Nr. 6 - 2005 Side 489 - 554
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 6 - 2005
Utgitt 27. januar 2006
Innhold
Side Forskrifter
2005
April 5. Forskrift om skiltvedtekter for Gol (Nr. 1331) ...489
Sept. 2. Forskrift om tilkopling til fjernvarmeanlegg, Trysil (Nr. 1332)...491
Sept. 29. Forskrift for innsamling av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad (Nr. 1333) ...491
Sept. 29. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker og bestemmelser om betaling av gebyr, Rakkestad (Nr. 1334)... 494
Nov. 14. Forskrift om utvida hjortejakt i 2005, Molde (Nr. 1335)... 496
Nov. 25. Forskrift om utvida jakttid på hjort for Bakka og delar av Dyrdal, Aurland (Nr. 1337)...497
Nov. 29. Forskrift om utvida jakttid på hjort i 2005, Sunndal (Nr. 1338) ...497
Juli 1. Forskrift om dressurområde for hund i Molde (Nr. 1360)... 497
Nov. 16. Forskrift om fredningsbestemmelser for reindrift, Stonglandshalvøya, Tranøy (Nr. 1361) ...498
Nov. 30. Forskrift om minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes (Nr. 1363) ... 500
Des. 1. Forskrift om utvida jakttid etter hjort i Surnadal (Nr. 1364) ...501
Des. 5. Forskrift om parkering i Vestby (Nr. 1365)...501
Sept. 26. Forskrift om ny forvaltningsmodell for Reinbeitedistrikt 23 – Seainnus/Navggastat, Vest- Finnmark (Nr. 1465) ...502
Nov. 24. Forskrift om havneavgifter 2006, Oslo havnedistrikt, Oslo (Nr. 1466)...503
Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1467) ...508
Juni 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg (Nr. 1527) ...509
Aug. 30. Forskrift for adressetildeling og husnummerskilt i Skodje (Nr. 1528)...513
Nov. 29. Forskrift om jakt etter elg og rådyr, Asker (Nr. 1529) ... 514
Des. 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 41, Frøya (Nr. 1532) ...518
Des. 15. Forskrift om bruk av og orden i havner, Ålesundregionens havnedistrikt, Ålesund, Sula, Giske og Haram (Nr. 1533)...519
Des. 15. Forskrift om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal (Nr. 1535) ... 524
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum (Nr. 1537) ...528
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 2, Ramsåsen naturreservat, Bærum (Nr. 1538)...529
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 3, Isi naturreservat, Bærum (Nr. 1539)...530
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Høydalsfjellet naturreservat, Drangedal (Nr. 1540) ... 531
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 5, Skottfjell naturreservat, Drangedal (Nr. 1541) ... 533
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 6, Steinknapp naturreservat, Drangedal (Nr. 1542) ... 534
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 7, Storsteinfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1543) ... 535
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 8, Brattås naturreservat, Halden (Nr. 1544) ...537
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 9, Svartvannet naturreservat, Marker (Nr. 1545) ... 538
Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 10, Risdalen naturreservat, Birkenes (Nr. 1546)...539
Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 1547) ...541
Des. 20. Forskrift om fiske etter rognkjeks i 2006 i Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1548) ...541
Des. 20. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, sjøkart nr. 99, Kvalsund (Nr. 1549) ... 542
Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland (Nr. 1735) ...544
Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for regulering, byggesak, delingssaker, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn mv. for 2006, Re (Nr. 1736)... 544
Des. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal (Nr. 1738)...545
Des. 19. Forskrift om gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1739)...548
Des. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
(vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1740) ...548 Des. 21. Forskrift om vedtekter for forsøk med delegering av myndighet til en felles etat som
omfatter Verdal trygdekontor, Aetat Verdal og deler av sosialtjenesten, Verdal (Nr. 1746)...551 Des. 28. Forskrift om hundehold, Vefsn (Nr. 1748) ...553 Endringsforskrifter
2005
Nov. 24. Endr. i forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad
(Nr. 1336) ... 496 Des. 8. Endr. i forskrift om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 2,
freding av Oltervågen naturreservat, Molde (Nr. 1530) ... 514 Des. 12. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Fet (Nr. 1531)...514 Des. 15. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet på spesielle vilkår i forbindelse med
forsøk med samordning av trygdekontor, Aetat og sosialtjenesten i Verdal kommune –
prosjekt Arbeid og Velferd, Verdal (Nr. 1534)...524 Des. 16. Endr. i forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde i Høyanger, Vik,
Modalen, Vaksdal og Voss (Nr. 1536)...525 Nov. 24. Endr. i forskrift om renovasjon, Porsgrunn (Nr. 1733) ... 542 Des. 8. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad
(Nr. 1734) ... 543 Des. 13. Endr. i forskrift om renovasjon, Skien (Nr. 1737)...544 Des. 20. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i
Lenvik og Berg (Nr. 1741) ...548 Des. 20. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i
Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1742)...549 Des. 20. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til
Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1743)...550 Des. 20. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for
Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1744) ...550 Des. 20. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy
(Nr. 1745) ... 550 Des. 21. Endr. i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus (Nr. 1747)...553 Diverse
2005
Nov. 29. Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal (Nr. 1362) ...498 Des. 5. Del. av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter
brannfarlig gass på byggeplasser, Halden (Nr. 1366) ... 502 Rettelser
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ...4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 27. januar 2006 Nr. 6 - 2005
5. april Nr. 1331 2005
Forskrift om skiltvedtekter for Gol kommune, Buskerud.
Fastsatt av Gol kommunestyre 5. april 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 4 og § 107. Kunngjort 1. desember 2005.
I Kapittel 1. Formål og definisjoner
§ 1. Formålet med denne forskriften er å regulere bruken av skilt og reklameinnretninger tilknyttet næringslivet innenfor Gol kommune.
De materielle bestemmelser i denne forskrift gjelder også for de skilt og reklameinnretninger som ikke er søknadspliktige.
§ 2. I denne forskriften menes med:
a) Reklameinnretning: All form for reklame som ikke kan defineres som skilt.
b) Gatebukk: Mobile og/eller sammenleggbare reklameinnretninger som plasseres utenfor forretninger eller langs veg som tilvisningsskilt.
c) Tilvisningsskilt: Skilt eller reklameinnretninger som viser til virksomheter som ikke er tydelig synlige fra veg.
Er det tvil om et skilt er et tilvisningsskilt, er det formålet med skiltet som er avgjørende.
d) Innerste røde området av fortauet: Definisjon på avstand fra forretningsbygg. Store deler av fortau langs Sentrumsvegen i Gol er belagt med stein. Den innerste delen er belagt med stein med rød farge. De deler av Gol der det ikke er fortau eller denne stein med rød farge, skal gatebukker plasseres innenfor tilsvarende avstand fra forretning.
Kapittel 2. Søknad
§ 3. I Gol kommune kan ikke skilt, reklameinnretninger og lignende som er større enn 3,0 m2 settes opp uten at kommunen har gitt samtykke eller tillatelse etter søknad etter plan- og bygningsloven § 93. Tillatelse kan bare gis inntill videre eller for et avgrenset tidsrom. Søknad om oppføring av skilt skal inneholde målbeskrivende tegning eller foto av skiltet, fargeforslag og plassering på bygning.
Kapittel 3. Skilt – generell del
§ 4. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse og ikke være over 5,0 m2. Større skilt kan aksepteres på større fasader, maksimalt 20% av en butikkfasade inkludert vindusreklame. Utforming, farge og plassering skal harmonere med bygningen og miljøet ellers. Hver virksomhet kan ha ett veggskilt og ett uthengsskilt på bygningsfasade. Det kan gjøres unntak for virksomhet som disponerer flere fasader.
§ 5. Skilt på bygninger skal plasseres på veggflate og utenfor viktige motiv i fasaden. Skilt skal ikke kunne settes opp på møner eller takflater. Skilt på gesims aksepteres der det kan gjøres på en estetisk god måte.
§ 6. Skilt- og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper, trær eller gjerder. Skilt på egen reklamevegg kan tillates dersom det estetisk får en god utforming som samsvarer med hovedbygget/gatefasaden generelt.
§ 7. Det skal ikke brukes skilt med sammenhengende bokstaver, med mindre dette er en del av bedriftens eller logo.
Kapittel 4. Lysskilt
§ 8. Lysskilt er tillatt og skal utformes i tråd med bestemmelsene i punkt 1–4. Dominerende lyskasser er ikke tillatt.
Ved bruk av lyskasser skal ikke annet enn teksten og eventuelt logo gi lys.
5. april Nr. 1331 2005 490 Norsk Lovtidend
§ 9. Blinkende og bevegelige skilt er ikke tillatt.
Kapittel 5. Uthengsskilt
§ 10.
a) Uthengsskilt skal ha størrelse og farger som er tilpasset huset og annen skilting. Plassering av uthengsskilt fra ulike forretninger på samme fasade skal samordnes. Skiltet skal ikke være til fare eller hinder for gående.
b) Flagg på vegg over 0,3 m2 regnes som uthengsskilt.
§ 11. Uthengsskilt kan ha største bredde 1,0 m og størrelse inntil 1,0 m2 . Fri høyde over fortau skal være minst 2,7 m. Avstand fra fortauskant skal ikke være mindre enn 0,5 m.
Kapittel 6. Markiser
§ 12. Markiser skal være like over hele bygningen. De skal passe til vinduene, dører og husfarge.
Kapittel 7. Gatebukker
§ 13. Det er kun tillatt med en gatebukk for hver forretning, og maksimalt to for en forretningsgård. Det kan gjøres unntak i spesielle tilfeller.
§ 14. Gatebukker skal plasseres slik at de ikke er til hinder for funksjonshemmede, gående, syklende, svaksynte og for vedlikehold av fortau. Gatebukker skal ikke være til hinder for fri sikt for motorkjøretøy. Plassering er kun tillatt innenfor det innerste røde område av fortauet, også vinterstid. Gatebukker skal bare stå ute i forretningens åpningstid.
Kapittel 8. Plakater
§ 15. Plakater på vegg som er større enn 0,5 m2 er å rekne som skilt. Plakater skal ikke være dominerende og ødelegge helhetsinntrykket av bygningen.
§ 16. Det er ikke tillatt å sette opp plakater for arrangement og kampanjer på stolper, gjerder eller husvegger. Disse skal settes opp på spesielle tavler.
§ 17. Plakater, transparenter og vimpler skal fjernes når de er foreldet.
Kapittel 9. Miljøhensyn
§ 18. Det kan ikke oppføres frittstående reklameskilt i naturlandskap, kulturlandskap eller parker. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom det er preserende behov for et skilt med tanke på informasjon og henvisningsansvar overfor publikum. Forutsetningen for unntak vil være at det stilles store krav til den estetiske utformingen av skiltet og at dette står i forhold til en eventuell omliggende bebyggelse og landskap. Denne type skilt er søknadspliktig.
§ 19. Innenfor særpregede og historisk interessante miljø, skal det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. Det faste utvalg for plansaker kan kreve at det blir utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
§ 20. I rene boligområder er det ikke tillatt å oppføre reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og liknende kan oppføres i den grad dette ikke sjenerer boligområdene.
§ 21. Turskilt og liknende som settes opp ved turveger, skiløyper og turstier skal være i tre med pregede symbol og bokstaver.
§ 22. Eier har plikt til å vedlikeholde skilt eller reklameinnretning som er omtalt i denne vedtekten. Dersom vedlikehold ikke gjennomføres kan kommunen gi pålegg om fjerning som omtalt i forskriftens § 23.
Kapittel 10. Fjerning
§ 23. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre innretninger som er i strid med disse vedtektene. Unntak fra denne regelen kan likevel gjøres dersom det er gitt tidsavgrenset samtykke.
Innretning som kan medføre fare kan i alle tilfeller kreves fjernet.
Kommunen kan gi pålegg om å fjerne skilt som er satt opp uten nødvendig tillatelse eller vedtektene.
II
Forskriften opphever forskrift 10. mars 1995 nr. 294 om vedtekt til plan- og bygningslova § 107, Gol kommune, Buskerud.
2. sept. Nr. 1332 2005
Forskrift om tilkopling til fjernvarmeanlegg, Trysil kommune, Hedmark.
Fastsatt av Trysil kommunestyre 2. september 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a jf. § 3. Kunngjort 1. desember 2005.
1. Trysil kommune kan kreve at nybygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og at bygning som skal vesentlig ombygges (hovedombygging) jf. plan- og bygningsloven § 87 med bruksareal (BRA) over 250 m2 , innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområdet for fjernvarmekonsesjon i Trysil kommune, skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget.
2. Samme bestemmelse gjelder og der flere enkelttiltak/enheter ligger samlet og summen av rekken/enhetene overskrider ovennevnte arealgrense.
3. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret.
4. Tiltakshaver kan søke om dispensasjon fra tilknytningsplikt når det foreligger særlige grunner, jf. plan- og bygningslovens § 7.
5. Krav om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen jf.
bestemmelser i plan- og bygningslovens § 15 og bestemmelser i forvaltningsloven § 2 og § 28.
29. sept. Nr. 1333 2005
Forskrift for innsamling av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad kommune, Østfold.
Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 29. september 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 1. desember 2005.
Kap 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder 1) håndtering av avfall
– fra alle husholdninger, definert som forbruksavfall, i hele kommunen og omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus.
– fra eiendommer som er bebygd med fritidshus, og som ønsker å delta.
– fra næringseiendommer som ønsker å delta, og dersom avfallet i art og mengde tilsvarer husholdninger.
2) gebyrplikt.
§ 2. Definisjoner
Abonnent er eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommen er festet bort, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt.
Forbruksavfall er vanlig avfall fra husholdninger og avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet.
Våtorganisk avfall er matrester fra egen husholdning og hageavfall.
Hjemmekompostering er varmkompostering av våtorganisk avfall i godkjente beholdere i egen hage eller tomt.
Hageavfall er kvist, gressklipp, planterester mv. fra hagedrift.
Som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) regnes alle produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer eller felt.
Som KFK-holdige kuldemøbler regnes kuldemøbler (kjøleskap, frysebokser o.l.) hvor det er brukt KFK (drivhusgasser, bl.a. freon) i kjølesystem eller isolasjon.
Som farlig avfall (tidligere kalt spesialavfall) regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Eksempler er spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv.
Med oppsamlingsenhet menes stativ og/eller sekk, samt kompostbinge.
Med stativ menes oppsamlingsenhet det plasseres sekk i, og som kan lukkes. Stativ kreves i tettbebyggelse.
Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering av forbruks- og produksjonsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi.
29. sept. Nr. 1333 2005 492 Norsk Lovtidend
§ 3. Unntak for visse typer forbruksavfall
Flytende avfall, større gjenstander, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer og smittefarlig avfall som sprøytespisser, skalpeller o.l., omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten. Dette leveres skal direkte til godkjent mottak.
Kap. 2. Innsamling mv. av forbruksavfall
§ 4. Kommunens plikter
Kommunen skal sørge for å samle inn avfall mv. fra eiendommer som omfattes av disse forskriftene.
Kommunen kan besørge utlevering av oppsamlingsenheten(e).
Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til gjeldende tømmekalender. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen hentehyppighet.
Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Oppsamlingsenheten skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av.
Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller i spesiell sekk hvor gebyr for innsamling og behandling er inkludert.
Kommunen kan gjøre avtaler med private firma om utføring av deler av kommunens ansvarsområde.
§ 5. Abonnentens plikter
Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av, samt tilgjengeligheten til oppsamlingsenheten(e) skjer i samsvar med disse forskriftene.
a) Oppsamlingsenheter – type og antall
Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for restavfall. Oppsamlingsenheten(e) bekostes og eies av abonnenten. Dersom det gis bestemmelser om økt kildesortering kan abonnenten bli pålagt å ha flere ulike oppsamlingsenheter.
Dersom det utvalgte antall oppsamlingsenheter ikke er tilstrekkelig for eiendommen, plikter abonnenten å ordne med utvidelse av abonnementet. Kommunen kan pålegge abonnenten anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom avfallsmengden tilsier det.
Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenhetene rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming.
b) Oppsamlingsenheter – kvalitet og vedlikehold
Oppsamlingsenheten for restavfall fra husholdninger skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper.
Kommunen kan sette krav til type, volum, antall, samt reparasjon og fornying av oppsamlingsenheten.
c) Oppsamlingsenheter – utplassering og tilgjengelighet
Oppsamlingsenhetene skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 10 meter målt fra senter offentlig/kjørbar vei (jf. § 5 e). Ved bruk av stativ skal den plasseres på plant og fast underlag.
Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted, skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei før kl. 06.00 på tømmedagen, ettersom tømming kan foretas fra dette tidspunkt.
Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd.
Stativ må kunne åpnes for uttak av sekk. Avfallet blir ikke hentet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet.
Oppsamlingsenheter for husholdningsavfall må ikke overfylles, og må ikke pakkes fastere med avfall enn at det lett kan tømmes. Vekten må ikke overstige 20 kg pr. oppsamlingsenhet. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn.
d) Spesielle oppsamlingsenheter, deling av oppsamlingsenheter o.l.
I områder hvor det er satt ut felles oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnenten til å benytte disse.
Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten(e) plasseres i eget søppelrom.
Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr og/eller –enheter må ha kommunens samtykke.
Hytteeiere som har velforening/hytteforening eller grunneier med bortfestede hyttetomter kan søke kommunen om å delta i den kommunale renovasjonen.
e) Krav til kjørbar vei
Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle renovasjonskjøretøy med akseltrykk på inntil 8 tonn, totalvekt 26 tonn. Vinterstid skal veien være brøytet og eventuelt sandstrødd. Veien må ha en fri høyde på minst 4 meter og fri bredde på minimum 4 meter. Ikke kjørbar vei blir ikke betjent når kommunen vurderer veien som ikke kjørbar.
f) Forbud mot matavfallskverner
Bruk av matavfallskvern tilknyttet avløpsanlegg i spredt bebyggelse eller kommunalt avløpsnett er ikke tillatt.
§ 6. Sortering og gjenvinning av avfall
Forbruksavfallet skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres foran gjenvinning. Alle gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger.
Restavfall er forbruksavfall som ikke sorteres og skal legges i kommunens merkede sekker eller i stativ med merket sekk.
Farlig avfall skal leveres til miljøstasjoner eller kommunens betjente avfallsmottak.
Papp, papir og kartong som er gjenvinnbart buntes, eller legges i poser/sekker/esker av papp/papir og legges lett tilgjengelig for henting. Det må ikke forekomme sølvpapir, plast, tøy, matavfall eller andre forurensninger i papiret.
Enheten skal ikke overstige 20 kg.
Drikkekartong skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i utdelte spesialposer.
Glass- og metallemballasje skal rengjøres og bringes til returpunkter/miljøstasjoner med oppsamlingsenheter for disse avfallstypene.
Elektrisk og elektronisk avfall skal leveres til forhandler eller til kommunalt avfallsmottak.
KFK-holdige kuldemøbler skal leveres til kommunalt avfallsmottak eller til forhandler.
Klær og sko kan leveres til ideelle organisasjoner/foreninger som tar imot slikt avfall.
Hageavfall kan leveres ved avfallsmottak, eller komposteres av abonnenten selv.
Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet: Abonnenten må selv bringe dette til godkjent avfallsmottak.
§ 7. Hjemmekompostering a) Generelt
Hjemmekompostering er en frivillig ordning for abonnenter som tilfredsstiller kravene i § 7 b. Ordningen innebærer at abonnenten selv håndterer sitt våtorganiske avfall via varmkompostering hele året. Den ferdige komposten brukes på egen eiendom.
b) Krav til abonnenten
Det må inngås forpliktende avtale med kommunen om komposteringen. Avtalen regulerer de praktiske, hygieniske og helsemessige sidene ved komposteringsordningen.
Det er en forutsetning at abonnenter som har avtale om hjemmekompostering ikke leverer våtorganisk avfall til den kommunale renovasjonen eller kvitter seg med det på annen måte.
Abonnenten må ha tilstrekkelig bruksareal (blomsterbed, kjøkkenhage eller lignende) til å nytte ferdig kompost. Alternativt må abonnenten gjøre rede for annen mulig bruk av komposten som gjødsel/jordforbedringsmiddel utenfor egen tomt. Alternative løsninger skal være godkjent av kommunen.
Abonnenten bekoster og eier komposteringsbeholder godkjent av kommunen.
Abonnenten må delta på komposteringskurs i kommunens regi, eller på annen måte dokumentere at han/hun har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre hjemmekompostering i henhold til avtalen.
c) Avtalebrudd/oppsigelse
Kommunen har rett til å foreta inspeksjon og kontroll av at abonnentene oppfyller de krav som er stilt i forskrift og avtale. Ved brudd på disse, kan kommunen si opp avtalen med umiddelbar virkning, og innlemme abonnenten i det ordinære renovasjonssystemet.
Abonnenten kan si opp avtalen med 1 måneds varsel.
Kap. 3. Avfallsgebyr
§ 8. Hvem skal betale gebyr
Abonnenten skal betale årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering av avfall på opplagsplass eller behandlingsanlegg. Gebyrene fastsettes årlig av kommunen i samsvar med forurensningslovens § 34.
Dersom abonnentenes plikter i henhold til § 5 ikke er oppfylt kan kommunen innkreve gebyr pålydende de merutgiftene som er påløpt for renovatør og kommune.
§ 9. Reduksjon av renovasjonsgebyret
Reduksjon av renovasjonsgebyret innrømmes dersom følgende innfris:
– har godkjent avtale med kommunen om hjemmekompostering (jf. § 7 b).
– har godkjent avtale med kommunen om deling/samarbeid om oppsamlingsenheter for restavfall slik at antall oppsamlingsenheter er færre enn en (1) pr. abonnent (jf. § 5 d).
Gebyrreduksjonens størrelse skal gjenspeile kommunens faktiske reduksjoner i avfallshåndteringen og fastsettes årlig av kommunen.
§ 10. Innkreving, renter mv.
Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
29. sept. Nr. 1334 2005 494 Norsk Lovtidend
Kap. 4. Avsluttende bestemmelser
§ 11. Søknad om dispensasjoner og særskilte ordninger
Om særlige grunner tilsier det kan det søkes kommunen om dispensasjon fra a) forskriftens § 1, om plikten til å delta i renovasjonsordningen.
b) forskriftens § 5 c første ledd om oppsamlingsenhetens avstand fra offentlig/kjørbar vei.
Det må søkes kommunen å delta på følgende frivillige ordninger:
c) deling/samarbeid om oppsamlingsenheter (jf. § 5 d).
d) kommunens renovasjonsordning for fritidsbebyggelse med velforening/hytteforening eller grunneier med bortfestede fritidsbebyggelse (jf. 5 d).
e) etablere hjemmekompostering (jf. § 7 b).
§ 12. Delegert myndighet
Kommunen har delegert behandling av dispensasjoner og søknader etter § 11, utøvelse av pålegg etter § 5 a, krav etter § 5 b og kontroll etter § 7 d til Rådmannen eller den han/hun bemyndiger.
§ 13. Klage
Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages til kommunens klageinstans.
§ 14. Straff
Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.
§ 15. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006.
29. sept. Nr. 1334 2005
Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker og bestemmelser om betaling av gebyr, Rakkestad kommune, Østfold.
Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 29. september 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 34, § 52a, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 1. desember 2005.
Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder:
1) tømming og/eller avvanning av slam fra alle slamavskillere og andre renseinnretninger for avløpsslam, privet, minirenseanlegg, tette oppsamlingstanker for avløp som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett.
2) gebyrplikt.
§ 2. Definisjoner
Som abonnent regnes hjemmelshaver av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen for slam.
Dersom eiendommen er festet bort, skal festeren likevel regnes som abonnent om ikke annet er avtalt.
Med slam menes produkt fra tømming av mindre renseinnretninger så som slamavskillere, minirenseanlegg og tette oppsamlingstanker.
Som slamavskiller regnes samlekummer mv. for avslamming av sanitært avløpsvann, samt oppsamlingstanker for ubehandlet avløpsvann fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann.
Med tette tanker menes oppsamlingsanlegg for sanitært avløpsvann uten utslipp fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann.
Med minirenseanlegg menes anlegg for rensing av sanitært avløpsvann og gråvann fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann.
Kap. 2. Oppsamling av slam mv.
§ 3. Kommunens plikter
Kommunen skal tømme slam fra alle slamavskillere og andre renseinnretninger for avløpsslam, privet, minirenseanlegg, tette oppsamlingstanker for avløp.
Varsel om tømmetidspunkt gis gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig.
Kommunen har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen, og dersom utstyret er tilpasset for dette tilbakeføre rejektvann fra avvanningsbil til slamutskiller som tømmes. Arbeidet skal imidlertid utføres slik at ikke unødig skade eiendom oppstår.
Kommunen har ikke ansvar for vedlikehold og/eller skader på privat vei og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet.
Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Tømmeutstyr skal være slik innrettet at tømming og transport skjer på en hygienisk og estetisk måte.
§ 4. Abonnentens plikter
a) Vedlikehold, samt klargjøring av avløpsanlegg før tømming
Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes, er lett tilgjengelige for tømming. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord, osv. fjernes, og andre hindringer for fri adkomst for renovatøren skal ordnes av abonnenten før tømming utføres.
b) Krav til kjørbar vei
Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle renovasjonskjøretøy med akseltrykk på inntil 8 tonn, totalvekt 26 tonn. Vinterstid skal veien være brøytet og eventuelt sandstrødd. Veien må ha en fri høyde på minst 4 meter og fri bredde på minimum 4 meter. Ikke kjørbar vei blir ikke betjent når kommunen vurderer veien som ikke kjørbar.
Adkomst fra oppstillingsplass for tømmebil til kum skal ikke overstige 40 m fra der bilen kan plasseres.
Sugehøyde fra bunn i kum til tank på bil skal ikke overstige 5 m.
c) Når plikter ikke overholdes
I tilfeller hvor abonnenten ikke har klargjort slamavskilleren for tømming etter forutgående varsling eller hvor veiforhold eller andre hindringer medfører at tømming ikke kan utføres, faktureres fremmøtegebyr for hvert enkelt fremmøte. Dersom tømming ikke lot seg gjennomføre skal dette utføres så raskt som mulig og senest 1 md. etter ordinær rute.
Abonnenten plikter å bekoste utbedringer av feil og mangler ved anlegget som kommunen pålegger, slik at anlegget fungerer i henhold til forurensningsloven.
§ 5. Tømming av slamavskiller, tette tanker og minirenseanlegg Tømmefrekvens (minimum).
Boliger
tette oppsamlingstanker 1 gang årlig eller oftere*
minirenseanlegg med våtslamlager 1 gang årlig
slamavskiller med vannklosett tilknyttet 1 gang årlig
slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum mindre enn 2 m3 1 gang årlig slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum 2 m3 eller større 3. hvert år
Fritidsbebyggelse
tette oppsamlingstanker Hvert 3 år eller oftere**
minirenseanlegg med våtslamlager 3. hvert år
slamavskiller med vannklosett tilknyttet 3. hvert år
slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum mindre enn 2 m3 3. hvert år slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum 2 m3 eller større 3. hvert år
* = Tanken skal tømmes hver gang den påviselig er full eller den kan tømmes rutinemessig inntil 9 md. etter forrige tømming.
** = Tanken skal tømmes hver gang den påviselig er full.
Ekstra tømminger utover den bestemte ordningen må bestilles og bekostes av abonnent. Det er kun entreprenør godkjent av kommunen som har tillatelse til å tømme anlegg.
Kap. 3. Gebyrer, innkreving mv.
§ 6. Avgift for tvungen tømming av avløpsanlegg
Abonnenten skal betale et årlig tømmegebyr til kommunen i henhold til gjeldende regulativ. Gebyr skal også betales for ekstra tømming, og der det påløper ekstrakostnader ved vanskelig adkomst.
Kommunen fastsetter årlig gebyrets størrelse (normalt i kommunens årsbudsjett).
Ved eierskifte er eier av eiendommen, ved tidspunktet for utsendelse av avgiften, ansvarlig for at denne blir betalt.
§ 7. Innkreving av gebyr og renter
Gebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
Abonnenten skal betale gebyr for hvert anlegg.
§ 8. Behandlingsgebyr etter forurensningsloven
Behandlingsgebyr belastes dersom pålegg om utbedringer av avløpsanlegg, tette tanker mv. ikke overholdes (jf.
24. nov. Nr. 1336 2005 496 Norsk Lovtidend forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 16).
Kommunen fastsetter årlig gebyrets størrelse (normalt i kommunens årsbudsjett).
Kap. 4. Avsluttende bestemmelser
§ 9. Søknad om dispensasjoner
For bolighus som har stått ubebodd kan det etter søknad innvilges midlertidig fritak for tvungen slamtømming.
Boliger som har fått tømt sitt avløpsanlegg for året før kommunen mottar slik søknad skal betale fullt gebyr for dette året uavhengig av hvor mange måneder boligen har vært bebodd.
Kommunen kan i enkeltilfeller etter søknad frita enkelte eiendommer for ordningen, jf. § 1, første strekpunkt.
§ 10. Delegert myndighet
Kommunen har delegert behandling av dispensasjoner og søknader etter § 1, første strekpunkt, samt annen tømmerutine og/eller tidspunkt, f.eks. for anlegg med spesiell plassering, utførelse eller belastning etter § 5 til Rådmannen eller den han/hun bemyndiger.
§ 11. Klageadgang
Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningslovens kap. VI. Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunens klageinstans.
§ 12. Overtredelser
Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.
Gjentatte overtredelser kan medføre inndragelse av utslippstillatelse.
§ 13. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006.
14. nov. Nr. 1335 2005
Forskrift om utvida hjortejakt i 2005, Molde kommune, Møre og Romsdal.
Fastsatt av Molde kommune 14. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 1. desember 2005.
I
Det åpnes for utvidet hjortejakt i perioden fra og med 3. desember til og med 16. desember i 2005.
II
Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta.
III Denne forskrifta trer i kraft straks.
IV
Forskrifta kunngjøres i Norsk Lovtidend og samtlige valdledere blir informert ved brev.
24. nov. Nr. 1336 2005
Forskrift om endring i forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad kommune, Troms.
Fastsatt av Ibestad kommunestyre 24. november 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 1. desember 2005.
I
I forskrift 21. desember 2004 nr. 1866 for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad kommune, Troms, gjøres følgende endringer:
§ 13 nytt femte ledd skal lyde:
Hytte og fritidsbolig som benyttes mer enn 90 dager pr. år beregnes gebyr som for bolig.
Vedlegget punkt 2.1.2 oppheves.
Vedlegget nytt punkt 3.3 skal lyde:
Bygninger som av sin tekniske stand ikke er beboelig eller eies av personer som allerede betaler avgift fritas for renovasjon på hytter og fritidsboliger. Dette unntatt hvis bygninger leies ut eller er i bruk av andre. Fritak etter
teknisk stand kan bare gis i de tilfeller der bygningene er falleferdige (pålegg om riving) eller utelukkende blir brukt som lagerbygning.
II Endringene trer i kraft fra 1. januar 2006.
25. nov. Nr. 1337 2005
Forskrift om utvida jakttid på hjort for Bakka og delar av Dyrdal, Aurland kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Aurland kommune 25. november 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 1. desember 2005.
§ 1. Det vert opna for utvida jakt på hjort frå og med 26. november til og med 10. desember i 2005.
§ 2. Forskrifta om utvida jakt gjeld for fylgjande vald i Aurland kommune:
– Dyrdal hjortevald nr. 12050 og nr. 12053.
– Bakka hjortevald nr. 12049.
§ 3. Denne forskrifta trer i kraft straks.
29. nov. Nr. 1338 2005
Forskrift om utvida jakttid på hjort i 2005, Sunndal kommune, Møre og Romsdal.
Fastsatt av Sunndal kommune, plan-, miljø- og næringstjenesten 29. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 1. desember 2005.
I
Det åpnes for utvidet jakttid i perioden fra og med 3. desember til og med 16. desember i 2005.
II
Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta.
III Denne forskrift trer i kraft straks.
IV
Forskrifta kunngjøres i Norsk Lovtidend og samtlige valdledere blir informert pr. brev.
1. juli Nr. 1360 2005
Forskrift om dressurområde for hund i Molde kommune, Møre og Romsdal.
Fastsatt av Molde kommune 1. juli 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9 bokstav e. Kunngjort 8. desember 2005.
I
§ 1. Opprettelse
Molde jeger- og fiskerforening har etter tillatelse fra grunneiere i Moldemarka fått tildelt et nærmere avgrenset område nord for Skihytta til hundedressur. Området er opprettet for å utvide mulighetene til å drive dressur i deler av båndtvangsperioden.
§ 2. Bruksperiode og lokalisering
Forskriften gjelder i perioden fra og med 1. august til og med 20. august i et område fra grensa til eiendommen Bjørset gnr. 23 bnr. 324 i øst Skihytta i sør Moldevatnet i øst og Fræna grense i nord. Se kart.1
1 Kart utelatt.
§ 3. Bruk
a) Området skal være åpent for alle lovlige hunderaser.
b) Brukere av dressurområdet plikter å vise hensyn overfor annen bruk av området.
c) Hund som slippes i dressurområdet skal være godkjent med bevis for strømming på sau.
d) Trening på naturlig forekommende vilt er ikke tillatt.
e) Bruken må ikke skje i strid med annen lovgivning, forskrifter eller vedtekter.
29. nov. Nr. 1362 2005 498 Norsk Lovtidend f) Hundeeier står ansvarlig for at denne forskriften overholdes og brudd på reglene medfører bortvisning.
§ 4. Merking og informasjon
Molde jeger- og fiskerforening er ansvarlig for informasjon og for merking av grensen i terrenget.
§ 5. Avgift
Molde jeger- og fiskerforening kan kreve avgift for bruk av dressurområdet, jamfør friluftsloven § 14. Avgiften må stå i rimelig forhold til den tilrettelegging som kreves for bruk av dressurområdet.
II Forskriften trer i kraft 1. juli 2005.
16. nov. Nr. 1361 2005
Forskrift om fredningsbestemmelser for reindrift, Stonglandshalvøya, Tranøy kommune, Troms.
Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. november 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 11 annet ledd. Kunngjort 8.
desember 2005.
I
Stonglandshalvøya skal være fredet mot reinbeiting med den begrensing at det skal kunne skje beiting med inntil 130 rein i perioden 1. desember 2005 til 15. april 2006.
Reinbeitedistriktet skal på forhånd varsle kommune og grunneierlag om innflytting og antallet rein.
Grunneierlaget skal også varsles ved samlinger, og ved etablering av eventuelle fôringsplasser skal dette skje i samråd med grunneierlaget.
Reindriftssjefen kan, når særlige forhold tilsier det, gjøre unntak fra fredningen.
II Vedtaket trer i kraft straks.
Fra samme tid oppheves forskrift 10. april 1981 nr. 4827 om fredning for reinbeite, Stonglandshalvøya, Tranøy kommune, Troms.
29. nov. Nr. 1362 2005
Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark.
Fastsatt av Engerdal Fjellstyre 29. november 2005 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) og forskrift 1. mai 1993 nr. 391 for fiske, Engerdal kommune, Hedmark. Kunngjort 8. desember 2005.
Fiskereglene består av tre hoveddeler:
I. Fiskeregler for innenbygdsboende (sportsfiske og faststående redskap.) II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske)
III. Fiskeregler for utenbygdsboende (garnfiske).
I. Fiskeregler for innenbygdsboende i Engerdal
Fiske i statsallmenning kan drives mot løsing av fiskekort (fjellovens § 29) unntatt fiske i henhold til stadfestede særrettigheter.
§ 1. Vedtektenes gyldighetsområde:
Vedtektene gjelder i vann og vassdrag med en eller flere av følgende arter: ørret, røye, harr, sik, gjedde og abbor.
§ 2. Fredningstid:
I elver og bekker er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober.
Fiske etter ørret er forbudt over alt i samme tidsrom. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. sept. t.o.m. 31. mai.
§ 3. Fangst av spesielle fiskearter
Bruk av ruser, sakser, samt jaging på garn er tillatt til fangst av abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte med unntak av følgende vann, der gjedde kun kan fanges med sportsfiskeredskap: Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/Lillebo, Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen. Bruk av skytevåpen er tillatt til fangst av gjedde utenom ovennevnte vann.
§ 4. Fiskeredskaper i elver og bekker
Med de unntak som her nevnes, er det i elver og bekker bare tillatt å bruke sportsfiskeredskap (stang og krok).
Passivt fiske med ståsnøre ikke tillatt.
Fluefiskesoner: I Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Femundselva ved Galthue nedenfor Galtsjøen og fra Husfloen til Trysil grense innenfor oppmerkede soner er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør
kastevekten tillatt. I Sømåa fra Nøstra ned til Isteren er bruk av garn tillatt fra isløsning til ut juli måned. Håvfiske etter sik i Gløta, samt Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vålåa er tillatt i sikens gytetid.
§ 5. Fiskeredskaper i sjøer og vann
I alle sjøer og vann åpent for fiske, gir fiskekortet rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som hjelperedskap. Passivt fiske med ståsnøre ikke tillatt. Ved dorging, herunder dorgeredskap som dyprigger, planerboard (slukoter) med videre, tillates 3 stenger/sluker pr. fisker, maksimum 6 stenger/sluker pr. båt.
I nedenfornevnte vann er det også tillatt å bruke oter, bunngarn, flytegarn og not: Galtsjøen og Galthåen, Århovdtjønna, Langsjøen, Femund, Gløten, Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Kvemsjøen, Store- og Lille Sorksjøen, Tolgesjøen, Krokettjønna, Kroketsjøen, Nordresjøen, Storsjøen, Djupsjøen, Volsjøen, Litl-Elgåsjøtjønna, Skjærvagen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Store- og Lille Gunnarsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Skjeftsjøen, Ånestjønna, Yttersjøene, Gutulisjøen, Fjellguttusjøen, Valsjøen, Lille Grøvelsjøen, Revlingsjøene, Store Røvolltjønna, Korstjønna, Halvkoietjønna, Nordre Kratltjønna, Stormyrtjønna, allmenningens del av Rønsjøen, Storfisktjønnan, Engerdals del av Store Vonsjøen, Lille Vonsjøen og Engerdals del av Rogen.
Begrenset garnfiske: I følgende sjøer er det tillatt å fiske med inntil 3 garn pr. fisker/pr. natt: Rørsjøen og Roastsjøene. (Maks maskevidde 35 mm.) Alt garnfiske i Roastsjøene er forbudt f.o.m. 1. sept. t.o.m. 31. okt.
I Spesielle tilfeller kan fjellstyret etter søknad gi tillatelse til bruk av diverse fiskeredskaper, så som stor-ruse o.l.
til bruk under næringsfiske eller godkjent uttynningsfiske.
§ 6. Fredningssoner
Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/Buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og øvrige sjøer og vann nevnt i § 5, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. Unntatt er fiske etter sik i gytetida.
§ 7. Fiske forbudt
Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa opp til Revlingsjøene, samt Lomtjern v/Drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt.
§ 8. Minstemål/fangstbegrensning/størstemål
I Femund og vassdragene Rogen – Røa – Gløta – Langsjøen – Sømåa – Galtsjøen – Femundselva er minstemålet på harr 35 cm. I de samme vassdrag er minstemål på ørret 30 cm, med unntak av Femund og Langsjøen der minstemål på ørret er 40 cm.
Innenfor fluesonene i Isterfossen, Galtstrømmen, Galthue og Husfloen – Trysil grense, kan hver fisker ta en fisk pr. dag. All ørret/harr over 40 cm skal her settes ut igjen. Barn under 16 år kan, med vanlig sportsfiskeredskap, fange inntil 3 ørret/harr under minstemål over alt der sportsfiske er tillatt, inklusive fluesonene, på statsallmenningen.
I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/Lillebo, L. Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 skal settes mest mulig uskadd ut igjen.
§ 9. Merkeplikt for faststående redskap
All faststående redskap skal være tydelig merket med flottør i begge ender med eierens navn og adresse.
§ 10. Fiskereglenes ikrafttreden
Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. janaur 2006 og inntil videre.
Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal.
II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske)
Fiske i statsallmenning kan bare drives mot løsing av fiskekort (fjellovens § 29).
§ 11. Tillatte fiskeredskaper
Fiskekortet gir rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som hjelperedskap og til håvfiske etter sik i Gløta, Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vordåa v/Lillebo. Passivt fiske med ståsnøre er ikke tillatt.
Fluefiskesoner: Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Femundselva ved Galthue nedenfor Galtsjøen og fra Husfloen til Trysil grense innenfor oppmerkede soner er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør kastevekten tillatt. I Femund gir fiskekortet rett til bruk av en oter. Ved dorging, herunder bruk av planerboard (slukoter) og dyprigger tillates inntil 3 stenger/sluker pr. fisker og maksimum 6 stenger/sluker pr. båt.
§ 12. Fredningstid
I elver og bekker er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober.
Fiske etter ørret er forbudt over alt i samme tidsrom. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. sept. t.o.m. 31. mai.
§ 13. Minstemål/fangstbegrensning/størstemål
I Femund og vassdragene Rogen – Røa – Gløta – Langsjøen – Sømåa – Galtsjøen – Femundselva er minstemålet på harr 35 cm. I de samme vassdrag er minstemål på ørret 30 cm, med unntak av Femund og Langsjøen der minstemål på ørret er 40 cm.
30. nov. Nr. 1363 2005 500 Norsk Lovtidend Innenfor fluesonene i Isterfossen, Galtstrømmen, Galthue og Husfloen – Trysil grense, kan hver fisker ta en fisk pr. dag. All ørret/harr over 40 cm skal her settes ut igjen. Barn under 16 år kan, med vanlig sportsfiskeredskap, fange inntil 3 ørret/harr under minstemål over alt der sportsfiske er tillatt, inklusive fluesonene, på statsallmenningen.
I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/Lillebo, L.Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 skal settes mest mulig uskadd ut igjen.
§ 14. Fiske forbudt
Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa opp til Revlingsjøene og Lomtjern v/Drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt.
§ 15. Fiskereglenes ikrafttreden
Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. janaur 2006 og inntil videre.
Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal.
III. Garnfiske for utenbygdsboende
§ 16. Garnfiske i Vurrusjøen, Fjellguttusjøen, Yttersjøen v/Fjellguttusjøen og hele Langsjøen
Innehaver av garnkort for utenbygdsboende gis i henhold til fjellovens § 28, tredje ledd rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (maks lengde 25 meter, maks dybde 2 meter pr. garn) pr. natt i ovennevnte sjøer. F.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober er alt fiske etter ørret forbudt.
§ 17. Garnfiske i Femund
I Engerdals del av Femund gis kortinnehaver rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (beskrevet i § 1) pr. natt i tiden fra isløsning til 15. september.
Tillatt maskevidde i Femund: f.o.m. 39 mm t.o.m. 45 mm (16 og 14 omf.)
§ 18. Fredningssoner
Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/Buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og vann nevnt i § 1, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m.
§ 19. Merkeplikt for faststående redskap
All faststående redskap skal være tydelig merket med flottører i begge ender med eierens navn og adresse.
§ 20. Fiskereglenes ikrafttreden
Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. januar 2006 og inntil videre.
Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal.
30. nov. Nr. 1363 2005
Forskrift om endring av minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder.
Fastsatt av Birkenes kommune 30. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 8. desember 2005.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Birkenes kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Elg minsteareal Hjort minsteareal Rådyr minsteareal Bever minsteareal Hele kommunen 2.500 dekar 10.000 dekar 1.000 dekar 2.500 dekar
III
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Birkenes kommune i forskrift 5.
juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder.
1. des. Nr. 1364 2005
Forskrift om utvida jakttid etter hjort i Surnadal kommune, Møre og Romsdal.
Fastsett av Surnadal kommune v/viltnemnda 1. desember 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr.
149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007. Kunngjort 8. desember 2005.
§ 1. Jakttider
For hjortvald 28 Lykkjebygda, 65 Stangvik, 66 Torvik og 67 Årnes-Hamnes i Surnadal kommune er jakttida for år 2005 utvida slik:
Hjort: Frå og med 3. desember 2005 til og med 16. desember 2005.
§ 2. Avgrensing
Forskrifta gjeld innafor grensene til hjortvald 28 Lykkjebygda, 65 Stangvik, 66 Torvik og 67 Årnes-Hamnes.
§ 3. Mynde
Mynde etter denne forskrift har det kommunale organ som til ein kvar tid har ansvaret for den kommunale viltforvaltning.
§ 4. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift blir straffa etter viltloven § 56.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
5. des. Nr. 1365 2005
Forskrift om parkering i Vestby kommune, Akershus.
Fastsatt av Vestby kommunestyre 5. desember 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 3, § 4 og § 69. Kunngjort 8.
desember 2005.
§ 1. Parkeringsdekning
Ved nybygging, bruksendring og ombygging settes det følgende minimumskrav til antall parkeringsplasser som skal opparbeides:
Frittliggende småhusbebyggelse:
Enebolig og tomannsbolig 2 plasser pr. boenhet
Sekundærleilighet under 70 m2 1 plass pr. boenhet
Konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse:
1–2 rom 1 plass pr. boenhet
3 rom og større 2 plasser pr. boenhet
I tillegg 0,2 plasser pr. boenhet til besøksparkering
Forretning 1 plass pr. 30 m2 BRA
Kontor 1 plass pr. 60 m2 BRA
Industri og lager 1 plass pr. 100 m2 BRA
Hotell/overnattingssted 0,6 plasser pr. gjesterom
Bevertningssted 0,2 plasser pr. sitteplass
Barnehage 1,1 plasser pr. ansatt
Familiebarnehage 1 plass pr. ansatt
Skole 0,8 plasser pr. ansatt
Sum parkeringsplasser rundes av opp til nærmeste hele plass.
§ 2. Frikjøp
Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.
Kommunestyret bestemmer i handlingsprogrammet hvilken sats som til enhver tid skal gjelde.
Beløpet skal innbetales før det gis igangsettingstillatelse.
§ 3. Plassering av garasjer og parkeringsplasser
Parkeringsplasser skal plasseres slik at det ikke er behov å rygge inn fra eller ut på offentlig eller privat vei.
Felles avkjørsel for mindre enn 5 boliger kan benyttes som snuplass.
26. sept. Nr. 1465 2005 502 Norsk Lovtidend Ved garasje plassert vinkelrett på vei, skal det være minst 5 meter mellom garasje og regulert veigrunn. Garasje plassert parallelt med vei kan tillates plassert inntil 1,5 meter fra regulert veigrunn.
I parkeringsanlegg skal parkeringsplasser plasseres slik at de kan benyttes uavhengig av hverandre.
II
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2006. Fra samme tid oppheves forskrift 10. mars 19861 frikjøpsordning for manglende parkeringsdekning, Vestby kommune, Akershus.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
5. des. Nr. 1366 2005
Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser, Halden kommune, Østfold.
Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 5. desember 2005 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare § 3–4 femte ledd. Kunngjort 8. desember 2005.
I
I medhold av forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare § 3–4 femte ledd delegeres Halden kommune myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser.
Vedtaket er ikke til hinder for at Halden kommune kan subdelegere myndigheten til leder av brannvesenet.
II Delegeringen trer i kraft straks.
26. sept. Nr. 1465 2005
Forskrift om ny forvaltningsmodell for Reinbeitedistrikt 23 – Seainnus/Navggastat, Vest-Finnmark.
Fastsatt av Reindriftsstyret 26. september 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2. Kunngjort 15. desember 2005.
§ 1. Inndeling i beitesoner/siidaområder
Distrikt 23 Seainnus/Navggastat deles inn i 4 sommerbeitesoner/sommersiidaområder, gruppe A, B, C og D.
Beitesonene endres ikke og har følgende avgrensning:
Gruppe A – Valgenjàrga:
Fra elvemunningen i Kviby – følger Kvibyelva opp Kvibydalen til Rairujávri – fra Reirujávri oppover Sarvvesjohka til Sarvvesluoppal – fra Sarvvesluoppal oppover dalen til av Oaivvusvárri (høyde 476) – nordover vest for nederste Sarvvesjávri – over høyda 497 til høyda 550 – videre til Gaskojávri (til nesset vest for elva som kommer fra sør) – følger Goasojohka til Bealljaidjávri – rundt Bealljaidjávri på østsiden – fra østenden av Bealljaidjávri i rett strekning til Levdunjávri ved Hæikabierjohka – fra Ledgunjávris vestre ende til Biggas – fra Biggas til Cuoikaluovtcohkka (høyde 605) – videre vestover til høyde 553 og til vuolit Doaresvuomejávri – herfra etter dette vann og Doaresvuomejohka til Skillefjordelva, etter denne elv til Skillefjorden.
Gruppe B – Girenjárga/Garnása:
Fra elvemunningen i Store Lerresfjord oppover Store Lerresfjorddalen – følger Store Lerresfjordelva til Nástejohka – oppover Nástejohka til Násteluoppal til Nástejávri – fra østenden av Nástejávri til nordenden av Roancejávri – østover til Vuolit Várisjávri (vestenden) – fra østenden av Vuolit Várisjávri på nordsiden av Várisjohka (høyde 428) til nordenden av Naddjetjávri – fra Naddjetjávri etter Naddjetjohka til Naddjetluoppal – fra sørenden av Naddjetluoppal (elvemunning) til Suoidnecobma (høyde 318) – sørøstover over Gietkanasohka til bilveien (høyde 298) – langs bilveien til Okselv – derfra til Russolækgielas (høyde 335) – videre til Buollancobma (høyde 450) – vestover til Jasavuolejávri – derfra til nordenden av Goasojavri til 4-Máthe sitt reingjerde – følger Goasojohka til Bealljaidijávri – rundt Bealljaidjávri på østsiden – fra østenden av Bealljaidjávri i rett strekning til Levdunjávri ved Heikabierjohka – fra Lendunjávris vestre ende til Biggas – fra Biggas til Cuoikaluovtcohkka (høyde 605) – videre vestover til høyde 553 og vil vuolit Doaresvuomejávri – herfra etter dette vann og Doaresvuomejohka til Skillefordelva, etter denne elv til Skillefjorden.
Gruppe C – Jalgon:
Fra elvemunningen i Transfarelva – følger Transfarelva østover Transfarelvdalen, deretter Gaidusjohka til Ávzanjavri – følger Suoppatjohka til Suoppatjavri – fra østenden av Suoppatjavri sør for Suoppatoaivi – derfra til høyde 499 i Suoppatoaivi – vestover skråningen 1 km – videre til høyde Rukkuoaivi – derfra i rett linje til Marteoaivi – videre mellom øverste og midterste Sammolluoppal – til høyde 508 (østre høyde) i Ribatvarri – nordøstover til høyde 454 i Ribatoaivi – derfra til Buollancobma (høyde 450) – vestover fra Buollancobma til Jasavuolejavri – derfra til nordenden av Goasojavri til 4-Mathe sitt reingjerde – fra Goasojavri sørover til høyde 550, høyde 497 – nordvest for nederste Sarvvesjavri til Oaivvosvarri (høyde 476) – derfra til Sarvvesluoppal – fra Sarvesluppal sørøst
over etter Mattusjohka til vann 432 – fra dette vannet rundt Annevarri til Annejohka ved Gumppevarri, videre etter Annejohka til Rafsbotn.
Gruppe D – Ealenjàrga:
Fra Rafsbotn etter Annejohka – rundt Annevàrri på østsiden – nordover til Mattusjohka (som 23 C – Jalgon) – følger Mattusjohka til Sarvvesjohka – følger Sarvvesjohka videre til bilveien – krysser bilveien nord for Niibejàvri – fortsetter på vestsiden av bilveien nordover rundt Nussirvarri – følger Kvibyelva til elvemunningen i Kviby.
§ 2. Beitetider
Beitetidene endres ikke og blir som følger for alle grupper fra 1. mars – 31. desember.
§ 3. Høyeste reintall
Høyeste reintall endres ikke og blir 7.500 rein pr. 1. april, med følgende fordeling:
Gruppe A – Valgenjàrga: 1.300 rein
Gruppe B – Girenjàrga/Garnàsa: 2.800 rein
Gruppe C – Jalgon: 2.800 rein
Gruppe D – Ealenjàrga: 600 rein
§ 4. Valg av styrer
Hver siida skal ha egne styrer som velges av og blant medlemmene av siidaen. Siidaens medlemmer bestemmer selv valgordningen ved et særskilt vedtak. Dersom det ikke oppnås enighet om valgordning skal valgene skje ved at kapittel II i forskrift om valg av distriktsstyrer får tilsvarende anvendelse. Siidaens medlemmer skal også velge siidaens representant til det møtet som skal velge distriktsstyret.
Distriktsstyret skal velges ved indirekte valg av en representant fra hver av de fire siidaene. Deltagerne på valgmøtet avgjør hvor mange medlemmer det skal være i styret og om det eventuelt skal oppnevnes et arbeidsutvalg.
§ 5. Fordeling av oppgaver mellom distriktsstyret og siidaområdene (beitesonene)
Distriktet, distriktsstyret og distriktsformannen skal ha den myndighet og de oppgaver de er tillagt i lov om reindrift. Dette innebærer at distriktet skal ha et overordnet ansvar for distriktsplanlegging med videre. Likevel skal utøvelsen av myndighet skje på en slik måte at den ikke krenker de særlige retter i de enkelte siidaområder (beitesoner). Områdestyret skal ha myndighet til å kontrollere at myndighetsutøvelsen skjer i samsvar med godkjent distriktsplan og god forvaltningsskikk.
Distriktsstyret kan kreve at sommersiidaene skal yte tilskudd til distriktet for kostnader til forvaltning, dekning av utgifter til felles anlegg med videre. Nærmere regler om slik kostnadsfordeling skjer ved særskilte regler som fastsettes av distriktets årsmøte.
Siidastyrene skal styre egen beitebruk, fordele arbeidsoppgaver (herunder administrative oppgaver), gi uttalelser i arealsaker, bestyre egne gjerder og anlegg, ansvar for siidaens reintall, uttalelser i forbindelse med gjeterhytter, forvalte egen økonomi og bestemme om styring og etablering av eventuelle fond, budsjett, regnskap og revisjon.
Siidaene utarbeider egen distriktsplan som settes sammen til en på distriktets årsmøte.1
Erstatninger for arealinngrep innen eget område skal tilfalle siidaen. Inntekter som distriktet måtte ha, herunder ved tilskudd av ulike slag, skal forholdsmessig tilfalle den enkelte siida såfremt siidaen er en del av beregningsgrunnlaget for denne inntekten.
Distriktet skal ha myndighet til å kontrollere at siidaen følger de bestemmelser som etableres for siidaen, og distriktet skal kunne pålegge siidaen nødvendige tiltak dersom bestemmelsene brytes eller dersom enkeltutøveres rettigheter blir krenket.
1 Jf. lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 8a.
§ 6. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 26. september 2005.
24. nov. Nr. 1466 2005
Forskrift om havneavgifter 2006, Oslo havnedistrikt, Oslo.
Fastsatt av Oslo havnestyre 24. november 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, forskrift 2.
desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. Kunngjort 15. desember 2005.
I
Havneavgiftene kreves opp i Oslo avgiftsområde som er Oslo havnedistrikt. Oslo havnedistrikt utgjør det sjøterritorium som begrenses mot sørvest av en rett linje trukket fra Oslos grense mot Bærum i Lysakerelvas utløp til sørspissen av Store Skjærholmen og videre derfra en linje trukket rett til Oslos grense mot Oppegård i Gjersjøelvas utløp.
I tillegg betales vederlag for andre tjenester som utføres av Oslo Havn KF, jf. eget regulativ.
