om arbeidsmarkedet Rapport

Nummer 4 2005

Rapport

om arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år Mange nye på ventestønad

Ledigheten svinger mest for unge arbeidssøkere

40 prosent er i jobb et halvt år seinere

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, november 2005

Innhold

Utviklingen på arbeidsmarkedet

2 Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

10 Mange nye på ventestønad

15 Ledigheten svinger mest for

unge arbeidssøkere

22 40 prosent er i jobb et halvt år seinere

29

Redaksjonen ble avsluttet mandag 5. desember 2005.

Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett:

www.aetat.no ➝Tall og analyser ➝Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til:

Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00

SAMMENDRAG

Arbeidsmarkedet er nå i klar bedring. Den regis- trerte arbeidsledigheten går ned innenfor de fleste yrker og landsdeler, og nedgangen har forsterket seg de siste månedene. Samtidig øker tilgangen av ledige stillinger betydelig. Den registrerte arbeidsledig- heten ser nå ut til å være på et lavere nivå enn på til- svarende tidspunkt i forrige oppgangskonjunktur.

Med tilsvarende styrke i konjunkturene som i 1998 og 1999 vil den registrerte ledigheten dermed kunne nå et lavere nivå enn den gang.

Høykonjunkturen mot slutten av 1990-årene var imidlertid ikke forenlig med en stabil økonomisk utvikling, og rentepolitikken er i større grad enn den gang innrettet på å unngå kraftige høy- og lavkon- junkturer. Det avgjørende er derfor ikke om ledig- hetsnivået fra slutten av 1990-årene igjen nås, men at vi oppnår lavest mulig ledighet og høyest mulig sysselsetting over tid.

Med forventninger om fortsatt konjunkturoppgang i 2006, blant annet som følge av fortsatt vekst i inves- teringene og konsum, går vi nå inn i en periode der sysselsettingen normalt vil øke sterkere og ledig- heten gå mer ned enn tidligere i oppgangskonjunktu- ren. Aetat anslår at den registrerte ledigheten vil gå ned fra 84.000 registrerte ledige i 2005 til 73.000 helt ledige i gjennomsnitt i 2006. Dette anslaget er opp- rettholdt fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Vi forventer videre at den registrerte ledigheten vil gå ned til 70.000 i gjennomsnitt i 2007. Sysselsettingen antas å øke med henholdsvis 30.000 personer og vel 20.000 personer i gjennomsnitt i 2006 og 2007.

ET ARBEIDSMARKED I KLAR BEDRING

Midtveis i 2003 snudde konjunkturene og norsk øko- nomi gikk inn i en oppgangskonjunktur. Siden års- skiftet 2003/2004 har den registrerte ledigheten gått ned. Ved utgangen av november 2005 var det regis- trert 78.100 helt ledige, justert for vanlige sesongva- riasjoner. Dette er mer enn 15.000 lavere enn da den registrerte ledigheten begynte å avta. I samme tidsrom har også antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak avtatt, slik at summen av antall registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere har gått ned med nærmere 25.000 personer, se figur 1.

Figur 1 viser imidlertid at antall arbeidsledige målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder- søkelser (AKU) har vist forskjellig utvikling fra de registrerte ledighetstallene. AKU baserer seg på en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av

befolkningen og brukes også ved internasjonale sammenligninger. Siden årsskiftet 2003/2004 fram til september 2005 har AKU-ledigheten økt med 3.000 personer. Analyser av utvalgene i AKU og registrere arbeidssøkere indikerer at usikkerheten i AKU er én viktig forklaringsfaktor for forskjellen i utviklingen mellom disse målene. Én annen forklaring er at flere registrerte yrkeshemmede svarer at de er arbeids- ledige i AKU. Registrerte yrkeshemmede er per defi- nisjon ikke registrerte ledige ved Aetat da disse i utgangspunktet ikke ansees å være umiddelbart til- gjengelig for arbeidsmarkedet på samme måte som registrerte ledige.

Aetat presenterer hver måned en beskrivelse av arbeidsmarkedet på våre hjemmesider på Internett.

I «Arbeidsmarkedet nå – ved utgangen av september 2005»¹er det gitt en nærmere beskrivelse av årsak- ene til forskjellig utvikling i antall registrerte ledige og antall AKU-ledige.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000

AKU-ledighet

Registrerte ledige og tiltak Registrert ledige

jan. 99 jan. 00 jan. 01 jan. 02 jan. 03 jan. 04 jan. 05

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OGAETAT.

Figur 1:

Utviklingen i antall AKU-ledige, summen av antall registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdelta- kere og antall registrerte helt ledige. Januar 1999–november 2005. AKU-ledighet fram til sep- tember 2005.

1Se www.aetat.no – Tall og analyse – Arbeidsmarkedet nå.

Stabil tilstrømning av nye arbeidssøkere

Tilgangen av arbeidssøkere har de siste månedene holdt seg på et lavt, og tilsynelatende relativt stabilt nivå tatt i betraktning at tilgangen av arbeidssøkere viser store svingninger fra måned til måned, se figur 2.

Tilgangen av nye arbeidssøkere ligger nå omtrent på samme nivå som i 2001 da ledigheten var lavere enn i dag. Den gangen utgjorde summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere om lag 75.000 personer, mot 88.000 personer i dag, justert for van- lige sesongvariasjoner.

Dersom tilgangen av arbeidssøkere blir liggende på dette nivået, vil trolig avgangen av arbeidssøkere fortsatt kunne være større enn tilgangen. Dette vil redusere arbeidsledigheten ytterligere.

Flere ledige stillinger indikerer økt etterspørsel

Tilgangen av utlyste ledige stillinger har de siste månedene vist en tydelig trendmessig vekst, se figur 3.

Dette viser at etterspørselen etter arbeidskraft øker.

Det siste året har tilgangen av ledige stillinger økt særlig innenfor naturvitenskapelige yrker og indus- triarbeid.

NEDGANG I FRIKSJONS- OG STRUKTUR- LEDIGHETEN?

I en konjunkturoppgang vil nedgangen i ledigheten være påvirket av både styrken på selve konjunktur- oppgangen og hvor lenge man har vært i en konjunk- turoppgang. Norges Bank presenterer i Inflasjons- rapport nr 3/2005 en tallserie som viser hvordan produksjonen i Norge er i forhold til en produksjon som er forenlig med en stabil utvikling i norsk øko- nomi, et såkalt produksjonsgap, se figur 4. Et positivt prosentvis avvik viser at produksjonen er større og et negativt avvik viser at produksjonen er lavere enn en stabil utvikling tilsier. Over tid har potensielt brutto- nasjonalprodukt for fastlands-Norge økt med om lag 2,5 prosent, noe som tilsier at en vekst utover dette, vil øke et positivt produksjonsgap eventuelt redusere et negativt gap og vice versa. Om lag 2,5 prosents vekst kan med andre ord ansees om å være trend- veksten i produksjonen.

Et produksjongap større enn 0 indikerer høykon- junktur, og et produksjonsgap mindre enn 0 indikerer lavkonjunktur. En stigende kurve viser at vi er inne i en oppgangskonjunktur og en avtakende kurve viser at vi er inne i en nedgangskonjunktur. Produksjons- gapet baserer seg på faglig skjønn og er Norges Banks vurdering av kapasitetsutnyttelsen i norsk øko- nomi. Tallene har betydelig usikkerhet knyttet til seg.

Vi kan bruke dette begrepet til å se om den under- liggende friskjons- og strukturledigheten for et gitt nivå på produksjonsgapet har endret seg de siste årene. Med friksjonsledighet mener vi arbeidsledig- het av relativt kort varighet som følge av at det vil ta litt tid for at arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre. Strukturledighet skyldes at arbeids- søkerne ikke har den kompetansen som arbeids- givere etterspør og kan dermed være mer langvarig.

Figur 4 viser at vi nylig har gått inn i en høykon- junktur, med en produksjon som ligger om lag 0,3 prosent over trend og med en arbeidsledighet på 84.000 registrerte ledige. Det kan være interessant å Utviklingen på arbeidsmarkedet

600 700 800 900 1 000 1 100 1 200 1 300

50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000 110 000 120 000

Tilgang Beholdning

Tilgang pr. virkedag Beholdning

Jan. 01 Mai 01 Sep. 01 Jan. 02 Mai 02 Sep. 02 Jan. 03 Mai 03 Sep. 03 Jan. 04 Mai 04 Sep. 04 Jan. 05 Mai 05 Sep. 05

KILDE: AETAT.

Figur 2:

Tilgangen av ordinære arbeidssøkere per virkedag. Beholdning registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Sesongjusterte tall.

Januar 2001–november 2005.

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600

Jan. 00 Mai 00 Sep. 00 Jan. 01 Mai 01 Sep. 01 Jan. 02 Mai 02 Sep. 02 Jan. 03 Mai 03 Sep. 03 Jan. 04 Mai 04 Sep. 04 Jan. 05 Mai 05 Sep. 05

KILDE: AETAT.

Figur 3:

Tilgang ledige stillinger offentliggjort i media.

Januar 2000–november 2005. Sesongjusterte tall.

vurdere utviklingen på arbeidsmarkedet sett i lys av produksjonen nå og tidligere: Vi ser at ved tilsva- rende konjunkturfase i forrige oppgangskonjunktur i 1996/1997 var det flere registrerte arbeidsledige enn det vi har i dag. Tilsvarende resultat får vi når vi studerer summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Dette indikerer at friksjons- og strukturledigheten ikke har økt de siste åtte årene, snarere tvert i mot. Med tilsvarende styrke i konjunk- turene som i 1998 og 1999 vil den registrerte ledig- heten dermed kunne nå et lavere nivå enn den gang.

Høykonjunkturen mot slutten av 1990-årene var imidlertid ikke forenlig med en stabil økonomisk utvikling, og rentepolitikken er i større grad enn den gang innrettet på å unngå kraftige høy- og lavkon- junkturer. Det avgjørende er derfor ikke om ledig- hetsnivået fra slutten av 1990-årene igjen nås, men at vi oppnår lavest mulig ledighet og høyest mulig sysselsetting over tid.

Følgende momenter bør tas i betraktning i forbin- delse med at den registrerte ledigheten ser ut til å være lavere enn på samme tidspunkt i forrige kon- junkturoppgang:

• Konjunktuoppgangen i siste halvdel av 1990- årene kom etter en kraftig konjunkturnedgang i tiden forut. Det kan være at det nå er mindre krevende å få ned ledigheten til tilsvarende nivå som den gang når ledigheten i utgangspunktet er langt lavere.

• Selve konjunkturforløpet var noe forskjellig i 1990-årene enn i dag med hensyn til hvilke bransjer som opplevde vekst og styrken på vek- sten.

• Antall registrerte ledige teller de som er umid- delbart disponible for arbeidsmarkedet. De siste seks årene har det vært en kraftig vekst i antall registrerte yrkeshemmede som følge av en mål- setning om å redusere tilgangen av uføretryg- dede. Antall uføretrygdede har også fortsatt å øke. Mange personer utstøtes helt eller delvis fra arbeidsmarkedet uten at de telles som arbeidsledige. Det er derfor relevant også å trekke inn andelen av befolkningen som er sys- selsatt, se neste avsnitt.

• Sykefraværet blant de sysselsatte har gått noe ned de siste par årene, men ligger fortsatt bety- delig over nivået fra 7-8 år tilbake.

• Norges Bank legger vekt på at det er betydelig usikkerhet i estimeringen av produksjonsgapet, særlig i nær fortid. Dette kan ha påvirket resul- tatene.

• Vi finner flere AKU-ledige enn på samme tids- punkt i forrige nedgangskonjunktur. Dette betyr at konklusjonene også vil avhenge av hvilken datakilde man baserer seg på.

Også høyere sysselsetting nå

Den samlede sysselsettingen målt i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, sysselsettings- frekvensen, er også på et høyere nivå enn på tilsva- rende tidspunkt i forrige oppgangskonjunktur, se figur 5. Dette skyldes i hovedsak at kvinner har høy- ere sysselsetting i dag enn den gang. Blant menn lig- ger sysselsettingen på omtrent samme nivå. Høyere sysselsetting blant kvinner har blant annet sammen- heng med at kvinner over tid øker sin yrkesaktivitet blant annet som følge av at kvinner som tilhører en generasjon med relativt lav yrkesdeltakelse etter hvert går ut av yrkesaktiv alder.

Til tross for at sysselsettingsfrekvensen totalt sett ligger over nivået fra samme tidspunkt i forrige opp- gangskonjunktur, ser vi av figur 4 at sysselsettings- deltakelsen i gjennomsnitt har gått ned de siste par årene, i en situasjon der kapasitetsutnyttelsen har økt og økonomien har vært på vei over i en høykon- junktur. Det er derfor ikke gitt at vi i en situasjon med samme styrke på høykonjunkturen som i 1998/1999 vil ha et høyere nivå på sysselsettingsfrekvensen enn den gang.

Nedgangen i sysselsettingsfrekvensen de siste to årene skyldes blant annet at sykefraværet har gått ned slik at det ikke har vært nødvendig for bedriftene å ansette flere personer for å øke produksjonen.

Nedgangen i sykefraværet målt i andel tapte dags- verk var trolig spesielt stor i 2. halvår i fjor, mens det siden den gang kan se ut som om nedgangen i syke- fraværet har stoppet opp. Nedgangen i sykefraværet Utviklingen på arbeidsmarkedet

-4,0 % -3,0 % -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 %

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 %

Produksjonsgap

Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken

K^ILDE: N^ORGESB^{ANK OG}A^ETAT.

Figur 4:

Antall registrerte ledige og produksjonsgapet.

Årsgjennomsnitt².

2 Årsgjennomsnittet for registrerte helt ledige er gjennomsnittet av sesongjusterte tall, og er dermed korrigert for brudd i statistikken.

har frigjort om lag 30.000 årsverk. I tillegg har arbeidstiden blant de sysselsatte økt. Endringer i befolkningen i yrkesaktiv alder medfører også at en økende andel av befolkningen befinner seg i alders- grupper med relativt lav yrkesdeltakelse.

Som følge av EU-utvidelsen har det trolig vært betydelig vekst i sysselsettingen i Norge blant perso- ner som ikke er bosatt i Norge. Dette er personer som ikke inngår i arbeidskraftundersøkelsene, og som man bare i begrenset grad har oversikt over i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Veksten i antall sysselsatte som ikke er bosatt i Norge kan isolert sett ha bidratt til noe nedgang i sysselsettingsfrekvensene i 2004 og 2005, i den grad økt sysselsetting blant personer ikke bosatt i Norge har kommet istedenfor, og ikke i tillegg til, sysselset- ting blant personer bosatt i Norge.

Sesongjusterte tall over sysselsettingen målt ved AKU tyder på at veksten i sysselsettingen nå er i ferd med å ta seg opp etter en relativt svak utvikling over lengre tid.

FORVENTET UTVIKLING I 2006 OG 2007 Fortsatt vekst internasjonalt?

I 2005 har veksten i verdensøkonomien vært noe avdempet, sammenlignet med den rekordsterke vek- sten i 2004. Det er betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt framover, og de ulike analysemiljøene har forskjellig vurdering av

de økonomiske utsiktene. Utsiktene for våre viktigste handelspartnere vurderes imidlertid nå mer positive enn tidligere.

Oljeprisene ser nå ut til å være på vei nedover fra svært høye nivåer, noe som kan bidra til at høye olje- priser i mindre grad enn i 2005 og tidligere forventet, vil dempe aktiviteten i verdensøkonomien de kom- mende årene.

I USA fortsatte veksten i 1.halvår i år. De kraftige orkanene i Mexico-golfen vil trolig ha dempet vek- sten i 2. halvår noe, men gjenoppbyggingen vil kunne gi positive vekstimpulser til neste år. En eventuelt lavere oljepris vil bidra til å øke kjøpekraften blant husholdningene. Disse momentene kan trekke i ret- ning av at oppgangskonjunkturen i USA fortsetter lenger enn tidligere forventet. Det forventes noe avmatning på boligmarkedet og moderat nedgang i investeringene i 2006. Alt i alt ventes det noe redusert vekst i USAs økonomi i 2006 sammenlignet med 2005. Det er store ubalanser i USAs økonomi som følge av høy privat gjeld og store underskudd på offentlige budsjetter, noe som gjør vurderingen av utviklingen framover særlig vanskelig.

I Euroområdet har inneværende oppgangs- konjunktur vært svak som følge av liten vekst i den innenlandske etterspørselen. Forventningene til vekst i området er imidlertid økende.

Kinas økonomi har de siste årene vist sterk vekst.

I likhet med Kina vil også andre asiatiske land som Japan og India kunne få betydelig økonomisk vekst til neste år.

Fortsatt oppgang i norsk økonomi?

Norge har nå vært inne i en oppgangskonjunktur i mer enn to år. I denne oppgangskonjunkturen har høy vekst i det private konsumet og høy vekst i olje- og boliginvesteringene vært viktige drivkrefter. I til- legg har den internasjonale konjunkturoppgangen bidratt med positive impulser.

Vi legger til grunn at rentenivået i Norge skal videre opp i årene fremover. Dette vil virke dempende på det private konsumet. På den annen side vil fort- satt reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen bidra til økt kjøpekraft. Privat konsum vil derfor fortsatt gi stimulanser til veksten i norsk økonomi framover. De siste årene har kommunene styrket sin finansielle situasjon. Økte overføringer til kommunene i 2006 og 2007 forventes å gi større vekstimpulser til norsk økonomi enn i de foregående årene.

Hittil i 2005 har det vært en bred oppgang i inves- teringene. I 2006 og 2007 forventes det at olje- og boliginvesteringene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, men vil trolig ikke gi ytterligere impulser til vekst i norsk økonomi.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

-4,0 % -3,0 % -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 %

60,0 % 62,0 % 64,0 % 66,0 % 68,0 % 70,0 % 72,0 %

Produksjonsgap Sysselsettingsfrekvens

Sysselsettingsfrekvens

Produksjonsgap 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005

K^ILDE: N^ORGESB^{ANK OG}STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER.

Figur 5:

Sysselsettingsfrekvensen³og produksjonsgapet.

3Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (16–74 år) som er i jobb.

Samlet sett vurderer vi at Norsk økonomi målt ved bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge vil vokse noe mindre i 2006 og 2007 enn i 2004 og 2005, men at veksten i gjennomsnitt i 2006 fortsatt vil være sterk nok til at oppgangskonjunkturen fortsetter.

Nedgang i arbeidsledigheten i 2006 og 2007?

Norsk økonomi har nå kommet i en fase i konjunktu- rutviklingen der man normalt vil forvente at syssel- settingen vil øke sterkt dersom konjunkturoppgangen fortsetter, jamfør figur 4 og figur 5. Virksomhetenes muligheter for å øke arbeidstiden og redusere syke- fraværet blant de ansatte er nå sterkt redusert. Dette innebærer at virksomhetene i større grad må øke sysselsettingen for å dekke økt etterspørsel etter varer og tjenester. NHOs økonomibaromter for næringslivet viser også at bedriftene har klart større behov for nyansettelser enn tidligere. I 2005 ser det ut til at sysselsettingen vil øke med om lag 13.000 personer. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med 30.000 personer i gjennomsnitt i 2006, og med vel 20.000 personer i gjennomsnitt i 2007.

Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og i 2007. Som følge av bedre utsikter på arbeidsmarkedet vil også noen flere personer melde seg på arbeidsmarkedet for å få jobb slik at arbeids- styrken vil kunne øke noe mer enn det selve endringer i befolkningen i 2006 tilsier. Aetat anslår

på denne bakgrunn at arbeidsstyrken vil kunne øke med 20.000 personer i gjennomsnitt i 2006 og 17.000 personer i 2007. I 2005 ser det ut til at arbeidsstyrken vil øke med vel 15.000⁴personer i gjennomsnitt.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

4Arbeidsstyrken er summen av arbeidsledige og sysselsatte. Når arbeids- styrken øker mindre enn sysselsettingen slik som i gjennomsnitt fra 2004 til 2005 vil arbeidsledigheten øke. Denne konsistensen sikres dersom man bruker samme datakilder, dvs arbeidsledighet, sysselsetting og arbeids- styrke målt ved arbeidskraftundersøkelsene. I 2005 har den registrerte ledigheten gått klart ned, mens AKU-ledigheten i gjennomsnitt har økt.

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

KILDE: AETAT.

Figur 6:

Antall registrerte ledige. 2000-2007. Prognoser for 2005-2007. Årsgjennomsnitt.

Tabell 1:

Aetats anslag for antall arbeidsledige i 2005, 2006 og 2007. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2005, 2006 og 2007. Faktiske tall for 2004.

2004 2005 2006 2007

Registrerte ledige, antall personer 91 563 84 000 73 000 70 000

Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,9 % 3,5 % 3,0 % 2,9 %

Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 16 958 14 400 12 000 12 000

Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,5 % 4,6 % 4,1 % 3,9 %

KILDER: STATISTISK SENTRALBYRÅ OGAETAT.

Tabell 2:

Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før.

2004 2005 2006 2007

Arbeidsstyrke (AKU) 7 000 17 000 20 000 17 000

Sysselsatte (AKU) 7 000 13 000 30 000 22 000

AKU arbeidsledige -1 000 4 000 -10 000 -5 000

Registrerte helt ledige ( Aetat) -1 067 -8 000 -11 000 -3 000

KILDER: STATISTISK SENTRALBYRÅ OGAETAT.

Den registrerte ledigheten forventes å bli 84.000 personer (3,5 %) i gjennomsnitt i 2005. Vi forventer at den registrerte ledigheten vil avta med vel 10.000 personer til 73.000 personer (3,0 %) i gjennomsnitt i 2006 og til 70.000 personer (2,9 %) i gjennomsnitt i 2007. Vi opprettholder dermed anslaget på antall registrerte ledige i 2006 fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Vi har da lagt til grunn 12.000 per- soner på ordinære arbeidsmarkedstiltak i gjennom- snitt i både 2006 og 2007.

Fra 1. januar 2003 ble maksimal dagpengeperiode forkortet fra 3 til 2 år for nye dagpengesøkere.

Personer med innvilget dagpengeperiode på 3 år fra før dette tidspunktet fikk innvilget overgangsordning fram til 2006. Fra 1. januar 2006 vil det ikke lenger være mulig å motta dagpenger etter gammelt regel- verk. Om lag 4.000 helt ledige vil trolig berøres av dette. Erfaringsmessig vil mange av disse ha krav på ventestønad, ha opptjent nye dagpengerettigheter eller vil få andre tilbud fra Aetat slik at det i gjennom- snitt vil bli anslagsvis 1.000–2.000 færre helt ledige i gjennomsnitt som følge av dette i 2006. Vi har tatt hensyn til dette i anslagene for registrerte ledige i 2006.

Prognosen for sysselsetting og arbeidsstyrke til- sier at arbeidsledigheten målt ved arbeidskraft- undersøkelsene vil utvikle seg mer parallelt med antall registrerte ledige enn det som har vært tilfel- let de siste årene. Antall AKU-ledige ventes å gå ned med 10.000 personer i gjennomsnitt i 2006 og 5.000 i 2007.

Sterkest sysselsettingsvekst innenfor tjenes- teyting framover?

I figur 7 og 8 presenterer vi endringen i ledigheten fordelt på yrkesgrupper og endringer i sysselset- tingen fordelt på næringer det siste året. Yrkes- grupper og næringsgrupper er ikke det samme.

Registrerte ledige fordelt på yrkesgruppene viser hva slags arbeidsoppgaver den arbeidsledige utførte i sitt siste arbeidsforhold mens sysselsatte fordelt på næringsgrupper viser type produksjon som foregår i bedriften den sysselsatte jobber i.

Aetat forventer at nedgangen innenfor yrkesgrup- per som er relatert til tjenesteyting vil bli sterkere det kommende året. Inntil nylig var det økning i ledig- heten innenfor viktige yrkesgrupper i kommunesek- toren som helse, pleie og omsorg og undervisnings- arbeid. Imidlertid har det vært nedgang i ledigheten i disse yrkene i de siste månedene. En styrkelse av kommuneøkonomien vil bidra til større økning i sys- selsettingen innenfor kommunesektoren og en større nedgang i ledigheten innenfor disse yrkes- gruppene i tiden framover enn det som har vært til-

fellet de siste årene. Andre yrkesgrupper innenfor tjenesteproduksjon som merkantile yrker, handels- arbeid og «annet servicearbeid» vil nyte godt av økt offentlig og privat forbruk med nedgang i ledigheten som resultat.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

-30%

-25%

-20%

-15%

-10%

-5%

0%

Helse, pleie og omsorg Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn Handelsarbeid Undervisningsarbeid Transportarbeid Annet servicearbeid Administrativt og humanistisk arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Merkantile yrker Bygge- og anleggsarbeid Industriarbeid Naturvitenskapelige yrker I alt

KILDE: AETAT.

Figur 7:

Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn. November 2004–november 2005.

-8%

-6%

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

Utv. av råolje og naturgass. Bank/finans Forr.mess.tjenesteyting, eiendomsdrift Helse- og sosialtjenester Varehandel, hotell og restaurant Transport/telekommunikasjon Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Andre sosiale og personlige tjenester Undervisning Kraft- og vannforsyning Offentlig adm., forsvar Jordbruk/skogbruk/fiske I alt

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER.

Figur 8:

Prosentvis endring i antall sysselsatte fordelt etter næringer. Fra gjennomsnitt tre første kvartaler 2004 til gjennomsnitt tre første kvartaler 2005.

Bedre for teknisk personell

Vi ser av figur 7 at nedgangen i ledigheten det siste året har vært sterkest innenfor naturvitenskapelige yrker.

Innenfor naturvitenskapelige yrker jobber blant annet ingeniører, sivilingeniører og IKT-personell der de to førstnevnte gruppene blir sterkt påvirket av utviklingen innenfor industri og bygg og anlegg, se under. Mange jobber imidlertid også innenfor andre næringer der utsiktene til fortsatt vekst trolig er bedre.

Mange ufaglærte blant de ledige innen bygg og anlegg

Nedgangen i ledigheten innenfor bygge- og anleggs- arbeid har sammenheng med en rekordhøy boligbyg- ging og et høyt aktivitetsnivå innenfor oljesektoren.

Tall over igangsatte boliger tyder på at aktivitetsni- vået innenfor byggesektoren er i ferd med å nå top- pen. Et eventuelt høyere rentenivå vil også dempe etterspørselen etter nye byggeprosjekter. Invester- ingene i oljesektoren kan også være i ferd med å nå toppen. Disse momentene trekker i retning av at nedgangen i ledigheten innenfor bygge- og anleggs- arbeid blir noe mer avdempet framover. Figur 8 viser at sysselsettingen målt ved AKU hittil i 2005 har holdt seg omtrent uendret innenfor bygge- og anleggsnæ- ringen. Dette skyldes trolig at man i AKU kun fanger opp sysselsatte som er bosatt i Norge. Veksten i sys- selsettingen innenfor bygg og anlegg har særlig kommet blant personer som ikke er bosatt i Norge⁵.

November er vanligvis en måned med relativt lav ledighet blant personer med bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid, se figur 9. Ledigheten er langt lavere blant de som har fullført 3 årig videregående skole enn blant de som har kortere utdanning. Dette viser at det er relativt mange ledige uten fagutdanning med bakgrunn fra bygg og anlegg.

Lavere industriledighet – også framover?

Blant arbeidsledige med bakgrunn fra industriarbeid har ledigheten falt med 24 prosent det siste året.

Riktignok har ikke sysselsettingen innenfor indus- trien økt, men den trendmessige nedgangen i syssel- settingen som observeres over tid ser nå ut til mid- lertidig å ha stoppet opp. Dette skyldes både den internasjonale oppgangskonjunkturen og høye innenlandske investeringer. Statistisk sentralbyrås investeringstellinger for 4. kvartal rekordhøye anslag for oljeinvesteringene i 2006. Også investeringer i industri, bergverksdrift- og kraftforsyning ser ut til å bli vesentlig høyere enn i år. Dette trekker i retning av at aktivitetsnivået i industrien vil øke langt ut i 2006.

Figur 10 viser industri- og bergverksbedriftenes generelle bedømmelse av utsiktene det kommende kvartalet basert på Statistisk sentralbyrås konjunk- turbarometer fram til og med 3. kvartal 2005. Figuren viser at utsiktene bedømmes som positive. Det er særlig bedrifter som produserer for hjemmemarke- det som har positive forventninger. Tall fra konjunk- turbarometeret viser også at tilgang på arbeidskraft i økende grad er en begrensende faktor for produksjo- nen i industrien.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 %

Annet servicearbeid Handelsarbeid Transportarbeid Industriarbeid Bygge- og anleggsarbeid Merkantile yrker Adm. og humanistisk arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Naturvitenskapelige yrker Undervisningsarbeid I alt

KILDE: AETAT.

Figur 9:

Den registrerte ledigheten i prosent av arbeids- styrken. Fordelt på yrkesgrupper. Utgangen av november 2005.

30 35 40 45 50 55 60 65

1988 K1 1989 K1 1990 K1 1991 K1 1992 K1 1993 K1 1994 K1 1995 K1 1996 K1 1997 K1 1998 K1 1999 K1 2000 K1 2001 K1 2002 K1 2003 K1 2004 K1 2005 K1

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ.

Figur 10:

Indeks for industri- og bergverksbedrifters gene- relle bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartalet. Indikator. 1. kvartal 1988 – 3. kvartal 2005.

5Nasjonalregnskapstall viser noe vekst i sysselsettingen i bygg og anlegg.

Heller ikke nasjonalregnskapstall fanger opp alle sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen i Norge som ikke bor her i landet.

Ofte vil lønnsveksten bli sterkere når arbeidsledig- heten går ned og det blir økende knapphet på arbeidskraft. I tillegg er det en risiko for at kronen vil være relativt sterk blant annet som følge av forvent- ninger om økte renter. En eventuell høyere lønns- vekst og sterk krone vil kunne svekke konkurranse- evnen til norske industribedrifter. Disse momentene vil eventuelt kunne bidra til noe svakere utvikling i industrien fra 2. halvår 2006.

Sterk nedgang i ledigheten i Møre og Romsdal og Rogaland

Arbeidsledigheten går ned over hele landet når vi sammenligner med november 2004, se figur 11.

Nedgangen i arbeidsledigheten det siste året har vært særlig sterk over store deler av Vestlandet og det sørlige Østlandsområdet. Dette har blant annet sammenheng med at høyt aktivitetsnivå i oljerelatert virksomhet og annen industri har gitt positive ring- virkninger i dette området. I tiden framover forventer vi at nedgangen i arbeidsledigheten vil bli størst i de fylkene hvor tjenesteproduksjon står sterkest slik som store deler av Østlandet og de nordligste fyl- kene. I Industrifylkene på Vestlandet og sørlige deler av Østlandet venter vi etter hvert noe mindre ned- gang i ledigheten.

Ved utgangen av november var arbeidsledigheten lavest i Sogn og Fjordane med 2,0 prosent av arbeids- styrken. Ledigheten var høyest i Finnmark (4,9 %).

Antall yrkeshemmede vil avta

Fra 1999 til 2004 økte antall registrerte yrkeshem- mede sterkt, se figur 12. Økningen skyldes at vilkå- rene for å motta uføretrygd gradvis er skjerpet slik at eventuell arbeidsevne prøves for flere som søker uføretrygd enn tidligere. Fra 2004 skyldes mye av veksten at Aetat overtok ansvaret for attføring på et tidligere tidspunkt i trygdeforløpet enn tidligere. I til- legg ble det en sterkere oppfølging av sykemeldte og personer under medisinsk rehabilitering i Trygde- etaten. Vi ser av figur 11 at tallet på yrkeshemmede har holdt seg relativt stabilt hittil i 2005 og at det også var tendenser til nedgang tidligere i år.

Tall fra Rikstrygdeverket viser noe nedgang i antall personer som starter langvarig sykefravær, noe som også har bidratt til at det hittil i år har vært en ned- gang i tilgangen av nye yrkeshemmede. Aetat forven- ter at denne effekten vil forsterkes utover i 2006.

I 2005 ser det ut til å bli om lag 93.000 yrkeshem- mede i gjennomsnitt, en økning på 7.000 personer i gjennomsnitt fra 2004. Aetat forventer at tallet på yrkeshemmede vil gå ned til om lag 88.000 personer i gjennomsnitt i 2006.

Utviklingen på arbeidsmarkedet

-30%

-25%

-20%

-15%

-10%

-5%

0%

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket

KILDE: AETAT

Figur 11:

Prosentvis endring i antall registrerte ledige for- delt på fylke. November 2004–november 2005.

30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000

Jan. 98 Jul. 98 Jan. 99 Jul. 99 Jan. 00 Jul. 00 Jan. 01 Jul. 01 Jan. 02 Jul. 02 Jan. 03 Jul. 03 Jan. 04 Jul. 04 Jan. 05 Jul. 05

KILDE: AETAT

Figur 12:

Utviklingen i antall yrkeshemmede. Januar 1998 - november 2005. Sesongjusterte tall.⁶

6 Tidsserien er forsøkt korrigert for bedrede avregistreringsrutiner av yrkeshemmede i løpet av 2005 og andre kjente tekniske forhold.

AVJORUNNFURUBERG

SAMANDRAG

I løpet av 1. halvår 2005 var 42.700 personar deltaka- rar på ordinære tiltak i ein kortare eller lengre peri- ode. I gjennomsnitt var det kvar månad 16.600 delta- karar i ordinære tiltak.

Ungdom under 20 år og personar med innvandrar- bakgrunn er, saman med langtidsledige, prioriterte målgrupper ved tildeling av tiltaksplass.

Tiltaksintensiteten, som er ei tilnærming til kor stor prosentdel av dei heilt arbeidslause som kjem på tiltak, er 50 prosent for ungdom under 20 år. Tiltaks- intensiteten for innvandrarar utafor OECD landa er på 25 prosent, mot 14 prosent for personar utan inn- vandrarbakgrunn.

Mange tiltaksdeltakarar kjem i tiltak etter ein kort arbeidssøkjarperiode, dette gjeld først og fremst ungdom under 20 år og personar med innvandrar- bakgrunn. Heile 19 prosent av tiltaksdeltakarane har vore registrert som arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir ved oppstart i noverande tiltaksperiode.

Det er store skilnader mellom fylka når det gjeld bruk av tiltak. Medan tiltaksintensiteten var 23 pro- sent i Buskerud var tilsvarande tal berre 11 prosent i Akershus.

Tiltaksintensiteten er høgast for personar med bakgrunn frå yrke innan helse, pleie og omsorg og handelsarbeid. Personar med utdanning på grunn- skolenivå har ein tiltaksintensitet på 18 prosent, medan personar med inntil 4 år høgare utdanning har lågast tiltaksintensitet med 15 prosent.

Arbeidspraksis er det vanlegaste tiltaket blant ung- dom. Heile 92 prosent av dei under 20 år på tiltak er i arbeidspraksis. Opplæring er det vanlegaste tiltaket for personar over 25 år. Innvandrarar er oftare i opp- læringstiltak enn personar utan innvandrarbakgrunn.

INNLEIING

Aetat disponerer over ei rekkje arbeidsmarknads- tiltak for arbeidssøkjarar som treng hjelp for å koma i arbeid. Ein del av tiltaka er spesielt retta mot yrkes- valhemma, medan ordinære tiltak i utgangspunktet er aktuelle for alle arbeidssøkjarar som treng arbeidstrening eller kvalifisering for å koma i arbeid.

Omfanget av tiltaksaktiviteten vert kvart år fastsett ved løyvingar over statsbudsjettet. Figur 1 viser års- gjennomsnitt for deltakarar på ordinære arbeids- marknadstiltak i perioden 1994–2004.

Føremålet med arbeidsmarknadstiltak er å:

– styrkja kompetansen og evna til arbeid hos delta- karane

– auka sjansen for at den einskilde kjem i arbeid – skaffa til vege kvalifisert arbeidskraft

– førebyggja og dempa skadeverknadene av arbeids- løyse

– hindra at arbeidstakarar fell ut av arbeidslivet Tiltaka er i prinsippet opne for alle arbeidssøkjarar som har trong for hjelp for å koma i arbeid, men Aetat avgjer kven som er aktuelle for deltaking i til- tak. For nokre typar tiltak gjeld det særskilde vilkår for opptak. Aetat skal prioritere grupper som har særleg vanskar med å finna høveleg arbeid.

Prioriterte grupper er:

– Innvandrarar

– Ungdom under 20 år – Langtidsledige

Denne artikkelen ser på kva som karakteriserer del- takarar på ordinære tiltak i første halvår 2005.

KVEN KJEM PÅ TILTAK?

Talet på tiltaksdeltakarar vil til ei kvar tid variera etter løyvingane frå Stortinget, samt kostnadene på dei til- taka Aetat kan tilby. I løpet av 1. halvår 2005 var 42.700 personar deltakarar på ordinære tiltak i ein kortare eller lengre periode. I gjennomsnitt var det kvar månad 16.600 deltakarar i ordinære tiltak. Kven som kjem på tiltak vil i første rekkje vera avhengig av kor mange tiltaksplassar løyvingane gir rom for, samt kva for grupper Aetat prioriterer ved tildeling av tiltak.

Arbeidssøkjarane kan sjølve ta kontakt med Aetat og ta initiativet til å søkja om plass på eit tiltak. Det er

Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

KJELDE: AETAT.

Figur 1:

Tiltaksdeltakarar 1994–2004. Årsgjennomsnitt.

også vanleg at sakshandsamarar ved Aetat vel ut arbeidssøkjarar dei vurderer har størst behov for til- tak og tilbyr desse plass. Ved utvalet av kven som kjem i tiltak gjer Aetat ei vurdering av den einskilde søkjar sin situasjon. Difor vil personar som ikkje fell inn under dei prioriterte målgruppene kunna koma på tiltak, samstundes som ikkje alle i dei prioriterte gruppene får tilbod om tiltak.

Tiltaksintensiteten kan brukast som ei tilnærming til kor stort sannsyn det er for at ein arbeidslaus kjem på tiltak. Tiltaksintensiteten er definert som talet på tiltaksdeltakarar som andel av summen av tiltaksdeltakarar og heilt arbeidslause. Ved å saman- likna tiltaksintensiteten for ulike grupper av arbeids- søkjarar kan vi sjå i kva grad grupper av arbeids- søkjarar kjem i tiltak.

INNVANDRARAR OG UNGDOM ER PRIORITERT PÅ TILTAK

Figur 2 viser at det er flest tiltaksdeltakarar i dei yng- ste aldersgruppene. Om lag kvar 3 person som er deltakar i ordinære arbeidsmarknadstiltak er under 25 år. Talet på tiltaksdeltakarar fell med aukande alder. Dette skuldast først og fremst at dei under 20 år er prioriterte på tiltak, samt at det er høgast arbeidsløyse blant unge vaksne.

I aldersgruppa under 20 år, som er særleg priori- tert for å koma på tiltak, er tiltaksintensiteten 50 pro- sent. Sidan tiltaksintensiteten er eit tilnærma mål på kor stor andel av de arbeidslause som er på tiltak, tyder dette at om lag annakvar arbeidslaus under 20 år er på tiltak. Blant personar i alderen 20–24 år er tiltaksintensiteten 17 prosent. I aldersgruppa 25–39 år er tiltaksintensiteten stabil på 15 prosent.

For personar 40–59 år er tiltaksintensiteten svakt fal- lande med aukande alder. For dei over 60 år er til- taksintensiteten lågast, 5 prosent.

Innvandrarar er ei prioritert gruppe når det gjeld tiltak. Figur 3 viser at 4.900 av dei 16.600 personane som var deltakarar i ordinære arbeidsmarknadstiltak i 1. halvår i år hadde innvandrarbakgrunn¹. Dei fleste av desse, heile 25 prosent av alle tiltaksdeltakarar, har bakgrunn frå land utafor OECD, medan berre 5 prosent er frå OECD land.

Tiltaksintensiteten er høgast for personar med bakgrunn frå land utafor OECD (25 prosent), medan innvandrarar frå OECD land har ein tiltaksintensitet på nivå litt under det som gjeld for nordmenn (13 pro- sent mot 14 prosent)

Lengd på perioden som arbeidssøkjar før oppstart i tiltak er estimert ut i kor mange dagar ein saman-

Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000

0%

20%

40%

60%

Deltakarar Tiltaksintensitet

Under 20 år 20 - 24 år 25 - 29 år 30 - 39 år 40 - 49 år 50 - 59 år 60 år og over

KJELDE: AETAT.

Figur 2:

Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter alders- gruppe, gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000

Noreg Innvandrar OECD land

Innvandrar ikkje- OECD land

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

Deltakarar Tiltaksintensitet

KJELDE: AETAT.

Figur 3:

Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter land- bakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

23.2

9.2 7.3 14

10.7 6.2

10.1 19

0 5 10 15 20 25

varighet som arbeidssøkjar ved start på tiltak

under 4 veker 4 - 7 veker 8 - 12 veker 13 - 25 veker 26 - 39 veker 40 - 52 veker 53 - 80 veker 81 veker og meir

KJELDE: AETAT.

Figur 4:

Estimert varighet som arbeidssøkjar ved oppstart i siste tiltak. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

1 Som innvandrar er rekna personar som er født utafor Noreg.

hengande har vore registrert som arbeidssøkjar, minus kor mange dagar det er sidan ein sist starta opp i eit tiltak. Opphald i registreringa som arbeids- søkjar, eller som tiltaksdeltakar på mindre enn 28 dagar er rekna inn i perioden som arbeidssøkjar/til- taksdeltakar. I gjennomsnitt har arbeidssøkjarane vore registrert i 46 veker hos Aetat før dei startar opp i det tiltaket dei er i no.

Mange startar opp i tiltak etter ein kort arbeidssø- kjarperiode, 23 prosent av arbeidssøkjarane har vore registrert som arbeidssøkjar i 4 veker eller mindre ved oppstart som tiltaksdeltakar. Dette gjeld i første rekkje ungdom under 20 år og personar med innvan- drarbakgrunn, 71 prosent av dei som starta i tiltak før dei har vore registrert som arbeidssøkjarar i 4 veker er ungdom under 20 år og /eller personar med inn- vandrarbakgrunn.

Det er også mange som har ein lang periode som arbeidssøkjar bak seg ved tiltaksstart. 46 prosent av tiltaksdeltakarane har vore registrert som arbeids- søkjarar i 26 veker eller meir før dei startar i noverande tiltaksperiode. 19 prosent av dei som star- tar i tiltak har vore registrert som arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir. Denne gruppa er dominert av noko eldre arbeidssøkjarar, 47 prosent er 40 år eller eldre.

Det er også færre med innvandrarbakgrunn blant dei som har vore arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir før dei startar i tiltak, 24 prosent har innvandrarbakgrunn mot 30 prosent av alle tiltaksdeltakarar.

STORE VARIASJONAR I TILTAKSBRUKEN MELLOM FYLKA

Figur 5 viser at det er store skilnader i tiltaksinten- siteten mellom fylka. I Buskerud, som er det fylket som ligg høgast, er tiltaksintensiteten 23 prosent.

I Akershus, som er det fylket som ligg lågast, er til- taksintensiteten 11 prosent. Også Oslo og Sogn- og Fjordane har relativ sett låg tiltaksintensitet med 12 og 13 prosent. Oslo skil seg ut ved at kommunen i 2005 har fått eigne tiltaksmidlar ved direkte løyvingar utanom Aetat, noko som verkar til at Aetat dispone- rer færre tiltak i hovudstaden.

Den store variasjonen i tiltaksbruken mellom fylka skuldast mellom anna at det er store forskjellar i arbeidsmarknaden mellom fylka. Næringsstruktur, arbeidsløyse, alderssamansetjing og andelen inn- vandrar i arbeidsstyrken varierer frå fylke til fylke. Ei anna forklaring er at det er variasjonar mellom fylka når det gjeld fordeling av tiltaksaktiviteten utover i året, slik at fylke som har høg tiltaksaktivitet i første halvår tilsvarande vil ha lågare tiltaksaktivitet i 2. halvår.

MANGE MED BAKGRUNN FRÅ HELSE, PLEIE OG OMSORGSYRKA PÅ TILTAK

Flest tiltaksdeltakarar har bakgrunn frå yrkesgruppa Servicearbeid, som omfattar mellom anna reinhalds- arbeid og yrke innafor hotell og restaurant. Tiltaks- intensiteten i denne yrkesgruppa er som gjennom- snittet for alle uansett yrkesbakgrunn, 16 prosent.

Tiltaksintensiteten for arbeidssøkjarar med bak- grunn frå Helse, pleie og omsorger høgast med 20 prosent, medan personar med bakgrunn frå Administrativt og humanistisk arbeid har lågast til- taksintensitet med 11 prosent. Også blant personar med bakgrunn frå Handelsarbeidog Jordbruk, skog- bruk og fiske er tiltaksintensiteten høgare enn gjennomsnittet. Årsaka til den høge tiltaksintensite- Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

0%

5%

10%

15%

20%

25%

Tiltaksintensitet per fylke Landsgjennomsnitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

KJELDE: AETAT.

Figur 5:

Tiltaksintensitet etter fylke, samanlikn med lands- gjennomsnittet. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000

0%

5%

10%

15%

20%

25%

tiltaksdeltakarar tiltaksintensitet

Servicearbeid Helse, pleie og omsorg Merkantile yrker Industriarbeid Handelsarbeid Adm. og hum. arbeid Bygg- og anleggsarbeid Naturvitskapleige yrke Undervisningsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Transportarbeid

KJELDE: AETAT.

Figur 6:

Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter yrkes- bakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

ten blant personar med bakgrunn frå Helse, pleie og omsorg, er truleg at medan arbeidsløysa gjekk ned for dei fleste yrkesgrupper i 1. halvår i år, auka arbeidsløysa noko i denne yrkesgruppa.

Figur 7 viser tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter utdanningsnivå. Tiltaksintensiteten er høgast for personar med utdanning på grunnskolenivå med 18 prosent og lågast for personar med inntil 4 år med høgare utdanning.

MANGE UNGE I ARBEIDSPRAKSIS

Figur 8 viser fordeling på type tiltak for dei ulike aldersgruppene av tiltaksdeltakarar.

Arbeidspraksis er det største tiltaket, 42 prosent av tiltaksdeltakarane i 1. halvår 2005 var i arbeids- praksis. Arbeidspraksis er det mest bruke tiltaket i dei yngste aldersklassane. Blant tiltaksdeltakarane under 20 år var heile 92 prosent i arbeidspraksis, medan 48 prosent av tiltaksdeltakarane i alderen 25 til 29 år var arbeidspraksis.

Opplæringstiltak utgjer den nest største tiltaks- gruppa 1. halvår 2005. 39 prosent av alle tiltaksdelta- karane er i opplæringstiltak. Opplæring er den vanle- gaste tiltakstypen for alle tiltaksdeltakarar over 24 år. Blant tiltaksdeltakarane i alderen 40–49 år er heile 51 prosent i opplæring. Berre 6 prosent av dei under 20 år er i opplæringstiltak. Dette skuldast at opplæringstiltak har ei nedre aldersgrense på 19 år.

Blant alle tiltaksdeltakarane er 14 prosent i arbeid med lønstilskott. Blant tiltaksdeltakarar over 60 år er 22 prosent i dette tiltaket.

Berre 4 prosent av alle tiltaksdeltakarane er i

«Forsøks- og andre tiltak». Forsøkstiltaka i 2005 er retta mot langtidsledige og ventelønsmottakarar, dette forklarer at bruk av desse tiltaka er mest Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000

13%

14%

15%

16%

17%

18%

Titlaksdeltakarar Tiltaksintensitet

Grunnskole Vidaregåande skole, GK og VKI Vidaregåande avslutta utdanning Høgare utdanning, inntil 4 år Høgare utdanning, over 4 år

KJELDE: AETAT.

Figur 7:

Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter utdan- ningsnivå. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

under 20 år 20 - 24 år 25 - 29 år 30 - 39 år 40 - 49 år 50 - 59 år 60 år og over Uansett alder

Arbeidspraksis Lønstilskott

Mellombels sysselsetjing Opplæring

Forsøks- og andre tiltak KJELDE: AETAT.

Figur 8:

Type tiltak etter aldersgruppe. Gjennomsnitt før- ste halvår 2005.

Dei tiltaka Aetat disponerer for ordinære arbeids- søkjarar i 2005 kan i hovudsak delast inn i 5 hovud- grupper

Arbeidspraksis.Målgruppa for arbeidspraksis er arbeidssøkjarar med behov for tilrettelagt arbeids- trening og opplæring. Tiltaket skal gi slik trening og opplæring for deltakaren, og skal vera med på å prøva ut kva for utsikter den einskilde har på arbeids- marknaden. Tiltaket skal styrkja den einskilde sine føresetnader for å koma i arbeid eller utdanning.

Lønstilskottskal verka til at arbeidssøkjarar som har særlege problem med å koma inn i arbeidsmarkna- den blir tilsett på ordinære løns- og arbeidsvilkår.

Dette skal skje gjennom å gi tidsavgrensa lønstilskott til arbeidsgjevarar som tilset arbeidssøkjarar i mål- gruppa på ordinære løna og arbeidsvilkår, med sikte på eit varig arbeidstilhøve.

Opplæringskal verka til at arbeidssøkjarar vert kvali- fisert for ordinære jobbar og skal hindra utstøyting av arbeidstakarar som står i fare for å falla ut av arbeidslivet. Opplæring for ordinære arbeidssøkjarar vert organisert i form av arbeidsmarknadskurs (AMO- kurs). Aldersgrensa for opplæringstiltak er 19 år.

Mellombels sysselsetjingskal gi arbeidserfaring for personar som står i fare for å verta varig utestengd frå arbeidslivet eller som har problem med å etablera seg på arbeidsmarknaden. Andre aktuelle tiltak skal vera vurdert før ein kan starta i dette tiltaket.

Målgruppa for tiltaket er langtidsledige.

Forsøks- og andre tiltaker i 2005 to forsøksord- ningar med kjøp av formidlingsretta tenester frå eks- terne leverandørar. Ordninga «Kjøp av formidlings- rettede arbeidssøkertenester» er for ordinære arbeidssøkjarar retta mot langtidsledige, og «Forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn» er retta mot mottakarar av ventelønn.

utbreidd blant dei eldste. 22 prosent av tiltaks- deltakarane over 60 år, og 19 prosent av tiltaksdelta- karane i alderen 50–59 år, er i denne gruppa.

Figur 9 viser at ein større andel av innvandrarane er i opplæringstiltak samanlikna med personar utan innvandrarbakgrunn. Medan 48 prosent av innvan- drarane frå land utafor OECD er i opplæringstiltak, gjeld dette 36 prosent av de utan innvandrar- bakgrunn.

Tilsvarande er arbeidspraksis det mest bruke til- taket blant arbeidssøkjarar utan innvandrarbak- grunn. Årsaka til dette er at det er mange unge under 20 år som er i tiltak.

Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år

10%

15%

16%

0%

1%

0%

48%

44%

36%

2%

5%

5%

43%

40%

35%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Innvandrar ikkje-OECD land Innvandrar OECD land Noreg

Arbeidspraksis Lønstilskott

Mellombels sysselsetjing Opplæring

Forsøks- og andre tiltak

KJELDE: AETAT.

Figur 9:

Type tiltak etter landbakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår 2005.

AVSIGRIDLANDE

Ved utgangen av november 2005 mottok 2.590 perso- ner ventestønad fra Aetat. Antallet ventestønad- mottakere har økt sterkt de siste tre årene. Veksten har flere årsaker. Én forklaring er at tilstrømningen av arbeidssøkere med dagpenger økte betydelig i perioden 2001-2003 som følge av svake økonomiske konjunkturer. Flere dagpengemottakere har medført økt omfang av tilfeller der arbeidssøkere avslutter en såkalt lang dagpengeperiode (se faktaboks) uten å ha fått jobb, og dermed kan ha krav på ventestønad. En annen årsak til veksten er at ventestønadsordningen er blitt mer kjent blant arbeidssøkerne de siste årene.

Når det gjelder veksten i 2005, er en viktig årsak endringer i dagpengeregelverket med virkning fra 01.01.2003. Fra denne datoen ble lang dagpengeperi- ode nedkortet fra 3 år til 2 år. I 2005 har vi dermed hatt både arbeidssøkere som har avsluttet 3 år med dagpenger og arbeidssøkere som har avsluttet 2 år. Antallet tilfeller med utløpt maksimal- tid for dagpenger har dermed ligget spesielt høyt i år.

I tillegg kommer at andelen som går over til vente- stønad etter avsluttet lang dagpengeperiode ser ut til å ha økt noe som følge av regelverksendringen.

De eldste aldersgruppene er sterkt overrepresen- tert på ventestønad. Dette skyldes delvis at arbeids- søkere i 50-årene oftere enn andre aldersgrupper mottar dagpenger helt til utløpt maksimaltid, og del- vis at sannsynligheten for overgang til ventestønad øker med økende alder når en ser på de som har avsluttet maksimal dagpengeperiode. Personer som er født i Norge går noe sjeldnere på dagpenger hele perioden ut, men de som gjør det har høyere sann- synlighet for å gå over på ventestønad enn arbeids- søkere født i andre land enn Norge.

Dagpengemottakere med bakgrunn i merkantile yrker (kontor- og kundeservicearbeid) går relativt ofte over på ventestønad. Også de med bakgrunn i natur- vitenskapelige yrker (ingeniører, sivilingeniørerer, IKT-yrker), industriarbeid og administrativt/ humanis- tisk arbeid (saksbehandling, administrasjon, informa- sjon) er overrepresentert på ordningen når en sammenligner med hvor stor andel disse yrkesgrup- pene utgjør blant dagpengemottakere. Det er også noen fylkesforskjeller. Kjønn og utdanningsnivå ser ikke ut til å ha betydning for overgang til ventestønad etter avsluttede dagpenger. Menn er imidlertid over- representert på ventestønad fordi flere menn enn kvinner mottar dagpenger helt til utløpt maksimaltid.

Avgangsraten fra ventestønad er svært lav. Blant de som forlater ordningen har det likevel skjedd en posi- tiv utvikling de siste årene. I 2002 gikk bare 39 prosent av de som forlot ventestønadsordningen over i arbeid.

Andelen var økt til 44 prosent i 2003, og lå på 69 pro- sent i 2004. Hittil i år i 2005 ligger andelen på hele 77 prosent. Den positive utviklingen kan ha sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant mottakerne har gått ned de siste årene, samtidig som utdannings- nivået er blitt høyere.

INNLEDNING

Ventestønad er en stønad til livsopphold forvaltet av Aetat. Bare tidligere dagpengemottakere kan motta ventestønad. Den består av en fast basisytelse og et dag- pengebasert tilllegg, og utgjør omtrent det samme som det hver enkelt tidligere fikk utbetalt i dagpenger.

Ytelsen er regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20.12.01 kapittel 10. Formålet med ventestønad er å erstatte tapt arbeidsinntekt hvis man har avsluttet en såkalt «lang dagpengeperiode». Ventestønad er skatte- fri og ikke tidsbegrenset. Se egen faktaboks når det gjel- der de nærmere vilkårene for å få innvilget ventestønad.

STERK VEKST I ANTALLET MOTTAKERE

Ventestønadsordningen ble opprettet i 1997. I 1998 og 1999 var gjennomsnittlig antall ventestønads- mottakere omkring 400, og i 2000 og 2001 lå gjennomsnittet på 350–370 personer. Høsten 2002 begynte antallet mottakere å vokse kraftig. Veksten var jevn gjennom 2003 og 2004, før den intensiverte seg ytterligere etter nyttår i 2005. Ved utgangen av november 2005 er antallet arbeidssøkere med ven- testønad 2.590. Utviklingen er vist i figur 1.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

1997.07 1998.07 1999.07 2000.07 2001.07 2002.07 2003.07 2004.07 2005.07

KILDE: AETAT.

Figur 1:

Utviklingen i antall arbeidssøkere med vente- stønad, juli 1997–november 2005

Mange nye på ventestønad

Det er flere årsaker til de siste årenes vekst i antall arbeidssøkere med ventestønad:

Siste periode med ledighetsvekst

Utviklingen har delvis sammenheng med den sterke ledighetsveksten som tok til i 2001/2002. Redusert etterspørsel etter arbeidskraft vanskeliggjorde retur til arbeid for et stigende antall arbeidssøkere – og spesielt de som hadde vært ledig lengst. Veksten i omfanget av dagpengemottakere gjorde også at antallet som avsluttet en lang dagpengeperiode (se faktaboks) etter hvert økte, og dermed antallet med overgang til ventestønad.

Veksten i antall mottakere av ventestønad har fort- satt også i tiden etter at ledigheten begynte å falle i 2004. Et arbeidsmarked i bedring får ikke umiddelbare konsekvenser for langtidsledige, fordi disse ofte ikke har en kompetanse som er tilpasset etterspørselen etter arbeidskraft. Dette gjør sitt til at vi ikke har sett noen redusert vekst i antallet ventestønadsmottakere.

Økt kjennskap til ordningen

Veksten har også sammenheng med at ventestø- nadsordningen er blitt mer kjent. De siste årene har etaten hatt økte ressurser til oppfølging av arbeids- søkere. Tettere oppfølging av dagpengemottakere som nærmer seg slutten av dagpengeperioden, fører også til bedre informasjon om muligheten for å søke ventestønad, noe som kan medvirke til at flere benyt- ter seg av ordningen.

Økt mediefokus på ordningen kan også ha bidratt til at flere arbeidssøkere har sett ventestønad som et alternativ.

Opphopning av tilfeller med utløpt maksimal- tid for dagpenger

Den intensiverte veksten i antall ventestønadsmottakere i 2005, må ses i sammenheng med en endring i dag- pengeregelverket fra 01.01.2003. Da ble lang dagpenge- periode redusert fra 156 uker (3 år) til 104 uker (2 år).

På nyåret i 2005 var det to år siden regelverksen- dringen, og vi fikk de første tilfellene av arbeidssøkere som avsluttet en lang dagpengeperiode der maksi- maltiden var 104 uker². Disse kom i tillegg til de arbeidssøkere som avsluttet en maksimal dagpenge- periode på 156 uker³. Gjennom hele 2005 har vi hatt både arbeidssøkere som har avsluttet 156 uker med Mange nye på ventestønad

For å ha rett til ventestønad må en:

– være helt arbeidsledig ved utløpet av dagpenge- perioden

– ha avsluttet en lang dagpengeperiode – ikke ha rett til dagpenger

– ha vært i arbeid i minst 36 måneder i løpet av de siste 4 årene før en begynte på dagpenger.

Avtjening av verneplikt og permisjon ved fødsel/adopsjon utover 12 måneder likestilles med arbeid.

– være reell arbeidssøker og være registrert hos Aetat som arbeidssøker

– være aktiv arbeidssøker og kunne dokumentere gjennomført arbeidssøkeraktivitet etter avtale med Aetat.

Kravet til lang dagpengeperiode er oppfylt dersom en:

– har søkt dagpenger etter 01.01.2003 og mottatt dagpenger i 104 uker, eller

– har søkt dagpenger før 01.01.2003 og mottatt dag- penger i 156 uker. Etter 31.12.2005 vil ingen arbeids- søkere kunne motta dagpenger utover 104 uker.

For å ha rett til en lang dagpengeperiode må en ha hatt en arbeidsinntekt tilsvarende minst to ganger¹ folketrygdens grunnbeløp.

– i det siste avsluttede kalenderåret, eller

– i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalen- derår før en fremmet krav om dagpenger.

Hvis en av rimelige grunner ikke kan dokumentere arbeid i 36 måneder, kan en likevel få ventestønad hvis en i løpet av det siste året før en begynte på dagpenger hadde en arbeidsinntekt på minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er grunn- beløpet i siste år før dagpengeperioden tok til som da legges til grunn.

En har ikke rett på ventestønad hvis en:

– i løpet av de siste seks månedene sluttet i et arbeidsforhold uten rimelig grunn

– ble avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold en selv kan bebreides

– i løpet av dagpengeperioden har hatt tre perioder med forlenget ventetid og/eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger

Med forlenget ventetid / tidsbegrenset bortfall av dagpenger menes bortfall av retten til dagpenger i 8, 12 eller 26 uker av grunner som nevnt ovenfor, eller at en uten rimelig grunn unnlater å ta imot til- bud om arbeid/tiltak eller unnlater å møte hos Aetat etter innkalling.

1 Hvis inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet (men høyere enn kravet til minsteinntekt), fylles vilkåret for såkalt «kort dagpengeperiode». Full stønadsperiode er da 52 uker.

2Disse arbeidssøkerne fikk vedtak om dagpenger etter at det nye regel- verket trådte i kraft 01.01.2003.

3Disse arbeidssøkerne fikk vedtak om dagpenger før 01.01.2003.