: Andersen og Bøe, 2007; høns: Cornetto og Estevez, 2001).
Det å ligge inntil en vegg vil sannsynligvis øke komforten. Hos høns er det forklart som en antipredator strategi og dyrene føler seg tryggere å hvile inntil en vegg enn på et åpent område (Cornetto og Estevez, 2001). Dersom arealet er stort nok vil dyra unngå å ligge i midten av bingen (sau: Marsden og Wood-Gush, 1986; Færevik et al., 2005; storfe:
Gygax et al., 2007).
Ved et lite liggeareal er det vanskelig for dyrene å få veggplass og individene blir tvunget til å ligge nærmere hverandre. Avstanden mellom individene vil variere fra art til art og mellom individer. Hvert dyr har en form for personlig rom som kan beskrives som et avgrenset område rundt individet der det ikke tillater at andre individer kommer innenfor (Kaufmann, 1983). Størrelsen på dette rommet forandres etter motivasjon og relasjonen mellom individer, der for eksempel mor og avkom er nærmere hverandre enn andre flokkmedlemmer. Enkelte dyr tolererer også noen individer bedre enn andre (Lynch et al., 1985). Dersom arealet på liggeområdet tillater det vil søyer ligge lenger fra hverandre og uten kroppskontakt (Bøe et al., 2006). Andersen og Bøe (2007) har funnet at geiter ligger i kroppskontakt med en annen geit i mindre enn 7 % av liggeobservasjonene, og
størrelsen på liggearealet hadde ingen påvirkning på dette. Når geitene ble tilbudt det største liggearealet (1,0 m2/geit) lå geitene i kroppskontakt rundt 3 % av
liggeobservasjonene. Dette er mye mindre enn tilsvarende forsøk gjort av Bøe et al.
(2006) der forfatterne fant at søyer lå i kontakt med en annen sau i 60 % av liggeobservasjonene.
Ekstra skillevegger i midten av bingen kan brukes til å fordele dyrene mer jevnt i bingen (Cornetto og Estevez, 2001). For gris har bingehjørnene vist seg å være en sikkerhetssone for tilbaketrekkelse fra andre aggressive griser (Wiegand et al., 1994). Når sau hviler foretrekker de å ha hodet vendt bort fra hodet til en annen sau (Lynch et al., 1985). Dette er mye lettere å få til ut på beite enn i binger innendørs og dermed kan kanskje oppsett av skillevegger i bingen være en mulighet for å dekke denne preferansen. Ved å sette inn ekstra skillevegger øker vi perimeterlengden og det vil føre til at flere individer får veggplass. Samtidig kan man på en kunstig måte skape avstand mellom dyrene som kan være gunstig i forhold til aggresjon og gjøre det lettere å unngå kroppskontakt ved hvile spesielt hos geiter.
1. 5. Forsøkets formål
Formålet med dette forsøket var å undersøke betydningen av ekstra skillevegger på liggearealet for liggeatferd og sosiale interaksjoner hos geiter.
Det predikeres at:
- Geitene får lenger total liggetid i binger med ekstra skillevegger enn uten - Skillevegger vil føre til at flere geiter vil kunne ligge samtidig
- Færre geiter vil ligge i aktivitetsarealet hvis liggearealet har ekstra skillevegger - Skillevegger vil føre til at geitene ligger mer uten kroppskontakt
- Det vil være færre fortrengninger fra liggeplassen og et lavere aggresjonsnivå hvis liggearealet har ekstra skillevegger
- Geitene vil ligge mer inntil vegger hvis liggearealet har ekstra skillevegger
2. Materiale og metode
2. 1. Forsøksoppsett
Dette forsøket ble gjort med samme forsøksbinger og atferdsregistreringer som i et tidligere forsøk utført av Jørgensen et al. (under trykking) med sau. Forsøket foregikk i øvre grisehus (UMB, Ås) der fjøsbygningen var isolert og hadde mekanisk ventilasjon.
Skillevegger var satt opp i ulike design i fem av bingene (Figur 1). Den første bingen fungerte som kontroll og var uten skillevegger. Arealet i hver binge var på 6 m2 og dette gav et totalareal på 1,5 m2 per geit. Bingene hadde betonggulv og ble delt i to, der halvparten var liggeareal (0,75 m2/geit) og den andre halvparten var aktivitetsareal (Figur 2). Liggearealet ble bygget opp med en tett trepall, mens det i aktivitetsarealet ble lagt lister oppe på gulvet slik at det var ubehagelig å ligge der. Veggene rundt selve bingene var 1,20 m høye. Fronten av bingene hadde en langsgående eteåpning på 2,0 meter, noe som gir 0,5 meter eteplass per geit.
Gruppene ble holdt stabile gjennom hele forsøksperioden som varte i tre og en halv uke (fra 12. okt til 6. nov 2007). Bortsett fra fôring og stell ble fjøset avstengt for all unødig trafikk. Geitene hadde en tilvenningsperiode på 3 dager til hver bingetype før
filmopptaket startet. Etter at opptaket var ferdig ble gruppene rotert til neste binge og geitene ble tilvennet den nye bingen igjen i 3 dager. Rotasjonsskjemaet er vist under (Tabell 1).
Tabell 1. Rotasjonsskjema
Binge 1 Binge 2 Binge 3 Binge 4 Binge 5 Binge 6 Rotasjon 1 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Rotasjon 2 Gruppe 6 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Rotasjon 3 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Rotasjon 4 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Rotasjon 5 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 1 Gruppe 2 Rotasjon 6 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 1
1 2 3
4 5 6
Figur 1. Oversikt over de seks ulike bingetypene hvor fem av bingene har skillevegger på liggearealet.
1: ingen skillevegger (kontroll binge), 2: horisontal vegg, 3: kryssvegg, 4: vertikal vegg, 5: liggebåser, 6: skillevegg ut fra hver vegg.
Figur 2. Binge på 6 m2 gir et totalareal på 1,5 m2/geit og har liggeareal i halve bingen (0,75 m2/geit) med eterplasser i fronten.
Liggeareal
2. 2. Forsøksdyr
I dette forsøket ble det brukt 24 avhornede, drektige geiter delt inn i 6 grupper med fire dyr i hver gruppe. Alle geitene var over ett år og var kommet i 7 drektighets uke da forsøket startet. Gjennomsnittlig alder var 4,2 ± SE 0,3 år og den gjennomsnittlige vekta var på 58,9 ± SE 1,3 kg. Geitene i hver gruppe ble merket midt på ryggen med
merkespray for sau (Jet Mark) for individuell gjenkjennelse. Gruppene med fire geiter ble fordelt over de seks bingetypene.
2. 3. Fôring og stell
Geitene ble fôret to ganger om dagen; morgenfôring mellom kl. 08.00 og 09.00, og kveldsfôring mellom kl. 14.00 og 15.00. Dyrene hadde fri tilgang på vann og grovfôr (høy) hver dag. I tillegg fikk hver geit 0,2 kg kraftfôr om morgen. Liggearealet ble skrapt rent hver dag og strødd med et tynt lag sagflis i alle bingene. Strø som kom ut i
aktivitetsarealet ble skrapt ut etter behov. Saltstein var montert i binge nr. 1, 4 og 6. Det var kunstig belysning hele døgnet de dagene det ble gjort filmopptak, mens de resterende dagene ble lyset skrudd av etter kveldsfôring og på igjen ved morgenfôringen.
2. 4. Atferdsstudier
Et kamera var montert over hver binge. Alle bingene og gruppene ble filmet samtidig i 24 timer med start kl 09.00 ved morgenfôring.
2. 4. 1. Liggeatferd og generell aktivitet
Følgende aktiviteter ble registrert som øyeblikks registreringer (Martin og Bateson, 1993) med 10 minutters intervaller gjennom hele døgnet:
Tabell 2. Liggeatferd og generell aktivitet hos geitene.
Atferd
Ligge mot bingevegg*
Ligge mot skillevegg*
Ligge på liggearealet, men da uten kontakt med noen av veggene Ligge i aktivitetsarealet
Spise (hodet ut gjennom eteåpningen) Stå/gå
Ligge i kroppskontakt med en geit Ligge i kroppskontakt med flere geiter
* Dersom geita lå mellom to vegger, var det geitas kroppstyngde som bestemte hvilken vegg som ble oppført.
Alle liggeatferdene, samt spise og stå/gå er en enten/eller observasjon, mens en geit kan ha kroppskontakt med en annen geit og samtidig ligge på liggearealet.
Det ble beregnet prosent av totalt antall observasjoner på liggeatferdene, kroppskontakt med en eller flere geiter, spise og stå/gå. Synkronisering av liggeatferd der alle geitene lå samtidig i bingen ble også beregnet av prosent av totalt antall observasjoner.
2. 4. 2. Sosiale interaksjoner
Geitenes sosiale interaksjoner (agonistisk atferd) ble registrert kontinuerlig over 6 timer med start etter morgenfôring (kl. 09.00 – 15.00). Disse ble registrert som hendelser og analysert ved hjelp av dataprogrammet ”The Observer XT 7.0” fra Noldus. Hvilket individ som avga eller mottok atferden ble også registrert. Følgende etogram ble brukt:
Tabell 3. Geitenes sosiale interaksjoner Atferd
Stange (mot kropp eller hodet) Jage (forfølge en annen geit)
Dytte (skyve en annen geit unna med hodet eller kropp)
Fortrenge fra liggeplassen (en geit tar over liggeplassen til en annen geit ved å stange, dytte eller skrape med frambeina på den andre som ligger)
Flykte/trekke seg unna (en geit flykter fra en annen geit etter en sosial interaksjon)
I løpet av det siste filmopptaket klarte geitene i binge nr 6 å komme seg ut av bingen etter kveldsfôringen (ca 15.30 denne dagen). Dette ble ikke oppdaget før neste dag og det ble gjort et nytt 24 timers opptak av denne geitegruppen i den samme bingen de rømte fra, mens de andre geitene ble tatt ut av forsøksfjøset. Den nye videofilmen ble brukt til å registrere liggeatferd for binge nr 6 for gruppe nr 1, mens den opprinnelige filmen hadde nok timer for å kunne registrere sosiale interaksjoner i samme binge.
Ved binge 6 var det plassert en høyballe på venstre langside som kan ha hatt en liten innvirkning på geitenes atferd. Det var mulighet for geitene å stikke munnen gjennom sprinklene i veggen og forsyne seg med litt høy. Denne atferden ble ikke observert mye, men i de tilfellene atferden skjedde ble dette registrert som spising.
2. 4. 3. Rangorden
Geitenes offensive atferder (stange, jage, dytte og fortrenge fra liggeplassen) i hver gruppe gjennom hele forsøksperioden var bakgrunnen for å rangere individene som høy, middels eller lav rang i dataprogrammet MatMan (programvare for manipulering av matriser og analyse). Ut i fra matrisen for avgitte og mottatte offensive atferder mellom geitene i hver gruppe ble det lagd en matrise med geitenes rangorden. Rangeringen av geitene var fra 1 til 4, der 1 er den geita med høyest rang og 4 den med lavest rang.
2. 5. Statistisk metode
Alle dataene for sosiale interaksjoner, liggeatferd og generell aktivitet ble analysert som en blandet modell i statistikkprogrammet SAS. Binge ble satt som fast effekt og gruppe ble spesifisert som tilfeldig effekt. Minste kvadraters metode (least squares means test) ble brukt til å finne forskjellene mellom bingetypene.
Effekt av rang på liggeatferd ble analysert ved å bruke enveis variansanalyse med rang som klassevariabel. Student Newman Keuls test ble brukt for å finne forskjellene i rang.
3. Resultater
3. 1. Liggeatferd og aktivitetsbudsjett
Total liggeatferd
Den totale liggetiden varierte fra 64,9 % til 67,7 % av totalt antall observasjoner og det var ingen signifikante forskjeller mellom bingetypene på hvor mye geitene lå totalt (Tabell 4). Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på hvor mye geitene lå (Z=1.15, P=0.125).
Synkronitet i liggeatferd
Geitene hadde en høy synkronitet i liggeatferd og denne var ganske lik mellom de ulike bingetypene. Synkroniteten i liggeatferd varierte fra 39,4 % til 43,6 % av totalt antall observasjoner og det var ingen signifikant forskjell mellom bingetypene på hvor mye geitene lå samtidig (Tabell 4). Det var heller ikke noen signifikante forskjeller mellom gruppene (F5, 25=0.95, P=0.468).
Ligge i aktivitetsarealet
Hvor mye geitene gjennomsnittelig lå i aktivitetsarealet varierte fra 4,3 % til 8,7 % av totalt antall observasjoner. Mellom bingetypene var det ingen signifikante forskjeller med hensyn på hvor mye geitene lå i aktivitetsarealet (Tabell 4), og heller ingen signifikante forskjeller mellom gruppene (Z=0.50, P=0.310).
Ligge mot bingevegg
I kontrollbingen lå geitene signifikant mer inntil bingeveggen i forhold til alle de andre bingene med ekstra skillevegg, men unntagen av bingen med vertikal vegg (Tabell 4). Av bingetypene med skillevegg lå geitene signifikant mindre inntil bingeveggen i bingen med skillevegger ut i fra hver vegg i forhold til bingen med horisontal vegg, kryssvegg og vertikal vegg (Tabell 4). Den bingetypen som geitene lå signifikant minst inntil
bingeveggen var i bingen med vegger plassert som liggebåser i forhold til alle de andre bingetypene (Tabell 4). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på hvor mye geitene lå inntil bingeveggen (Z=0.60, P=0.27).
Ligge inntil skillevegg
Skilleveggen i bingen med vegger i form av liggebåser var den type skillevegg som ble signifikant mest brukt i forhold til alle de andre skilleveggene (Tabell 4). Geitene lå signifikant minst inntil skilleveggen i bingen med vertikal vegg i forhold til de andre bingetypene med skillevegger (Tabell 4). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på hvor mye geitene lå inntil skilleveggene (Z=0.56, P=0.29).
Ligge i liggearealet uten kontakt med noen vegger
Geitene lå signifikant mer på liggearealet uten kontakt med veggene i kontrollbingen enn i alle de andre bingetypene (Tabell 4). Deretter lå geitene signifikant mer på liggearealet uten veggkontakt i bingetypen med vertikal vegg i forhold til bingetypene med horisontal vegg, bingetypen med kryssvegg og bingetypen med vegger som liggebåser (Tabell 4).
Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på hvor mye geitene lå på liggearealet uten kontakt med noen av veggene (Z=0.63, P=0.27).
Ligge i kroppskontakt med en eller flere geiter
Geitene lå generelt lite i kroppskontakt med andre geiter. Det var en større andel der geitene lå i kroppskontakt med en geit (5,0 % - 10,3 % av totalt antall observasjoner) i forhold til flere geiter (0,0 % - 0,4 % av totalt antall observasjoner). Det var ingen signifikant forskjell mellom bingetypene med hensyn på om en geit hadde kroppskontakt med en eller flere geiter (Tabell 4). Mellom gruppene var det heller ingen signifikante forskjeller om en geit hadde kroppskontakt med en annen geit (Z=1.24, P=0.108) eller flere enn en geit (Z=0.47, P=0,320).
Spise og stå/gå
Det var ingen signifikante forskjeller mellom bingetypene med hensyn på spiseatferd (Tabell 4), og gruppene hadde relativt likt spisemønster (F5, 25 = 0.63, P=0.681).
Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom bingetypene med hensyn på hvor mye geitene stod eller gikk (Tabell 4), og det var heller ingen signifikant effekt av gruppe på disse parametrene (Z=1.1, P=0.15).
19 Tabell 4. Gjennomsnittlig ± SE total liggetid, synkronitet i liggeatferd, ligge i aktivitetsarealet, ligge mot bingevegg, ligge mot skillevegg, ligge i hvilearealet uten kontakt med noen av veggene, ligge i kroppskontakt med en geit, ligge i kroppskontakt med flere geiter, spise og stå/gå for alle bingetypene.
Tallene er oppgitt i % av totalt antall observasjoner.
Bingetypene 1: ingen skillevegger (kontroll binge), 2: horisontal vegg, 3: kryssvegg, 4: vertikal vegg, 5: liggebåser, 6: skillevegger ut fra hver vegg.
Atferd Binge F5, 25 -verdi P-verdi
1 2 3 4 5 6
Totalt liggetid 67,7 ± 2,5 66,6 ± 3,0 66,9 ± 2,1 67,1 ± 1,5 64,9 ± 3,2 65,1 ± 2,2 0,3 IS Synkronitet i liggeatferd 43,6 ± 2,2 39,5 ± 2,5 41,9 ± 2,2 43,6 ± 1,3 39,4 ± 2,3 42,0 ± 4,7 0,2 IS Ligge i aktivitetsarealet 5,8 ± 3,1 7,8 ± 3,4 7,1 ± 2,4 6,5 ± 2,9 4,3 ± 2,4 8,7 ± 3,5 0,5 IS Ligge mot bingevegg 49,5 ± 4,6 a 38,4 ± 5,6 b 42,0 ± 4,3 be 46,5 ± 4,6 ae 4,0 ± 1,8 c 27,0 ± 4,9 d 56,8 < 0,0001 Ligge mot skillevegg 0,0 ± 0,0 a 19,2 ± 4,6 b 17,3 ± 3,0 b 8,6 ± 2,1 d 55,1 ± 3,7 c 27,6 ± 4,0 e 80,7 < 0,0001 Ligge i hvilearealet 12,4 ± 3,0 a 1,2 ± 0,5 b 0,5 ± 0,3 b 5,5 ± 1,7 cd 1,5 ± 0,7 b 1,7 ± 1,1 bd 12,1 < 0,0001
(uten kontakt med noen
av veggene)
Ligge i kroppskontakt 8,8 ± 2,0 5,0 ± 1,6 7,3 ± 1,2 10,3 ± 1,7 6,5 ± 2,0 5,7 ± 1,8 0,9 IS med en geit
Ligge i kroppskontakt 0,3 ± 0,2 0,3 ± 0,2 0,0 ± 0,0 0,2 ± 0,2 0,4 ± 0,2 0,1 ± 0,1 0,7 IS med flere geiter
Spise 14,4 ± 0,8 13,9 ± 0,8 15,3 ± 0,9 15,6 ± 0,7 16,7 ± 0,8 17,1 ± 1,1 0,8 IS
Stå/gå 17,8 ± 2,2 19,5 ± 2,7 17,8 ± 2,1 17,3 ± 1,6 18,4 ± 2,3 18,0 ± 1,8 0,1 IS
IS – Ikke signifikant
Ulike bokstaver ved middeltallet markerer at disse er signifikant forskjellig fra hverandre
3. 2. Sosiale interaksjoner
Antall sosiale interaksjoner ble ikke påvirket av bingetype. Det var ingen signifikante forskjeller mellom bingetypene med hensyn på hvor mye geitene stanget, jagde, dyttet, fortrengte en annen geit fra liggeplassen eller om geita trakk seg tilbake etter en sosial interaksjon, samt offensiv atferd (Tabell 5). Det var heller ingen signifikante effekter av gruppe på noen av de sosiale atferdene.
21 Tabell 5. Gjennomsnittlig ± SE antall ganger geitene stanget, jaget en annen geit, dyttet, fortrengte en annen geit fra liggeplassen og flyktet/trakk seg tilbake, samt summen av offensiv atferd i alle bingetypene.
Bingetypene 1: ingen skillevegger (kontroll binge), 2: horisontal vegg, 3: kryssvegg, 4: vertikal vegg, 5: liggebåser, 6: skillevegger ut fra hver vegg.
Atferd Binge F5, 25 -verdi P-verdi
1 2 3 4 5 6
Stange 2,7 ± 0,7 3,5 ± 0,7 6,6 ± 2,1 4,9 ± 1,6 3,4 ± 1,0 3,1 ± 0,9 0,6 IS
Jage 0,4 ± 0,2 0,5 ± 0,2 0,8 ± 0,4 1,0 ± 0,6 0,1 ± 0,1 0,6 ± 0,3 1,0 IS
Dytte 1,8 ± 0,4 1,8 ± 0,4 1,6 ± 0,4 1,0 ± 0,4 1,5 ± 0,5 2,2 ± 0,7 0,6 IS
Fortrenge fra liggeplassen 0,6 ± 0,1 0,8 ± 0,2 0,6 ± 0,1 0,3 ± 0,2 0,7 ± 0,2 0,3 ± 0,1 1,9 IS Flykte/trekke seg unna 4,0 ± 1,4 4,1 ± 1,0 4,3 ± 1,3 3,9 ± 1,8 3,1 ± 0,9 4,4 ± 1,7 0,2 IS Total offensiv atferd 5,5 ± 1,2 6,4 ± 0,9 9,6 ± 2,4 7,2 ± 2,4 5,7 ± 1,2 6,2 ± 1,6 0,5 IS IS – Ikke signifikant
3. 3. Individuelle forskjeller
3. 3. 1. Individuelle forskjeller i liggeatferd
Det ble registrert en del individuelle forskjeller innenfor gruppene og i svært mange tilfeller ble det observert at en geit måtte ligge i aktivitetsarealet. De geitene som brukte mer tid på å ligge i aktivitetsarealet fikk dessuten også redusert tiden de lå inntil en vegg, enten det var bingeveggen eller den oppsatte skilleveggen.
Det var spesielt stor forskjell mellom den totale gjennomsnittlige liggetiden i gruppe 6, der en geit hadde lavest liggetid på 48 % av totalt antall observasjoner mot gruppens høyeste registrerte gjennomsnittsverdi på 71 %. For denne geita hadde denne totale liggetiden i enkelte tilfeller vært under 40 % med laveste registrerte på 32 % av totalt antall observasjoner. For sammenligning kan det opplyses at denne gruppen hadde en gjennomsnittelig total liggetid på 60 % av totalt antall observasjoner. De individene som hadde lavest gjennomsnittelig total liggetid brukte mer tid på å stå eller gå, ca 35 % av totalt antall observasjoner mot gruppens gjennomsnitt på 26 %. I de resterende gruppene var det ikke store individuelle forskjeller i gjennomsnittelig total liggetid der variasjonen lå på rundt 10 %.
De største individuelle forskjellene der geitene lå i aktivitetsarealet var i gruppe 1, 3, 5 og 6. Spesielt i gruppe 1 lå en bestemt geit mye i aktivitetsarealet, helt opp til 36 % av totalt antall observasjoner, mens gjennomsnittet for denne gruppen var på 9,5 %. Det samme gjaldt også for gruppe 5 der en av geitene lå i gjennomsnitt 35 % av totalt antall
observasjoner i aktivitetsarealet, mens resten av geitene i gruppen lå mindre enn 0,5 % i tilsvarende areal.
Det var også individuelle forskjeller innad i gruppen hvor mye geitene lå inntil vegger.
Som følge av geita i gruppe 1 lå mye utenfor liggearealet hadde denne geita også en lav andel med veggligging i forhold til de andre, i gjennomsnitt 24,3 % mot gruppens gjennomsnitt på 53 % av totalt antall observasjoner. I gruppe 2 var det en bestemt geit som lå i gjennomsnitt nesten dobbelt så mye (62 % av totalt antall observasjoner) inntil bingeveggen i forhold til resten av gruppen. De andre gruppemedlemmene i gruppe 2 brukte mer tid på å ligge inntil skilleveggen eller på liggearealet uten veggkontakt og
3. 3. 2. Rangordens påvirkning på geitenes liggeatferd
Geitene ble rangert i MatMan der individet med høyest rang ble rangert som nummer 1 og individet med lavest rang som nummer 4. Rangorden i gruppe 1, 2 og 6 var ikke helt lineær. I disse gruppene var det en lineær rangorden mellom tre av gruppemedlemmene, mens den fjerde dominerte over et av medlemmene, men stod under de andre geitene i rang. Geitene i gruppe 3 hadde en noe mer komplisert rangorden. Her var det en nesten lineær rangorden, men det var et uavklart forhold mellom geita som ble rangert som nummer 2 og geita som ble rangert som nummer 4. Det var en helt lineær rangorden mellom geitene i gruppe 4 og 5.
Siden ikke alle gruppene hadde en lineær rangorden og det var noen uklare forhold mellom to enkelt individer ble det kjørt to enveis variansanalyser. Sannsynligheten er stor for at det individet som mottok flest offensive atferder av de to individene med et uavklart forhold seg i mellom har en lav posisjon på rangstigen. En analyse ble gjort der individet som mottok flest offensive atferder ble rangert nederst på rangstigen, og en annen der det samme individet ble tatt bort i de gruppene uten en lineær rangorden. Mellom analysene var det ingen forskjell på hvilke liggeatferder som ble påvirket av rang. Analyse
resultatene er derfor tatt der alle individene i gruppen er med i rangeringen.
Den totale liggetiden ble signifikant påvirket av rang (F3=3.44, P=0.0365). Geita med høyest rang hadde signifikant lenger total liggetid i forhold til den geita som ble rangert som nummer 3 og det var ikke signifikante forskjeller i total liggetid mellom den høyest rangerte og geit rangert som nummer 2 og 4 (Figur 3). Det var heller ingen signifikant forskjell mellom geita rangert som nummer 3 og geitene rangert som nummer 2 og 4 i total liggetid (Figur 3). Rang påvirket også signifikant geitenes liggeandel inntil bingeveggen (F3=17.26, P<0.0001) og hvorvidt de måtte ligge uten veggkontakt på liggearealet (F3=7.96, P=0.0011). Den høyest rangerte geita lå signifikant mer inntil bingeveggen i forhold til resten av gruppemedlemmene (Figur 4). Det var ingen
signifikante forskjeller mellom de middels rangerte geitene og den laveste rangerte geita ut ifra hvor mye de lå inntil bingeveggen (Figur 4). De to lavest rangerte i gruppen var de geitene som lå signifikant mest på liggearealet uten veggkontakt i forhold til de to høyest rangerte (Figur 5). Geitenes rang hadde ingen signifikante effekter på hvor mye de lå inntil skillevegg, i aktivitetsarealet eller i kroppskontakt med andre geiter.
a
ab b ab
0 10 20 30 40 50 60 70 80
1 2 3 4
Rang
% observasjoner
Total liggetid a
Figur 3. Prosent av totalt antall observasjoner (gjennomsnitt ± SE) i liggetid totalt for geitene ved ulik sosial rang (1 er individet med høyest rang og 4 med lavest rang). Ulik bokstav over søylene er signifikant forskjellige.
b b
b a
0 10 20 30 40 50 60 70
1 2 3 4
Rang
% observasjoner
Ligge inntil bingevegg
Figur 4. Prosent av totalt antall observasjoner (gjennomsnitt ± SE) i tid brukt på å ligge inntil bingeveggen ved ulik sosial rang (1 er individet med høyest rang og 4 med lavest rang). Ulik bokstav over søylene er
b
b
a a
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
1 2 3 4
Rang
% observasjoner
Ligge uten veggkontakt på liggearealet
Figur 5. Prosent av totalt antall observasjoner (gjennomsnitt ± SE) i tid brukt på å ligge uten veggkontakt på liggearealet ved ulik sosial rang (1 er individet med høyest rang og 4 med lavest rang). Ulik bokstav over søylene er signifikant forskjellige.
4. Diskusjon
Hovedresultatene fra dette forsøket viste at ekstra skillevegger ikke hadde noen betydning for geitenes totale liggetid, synkronitet i liggeatferd eller hvor mye geitene lå i
aktivitetsarealet. Heller ikke prediksjonen om at skilleveggene skulle føre til at geitene lå i mindre kroppskontakt ble støttet. Ekstra skillevegger på liggearealet gav ikke færre fortrengninger fra liggeplassen og aggresjonsnivået var ikke signifikant forskjellig i bingene med ekstra skillevegger enn i kontrollbingen. Ut i fra forsøkets resultater kan vi slå fast at geitene hadde en større andel veggligging, enten inntil bingeveggen eller de oppsatte skilleveggene i forsøksbingene i forhold til kontrollbingen.
Naturlig hviler fjellgeiter mye i løpet av dagen (ca 50 %) og noe redusert om natten (ca 30 %; Hamel og Côté, 2008). I dette forsøket lå geitene i gjennomsnitt 66,4 % av totalt antall observasjoner. Denne totale liggetiden er veldig lik den Andersen og Bøe (2007) fant hos geiter med samme størrelse på både binge- og liggeareal (64,1 % av totalt antall observasjoner). Kviger har et hvilebehov på minst tolv timer i døgnet (Jensen et al., 2005). Det viser at hvileatferd er viktig og husdyrene trenger å ha en god og stor nok liggeplass der de minst mulig blir fortrengt bort av andre individer. Ikke bare er den totale liggetiden viktig, men også lengden på hvileperioden. Enkelte individer som blir jagd vekk fra liggeplassen hviler bare i korte perioder av gangen (Nielsen et al., 1997).
Generelt har dyr et synkront hvile- og aktivitetsmønster (Rook og Penning, 1991).
Synkroniteten i liggeatferd var høy i dette forsøket og på sitt høyeste var den registrert til 43,6 % av totalt antall observasjoner. Dette er mye høyere enn tilsvarende resultat fra tidligere forsøk utført av Andersen og Bøe (2007) der geitene lå synkront i 8,5 % av totalt antall observasjoner med samme størrelse på liggearealet og 21,1 % av total antall
observasjoner ved et liggeareal på 1,0 m2/geit. Siden det ikke var noen signifikante forskjeller i synkronitet i liggeatferd mellom kontrollbingen og bingetypene med skillevegger, er det vanskelig å forklare hvorfor det var så store forskjeller mellom disse to forsøkene i og med at kontrollbingen i dette forsøket hadde samme størrelse og utforming som i den ene forsøksbingen til Andersen og Bøe (2007).
Gjeldene forskrift om hold av småfe fra 2005 sier at ”småfe skal ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig”. Som flere undersøkelser har vist (Bøe et al., 2006; Andersen og Bøe, 2007) har det fysisk vært plass til alle individene på liggearealet, men likevel har ikke alle individene fått ligge på den tiltenkte liggeplassen i særlig lang tid. Dette skyldes ofte at noen dominante individer i gruppa har klart å monopolisere liggeplassen og holdt andre utenfor. Enkelt individer har dermed måttet ligge i mindre attraktive områder i bingen. Innsettelse av ekstra skillevegger på liggearealet hadde verken betydning for hvor mye geitene måtte ligge i aktivitetsarealet eller hvor mye geitene lå i kroppskontakt. Generelt var ikke liggearealet stort og hvis alle geitene skulle ha ligget samtidig på liggearealet måtte noen ha ligget i kroppskontakt med en annen geit, noe de helst vil unngå. Ved samme størrelse på liggearealet har dette forsøket og forsøket utført av Andersen og Bøe (2007) ganske like resultater på hvor mye geitene lå i kroppskontakt med en annen geit (fra 5,2 % til 6,5 % av liggeobservasjonene).
Andersen og Bøe (2007) gav geitene i samme forsøk større liggeareal (1,0 m2/geit) og det viste seg at geitene da lå i kroppskontakt i mindre enn 3 % av liggeobservasjonene. Dette indikerer at geiter foretrekker å hvile uten kroppskontakt med en annen og det har også vist seg at geiter har en lavere toleranse for å ligge i kroppskontakt enn det sau har (Bøe et al., 2006; Andersen og Bøe, 2007). Det ble predikert at ekstra skillevegger ville føre til at geitene kunne ligge mer uten kroppskontakt, men ut i fra resultatene støttes ikke denne.
Dermed gir ikke skilleveggene i dette forsøket den nødvendige sosiale atskillelsen geitene trenger.
Fra forsøksresultatene ser vi at geitene prefererer å ligge inntil en vegg og dette er i overensstemmelse med tidligere forsøk gjort på andre husdyr (storfe: Stricklin et al., 1979; sau: Marsden og Wood-Gush, 1986; Færevik et al., 2005; Bøe et al., 2006; geit:
Andersen og Bøe, 2007; høns: Cornetto og Estevez, 2001). Geitene brukte de oppsatte skilleveggene og dette økte andelen av veggligging i forhold til kontrollbingen uten ekstra skillevegger. I bingen som hadde skillevegger i form av liggebåser, brukte geitene disse aktivt når de lå. Geitene lå signifikant mindre uten noen form for veggkontakt på liggearealet i de bingene med oppsatte skillevegger i forhold til kontrollbingen. Dette konstaterer at geiter prefererer å ligge inntil en vegg og gjør dette dersom de har muligheten til det. Ved å sette inn ekstra skillevegger øker vi også perimeterlengden og dermed øker sjansen for at flere geiter for veggplass. Det var ikke alle skillevegger det var like lett for geitene å ligge inntil, for eksempel bingetypen med kryssvegg og skillevegger
ut i fra hver vegg mye på grunn av et lite liggeareal. I disse to bingene var det begrenset med plass mellom bingevegg og skillevegg og det gav ikke geitene mange muligheter på hvordan de kunne ligge. I og med at geitene bare kunne ligge i noen få bestemte stillinger ut i fra veggoppsettet ble det observert at en geit var i stand til blokkere liggeplassen for de andre geitene. Geitenes atferd hadde kanskje vært annerledes dersom det hadde vært et større areal og fri flyt mellom bingeveggen og skilleveggene.
Med samme forsøksoppsett som i dette forsøket har Jørgensen et al. (under trykking) fått resultater som viste signifikante forskjeller mellom bingetypene på hvor mye sau lå inntil bingeveggen og skilleveggen. Geit og sau lå veldig likt inntil bingeveggen i de ulike bingetypene og forskjellen mellom artene varierte med 1 % av liggeobservasjonene. Den største forskjellen mellom artene var at geitene hadde flere observasjoner der de lå inntil skilleveggen utformet som liggebåser i forhold til sau. I denne bingetypen lå geitene inntil skilleveggen i 84,9 % av liggeobservasjonene, mens sau bare lå inntil i 32,3 % av
liggeobservasjonene. I tillegg lå sau mer i aktivitetsarealet enn det geitene gjorde i denne bingetypen. Grunnen til disse forskjellene mellom artene kan være at sau har en større kroppsstørrelse enn geit og det blir da litt trangt å ligge i liggebåsene og dermed velger sau heller å ligge i aktivitetsarealet. Jørgensen et al. (under trykking) fant heller ingen signifikante forskjeller mellom bingetypene på sauenes totale liggetid eller hvor mye de lå i aktivitetsarealet.
Hos gris har man funnet at tette kroppskiller mellom hvert individ ved fôrplassen
reduserte aggresjonsnivået (Andersen et al., 1999). Skilleveggene i dette forsøket var også tette slik at geitene ikke kunne se hva som var på motsatt side av den. På denne måten kunne flere geiter ligge inntil samme skillevegg, men da på motsatte sider. Sau foretrekker å ha hodet vendt bort fra hodet til en annen sau når de hviler (Lynch et al., 1985) og man kan anta at den samme preferansen også gjelder for geiter. Det ble forventet at ved hjelp av skilleveggene ville geitene ligge utenfor hverandres synsfelt og dermed føre til at flere geiter kunne ligge samtidig på liggearealet uten å måtte ligge i direkte kroppskontakt, men dette var ikke tilfelle.
Oppsett av skillevegger hadde ingen signifikant innvirkning på geitenes sosiale interaksjoner. Prediksjonen om at det skulle være færre fortrengninger og lavere
Naturlig sett lever geiter i et hardt og røft miljø, noe som gir stor konkurranse om knappe ressurser og det er observert et betydelig høyt aggresjonsnivå sammenliknet med andre hovdyr (Fournier og Festa-Bianchet, 1995). Siden konkurransen mellom geiter er så stor er arealet så vel som bingeutformingen av betydning for aggresjonsnivået. Bingene i dette forsøket hadde et areal tilsvarende det de europeiske reguleringer for økologisk geitehold krever og som Toussaint (1997) anbefaler for voksne melkegeiter, men likevel var ikke arealet spesielt stort. Enkelte skillevegger tok mye av arealet, for eksempel bingetypen med skillevegger som liggebåser, og det kan derfor ikke alltid være lett å unngå eller trekke seg tilbake fra en sosial interaksjon. Andersen og Bøe (2007) har vist at størrelsen på liggearealet ikke hadde noen betydning for antall agonistiske interaksjoner hos geiter, mens en deling av liggearealet i to høyder gav en reduksjon i aggresjonsnivået. Siden det ikke er funnet signifikante forskjeller mellom bingetypene med hensyn på agonistisk atferd, kan man si at skillevegger mest sannsynlig har liten betydning for
aggresjonsnivået.
Barroso et al. (2000) fant et klart og stabilt hierarki hos geiter på beite og tilsvarende har også Côté (2000) funnet hos fjellgeiter. I dette forsøket var det bare to av gruppene som hadde en helt lineær rangorden, mens de andre gruppene hadde lineær rangorden mellom tre individer og det siste individet dominerte over en av de tre, men stod under de andre i rang. Den totale liggetiden ble signifikant påvirket av rang, der den høyest rangerte geita hadde lenger liggetid i forhold til den geita som ble rangert som nummer 3. Lav liggetid førte til at de brukte mer tid på å stå eller gå. Andersen og Bøe (2007) fant at den laveste rangerte geita hadde redusert liggetid og lå mer i aktivitetsarealet i forhold til resten av gruppa. I dette forsøket var det ingen effekt av rang på hvor mye de lå i aktivitetsarealet.
Lav total liggetid kan få konsekvenser for dyrets daglige tilvekst (Mogensen et al., 1997b) og vi ønsker at dyrene skal ligge mest mulig sammenhengende.
Høy rang er det samme som prioritet i tilgang på en ressurs (Barrette og Vandal, 1985;
Thouless, 1990) og som dette forsøket har vist har geiter en stor preferanse for å ligge inntil en vegg. Det vil si at veggplass er en attraktiv ressurs som geitene konkurrerer om.
Det viste seg at rang hadde betydning for andel tid geita lå inntil bingeveggen og uten veggkontakt på liggearealet. Den høyest rangerte geita lå signifikant mer inntil bingeveggen i forhold til de andre geitene i gruppa. Å ligge uten veggkontakt er ikke spesielt attraktivt når geiter skal hvile og lavt rangerte individer må ofte velge dette
dersom det ikke er nok veggplass. Resultatene viste at de to lavest rangerte geitene var de som lå mest uten kontakt med noen av veggene på liggearealet. Forsøk gjort av Andersen og Bøe (2007) har også vist at andelen av veggligging gikk ned med synkende rang.
Høyt rangerte dyr klarer ofte å monopolisere attraktive ressurser som i dette forsøket; å ligge inntil en vegg. Det ble forventet at innsettelse av skillevegger på liggearealet ville føre til at flere geiter lå inntil en vegg, noe som også stemte. Bruken av skillevegger i bingene ble ikke påvirket av rang og dermed kan vi tilby de lavt rangerte individene en attraktiv liggeplass på en relativt enkelt måte ved samme areal.
5. Konklusjon
Resultatene viste at ekstra skillevegger på liggearealet verken hadde effekt på geitenes totale liggetid, synkronitet i liggeatferd, liggetid i aktivitetsarealet, andel kroppskontakt ved hvile eller agonistisk atferd. Geitene i dette forsøket viste en klar og tydelig
preferanse for å ligge inntil en vegg. Bingetypene med ekstra skillevegger på liggearealet gav som predikert en signifikant høyere andel veggligging i forhold til kontrollbingen.
Hvor mye geitene lå inntil bingeveggen ble signifikant påvirket av geitas sosiale status i gruppen, der den høyeste rangerte lå mer inntil bingeveggen i forhold til
gruppemedlemmene. Geitenes bruk av skilleveggene på liggearealet ble derimot ikke påvirket av rang.
For praktisk bruk kan man ikke ut i fra disse forsøksresultatene si at ekstra skillevegger på liggearealet gir økt hviletid, mer synkront hvilemønster eller reduserer
aggresjonsnivået hos geiter. Vi kan som sagt bedre dekke preferansen for å ligge inntil en vegg ved å øke perimeterlengden ved innsettelse av ekstra skillevegger. I tillegg kan vi på en enkel måte bedre forholdene til lavt rangerte dyr ved å kunne gi de en attraktiv
liggeplass ved å sette inn en ekstra skillevegg på liggeområdet uten å måtte øke størrelsen på arealet. Skal man benytte ekstra skillevegger på liggearealet bør disse være plassert slik at dyrene lett kan ligge inntil dem.
6. Referanser
Andersen, I. L., Bøe. K. E., Kristiansen, A. L., 1999. The influence of different
feeding arrangements and food type on competition at feeding in pregnant sows.
Applied Animal Behaviour Science 65, 91-104.
Andersen, I. L., Bøe, K. E., 2007. Resting pattern and social interactions in goats – The impact of size and organization of lying space. Applied Animal Behaviour Science 108, 89-103.
Andersen, I. L., Bøe, K. E., Hove, K., 2000. Behavioural and physiological
thermoregulation in groups of pregnant sows housed in a kennel system at low temperatures. Canadian Journal of Animal Science 80, 1-8.
Arehart, L. A., Lewis, J. M., Hinds, F. C., Mansfield, M. E., 1969. Space allowance for lambs on slotted floors. Journal of Animal Science 29, 638-641.
Bailey, D. W., Howery, L. D., Boss, D. L., 2000. Effects of social facilitation for locating feeding sites by cattle in an eightarm radial maze. Applied Animal Behaviour Science 68, 93-105.
Barrette, C., Vandal, D., 1986. Social rank, dominance, antler size and access to food in snow-bound wild woodland caribou. Behaviour 97, 118-146.
Bartos, L., Perner, V. Losos, S., 1988. Red deer stags rank position, body weight and antler growth. Acta Theriologica 33, 209-217.
Barroso, F. G., Alados, C. L., Boza, J., 2000. Social hierarchy in the domestic goat:
effect on food habits and production. Applied Animal Behaviour Science 69, 35-53.
Beilharz, R. G., Cox, D. F., 1967. Social dominance in swine. Animal Behaviour 15, 117-122.
Blumstein, D. T., Evans, C. S., Daniel, J. C., 1999. An experimental study of
behavioural group size effects in tammar wallabies, Macropus eugenii. Animal Behaviour 58, 351-360.
Bouissou, M. F., 1972. Influence of body weight and presence of horns on social rank in domestic cattle. Animal Behaviour 20, 474-477.
Brouns, F., Edwards, S. A., 1994. Social rank and feeding behaviour of group-housed sows fed competitively or ad libitum. Applied Animal Behaviour 39, 225-235.
Bøe, K. E., Berg, S., Andersen, I. L., 2006. Resting behaviour and displacements in ewes – effects of reduced lying space and pen shape. Applied Animal Behaviour Science 98, 249-259.
Canali, E., Verga, M., Montaga, M., Baldi, A., 1986. Social interactions and induced behavioural reactions in milk-fed female calves. Applied Animal Behaviour Science 16, 207-215.
Clutton-Brock, T. H., Greenwood, P. J., Powell, R. P., 1976. Ranks and relationships in highland ponies and highland cows. Zeitschrift für Tierpsychologie 41, 202-216.
Cornetto, T. L., Estevez, I., 2001. Influence of vertical panels on the use of space by domestic fowl. Applied Animal Behaviour Science 71, 141-153.
Côté, S. D., 2000. Dominance hierarchies in female mountain goats: Stability, aggressiveness and determinants of rank. Behaviour 137, 1541-1566.
Côté, S. D., Festa-Bianchet, M., 2001. Reproductive success in female mountain goats: the influence of age and social rank. Animal Behaviour 62, 173-181.
Cotes, P. M., Folley, S. J., Crichton, J. A., Young, F. G., 1949. Galactopoietic activity of purified anterior pituitary growth hormone. Nature 164, 992-993.
Dove, H., Beilharz, R. G., Black, J. L., 1974. Dominance patterns and positional behaviour of sheep in yards. Animal Production 19, 157-168.
Drews, C., 1993. The concept and definition of dominance in animal behaviour.
Behaviour 125, 283-313.
Eccles, T. R., Shackleton, D. M., 1986. Correlates and consequences of social status in female bighorn sheep. Animal Behaviour 34, 1392-1401.
Estevez, I., Andersen, I. L., Nævdal, E., 2007. Groups size, density and social dynamics in farm animals. Applied Animal Behaviour Science 103, 185-204.
Ewbank, R., Bryant, M. J., 1972. Aggressive behaviour amongst group of
domesticated pigs kept at various stocking rate. Animal Behaviour 20, 21-28.
Festa-Bianchet, M., 1991. The social system of bighorn sheep: grouping patterns, kinship and female dominance rank. Animal Behaviour 42, 71-82.
Fisher, A. D., Crowe, M. A., Kiely, P. O., Enright, W. J., 1997. Growth, behaviour, adrenal and immune response of finishing beef heifers housed on slatted floors at 1.5, 2.0, 2.5 or 3.0 m2 space allowance. Livestock Production Science 51, 245- 254.
Fournier, F., Festa-Bianchet, M., 1995. Social dominance in adult female mountain goats. Animal Behaviour 49, 1449-1459.
Fregonesi, J. A., Tucker, C. B., Weary, D. M., 2007. Overstocking reduces lying time in dairy cows. Journal of Dairy Science 90, 3349-3354.
Færevik, G. Andersen, I. L., Bøe, K. E., 2005. Preferences of sheep for different types of pen flooring. Applied Animal Behaviour Science 90, 265-276.
Gonyou, H. W., Stookey, J. M., McNeal, L. G., 1985. Effects of double decking and space allowance on the performance and behaviour of feeder lambs. Journal of Animal Science 60, 1110-1116.
Gygax, L., Siegwart, R., Wechsler, B., 2007. Effects of space allowance on the
behaviour and cleanliness of finishing bulls kept in pens with fully slatted rubber coated flooring. Applied Animal Behaviour Science 107, 1-12.
Hamel, S., Côté, S. D., 2008. Trade-offs in activity budget in an alpine ungulate:
contrasting lactating and non lactating females. Animal Behaviour 75, 217-227.
Hand, J. L., 1986. Resolution of social conflicts: dominance, egalitarianism, spheres of dominance and game theory. The Quarterly Review of Biology 61, 201-220.
Hebblewhite, M., Pletscher, D., 2002. Effects of elk group size on predation by wolves. Canadian Journal of Zoology 80, 800-809.
Heitor, F., do Mar Oom, M., Vicente, L., 2006. Social relationships in a herd of
Sorraia horses Part I. Correlates of social dominance and contexts of aggression.
Behavioural Processes 73, 170-177.
Hsia, L. C., Wood-Gush, D. G. M., 1984. Social facilitation in the feeding behaviour of pigs and the effect of rank. Applied Animal Ethology 11, 265-270
Hyun, Y., Ellis, M., Johnson, R. W., 1998. Effects of feeder type, space allowance and mixing on the growth performance and feed intake pattern of growing pigs.
Journal of Animal Science 76, 2771-2778.
Ingvartsen, K. L., Andersen, H. R., 1993. Space allowance and type of housing for growing cattle. Acta Agriculturae Scandinavica 43, 65-80.
Jensen, P., 1982. An analysis of agonistic interaction patterns in group housed dry sows – aggression regulation through an “avoidance order”. Applied Animal Ethology 9, 47-61.
Jensen, P., 1984. Effects of confinement on social interaction patterns in dry sow.
Applied Animal Behaviour Science 12, 93-101.
Jensen, M. B., Pedersen, L. J., Munksgaard, L., 2005. The effect of reward duration on demands functions for rest in dairy heifers and lying requirements as measured by demand functions. Applied Animal Behaviour Science 90, 207-217.
Kaufmann, J. H., 1983. On the definitions and functions of dominance and
territoriality. Biological reviews of the Cambridge Philosophical Society 58, 1-20.
Keil, N. M., Sambraus, H. H., 1996. On social behaviour of milk goats in large groups. Archiv für Tierzucht 39, 465-473.
Kondo, S., Hurnik, J. F., 1990. Stabilization of social hierarchy in dairy cows.
Applied Animal Behaviour Science 27, 287-297.
Locati, M., Lovari, S., 1991. Clues for dominance in female chamois: Age, weight or horn size?. Aggressive Behavior 17, 11-15.
Lott, D. F., Galland, J. C., 1987. Body mass as a factor influencing dominance status in American bison cows. Journal of Mammalogy 68, 683-685.
Lynch, J. J., Wood-Gush, D. G. M., Davies, H. I., 1985. Aggression and the nearest neighbours in a flock of Scottish Blackface ewes. Biology of Behaviour 10, 215- 225.
Marsden, M., D., Wood-Gush, D. G. M., 1986. The use of space by group-housed sheep. Applied Animal Behaviour Science 15, 178.
Martin, P. Bateson, P., 1993. Measuring behaviour; an introductory guide. Cambridge University Press, 222 s.
Mogensen, L., Nielsen, L. H., Hindhede, J., Sorensen, J. T., Krohn, C. C., 1997a.
Effect of space allowance in deep bedding systems on resting behaviour, production, and health of dairy heifers. Acta Agriculturae Scandinavica 47, 178- 186.
Mogensen, L., Krohn, C. C., Sørensen, J. T., Hinhede, J., Nielsen, L. H., 1997b.
Associations between resting behaviour and live weight gain in dairy heifers housed in pens with different space allowance and floor type. Applied Animal Behaviour Science 55, 11-19.
Morring, M. S., Hart, B. L., 1992. Animal grouping for protection from parasites:
selfish herd and encounter-dilution effects. Behaviour 123, 173-193.
Munksgaard, L., Løvendahl, P., 1993. Effects of social and physical stressors on growth hormone levels in dairy cows. Canadian Journal of Animal Science 73, 847-853.
Newberry, R. C., Wood-Gush, D. G. M., Hall, J. W., 1988. Playful behaviour of piglets. Behavioural Processes 17, 205-216.
Nielsen, L. H., Mogensen, L., Krohn, C., Hindhede, J., Sørensen, J. T., 1997. Resting and social behaviour of dairy heifers housed in slatted floor pens with different sized bedded lying areas. Applied Animal Behaviour Science 54, 307-316.
Price, E. O., 1984. Behavioral aspects of animal domestication. The quarterly review of biology 59, 1-32.
Pulliam, H. R., 1973. Advantages of flocking. Journal of Theoretical Biology 38, 419-422.
Reinhardt, V., 1985. Social behaviour in a confined bison herd. Behaviour 92, 209-226.
Rook, A. J., Penning, P. D., 1991. Synchronization of eating, ruminating and idling activity by grazing sheep. Applied Animal Behaviour Science 32, 157-166.
Ross, S., Berg, J., 1956. Stability of food dominance relationships in a flock of goats.
Journal of Mammalogy 37, 129-131.
Rowell, T. E., 1974.The concept of social dominance. Behavioral Biology 11, 131-154.
Scheel, D., Packer, C.,1991.Group hunting behaviour of lions: a search for cooperation. Animal Behaviour 41, 697-709.
Scott, J. P., 1948. Dominance and the frustration-aggression hypothesis. Physiological Zoology 21, 31-39.
Shackleton, D. M., Shank, C. C., 1984. A review of the social behaviour of feral and wild sheep and goats. Journal of Animal Science 58, 500-509.
Shinde, A. K., Verma, D. L., Singh, N. P., 2004. Social dominance-subordinate relationship in a flock of Marwari goats. Indian Journal of Animal Sciences 74, 216-219.
Simensen, E., Bøe, K. E., 2003. Alternative housing for goats – with emphasis on health and welfare. I : Proceedings of the “Low-Cost Housing for Ruminants”, Sørmarka, Norge, oktober 13-14, 2003.
Stricklin, W. R., Graves, H. B., Wilson, L. L., 1979. Some theoretical and observed relationships of fixed and portable spacing behavior in animals. Applied Animal Ethology 5, 201-214.
