om arbeidsmarkedet Rapport

(1)

Nummer 2 2005

Rapport

om arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Aetats bedriftsundersøkelse 2005

Undersøkelse om rekruttering av arbeidskraft

Yrkeshemmede arbeidssøkere 1995–2004

Yrkesvalhemma og stønader til livsopphald

Hvor jobber personer med høyere utdanning?

(2)

0 % - 2 % 2 % - 4 % 4 % - 6 % over 6 %

(3)

Utviklingen på arbeidsmarkedet

. . . .

2 Aetats bedriftsundersøkelse 2005

. . . .

9 Undersøkelse om rekruttering

av arbeidskraft

. . . .

26 Yrkeshemmede arbeidssøkere 1995–2004

. . . .

30 Yrkesvalhemma og stønader

til livsopphald

. . . .

38 Hvor jobber personer

med høyere utdanning?

. . . .

44

Redaksjonen ble avsluttet onsdag 18. mai 2005.

Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett:

www.aetat.no ➝Tall og analyser ➝Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til:

Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00

(4)

Antall registrerte ledige går nå moderat ned. Aetat for- venter at antall registrerte ledige i gjennomsnitt vil gå ned fra 92.000 i 2004 til 85.000 i 2005 og 77.000 i 2006.

Disse anslagene er uendret fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Veksten i sysselsettingen var noe svakere enn forventet i 1. kvartal i år. Aetats bedrifts- undersøkelse 2005 viser også at virksomhetenes opti- misme med hensyn til fremtidig sysselsetting er mode- rat. Aetat har derfor nedjustert sin prognose over gjennomsnittlig vekst i antall sysselsatte fra 2004 til 2005 til 23.000 personer, fra 28.000 personer i forrige rapport. For 2006 venter vi fortsatt at sysselsettingen vil øke med 27.000 personer.

LEDIGHETEN GÅR MODERAT NED

Ved utgangen av april var det registrert 84.800 helt ledige arbeidssøkere ved Aetat. Dette utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Som vi ser av ﬁgur 1 har ledigheten gått ned de siste månedene, korrigert for normale sesongvariasjoner. Etter at nedgangen i ledigheten tok et hvileskjær i mars, viser apriltallene at ledigheten nå fortsetter å gå nedover. I april gikk sesongjustert antall helt arbeidsledige og deltakere på ordinære tiltak ned med nesten 1.100 personer.

Antallet helt ledige gikk ned med 1900, mens tallet på tiltaksdeltakere økte noe. Antall nye arbeids- søkere avtar fortsatt noe, men med noe lavere tempo enn tidligere.

SVAKERE UTVIKLING INTERNASJONALT

Siden våren 2003 har det vært sterk vekst i USAs økonomi. Det er særlig privat konsum og næringsli- vets investeringer som bidrar til veksten. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger i Økonomiske analyser 1/2005 til grunn at konjunkturtoppen nås i løpet av våren 2005. Nedgangen i 2006 og 2007 ventes å bli relativt moderat fordi investeringene aldri tok helt av i denne konjunkturoppgangen. SSB peker ellers blant annet på at høy gjeldsbelastning hos hushold- ningene og store underskudd på offentlige budsjetter vil tvinge frem innstramninger. Også høyere renter vil bidra til en svakere utvikling i USAs økonomi.

Etter en moderat oppgang i Euro-området i første halvår 2004 viste tall for 2. halvår en langt svakere utvikling igjen. Særlig har den svake utviklingen i Tyskland preget området. Veksten i Euro-området var i hovedsak eksportledet og i langt mindre grad drevet av innenlandsk etterspørsel. I fjor høst svekket eksporten seg blant annet som følge av styrket

Euro, mens husholdningenes etterspørsel tok seg noe opp. En eventuell svakere utvikling i USA vil gi negative impulser med hensyn til veksten i Euro- området.

Kinas økonomi har økt sterkt de siste årene og har ved siden av USA vært den sterkeste drivkraften bak det internasjonale oppsvinget den siste tiden.

Veksten i Kinas økonomi er fortsatt meget sterk.

FORTSATT KONJUNKTUROPPGANG I NORGE

Norsk økonomi er fortsatt i en oppgangskonjunktur.

Den har vært drevet av lave renter med økt privat konsum, og et høyt nivå på oljeinvesteringene.

Veksten i det private konsumet er imidlertid relativt avdempet, reallønnsveksten og rentenivået tatt i betraktning. I 2005 ventes det at vekst i privat konsum og vekst i investeringene særlig innenfor oljevirksomheten og boliger vil bidra til at konjunkturoppgangen i Norge fortsetter. I 2006 er situasjonen mer usikker. Vekstimpulsene fra investeringer i oljevirksomheten vil trolig avta. Sammen med en svakere utvikling internasjonalt kan dette bidra til en moderat konjunkturnedgang i løpet av 2006.

De fleste indikatorer for aktivitetsnivået innen industrien peker oppover. Statistisk sentralbyrås konjunkturbaromter for industrien viser blant annet hvordan industrien vurderer utsiktene for det kommende kvartalet. Konjunkturbarometeret for 1. kvartal viser økt optimisme i bedømmelsen av utsiktene. De ﬂeste industrigrener melder om positive forventninger til produksjonen. Utviklingen i utsiktene for produksjon av konsumvarer for eksport viser imidlertid en svakere utvikling.

LITEN VEKST I SYSSELSETTINGEN OG SVAK NEDGANG I LEDIGHETEN

Den nåværende konjunkturoppgangen har nå vart i to år, og i løpet av den tiden har den sesongjusterte registrerte ledigheten gått ned med om lag 7.000 personer (mai 2003 til april 2005), mens i den tilsvarende fasen under forrige oppgangskonjunktur gikk ledigheten ned med om lag 12.000 personer (nov. 1992 til okt. 1994). Ledigheten faller altså mindre enn i forrige konjunkturoppgang. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) viser endog en økning i arbeidsledigheten ved dette alter- native ledighetsmålet fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005, mens sysselsettingen øker beskjedent.

(5)

Liten vekst i sysselsettingen og svak nedgang i arbeidsledigheten har blant annet sammenheng med at reduksjon i sykefraværet og økt bruk av overtid reduserer behovet for å sysselsette ﬂere. Liten vekst i den arbeidsintensive offentlige sektor demper også den totale sysselsettingsveksten. Kraftig økning i importen av varer og tjenester fra lavkostnadsland demper også etterspørselen etter innenlandsk arbeidskraft.

Aktiviteten innenfor bygge- og anleggsnæringen har tatt seg opp kraftig det siste året. Imidlertid har det i følge AKU vært en nedgang i sysselsettingen i denne næringen blant personer bosatt i Norge. Dette viser at arbeidere fra andre nordiske land og Øst- Europa bidrar til vekst i aktivitetsnivået.

AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2005

Aetats bedriftsundersøkelse¹ gjennomføres andre kvartal hvert år. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselen på arbeidsmarke-

det, og kunne si noe om behovet for ulike typer arbeidskraft i nærmeste fremtid.

Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft er omtrent uendret fra i fjor. Bedriftene oppgir at de i år mangler 36.000 personer, mot 53.000 personer i 2003.

I år melder 19 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer. Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har avtatt siden 2000, da 36 prosent av bedriftene hadde denne typen problemer.

Bedriftene reagerer nå med større grad av optimisme med hensyn til fremtidig sysselsetting, og deres sysselsettingsanslag er oppjustert i forhold til undersøkelsen i fjor. Ser vi på bedriftenes sysselsettingsforventninger de siste årene var 2000 et år bedriftene hadde klart positive forventninger. Andel bedrifter som forventet vekst i sysselsettingen ble så gradvis redusert hvert år frem til 2003, som kan karakteriseres som et bunnår. Både i 2004 og i 2005 økte bedriftenes forventninger til sysselsettingen i forhold til i 2003. Bedriftenes forventninger om sysselsettingen ett år frem i tid er imidlertid fortsatt relativt moderate.

Uendret mangel på arbeidskraft i en situasjon med økt behov for sysselsatte og noe redusert ledighet indikerer at tilgangen på arbeidskraft er relativt høy, med små presstendenser. Aetat tolker derfor bedriftsundersøkelsen dit hen at mangel på arbeidskraft i liten grad vil være en dempende faktor for vekst i sysselsettingen det kommende året.

40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000 110 000 120 000

Helt ledige Helt ledige og tiltaksdeltakere

jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05

KILDE: AETAT

Figur 1.

Utviklingen i antall helt ledige og summen av antall helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere.

Januar 2001 – april 2005. Sesongjusterte tall.

0 5 10 15 20 25 30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

KILDE: AETAT

Figur 2.

Aetats sysselsettingsbarometer². Utviklingen fra 1996 til 2005 i prosent.

1 For hele artikkelen, se «Aetats bedriftsundersøkelse 2005» senere i rapporten.

2Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang.

(6)

AETAT FORVENTER FÆRRE LEDIGE I 2005 OG 2006

God vekst i norsk økonomi og relativt positive sysselsettingsforventninger blant bedriftene gjør at Aetat forventer at sysselsettingsveksten vil ta seg betydelig opp i løpet av 2005. Sysselsettingsanslaget er imidlertid nedjustert i forhold til anslagene som ble presentert i Rapport om arbeidsmarkedet nr 1/2005.

Dette skyldes i hovedsak at sysselsettingsveksten ble noe svakere enn forventet i 1. kvartal. Fra 2004 til 2005 venter vi nå en gjennomsnittlig vekst på om lag 1 prosent, dvs omlag 23.000 personer. I 2006 venter vi at sysselsettingen vil øke med om lag 27.000 personer, noe som er uendret fra forrige prognose.

Aetats prognoser for antall helt ledige holdes uendret fra forrige prognose. Vi forventer fortsatt en reduksjon fra 92.000 helt ledige i gjennomsnitt i 2004 til 85.000 helt ledige i gjennomsnitt i 2005 og 77.000 helt ledige i gjennomsnitt i 2006. Innstramninger i maksi- mal dagpengeperiode vil kunne innebære at noen registrerte arbeidsledig vil slutte å melde seg ved Aetat på et tidligere tidspunkt. Vi har her tatt hensyn til at disse innstramningene vil kunne gi anslagsvis to tusen færre registrerte ledige i gjennomsnitt i 2005 og ytter- ligere ett tusen færre ledige i gjennomsnitt i 2006.

Normalt vil arbeidsledigheten målt ved AKU og arbeidsledigheten målt ved registrerte helt ledige følge hverandre over tid. Svakere vekst enn forventet i sysselsettingen har imidlertid medført at arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsene økte fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005, mens den registrerte ledigheten viste nedgang i samme tidsrom. Det er likevel ikke uvanlig at utviklingen i arbeidsledigheten disse to ledighetsmålene avviker noe på kort sikt. Det er også grunn til å tro at innstramningene i dagpengeregelverket slår ster- kere inn på registrerte helt ledige enn arbeidsledige i henhold til AKU. På denne bakgrunn forventer vi kun en forsiktig nedgang i AKU-ledigheten fra 2004 til 2005. Fra 2005 til 2006 forventer vi at nedgangen i AKU-ledigheten følger nedgangen i registrerte helt ledige.

Arbeidsstyrken, det vil si summen av arbeidsledige og sysselsatte i AKU, er forventet å øke med om lag 20.000 personer i gjennomsnitt i både 2004 og i 2005.

Økningen er litt større enn det endringene i befolk- ningen skulle tilsi. Dette skyldes at vi forventer at noen ﬂere personer vil melde seg på arbeidsmarkedet, etter hvert som mulighetene for å få jobb øker.

Tabell 2.

Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og registrert ledighet fra året før.

2004 2005 2006

Arbeidsstyrke (AKU) +7.000 +20.000 +20.000

Sysselsatte (AKU) +7.000 +23.000 +27.000

AKU arbeidsledige -1000 -3.000 -7000

Registrerte helt ledige ( Aetat) -1067 -7.000 -8000

KILDE: AETAT OGSTATISTISK SENTRALBYRÅ

Tabell 1.

Aetats anslag for registrerte helt ledige i 2005 og 2006. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2005 og 2006.

Faktiske tall for 2004.³

2004 2005 2006

Helt ledige, antall personer 91.563 85.000 77.000

Helt ledige målt i prosent av arbeidstyrken 3,9 % 3,6 % 3,2 %

Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 16.958 12.000 12.000

Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,5 % 4,3 % 4,0 %

3Tallet for 2004 viser gjennomsnittlig antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Tall for 2005 angir gjennomsnittlig antall tiltaksplasser i 2005 i henhold til regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Tall for 2006 er en videreføring av dette nivået. Antall tiltaksplasser vil kunne avvike noe fra antall personer som gjennomsnittlig deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av måneden.

KILDE: AETAT OGSTATISTISK SENTRALBYRÅ

(7)

UTVIKLINGEN I ARBEIDSSØKERE

Både antallet helt ledige og tiltaksdeltakere faller

De aller ﬂeste fylkene har hatt en nedgang i ledigheten i perioden fra april 2004 til april 2005, som vist i ﬁgur 3. De fylkesvise endringene i ledigheten må blant annet ses i sammenheng med endringene i til- taksnivået i de ulike fylkene. Ved utgangen av april 2005 var det 19 300 tiltaksdeltakere, dette er 15 prosent færre enn på samme tid i fjor.

Figur 3 viser de prosentvise endringene i antall ledige fra april 2004 til april 2005. Arbeidsledigheten har ikke falt like mye i Nord Norge som i resten av landet. Troms og Nordland har økning i ledigheten, mens Finnmark har en liten nedgang (-1 %). Når vi tar summen av antall helt ledige og tiltaksdeltakere er det riktignok bare Troms som har en økning (3 %).

Hordaland har også hatt en økning i antallet helt ledige på 4 prosent, men tallet på tiltaksdeltakere har gått ned tilsvarende, slik at antall arbeidssøkere uten arbeid har vært stabilt når vi sammenlikner disse to periodene. De resterende fylkene har hatt nedgang i antall arbeidssøkere når vi

tar summen av helt ledige og tiltaksdeltakere i betraktning.

Markert nedgang i ledigheten i Møre og Romsdal

Nedgangen i helt ledige har vært tydelig på Sør- og Vestlandet, og ledigheten har gått sterkt ned i Møre og Romsdal når vi ser på reduksjonen i antall (-927) og prosent (-19 %). Dette har sammenheng med bedret konkurranseevne for industrien som følge av lavt rente- nivå. Møre og Romsdal har stort innslag av konkurranseutsatte næringer som skipsverft og møbelindustri.

Nedgang i ledigheten på Sør- og Vestlandet kan også forklares ved et høyt investeringsnivå i oljeindus- trien og tilliggende industrier. Dette har hatt positive ringvirkninger i forhold til sysselsettingen i regionen.

Et annet område som har hatt tydelig nedgang i ledigheten det siste året er regionene bestående av Telemark, Vestfold og Buskerud. Det er spesielt innenfor industri og bygg og anlegg at reduksjonen i ledigheten har kommet i dette området.

Figur 4 viser at de to fylkene med høyest ledighet målt i prosent av arbeidsstyrken er Finnmark (5,7 %) og Oslo (4,7 %). Fylkene med færrest ledige er Oppland med 2,6 prosent ledige og Akershus og Sogn og Fjordane, som begge har en ledighet på 2,7 av arbeidsstyrken.

-20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 01 Østfold

02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms

20 Finnmark i alt

KILDE: AETAT

Figur 3.

Prosentvis endring i ledigheten, etter fylke.

April 2004 – april 2005.

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Østfold

Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

i alt

KILDE: AETAT

Figur 4.

Ledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken, etter fylke. April 2005.

(8)

Tydelig nedgang for de ﬂeste yrker

Da konjunkturoppgangen i norsk økonomi tok til i andre kvartal 2003 tok det tid før konjunkturomslaget var merkbart i arbeidsmarkedet, og tallet på helt ledige og tiltaksdeltakere holdt seg stabilt frem til sommeren 2004. Fra og med 3. kvartal 2004 har det vært en nedadgående trend i arbeidsledigheten. Figur 4 viser hvordan ledigheten innenfor utvalgte yrkesgrupper har utviklet seg siden januar 2004.

Som vist i figur 5 skiller helse, pleie og omsorg samt handelsarbeid seg fra hovedbildet i arbeidsmarkedet, ved at de har flere ledige i april 2005 enn i januar 2004. De siste årene har kommunene hatt stram økonomi, og sysselsettingen innen produksjon av tjenester som tradisjonelt har blitt utført i offentlig sektor har vist en svakere utvikling enn det som har vært vanlig. Selv om ledighetsutviklingen innen helse, pleie og omsorg avviker fra hovedbildet, er ledighetsnivået fortsatt lavt med 2,4 prosent ledige i april, som vist i figur 6. Innen denne yrkesgruppen er ledigheten stort sett meget lav for personell med fagutdanning eller utdanning på høyere nivå.

Handelsarbeid har også hatt økende ledighet, og i april 2005 var 4,5 prosent registrert helt ledige med handelsarbeid som yrkesbakgrunn. Denne yrkesgruppen omfatter butikkmedarbeidere og annet salgsarbeid. Butikkmedarbeidere er den største gruppen, og det er 285 ﬂere ledige i år enn på samme tid i fjor (8240), også for selgere har det vært en økning i ledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås varekonsumindeks var det sterk vekst i varekonsu- met fra 2003 til 2004, og det er også vekst i sysselsettingen blant butikkmedarbeidere. Innen varehandel er det stor tilgang på ufaglært arbeidskraft, og dette kan være noe av forklaringen på at ledigheten ikke går ned. Mange innenfor denne gruppen har midlertidige jobber og veksler mellom å være sysselsatt og arbeidsledig. Noen personer som ikke er i arbeid vil melde seg på arbeidsmarkedet først når sjansene for å få jobb er store, og slik kan både sysselsettingen og ledigheten øke samtidig.

Industriarbeid og bygg og anlegg var de yrkesgruppene som reagerte raskest på konjunkturomslaget. Som vi ser av figur 5 er det spesielt industri som har hatt sterkest nedgang. Reduksjonen i ledigheten i disse to yrkesgruppene har sammenheng med at det har vært høy byggeaktivitet samt bedrede vilkår for konkurranseutsatte næringer. Ledigheten innen bygg og anlegg har som figur 5 viser falt jevnt siden januar 2004, men har nå flatet ut.

De siste månedene er nedgangen blitt tydelig også for andre yrkesgrupper og ledigheten faller innen merkantile yrker og administrativt og humanistisk

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Undervisningsarbeid

Naturvitenskapelige yrker Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Adm. og humanistisk arbeid Merkantile yrker

Transportarbeid Handelsarbeid Industriarbeid Annet servicearbeid Bygge- og anleggsarbeid

I alt

KILDE: AETAT

Figur 6.

Ledighetsnivå målt i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. April 2005.

75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 %

Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid Merkantile yrker Industriarbeid

Administrativt og humanistisk arbeid Bygg og annlegg

KILDE: AETAT

Figur 5.

Utviklingen i ledigheten innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Sesongjusterte tall.

Januar 2004 – april 2005. Januar 2004 = 100.

(9)

arbeid. Administrativt og humanistisk arbeid omfatter blant annet saksbehandlere innen offentlig admi- nistrasjon og diverse akademiske yrker.

Ledigheten faller for menn, men er stabil for kvinner

Ledighetsnivået har over lengre tid utviklet seg ulikt for menn og kvinner. Figur 7 viser imidlertid at det varierer over tid og med konjunkturene hvor stor denne forskjellen mellom kjønnene er. Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad kjønnssegregert.

Dette viser seg i at kvinner i større grad jobber i offentlig sektor, særskilt innen helse, pleie og omsorg samt undervisning. Menn jobber i større grad i privat sektor, og her vil ledigheten være mer konjunkturavhengig.

Figur 7 viser den sesongjusterte ledighetsutviklingen fra januar 1999 til april 2005, og vi ser at ledighetsnivået har vært høyere for menn enn for kvinner. Dette gjenspeiler til en viss grad at det også er ﬂere menn enn kvinner i arbeidsstyrken. I 2004 var den norske arbeidsstyrken på 2 383 000, og 53 prosent var menn og 47 prosent kvinner.

På slutten av 1990-tallet var norsk økonomi inne i en høykonjunktur. Differansen mellom ledighets- nivået for menn og kvinner på dette tidspunktet var rundt 6000. I september 2003 var det derimot over 16 000 ﬂere ledige menn enn kvinner. Figuren viser at differansen mellom ledighetsnivået mellom menn og kvinner økte fra 2002 til andre kvartal 2003.

I denne perioden var arbeidsmarkedet spesielt svekket for yrker hvor menn er overrepresentert, som bygg og anlegg, industri og IKT. Dette er næringer som er sensitive for konjunkturutviklingen i norsk og internasjonal økonomi. IKT ble særlig hardt rammet av nedgangskonjunkturen, noe som hang sammen med et svært høyt aktivitetsnivå på slutten av 1990- tallet og ved årtusenskiftet.

Når det gjelder industrien, ble næringens konkurranseevne svært skadelidende av det høye renteni- vået i Norge ved inngangen til dette tiåret. Dette kom blant annet som følge av de høye lønnsoppgjørene på slutten av 1990-tallet, samt i 2000 og 2002. Norske bedrifters konkurranseevne svekkes når lønnsvek- sten er høyere enn hos hovedkonkurrentene. Disse faktorene førte samlet til at norske bedrifter ﬁkk svekket sin konkurranseevne, noe som bidro til redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Det relativt høye rentenivået bidro også til at veksten i privat konsum ble svakt, noe som også svekker etterspørselen etter arbeidskraft.

Norges Bank begynte å sette ned styringsrenten i 2003, og rentenivået er nå på et historisk lavt nivå.

Sammen med mer moderate lønnsoppgjør og ster-

kere vekst internasjonalt har situasjonen for konkurranseutsatte virksomheter bedret seg. Som vi ser av ﬁgur 7 begynte ledigheten for menn å falle i annet kvartal 2003, noe som har fortsatt frem til i dag. De siste månedene har utviklingen i ledigheten vært spesielt positiv innen industrien, dette gjelder også for personer med høyere teknisk utdanning.

Ledighetsnivået for kvinner har derimot holdt seg tilnærmet stabilt fra annet kvartal 2003 og frem til i dag. Dette har sammenheng med at sysselsettingen i offentlig sektor i denne perioden har økt mindre enn vanlig. Dette har gitt økt ledighet blant personer med bakgrunn fra yrker som er vanlige i kommunesekto- ren, hvor mange kvinner arbeider.

Antall kvinner som er delvis sysselsatte arbeidssø- kere har også økt i løpet av de siste månedene.

Registrerte delvis sysselsatte arbeidssøkere er personer som arbeider deltid og som ønsker lengre arbeidstid. Økningen i antall både helt ledige og delvis sysselsatte kvinner må ses i sammenheng med et svekket arbeidsmarked blant helse- og omsorgsarbeidere, som vi ser av ﬁgur 5.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

kvinner menn

jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05

KILDE: AETAT

Figur 7.

Utviklingen i antall helt ledige menn og kvinner.

Januar 1999 – april 2005, sesongjusterte tall.

(10)

Langtidsledigheten faller

Ved utgangen av april var det registrert 22.600 langtidsledige, noe som er en nedgang på 11 prosent i forhold til samme måned i fjor. Langtidsledigheten utgjør dermed 27 prosent av den totale ledigheten.

Figur 8 viser utviklingen i antall langtidsledige justert for sesongvariasjoner, og vi ser at i 2004 og i de to første månedene av 2005 har det vært en nedadgå- ende trend. Langtidsledigheten har gått ned mer enn ledigheten for øvrig den siste tiden, slik at andelen langtidsledige også faller.

Deﬁnisjonen av langtidsledige bygger på deﬁnisjo- nen av varighet som helt ledig, som måler sammen- hengende tid som helt ledig. Hvis man deltar på arbeidsmarkedstiltak eller lignende starter målingen på nytt⁴. Det vil si at varighet som helt ledig er et mål på hvor lenge arbeidssøker har vært sammenheng- ende helt ledig, uten at ledighet har vært brutt opp med noe som helst aktivitet. En person kan altså ha vært bruker hos Aetat lenger enn det varigheten som helt ledig tilsier.

Fortsatt økning i tallet på yrkeshemmede

Ved utgangen av april var det registrert 94.900 yrkeshemmede, noe som er en økning på 15 prosent i forhold til april i fjor. Figur 9 viser at det har vært en betydelig økning i antall yrkeshemmede de siste ﬁre årene. Den fortsatt sterke veksten i antall yrkeshemmede henger sammen med blant annet endringer i ansvarsforholdet mellom Trygdeetaten og Aetat fra 1. juli 2004. Denne endringen innebærer at Trygde- etaten henviser trygdemottakerne til Aetat for yrkesrettet attføring tidligere i sykeperioden. Videre stilles det strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell innvilging av uføretrygd.

Figur 9 viser sesongjusterte faktiske tall fra januar 1997 til april 2005. Stiplede linjer viser forventet utvikling fram til utgangen av 2006. Aetat forventer at arbeidsledigheten vil fortsette å gå ned, og at års- gjennomsnittet vil være 85 000 helt ledige i 2005 og 77 000 i 2006. Det forventes vekst i antallet yrkeshemmede, og Aetats prognoser er at årsgjennom- snittet vil være 98 000 yrkeshemmede i 2005 og 102 000 i 2006.

Kurven med helt ledige og yrkeshemmede krysset hverandre i oktober 2004, og det er nå ﬂere yrkeshemmede enn helt ledige. Grafen viser også at disse kurvene krysset hverandre første gang i april 2001, men den gang på et lavere nivå for både antall helt ledige og yrkeshemmede.

10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000 22 000 24 000 26 000 28 000

jan.98 mai.98 sep.98 jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 jun.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05

K^ILDE: A^ETAT

Figur 8.

Utviklingen i antall langtidsledige.

April 1998 – april 2005, sesongjusterte tall.

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

Helt ledige

Prognoser, helt ledige

Yrkeshemmede

Prognoser, yrkeshemmede jan.97 mai.97 sep.97 jan.98 mai.98 sep.98 jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 mai.05 sep.05 jan.06 mai.06 sep.06

K^ILDE: A^ETAT

Figur 9.

Utviklingen i helt ledige og yrkeshemmede arbeidssøkere i perioden jan.02 – apr.05.

Sesongjusterte tall.

4Aetats deﬁnerer langtidsledige, som personer som har vært sammen- hengende ledig mer enn 26 uker uten annen aktivitet. Dersom personen utover 14 dager ikke har stått tilmeldt Aetat eller har hatt vært registrert med andre arbeidssøkerstatuser starter varigheten på nytt.

(11)

SAMMENDRAG

Aetats bedriftsundersøkelse 2005 viser at etter- spørselen etter arbeidskraft vil øke moderat det nærmeste året. Norsk økonomi er nå inne i en opp- gangskonjunktur, noe som påvirker bedriftenes syssel- settingsforventninger. Sysselsettingsanslagene er opp- justert i forhold til fjorårets undersøkelse. Både i 2004 og i 2005 økte bedriftenes forventninger til syssel- settingen mer enn i 2003. 2003 var et år med historisk lavt nivå med hensyn til bedriftenes grad av optimisme.

Det er fremdeles noe igjen før sysselsettingsforvent- ningene når nivået fra 2002, som var et år bedriftene hadde klart positive forventninger.

Enkelte næringer har oppjustert sine forventninger til sysselsettingen spesielt mye fra i fjor. Dette gjelder i før- ste rekke bedrifter innenfor ﬁnansiell tjenesteyting og forsikring, industri, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og utvinning av olje. Ettersom oppgangs- konjunkturen i norsk økonomi har vart i nesten to år, er det ﬂere enn de konjunkturutsatte næringene industri og bygg og anlegg som nå opplever økt optimisme.

Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse 2004 melder bedriftene i år om høyere sysselsettings- forventninger i ﬂertallet av fylkene. Oslo og Buskerud er blant de mest optimistiske fylkene, mens bedriftene i Hedmark og Aust-Agder er minst optimistiske.

19 prosent av bedriftene melder om rekrutteringspro- blemer i år. Dette er omtrent uendret fra i fjor da andelen var 20 prosent. Andelen bedrifter med rekrutteringspro- blemer har avtatt kontinuerlig etter år 2000, da 36 prosent av bedriftene hadde denne typen problemer. Når bedrif- tene blir spurt om rekrutteringsproblemene medfører at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, svarer 8 pro- sent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutterings- problemer. Dette er samme nivå som de siste tre årene, og en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2002. Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser at bedriftene nå mangler 36.000 personer. I fjor summerte mangelen på arbeidskraft seg også til 36.000 personer, mens den i 2003 var på 53.000 personer. Rekrutteringsproblemene er størst i Vest-Agder og i Rogaland.

Arbeidsledigheten avtar, og bedriftene reagerer med noe større grad av optimisme med hensyn til fremtidig sysselsetting i forhold til i fjor. Imidlertid har ledigheten over ﬂere år ligget høyt. Dette fører til lavere grad av rekrutteringsproblemer, noe som har gitt utslag i uen- dret mangel på arbeidskraft fra fjorårets bedriftsunder- søkelse. Det skulle tilsi at vi i en situasjon med redusert ledighet fortsatt har god tilgang på arbeidskraft.

Bedriftene melder om størst mangel på personell, målt i absolutte tall, innenfor følgende yrker: Sjåfører,

tømrere, butikkmedarbeidere/selgere, snekkere, rør- leggere og frisører og kosmetologer. Ser vi på absolutte tall for mangel på arbeidskraft i forhold til sysselset- tingsnivået innenfor enkeltyrker er rekrutteringsproble- mene størst blant følgende yrker: Betong- og grunnar- beidere (bygg), instrumentmakere og -reparatører, steinfagarbeidere, maskinarbeidere og bakere og kon- ditorer.

OM AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Formålet med Aetats bedriftsundersøkelse er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nær- meste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at Aetat kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir Aetats bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet.

Aetats hovedkontorer i fylkene gir ut egne rappor- ter med resultater fra bedriftsundersøkelsen.

Dersom interessen knytter seg til detaljerte resultater fra særskilte fylker, bør man derfor henvende seg til Aetats hovedkontor i det respektive fylket. Vi gjør oppmerksom på at Aetat Arbeidsdirektoratet i sine resultater har lagt vekt på å gjøre resultatene sammenliknbare mellom fylker. Dette kan innebære at det forekommer mindre avvik mellom våre og fylk- enes resultater.

I Aetats bedriftsundersøkelse svarte 13.700 virksomheter, noe som ga en svarprosent på 72.

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet fra begynnelsen av februar til begynnelsen av april 2005.

Virksomhetene det innhentes informasjon fra er trukket ut fra Enhetsregisteret. I Enhetsregisteret

Yrker og næringer

Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassiﬁse- ringsprinsipper.

Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbeteg- nelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det ﬁnnes et bredt spekter av yrker. Aetat har ingen statistisk oversikt over hvordan yrkene fordeler seg under næringsgruppene.

(12)

ligger opplysninger om næringslivet og offentlige etater som ﬁnnes i ulike offentlige registre. Utvalget trekkes tilfeldig, men er konstruert slik at det skal sikre representativitet i svarene på hovednærings- gruppe og fylke. De uttrukne virksomhetene blir, enten postalt eller telefonisk, bedt om å gi vurderinger av sysselsettingsutviklingen i egen virksomhet det kommende året.

Det stilles i alt 6 spørsmål i undersøkelsen.

Spørsmålene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten har rekrutteringsproblemer innenfor spesiﬁkke yrker i dag.

Bedriftsundersøkelsen er en årlig undersøkelse som utføres av Aetat. Undersøkelsen blir i stor grad utført ved Aetats hovedkontorer og lokalkontorer.

Ettersom bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene.

Denne usikkerheten blir større, desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. I det metodiske vedlegget presenteres usikkerhet vedrørende resultatene som viser mangel på arbeidskraft.

SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET

Bedriftenes forventninger til sysselsettingsutviklingen det kommende året er noe mer optimistiske nå enn de var for ett år siden. Sysselsettings- barometeret i ﬁgur 1 viser resultatet fra årets under-

søkelse sammenliknet med resultatene fra tidligere års undersøkelser. Vi har hatt konjunkturoppgang i norsk økonomi siden 2. kvartal 2003. Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse tilsier at etterspørselen etter arbeidskraft vil bli svakere det kommende året enn det vi opplevde under konjunkturoppgangen i perioden 1996 til 1998.

Sysselsettingsutviklingen er med å bestemme bedriftenes fremtidige sysselsettingsforventninger.

Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeids- kraftsundersøkelse viser blant annet at sysselsettingen økte fra 2003 til 2004. Vi ser av ﬁgur 1 at optimismen økte i samme periode, og har fortsatt inn i 2005.

0 5 10 15 20 25 30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Figur 1.

Aetats sysselsettingsbarometer. Utvikling fra 1996 til 2005 i prosent.

Aetats sysselsettingsbarometer

Aetat Arbeidsdirektoratet utarbeider et sysselsettingsbarometer basert på resultatene fra undersøkelsen.

Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurderinger for den forventede arbeidsstokken i det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besvarelsene sortert etter andel bedrifter som forventer økning, nedgang og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til.

Rekrutteringsproblemer har en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfaring fra tidligere bedriftsundersøkelser vet vi at bedriftene ikke tar tilstrekkelig hensyn til begrensninger på tilbudssiden av arbeidsmarkedet. Dette kan påvirke realisert sysselsetting.

Tabell 1.

Bedriftenes fremtidige sysselsettings- forventninger i prosent.

Økende Uendret Ned- Netto gang økning

1996 30,1 56,1 13,8 16,3

1997 33,6 55,4 11,0 22,6

1998 35,9 55,0 9,1 26,8

1999 26,0 63,9 10,1 15,9

2000 30,7 59,4 9,8 20,9

2001 28,5 62,1 9,4 19,0

2002 26,3 64,0 9,7 16,5

2003 21,2 65,4 13,4 7,8

2004 24,2 63,9 11,9 12,4

2005 24,4 65,5 10,2 14,2

(13)

24 prosent av bedriftene venter økt bemannings- nivå i det kommende året. Dette er samme andel som i fjor. Netto økning er i år beregnet til 14 prosent, mens den var 12 prosent i fjor. Tabell 1 viser en tidsserie som strekker seg fra 1996 til 2005. Her ser vi at det bare er i 2003 og i 2004 vi ﬁnner lavere netto økning enn i 2005. 2003 danner bunnpunktet for nedgangskonjunkturen Norge var inne i fra 1999 til 2. kvartal 2003. I 2004 var det økt aktivitet i norsk øko- nomi, og oppgangskonjunkturen forsterket seg inn i 2005. Den økonomiske utviklingen ser vi reﬂektert i bedriftenes grad av optimisme.

Konjunkturoppgangen treffer bredt

Årets bedriftsundersøkelse viser at konjunkturoppgangen fortsetter å slå ut i forventningene i de fleste næringer og i de fleste fylker. Bare fire av totalt 15 næringer har nedjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor. Dette må ses i sammenheng med den gunstige økonomiske utviklingen i norsk økonomi siden høsten 2003.

Ser vi på geograﬁske forskjeller ﬁnner vi at bare tre av i alt 19 fylker har nedjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor.

Økt optimisme innen ﬁnansiell tjenesteyting og forsikring og industri

Bedriftene innenfor ﬁnansiell tjenesteyting og forsikring er mer optimistiske i år sammenliknet med i fjor. Finansiell tjenesteyting inkluderer blant annet bankvirksomhet og verdipapirforvaltning. SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at det har værte en økning i sysselsettingen innen ﬁnansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift på 10.000 personer fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005.

Innen industrien er sysselsettingsforventningene oppjustert fra året før, og positive for alle undergrupper, se ﬁgur 3. Bedrifter som driver med produksjon av maskiner er mest positive, mens optimismen har økt mest for bedrifter som driver med petroleum og kjemisk produksjon. Innen nærings- og nytelses- midler er det noe nedgang i overvekten av bedrifter som venter vekst i sysselsettingen i forhold til 2004.

I kommunikasjonsnæringen har det vært negative sysselsettingsforventninger over ﬂere år. I 2005 er sysselsettingsforventningene mer negative enn året før. I kommunikasjonsnæringen inngår tjenester innen post, bud og telekommunikasjon. Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at det har vært en reduksjon i sysselsettingen innen kommunikasjon på 2.000 personer fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005.

En årsak til negative sysselsettingsforventninger og

fall i sysselsettingen er at denne næringen har vært gjennom større omstillinger over en lengre periode.

Det har vært spesielt store bemanningsreduksjoner innen posten, og her ﬁnner vi også de mest negative sysselsettingsanslagene.

-50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40

2004 2005

Jordbruk,skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning av olje Industrien Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport Kommunikasjon Finans/tjenesteyting Eiendomsdrift/forretning. Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. I alt

Figur 2.

Aetats sysselsettingsbarometer.

Resultater fordelt på næringer i prosent.¹

-5 0 5 10 15 20 25 30 35 40

2004 2005

Nærings og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Trefordeling og grafisk Petroleum og kjemisk prod Prod. av annen industrivar. Prod.av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektronikk Industrien totalt K^ILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Figur 3.

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien i prosent.

1Kraft- og vannforsyning er underrepresentert i utvalget i 2005, og resultatene ilegges liten vekt i analysen.

(14)

Positive sysselsettingsforventninger innen bygg og anlegg

Bedrifter innen bygg og anlegg står for den største optimismen av alle næringene i 2005. Det var også denne næringen som var mest optimistisk i 2004.

Bygg og anlegg er sammen med industri konjunkturutsatte næringer. Dette innebærer at endringer i aktivitetsnivået i økonomien påvirker disse næring- ene relativt raskt i forhold til andre næringer. Nå har konjunkturoppgangen festnet seg, og vi ser at optimismen innen bygg og anlegg fortsetter samtidig som ledigheten går ned.

Byggebedriftene er mer optimistiske i år enn de var i fjor, mens anleggsnæringen er noe mindre optimistisk i år enn i fjor, se ﬁgur 4.

Vilkårene for bygge- og anleggsnæringen har bedret seg gjennom lav rente som stimulerer blant annet boliginvesteringene og moderate lønns- oppgjør. Det er høy aktivitet innenfor både bygge- og anleggssektoren. Ifølge SSB steg produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten i Norge kraftig gjennom hele 2004. Veksten var særlig stor for nybygg og anleggsvirksomhet, men også innenfor rehabilitering av bygg var det vekst.

Til tross for en betydelig vekst i aktiviteten, viser tall fra Nasjonalregnskapet at sysselsettingen kun har økt med vel 1.000 personer fra 2002 til 2004.

Dette kan være en indikasjon på at bygge- og anleggsbransjen importerer arbeidskraft for å få dekket behovene. En stor del av denne arbeids- kraften kommer trolig fra andre nordiske land, men det er også grunn til å anta at næringen har hentet arbeidskraft fra de nye EU-landene.²Den registrerte ledigheten innenfor bygge- og anleggsyrkene har imidlertid gått ned over lengre tid. Med så stor akti-

vitet innen bygg som det har vært den siste tiden kan arbeidsinnvandringen blant annet fra Polen ha bidratt til å begrense ﬂaskehalsproblemer.

Byggebedriftene i Oslo, Buskerud, Hordaland og Akershus er mer optimistiske enn bedrifter i resten av landet.

Økt optimisme innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting

Optimismen har tatt seg opp innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, og nærmer seg nivået fra 2002. Næringen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting inkluderer blant annet omsetning og drift av egen fast eiendom, forskning og utredningsarbeid. Eksempelvis kan bedrifter som er sortert under forsknings- og utredningsarbeid ha et tjenestetilbud som blant annet inkluderer markeds- og opinionsundersøkelser.

Bedrifter i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting i Østfold, Rogaland og Oslo er blant de mest optimistiske.

Oppgang for IKT

³

Bedrifter innen IKT-sektoren var i perioden 2001 til 2003 i stor grad preget av konkurser og nedbeman- ning. Sysselsettingsforventningene tok seg kraftig opp i 2004, og økte videre i 2005. Optimismen i 2005 er nært nivået fra 2002.

Etter høy ledighet i 2003, har ledigheten innen naturvitenskapelige yrker (deriblant IKT-yrker) avtatt gjennom 2004 og inn i 2005. Optimismen vi nå obser- verer innen IKT-sektoren samsvarer bra med ledighetsutviklingen.

- 5 10 15 20 25 30 35 40

Bygg Anlegg Alle bedrifter

2004 2005

Figur 4.

Resultater innenfor bygg og anlegg.

- 5 10 15 20 25 30 35

Bedrifter innen ikt-sektoren Alle bedrifter 2004 2005

Figur 5.

Resultater innenfor IKT.

2Fra og med 1. mai 2004 ble EU utvidet med ti nye land; den Tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Kypros og Malta. Disse ble fra samme tidspunkt en del av EØS-området.

3Enkelte undernæringer av IKT er underrepresentert i utvalget i 2005.

Utvalget er dermed noe skjevt og innebærer større usikkerhet.

(15)

Fortsatt negative forventninger innen offentlig forvaltning

Bedrifter innen offentlig forvaltning hadde negative sysselsettingsforventninger i 2005. I 2005 er forventningene mer negative enn i 2004. Svak i kommune- økonomi er en årsak til svake sysselsettingsforventninger innen offentlig forvaltning.

Oppjusterte forventninger i ﬂertallet av fylkene

I de ﬂeste fylkene rapporterer bedriftene om mer optimistiske eller tilsvarende optimistiske sysselsettingsanslag i år som i fjor. Bedriftene i Hedmark, Nordland og Aust-Agder har imidlertid mindre optimistiske sysselsettingsanslag i år i forhold til i 2004.

Bedriftene i Buskerud og Oslo er de mest optimistiske i landet i 2005. Bedriftene i Vest-Agder er også blant de mest optimistiske, mens bedriftene i Hedmark og Aust-Agder er minst optimistiske. Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at sysselsettingen på landsnivå økte fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005. I Hedmark gikk sysselsettingen noe ned i samme periode, mens den var uendret i Aust- Agder.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

Vanskelighetene med å få tak i kvaliﬁsert personell er uendret i forhold til for ett år siden. Bedriftene hadde i perioden fra februar til begynnelsen av april i år rekrutteringsproblemer som summerer seg til en samlet mangel på 36.000 personer. Tilsvarende tall for 2004 var også 36.000 personer. Det viser at målt i antall personer har rekrutteringsproblemene holdt seg stabile. For to år siden oppga bedriftene en samlet mangel på 53.000 personer.

Redusert ledighet, men fortsatt god tilgang på arbeidskraft

Norsk økonomi opplevde i 2002 og deler av 2003 en konjunkturnedgang. Dette resulterte i en lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor de ﬂeste yrkesgrupper. 2. kvartal 2003 startet en oppgangskonjunktur, og arbeidsmarkedet bedret seg sakte i tiden som fulgte. Ledighetsutviklingen i 2004 kjenne- tegnes av en forsiktig nedgang. Hovedtyngden av ledighetsnedgangen i 2004 kom i løpet av andre halvår, og ledigheten har fortsatt å gå litt ned i 2005.

Bedriftenes grad av optimisme følger ofte utviklingen i økonomien, noe vi blant annet ser reﬂektert i undersøkelsen ved at optimismen har tatt seg moderat opp fra i fjor. Når det gjelder rekrutteringsproblemer ser det imidlertid ut til at de reagerer senere på konjunkturendringer. Det kan ta lang tid fra bedriftene bestemmer seg for å øke arbeidsstokken etter en konjunkturbunn til sysselsettingsnivået er blitt så høyt at bedriftene får store problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette vil kunne medvirke til at mangelen på arbeidskraft forholder seg stabil i en situasjon med redusert ledighet. Det indikerer at det fortsatt er god tilgang på arbeidskraft. Resultatene fra undersøkelsen tyder således på at det ikke har oppstått økt press på arbeidsmarkedet som følge av ledighetsnedgangen.

Lave rekrutteringsproblemer bidrar til å øke sysselsettingen

Årets bedriftsundersøkelse indikerer en moderat optimisme i forhold til kommende års sysselsetting (se første del av artikkelen). Samtidig er det avdekket få rekrutteringsproblemer. Dette gjør det lettere for bedriftene å øke arbeidsstokken ved behov.

I bedriftsundersøkelsen blir bedriftene bedt om å ta stilling til sysselsettingsbehovet i fremtiden.

Dette resultatet anslår fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft. I bedriftsundersøkelsene blir bedriftene samtidig bedt om å rapportere inn rekrutteringsproblemer på tidspunktet spørreskjemaet besvares.

Disse to forholdene knytter seg derfor til to forskjel-

0 5 10 15 20 25

2004 2005

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Figur 6.

Fylkesfordelte resultater i prosent.

IKT-sektoren

IKT-bedriftene tilhører undergrupper av næringene produksjon av elektronikk, varehandel, kommunikasjon og eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting. IKT-sektoren er derfor ikke representert i ﬁgur 2. Deﬁnisjonen for IKT-sektoren er for øvrig i tråd med Statistisk sentralbyrås IKT-statistikk.

(16)

lige tidsfaser, noe som i seg selv bidrar til at bedriftenes optimisme og rekrutteringsproblemer kan komme i uttakt. Aetat tolker årets resultater som at bedriftene opplevde små rekrutteringsproblemer i overgangen mellom 1.kvartal og 2. kvartal i år, samtidig som de rapporterte om en viss optimisme med hensyn til vekst i sysselsettingen ett år frem i tid.

Rekrutteringsproblemer fordelt på yrker

I bedriftsundersøkelsen har vi stilt bedriftene spørsmål om innenfor hvilke yrker de har så store rekrutteringsproblemer at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, og om hvor mange ansatte dette dreier seg om. Ved hjelp av svarene på dette spørsmålet bereg- nes mangelen innenfor de enkelte yrker.

Tabell 2 viser mangel på arbeidskraft innenfor de yrkesgruppene der mangelen på arbeidskraft er størst. Det foreligger ikke beregninger for alle yrkesgrupper. Dette fordi mangel på arbeidskraft ikke kan estimeres innenfor enkeltyrker der det kun er et fåtall bedrifter i utvalget som har oppgitt mangel på arbeidskraft. I de ﬂeste slike tilfeller må vi forvente at et fåtall observasjoner i utvalget reﬂekterer mar- kedsforholdene, det vil si at det er lav mangel innenfor yrket. I andre tilfeller vil likevel et fåtall observasjoner kunne summere seg til et betydelig antall personer. En yrkesgruppe kan derfor likevel være forbundet med mangel på arbeidskraft selv om yrket ikke er nevnt i tabell 2.

Ettersom Aetats bedriftsundersøkelse er en utvalgsundersøkelse vil det være usikkerhet knyttet til estimatene på mangel. Usikkerheten kan variere fra yrke til yrke. I det statistiske vedlegget presenteres størrelsen på usikkerheten.

Tabell 3 viser den relative mangelen på arbeidskraft fordelt på yrkesgrupper. Det absolutte tallet over mangel på arbeidskraft vil ha sammenheng med hvor stor yrkesgruppen er, mens det relative tallet vil ta hensyn til ulik størrelse på yrkesgruppene. Den relative mangelen er presentert i form av en stramhetsindikator (se egen ramme) Eksempelvis kan en mangel på 800 murere være like virksomhetskritisk som en mangel på 2.600 drosje- og varebilsjåfører, ettersom arbeidsstyrken for den siste gruppen er langt større. Vi ser derfor også på forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og antall sysselsatte i yrkene og benevner dette som stramhetsindikatoren.

I tolkningen av resultatene bør leseren også være klar over at dette er arbeidsgivernes synspunkter og at disse kan ha ulike motiver for å rapportere om, eller la være å rapportere om, mangel på arbeidskraft. Svarene skal ikke uttrykke at bedriftene kunne ønsket ﬂere arbeidstakere om budsjett- eller kost- nadssituasjonen hadde tillatt det.

I spørsmålet som avdekker mangel bes bedriftene ta stilling til om rekrutteringsproblemene er av en slik art at man har færre ansatte enn man ellers ville ha hatt. Innenfor enkelte yrker kan det benyttes ufag- lært arbeidskraft uten at dette i bedriftsunder- søkelsen blir registrert som et alvorlig rekrutterings- problem. På den annen side vil enkelte arbeidsgivere ønske seg ansatte med kompetanse utover det som er normalt innenfor en yrkesgruppe. Naturlig nok vil det alltid være vanskelig å rekruttere denne typen arbeidskraft.

Den enkelte virksomhet rapporterer kun om mangel på arbeidskraft, ikke overskudd av arbeidskraft. Dette betyr at dersom en bedrift mangler 10 snekkere og en annen bedrift har et overskudd på 10 snekkere, så vil summen av dette bli et udekket behov på arbeidskraft på 10 snekkere. Den estimerte mangelen på 36.000 personer representerer derfor et bruttotall for udekket behov for arbeidskraft. I en viss utstrekning blir dette dekket opp av den løpende tilgangen av arbeidskraft over tid.

Noe økt mangel på industriarbeidere

Det har vært en nedadgående trend i ledigheten blant industriarbeidere siden 2. halvår 2003. Fjorårets undersøkelse viste en liten reduksjon i mangelen på denne typen arbeidskraft, mens mangelen økte noe igjen i 2005.

Årets resultater viser at mangelen på arbeidskraft har avtatt innenfor yrker som platearbeidere (400), overﬂatebehandlere og lakkerere (250), operatører innen plastfag og plastproduksjon (150), motormekanikere (150) og industrimekanikere (liten eller ingen

Stramhetsindikatoren

Stramhetsindikator er forholdstallet mellom antall personer som virksomhetene mangler og antall personer som er sysselsatt. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett peker på problemer med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene.

Det presenteres to stramhetsindikatorer.

Én for tabeller som beskriver yrker (STYRK) og én for tabeller som beskriver næringsgrupper (NACE).

I begge stramhetsindikatorene er antall personer som virksomhetene mangler (telleren) basert på resultater fra Aetats bedriftsundersøkelse 2005.

Sysselsettingstallene (nevneren) for yrkesgruppe- ringer er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeids- kraftundersøkelser. Siste tilgjengelige sysselset- tingstall er fra 2004. For næringsgrupperinger er kilden for sysselsettingstallene Enhetsregisteret.

Når det gjelder sysselsetting på regionsnivå er total- tallene hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeids- kraftundersøkelser.

(17)

mangel). Innenfor yrker som elektrikere og elektronikere (1.100) og maskinarbeidere (850) har mangelen på arbeidskraft økt.

Fortsatt reduksjon i rekrutteringsproblemene blant sykepleiere

Aetats bedriftsundersøkelse har i år avdekket en mangel på arbeidskraft på 400 sykepleiere og 50 spesialsykepleiere, se tabell 2. I fjor meldte bedriftene om en mangel på 600 sykepleiere og 50 spesialsykepleiere. I 2003 var det en mangel på 1.500 sykepleiere og 450 spesialsykepleiere. I løpet av en treårsperiode har mangelen innen disse yrkene avtatt betydelig, og sykepleiere og spesialsykepleiere er nå plassert mot bunnen av stramhetsindikatoren i tabell 3. Unntaks- vis kan nok arbeidsgivere fremdeles ha problemer med å rekruttere sykepleiere.

De senere års rekrutteringsproblemer har delvis blitt motvirket av økt tilgang på arbeidskraft. SSBs utdanningsstatistikk viser økte avgangstall fra utdan- ningsinstitusjoner innenfor helse-, sosial- og idretts- fag. I tillegg har svak sykehusøkonomi og kommune- økonomi dempet etterspørselen etter arbeidskraft.

Vanskelig å rekruttere instrumentmakere og -reparatører

Arbeidsgivere har i år fått større problemer med å rekruttere instrumentmakere og -reparatører.

I denne yrkesgruppen inngår blant annet urmakere, ortopediteknikere og tannteknikere. I 2004 var mangelen på 550, mens den økte til 800 personer i 2005.

Sett i forhold til sysselsettingen og tabell 3 indikerer dette et stramt arbeidsmarked, og virksomheter som har behov for instrumentmakere og –reparatører kan ha problemer med rekrutteringen.

Vanskeligere å rekruttere drosjesjåfører i Oslo og Akershus

Ifølge bedriftsundersøkelsen er den absolutte mangelen størst blant bil-, drosje- og varebilførere.

Bedriftene melder om en mangel på arbeidskraft på 2.600 personer innen disse yrkene. Hovedsakelig dreier dette seg om mangel på drosjesjåfører i Oslo og Akershus. Bedrifter i Oslo og Akershus har rap- portert inn nærmere 70 prosent av den samlede mangelen på drosje-, bil- og varebilsjåfører i hele landet. Både i 2003 og i fjor manglet bedriftene arbeidskraft innenfor dette yrket. Årets resultater viser derfor bare en liten økning i mangelen på drosje-, bil- og varebilsjåfører.

Mangelen på rørleggere har avtatt

Aetats bedriftsundersøkelse viser en samlet mangel på 1.150 rørleggere, noe som er 450 færre sammenliknet med i fjor.

Strammere arbeidsmarked blant betong- og grunnarbeidere

Tabell 3 viser at for hver 100 sysselsatt betong- og grunnarbeider mangler bedriftene 36 personer. Den absolutte mangelen utgjør imidlertid ikke ﬂere enn 450 personer.

Økt mangel på tømrere og murere

Innenfor andre bygge- og anleggsyrker melder bedriftene også om høyere mangel på arbeidskraft.

Bedriftene mangler 2.450 tømrere og 800 murere.

Det har vært en markant økning i mangelen på tøm- rere fra i fjor, på 1.250 personer. For snekkere har imidlertid mangelen avtatt med 300 personer, til et udekket behov for arbeidskraft på 1.550 i år.

Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse fra 2002 avdekker årets undersøkelse en liten mangel på tømrere og snekkere. Den gangen meldte bedriftene om en mangel på 9.000 snekkere og tøm- rere.

Bedriftene mangler 1.700 selgere og butikkmedarbeidere

Årets undersøkelse viser en mangel på arbeidskraft på 1.700 personer til salg og butikkarbeid. Dette er 1.350 færre enn i fjor. Sett i forhold til sysselsettingen er likevel ikke arbeidsmarkedet for yrkene selgere og butikkmedarbeidere spesielt stramt, se tabell 3.

Rekrutteringsproblemene er noe større i fylkene rundt Oslofjorden og i Agderfylkene enn i resten av landet.

Liten eller ingen mangel på systemutviklere og programmerere

IKT-bedriftene meldte i fjor om mangel på 550 systemutviklere og programmerere. I år er det liten eller ingen mangel på personer innen denne yrkesgruppen i alle fylker.

REKRUTTERINGSPROBLEMER FORDELT PÅ NÆRINGER

I denne delen av artikkelen presenteres resultatene for mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. Yrker og næringer er to forskjellige klassiﬁseringsprinsip- per (se egen forklaring i ramme tidligere i artikkelen).

I bedriftsundersøkelsen ber vi bedriftene besvare om de har rekrutteringsproblemer. I år svarte bare 19 prosent av bedriftene at de har slike problemer, en nedgang på ett prosentpoeng i forhold til i fjor. En svak nedgang i andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer sammen med en stabil mangel på arbeidskraft målt i antall personer, 36.000 i 2004 og i 2005, tolkes som uendrede rekrutteringsproblemer for bedriftene.

(18)

Styrk Stilling 2004 2005 Styrk Stilling 2004 2005

Tabell 2.

Utvalgte yrker som er forbundet med mangel på arbeidskraft. Sortert etter antall personer som bedriftene mangler.⁴

4Yrkene det vises til er valgt ut fordi de er forbundet stor mangel på arbeidskraft. Uoppgitt verdi indikerer at bedriftenes besvarelser ikke gir grunnlag for å estimere mangel på arbeidskraft

8321 Bil-, drosje- og varebilførere 2350 2600

7125 Tømrere 1200 2450

5221/5223 Butikkmedarbeidere og

lignende / Selger (detalj) 3050 1700

7421 Snekkere 1850 1550

7134 Rørleggere og VVS-montører 1600 1150 5141 Frisører, kosmetologer o.l. 800 1150 7241 Elektrikere, elektronikere o.l 450 1100

7212 Sveisere 800 900

9132 Rengjøringspersonale i

bedrifter o.l. 350 900

8331 Anleggsmaskinførere 700 850

8213 Maskinarbeidere 200 850

7121 Murere m.ﬂ. 600 800

7311 Instrumentmakere og

-reparatører 550 800

8323 Lastebil- og vogntogførere 600 750 3119 Andre ingeniører og teknikere - 650 7213 Kopper- og blikkslagere 700 650 7141 Malere og byggtapetserere 500 650 5132 Omsorgsarbeidere og

hjelpepleiere 900 550

3111 Bygningsingeniører og

-teknikere 300 550

5122 Kokker 600 500

9133 Kjøkken- og anretnings-

assistenter - 450

7122 Betong- og grunnarbeidere (bygg) 300 450

7231 Bilmekanikere - 400

5123 Hovmestere, servitører og

barkeepere 700 400

3231 Sykepleiere 600 400

7214 Platearbeidere 700 400

6101/9210 Gårdbrukere m.ﬂ./Hjelpe- arbeidere innen jordbruk,

skogbruk og ﬁske 800 350

7412 Bakere og konditorer - 250

9310 Hjelpearbeidere innen bygg,

anlegg, vedlikehold o.l. - 250

2221 Leger 300 250

3412 Forsikringskonsulenter 700 250 7142 Overﬂatebehandlere og lakkerere 300 250

7124 Forskalingssnekkere 150 250

2141 Sivilarkitekter, by- og traﬁkk-

planleggere 150 200

7110 Steinfagarbeidere - 200

2545 Psykologer - 200

7234 Motormekanikere 250 150

5224 Selgere (engros) - 150

2149 Andre sivilingeniører og

tilsvarende yrker - 150

8224 Operatører innen plastfag

og plastproduksjon 650 150

3349 Andre innen undervisning og pedagogisk arbeid

(her: traﬁkkskolelærere) - 100

4114 Kontormedarbeidere 300 100

2145 Sivilingeniører

(maskin- og marinteknikk) - 100 8211 Operatører innen

metallvareproduksjon - 50

2230 Spesialsykepleiere og jordmødre 50 50

5161 Brannkonstabler o.l. - 50

2130 Systemutviklere og

programmerere 550 -

2222 Tannleger 250 -

3415 Tekniske og kommersielle

salgsrepresentanter 300 -

4121 Økonomimedarbeidere og

revisjonsassistenter 400 -

4131 Lagermedarbeidere og

materialforvaltere - -

4222 Resepsjonister og opplysnings-

medarbeidere 100 -

5139 Annet pleie- og omsorgs-

personale 150 -

5163 Vaktmestere o.l. 200 -

6102 Gartneriarbeidere 250 -

7237 Industrimekanikere 300 -

7411 Slaktere, ﬁskehandlere o.l. 150 - 8141 Operatører innen produksjon

og videreforedling av

trelastprodukter 250 -

8271 Fagarbeidere innen bearbeiding

av ﬁsk og ﬁskeprodukter 300 -