Overenskomster med fremmede stater
Utgitt av:
Utenriksdepartementet 7. juni-plassen
Postboks 8114 Dep NO-0032 Oslo ISSN: 1501-5734
Sats levert av Lovdata
Trykk: Departementenes servicesenter 05/2011 - opplag 220
MILJØMERKET Trykkeri 241-446
Over enskomster med fr emmede stater Hefte nr . 4/2010
Overenskomster med
fremmede stater
Innhold
Side
Schengen-rettsakter
2003
Mars 6. Rådforordning (EF) nr. 453/2003 ... 449
2004 Feb. 19. Rådsbeslutning 2004/201/JIS... 451
Feb. 19. Rådsforordning (EF) nr. 378/2004... 454
Apr. 29. Rådsforordning (EF) nr. 871/2004... 456
Apr. 29. Rådsdirektiv 2004/82/EF ...460
2005 Mars 16. Rådsvedtak 2005/267/EF ...464
2006 Nov. 3. Kommisjonsbeslutning 2006/752/EF...467
Des. 20. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1986/2006 ...469
2007 Mai 23. Europaparlaments- og rådsvedtak 574/2007/EF...472
Juli 16. Rådsbeslutning 2007/519/EF ... 499
Aug. 27. Kommisjonsvedtak 2007/599/EF ... 501
2008 Mars 5. Kommisjonsvedtak 2008/456/EF ... 505
Mars 11. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 296/2008 ...530
Apr. 18. Rådsforordning (EF) nr. 380/2008... 532
Juni 17. Kommisjonsvedtak 2008/602/EF ... 537
Juni 23. Rådsbeslutning 2008/633/JIS... 542
Juli 9. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2008 ...551
Nov. 27. Rådsbeslutning 2008/910/EF ... 572
2009 Mai 5. Kommisjonsbeslutning 2009/377/EF...575
Mai 28. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 444/2009 ...577
Juli 10. Kommisjonsvedtak 2009/538/EF ... 578
Okt. 9. Kommisjonsbeslutning 2009/756/EF...583
2010 Juni 3. Rådsforordning (EU) nr. 541/2010...586
Juni 3. Rådsforordning (EU) nr. 542/2010...590
6. mars 2003 nr. 196
Rådforordning (EF) nr. 453/2003
Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 4. april 2003 og trådte i kraft 5. april 2003.
Rådsforordning (EF) nr. 453/2003 om endring av forordning (EF) nr. 539/2001 om fastleggelse av listen over tredjeland hvis statsborgere har visumplikt ved passering av de ytre grenser og lisen over de tredjeland hvis statsborgere har visumfrihet
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr. 2 bokstav b) i),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet2 og ut fra følgende betraktninger:
1) Etter Det europeiske råds møte i Sevilla den 21. og 22. juni 2002, der en ny gjennomgang av forordning (EF) nr. 539/2001 innen utgangen av 2002 ble gitt høyeste prioritet,3 har Kommisjonen evaluert medlemsstatenes svar på spørreskjemaet den sendte dem, i lys av de kriterier som er relevante for en ny gjennomgang av forordning (EF) nr. 539/2001, nemlig ulovlig innvandring, offentlig orden og sikkerhet, Den europeiske unions forbindelser med tredjeland, regional sammenheng og gjensidighetsprinsippet. Gjennomgangen viser at Ecuador bør flyttes fra vedlegg II til vedlegg I til forordning (EF) nr. 539/2001 på bakgrunn av kriteriet om ulovlig innvandring.
2) Utviklingen i folkeretten, som innebærer at visse staters eller enheters status eller betegnelse er endret, bør avspeiles i vedleggene til forordning (EF) nr. 539/2001. I vedlegg I til forordningen bør Øst-Timor strykes i del 2 (territoriale enheter), og tilføyes i del 1 (stater).
3) Ettersom avtalen om fri bevegelighet for personer mellom Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater på den ene side og Det sveitsiske edsforbund på den annen side har bestemmelser om at statsborgere fra Sveits og fra medlemsstatene kan bevege seg fritt uten visum, bør Sveits ikke lenger være nevnt i vedlegg II til forordning (EF) nr. 539/2001.
4) Det framgår klart av medlemsstatenes svar på spørreskjemaet at det er behov for en grundig gjennomgang av regelen om gjensidighet, og Kommisjonen vil på et senere tidspunkt legge fram en rapport om dette.
5) Medlemsstatene bør anvende visumplikten for Ecuadors statsborgere på en ensartet måte. Det bør derfor fastsettes en dato da samtlige stater skal ha innført visumplikt.
6) Hva angår Island og Norge utgjør denne forordning en videreutvikling av Schengen-regleverket, i samsvar med den avtale som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to staters deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket,4 som hører inn under det område som er omhandlet i artikkel 1 A i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.5
7) Det forente kongerike og Irland deltar ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er ikke bindende for Det forente kongerike og Irland og får ikke anvendelse der.
8) Denne forordning er en rettsakt som bygger på Schengen-regelverket eller er knyttet til det på annen måte i henhold til artikkel 3 nr. 1 i tiltredelsesakten –
1 Ennå ikke offentliggjort i EUT.
2 Uttalelse av 12. februar 2003.
3 EFT L 81 av 21.3.2001, s. 1. Sist endret ved forordning (EF) nr. 2414/2001 (EFT L 327 av 12.12.2001, s. 1).
4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
5 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 539/2001 gjøres følgende endringer:
1. I vedlegg I
a) flyttes «Øst-Timor» fra del 2 (Territoriale enheter og myndigheter som ikke er anerkjent som stat av minst en medlemsstat) til del 1 (Stater), der det oppføres før «Egypt»,
b) oppføres «Ecuador» i del 1, mellom «Øst-Timor» og «Egypt», 2. I vedlegg II del 1 utgår «Ecuador» og «Sveits».
Artikkel 2
Kommisjonen skal innen 30. juni 2003 gi Europaparlamentet og Rådet en rapport om konsekvensene av gjensidighetsprinsippet, og skal om nødvendig legge fram hensiktsmessige forslag.
Artikkel 3
1. Denne forordning trer i kraft den tjuende dagen etter at den er kunngjort i De europeiske fellesskaps tidende.
2. Medlemsstatene skal innføre visumplikt for Ecuadors statsborgere fra 1. juni 2003.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
Utferdiget i Brussel, 6. mars 2003.
19. feb. 2004 nr. 122
Rådsbeslutning 2004/201/JIS
Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 18. mars 2004 og trådte i kraft 22. mars 2004.
Rådsbeslutning 2004/201/JIS om fremgangsmåter til endring av Sirene-håndboken RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske union, særlig artikkel 30 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 31 bokstav a) og b) og artikkel 34 nr. 2 bokstav c),
under henvisning til initiativ fra Republikken Hellas,(1) under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet (2) og ut fra følgende betraktninger:
1) Schengen informasjonssystem (heretter kalt «SIS»), opprettet i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i Konvensjonen av 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser, (heretter kalt «Schengen-konvensjonen»),(3) utgjør et vesentlig verktøy for anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket slik dette er integrert i Den europeiske union.
2) I henhold til bestemmelsene i artikkel 92 i Schengen-konvensjonen kan medlemsstatenes nasjonale deler av SIS ikke utveksle SIS-opplysninger direkte seg imellom, men bare utveksle opplysninger via den tekniske støttefunksjonen i Strasbourg. Enkelte utfyllende opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt gjennomføring av visse bestemmelser i Schengen-konvensjonen, bør imidlertid kunne utveksles bilateralt eller multilateralt. Slike utfyllende opplysninger er særlig nødvendige i forbindelse med de tiltak som kreves i henhold til artikkel 25, 39, 46, 95 til 100, 102 nr. 3, 104 nr.
3, 106, 107, 109 og 110 i Schengen-konvensjonen. Utveksling av slik utfyllende informasjon skal foretas av Sirene-kontorene i den enkelte medlemsstat.
3) Sirene-håndboken er et sett instrukser for operatørene ved Sirene-kontorene i den enkelte medlemsstat, og inneholder detaljerte beskrivelser av reglene og framgangsmåtene som gjelder for bilateral eller multilateral utveksling av slik utfyllende informasjon.
4) Det bør sikres at Sirene-håndboken er ensartet. Det tekniske Schengen-regelverket bør anvendes her.
5) Endringer i Sirene-håndbokens del 1 i henhold til denne beslutning bør begrenses til å gjenspeile gjeldende versjon av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen.
6) Det er nødvendig å opprette en framgangsmåte for endring av Sirene-håndboken i samsvar med de relevante bestemmelsene i de ulike traktatene.
7) Det nødvendige rettsgrunnlaget for å kunne foreta framtidige endringer av Sirene-håndboken består av to atskilte instrumenter: denne beslutning, hjemlet i artikkel 30 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 31 bokstav a) og b) og artikkel 34 nr. 2 bokstav c) i traktaten om Den europeiske union, og rådsforordning (EF) nr. 378/2004 av 19. februar 2004 om framgangsmåter for endring av Sirene- håndboken,(4) hjemlet i artikkel 66 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Årsaken til dette er at SIS i henhold til artikkel 92 i Schengen-konvensjonen skal gjøre det mulig for myndighetene utpekt av medlemsstatene å få tilgang, gjennom en elektronisk søkeprosedyre, til meldinger om personer og eiendom med henblikk på grensekontroll og andre politi- og tollkontroller som gjennomføres på landets territorium i samsvar med nasjonal lovgivning, samt med henblikk på utstedelse av visa og oppholdstillatelser og forvaltning av lovgivningen om utlendinger innen rammen av anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket om personers bevegelighet. Utveksling av utfyllende informasjon som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen omhandlet i betraktning nr. 2, som foretas av den enkelte medlemsstats Sirene-kontor, tjener samme formål og bidrar også generelt til politisamarbeidet.
8) Det faktum at det nødvendige rettsgrunnlaget består av to atskilte instrumenter, berører ikke prinsippet om at SIS utgjør, og fortsatt bør utgjøre, ett felles integrert informasjonssystem, og at Sirene-kontorene fortsatt bør utføre sine oppgaver på en integrert måte.
(1) EFT C 82 av 5.4. 2003, s. 25.
(2) Uttalelse av 23. september 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
(3) EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19.
(4) Se side 5 i dette nr. av EUT.
9) Denne beslutning fastsetter framgangsmåter for å treffe de tiltak som er nødvendig for gjennomføringen, og som gjenspeiler de relevante bestemmelser i forordning (EF) nr. 378/2004, for å sikre én felles gjennomføringsprosess for endringer i Sirene-håndboken i sin helhet.
10) Det bør inngås en avtale som gjør det mulig for Islands og Norges representanter å slutte seg til arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik avtale er vurdert i brevvekslingen mellom Fellesskapet og Island og Norge,(5) som er vedlagt avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge når det gjelder de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket.(6)
11) Denne beslutning og Det forente kongerikes og Irlands deltakelse i dens vedtakelse og anvendelse berører ikke Det forente kongerikes og Irlands avtaler om begrenset deltakelse i Schengen- regelverket i henhold til henholdsvis rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodning fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om deltakelse i visse bestemmelser i Schengen-regelverket(7) og rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om Irlands anmodning om deltakelse i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.(8)
12) Denne beslutning utgjør en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 3 nr. 1 i tiltredelsesakten –
(5) EFT L 176 av 10.7.1999, s. 53.
(6) EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
(7) EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.
(8) EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.
TRUFFET DENNE BESLUTNING:
Artikkel 1
Sirene-håndboken skal utgjøre et sett instrukser for operatørene ved de enkelte medlemsstatenes Sirene-kontorer, og fastsetter de regler og framgangsmåter for bilateral eller multilateral utveksling av utfyllende informasjon som er nødvendig for å sikre korrekt gjennomføring av visse bestemmelser i Schengen-konvensjonen slik denne er integrert i Den europeiske union.
Artikkel 2
1. Innledningen, del 1 og del 2, innledningen til del 3 og punkt 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3, 3.1.4, 3.1.5, 3.1.7, 3.1.8, 3.1.9, 3.1.10 og 3.2 i del 3, innledningen til del 4 og punkt 4.1.1, 4.1.2, 4.2, 4.3, 4.3.1, 4.3.2, 4.3.3, 4.4, 4.4.1, 4.4.2, 4.4.3, 4.5.1, 4.5.2, 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 i del 4, innledningen til del 5 og punkt 5.1.1, 5.1.2.1, 5.1.2.3, 5.1.2.4, 5.1.2.5, 5.1.2.6, 5.1.2.7, 5.2 og 5.3 i del 5, vedlegg 1, 2, 3 og 4, innledningen og skjema A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M og P i vedlegg 5 samt vedlegg 6 til Sirene-håndboken skal endres av Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten som er omhandlet i artikkel 3.
2. Ytterligere instrukser, herunder andre vedlegg, kan også bli lagt til i Sirene-håndboken i samsvar med framgangsmåten omhandlet i artikkel 3. For vedlegg 5 kan slike endringer særlig omfatte utarbeidelse av ytterligere skjemaer hvis dette skulle være nødvendig.
Artikkel 3
1. Når det vises til denne artikkel, skal Kommisjonen bistås av en forskriftskomité sammensatt av representantene for medlemsstatene og ledet av Kommisjonens representant.
2. Komiteen skal vedta sin forretningsorden etter forslag fra lederen på grunnlag av en standard forretningsorden som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.
3. Kommisjonens representant skal framlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes.
Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i artikkel 205 nr. 2 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmer avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Lederen skal ikke avgi stemme.
4. Kommisjonen skal vedta de planlagte tiltakene dersom de er i samsvar med komiteens uttalelse.
5. Dersom de planlagte tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse eller ingen uttalelse er avgitt, skal Kommisjonen omgående framlegge for Rådet et forslag til tiltak som skal treffes, og underrette Europaparlamentet.
6. Rådet skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall innen to måneder etter at forslaget ble framlagt.
Dersom Rådet ved fristens utløp ved kvalifisert flertall motsetter seg forslaget, skal Kommisjonen gjennomgå forslaget på nytt. Den kan framlegge et endret forslag for Rådet, framlegge forslaget på nytt eller framlegge et lovforslag.
Dersom Rådet ved utløpet av denne fristen verken har vedtatt den foreslåtte gjennomføringsakten eller gitt uttrykk for sin motstand mot forslaget til gjennomføringstiltak, skal Kommisjonen vedta forslaget til gjennomføringsakt.
Artikkel 4
Denne beslutning skal tre i kraft dagen etter at den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.
Utferdiget i Brussel, 19. februar 2004.
19. feb. 2004 nr. 123
Rådsforordning (EF) nr. 378/2004
Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 28. mars 2004. Rettsakten trådte i kraft 22. mars 2004.
Rådsforordning (EF) nr. 378/2004 om framgangsmåter for endring av Sirene-håndboken RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 66, under henvisning til initiativ fra Republikken Hellas,(1)
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(2) og ut fra følgende betraktninger:
1) Schengen informasjonssystem (heretter kalt «SIS»), opprettet i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i Konvensjonen av 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser, (heretter kalt «Schengen-konvensjonen»),(3) utgjør et vesentlig verktøy for anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket slik dette er integrert i Den europeiske union.
2) I henhold til bestemmelsene i artikkel 92 i Schengen-konvensjonen kan medlemsstatenes nasjonale deler av SIS ikke utveksle SIS-opplysninger direkte seg imellom, men bare utveksle opplysninger via den tekniske støttefunksjonen i Strasbourg. Enkelte utfyllende opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt gjennomføring av visse bestemmelser i Schengen-konvensjonen, bør imidlertid kunne utveksles bilateralt eller multilateralt. Slike utfyllende opplysninger er særlig nødvendige i forbindelse med de tiltak som kreves i henhold til artikkel 25, 39, 46, 95 til 100, 102 nr. 3, 104 nr.
3, 106, 107, 109 og 110 i Schengen-konvensjonen. Utveksling av slik utfyllende informasjon skal foretas av Sirene-kontorene i den enkelte medlemsstat.
3) Sirene-håndboken er et sett instrukser for operatørene ved Sirene-kontorene i den enkelte medlemsstat, og inneholder detaljerte beskrivelser av reglene og framgangsmåtene som gjelder for bilateral eller multilateral utveksling av slik utfyllende informasjon.
4) Det bør sikres at Sirene-håndboken er ensartet. Det tekniske Schengen-regelverket bør anvendes her.
5) Endringer i Sirene-håndbokens del 1 i henhold til denne forordning bør begrenses til å gjenspeile gjeldende versjon av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen.
6) Det er nødvendig å opprette en framgangsmåte for endring av Sirene-håndboken i samsvar med de relevante bestemmelsene i de ulike traktatene.
7) Det nødvendige rettsgrunnlaget for å kunne foreta framtidige endringer av Sirene-håndboken består av to atskilte instrumenter: denne forordning, hjemlet i artikkel 66 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og rådsbeslutning 2004/201/JIS av 19. februar 2004 om framgangsmåter for endring av Sirene-håndboken,(4) hjemlet i artikkel 30 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 31 bokstav a) og b) og artikkel 34 nr. 2 bokstav c) i traktaten om Den europeiske union.
Årsaken til dette er at SIS i henhold til artikkel 92 i Schengen-konvensjonen skal gjøre det mulig for myndighetene utpekt av medlemsstatene å få tilgang, gjennom en elektronisk søkeprosedyre, til meldinger om personer og eiendom med henblikk på grensekontroll og andre politi- og tollkontroller som gjennomføres på landets territorium i samsvar med nasjonal lovgivning, samt med henblikk på utstedelse av visa og oppholdstillatelser og forvaltning av lovgivningen om utlendinger innen rammen av anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket om personers bevegelighet. Utveksling av utfyllende informasjon som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen omhandlet i betraktning nr. 2, som foretas av den enkelte medlemsstats Sirene-kontor, tjener samme formål og bidrar også generelt til politisamarbeidet.
8) Det faktum at det nødvendige rettsgrunnlaget består av to atskilte instrumenter, berører ikke prinsippet om at SIS utgjør, og fortsatt bør utgjøre, ett enkelt felles informasjonssystem, og at Sirene-kontorene bør fortsatt bør utføre sine oppgaver på en integrert måte.
(1) EUT C 82 av 5.4.2003, s. 21.
(2) Uttalelse av 23.9.2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
(3) EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19.
(4) Se side 45 i dette nr. av EUT.
9) Det bør inngås en avtale som gjør det mulig for Islands og Norges representanter å slutte seg til arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik avtale er vurdert i brevvekslingen mellom Fellesskapet og Island og Norge,(5) som er vedlagt avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge når det gjelder de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket.(6)
10) Denne forordning og Det forente kongerikes og Irlands deltakelse i dens vedtakelse og anvendelse berører ikke Det forente kongerikes og Irlands avtaler om begrenset deltakelse i Schengen- regelverket i henhold til henholdsvis rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodning fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om deltakelse i visse bestemmelser i Schengen-regelverket(7) og rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om anmodning fra Irland om deltakelse i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.(8)
11) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks holdning vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV tredje del i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, skal Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, treffe en beslutning om hvorvidt den skal gjennomføres i nasjonal lovgivning.
12) Denne forordning utgjør en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 3 nr. 1 i tiltredelsesakten.
13) De tiltak som er nødvendige for gjennomføring av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av framgangsmåter for utøvelsen av den gjennomføringsmyndigheten som er tillagt Kommisjonen(9) –
(5) EFT L 176 av 10.7.1999, s. 53.
(6) EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
(7) EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.
(8) EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.
(9) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Sirene-håndboken skal utgjøre et sett instrukser for operatørene ved de enkelte medlemsstatenes Sirene-kontorer, og fastsetter de regler og framgangsmåter for bilateral eller multilateral utveksling av utfyllende informasjon som er nødvendig for å sikre korrekt gjennomføring av visse bestemmelser i Schengen-konvensjonen slik denne er integrert i Den europeiske union.
Artikkel 2
1. Innledningen, del 1 og 2, innledningen til del 3 og punkt 3.1.3, 3.1.5, 3.1.6, 3.1.8, 3.1.9 og 3.1.10 i del 3, innledningen til del 4 og punkt 4.3, 4.3.1, 4.3.3, 4.5.1, 4.6, 4.8, 4.9 og 4.10 i del 4 innledningen til del 5 og punkt 5.1.1, 5.1.2.2, 5.2 og 5.3 i del 5, vedlegg 1,2 og 3, tabell 3 og 4 i vedlegg 4, innledningen og skjema C, E, G, I, J, K, L, M, N og O i vedlegg 5 samt vedlegg 6 til Sirene-håndboken skal endres av Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten som er omhandlet i artikkel 3 nr. 2.
2. Ytterligere instrukser, herunder andre vedlegg, kan også bli lagt til i Sirene-håndboken i samsvar med framgangsmåten som er omhandlet i artikkel 3 nr. 2. For vedlegg 5 kan slike endringer særlig omfatte utarbeidelse av ytterligere skjemaer hvis dette skulle være nødvendig.
Artikkel 3 1. Kommisjonen skal bistås av en komité.
2. Der det vises til dette nr., skal artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF komme til anvendelse.
Perioden fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.
3. Komiteen skal selv vedta sin forretningsorden.
Artikkel 4
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i medlemsstatene i henhold til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
Utferdiget i Brussel, 19. februar 2004.
29. apr. 2004 nr. 115
Rådsforordning (EF) nr. 871/2004
Rettsakten ble vedtatt ved kgl.res. av 21. april 2006 og trådte i kraft 24. mars 2009.
Det vises til St.prp.nr.31 (2005–2006), Innst.S.nr.104 (2005–2006) og til vedtak i Stortinget 16. mars 2006.
Rådsforordning (EF) nr. 871/2004 om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder kampen mot terrorisme
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR
under henvisning til traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 66, under henvisning til Kongeriket Spanias initiativ,1
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet2 og ut fra følgende betraktninger:
1. Schengen informasjonssystem, heretter kalt «SIS», opprettet i henhold til bestemmelsene i del IV i Schengen-konvensjonen av 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser,3 heretter kalt «Schengen-konvensjonen av 1990», er et viktig instrument for anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket slik det er integrert i Den europeiske union.
2. Det erkjennes at det er nødvendig å utvikle en ny, annen generasjon av SIS, heretter kalt «SIS II», med henblikk på utvidelsen av Den europeiske union og for å gjøre det mulig å innføre nye funksjoner som utnytter den siste utviklingen innen informasjonsteknologi, og de første skritt er blitt innledet for å utvikle dette nye systemet.
3. Det kan allerede gjennomføres visse tilpasninger av eksisterende bestemmelser og innføres visse nye funksjoner i den nåværende utgaven av SIS, særlig når det gjelder bestemmelsen om tilgang til visse typer opplysninger som registreres i SIS for myndighetene, som lettere ville kunne utføre sine oppgaver hvis de hadde mulighet til å foreta søk etter disse opplysningene, herunder Europol og de nasjonale medlemmene av Eurojust, utvidelse av kategoriene ettersøkte gjenstander som kan innrapporteres, samt registrering av videresending av personopplysninger. De nødvendige tekniske fasiliteter må først være på plass i de enkelte medlemsstater.
4. Konklusjonene fra Det europeiske råd i Laeken 14. og 15. desember 2001 og særlig konklusjon 17 (samarbeid mellom spesialiserte tjenester i kampen mot terrorisme) og 43 (Eurojust og politisamarbeid når det gjelder Europol) samt handlingsplanen av 21. september 2001 for å bekjempe terrorisme omtaler behovet for å styrke SIS og øke dets muligheter.
5. Dessuten bør det vedtas bestemmelser om utveksling av tilleggsopplysninger gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål i alle medlemsstatene (Sirene – Supplementary Information request at National Entry – Anmodning om tilleggsopplysninger ved nasjonale grenseovergangssteder), og fastlegges et felles rettsgrunnlag for disse myndighetene innenfor rammen av Schengen-konvensjonen av 1990, samt regler om sletting av opplysninger som oppbevares av disse myndighetene.
6. Endringene som må gjøres med henblikk på dette i Schengen-regelverkets bestemmelser som gjelder SIS, består av to deler: denne forordning og en rådsbeslutning med hjemmel i artikkel 30 nr. 1 a) og b), artikkel 31 a) og b) og artikkel 34 nr. 2 c) i traktaten om Den europeiske union.
Årsaken til dette er i henhold til artikkel 93 i Schengen-konvensjonen av 1990 at SIS har til formål å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, herunder statens sikkerhet, og anvende bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjon på medlemsstatenes territorium ved hjelp av opplysningene som formidles gjennom SIS i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen.
Ettersom noen av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 skal anvendes til begge formål samtidig, er det hensiktsmessig å endre slike likelydende bestemmelser ved hjelp av parallelle rettsakter med hjemmel i hver av traktatene.
1 EFT C 160 av 4.7.2002, s. 5 2 EFT C 31 E av 5.2.2004, s. 122 3 EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19
7. Denne forordning er ikke til hinder for at det i framtiden vedtas nødvendig lovgivning som i detaljer beskriver den rettslige struktur, formålene, driften og anvendelsen av SIS II, som f.eks., men ikke bare, regler om hvilke kategorier opplysninger som skal registreres i systemet, formålet med registreringen og kriteriene for det, regler om SIS-registrenes innhold, samkjøring av meldinger, forenlighet mellom meldinger og ytterligere regler om tilgang til SIS-opplysninger og vern av personopplysninger samt kontrollen med disse.
8. Når det gjelder Island og Norge utgjør denne forordning, i samsvar med avtalen som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som omfattes av det området som det henvises til artikkel 1 G i rådsbeslutning 1999/437/EF4 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.
9. I henhold til artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i tredje del av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, skal Danmark i henhold til artikkel 5 i nevnte protokoll innen et tidsrom på seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, beslutte om landet skal gjennomføre forordningen i sin nasjonale lovgivning.
10. Denne forordning utgjør en videreutvikling av SIS med henblikk på dets anvendelse i forhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket om persontrafikk. Det forente kongerike har ikke søkt om å delta og deltar ikke i SIS for dette formål i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.5 Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Det forente kongerike.
11. Denne forordning er en videreutvikling av SIS med henblikk på dets anvendelse i forhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket om persontrafikk. Irland har ikke søkt om å delta og deltar ikke i Schengen-informasjonssystemet for dette formål i samsvar med rådsbeslutning 2000/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen- regelverket.6 Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Irland.
12. Denne forordning utgjør en rettsakt som bygger på Schengen-regelverket eller som på annen måte er knyttet til den i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten.
4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31 5 EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43 6 EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 endres som følger:
1. I artikkel 92 tilføyes følgende nummer:
«4. Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal lovgivning og gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål (Sirene) utveksle alle tilleggsopplysninger som er nødvendige i forbindelse med innlegging av meldinger, og som gir mulighet til å iverksette de nødvendige tiltak dersom en under søk i Schengen-informasjonssystemet finner opplysninger om personer og gjenstander registrert i systemet. Slike opplysninger skal kun anvendes for det formålet de ble gitt.»
2. Artikkel 94 nr. 3, første avsnitt bokstav a) til i) endres som følger:
a) etternavn og fornavn, eventuelt særskilt registrerte aliasnavn, b) særlige objektive fysiske kjennetegn av uforanderlig art, c) (...),
d) fødselsdato og fødested, e) kjønn,
f) statsborgerskap,
g) angivelse av om vedkommende er bevæpnet, voldelig eller har rømt, h) begrunnelse for meldingen,
i) hvilke tiltak som skal iverksettes.»
3. I artikkel 101 nr. 1. tilføyes følgende punktum til slutt:
«Tilgang til opplysninger som er registrert i SIS og rett til å å foreta direkte søk i systemet kan imidlertid også gis til nasjonale judisielle myndigheter, herunder myndigheter med ansvar for å innlede offentlig rettsforfølgning i straffesaker og rettslig etterforskning før tiltale, når de utfører sine oppgaver i henhold til nasjonal lovgivning.»
4. Artikkel 101 nr. 2 endres som følger:
«2. I tillegg skal instanser med ansvar for utstedelse av visum, sentralmyndigheter med ansvar for behandling av visumsøknader og myndigheter med ansvar for utstedelse av oppholdstillatelse og håndheving av utlendingslovgivningen, ha tilgang til de opplysninger som legges inn i systemet i samsvar med artikkel 96 og opplysninger om personrelaterte dokumenter som legges inn i samsvar med artikkel 100 nr. 3 d) og e) samt rett til å foreta direkte søk i disse opplysningene i forbindelse med gjennomføringen av bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjon. Disse myndighetenes tilgang til opplysninger skal være underlagt den enkelte medlemsstats lovgivning.»
5. Artikkel 102 nr. 4 annet punktum endres som følger:
«Som et unntak fra dette kan opplysninger som er lagt inn i samsvar med artikkel 96 og opplysninger om personrelaterte dokumenter som er lagt inn i samsvar med artikkel 100 nr. 3 d) og e), bare brukes for formålene nevnt i artikkel 101 nr. 2 i samsvar med den enkelte medlemsstats nasjonale rett.»
6. Artikkel 103 endres som følger:
«Artikkel 103
Hver medlemsstat skal sørge for at den instans som har ansvaret for dataregisterets drift, registrerer hver overføring av personopplysninger i den nasjonale delen av Schengen informasjonssystem, slik at det kan kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringen kan bare brukes for dette formål og slettes tidligst etter ett år og senest etter tre år.»
7. Følgende artikkel settes inn:
«Artikkel 112A
1. Personopplysninger som oppbevares i registre hos myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr.
4 som følge av utveksling av opplysninger i henhold til nevnte nummer, beholdes kun så lenge det er nødvendig for å tjene det formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen eller meldingene om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen-informasjonssystemet.
2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.»
8. Følgende artikkel settes inn:
«Artikkel 113A:
1. Andre opplysninger enn personopplysninger som oppbevares av myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr. 4, som følge av en utveksling av opplysninger i henhold til dette nummer, oppbevares kun så lenge det er nødvendig for å tjene formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen(e) registrert om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen informasjonssystem.»
2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.»
Artikkel 2
1. Denne forordning trer i kraft 20 dager etter offentliggjøring i Den europeiske unions tidende.
2. Den anvendes fra en dato som fastsettes av Rådet med enstemmighet så snart de nødvendige forutsetninger er oppfylt. Rådet kan beslutte å fastsette forskjellige datoer for anvendelsen av de ulike bestemmelser.
3. Enhver beslutning som treffes av Rådet i samsvar med nr. 2, offentliggjøres i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Luxembourg, 29. april 2004.
29. apr. 2004 nr. 121
Rådsdirektiv 2004/82/EF
Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 20. august 2004. Rettsakten trådte i kraft 30. august 2004.
Rådsdirektiv 2004/82/EF om transportørers plikt til å oversende passasjeropplysninger RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr. 2 bokstav a) og artikkel 63 nr. 3 bokstav b),
under henvisning til initiativ fra Kongeriket Spania,(1) og ut fra følgende betraktninger:
1) For å kunne bedre grensekontrollen og bekjempe ulovlig innvandring på en effektiv måte er det helt avgjørende at alle medlemsstater innfører bestemmelser som fastsetter visse forpliktelser for luftfartsselskaper som driver persontransport inn på medlemsstatenes territorium. For å sikre en større grad av måloppnåelse bør også de bøter som medlemsstatene i dag ilegger transportører som ikke oppfyller sine forpliktelser, harmoniseres så langt det er mulig, samtidig som det tas hensyn til ulikhetene i medlemsstatenes rettssystemer og rettspraksis.
2) Det europeiske råd av 25. og 26. mars 2004 vedtok en erklæring om bekjempelse av terrorisme, der det understrekes at det er nødvendig å foreta en snarlig gjennomgang av tiltak på dette området og fremskynde behandlingen av forslaget til rådsdirektiv om transportørers plikt til å oversende passasjeropplysninger, slik at det raskt blir enighet om dette tiltaket.
3) Det er viktig å unngå et vakuum i Fellesskapets arbeid med å bekjempe ulovlig innvandring.
4) Fra 1. mai 2004 kan Rådet ikke lenger handle på grunnlag av et initiativ fra en medlemsstat.
5) Rådet har ingen flere muligheter til å få en uttalelse fra Europaparlamentet i tide.
6) Under disse eksepsjonelle omstendigheter bør direktivet vedtas uten uttalelse fra Europaparlamentet.
7) De forpliktelser som legges på transportørene i henhold til dette direktiv, utfyller de forpliktelser som er fastsatt ved artikkel 26 i Schengen-konvensjonen fra 1990 om gjennomføring av Schengen- avtalen av 14. juni 1985, utfylt ved rådsdirektiv 2001/51/EF,(2) ettersom de to former for forpliktelse tjener det samme formål, som er å kontrollere migrasjonsstrømmene og bekjempe ulovlig innvandring.
8) Med forbehold for bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger,(3) bør dette direktiv ikke berøre medlemsstatenes frihet til å opprettholde eller innføre ytterligere forpliktelser for luftfartsselskaper eller enkelte andre kategorier av transportører, herunder informasjon eller opplysninger om returbilletter, uansett om de er nevnt i dette direktiv eller ikke.
9) For å bekjempe ulovlig innvandring på en mer effektiv måte og sikre en større grad av måloppnåelse, er det helt avgjørende at alle teknologiske nyvinninger tas i betraktning så raskt som mulig, særlig når det dreier seg om integrering og bruk av biometriske kjennetegn i den informasjon som transportørene skal utlevere, uten at dette berører bestemmelsene i direktiv 95/46/EF.
10) Ved straffeforfølgning av transportører bør medlemsstatene sikre at retten til å forsvare seg og retten til å anke slike avgjørelser kan utøves på en effektiv måte.
11) Disse tiltakene viderefører de kontrollmuligheter som er omhandlet i Schengen-eksekutivkomités beslutning (SCH/Com-ex (94) 17-rev. 4), som tar sikte på å gjøre det mulig å skjerpe grensekontrollen og sørge for tilstrekkelig tid til å gjennomføre en detaljert og omfattende kontroll av alle passasjerer, ved at det oversendes passasjeropplysninger til myndigheter med ansvar for å gjennomføre kontrollen.
1 EUT C 82 av 5.4.2003, s. 23.
2 EFT L 187 av 10.7.2001, s. 45.
3 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31.
12) Direktiv 95/46/EF får anvendelse med hensyn til myndighetenes behandling av personopplysninger i medlemsstatene. Det betyr at selv om det kan være berettiget at passasjeropplysninger som oversendes til bruk i grensekontrollen, også benyttes som bevismateriale under straffeforfølgning der formålet er å håndheve lover og forskrifter om innreise og innvandring, herunder bestemmelser om beskyttelse av offentlig orden (ordre public) og nasjonal sikkerhet, vil enhver annen bruk på en måte som er uforenlig med disse formål, være i strid med prinsippet i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i direktiv 95/46/EF. Medlemsstatene bør innføre et system med sanksjoner som skal anvendes dersom opplysningene brukes i strid med formålet med dette direktiv.
13) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette direktiv, og det er ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Dette direktiv er basert på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i tredje del avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og Danmark skal derfor, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt dette direktiv beslutte om landet skal gjennomføre det i sin nasjonale lovgivning.
14) Hva angår Island og Norge utgjør dette direktiv en videreutvikling av Schengen-regelverket, i samsvar med den avtale som Rådet for den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to staters deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket,(4) som hører inn under det område som er omhandlet i artikkel 1 E i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.(5)
15) Det forente kongerike deltar i dette direktiv, i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen-regelverket innenfor rammen av Den europeiske union, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og artikkel 8 nr. 2 i rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.(6) 16) Irland deltar i dette direktiv, i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen-
regelverket innenfor rammen av Den europeiske union, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og artikkel 6 nr.
2 i rådsbeslutning 2000/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.(7)
17) Dette direktiv er en rettsakt som bygger på Schengen-regelverket eller er knyttet til det på annen måte i henhold til artikkel 3 nr. 1 i tiltredelsesakten av 2003 —
4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
5 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.
6 EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.
7 EUT L 64 av 7.3.2002, s. 20.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1 Formål
Dette direktiv har som formål å bedre grensekontrollen og bekjempe ulovlig innvandring ved at transportører på forhånd oversender passasjeropplysninger til vedkommende nasjonale myndigheter.
Artikkel 2 Definisjoner I dette direktiv menes med
a) «transportør»: enhver fysisk eller juridisk person som utfører yrkesmessig lufttransport av personer,
b) «ytre grenser»: medlemsstatenes ytre grenser mot tredjestater,
c) «grensekontroll»: den kontroll på grensene som, uavhengig av enhver annen grunn, foretas kun i anledning av den tilsiktede passering av grensen,
d) «grenseovergangssted»: ethvert grensepasseringssted som er godkjent av vedkommende myndigheter for passering av de ytre grenser,
e) «personopplysninger», «behandling av personopplysninger» og «personregister»: som definert i artikkel 2 i direktiv 95/46/EF.
Artikkel 3
Overføring av opplysninger
1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for pålegge transportører en plikt til, på anmodning fra de myndigheter som har ansvar for å gjennomføre personkontrollen på de ytre grenser, og før innsjekkingen er over, å overføre opplysninger om personer de skal transportere til et godkjent grenseovergangssted, der disse personer vil reise inn på en medlemsstats territorium.
2. Opplysningene nevnt over skal omfatte:
reisedokumentets nummer og type, nasjonalitet,
fullt navn, fødselsdato,
grenseovergangsstedet for innreise til medlemsstatenes territorium, transportkode,
avgangs- og ankomsttid for transporten, det totale antall personer som transporteres, første ombordstigningssted.
3. Overføringen av opplysningene nevnt over fritar ikke under noen omstendigheter transportøren for de plikter og det ansvar som er omhandlet i artikkel 26 i Schengen-konvensjonen, utfylt ved direktiv 2001/51/EF.
Artikkel 4 Sanksjoner
1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å innføre sanksjoner overfor transportører som på grunn av feil eller forsømmelse ikke har overført opplysninger eller har overført ufullstendige eller uriktige opplysninger. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at sanksjonene har avskrekkende virkning og er effektive og forholdsmessige, og at:
a) maksimumsbeløpet for slike sanksjoner er minst 5000 EUR eller et tilsvarende beløp i nasjonal valuta, til den valutakurs som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende den dag dette direktiv trer i kraft, for hver reise som har funnet sted uten det er oversendt korrekte passasjeropplysninger, eller
b) minstebeløpet for slike sanksjoner er 3000 EUR eller et tilsvarende beløp i nasjonal valuta, til den valutakurs som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende den dag dette direktiv trer i kraft, for hver reise som har funnet sted uten det er oversendt korrekte passasjeropplysninger.
2. Dette direktiv skal ikke være til hinder for at medlemsstatene vedtar eller opprettholder andre sanksjoner overfor transportører som foretar grove brudd på forpliktelser som oppstår som en følge av bestemmelsene i dette direktiv, som for eksempel kjøreforbud og beslag og inndragning av transportmidlet, eller midlertidig oppheving eller tilbakekalling av lisensen.
Artikkel 5 Rettergang
Medlemsstatene skal sikre at deres lover og forskrifter har bestemmelser om at transportører som straffeforfølges, har en reell rett til å forsvare seg og anke.
Artikkel 6
Behandling av opplysninger
1. De personopplysninger som er nevnt i artikkel 3 nr. 1, skal oversendes myndigheter med ansvar for å gjennomføre personkontrollen på de ytre grenser som passeres ved innreise på en medlemsstats territorium, for å lette gjennomføringen av disse kontroller og slik kunne bekjempe ulovlig innvandring på en mer effektiv måte.
Medlemsstatene skal sikre at opplysningene innhentes av transportørene og overføres elektronisk eller, hvis dette ikke er mulig, på annen hensiktsmessig måte, til myndigheter ansvar for å gjennomføre personkontrollen på et godkjent grenseovergangssted der passasjeren vil reise inn på en medlemsstats territorium. Myndigheter med ansvar for å gjennomføre personkontrollen på de ytre grenser, skal lagre opplysningene i en midlertidig fil.
Når passasjerene er innreist, skal disse myndigheter slette opplysningene innen 24 timer etter overføringen, med mindre det er behov for opplysningene på et senere tidspunkt for å kunne utføre lovpålagte oppgaver hos myndigheter med ansvar for å gjennomføre personkontrollen på de ytre grenser, i samsvar med intern lovgivning og med forbehold for bestemmelsene om datavern i direktiv 95/46/EF.
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å pålegge transportørene, innen 24 timer etter transportmidlets ankomst, en plikt til å slette de personopplysninger som de har innhentet og overført til grensemyndighetene for dette direktivs formål, i samsvar med artikkel 3 nr. 1.
I samsvar med intern lovgivning og med forbehold for bestemmelsene om datavern i direktiv 95/46/EF kan medlemsstatene også bruke personopplysninger som omhandlet i artikkel 3 nr. 1 i forbindelse med rettshåndheving.
2. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å pålegge transportørene en plikt til å informere passasjerene i samsvar med bestemmelsene i direktiv 95/46/EF. Dette skal også omfatte den informasjon som er nevnt i artikkel 10 bokstav c) og artikkel 11 nr. 1 bokstav c) i direktiv 95/46/EF.
Artikkel 7
Innarbeidelse i intern lovgivning
1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 5.
september 2006. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det område dette direktiv omhandler, til Kommisjonen.
Artikkel 8 Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft 30 dager etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 9 Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
Utferdiget i Luxembourg, 29. april 2004.
16. mars 2005 nr. 113
Rådsvedtak 2005/267/EF
Rettsakten ble godtatt i henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 6. juli 2005 og trådte i kraft 11. juli 2005.
Rådsvedtak 2005/267/EF om opprettelse av et sikkert, nettbasert informasjons- og samordningsnettverk for medlemsstatenes innvandringsmyndigheter
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 66, under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet og ut fra følgende betraktninger:
1) I Rådets overordnede plan for bekjempelse av ulovlig innvandring og menneskehandel av 28.
februar 2002, som bygger på kommisjonsmelding til Europaparlamentet og Rådet av 15. november 2001 om en felles politikk mot ulovlig innvandring, ble det foreslått å opprette et sikkert intranettsted over Internett med sikte på å etablere en rask og sikker utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene om ulovlige migrasjonsstrømmer og -foreteelser.
2) Kommisjonen bør få til oppgave å utvikle og administrere nettverket.
3) Bare autoriserte brukere bør gis tilgang til dette internettstedet, i samsvar med fastsatte vilkår, framgangsmåter og sikkerhetstiltak.
4) Ettersom målene for dette vedtak, som er en rask og sikker utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor på grunn av det planlagte tiltakets virkninger lettere kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet, slik det er nedfelt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, slik det er nedfelt i samme artikkel, går dette vedtak ikke lenger en det som for dette formål er nødvendig.
5) Dette vedtak respekterer de grunnleggende rettigheter og overholder de prinsipper som, blant annet i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, anerkjennes som fellesskapsrettens alminnelige prinsipper.
6) Det bør i forbindelse med det nettbaserte intranettstedet tas hensyn til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, og til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger.
7) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre dette vedtak, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
8) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til Traktat om Den europeiske union og til Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette vedtak, og det er derfor ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Ettersom dette vedtak etter bestemmelsene i Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap tredje del avdeling IV bygger på Schengen-regelverket, bortsett fra i den grad vedtaket innfører en utveksling av opplysninger om problemer knyttet til retur av andre tredjelandsstatsborgere enn dem som ikke, eller ikke lengre, oppfyller de vilkår vedrørende et kort opphold som får anvendelse på en medlemsstats territorium i henhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket, skal Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har truffet avgjørelse om dette vedtak, beslutte om landet skal gjennomføre det i sin nasjonale lovgivning.
9) Hva angår Republikken Island og Kongeriket Norge, bortsett fra i den grad vedtaket innfører en utveksling av opplysninger om problemer knyttet til retur av andre tredjelandsstatsborgere enn dem som ikke, eller ikke lengre, oppfyller de vilkår vedrørende et kort opphold som får anvendelse på en medlemsstats territorium i henhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket, utgjør dette vedtak en videreutvikling av Schengen-regelverket i samsvar med den avtale som Rådet for den europeiske union inngikk med Republikken Island og Kongeriket Norge den 18. mai 1999 om disse to staters deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som hører inn under de områder som er omhandlet i artikkel 1 punkt A, B, C og E i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.
10) Hva angår Sveits, bortsett fra i den grad vedtaket innfører en utveksling av opplysninger om problemer knyttet til retur av andre tredjelandsstatsborgere enn dem som ikke, eller ikke lengre, oppfyller de vilkår vedrørende et kort opphold som får anvendelse på en medlemsstats territorium i henhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket, utgjør dette vedtak en videreutvikling av Schengen-regelverket i samsvar med den avtale som Rådet for den europeiske union og Det europeiske fellesskap har inngått med Det sveitsiske edsforbund om gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som hører inn under de områder som er omhandlet i artikkel 1 punkt A, B, C og E i beslutning 1999/437/EF jamfør artikkel 4 nr. 1 i rådsbeslutning 2004/849/EF av 25. oktober 2004 og i rådsbeslutning 2004/860/EF av 25. oktober 2004 om undertegning på vegne av Den europeiske union og Det europeiske fellesskap, og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen.
11) Det må inngås en avtale som gir representanter for Island, Norge og Sveits mulighet til å delta som assosiert i arbeidet i den komité som bistår Kommisjonen i utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som den i henhold til dette vedtak er tillagt, med hensyn til de bestemmelser som utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket.
12) Det forente kongerike deltar i dette vedtak, i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen-regelverket innenfor rammen av Den europeiske union, som følger som vedlegg til Traktat om Den europeiske union og til Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og artikkel 8 nr. 2 i rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket, i den grad tiltakene i vedtaket er en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket der Det forente kongerike deltar, om bekjempelse av organisert ulovlig innvandring, og i samsvar med protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til Traktat om Den europeiske union og til Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap, ettersom Det forente kongerike i henhold til artikkel 3 i protokollen har meldt at det ønsker å delta i vedtakelsen og anvendelsen av dette vedtak.
13) Irland deltar i dette vedtak, i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen- regelverket innenfor rammen av Den europeiske union, som følger som vedlegg til Traktat om Den europeiske union og til Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og artikkel 6 nr. 2 i rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket, i den grad tiltakene i vedtaket er en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket der Irland deltar, om bekjempelse av organisert ulovlig innvandring.
14) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til Traktat om Den europeiske union og til Traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og uten at dette berører anvendelsen av artikkel 4 i nevnte protokoll, deltar Irland ikke i vedtakelsen av dette vedtak, og det er ikke bindende for Irland og får ikke anvendelse der, i den grad tiltakene i vedtaket ikke er en videreutvikling av bestemmelser i Schengen- regelverket der Irland deltar, om bekjempelse av organisert ulovlig innvandring –
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Dette vedtak oppretter et sikkert nettbasert informasjons- og samordningsnettverk for utveksling av opplysninger om ulovlig migrasjon, ulovlig innreise og innvandring og retur av personer med ulovlig opphold.
Artikkel 2
1. Kommisjonen skal ha ansvar for utviklingen og administreringen av nettverket, blant annet dets struktur og innhold, samt de elementer som er knyttet til utveksling av opplysninger.
2. Elementer knyttet til utveksling av opplysninger skal minst omfatte:
a) et system for tidlig varsling om ulovlig innvandring og nettverk for menneskesmugling, b) et nettverk av kontaktpersoner med innvandring som sitt tjenestefelt,
c) opplysning om bruk av visa, grenser og reisedokumenter i forbindelse med ulovlig innvandring,
d) spørsmål knyttet til returreise.
3. I nettverket skal alt nødvendig verktøy inngå, og bestemmelser om fortrolig behandling av slikt verktøy skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
4. Kommisjonen skal benytte Fellesskapet eksisterende tekniske plattform i det europeiske telematikknettet for datautveksling mellom forvaltninger.
Artikkel 3
Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr 2:
a) fastsette vilkår og framgangsmåter for å gi hel eller delvis tilgang til nettverket,
b) vedta regler og retningslinjer for bruken av systemet, blant annet regler om fortrolig behandling, overføring, lagring, arkivering og sletting av opplysninger, og om standardiserte skjemaer.
Artikkel 4
1. Medlemsstatene skal gi tilgang til nettverket i samsvar med de tiltak som Kommisjonen har vedtatt i henhold til artikkel 3.
2. Medlemsstatene skal utpeke nasjonale kontaktpunkter og gi Kommisjonen melding om dette.
Artikkel 5
1. Opplasting av data i nettverket skal ikke berøre eierskapet til opplysningene. Autoriserte brukere er eneansvarlige for opplysninger de legger ut, og de skal se til at innholdet er i fullt samsvar med gjeldende fellesskapsrett og nasjonal lovgivning.
2. Med mindre opplysningene som legges ut er offentlige, skal de bare være til bruk for autoriserte brukere av nettverket, og skal ikke utleveres til tredjeparter uten at eieren av opplysningene har gitt tillatelse på forhånd.
3. Medlemsstatene skal treffe de sikkerhetstiltak som er nødvendige for a) å forhindre at uautoriserte personer får tilgang til nettverket,
b) å sikre at autoriserte personer som bruker nettverket, bare har tilgang til data som hører under deres kompetanseområde,
c) å forhindre at opplysninger som ligger i nettverket, kan leses, kopieres, endres eller slettes av uautoriserte personer.
4. Ytterligere sikkerhetstiltak skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, uten at dette berører anvendelsen av nr. 3.
Artikkel 6
1. Kommisjonen skal bistås av den komité som er nedsatt i henhold til rådsvedtak 2002/463/EF av 13. juni 2002 om vedtakelse av en handlingsplan for administrativt samarbeid om ytre grenser, visa, asyl og innvandring (ARGO-programmet).
2. Når det vises til dette ledd, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.
3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 7
1. Når det er nødvendig av hensyn til utviklingen av nettverket, skal Kommisjonen inngå avtaler med offentligrettslige organer opprettet i henhold til traktatene om opprettelse av De europeiske fellesskap eller opprettet innenfor rammen av Den europeiske union.
2. Kommisjonen skal underrette Rådet om de fremskritt som gjøres i forhandlingene om slike avtaler.
Artikkel 8
Dette vedtak trer i kraft den tjuende dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 9 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 16. mars 2005.
3. nov. 2006 nr. 58
Kommisjonsbeslutning 2006/752/EF
Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 19. februar 2008 og trådte i kraft 7. mars 2008.
Kommisjonsbeslutning 2006/752/EF om plasseringen av visuminformasjonssystemet i utviklingsfasen. (Meddelt under nummer C(2006) 5161)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsvedtak 2004/512/EF av 8. juni 2004 om opprettelse av visuminformasjonssystemet (VIS),1 og særlig artikkel 3, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Av hensyn til utviklingen av VIS, inkludert dets kommunikasjonsnettverk, er det nødvendig å bestemme hvor dets sentrale system og backupsystemet for sentralenheten skal plasseres.
2) Rådet har i sine konklusjoner av 20. februar 2004 om utviklingen av visuminformasjonssystemet (VIS) sagt at VIS bør være basert på en sentralisert arkitektur og ha en felles teknisk plattform med SIS II, og at det bør plasseres samme sted som det sentrale systemet for SIS II.
3) Rådet har i sine konklusjoner av 29. april 2004 om Schengen-informasjonssystemet sagt at den sentrale delen av SIS II bør være plassert i Strasbourg, og at backupsystemet bør være plassert i Salzburg.
4) Det bør heretter inngås hensiktsmessige avtaler mellom Kommisjonen og de medlemsstater der det sentrale systemet og backupsystemet for VIS er plassert i utviklingsfasen. Disse avtalene bør spesielt inneholde bestemmelser om vilkårene for forholdet mellom de ulike partene, tilgangen til stedene for berørte organer og berørt personale, og den lokale støtten som skal gis av vertsstatene.
5) Denne beslutning berører ikke framtidig vedtakelse av regelverk om opprettelse, drift, bruk og plassering av VIS.
6) I samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i enkelte bestemmelser i gjeldende Schengen- rett,2 har Det forente kongerike ikke deltatt i vedtakelsen av vedtak 2004/512/EF. Det er ikke bindende for Det forente kongerike og får ikke anvendelse der, ettersom det utgjør en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett. Denne kommisjonsbeslutning er derfor ikke rettet til Det forente kongerike.
7) I samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i enkelte bestemmelser i gjeldende Schengen-rett,3 har Irland ikke deltatt i vedtakelsen av vedtak 2004/512/EF. Det er ikke bindende for Irland og får ikke anvendelse der, ettersom det utgjør en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett. Denne kommisjonsbeslutning er derfor ikke rettet til Irland.
8) I samsvar med artikkel 5 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, besluttet Danmark den 13. august 2004 å gjennomføre vedtak 2004/512/EF i dansk lovgivning. Vedtak 2004/512/EF er dermed bindende for Danmark etter folkeretten.
9) Hva angår Island og Norge utgjør vedtak 2004/512/EF en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett i henhold til avtalen som Rådet for Den europeiske union, Republikken Island og Kongeriket Norge har inngått om de sistnevnte statenes deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett,4 som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 b) i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen som er inngått av Rådet for Den europeiske union, Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett.5
1 EUT L 213 av 15.6.2004, s. 5.
2 EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.
3 EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.
4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
5 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.
