Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer

Hvordan tilrettelegge for å

trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer

Ved

Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist

Bakgrunn

• Psykologspesialist

• Jobber til daglig i Oslo som individualterapeut i privatpraksis, bl.a.

med flyktninger

• Erfaring fra flyktning-og traumefeltet:

-Senter for krisepsykologi, Oslo,

-Prosjektstilling i vestfoldpsykiatrien: Øke fokus på innvandrerhelse Migrasjonshelsesenteret i Tønsberg

-SOHEMI Helsedirektoratet

Temaer

• Om flyktningers psykiske helse

• Om trygghetskapende tiltak i terapirommet og ytre strukturer

• Om sekundærtraumatisering; ivaretakelse av ansatte

• Samarbeid mellom institusjoner

Når situasjoner kommer ut av kontroll

• Trandum: sivilombudsmannens rapport.

• Busstragedien

• PSYKIATRISK UNDERSØKELSE

Hvordan er det på innsiden?

Psykiatrisk/psykologisk kartlegging Bevissthetsinnhold

• Hva har du opplevd?

• Hva har skjedd med deg?

• Hvordan har du det?

- Viktig for at personen skal føle seg ivaretatt, noen bryr seg

- Nødvendig for å kunne få kunnskap om hvem som er her. Vi trenge å vite hvem som er alvorlig syk - De som har vært offer for fengsling og tortur, og alvorlig brudd på menneskerettighetene skal ha

behandling i flg FN .

Skille mellom lettere psykisk stress og alvorlig psykisk lidelse

• Migrasjonstress: savn, tap, mangel på kontroll. Har de fleste i større eller mindre grad.

-Søvnforstyrrelse, mareritt -konsentrasjonsforstyrrelse -lettere depresjon og angst

• Alvorlig psykisk lidelse. Som følge av traumatisering og/eller andre forhold.

-Psykoser

-alvorlig dissosiasjonsforstyrrelser -personlighetsforstyrrelser

Overveldende og skremmende opplevelser

• Kommer fra krigsherja land

• Opplevd i hjemlandet: krigssituasjoner, ødelagte hjem, tap av nære, voldtekt, fengsling, tortur, tvangsgifte

• Opplevelser under flukt

• Eksilsituasjon: midlertidig bosted, venting, arbeidsløshet, tap av hjemland, familie, kultur

TRAUME

•Oppleve hendelse som de fleste ville reagere på. En situasjon hvor eget liv står i fare og/eller livet til noen som står personen nær

•For mange er det møte med død, trussel om død

•PTSD : Kriterier for diagnosen:

-Katastrofal hendelse

-Gjenopplevelse (flashback) -Forhøyet fysiologisk aktivering -nummenhet/unngåelse

-søvnvansker/mareritt -depresjon/angst -dissosiasjon

Hva skjer i hjernen?

SYNLIG FORANDRING

stress frykt angst

• Stress: refererer til kroppen. Kroppen er overaktivert. Som er et av kjernekriteriene i diagnosen PTSD.

• Frykt: redd for noe du vet hva er: Folk i uniform, mørket, avslag, framtiden

• Angst: Kroppen er redd, men ikke klart hva redselen refererer til.

Angsten er uttrykk for følelser som er for vanskelig til å kjenne på:

skyldfølelse, skam, selvforakt, sorg, sinne

t

Ytre tegn på PTSD og dissosiasjon

• Uro/nervøsitet

• Følelsesmessig «flat», mimikkfattig, tilbaketrukken

• Irritabel, eksplsivt raseri, utagerende

• Glemsom/ukonsentrert

• Lærevansker

• Søvnforstyrrelse/mareritt

• Sover med lyset på

• Alkohol/medikament avhengighet

• Dissosiasjon: Vandring, hull i hukommelsen, glemmer, fjern

DISSOSIASJON

Dissosiasjon

• Spalting av deler av bevisstheten som naturlig hører sammen som følge av frykt og stress

• Skjer når vi blir overveldet av en potensielt traumatiserende hendelse

• Eks: Etter katastrofer sier den rammede ofte: Det var som en drøm, ikke virkelig. Hendelsen oppleves som en film, noe fjernt

• Mister kontakten seg selv….et stort tap

Skam og skyld

• Voldtekt

• Skyld i at slektninger blir drept pga egen politisk virksomhet

• Overlevelsesskyld

• Skammen over å være utenfor, være annerledes, være syk

Psykisk helse etter innvilget opphold og bosetting

• Situajonsbestemte plager:, isolasjon,savn og ensomhet kan gi dårlig søvn, smerter, uro, frykt og irritasjon,

• Krevende å lære koder i fremmed kultur, lære språk, når det ofte er omfattende psykiske plager. Dette gjelder særlig de som er 40-50+

• Plager som skyldes forhold og opplevelser før og/eller under flukt

• Innvilget opphold og bosetting kan føre til bedring, men også forverring

• Sorg kan oppleves verre enn før etter bosetting

TRYGGHETSSKAPENDE TILTAK

- Behovet for trygghet

- terapirommet: stabilisering og bearbeiding i terapi

- skolen, på mottaket, i søknadsprosessen, i returprosess - Ritualer

- Aktivitet

- Fare for sekundærtraumatisering og ivaretakelse av terapeuten - Samarbeid mellom instanser

Trygghet

Hva skaper trygghet i våre liv?

-helse, familie, venner, jobb, bosted

-for flyktningen er det meste av dette rasert.

Trygghet og vennlighet bør gå som en rød tråd i alt vi gjør i flyktningarbeid

I terapirommet

• Vennlighet

- Fortelle historien

- Få opplevelsen av å bli lyttet til

• Teraputen jobber med å kjenne sin egen vennlighet og ro

• Bevisstgjøre seg egne følelser som bli satt i gang

I terapirommet

Stabilisering

- Få kontroll på forstyrrende, ufrivillig gjenopplevelse - Pusteteknikker. Yoga og meditasjonsøvelser

- Få hjelp til å få kontakt med kroppen, massere, kjenne etter

- Vekke sansene: få hjelp til å bli oppmerksom på rommet, lukter, syn, hørsel

- Ikke utsette seg for nye inntrykk på TV, film for å forebeygge mareritt - Bevisstgjøre seg triggere

Sekundær traumatisering: sjokkert, rørt og rammet

• Sekundærtraumatisert: Få noen av de samme symptomene som den traumatiserte. Aktivert, stresset, bilder setter seg fast

• Blir engasjert

• Overinvolvering: følelser og angst smitter

• Føler på utilstrekklighet,

• skyld

• hjelpesløshet: særlig i møte med de som ikke har opphold, får opphold, blir returnert

Faresignal

• Tar med jobben hjem

• Jobber mye overtid/i helger

• Får tegn på stress: hjertebank, vansker med søvn, muskel/skjellettplager, irritabel, gråter lettere

• Orker ikke flere historier

• Lei av jobben

Forebygge sekundærtraumtisering

Ivareta de som jobber tett på flyktninger

-ikke bare jobbe med alvorlig traumatiserte flyktninger. Gjøre andre ting

• Ikke jobbe alene, den eneste som jobber med flyktninger

• Må være anledning til å drøfte saker

• Møte regelmessig andre som jobber med dette

• Psykoedukasjon om tegn på sekundærtraumatisering

• I arbeid med pasienten: regulere avstand-nærhet

• selvomsorg

På mottaket

• Psykoedukasjon i forhold til symptomer som søvnløshet, uro, mangel på konsentrajon, irritabilitet

• Veiledning for de ansatte

• Undervisning til mottaksansatte

• Arenaer på mottaket for fellesskap, muligheter for å kunne åpne opp noe

• Aktivitet

Skole og barnehage, introduksjonsprogram

• Vær oppmerksom på symptomene: Uro, erunese, tilbaketrekning, lærevansker, oppfarenhet og utagering. Flyktninger viser samme symptomer som andre barn når de er stresset og i sorg,

følelsesmessig forvirret

• Ta kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet for å fange opp:

Helsesøster, PPT, barnevern.

Ritualer

• Hvilke faste ritualer er det mulighet for å skape i lokalsamfunnet?

• Kirken

• Feiring av merkedager

• Deltakelse på norske markeringer

• Føle seg inkludert

Kultursensitivitet

• Det bør være et flyktningteam i alle kommuner tilknyttet dps og eller kommunepsykiatrien

• Vi har for lite spesialist kompetanse på denne gruppen

TOLK er nødvendig

• Bruke offentlig godkjent tolk

• Kvalitetsikre tolken

• Bruke tid på undervisning i tolkebruk

Samhandling

• Behandling i spesialisthelsetjeneste

• Kommunehelsetjenesten

• Veiledning/undervisning fra spesialisthelsetjeneste

• Rettigheter

• Flyktningteam

Arbeid med flyktninger vil forandre klinikeren

• Berikende å jobbe med flykninger

• verdigrunnlag

• Avgrunn mellom norsk velstand og flyktningenes situasjon

• Takknemlighet

SYRISKE FLYKTNINGBARN HILSER