1
Workshop
Enslige mindreårige flyktninger
Guro Westgaard
Seniorrådgiver RVTS Sør
Fevik 7. juni 2016
En refleksjonsoppgave!
Begynn med å tenke igjennom:
Hva er det viktigste du gjør for ungdommene du møter?
Hva ønsker du at de skal sitte igjen med etter endt tid på deres felles møteplass?
Del med sidekvinnen
”Et menneske er et menneske gjennom et annet menneske”
Ubuntu, Nelson Mandela
Denne workshopen skal handle om
• Enslige mindreårige flyktninger
• Med hvilket blikk ser vi disse ungdommene?
• Refleksjoner rundt omsorg
• Litt om traumebevisst omsorg /
transforming care
Fakta om enslige mindreårige
• Enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger er en betegnelse vi bruker om barn og ungdom som kommer alene som flyktninger uten foreldre eller andre nære omsorgspersoner.
• I 2015 kom det til sammen 5297 enslige mindreårige til Norge, mot 814 året før. Til nå i år 121 EMA (mai-
• De fleste kommer fra Afghanistan, Eritrea og Syria. 16) Omtrent 80 % er gutter, og de fleste er over 16 år.
• Mottaksfasen: Under 15 år i omsorgssenter (BUFetat), over 16 på mottak (UDI).
• Variasjon av drift og omsorg i mottakene
• Bosetting i kommune etter oppholdstillatelse, stor
variasjon i hvordan kommunene tilrettelegger botilbud og oppfølging.
Ser vi…
Påtrengende minner og flash backs forstyrrer konsentrasjon og hukommelse
Posttraumatiske stressreaksjoner forstyrrer evnen til
informasjonsbearbeiding fordi hjernen fokuserer på trusler og fare Depresjon sløver ned kognitive funksjoner
Tap av motivasjon som følge av sterk håpløshetsfølelse
Høyt stressnivå reduserer evnen til å skille mellom viktig og uviktig informasjon
Sterke følelser er så overveldende at evnen til å regulere atferd reduseres
… ungdommer som er
vanskelige og utakknemlige?
Eller ungdommer som strever?
”Så det jeg gjør er bare å ta et smil i ansiktet mitt for bare å gå gjennom
det.”
Typisk for enslige mindreårige:
• Målrettede med høye ambisjoner
• Ressurssterke og handlekraftige
• Sterk viljestyring av tanker og følelser
(Oppedal, Seglem & Jensen, 2009, Øyen, 2010, Aadnanes og Pastoor, 2013)
Hvem ser vi?
Asylsøker
Enslig mindreårig Lykkejeger
EMA over 15
Offer for menneskehandel Ankerbarn
EMA under 15 Flyktning
Overårig Underårig
Medfølgende barn Migrant
Hva gjør det med oss?
Hva gjør det med
ungdommene?
Howard Bath til RVTS SØR:
Fagmiljøene roper etter terapeutiske modeller, men jeg ønsker å tenke bredere. Mange av de
traumeutsatte barn og unge jeg jobber med, har bare ett ønske:
å være normale.
Vi må heller ikke alltid snakke om traume først. Vi må tenke menneske først.
The pulse of seeking asylum alone
Ravi Kohli
• Paradox: move away because you are loved
• Guilt: Be safer, when family are not
• Hope: an hounour and a punishment
• Risk: at risk and a risk to others
• Investment: a future in return
• Anonymity: silence and secrets
• Bewilderment: chronic uncertainty and fear
Omsorg
Mottak for EMA:
Nøkternt og forsvarlig botilbud Gi omsorg
Rundskriv fra UDI til EMA mottak:
fast kontaktperson, kartlegging og oppfølgingsplan, individuelle oppfølging, hjelp til psykisk helse,
veiledning rundt kosthold, opplæringstilbud, leksetilbud
Omsorgsmodellen
(Levekår i mottak 2013, Ketil Eide)
Refleksjon
Hva legger du i begrepet omsorg?
Hva betyr omsorg på din arbeidsplass?
Hvor befinner du/dere dere i
Omsorgsmodellen?
Rammeverk: traumebevisst omsorg
Hvilke blikk har vi med oss inn i møtene?
(Howard Bath)
Allmennmenneskeli ge behov
Individspesifikk e
behov
Traumespesifikk e
behov
Hva vil det si å være traumebevisst?
• Vi ønsker å forstå mennesker i lyset av hva de har opplevd
• ”Det handler ikke om å fikse barnet, men omgivelsene rundt barnet” (Diana Boswell)
• Vi har fokus på følelsene bak adferden. Adferd kan være et smerteuttrykk. Time – in (vs. time – out)
• Lytte til de det gjelder, la folk selv definere sine egne behov
• Oppmerksomhet på våre egne sårbarheter og i menneskemøter -
å gå fra refleks til refleksjon
Et verdibasert valg!
Traumebevisst omsorg – transforming care
Safety
Connections Coping
Hva skiller TBO fra andre tilnærminger?
Først og fremst at det er viktigere å gjøre noe med årsaken og innsikten i vanskene, enn å behandle symptomene. Atferd sees på
som smerteuttrykk, og med hvilken rett kan vi si at et menneskes smerteuttrykk er feil/må bort?
Vil vi få det bort, hvis ikke vi først bidrar til stabilisering og innsikt?
TBO mener nei.
(I beste fall kan vi oppnå en ytre kontroll som er begrenset i tid og effekt).
Målet er å finne smerteuttrykk som er akseptable, samtidig som vi jobber
med årsakene.
Normalisering av hverdagen
• Gjøre fritidsaktiviteter
• Føle seg trygge på skolen, ønsker å gå på skolen, mulighet forutdanning
• Etterlyste å bli snakket med: Tilgjengelige voksne til å veilede og støtte i en krevende hverdag
• Nærhet til andre ungdommer i mottaket er viktig
Livskvalitet i hverdagen
(Jensen, NKVTS, 2014)
Howard Bath til RVTS Sør
Det kan ikke være slik at man må ha spesialutdanning for å gjøre noe i forhold til traumatiserte barn og unge.
Vi må oversette forskning til til noe som gir mening og som de som møter barn og ungdom direkte, kan sette
ut i praksis.
Vi kan komme langt med TraumeBevisstOmsorg.
Den kan utøves av flere.
Også mennesker i barnets nærmiljø som foreldre, lærere, miljøarbeidere med flere.
”Det å lære kunnskapen er en intellektuell affære.
Det å bruke kunnskapen slik at det fungerer, er en menneskelig affære. Det å ville dette, er et spørsmål om verdivalg.”
Mogens Albæk
Endringstrekanten
Endringstrekanten
Ungdommene
”Dere er som Guder”
Ungdommenes betydning for hverandre Ansatte med krysskulturell bakgrunn La oss velge hvem vi vil snakke med Gjør oss trygge først - så selvstendige
Gi oss alltid nye sjanser Ulike uttrykksformer
”Jeg har gått fra å leve som en robot styrt av instinkter, til å leve. Nå kan jeg uttrykke meg på flere måter enn før.
Jeg visste at det gikk an, men nå kan jeg klare det også.”
Hva vi DU bli husket for av disse ungdommene?
På avstand
Ingeborg Bratland
https://www.youtube.com/watch?v=Qzyl-omRjz8
Takk for oppmerksomheten
Kontaktinfo RVTS Sør:
(Dan Siegel)