Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU

(1)

NOU

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no

E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Privat sektor:

Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 12/2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

NOU 2014: 13Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

(2)

Seriens redaksjon:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

1. Ny arvelov.

Justis- og beredskapsdepartementet.

2. Lik og likskap.

Kulturdepartementet.

3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014.

Arbeids- og sosialdepartementet.

4. Enklere regler – bedre anskaffelser.

Nærings- og fiskeridepartementet.

5. MOOC til Norge.

Kunnskapsdepartementet.

6. Revisjon av eierseksjonsloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

7. Elevenes læring i fremtidens skole.

Kunnskapsdepartementet.

8. Tolking i offentlig sektor.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

9. Ny adopsjonslov.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

10. Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern.

Justis- og beredskapsdepartementet.

11. Konkurranseklagenemnda.

Nærings- og fiskeridepartementet.

12. Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet.

13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

Finansdepartementet.

Statsministeren:

Arbeidsdepartementet:

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. NOU 2013: 7.

Arbeids- og sosialdepartementet:

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. NOU 2014: 3.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

Tolking i offentlig sektor. NOU 2014: 8.

Ny adopsjonslov. NOU 2014: 9.

Finansdepartementet:

Pensjonslovene og folketrygdreformen III.

NOU 2013: 3.

Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger.

NOU 2013: 12.

Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

NOU 2013: 13.

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

NOU 2014: 13.

Fiskeri- og kystdepartementet:

Med los på sjøsikkerhet. NOU 2013: 8.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:

Hindre for digital verdiskaping. NOU 2013: 2.

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:

Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten.

NOU 2014: 12.

Justis- og beredskapsdepartementet:

Når det virkelig gjelder… NOU 2013: 5.

Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer.

NOU 2013: 9.

Festekontrakter og folkerett. NOU 2013: 11.

Ny arvelov. NOU 2014: 1.

Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern.

NOU 2014: 10.

Klima- og miljødepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Revisjon av eierseksjonsloven. NOU 2014: 6.

Kulturdepartementet:

Det livssynsåpne samfunn. NOU 2013: 1.

Kulturutredningen 2014. NOU 2013: 4.

Lik og likskap. NOU 2014: 2.

Kunnskapsdepartementet:

MOOC til Norge. NOU 2014: 5.

Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2014: 7.

Landbruks- og matdepartementet:

God handelsskikk i dagligvarekjeden. NOU 2013: 6.

Miljøverndepartementet:

Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester.

NOU 2013: 10.

Nærings- og fiskeridepartementet:

Enklere regler – bedre anskaffelser. NOU 2014: 4.

Konkurranseklagenemda. NOU 2014: 11.

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

(3)

NOU Norges offentlige utredninger 2014: 13

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Oslo 2014

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2013.

Avgitt til Finansdepartementet 2. desember 2014.

(4)

07 Aurskog AS

(5)

Ved kongelig resolusjon 15. mars 2013 ble det oppnevnt et utvalg for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Utvalget legger med dette fram sin utredning.

Oslo 2. desember 2014

Hans Henrik Scheel (leder)

Annette Alstadsæter Beate Bentzen Joachim M. Bjerke Aleksander Grydeland Guttorm Schjelderup Kristina Ståhl Peter Birch Sørensen

Ingrid Rasmussen (sekretariatsleder) Marie Bjørneby Martin Børresen Henriette S. Hjort Thomas Klev Frode Kristiansen Marius Pilgaard Petter T. Solbu Kari Anita Syverud Trude Steinnes Sønvisen Øystein Bieltvedt Skeie

(6)

1 Mandat og sammendrag ... 11

1.1 Mandat ... 11

1.2 Utvalgets sammensetning og arbeid ... 13

1.3 Avgrensning av arbeidet ... 14

1.4 Sammendrag og utvalgets tilrådninger ... 15

1.4.1 Bakgrunn og prinsipielt utgangspunkt ... 15

1.4.2 Hovedutfordringer i selskapsskatten ... 15

1.4.3 Overordnet om utvalgets forslag .. 18

1.4.4 Nærmere om utvalgets vurderinger og forslag ... 20

1.4.4.1 Selskapsskattens nivå og utforming ... 20

1.4.4.2 Beskatning av grenseoverskridende aksjeinntekter ... 21

1.4.4.3 Tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av selskapsskattegrunnlaget ... 22

1.4.4.4 Begrensning av rentefradraget for å motvirke overskuddsflytting 23 1.4.4.5 Beskatning av finanssektoren ... 24

1.4.4.6 Avskrivninger ... 25

1.4.4.7 Endringer i inntektsbeskatningen av personer ... 26

1.4.4.8 Skatt på formue og eiendom ... 27

1.4.4.9 Endringer i merverdiavgiften ... 29

1.4.5 Virkninger av utvalgets forslag .... 31

2 Oversikt over det norske skatte- og avgiftssystemet ... 33

2.1 Innledning ... 33

2.2 Sammensetning av ulike skatter og avgifter ... 33

2.2.1 Sammensetningen av skatter i Norge og andre OECD-land ... 35

2.3 Generelt om skatteplikt til Norge 37 2.3.1 Skatteplikt for personer ... 37

2.3.2 Skatteplikt for selskap ... 37

2.4 Direkte skatter ... 38

2.4.1 Skattesatser, fradrag og beløps- grenser ... 38

2.4.2 Beskatning av personer ... 42

2.4.2.1 Generelle regler for beskatning av personer ... 42

2.4.2.2 Skatt på kapitalavkastning ... 43

2.4.2.3 Skatt på næringsinntekt ... 43

2.4.2.4 Sentrale fradrag i skatt og inntekt for personer ... 44

2.4.3 Bedriftsbeskatning ... 45

2.4.3.1 Utgangspunkter... 45

2.4.3.2 Særregler om inntekt og fradrag... 46

2.4.3.3 Regler om justering av inntekt og fradrag mv... 47

2.4.3.4 Særlige skatteregimer ... 49

2.4.3.5 Skattlegging av grenseoverskridende virksomhet mv... 50

2.5 Skatt på kapitalbeholdning ... 51

2.5.1 Formuesskatt ... 51

2.5.2 Arveavgift ... 51

2.5.3 Eiendomsskatt ... 51

2.6 Internasjonale forpliktelser og avtaler ... 51

2.6.1 EØS-avtalen ... 51

2.6.2 Skatteavtaler og informasjons- utvekslingsavtaler ... 52

2.7 Indirekte skatter ... 52

3 Skatt på kapitalinntekter i en liten, åpen økonomi ... 53

3.2 Generelt om skatte- og avgiftssystemets rolle og utforming ... 54

3.2.1 Skatte- og avgiftssystemets oppgaver ... 54

3.2.2 Sentrale retningslinjer for utforming av skatte- og avgiftssystemet ... 54

3.2.3 Skatter og avgifter vs. direkte støtte som virkemiddel ... 56

3.3 Nærmere om kapitalbeskatning og effektiv ressursbruk ... 56

3.3.1 Sammenhengen mellom effektiv ressursbruk og optimal skattlegging ... 56

3.3.2 Bør kapitalinntekt for personer skattlegges? ... 57

3.3.3 Hvem bærer selskapsskatten? ... 57

3.3.4 Noen argumenter for selskapsbeskatning ... 58

3.3.5 Nøytralitetshensyn i kapitalbeskatningen ... 59

3.4 Kapitalbeskatning i en åpen økonomi ... 62

3.4.1 Residens- og kildeprinsippet i kapitalbeskatningen ... 62

3.4.2 Beskatning etter residens- og/eller kildeprinsippet? ... 63

3.4.3 Internasjonal dobbeltbeskatning .. 64

3.4.4 Global effektivitet eller nasjonal effektivitet? ... 68

3.4.5 Eierskapsnøytralitet ... 68

(7)

konkurransenøytralitet? ... 73 3.4.8 Mulige håndhevelsesproblemer

i kapitalbeskatningen ... 73 3.4.9 Nærmere om konsekvent

residensbeskatning ... 74 3.5 Skattestrukturens virkning på

økonomisk vekst og fordeling ... 75 3.5.1 Skattestrukturens betydning for

økonomisk vekst ... 75 3.5.2 Vektlegging av ulike skatter

i skattestrukturen ... 79 3.6 Utvalgets vurderinger ... 80 4 Hovedutfordringer i selskaps-

skatten ... 83 4.1 Innledning ... 83 4.2 Selskapsskatt – noen utviklings-

trekk ... 84 4.3 Virkning på investeringer ... 87 4.3.1 Generelt om investerings-

vilkårene i Norge ... 87 4.3.2 Selskapsskattens betydning for

investeringene ... 88 4.3.3 Utvalgets vurderinger ... 92 4.4 Forskjellsbehandling av gjeld og

egenkapital ... 93 4.4.1 Favorisering av gjeld på

selskapets hånd ... 93 4.4.2 Betydningen av person-

beskatningen ... 96 4.4.3 Utvalgets vurderinger ... 97 4.5 Overskuddsflytting og uthuling

av skattegrunnlaget ... 98 4.5.1 Innledning ... 98 4.5.2 Nærmere om overskuddsflytting . 98 4.5.3 Betydningen av flernasjonale

konsern i internasjonal handel ... 99 4.5.4 Metoder for overskuddsflytting ... 102 4.5.5 Nærmere om digital økonomi ... 107 4.5.6 Omfanget av overskuddsflytting .. 110 4.5.7 Utvalgets vurderinger ... 112 4.6 Utvalgets vurderinger og

konklusjoner ... 114 5 Hovedmodeller innenfor

selskapsbeskatningen ... 117 5.1 Innledning ... 117 5.2 Standard selskapsskatt med

redusert skattesats ... 118 5.2.1 Virkninger og konsekvenser av

en standard selskapsskatt ... 119

5.3.1.1 Virkninger og konsekvenser av

en kontantstrømskatt ... 126 5.3.2 Fradrag for avkastning på

egenkapitalen (ACE) ... 128 5.3.2.1 Utforming av grunnlaget for et

egenkapitalfradrag ... 128 5.3.2.2 Skjermingsrenten i en

ACE-modell ... 131 5.3.2.3 ACE-modeller i andre land ... 133 5.3.2.4 Virkninger og konsekvenser av

en ACE-modell... 136 5.3.3 Fradrag for avkastning på total-

kapitalen (ACC) ... 140 5.3.3.1 Virkninger og konsekvenser av et

totalkapitalfradrag ... 141 5.3.3.2 Integrasjon med person- og

selskapsbeskatning ... 142 5.3.4 Destinasjonsbasert kontant-

strømskatt ... 143 5.3.4.1 Virkninger og konsekvenser av

en destinasjonsbasert kontant-

strømskatt ... 143 5.4 Selskapsskattemodeller uten

fradrag for finansieringskostnader 144 5.4.1 CBIT ... 144 5.4.1.1 Nærmere om utforming av

CBIT-modellen ... 144 5.4.1.2 Virkninger og konsekvenser av

CBIT-modellen ... 145 5.4.2 Forslag fra det svenske skatte-

utvalget – avskjære netto

finanskostnader ... 149 5.4.2.1 Virkninger og konsekvenser av

svensk modell med kapital-

fradrag ... 149 5.5 Selskapsskattemodeller med

delvis fradrag for finansierings-

kostnader ... 151 5.5.1 Todelt modell: Lav sats for

normalavkastning og høy sats for renprofitt ... 151 5.5.1.1 Virkninger og konsekvenser av

modellen ... 152 5.5.2 Delvis fradrag for gjelds- og

egenkapitalkostnaden ... 153 5.6 Utvalgets vurderinger og forslag .. 153 Appendiks

5.1 Integrasjon med personbeskatning under en ACE-modell ... 157 5.2 Beregning av kapitalkostnad og

effektive skattesatser ... 164

(8)

6.2 Fritaksmetoden ... 170

6.2.1 Innledning ... 170

6.2.2 Utenlandsk rett ... 170

6.2.3 Vurdering ... 170

6.3 Aksjonærmodellen ... 175

6.4 NOKUS (norsk-kontrollert utenlandsk selskap) ... 175

6.5 Utgående aksjeinntekter ... 177

6.6 Utvalgets vurderinger ... 178

7 Tiltak for å motvirke overskuddsflytting ... 180

7.2 Vurdering av armlengdeprinsippet ... 183

7.2.1 Om armlengdeprinsippet ... 183

7.2.2 Alternativer til armlengdeprinsippet ... 184

7.2.3 Utvalgets vurderinger ... 184

7.3 Skattemessig behandling av royalty og lignende betalinger ... 185

7.3.2 Kildeskatt på royalty ... 186

7.3.3 Fradragsbegrensning for royalty . 189 7.3.4 Utvalgets vurderinger ... 191

7.4 Kildeskatt på renter ... 192

7.4.1 Mulige begrunnelser for kildeskatt på renter ... 192

7.5 Vurdering av andre tiltak ... 194

7.5.1 Utflyttingsskatt ... 194

7.5.2 Anti-hybridregler ... 194

7.5.3 Den ulovfestede omgåelses- regelen ... 196

7.5.4 Skattemessig bosted for selskap .. 198

7.5.5 Begrenset skatteplikt ... 200

7.5.6 Opplysningsplikt og informasjons- utveksling for skatteformål ... 201

7.5.6.1 Utvalgets vurderinger ... 202

7.6 Utvalgets vurderinger og forslag . 203 Appendiks 7.1 Kildeskattesatser for renter og royalty i Norges skatteavtaler ... 206

8 Begrensning av rentefradraget 208 8.1 Innledning ... 208

8.2 Hovedmodeller for fradragsbegrensning mot overskuddsflytting ... 209

selskap ... 214

8.2.3.1 Fradrag betinget av egenkapital- andel ... 214

8.2.3.2 Fradrag begrenset som andel av totalkapitalen ... 214

8.2.3.3 Fradrag begrenset som en andel av resultat (EBIT/EBITDA-regler) 215 8.2.4 Fradrag betinget av skattemessig behandling av motsvarende inntekt ... 216

8.2.5 Utvalgets vurderinger av hovedmodeller for rentebegrensning ... 217

8.3 Begrense fradrag for eksterne gjeldsrenter ... 217

8.3.1 Prinsipielle forskjeller mellom lån fra uavhengig og nærstående långiver ... 217

8.3.2 Renter på ekstern og intern gjeld i den norske rentebegrensnings- regelen ... 218

8.4 Vurdering av øvrige endringer i gjeldende regel ... 221

8.4.1 Valg av resultatgrunnlag ... 221

8.4.2 Fradragsbegrensningens ramme . 221 8.4.3 Terskelbeløp ... 222

8.4.5 Økonomiske virkninger ... 223

8.5 Utvalgets vurderinger og konklusjoner ... 223

9 Beskatning av finanssektoren . 228 9.1 Innledning ... 228

9.2 Virkning av skattesystemet på finansiell stabilitet ... 228

9.2.1 Virkningen av gjeldsfavoriseringen på finansiell stabilitet ... 228

9.2.2 Forholdet mellom regulatoriske krav og skatt ... 229

9.3 Direkte skatt på bank- og forsikringsvirksomhet mv. ... 231

9.3.1 Oversikt over skattereglene for bankvirksomhet ... 231

9.3.2 Oversikt over skattereglene for forsikringsvirksomhet ... 231

9.3.3 Fradrag for rentekostnader hos finansinstitusjoner ... 232

9.3.4 Selskapsskattens betydning ... 232

9.4 Indirekte skatt på finansielle tjenester ... 233

9.4.1 Unntaket for merverdiavgift på finansielle tjenester ... 233

(9)

inntekter ... 235

9.4.4 Transaksjonsskatter ... 235

9.5 Andre land ... 236

9.5.1 Generelt om beskatning av finanssektoren i andre land ... 236

9.5.2 Forslag i EU etter finanskrisen .... 237

9.6 Utvalgets oppsummering og vurderinger ... 237

10 Avskrivninger ... 240

10.2 Prinsipper for avskrivninger ... 241

10.3 Metoder for skattemessige avskrivninger ... 242

10.4 Vurdering av avskrivningssatsene og saldogruppene mv. ... 244

10.4.1 Gjeldende avskrivningssatser ... 244

10.4.2 Avskrivningsregler i utvalgte land 244 10.4.3 Empiriske studier av økonomisk verdifall ... 244

10.4.4 Sammenligning av regnskaps- messig og skattemessig balanse .. 244

10.4.5 Vurdering av saldogruppene ... 250

10.4.5.1 Saldogruppe A (kontormaskiner og lignende) ... 250

10.4.5.2 Saldogruppe B (ervervet forretningsverdi) ... 250

10.4.5.3 Saldogruppe C (vogntog, varebil mv. ) ... 251

10.4.5.4 Saldogruppe D (personbiler, maskiner, inventar mv.) ... 252

10.4.5.5 Saldogruppe E (skip, rigger mv.) . 253 10.4.5.6 Saldogruppe F (fly, helikopter) .... 254

10.4.5.7 Saldogruppe G (anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft mv.) ... 254

10.4.5.8 Saldogruppe H (bygg og anlegg, hoteller mv.) ... 254

10.4.5.9 Saldogruppe I (forretningsbygg) . 256 10.4.5.10 Saldogruppe J (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) ... 256

10.4.6 Avskrivning av immaterielle eiendeler ... 257

10.4.7 Avskrivninger i produksjon av vannkraft ... 257

10.4.8 Avskrivning i petroleums- virksomhet ... 258

10.4.9 Utvalgets vurderinger og forslag . 258 10.5 Kostnader til egen forskning og utvikling (FoU) ... 260

11 Endringer i inntekts- beskatningen av personer ... 263

11.2 Tilpassing av personbeskatningen til redusert selskapsskattesats ... 263

11.2.2 Alternativer for å tilpasse personbeskatningen ... 265

11.2.2.1 Uendret personbeskatning... 265

11.2.2.2 Redusert skattesats kun på kapitalinntekter ... 266

11.2.2.3 Redusert skattesats på alminnelig inntekt ... 268

11.2.3 Skattlegging av eierinntekt ... 268

11.2.3.1 Vurdering av hvordan skatten på eierinntekt bør tilpasses redusert selskapsskattesats... 268

11.2.3.2 Vurdering av andre regelendringer knyttet til skatt på eierinntekt ... 272

11.2.4 Utvalgets vurderinger og forslag .. 277

11.3 Vurdering av andre endringer i inntektsskattegrunnlaget for personer ... 278

11.3.2 Nærmere vurdering av ulike fradrag ... 279

11.3.2.1 Skatteklasse 2 ... 279

11.3.2.2 Boligsparing for ungdom (BSU) .. 280

11.3.2.3 Sjømanns- og fiskerfradraget ... 280

11.3.2.4 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner ... 280

11.3.2.5 Fradrag for fagforenings- kontingent ... 280

11.3.2.6 Fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted ... 280

11.3.2.7 Fradrag for pendlerutgifter ... 281

11.3.2.8 Foreldrefradrag ... 281

11.3.2.9 Særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark ... 281

11.4 Utvalgets vurderinger og forslag .. 281

12 Skatt på formue og eiendom .... 284

12.2 Prinsipielle sider ved formuesskatten ... 285

12.3 Formuesskatt og spareinsentiver . 286 12.4 Verdsettingsreglene og effekter på sparesammensetningen ... 287

12.5 Formuesskatt og investeringer ... 288

12.6 Formuesskatt og fordeling ... 289

(10)

om formuesskatt ... 292

12.9 Formuesskatt i andre land ... 293

12.10 Kort vurdering av andre skatter på formue og eiendom ... 294

12.10.1 Eiendomsskatter ... 294

12.10.2 Arveavgift ... 294

12.10.3 Dokumentavgift ... 295

12.11 Utvalgets vurderinger og forslag . 296 13 Virkninger av utvalgets forslag 298 13.1 Innledning ... 298

13.2 Oversikt over forslagene og kortsiktige provenyvirkninger ... 300

13.2.1 Provenyoppstilling ... 300

13.2.2 Endringene i selskapsskatten mv. 300 13.2.3 Ny avgift på finansielle tjenester .. 300

13.2.4 Økt skatt på eierinntekter ... 301

13.2.5 Endringer i skatt på formue og eiendom ... 303

13.2.6 Endringer i personinntektsbeskatningen ... 303

13.2.7 Omlegging av merverdiavgiften ... 303

13.3 Fordelingsvirkninger ... 304

13.3.1 Virkning på horisontal likhet ... 304

virkninger ... 313

13.4.1 Langsiktige økonomiske virkninger ved ulike skatteendringer ... 313

13.4.2 Partielle virkninger på skattegrunnlaget ... 313

13.4.3 En enkel generell likevekts- modell ... 324

13.4.4 Større makroøkonomiske modeller ... 326

13.4.5 Utvalgets vurderinger av de langsiktige virkningene av forslaget ... 327

13.5 Administrative konsekvenser ... 328

Vedlegg 1 Internprisingsmetoder og tilordning av fortjeneste til fast driftssted ... 330

2 Taxation of shareholder income and the cost of capital in a small open economy... 334

3 Taxation and the optimal constraint on corporate debt finance ... 343

Elektronisk vedlegg:

Verdifall på driftsmidler

(11)

Kapittel 1

Mandat og sammendrag

1.1 Mandat

Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 15. mars 2013 et ekspertutvalg som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Bakgrunn

Det er et viktig mål å bygge opp under pro- duksjonsmulighetene i fastlandsøkonomien.

Dette arbeidet må skje over et bredt område ved å styrke konkurranseevnen slik at ressur- sene utnyttes effektivt. Norge har gode erfarin- ger med at skattereformer kan gi positive resultater for økonomien. Skattesystemets utforming og robusthet spiller en viktig rolle.

Økt globalisering, med tettere integrerte mar- keder, har medvirket til at mange land har endret skattereglene. Det er en internasjonal trend i retning av lavere selskapsskattesatser og tiltak for å demme opp for uønskede tilpasninger over landegrensene. Målet med utredningen er å sikre at Norge i årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.

Skattesystemet må også framover bidra til at velferdsordningene kan opprettholdes, samtidig som det skal være attraktivt å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

I skattereformen 1992 ble det lagt vekt på skattemessig likebehandling, brede grunnlag og lave satser, med særlig oppmerksomhet ret- tet mot bedrifts- og kapitalbeskatningen. Disse retningslinjene ble videreført gjennom skattereformen 2006. Det prinsipielle grunnlaget og den sterke integrasjonen mellom ulike deler av skattesystemet har gitt et robust og stabilt skattesystem og redusert motivene for skattetilpas- ninger. De gode egenskapene ved skattesystemet antas å ha bidratt til at Norge kan ha et høyere samlet skattenivå enn andre land, men uten tilsvarende høyere realøkonomiske kostnader.

1992-reformen føyde seg inn i en internasjonal trend hvor skattegrunnlag ble utvidet og skattesatser redusert. Norge gikk lengre enn mange andre land. Selskapsskattesatsen ble redusert fra 50,8 prosent til 28 prosent. Forde- lingshensyn ble særlig ivaretatt gjennom progressiv beskatning av arbeids- og pensjonsinn- tekter og videreføring av formuesskatten for personer, mens hensynet til effektiv ressursbruk var førende ved utformingen av bedrifts- og kapitalbeskatningen. Satsforskjel- len mellom kapital- og arbeidsinntekter og muligheter til å omdanne næringsinntekt til kapitalinntekt gjorde at man i 2006-reformen valgte å innføre aksjonærmodellen, deltakermodellen og foretaksmodellen. Nå skattlegges eierinntekter over en beregnet risikofri avkastning på den investerte kapitalen enten som personinntekt (foretaksmodellen for personlig næringsdrivende) eller som alminnelig inntekt når den utbetales til selskapseiere (aksjonær- modellen og deltakermodellen for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.).

Evalueringen av skattereformen 2006 indi- kerte at den hadde vært vellykket, og at tilpas- ningsmulighetene for å spare skatt ved å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt i all hovedsak var fjernet.

Redusert selskapsskatt vil isolert sett føre til at flere investeringer blir lønnsomme, men lokalisering av virksomhet avhenger av mange forhold, som myndighetenes evne til å føre en ansvarlig økonomisk politikk, nærhet til mar- keder, et åpent handelssystem, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, kostnadsutvikling, institusjoner, administrative byrder og infrastruktur.

Globalisering og stadig mer mobile skattegrunnlag øker skattenes betydning for om Norge vil være et attraktivt land å investere i.

Norge er en liten økonomi der kapital flyter relativt uhindret over grensene. Avkastnings- kravet på investeringene bestemmes da på det internasjonale kapitalmarkedet.

(12)

Den norske selskapsskattesatsen på 28 prosent har vært uendret siden 1992. Samtidig har gjennomsnittlig selskapsskattesats i de 27 EU- landene falt fra 35,3 prosent i 1995 til 23,5 prosent i 2012. Den effektive selskapsskattesatsen (betalt skatt som andel av selskapets reelle overskudd) er også redusert, om ikke like mye fordi satsreduksjoner ofte har blitt kombinert med grunnlagsutvidelser. I EU-27 har selskapsskatten målt som andel av BNP variert rundt 3 prosent i den samme perioden.

Forskjeller i bedriftsbeskatningen mellom land skaper tilpasningsmuligheter for multina- sjonale selskap, som kan bruke fradrag og internprising til å flytte overskudd fra høyskat- teland til lavskatteland. Eksempelvis kan den delen av konsernet som befinner seg i land med høy skattesats, ta opp lån for å finansiere andre deler av konsernet, mens egenkapitalen konsentreres i land med lav selskapsskatt.

Internprising omfatter prising av blant annet tjenester og immaterielle rettigheter ved transaksjoner mellom selskap i samme konsern. For skatteformål skal prisen fastsettes til anslått markedspris, dvs. den prisen to uavhengige aktører ville fastsatt (armlengdeprinsippet), men i praksis kan det være krevende å fastsette en slik markedspris.

Også skattegrunnlaget for selskapene endres i mange land. Stadig flere kombinerer redusert selskapsskattesats med tiltak for å motvirke at skattegrunnlagene uthules av sel- skapenes internasjonale virksomhet. I mange land har det samtidig skjedd en viss dreining av skattebyrden fra inntektsskatter til forbruks- skatter.

I studien «Tax Policy Reform and Economic Growth» (OECD 2010) drøfter OECD hvordan endret vektlegging av ulike skattarter kan bidra til økt vekst og velferd. Med forbehold om at en må se an utgangspunktet i det enkelte landet, anbefaler organisasjonen å skyve noe av skattebyrden bort fra inntektsbeskatning og over til mindre vridende skatter som skatt på forbruk og eiendom. OECD argumenterer for at slike skatteskift kan være vekstfremmende på lang sikt. Ifølge rapporten er det først og fremst selskapsskatten som virker hemmende på økonomisk vekst.

Endringer i de internasjonale rammebetin- gelsene gir behov for å vurdere de norske skattereglene generelt og selskapsskatten spesielt.

Nærmere om hva utvalget skal vurdere

Det er et mål at Norge skal opprettholde et godt skattesystem med høye inntekter til felles- skapet. I tråd med dette, og i en tid der skattegrunnlaget er mer mobilt som følge av globalisering, skal utvalget vurdere ulike endringer i selskapsskatten. Utvalget skal vurdere om beskatningen av selskap er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen.

Utvalget skal herunder vurdere om selskapsskattesatsen bør endres. En endret selskapsskattesats må både proveny- og system- messig vurderes i sammenheng med det øvrige skattesystemet. De ulike delene av det norske skattesystemet er tett integrert, med 28-prosentsatsen på alminnelig inntekt som et felles anker i person- og selskapsbeskatningen.

Det antas å ha redusert tilpasningsmuligheter knyttet til satsforskjeller og bidratt til stabilitet.

En endring i selskapsskatten må derfor vurderes i en helhet hvor også forholdet mellom person- og selskapsbeskatningen ses i sammenheng. I den forbindelse må det vurderes i hvil- ken grad de sentrale systemendringene i 2006- reformen (fritaksmetode, aksjonærmodellen og harmonisering av marginale skattesatser for ulike inntektsarter) kan opprettholdes dersom 28-prosentsatsen endres.

Utvalget må vurdere virkninger av fore- slåtte løsninger, om disse vil være robuste og hvordan en kan unngå uheldige tilpasninger.

Utvalget skal vurdere mulighetene for flytting av inntekter og fradrag mellom land med sikte på å spare skatt og utrede tiltak som kan beskytte det norske selskapsskattegrunnlaget.

Utvalget skal gi en oversikt over tiltak som er iverksatt i andre land.

Utvalget skal vurdere om forskjellen i skattemessig behandling av gjeld og egenkapital fra utenlandske eiere skaper rom for tilpasninger, og i så fall vurdere tiltak. Utvalget skal vurdere om et tiltak for å beskytte det norske selskapsskattegrunnlaget kan være å likebe- handle gjeld og egenkapital; enten ved å fjerne retten til å trekke fra renteutgifter i selskapsskatten i sin helhet (såkalt Comprehensive Business Income Tax – CBIT) eller ved å gi selskapene fradrag for alternativ avkastning av egenkapitalen (såkalt Allowance for Corporate Equity – ACE). Belgia og Italia har innført vari- anter av ACE.

Fritaksmetoden sikrer at aksjeutbytte og gevinster mellom selskap er fritatt for skatt.

Fritaksmetoden gjelder ikke aksjer i selskap i

(13)

lavskatteland utenfor EØS og porteføljeinveste- ringer utenfor EØS. Utvalget skal vurdere om fritaksmetoden gir uheldige tilpasningsmuligheter når det gjelder grenseoverskridende aksjeinntekter, og i lys av dette vurdere om det er behov for endringer.

Utvalget bes drøfte hvorvidt en bør legge større vekt på mindre mobile skattegrunnlag.

Den samlede beskatningen av fast eiendom er lav i Norge, både sammenlignet med annen kapital og sammenlignet med mange andre land. Formålet med denne utredningen er ikke å vurdere beskatningen av fast eiendom. Utval- get kan omtale et alternativ der økt beskatning av fast eiendom inngår, men skal legge hoved- vekten på å utrede alternativer der den samlede beskatningen av eiendom er om lag uendret.

Premisser for utredningen

Hovedformålet med skatte- og avgiftssystemet er å bidra til fellesskapets inntekter.

Skatte- og avgiftsreglene bør utformes slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning er lave. Skattesystemet skal bidra til mest mulig effektiv ressursbruk og best mulige investeringsvalg i bedriftene. Det er et mål at skattegrunnlagene fanger opp faktiske inntekter. Det er viktig både av effektivitets- og fordelingsårsaker. Det er også nødvendig for at skattesystemet skal virke tilfredsstillende som automatisk stabilisator i økonomien.

Skattesystemet, i kombinasjon med trygdesystemet, må gi gode insentiver til å velge arbeid framfor trygd. Dette hensynet skal også vektlegges.

Skattesystemet skal, sammen med blant annet trygdesystemet og en økonomisk politikk for full sysselsetting, bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Utvalget skal vurdere virkninger på inntektsfordelingen, og anvise hvordan ulike ambisjoner for fordeling kan ivaretas i utvalgets forslag.

Det er videre et mål at skattesystemet er så enkelt som mulig, og at de administrative kostnadene for både skattyter og skatteadministra- sjon ikke er for høye. Utvalget skal drøfte administrative konsekvenser.

Ved utformingen av forslag må utvalget ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser.

Utvalget skal legge til grunn at forslagene samlet sett bør være om lag provenynøytrale.

Utvalget bes ikke spesielt om å vurdere sær-

skatteregimene for petroleums- og krafts- elskap, og kan legge til grunn at provenyet opprettholdes innenfor disse ordningene.

Utredningen skal presentere analyser av hvordan endringer i skattesystemet påvirker økonomiske beslutninger og dermed ressursbruk, arbeidstilbud, skatteinntekter og fordeling både på kort og lang sikt. Utvalget skal herunder vurdere hvordan endringene påvir- ker verdiskaping og vekst. Utvalget skal særlig legge vekt på empirisk analyse av forslagene.

Utvalget skal gjøre seg kjent med den fag- lige utviklingen internasjonalt innenfor selskapsbeskatningen, bl.a. ved å trekke på ekstern ekspertise. Finansdepartementet vil medvirke til at det inviteres til et rådgivende forum bestående av ekspertise fra arbeidslivs- organisasjonene og supplerende faglig ekspertise. Utvalget skal bidra til åpenhet og debatt, blant annet ved å arrangere seminarer i løpet av utvalgsperioden.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 15.

oktober 2014.»

Utvalget mottok 8. november 2013 et brev fra finansministeren med et tilleggsmandat fra regjeringen Solberg. I brevet ble utvalget bedt om – å vurdere skatteomlegginger som gir samlede

skattelettelser. Det skal komme i tillegg til minst ett forslag som samlet sett er om lag pro- venynøytralt, jf. mandatet.

– å gjennomgå og forbedre systemet for skattemessige avskrivninger. Siktemålet er et godt samsvar mellom avskrivningsreglene og faktisk verdifall, men treffsikkerhet må avveies mot enkelhet. Det er behov for en ny gjennom- gang av faktisk verdifall på ulike grupper av driftsmidler.

1.2 Utvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

– Administrerende direktør Hans Henrik Scheel (utvalgsleder), Bærum

– Førsteamanuensis Annette Alstadsæter, Oppegård

– Fagdirektør Beate Bentzen, Oslo – Advokat Joachim M. Bjerke, Bærum – Advokat Aleksander Grydeland, Oslo – Professor Guttorm Schjelderup, Bergen – Justitieråd Kristina Ståhl, Sverige

– Professor Peter Birch Sørensen, Danmark

(14)

Utvalgets sekretariat har bestått av følgende personer:

– Avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen, Finansdepartementet, leder

– Lovrådgiver Frode Kristiansen, Finansdepartementet

– Lovrådgiver Marius Pilgaard, Finansdepartementet

– Lovrådgiver Trude Steinnes Sønvisen, Finansdepartementet

– Lovrådgiver Martin Børresen, Finansdepartementet

– Seniorrådgiver Marie Bjørneby, Finansdepartementet

– Seniorrådgiver Thomas Klev, Finansdepartementet

– Seniorrådgiver Kari Anita Syverud, Finansdepartementet

– Seniorrådgiver Petter T. Solbu, Finansdepartementet

– Lovrådgiver Henriette Strandskogen Hjort, Finansdepartementet (fra 25. september 2014) – Seniorrådgiver Øystein Bieltvedt Skeie,

Finansdepartementet (til 31. august 2013) Utvalget har i perioden 18. april 2013 til 24. november 2014 avholdt 15 møter. I tillegg avholdt utvalget 29. november 2013 et åpent seminar på Hotel Bristol.

På grunn av det utvidede mandatet fikk utvalget forskjøvet tidsfristen fra 15. oktober 2014 til 2.

desember 2014. Professor Peter Birch Sørensen (utvalgsmedlem), Økonomisk institutt, Københavns Universitet, og Statistisk sentralbyrå har bidratt med vedlegg til rapporten.

Finansdepartementet inviterte til et rådgi- vende forum bestående av ekspertise fra arbeids- livsorganisasjonene og supplerende faglig ekspertise. Utvalget har hatt 3 møter med det rådgivende forumet og har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill fra andre aktører. Det rådgivende forumet har bestått av:

– Diderik Lund, Universitetet i Oslo (leder) – Landsorganisasjonen i Norge (Ellen Bakken/

Maria Schumacher Walberg)

– Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (Helle Stensbak)

– Akademikerne (Frode Lindseth) – Unio (Erik Orskaug)

– Næringslivets Hovedorganisasjon (Michael Riis Jacobsen og Ellen Mulstad)

– Virke (Camilla Forgaard Andreassen)

– Finans Norge (Jan Digranes)

– Norges Rederiforbund (Lars Christian Tønder) – Kommunenes Sentralforbund (Helge Eide) – Bedriftsforbundet (Hedvig Svardal)

– Den Norske Advokatforening (Bettina Banoun)

– Den Norske Revisorforening (Rita Granlund) – Norges Autoriserte Regnskapsføreres

Forening (Knut Høylie)

– Skattebetalerforeningen (Rolf Lothe)

– Tax Justice Network (Sigrid Klæboe Jacobsen) – Ragnhild Balsvik, Norges handelshøyskole – Frederik Zimmer, Universitetet i Oslo – Øystein Dørum, DNB Markets – Elisabeth Holvik, Sparebank 1

– Hugo Pedersen Matre, Advokatfirmaet Schjødt – Marianne Andreassen, Statens lånekasse for

utdanning

– Bernt Sverre Mehammer, COWI

1.3 Avgrensning av arbeidet

Selv om mandatet først og fremst omhandler selskapsbeskatningen, åpner det for å vurdere mange sider ved skatte- og avgiftssystemet. Utval- get har først og fremst vurdert endringer i selskapsskatten, men har også tatt hensyn til at det er en økonomisk sammenheng mellom person- og selskapsbeskatningen og at dette er hensyntatt i de norske skattereglene. Utvalget har ikke gjen- nomgått alle sider ved personbeskatningen, men konsentrert seg om de delene som er mest relevant for utvalgets øvrige forslag. I tråd med man- datets forutsetninger har utvalget ikke vurdert særskatteregimene.

Utvalget mener det er viktig at Norge har et skattesystem som best mulig bygger opp om effektiv ressursbruk og økonomisk vekst. Utval- get har derfor også vurdert endringer i sammensetningen av skatter og avgifter. I lys av mandatet er disse vurderingene av overordnet karakter og lite detaljerte. Utvalget har, med unntak av merverdiavgiften, ikke vurdert sammensetningen av avgiftssystemet.

Mandatet slår fast at utvalget skal legge hoved- vekten på alternativer der skatten på fast eiendom holdes om lag uendret. Derfor har utvalget ikke vurdert alle sider ved eiendomsbeskatningen inn- gående, for eksempel den kommunale eiendoms- skatten.

(15)

1.4 Sammendrag og utvalgets tilrådninger

1.4.1 Bakgrunn og prinsipielt utgangspunkt Norge er avhengig av betydelige skatteinntekter for å finansiere offentlige utgifter, bl.a. knyttet til velferdsstaten. De neste tiårene vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke i takt med at befolkningen blir eldre, og skatteinntektene fra fastlandsøkonomien vil være den viktigste finansi- eringskilden. En ulempe med de fleste skatter er imidlertid at de virker negativt på verdiskapingen.

For å fremme verdiskaping er det viktig å ha et skattesystem som i størst mulig grad bygger opp under effektiv ressursbruk.

Utvalget mener Norge i store trekk har et godt skattesystem. Skattereformene i 1992 og 2006 bidro til bredere skattegrunnlag og mer ensartet beskatning av ulike inntekter. 1992-reformen førte i særlig grad til større likebehandling av ulike kapitalinntekter og -gevinster, og dermed til mindre muligheter for, og redusert lønnsomhet av, skatteplanlegging. Også lavere skattesatser reduserte lønnsomheten av omgåelse. 1992-reformen bidro til bedre ressursutnyttelse og økonomisk vekst, uten at det i vesentlig grad førte til skjevere reell inntektsfordeling. 2006-reformen ga større likebehandling av ulike former for arbeidsavkastning, og mellom arbeidsavkastning og særlig lønnsomme investeringer. Reformene har gitt inntektsbeskatningen et prinsipielt grunnlag og en logisk sammenheng, på tvers av bedrifter og personer. Det har gjort systemet forholdsvis stabilt og forutsigbart.

Etter utvalgets oppfatning er det viktig å bygge videre på de prinsippene som er søkt ivaretatt i inntektsbeskatningen i Norge:

– Nøytralitet. Likebehandling av bl.a. ulike eier- former, spareformer og investeringer.

– Symmetri. Inntekter og tilhørende kostnader bør behandles likt.

– Ensartet beskatning av arbeidsavkastning, enten den kommer som lønn, næringsinntekt eller eierinntekt (utbytter eller gevinster).

– Kontinuitet. Kapitalens skattemessige stilling bør ikke endres ved arv, gave, fusjon mv.

– Samordning. Resultatutjevning over tid og mellom ulike virksomheter (underskudd bør kunne føres til fradrag mot overskudd).

– Lave skattesatser for å redusere effektivitetstapet ved beskatning, motivet til skatteomgåelser og lønnsomheten av skatteplanlegging.

– Brede skattegrunnlag som samsvarer med faktiske inntekter. Det bidrar til effektiv ressursbruk.

Disse prinsippene har bidratt til et skattesystem som, på de fleste områder, i stor grad har ivaretatt hensynet til skatteinntekter og fordeling, og i liten grad hemmet hensynet til økonomisk effektivitet.

Utvalget mener prinsippene også vil være gode retningslinjer for utformingen av skattesystemet framover, vurdert i lys av de utfordringene Norge vil møte. Utvalget har, i tråd med mandatet, først og fremst vurdert hvordan bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes som følge av økt mobilitet av kapital og eierskap over landegrensene.

I kapitalbeskatningen har det såkalte residensprinsippet vært et prinsipielt utgangspunkt.

Residensprinsippet innebærer at kapitalinntekt skattlegges etter reglene og satsene som gjelder i kapitaleierens hjemland, uavhengig av hvor kapitalen er investert. I Norge er utgangspunktet at både personer og selskap som er hjemmehørende her, skal betale skatt til Norge for sin samlede inntekt (globalinntekt). Videre er skattereglene utformet for å behandle nordmenns investeringer innenlands og utenlands mest mulig likt. Det skjer blant annet ved at skatt som betales i utlandet, kan trekkes fra i norsk skatt (kreditmetoden).

Utvalget mener det ideelle for en liten, åpen økonomi er å praktisere residensprinsippet så konsekvent som mulig. Det vil bidra til at kapitalbeskatningen i Norge ikke reduserer avkastningen av å investere i Norge sammenlignet med å investere i andre land. Residensprinsippet bør være rettesnoren for kapitalbeskatningen. Admi- nistrative hensyn tilsier likevel at kapitalbeskatningen ikke kan utformes konsekvent for å sikre full likebehandling av investeringer i Norge og investeringer utenlands. I praksis er en i flere til- feller tvunget til å avvike fra residensprinsippet i utformingen av skattereglene, særlig innenfor selskapsbeskatningen.

1.4.2 Hovedutfordringer i selskapsskatten Utvalget mener at en bør ta konsekvensene av føl- gende utviklingstrekk ved utformingen av skattesystemet, spesielt selskapsskatten:

– Den økonomiske integrasjonen og investeringer over landegrensene har økt, og skattenes innvirkning på bedriftenes investeringer, finansiering og eierskap har endret seg. Handlings- rommet for skattetilpasning over landegrensene, både lovlige og ulovlige, har blitt større,

(16)

og mye tyder på at skattyterne utnytter mulighetene i større grad nå enn tidligere.

– Flere skattegrunnlag er mer mobile enn før.

Dels ser man økt fysisk mobilitet for både selskap og personer, og dels en økt digitalisering av økonomien som gjør fysisk tilstedeværelse mindre relevant. EØS-avtalen bidrar også til at slike grenseoverskridende transaksjoner let- tere kan gjennomføres innenfor EØS, og begrenser samtidig Norges beskatningsmulig- heter. Selv om økt mobilitet er positivt for verdiskapingen, er økt mobilitet en utfordring for beskatningen.

– Internasjonalt diskuteres det hvordan nasjonale og internasjonale skatteregler bør tilpasses for å beskytte selskapsskattegrunnlaget og motvirke flytting av overskudd til lavskatteland, primært gjennom å utnytte dagens regler på lovlig måte. Det foreligger forskning som indikerer at det skattepliktige overskuddet fra flernasjonale selskap ikke samsvarer med deres verdiskaping og reelle overskudd. G20- landene ba OECD om å utrede disse spørsmå- lene og foreslå tiltak som kan forhindre slik uthuling av skattegrunnlag. OECDs og G20s arbeid med dette omtales gjerne som BEPS- prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting).

OECD la i 2013 fram en handlingsplan med 15 tiltakspunkter med tilhørende tidsplan.

– Selskapsbeskatningen er i endring i mange land. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD er redusert fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til om lag 25 pst. i dag. Flere land har også redusert skattesatsen særskilt for utvalgte inntektstyper, som fortjeneste knyttet til visse immaterielle eiendeler (patentbokser). Samtidig har stadig flere land innført regler som skal motvirke flytting av overskudd og uthuling av selskapsskattegrunnlaget. Blant annet begrenser mange land fradraget for rentekostnader.

Blant annet på bakgrunn av disse internasjonale utviklingstrekkene har utvalget identifisert tre hovedutfordringer i selskapsskatten i Norge:

– Relativt høye effektive skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt. Dette gjelder også for norske skattytere fordi det ikke er mulig å praktisere residensprinsippet i kapitalbeskatningen fullt ut. For eksempel innebærer fritaksmetoden i kombinasjon med aksjonærmodellen et brudd på residensprinsippet.

– Gjeld og egenkapital behandles ulikt på selskapets hånd. Finansieringskostnadene er fra-

dragsberettiget ved gjeldsfinansiering (renter), men ikke ved egenkapitalfinansiering. I en åpen økonomi vil forskjellsbehandlingen isolert sett stimulere selskapene til å øke sin gjeldsgrad. Selv om denne forskjellsbehandlingen er motvirket i den norske personbeskatningen, betyr det lite for finansieringsstruk- turen i bedrifter som finansieres i et internasjonalt kapitalmarked. Forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital muliggjør også lovlig overskuddsflytting, se neste punkt.

– En forholdsvis høy formell skattesats gir insentiver for flernasjonale foretak til å flytte overskudd til andre land, f.eks. gjennom tynn kapitalisering eller skattemotiverte internpriser.

Betydningen av selskapsskatten for investeringene må ikke overdrives. Mange andre forhold spiller en stor og til dels større rolle for investe- ringsnivået. Norge er ressursrikt, tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er høy, det politiske systemet er stabilt og Norge rangeres lavt i under- søkelser av omfanget av korrupsjon i ulike land.

Forhold som gjør det fordelaktig å drive virksomhet i Norge, bidrar samtidig til høye lønnskostna- der. Disse faktorene er viktigere for investeringene enn skattemessige forhold.

Skatt kan likevel ha merkbare effekter på mar- ginen, særlig dersom skattenivået avviker mye fra det som er gjengs i land som ellers er sammen- lignbare med Norge. I en globalisert verden med frie kapitalbevegelser vil investeringer i Norge konkurrere om den samme kapitalen som investeringer i mange andre land. Den mest relevante konkurransen vil likevel trolig være mellom investeringer i Norge og investeringer i våre naboland, samt land som Norge allerede har mye økono- misk samkvem med. Dette gjelder særlig land som Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og USA.

Det kan være fornuftig å unngå at den effektive beskatningen av selskap ligger vesentlig høy- ere i Norge enn i disse landene. Den effektive beskatningen i Sverige og Danmark vil ha særlig betydning ettersom de ligger nær Norge både samfunnsmessig og geografisk. Effektive skattesatser på investeringer, som både tar hensyn til skattesats og skattegrunnlag, er relativt høye i Norge sammenliknet med de nevnte landene.

En effekt av høy effektiv selskapsskattesats er at forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital på selskapets hånd får større betydning. Rente- kostnader er, i motsetning til utbytter, fradrags- berettiget for selskapene. Selv om fradraget for rentekostnader isolert sett reduserer kapitalkost-

(17)

naden for gjeldsfinansierte investeringer, mener utvalget det er uheldig at gjeld er favorisert på selskapets hånd. Gjeldsfavoriseringen er et viktig element i overskuddsflytting innad i flernasjonale konsern, jf. nedenfor. Gjeldsfavoriseringen kan også stimulere til økt gjeldsgrad i selskapene.

Dette kan medføre et effektivitetstap som følge av at selskapene bl.a. påtar seg en høyere konkursri- siko. Ulik behandling av gjeld og egenkapital på selskapets hånd kan videre bidra til at selskapsskatten slår annerledes ut for selskap som har tilgang på gjeldsfinansiering enn for selskap som er avhengig av å bli finansiert med egenkapital. For- skjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital kan dermed vri investeringssammensetningen. I en åpen økonomi vil det ikke være mulig å kompen- sere fullt ut for favoriseringen av gjeld i selskapsskatten gjennom beskatningen av norske personlige investorer. Den motsvarende favoriseringen av egenkapital på personlig hånd (skatt på rente- inntekter sammen med skattefrie eierinntekter innenfor skjermingsfradraget) kan bare delvis motvirke favoriseringen av gjeld, og da først og fremst for investeringer som ikke har tilgang på internasjonal finansiering, men som er avhengig av norsk egenkapital.

I tillegg til at de effektive skattesatsene er forholdsvis høye i Norge, er også den formelle selskapsskattesatsen høy. I 2014 ligger den formelle selskapsskattesatsen 1,7 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD og 4,4 prosentpoeng over gjennomsnittet i EU, jf. figur 1.1. I dette gjennomsnittet teller store og små land likt, og mange

store økonomier som USA, Japan og Tyskland har relativt høye satser og ligger over Norge. Den norske selskapsskattesatsen ligger over skattesatsen i mange land Norge ofte sammenlignes med, herunder de andre nordiske landene. Flere land har nylig gjennomført eller varslet ytterligere reduksjoner. Det ser ut til at trenden med reduserte selskapsskattesatser fortsetter, og at selv land med høy statsgjeld ikke øker selskapsskatten for å styrke offentlige finanser.

En konsekvens av høy formell skattesats er at det blir lønnsomt å flytte skattbart overskudd ut av Norge. Med overskuddsflytting siktes det til disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge, men som i liten grad påvirker bedriftenes investeringer og virksomhet i Norge. Svakheter i nasjonalt og internasjonalt regelverk gjør at flernasjonale konsern kan flytte skattbart overskudd fra konsernselskap i Norge til konsernselskap i land med lav eller ingen beskatning av inntekten.

Grovt sett kan metoder for overskuddsflytting deles inn i tre kategorier:

– skattemotivert prising av transaksjoner internt mellom ulike konsernselskap

– høy gjeldsfinansiering av selskap i land med høy skattesats (tynn kapitalisering). Dette gir høy verdi av rentefradraget

– unngåelse av skatteplikt for inntekter eller selskap, bl.a. utnyttelse av skatteavtalenettverk og bruk av hybrider

I enkelte land står selskap overfor null eller tilnær- met ingen skatt på sine overskudd. Så lenge Figur 1.1 Formelle selskapsskattesatser i OECD-land i 2014. Prosent

Kilder: OECD og KPMG Corporate Tax Rate Survey.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

USA Japan Frankrike Belgia Portugal Tyskland Australia Mexico Spania Luxembourg New Zealand Italia Norge Israel Canada Hellas Nederland Østerrike Danmark Sør-Korea Slovakia Sverige Sveits Estland Storbritannia Chile Finland Island Tyrkia Polen Tsjekkia Ungarn Slovenia Irland

EU OECD

Formelle selskapsskattesatser i 2014

(18)

Norge har en positiv formell selskapsskattesats, vil derfor det enkelte selskap ha motiv til overskuddsflytting.

Forskningsresultater gir klare indikasjoner på at konsern benytter både internpriser og finansi- eringsstrukturer til å flytte overskudd. Dette samsvarer også med skattemyndighetenes erfaring.

Utvalget mener overskuddsflytting over tid kan gjøre det krevende å opprettholde inntektene fra selskapsskatten i Norge. Selv om overskudds- flyttingen ikke skulle representere et problem for skatteinntektene, kan det likevel svekke skattesystemets legitimitet ved at enkelte selskap omgår eller reduserer sin beskatning samtidig som andre selskap betaler full skatt. Overskuddsflyt- ting gir dermed en uheldig konkurransevridning ved å favorisere selskap som har muligheter og ressurser til å foreta slike tilpasninger.

Utvalget mener at muligheten for både lovlige og ulovlige tilpasninger er utfordrende for skattesystemet, og har vurdert hvordan skattereglene kan utformes for å begrense slike tilpasninger.

Utvalget foreslår flere tiltak som reduserer mulighetene for, og lønnsomheten av, skattetilpasnin- ger. Ulovlige tilpasninger må i første rekke bekjempes gjennom håndhevelse av eksisterende regler, men utvalget foreslår også endringer som vil redusere mulighetene og nytten av ulovlige tilpasninger. I tillegg foreslår utvalget endringer som kan gjøre håndhevelsen mer effektiv.

1.4.3 Overordnet om utvalgets forslag I tråd med mandatet og tilleggsmandatet legger utvalget fram ett forslag som anslås å være om lag provenynøytralt og ett forslag med skattelettelser.

Tilleggsmandatet gir ingen retningslinjer for hvor store skattelettelsene kan være i alternativet med lettelser, men utvalget har skjønnsmessig valgt en ramme for skattelettelser på 15 mrd. kroner. Dette kan gi tilstrekkelig rom til å gjennomføre viktige skatteendringer, samtidig som det kan være en realistisk lettelse i budsjettsammenheng. Utvalget har tatt utgangspunkt i framførte 2014-regler i sammenligninger med utvalgets forslag.

Det er lagt vekt på at forslagene samlet sett skal bidra til et mer robust og effektivt skattesystem. En rekke empiriske og teoretiske studier tilsier at det er mulig å redusere skattesystemets samlede skadevirkninger dersom selskapsskatten tillegges relativt mindre vekt. Utvalget mener at en bør legge stor vekt på å ha brede skattegrunnlag, og at skattepliktig inntekt for nærings- virksomhet i så stor grad som mulig bør falle sammen med det faktiske overskuddet. For å

unngå vridninger i investeringene og dårlig ressursbruk bør avskrivningssatsene tilsvare faktisk økonomisk verdifall. Lettelser i selskapsbeskatningen bør derfor komme som reduksjon i skattesatsen og ikke gjennom reduksjoner i grunnlag, for eksempel ved avskrivninger som går utover faktisk økonomisk verdifall. Redusert selskapsskattesats reduserer også uheldige vridninger av selskapsbeskatningen, herunder favoriseringen av gjeld, og lønnsomheten av å flytte overskudd ut av Norge.

Selskapsskatten i Norge er høy i internasjonal sammenheng. Det er en vanskelig avveining hvor langt en skal gå i å senke skattesatsen. Utvalget legger vekt på at skattesystemet, sammen med øvrige rammebetingelser, skal kunne konkurrere om investeringer og virksomhet i et internasjonalt marked. På den annen side vil utvalget advare mot at Norge leder an i en internasjonal skattekonkur- ranse mellom land om å ha særlig lav skatt for selskap, visse næringsinntekter eller patentbokser.

Sett hen til skattesatsene i andre land, særlig de nordiske landene, og det brede skattegrunnlaget som utvalget anbefaler, vil utvalget foreslå å redusere selskapsskattesatsen til 20 pst.

Utvalget har vurdert ulike modeller for selskapsbeskatningen, men kommet til at det mest hensiktsmessige vil være å ta utgangspunkt i dagens system. Utvalget mener imidlertid det er behov for særskilte tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av selskapsskattegrunnlaget.

Noe av provenytapet fra redusert selskapsskattesats foreslås dekket inn gjennom mer kor- rekte avskrivninger. Utvalgets flertall foreslår at noe av provenytapet også dekkes inn gjennom strammere rentebegrensningsregel. Videre fore- slår utvalget netto innstramminger i skattereglene ved grenseoverskridende virksomhet. Samlet innebærer forslaget netto lettelser i selskapsskatten samtidig som skattegrunnlaget gjøres bredere.

Deler av lettelsene i selskapsskatten foreslås dekket inn gjennom økt skatt på finanssektoren. I dag er sektoren underbeskattet fordi de fleste finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift.

Utvalget foreslår at det i første omgang innføres en avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester.

I tråd med mandatet har utvalget ikke vurdert særskatteregimene, men det legges til grunn at redusert selskapsskattesats kan motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap og grunnrente- skatt på vannkraft.

(19)

Utvalget har vurdert hvordan personbeskatningen bør tilpasses den reduserte selskapsskattesatsen. Blant annet for å motvirke skattetilpas- ninger foreslår utvalget å opprettholde en felles sats på alminnelig inntekt for personer og selskap.

Det foreslås derfor at også skattesatsen på alminnelig inntekt for personer reduseres til 20 pst. For å dekke inn provenytapet som følger av dette, inn- føres det en ny og progressiv skatt på personinntekt som også erstatter dagens toppskatt. Samlet innebærer endringene lavere marginalskatt på arbeid for de fleste skattytere. I forslaget med samlede netto lettelser prioriteres det å redusere marginalskattene på arbeid ytterligere.

Redusert selskapsskattesats gjør det nødven- dig å øke skatten på eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) for å unngå at motivet til inntektsskifting (omdanning av arbeidsinntekt til eierinntekt) øker. Utvalget mener det er uheldig om skattesystemet motive- rer til inntektsskifting. Utvalgets flertall foreslår derfor at skatten på eiers hånd settes slik at marginalskatten på eierinntekt inklusiv selskapsskatt blir om lag den samme som maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift. I alternativet med netto lettelser økes skattesatsen på eierinntekt noe mindre enn i det provenynøytrale forslaget, ettersom marginalskatten på arbeid her er ytterligere redusert. Økt skatt på eierinntekt, kombinert med redusert selskapsskatt, vil gjøre kapitalbeskatningen mer residensbasert, det vil si at valget mellom å investere innenlands eller utenlands i mindre grad enn tidligere vil påvirkes av skatt. Videre vil omlegging fra selskapsskatt til skatt på eierinntekt innebære redusert skatt på alternativavkastningen og økt skatt på renprofitt (eierinntekt utover skjerming).

Utvalget foreslår også andre endringer, både i personinntektsbeskatningen, formuesskatten og merverdiavgiften. Utvalget ser at det på flere av disse områdene er rom for ytterligere forbedringer, men ut fra mandatet og den tid som har vært til disposisjon, har utvalget begrenset seg til å peke ut en retning for et mer effektivt skattesystem.

Forslaget til omlegging av formuesskatten innebærer en mer ensartet verdsetting av ulike formuesobjekter ved at fast eiendom tillegges større vekt i grunnlaget. Det reduserer vridnin- gene av formuesskatten. Samtidig foreslår utvalget å redusere den effektive skattesatsen for mange formuesobjekter, herunder bankinnskudd og aksjer, og øke bunnfradraget slik at provenyet fra formuesskatten holdes uendret.

Utvalget mener at det er gode grunner til å trappe ned favoriseringen av bolig også i inntektsbeskatningen. Som et første steg foreslår utvalget å oppheve skattefritaket ved utleie av inntil 50 pst.

av markedsverdien av egen bolig.

Det er videre et betydelig rom for forbedringer i inntektsskattegrunnlaget for personer. Flere fradrag er svakt begrunnet. Effektivitetstapet ved beskatning øker mer enn proporsjonalt med skattesatsen. Det tilsier brede grunnlag og lave satser. I lys av mandatet har imidlertid utvalget nøyd seg med å foreslå å fjerne kun noen av ordningene med begrenset tilknytning til inntektsopptjeningen.

Merverdiavgiftssystemet er lite egnet til å iva- reta fordelingshensyn og støtte bestemte formål.

Utvalget mener at merverdiavgiften utelukkende bør ha som formål å skaffe staten inntekter. Dette gjøres enkelt og mest effektivt ved å ha én felles merverdiavgiftssats og hvor avgiftsplikten omfatter alt forbruk av varer og tjenester. En eventuell omlegging til én felles sats vil imidlertid innebære så store økninger for enkelte sektorer at det bør vurderes i en større sammenheng og eventuelt innfases over tid. Utvalget foreslår derfor et tosatssystem i merverdiavgiften der man behol- der den generelle satsen på 25 pst., men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15 pst., tilsvarende dagens sats på matvarer. Omleggingen innebærer økt proveny fra merverdiavgiften.

Samlet innebærer utvalgets forslag at det legges mindre vekt på selskapsskatt og personlige inntektsskatter, og større vekt på konsumskatter og skatt på fast eiendom. Denne skattevekslingen er i tråd med internasjonale anbefalinger for et mer effektivt skattesystem. Siden forslaget samlet sett innebærer en forskyvning av skattebyrden mot skatter som har relativt lave samfunnsøkono- miske kostnader, samtidig som skattegrunnlagene utvides og satsene settes ned, anslår utvalget at endringene vil virke klart positivt på økonomi- ens vekstevne.

Utvalgets samlede vurdering er at forslaget vil føre til økte investeringer, økt arbeidstilbud samt mer og riktigere allokert sparing. Dette vil bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte lønninger og økt avkastning på kapitalen. I tillegg vil mulighetene for overskuddsflytting reduseres. Det antas derfor at en ikke ubetydelig del av det umiddelbare provenytapet knyttet til selskaps- og kapitalbeskatningen vil bli motvirket av høyere skatteinntekter på sikt.

I avsnitt 1.4.4 er de ulike delene av utvalgets forslag nærmere utdypet.

Utvalgets medlem Aleksander Grydeland mener at dagens resultatbaserte rentebegrensningsregel

(20)

for selskap bør fjernes og at det er tilstrekkelig at eierinntekter skattlegges omtrent på samme nivå som i 2013, det vil si om lag 48,2 pst. Dette medlem foreslår at provenytapet dekkes inn gjennom å øke selskapsskattesatsen til anslagsvis 22 pst., som er samme sats som i Sverige og Danmark (fra 2016). På bakgrunn av utvalgets vurderinger mener dette medlem at også skattesatsen på alminnelig inntekt for personer bør økes tilsvarende. Den nye skatten på personinntekt bør tilpasses til den nye satsen slik at satsstrukturen i lønnsbeskatningen og provenyvirkningen av endringene i personbeskatningen samlet sett blir om lag som i forslaget til utvalgets flertall. Subsidi- ært støtter dette medlem forslaget til utvalgets flertall om en sats på 20 pst. på alminnelig inntekt.

1.4.4 Nærmere om utvalgets vurderinger og forslag

1.4.4.1 Selskapsskattens nivå og utforming Utvalget har vurdert om dagens skattegrunnlag bør beholdes i lys av de hovedutfordringene utvalget har identifisert. Med utgangspunkt i mandatet har utvalget vurdert flere alternativer til den gjeldende selskapsskatten, blant annet å legge om til en kontantstrømskatt, innføre et fradrag for egenkapitalkostnaden (ACE-modell) eller fjerne fradraget for rentekostnader (CBIT-modell).

I en kontantstrømskatt fastsettes skattegrunnlaget som differansen mellom løpende inn- og utbetalinger. Kontantstrømskatten vil virke som en skatt på nåverdien av kontantoverskudd. Selv om staten skattlegger en andel av denne nåver- dien, vil bedriften fortsatt ha insentiver til å maksi- mere overskuddet før skatt. En kontantstrømskatt har mange attraktive egenskaper. Den fjerner dagens skattefavorisering av gjeld i selskapsskatten og vil ikke virke vridende på marginale inves- teringsbeslutninger. Utvalget vil likevel ikke anbefale en generell kontantstrømskatt for hele selskapssektoren. En slik skatt vil ha en rekke praktiske utfordringer, blant annet ved grenseoverskridende investeringer, og gi insentiver til tilpasninger.

En mye omtalt modell i den internasjonale debatten er basert på en standard selskapsskatt, men hvor selskapet får et fradrag i selskapet for alternativkostnaden ved å binde egenkapitalen (ACE – allowance for corporate equity). En kor- rekt utformet ACE-modell vil gi likebehandling av gjeld og egenkapital på selskapets hånd og sikre at alle investeringsprosjekter som er lønnsomme før skatt, også vil være lønnsomme etter skatt.

Utvalget mener at en ACE-modell er gjennomfør- bar, men det vil være vanskelig å utforme modellen slik at tilpasninger unngås. For et gitt skatte- proveny vil modellen kreve høyere skattesats enn alternative modeller og dermed forsterke motivene til overskuddsflytting. For å hindre overskuddsflytting gjennom rentefradrag kunne en variant av ACE-modellen være å gi et fradrag for alternativkostnaden ved å binde all kapital (ACC- modellen), både gjeld og egenkapital. I en slik modell erstattes fradraget for gjeldsrenter med et normert fradrag for både gjeld og egenkapital. En vil da hindre overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Med en ACC-modell må beskatningen av finansiell sektor tilpasses særskilt, som i seg selv kan medføre nye tilpasninger. I tillegg skaper også ACC-modellen utfordringer i integrasjonen med personbeskatningen. Modellen bør uansett kombineres med tiltak for å hindre overskuddsflytting gjennom andre typer fradrag.

I en CBIT-modell gis det ikke fradrag for finansieringskostnader, heller ikke for rentekostnader.

Hele avkastningen skattlegges dermed på selskapets hånd, uavhengig av om investeringene finansieres med gjeld eller egenkapital. På den ene siden vil CBIT-modellen øke kapitalkostnaden for investeringer som finansieres med gjeld. På den annen side gir modellen et bredere skattegrunnlag som kan åpne for lavere skattesats, noe som reduserer kapitalkostnaden for investeringer som finansieres med egenkapital, og insentivene til overskuddsflytting. CBIT-modellen reiser mange praktiske spørsmål og problemer, bl.a. med å inte- grere beskatningen av finanssektoren og kapitalbeskatningen for personer.

Utvalget har sett nærmere på forslaget til den svenske foretaksskattekomiteen (SOU 2014: 40) om å avskjære netto finansieringskostnader for selskap. Det svenske forslaget er langt på vei en variant av CBIT-modellen. Forslaget vil motvirke overskuddsflytting, men samtidig medføre betydelige utfordringer når en ser personbeskatningen i sammenheng med selskapsbeskatningen.

Utvalget kan ikke se at det vil være mulig å unngå innlåsingseffekter. I tillegg vil det oppstå vridninger internt i selskapssektoren ved fusjoner og oppkjøp av selskap med ulike renteposisjoner.

Investeringer som finansieres med egenkapital, vil få lavere skatt som følge av satsreduksjonen (eller kapitalfradraget), men modellen vil øke kapitalkostnaden for gjeldsfinansierte investeringer.

På bakgrunn av det ovennevnte vil utvalget ikke anbefale en CBIT-modell eller den svenske varianten av modellen.