• No results found

Jørn Henrik Sønstebø

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Jørn Henrik Sønstebø"

Copied!
29
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø

(3)

BAKGRUNN

• Genetisk variasjon – basis for foredling

• Skogplanteforedling av gran

Tradisjonell foredling

“Breeding without breeding”

• Forvaltning av genetiske variasjonen - SUSTBREED

• Historisk genetisk variasjon – innvandring av gran

(4)

VARIASJON I ULIKE EGENSKAPER

10.06.2016 4

NIBIO

(5)

FOREDLINGEN ER OPPTATT AV DEN GENETISKE VARIASJONEN

10.06.2016 5

NIBIO

Fenotypisk variasjon Genetisk variasjon

Miljøvariasjon

Arvelig

(6)

HVORFOR FOREDLING?

Over hele landet,

skogplanter som gir 10-15

% foredlingsgevinst i dag 20-25 % er målet

Økt nåverdi fra arealet – volum, kvalitet og

omløpstid

Raskere CO2-binding etter hogst

I forkant av

klimaendringene

Planter per hektar

1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 Brutto volum slutthogst (m3 ha-1 )

400 500 600 700 800 900

76 år

81 år

Bestandsfrø Plantasje

70m3

(Kvaalen 2012 upubl.)

(7)

Egenskap Stjørdal

(Lyngdal – Erikstad) vs K1-K3

Steinkjer (Lyngdal – Nyland)

vs L1-L3

Overlevelse -5 % +13 %

Høyde +9 % +4 %

Diameter +14 % +18 %

Volum +36 % +40 %

Kvistdiameter +7 % +2 %

Stammekrok

(negativt er positivt)

-5 % -13 %

LYNGDAL FRØPLANTASJE BRUKT I TRØNDELAG 30 ÅR ETTER UTPLANTING

(8)

HVORDAN FOREGÅR FOREDLINGEN

1975

2015

2040

(9)

AVKOMTESTING – AVLSVERDI PÅ BAKGRUNN AV AVKOMMENES PRESTASJON

10.06.2016 9

+ minst to andre lokaliteter, gradient lav-høy /nord-sør

(10)

BREEDING WITHOUT BREEDING

10.06.2016 10 NIBIO

Planting fra eldre frøplantasjer

Identifisere de beste trærne

DNA analyser – Bestemme

foreldre

(11)

DRONER KAN BRUKES TIL Å MÅLE HØYDE

Photo: Marte Friberg Myre, Skogfrøverket

3D image generated and tree height me

(12)

“BREEDING WITHOUT BREEDING” – EN ALTERNATIV FOREDLINGSMETODE

– Kontrollerte krysninger erstattes av åpenpollinerte

krysninger eller eventuelt plantinger fra frøplantasjer.

– Deretter finner man slektskapet mellom trærne ved hjelp av DNA analyser.

– Fordelen er at man ofte bare trenger å finne slektskapet mellom dem som har de beste egenskapene

– Eksisterende forsøk /plantinger kan benyttes

– Mulig å bruke for eksempel proveniensforsøk med nye DNA metoder

10.06.2016 12 NIBIO

(13)

GENETISK DIVERSITET I FRØPLANTASJENE

10.06.2016

Nye frøplantasjer med testa kloner

Stor genetisk gevinst i å gå ned på antallet kloner

Få kloner fører til tap av genetisk variasjon

Det er viktig å bevare genetisk variasjon fordi:

Genetisk diversitet gir større tilpasningsevne

Produksjonsskogen er i liten grad skilt fra resten av skogen og man ønsker ikke stor reduksjon i genetisk diversitet

(14)

HVORDAN FÅR VI MER GENETISK GEVINST?

Individ Rank

Avlsverdi Høyde

1 20 %

2 16 %

3 15 %

4 13 %

5 12 %

. . .

27 8 %

28 6 %

29 5 %

30 4 %

. . .

117 1 %

118 0 %

119 -1 %

120 -2 %

. .

198 -14%

199 -15%

200 -16 %

0 5 10 15 20 25 30

0 20 40 60 80 100 120 140

Genetisk gevinst (%)

Antall kloner i utvalget, de beste selekteres først

Estimert foredlingsgevinst, Svenneby III

Gevinst volum ved 90 år (produksjonstabell G17 + bonitetsøkning)

Høydevekst (inkl foredlingspop, redusert for alderskorr. 0,8 og fremmedpollinering 25 %)

(15)

SUSTBREED

Finansiert av Skogfrøverket, Norges Forskningsråd og Skog og landskap Hovedmålsetningen er å utvikle en langsiktig strategi som gir størst mulig

genetisk gevinst, men som samtidig ikke går på bekostning av genetisk diversitet.

Mange nye frøplantasjer med testa kloner – hvor mange kloner skal vi ha i frøplantasjen.

Hvordan skal foredlingspopulasjonen struktureres for å sikre størst mulig gevinst og samtidig

10.06.2016

Approaching advanced-generation breeding in Norway spruce: balancing genetic gain and genetic diversity

(16)

GENETISK DIVERSITET I TO FORSKJELLIGE FRØPLANTASJER

Kaupanger

Kilen

(17)

Kaupanger

Kilen

Moderne frøplantasje

Lavt antall kloner (25)

Sannsynligvis lav fremmedpollinering

Tradisjonell frøplantasje

Høyt antall kloner

Sannsynligvis høy fremmedpollinering

GENETISK DIVERSITET I TO FORSKJELLIGE FRØPLANTASJER

(18)

DNA VARIASJON

Vi trekker ut DNA fra cellene i nåler eller frø

Variasjonen i DNAet kan måles med ulike metoder. Vi har brukt en metode som kan skille individer fra hverandre og identifisere foreldre

Metoden vi har brukt er også sensitiv for reduksjon i genetisk variasjon

(19)

GENETISK VARIASJON I FRØPLANTASJER SAMMENLIGNET MED BESTANDSFRØ OG NATURSKOG

Genvarianter (alleler)

Genetisk variasjon går noe ned I Kaupanger frøplantasje

Det er liten påvirkning av variasjon I

frøproduksjon

Sammenlignet med bestandsfrø er det en liten reduksjon

Viktig å huske at

frøplantasjefrø plantes over større områder

(20)

HVOR MYE BIDRAR DE ULIKE KLONENE I FRØPLANTASJENE

Frøparti Frøproduksjon ♂Ne = 1/Ʃ m2i Fremmedpollinering

Kilen 2006 Høy 37.7 23.3%

Kilen 2011 Lav 29.8 32.5%

Kaupanger 2008 Høy 19.1 16.3%

Kaupanger 2011 Lav 14.5 28.5%

0 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 0.06 0.07 0.08 0.09 0.1

2008 2011

0 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 0.06

1 3 5 7 9 11131517192123252729313335373941434547495153555759 2006 2011

Kaupanger Kilen

(21)

EVOLUSJONÆRE GRUPPER AV GRAN I EUROPA

10.06.2016 21 NIBIO

300K years

5M years

(22)

Innvandringshistorien til gran i følge DNA undersøkelser

• Mitokondrie DNA hos planter har en svært lav evolusjonsrate

– Finner man forskjeller i mitokondrie DNAet betyr det at de har vært adskilt lenge

• Nukleært DNA – mange markører, bedre

representasjon av genomet

(23)

Kloroplaster

DNA

Mitokondrie DNA – nedarvet fra mor, spredt med frø

Nukleært DNA – nedarvet både fra mor og fra og spredt med både pollen og frø

(24)

GEOGRAFISK FORDELING AV MTDNA VARIANTER - SPREDNINGSVEIER

(25)

Et stort refugium i Russland, to hovedveier inn til

Skandinavia; en nordvestlig og en sørvestlig over

Østersjøen

Refugium og vandringsveier

Prinsipal komponent analyse og klustering

(26)

Stort sett høy genetisk

diversitet i de eldste område Diversiteten er

også

opprettholdt over lange avstander

Fordeling av genetisk diversitet

Innen populasjonsgenetisk diversitet hos grupper av populasjoner

(27)

UNDERSØKER SÅ ANDRE STEDER I MITOKONDRIE DNAET

Finner variasjon to varianter i en ny markør som viser et nytt mønster

(28)

To varianter, en er spesiell for Skandinavia

Undersøker også DNA fra sedimenter Finner gran DNA i 17 000 år gamle

sedimenter fra Andøya og i sedimenter fra Trøndelag som er 10 300 år gamle

(29)

1. JULI 2015

10.06.2016 29

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Mens man både i klinisk arbeid og i forskning har vært opptatt av hvor smertene sitter, er det nå dokumentert, blant annet fra Ullen- saker-undersøkelsen, at funksjonsnedsettelsen

[r]

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Tabell 13b: Andel daglig eller av og til - røykere blant de som hadde røykt daglig eller av og tid noen gang i hver aldersgruppe ganget med den korresponderende gjennomsnittlige

Vi har en stilltiende aksept for at influensa koster noen hundre liv hvert år, uten at vi velger å stenge ned samfunnet av den grunn.. Det er først og fremst et politisk valg, ikke

En slik forskjell i antall tunge ryggoperasjoner mellom Helse Nord og resten av landet kan ha mange forklaringer, og artikkelforfa erne gir ikke noe konkret svar på hvorfor det

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Dette viser at hemming av TGF-signal- systemet kan være en mulig strategi for behandling av symptomatisk kardiomyopati ved Chagas sykdom. Øyunn Holen [email protected]