Nr. 4 - 2011 Side 343–429
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 4
Utgitt 30. november 2011
Innhold
Side Forskrifter
2008
Sept. 29. Forskrift om åpningstider og salg- og skjenking etter alkoholloven, Grimstad (Nr. 1701).... 343
2009 Des. 17. Forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland (Nr. 1913) ... 343
Des. 17. Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland (Nr. 1914) ... 349
2010 Juni 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørum (Nr. 1913)... 352
Juni. 29. Forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll (Nr. 1911) ... 352
2011 Feb. 9. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Kviteseid (Nr. 982)... 352
Feb. 28. Forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, Verdal (Nr. 1027)... 353
Mars 14. Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker (Nr. 940)... 355
April 28. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Vennesla (Nr. 903) ... 356
Mai 19. Forskrift om nedgravde oljetanker, Bodø (Nr. 1096) ... 358
Juni. 22. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjesdal (Nr. 904)... 358
Juni 22. Forskrift om adresser og skilting av adresser, Gjesdal (Nr. 905) ... 359
Juli 19. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Saltdal (Nr. 941) ... 360
Aug. 29. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Nittedal (Nr. 907)... 363
Aug. 31. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Sandøy (Nr. 909)... 367
Sept. 1. Forskrift om bandtvang for hund, Hå (Nr. 910) ... 368
Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum (Nr. 912) ... 369
Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Telemark fengsel, Skien avdeling, Skien (Nr. 913) ... 370
Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ringerike fengsel, Ringerike (Nr. 914)... 370
Sept. 5. Forskrift om utvidet hjortejakt i 2011, Eidsvoll (Nr. 925)... 371
Sept. 5. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ullensaker (Nr. 943) ... 371
Sept. 7. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum (Nr. 944)... 378
Sept. 8. Forskrift om fredning av Middelthunsgate 29, gnr./bnr. 215/235, Oslo (Nr. 926) ... 382
Sept. 8. Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Røst (Nr. 927)... 386
Sept. 8. Forskrift om tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretning, Bodø (Nr. 956) ... 387
Sept. 8. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Fauske (Nr. 983) ... 387
Sept. 9. Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø (Nr. 957) ... 388
Sept. 12. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Lørenskogs del av Østmarka, Lørenskog (Nr. 928) ... 389
Sept. 15. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Ålesund i forbindelse med brann i hurtigruteskipet M/S «Nordlys», Ålesund (Nr. 929)... 389
Sept. 19. Forskrift om kommunal veinorm, Alta (Nr. 984) ... 389
Sept. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Moss (Nr. 945) ... 390
Sept. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på deler av Fv 505, Eidsvoll (Nr. 946)... 390
Sept. 20. Forskrift om utvidet jakttid for hjort i 2011, Verran (Nr. 947) ... 390
Sept. 20. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Selbu (Nr. 1007)... 391
Sept. 21. Forskrift om innskrenka og utvida jakttid for elg for de deler av Tveit viltlag som ligger i Kristiansand (Nr. 958) ... 391
Sept. 21. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Saltdal (Nr. 1008) ... 392
Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Kautokeino (Nr. 959) ... 399
Sept. 26. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Karasjok (Nr. 960) ... 399
Sept. 26. Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Eidfjord (Nr. 1028) ... 399
Sept. 27. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Utøya i forbindelse med minnemarkering, Hole (Nr. 962) ... 400
Sept. 28. Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av Vestfold (Nr. 963)... 400
Sept. 29. Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd i gjerder, Søgne (Nr. 987) ... 402
Sept. 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Trondheim (Nr. 1010) ... 402
Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 988) ... 402
Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Sogn og Fjordane (Nr. 989) ... 404
Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Hordaland (Nr. 990)... 406
Okt. 14. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Namsskogan (Nr. 1030).. 409
Okt. 24. Forskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort fra 1. november 2011 til og med 31. januar 2012, Hedmark (Nr. 1045) ... 409
Okt. 25. Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron (Nr. 1061) ... 410
Nov. 3. Forskrift til § 21 i matrikkellova (adresseforskrift), Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy (Nr. 1077)... 418
Nov. 9. Forskrift om utslepp frå mindre avlaupsanlegg, Stranda (Nr. 1098) ... 419
Endringsforskrifter 2011 Juli 13. Endr. i forskrift om regulering av ferdselen på deler av Vestre Bolærne, Nøtterøy (Nr. 1006)... 360
Aug. 29. Endr. i forskrift om renovasjon, Nittedal (Nr. 906)... 361
Aug. 30. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8, Grimstad (Nr. 908) ... 367
Sept. 2. Endr. i forskrift om politivedtekt, Eidsvoll (Nr. 911) ... 369
Sept. 26. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for plansaker, Eidfjord (Nr. 961) ... 399
Sept. 28. Endr. i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker (Nr. 985)... 401
Sept. 28. Endr. i forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Asker (Nr. 986)... 401
Okt. 5. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 22, Teistevika landskapsvernområde, Torsken (Nr. 991)... 408
Okt. 5. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg (Nr. 1029)... 408
Okt. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Fredrikstad (Nr. 1046) ... 410
Okt. 27. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 16, Sandbukta naturreservat, Tromsø (Nr. 1062)... 417
Nov. 10. Endr. i forskrift om utvida jakttid på hjort, Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvinnherad, Masfjorden, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss (Nr. 1078) ... 426
Diverse 2011 Juni 16. Kommuneplan for Voss 2011–2022, Hordaland (Nr. 1005) ... 358
Aug. 25. Opph. av forskrift til lov om motorferdsel i utmark, Lenvik (Nr. 942) ... 360
Okt. 7. Samisk navn på Tysfjord (Nr. 1011)... 408
Rettelser Nr. 3/2011 s. 322, 323 og 324 (i forskrift 29. juli 2011 nr. 830 om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord og Vefsn kommuner, Nordland)... 427 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 30. november 2011 Nr. 4
29. sept. Nr. 1701 2008
Forskrift om åpningstider og salg- og skjenking etter alkoholloven, Grimstad kommune, Aust- Agder
Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15, lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jf. § 3–7 og § 4–4 samt lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.
§ 1. Salg og utlevering av øl
1. Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom:
a. 08:00–20:00 på hverdager og dagen før Kristi Himmelfartsdag.
b. 08:00–18:00 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften.
c. 08:00–16:00 på jul-, påske- og pinseaften.
2. Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, samt valgdagene.
§ 2. Skjenketider
Skjenketiden for alkoholholdig drikk er fra kl. 09:00–02:00 alle dager.
§ 3. Andre regler tilknyttet skjenking
Utskjenket alkohol skal være konsumert senest 30 minutter etter at skjenketiden opphørte.
Grimstad kommune har tre ambulerende bevillinger. Bevillingen gjelder skjenking av alkoholholdig drikk inntil 60 volumprosent alkohol.
Grimstad kommune setter følgende kriterier for uteservering: Arealet skal være et klart avgrenset område, fysisk adskilt med faste installasjoner, gjerde eller lignende. Politiet og teknisk sektor skal godkjenne avgrensingen.
§ 4. Myndighet etter lov/forskrift
Rådmannen har myndighet til å behandle og innvilge søknad om ambulerende skjenkebevilling. Rådmannen har også myndighet til å behandle og innvilge søknad om skjenking av drikk som inneholder inntil 60 volumprosent alkohol ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 1–6, 3. ledd i inntil 3 dager. Søknad utover 3 dager skal behandles og avgjøres av plan- og økonomiutvalget.
§ 5. Åpningstider
Serveringssteder kan holdes åpne fra kl. 06:00 til 02:30 hele året. Utendørs musikk skal hele året avsluttes kl.
24:00.
§ 6. Ikrafttreden
Forskriften er vedtatt av Grimstad kommunestyre i møte 29. september 2008 og trer i kraft fra 1. oktober 2008.
Samtidig oppheves forskrift 17. februar 1992 nr. 136 om innskrenkninger i salgstider for bevillingspliktig øl, Grimstad kommune, Aust-Agder.
17. des. Nr. 1913 2009
Forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kap. 5, 10 og 1. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser Mål for avfallssektoren
Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen.
§ 1. Virkeområde
Forskriften omfatter oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Videre kan enkelte områder fritas fra den kommunale renovasjon når særlige grunner foreligger. Forskriftene omfatter også avfallsgebyr.
§ 2. Definisjoner
Med avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27), kasserte, løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.
Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus osv. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning, avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Dette vil ikke bare omfatte vanlige boligeiendommer, men også f.eks. fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. En grense må likevel trekkes mot hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med høy grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner må anses som næringsavfall.
Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. I tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som husholdningsavfall.
Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse og/eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og/eller dyr.
Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser.
Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.
Som husholdningsabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Et husholdningsabonnement defineres gjennom kommunens reguleringsplan/arealdelplan som boligformål. jf. plan- og bygningslovens § 25.
Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og campingvogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell.
Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.
Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling.
Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår.
Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent.
Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv.
Med gjenbruksstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall.
Gjenbruksstasjonene er som regel betjent.
Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.
Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenbruksstasjon.
Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og leveres til forbrenningsanlegg, avfallsdeponi eller annen sluttbehandling.
Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir.
Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall (operasjonsklær og hansker).
§ 3. Unntak for visse typer avfall
Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette.
Giftig og miljøfarlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, risikoavfall, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg.
Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.
Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.
For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr kommunen mottak på gjenbruksstasjon. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall m.v. som faller utenfor den kommunale innsamlingen.
§ 4. Avgiftsplikt
I utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse over 30 m2 , av ordningen med tvungen innsamling og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter også permanente oppsatte campingvogner.
Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.
Boligeiendommer som har stått ubebodd i 6 md. eller mer kan etter søknad gis fritak i inntil 12 måneder.
Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om forlengelse av fritaket. Et eventuelt fritak fra ordningen trer i kraft fra søknadsdato, og har ikke tilbakevirkende kraft.
Ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse til. Avgiftsplikten følger eiendomstypen. Og eiendomstype er definert i reguleringsplanens/arealdelplanens formål for området.
Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen.
Fritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Husholdningsavfall fra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer.
Som fritidsbebyggelse regnes også permanent oppsatt campingvogn, jf. § 2 og § 4. Med permanent menes her oppstilling på samme område i 4 måneder eller mer.
Kommunen skal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene og i samarbeid med grunneier, bestemme hvor mange campingvogner som kommer inn under ordningen.
Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk.
Som fritidsbebyggelse regnes også anneks o.l. som tilfredsstiller kriteriene i § 2 og § 4 og hvor avstanden til hovedhytta eller tunet er over 50 m.
Skogshusvær, jakthytter, seterbuer, o.l., som tilfredsstiller kriteriene i § 2 og § 4, vil også kunne regnes som fritidsbebyggelse.
Kapittel 2A. Kildesortering, gjenvinning og egenbehandling
§ 5. Kildesortering og gjenvinning
Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet.
Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for å transportere bort.
Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente gjenvinnings-/behandlingsanlegg.
Det er ikke tillatt å legge avfall utenom godkjente avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller legge husholdningsavfall o.l. i naturen.
Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres.
Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer.
Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent.
Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet skal bringes til returpunkt eller gjenbruksstasjon.
Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten, kan leveres til godkjent kommunal gjenbruksstasjon.
§ 6. Kompostering m.m.
Abonnenter som har eget tilstrekkelig hageareal, som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til eget gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering.
Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder.
De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene.
Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves.
Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres på en gjenbruksstasjon.
§ 7. Varmkompostbeholder og drift
Varmkompostbeholder må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i forskriftene.
Varmkompostbeholderen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene.
Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering.
Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt.
§ 8. Fritidsbebyggelse
Kommunen kan bestemme at servicegraden på avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra type område og bebyggelse.
Det skilles mellom servicegradene 1, 2, 3 og 4:
– Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser.
– Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles hytteavfallscontainere.
– Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor kommunen kan tilby én kildesorteringsløsning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet.
– Servicegrad 4 omfatter fritidseiendommer som kommunen kan bestemme, innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse, skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter/fastboende. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen.
§ 9. Egen behandling av avfall
Abonnenter som får tillatelse til å behandle sitt organiske avfall ved hjemmekompostering eller levering til annen avtaker, må innrette seg etter de til enhver tid fastlagte kommunale bestemmelser for dette.
Vedrørende brenning av avfall henvises til kommunehelsetjenesteloven og brann- og eksplosjonsvernloven.
§ 10. Avfall fra næringsvirksomhet
Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning, jf. forurensningslovens § 32. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.
Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.
§ 11. Krav til restavfall
Kommunen kan fastsette nærmere bestemmelser om emballering, oppsamling og innsamling av restavfall.
Kommunen kan også fastsette krav til restavfallets utsorteringsgrad og til tillegg i gebyret for manglende tilfredsstillelse av disse kravene.
Kapittel 2B. Oppsamlingsenheter
§ 12. Bruk av felles oppsamlingsenheter
Abonnenter kan henvises til å benytte felles oppsamlingsenheter som kommunen setter ut i et område eller på sentrale oppsamlingsstasjoner. Abonnenten plikter å påse at avfallsfraksjonene plasseres i riktige oppsamlingsenheter. Fraksjoner som ved lukt eller på annen måte kan virke skjemmende på omgivelsene, skal emballeres forsvarlig før plassering i oppsamlingsenhetene. Oppsamlingsenhetene og ev. andre deler av anlegget skal forlates i lukket stand.
Avfall skal ikke legges utenfor oppsamlingsenhetene.
Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke.
§ 13. Abonnentens plikter
Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha nødvendige oppsamlingsenheter for forskjellige slag avfall.
Komposteringsbeholdere e.l. for behandling av organisk avfall regnes som oppsamlingsenhet.
Abonnenten skal påse at bruken og plassering av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskriftene eller utfyllende bestemmelser til disse.
Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles, sekker må kunne knyttes igjen og esker lukkes. Vekten må ikke overstige 25 kg. Skarpe gjenstander må pakkes godt inn. Keramikk, porselen, steintøy, ildfast glass o.l. er å regne som restavfall og skal ikke kastes i glasscontainer.
§ 14. Kommunens plikter
Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Ellers kan avfall tas med mot den tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen.
Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra innsamling skal fjernes av renovatør.
Avfallet skal hentes etter gjeldende innsamlingsrutiner fastsatt av kommunen.
Ved endringer i innsamlingsrutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.
§ 15. Anskaffelse og utlevering
Kommunen besørger utlevering av oppsamlingsenhetene (unntatt komposteringsbeholdere). Abonnenten må sørge for vedlikehold av oppsamlingsenhetene.
Abonnenter som får tillatelse til å anskaffe komposteringsbeholdere, må dekke utgiftene til anskaffelse og vedlikehold selv.
Kommunen kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav.
Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen.
Utlevering av sekker eller annet utstyr til oppsamling av avfall skjer etter kommunens nærmere bestemmelser.
Kommunen kan gi nærmere regler om utlevering og tilbakelevering av utleverte sekker, eller om kjøp av ekstra sekker etc.
§ 16. Krav til oppsamlingsenhetene
Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og forøvrig ikke fører til lukt eller hygieniske ulemper. Kommunen bestemmer utformingen herunder hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes, hvor store de skal være, og det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha.
Dersom forholdene i/ved oppsamlingsenheten ikke er tilfredsstillende iht. denne forskriften kan kommunen iverksette tiltak, for abonnenten regning, slik at å forholdene blir tilfredsstillende.
§ 17. Plassering av oppsamlingsenhetene
Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming.
Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter.
Oppsamlingsenheten kan maksimalt plasseres 30 meter fra kjørbar veg, målt fra vegkanten.
Grunnlaget for beregning av avfallsgebyrene tar utgangspunkt i 10 meter fra kjørbar veg. Ut over dette kan det beregnes et pristillegg opp til 30 meter fra kjørbar veg.
Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand.
Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfall ut over lengste ordinære henteavstand. Jf. § 19.
Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres.
Vinterstid skal adkomsten være rydda og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00–21.00.
Kapittel 2C. Adkomst og innsamling
§ 18. Krav til kjørbar veg
Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av avfall skal være kjørbar.
Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Vurdering av kjørbarhet etc. baseres på Statens vegvesens kjøretøytype «L».
Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd.
Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming.
§ 19. Innsamling og transport av avfall
Renovatør er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenhetene eller emballert på reglementert måte.
Avfallet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige avfallsfraksjoner og restavfallet, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter.
Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Avfall som faller av under tømming må ryddes og medtas av renovatør.
Under transport må avfall sikres slik at det ikke faller av.
Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for innsamling.
Kapittel 3. Gebyr, avgift og renter
§ 20. Renovasjonsgebyr
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen.
Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år.
Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning.
Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg.
Inntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter vekt, skal den mengdeavhengige delen av gebyret differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen.
Kommunen gir husholdningsabonnentene valget mellom fire forskjellige størrelser på restavfallsbeholderen:
– Redusert abonnement (80 liter) – Normalabonnement (140 liter) – Utvidet abonnement (240 liter) – Ekstra utvidet abonnement (360 liter)
– Avfallsgebyret for ett normalabonnement husholdning settes lik 100 %.
– Avfallsgebyret for ett redusert abonnement er 0,85 av ett normalabonnement.
– Avfallsgebyret for ett utvidet abonnement er 1,25 av ett normalabonnement.
– Avfallsgebyret for ett ekstra utvidet abonnement er 1,50 av ett normalabonnement.
Abonnenter som deler oppsamlingsenheter med nabo(er) innvilges hver en reduksjon i avfallsgebyret på 15 % av ett normalabonnement husholdning.
– Boligabonnenter som har inngått kontrakt med kommunen om hjemmekompostering m.m. innvilges en reduksjon i avfallsgebyret på 15 % av ett normalabonnement husholdning.
– Boligabonnenter som har opprettet serviceavtale om utvidet henteavstand, betaler et hentetillegg på 10 % pr.
10 meter av ett normalabonnement. Lengste ordinære henteavstand er 30 meter, men i spesielle tilfeller kan maksimal utvidet henteavstand settes til 50 meter gangavstand.
Et normalabonnement for fritidshus er 35 % av et normalabonnement husholdning. Forøvrig vil gebyret for fritidsabonnenter bli fastsatt ut i fra den servicegraden kommunen tilbyr:
– Servicegrad 1 (campingvogner): Betaler 0,75 av gebyret for normalabonnement fritidshus.
– Servicegrad 2 (ordinære hytter): Normalabonnementet fritidshus settes til 100 %.
– Servicegrad 3 (hyttefelt med kildesortering): Betaler 1,25 av gebyret for normalabonnement fritidshus.
– Servicegrad 4 (fritidseiendommer i tettbebygd strøk): Betaler etter samme gebyrsatser som husholdningsabonnement, men med en reduksjon på alle gebyrer med 30 % i forhold normalabonnement husholdning.
§ 21. Renovasjonsavgifter
Gjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt gratis. Ved levering av husholdningsavfall og næringsavfall til gjenbrukstorg, må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen.
§ 22. Innkreving, renter, mv.
Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens § 34.
Tilsvarende gjelder mht. inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling.
Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser
§ 23. Delegering av myndighet
Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til Fosen Renovasjon IKS, med unntak av kommunestyrets myndighet etter § 4 om ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, samt om fritidsbebyggelse skal være tvunget eller ikke, samt § 19 plikt til å fastsette avfallsgebyr.
§ 24. Klage
Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til Fosen Renovasjon IKS sitt styre/klagenemnd.
§ 25. Sanksjoner og straff
Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.
Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.
Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.
Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79.
§ 26. Forhold til helseforskrifter
All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles.
Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.
§ 27. Ikrafttredelse
Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret, og erstatter da tidligere kommunal forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv.
og for avfallsgebyr, datert 16. desember 2004.1
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1914 2009
Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.
Kap. 1. Generelle bestemmelser
Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av slamavfall i kommunen.
§ 1. Virkeområde
Forskriftene gjelder tømming, transport og behandling av slam fra oppsamlingsenheter fra de områder som omfattes av kommunens slamtømmeordning.
Forskriften fastsetter regler for tømming av oppsamlingsenhet for sanitært avløpsvann og slam.
Forskriften fastsetter retningslinjer for slamavgift. Kommunen fastsetter slamavgiftens størrelse.
Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene.
§ 2. Definisjoner
Med slam forstås innholdet fra renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. (jf.
forurensningslovens § 26 kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v.)
Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av ordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.
Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC.
Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell.
Med oppsamlingsenhet for slam menes slamavskiller, tett tank, privet eller andre samlekummer. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.
Med hentested menes her stedet der oppsamlingsenhet står.
§ 3. Tvungen ordning med tømming av slam
Kommunen skal tømme oppsamlingsenhet som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for tømming av oppsamlingsenhetene.
Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordningen.
Kommunen skal registrere abonnenter, registrere hver oppsamlingsenhets volum, fastsette slamanleggets avgiftsgruppe og tømmehyppighet samt fastsette og innkreve avgift. Kommunen krever inn avgift for tømming utenfor tur.
Kap. 2. Tømming av slam fra oppsamlingsenhet
§ 4. Abonnentens plikter
Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt).
Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.
Ved nødtømming på vinteren må all snø ved og på oppsamlingsenheten være fjernet og vegen fram må være brøytet.
§ 5. Kommunens plikter
Den som samler inn slam er bare pliktig til å ta med slam som er i godkjente oppsamlingsenheter, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften.
Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av entreprenør.
Slammet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen.
Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal slamordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.
§ 6. Tømmehyppighet
Kommunen kan varsle om når tømming vil finne sted, men i henhold abonnentens plikter skal anlegget være tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt). For eiendommer med fast bosetting og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter VA-miljøblad nr. 48, skal denne tømmes hvert 2. år.
For eiendommer med fritidsbebyggelse og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter VA-miljøblad nr. 48, skal denne tømmes hvert 4. år.
For eiendommer med oppsamlingsenhet som ikke tilfredsstiller minstekravet i VA-miljøblad nr. 48, skal disse på eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år og på eiendommer for fritidsbebyggelse, tømmes hvert 2. år.
Tette tanker tømmes minimum hvert år, eller oftere ved behov.
I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet.
Boligeiendommer som er ubebodd i 6 mnd. eller mer kan etter søknad gis fritak fra ordningen i inntil 12 måneder. Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om forlengelse av fritaket.
Abonnenter som har behov for tømming utenfor tur/ekstra tømminger kan mot avgift rekvirere dette hos kommunen med en ukes varsel. Ekstratømming er definert i § 11, tillegg 1.
Abonnenter som har behov for nødtømming kan mot avgift rekvirere dette hos kommunen. Nødtømming er definert i § 11, tillegg 2.
§ 7. Krav til kjørbar veg
Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av slam skal være kjørbar.
Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn.
Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter.
Ved vanskelig adkomst, eller ved bruk av slangelengder over 40 m, eller med så stor høydeforskjell fra kjøretøy og slamavskiller at slammet ikke kan suges opp, kreves ekstra tillegg, jf. kap. 3.
Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming.
§ 8. Innsamling og transport av slam
Slammet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige tanktypene, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter.
Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy.
Nye oppsamlingsenheter skal plasseres slik at den som skal hente slammet er sikret mot forulempinger fra husdyr samt at kravene i § 6 tilfredsstilles. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer entreprenørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres/utbedres.
Tømming av oppsamlingsenheter hvor en fast tømmerutine ikke kan fastsettes eller hvor oppsamlingsenhet tilfeldig må tømmes, betraktes som tømming utenfor tur. Slik tømming må på eget initiativ meldes til renovasjonsanlegget. For tømming av slamanlegg utenfor tur beregnes en tilleggsavgift, jf. kap. 3
Kap. 3. Gebyr, avgifter og renter
§ 9. Slamgebyr
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år.
Kommunestyret fastsetter ev. differensierte gebyrsatser.
§ 10. Avgiftssystem
Kommunestyret fastsetter og regulerer de årlige gebyrsatser på grunnlag av følgende:
En pris for oppmøte (O) og en pris pr. kbm (k). Det er oppmøtepris og pris for 1 kbm. slam som blir de gebyrsatsene kommunestyret skal bestemme hvert år. Samt pris for tømming av tette tanker. Det blir utsendt et årlig gebyr uavhengig av hvor ofte tanken tømmes.
§ 11. Avgiftsberegning
Gebyrer beregnes ut fra oppmøtepris (O) tankens størrelse (T) og tømmehyppighet.
Tømmehyppigheten (A) bestemmes etter bruk og størrelse på oppsamlingsenheten og for tømming hvert år er A=1, hvert annet år A=0,5 og hvert fjerde år A=0,25 og disse faktorene legges inn i beregningen av det årlige gebyret.
Oppmøte Antall tøm Tankstørrelse Pris pr. kbm Ordinært gebyr= Årlig gebyr =
O A T k (O+T*k) (O+T*k)* A.
Minsteavgift for fritidsbolig beregnes ut fra tømming av en 2 m3 tank.
Minsteavgift for helårsbolig beregnes ut fra tømming av en 4 m4 tank.
Tillegg 1
For tømming av oppsamlingsenhet utenfor tur betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 50 %.
Tillegg 2
For nødtømming1 av oppsamlingsenhet betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 130 %.
1 tømming som må foretas umiddelbart på grunn av tette avløp, overfylt oppsamlingsenhet eller andre spesielle forhold.
Tillegg 3
For oppmøte uten å få utført tømming må det betales O x 1,2. Hvis det på grunn av manglende utbedringer ikke lar seg gjøre å tømme tanken ved gjentagende forsøk, må abonnenten betale som om tanken ble tømt.
Oppsamlingsenheter som av forskjellige årsaker ikke blir tømt iht. ordinær tømmefrekvens (jf. § 5), vil automatisk bli lagt inn på neste års tømmerute.
Tillegg 4
For anlegg som krever ekstraordinære tiltak så som tømming av tette tanker og tømming med eget utstyr som traktor og pumpe, slangelengder ut over 40 meter, eller andre forhold, vil det bli innkrevd gebyr etter medgått tid.
§ 12. Innkreving renter
Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1.
Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt.
Vedr. renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26.
Kap. 4. Avsluttende bestemmelser
§ 13. Delegering av myndighet
Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til annen
instans med unntak av kommunestyrets myndighet til å fastsette gebyr etter § 8 og § 9, § 15 om sanksjoner og straff samt § 16 om omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer.
§ 14. Klage
Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til klagenemda i kommunen eller ev. felles klagenemnd for flere kommuner.
§ 15. Sanksjoner og straff
Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å utbedre oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig god behandling av slammet eller for å hindre at det oppstår unødige utslipp.
Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79.
§ 16. Omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer ev. omvendt
Ved omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse.
Avgiftsplikten følger eiendomstypen.
§ 17. Forhold til helseforskrifter
All slamhåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles.
§ 18. Ikrafttredelse
Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret, og erstatter da tidligere kommunal forskrift 16.
desember 20041 for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privèt, tette tanker m.v.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
16. juni Nr. 1913 2010
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørum kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 16. juni 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 10. november 2011 kl.
14.45.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftenn § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. april.
Kommunen skal allikevel uten unødig opphold gjennomføre oppmålingsforretning dersom de klimatiske forholdene ligger til rette for det.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
29. juni. Nr. 1911 2010
Forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Austevoll kommunestyre 29. juni 2010 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 38.
Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.
§ 1. Minsteareal for hjort i Austevoll kommune er 500 dekar.
§ 2. Forskrifta gjeld frå og med 1. juni 2010.
§ 3. Det som gjeld Austevoll kommune i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Jondal, Ullensvang, Eidfjord, Granvin, Samnanger, Austevoll, Sund, Vaksdal, Modalen, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland vert oppheva frå og med 1. juni 2010.
9. feb. Nr. 982 2011
Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Kviteseid kommune, Telemark
Heimel: Fastsett av Kviteseid kommunestyre 9. februar 2011 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eigedomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.
§ 1. Føremål
Føremålet med forskrifta er å utsetje 16-vekersfristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsett frist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskrifta § 18 første ledd vert ikkje rekna i perioden 15. november til 30.
april.
§ 3. Iverksetjing
Denne forskrifta trer i kraft same dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
28. feb. Nr. 1027 2011
Forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, Verdal kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 28. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kunngjort 19.
oktober 2011 kl. 15.05.
1. Kvalitet
Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene skal
1. Oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter.
2. Jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger.
3. Delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats.
4. Delta i nettverkene som tilbys.
5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang.
6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter.
7. Følge gjeldende opptaksprosedyrer.
8. Følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage/skole.
9. Følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp.
10. Følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og årsplaner/virksomhetsplaner.
11. Ikke-kommunale barnehager og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.
Pedagogtetthet og bemanningsnorm skal praktiseres minimum som i pkt. 2.2 a og b.
2. Fordeling av midler til drift av barnehager
Barnehagepengene skal fordeles ut fra en felles fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen skal evalueres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen, og legges til grunn for tildeling av tilskudd det påfølgende året.
Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik:
1. Fellespott.
2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser.
3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser.
2.1 Fellespott
I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året.
a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv.).
b) Drifting av intern kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST).
c) Spesialpedagoger og tilskudd til spesialassistenter (funksjon 2110) Tildeling av ressurser og enkelt vedtak gjøres av ROS i samarbeid med den enkelte barnehage. De midlene som nå er tildelt oppvekstområdene til dette trekkes inn. Dette er et ledd i arbeidet for å få til likebehandling av alle barnehager uavhengig av hvilket oppvekstområdet de tilhører, om de er ikke-kommunal eller kommunal.
d) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet (skal dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk osv.) Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnittet med barn med minoritetsbakgrunn gis etter søknad et ekstra tilskudd på kr 5 000,– pr.
plass pr. år.
Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.
e) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet (skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv.) Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnittet med barn med
bistand fra barnevernet gis etter søknad et ekstra tilskudd på 12 000,– pr. plass pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er samarbeid med barnevernet i forhold til. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.
f) Barnehageadministrasjon.
g) Søskenmoderasjon (telledatoer 1. juni og 1. desember) Beregning foretas av ROS.
h) Mer-/mindreinntak telledatoer bli 15. mars (3/11 av tilskuddet), 15. juni (2/11 av tilskuddet), 15. september (3/11 av tilskuddet) og 15. desember (3/11 av tilskuddet). Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen.
i) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner.
j) Kostnader til implementering av De utrolige årene fram til 2014.
k) En buffer til uforutsette utgifter (viktigst de første årene).
2.2 Driftskostnader etter antall barnehageplasser
For drift fastsettes det en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass.
Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddssatsene for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år.
Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift.
a) Kommunale bemanningsnorm: 6,2 barn pr. ansatt over 3 år og 3,4 barn under 3 år. (Barn under 3 år teller 1,8 jf. departementets rundskriv). Det gir 2,9 ansatte pr. 18 barn over 3 år, og 2,6 ansatte pr. 9 barn under 3 år.
b) Barnehagens samlede barnetall legges til grunn for pedagogbemanningen. Der antall plasser for barn under 3 år ganges med 1,8.
c) Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB's nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr. barn pr. uke.
Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd.
Oppholdstid på 0–8 timer pr. uke gir tilskudd for 6 timer.
Oppholdstid på 9–16 timer pr. uke gir tilskudd for 13 timer.
Oppholdstid på 17–24 timer pr. uke gir tilskudd for 21 timer.
Oppholdstid på 25–32 timer pr. uke gir tilskudd for 29 timer.
Oppholdstid på 33–40 timer pr. uke gir tilskudd for 37 timer.
Oppholdstid på mer enn 41 timer pr. uke gir tilskudd for 45 timer.
Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr. plass for barn over 3 år og en sats pr. plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 3 år det året de fyller 3 år.
d) Åpen barnehage etter statens satser.
Årssats i kr 6–15 t 16+ t
Åpne barnehager 12 900 21 000
2.3 Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser
Antall plasser regnes ut på samme måte som i pkt. 2 c. Men det gis den samme summen pr. plass, uavhengig av alder.
Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager.
Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital.
3. Opptak av barn i barnehage
a) Opptak i barnehage skjer gjennom det regelverket som kommunen har for samordnet opptak. Et opptak er ikke gjennomført før brev om opptak er sendt ut fra Ressurssenter Oppvekst og svarslippen er registrert mottatt.
Brudd på regelverket for samordnet opptak kan medføre trekk i det kommunale tilskuddet.
b) Ved hovedopptaket om våren behandles søknader fra barn med fortrinnsrett til barnehageplass (jf.
barnehagelovens § 13) først. Barnas foresatte må informeres om fortrinnsretten, for at denne skal kunne benyttes. Barnevern, PPT og Helsestasjon må informere opptaksmyndigheten skriftlig om grunnlaget for de barna som det kreves fortrinnsrett for.
c) Barn med store funksjonshemminger og/eller medisinske vansker/utfordringer skal fortrinnsvis tilbys plass i barnehager der personalet har best kompetanse til å gi dem et best mulig tilbud (hjelpepleier, sykepleier, fysioterapeut og eventuelt andre yrkesgrupper med spesialkompetanse).
4. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 28. februar 2011.
14. mars Nr. 940 2011
Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker herredsstyre 14. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.
Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og gråvann samt oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann i hele kommunen.
Unntatt fra virkeområdet er mindre renseinnretninger som produserer tørrslam.
Forskriften gjelder også tømme- og behandlingsgebyr.
§ 2. Definisjoner
Mindre renseinnretninger og samlekummer: Alle typer innretninger som har som formål å samle opp og/eller rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett.
Sanitært avløpsvann: Avløp fra husholdning og næringsvirksomhet hvor vannklosett er tilkoblet.
Gråvann: Tilsvarer sanitært avløpsvann hvor avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet.
Tørrslam: Slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoffprosent).
Abonnent: Eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år.
Tømmer: Personell som tømmer anlegg på vegne av kommunen.
Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskiller mv.
§ 3. Abonnentens plikter
Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er gjort tilgjengelig for tømming med tømmebil.
Overdekking av kumlokk med snø, is, jord, o.l. skal fjernes av abonnenten før tømming kan utføres.
Alle slamavskillere og tette tanker skal ha kjørbar adkomstvei for tømmebil i annonsert tømmeperiode.
Tømmebil skal uten hindringer kunne manøvreres; det skal om vinteren være brøytet og ev. strødd; om sommeren skal adkomstvei være ryddet for trær, busker og kratt.
Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017 for lastebil (kjøretøytype L) legges til grunn for definisjon av kjørbar adkomstvei.
Ved tvist om hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.
Abonnenten må kontakte kommunen senest 7 virkedager før annonsert tømming dersom pålagt tømming må foretas i et annet tidsrom enn varslet fra kommunens side.
Dersom tømming ikke kan foretas som følge av brudd på abonnentens plikter, vil abonnenten faktureres et oppmøtegebyr.
I tilfeller hvor tømming ikke kan gjennomføres, vil abonnent få beskjed om dette. Abonnenten plikter, innen 2 uker fra mottatt beskjed, å avtale dato for ny tømming.
Abonnenten plikter å sørge for tilstrekkelig tømming av eget anlegg.
§ 4. Kommunens plikter
Varsel om tømming gis gjennom kommunens nettside, presse eller på annen måte kommunen finner hensiktsmessig.
Kommunen er ansvarlig for forhold mellom tømmer og abonnent. Kommunen plikter å organisere og følge opp tømmeordningen. Ved tvist er kommunens syn avgjørende.
§ 5. Tømming av anlegg
Fast bosatt eiendom med sanitært avløp skal foreta tømming en gang pr. år.
Fast bosatt eiendom med gråvann, samt for fritidsbebyggelse, skal foreta tømming hvert 3. år.
Tette tanker skal tømmes årlig.
I spesielle tilfeller kan kommunen fastsette annen tømmehyppighet.
Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig tømmeutstyr på eiendommen.
Tømming skal utføres slik at beboere ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand;
grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses.
Tørrslam tømmes av servicepersonell ved pålagt servicebesøk i henhold til forskriftsmessig godkjenning av anleggstypen. Tørrslam leveres til godkjent mottak.
§ 6. Ekstra tømming
For eiendom med avløpsløsning med tømmefrekvens utover kommunens pålagte, skal abonnent sørge for ekstra tømming. Tømming bestiller abonnenten direkte fra tømmefirma til abonnentens kostnad.
§ 7. Unntak
Eiendom som av særskilte grunner ikke produserer avløp over lengre periode enn 6 måneder, kan etter søknad innvilges midlertidig fritak fra ordningen beskrevet i § 5. Anlegg som ikke skal være i drift skal tømmes. Eier skal gi beskjed til kommunen umiddelbart om endringer i bruksforhold av eiendommen.
Som vilkår for midlertidig fritak kan kommunen kreve plombering av innvendig stoppekran. Eier skal betale for plomberingen, og ingen andre enn kommunen har rett til å bryte plomberingen.
Fritak for gebyr for utført tømming innvilges ikke jf. § 3 femte ledd.
Kommunen kan etter søknad innvilge dispensasjon fra planlagt tømmefrekvens dersom anlegget er lite i bruk.
§ 8. Opphør av tømming
Ved tilkobling til kommunalt avløpsnett, riving av bygning eller annet som fører til permanent opphør av tømming, skal abonnent sørge for sluttømming og sanering av avløpsanlegget.
Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam
§ 9. Gebyr
Årsgebyret skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming av slam samt behandling av slam ved kommunens renseanlegg og belastes etter følgende skala:
tømmevolum inntil 3 m3 tømmevolum inntil 4 m3 tømmevolum inntil 5 m3 tømmevolum inntil 6 m3 tømmevolum inntil 7 m3
tømmevolum over 7 m3 belastes pris/m3 .
Abonnenten faktureres et oppmøtegebyr tilsvarende årsgebyr for minste tømmevolum dersom tømming ikke kan foretas.
Fakturering av tømmegebyr fordeles over 2 terminer pr. år med forfall 20. mars og 20. september.
§ 10. Hvem skal betale gebyr
Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets størrelse fastsettes av herredsstyret.
§ 11. Innkreving av gebyr
Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, § 26 og § 27 tilsvarende.
Kap. 4. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Sanksjoner
Dersom slamanlegg er overfylte eller ikke tilgjengelige for tømming i henhold til bestemmelsene, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Der kommunen mener det kan oppstå helsemessig eller forurensningsmessig fare, kan kommunen sørge for ekstra tømming av anlegget til abonnentens kostnad.
Dersom avløpsanlegget etter melding fortsatt ikke er tilgjengelig for tømming, kan kommunen for abonnentens kostnad iverksette tiltak for å gjøre avløpsanlegget tilgjengelig.
§ 13. Klage
Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunen i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages jf. forvaltningslovens § 2 første ledd.
§ 14. Straff
Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Samtidig oppheves forskrift 29. august 2005 nr. 1077 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus.
28. april Nr. 903 2011
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Vennesla kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Vennesla kommunestyre 28. april 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova).
Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.
§ 1. Adressemyndighet
Enhet for plan og utbygging er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter lov om eiendomsregistrering