• No results found

Education– from Kindergarten to Adult Education

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Education– from Kindergarten to Adult Education"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Education

– from Kindergarten to Adult Education

PUBLISHED BY:

Ministry of Education and Research Additional copies may be ordered from:

Government Administration Services Kopi- og distribusjonsservice

www.publikasjoner.dep.no E-mail: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Fax: + 47 22 24 27 86 Publication number: F-4133E Desig/layout: Sissel Sandve / Basta

Photo: Sveinung Bråthen / Tank Design AS, Svein Erik Dahl / Samfoto Printed by: Zoom grafisk AS – 10/2007

Impression: 1000 ex

Kommunikasjonsplattform

(2)

1 Mål 2 2 Prinsipper for kommunikasjonsarbeidet 3

3 Ansvar og roller 3

4 Kommunikasjonsoppgaver 4

5 Utfordringer 4

6 Målgrupper og kanaler 5

Målgrupper 5

Kanaler 5

7 Et godt forhold til mediene 6

8 Intern informasjon 6

9 Kommunikasjon under kriser 7

10 Oppfølging av kommunikasjonsplattformen 7

Fotnote indeks 18

(3)

2 3

Kommunikasjonsplattform for KD

*

Mål

1.

Kommunikasjonsplattformen skal sikre helhet og sam- menheng i Kunnskapsdepartementets informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Den skal synliggjøre hvilke prinsipper som ligger til grunn for kommunikasjonsar- beidet, og bidra til at kommunikasjon brukes som et vir- kemiddel for at KD når sine hovedmål.

Mål for Kunnskapsdepartementet:

Sikre et godt grunnlag for utforming av kun

nskapspolitikken

Sikre at kunnskapspolitikken blir satt i verk

Sikre god dialog med relevante aktører i samfunnet

(St.prp. nr. 1 (2008-2009))

* Behandlet i ledermøtet 29.01.08

(4)

Mål for KDs kommunikasjonsarbeid:

Sikre at regjeringens barnehage-, utdannings- og 1. forskningspolitikk er kjent

Føre til god forståels

2. e i samfunnet for sektorens betydning for samfunnsutvikling og verdiskapning Sikre god dial

3. og mellom KD og aktørene i barne- hage-, utdannings- og forskningssektoren

Åpen og kun

4. nskapsbasert kommunikasjon skal bidra til å gi KD et godt omdømme

Legge til rette

5. for et godt forhold til mediene KD skal ha god in

6. tern informasjonsflyt og kunn- skapsdeling på tvers av avdelingsgrenser

Kommunikasjon

7. sarbeid skal være en naturlig del av alle ansattes arbeid

Sikre rask og faktab

8. asert kommunikasjon under kri-

ser

(5)

4 5

Prinsipper for kommunikasjonsarbeidet 2.

Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsarbeid skal være preget av åpenhet rundt de politiske og faglige pro- sessene i vår sektor. Brukernes og publikums interesser og krav i forhold til innsyn og offentlighet skal ivaretas.

Åpenhet innebærer også at informasjon skal gis raskt og presist.

Kommunikasjonsarbeidet skal være:

Kunnskapsbasert –

Pålitelig –

Lettfattelig –

Tilpasset målgruppene –

(6)

Kommunikasjonsarbeidet skal i tillegg bygge på de fem hovedprinsippene for offentlig informasjon1:

Kommunikasjonsprinsippet

1. som innebærer at KD

skal bygge gode relasjoner og tilrettelegge for en ak- tiv dialog med brukergrupper, lokale myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner innen våre sektorer Prinsippet om aktiv informasjon

2. som innebærer at

KD selv skal ta initiativ i god tid for å sikre at alle berørte grupper får den informasjonen de behøver Helhetsprinsippet

3. som betyr at informasjon skal være best mulig samordnet, både fra departemen- tet og i samarbeid med underliggende etater, og med det gjøre det enkelt for publikum å finne fram Linjeprinsippet

4. som innebærer at den som har ansvaret for tiltak og resultater på et bestemt saksområde, også har hovedansvaret for å vur- dere og planlegge informasjonstiltak på området.

Prinsippet om informasjon

5. som lederansvar som inne-

bærer at kommunikasjon er et styringsredskap som KDs toppledelse har det overordnede ansvar for. Den enkelte avdelings- eller seksjonsleder har det samme ansvaret på sitt område.

(7)

6 7

Ansvar og roller 3.

Politisk ledelse (PL) ved statsråden er ansvarlig for all virksomhet i departementet, også kommunikasjons- arbeidet. PL har ansvar for å profilere regjeringens poli- tikk i mediene.

KOM har det overordnede kommunikasjonsfaglige an- svaret for alt kommunikasjonsarbeid i KD, og er råd- givere for PL og avdelingene.

Avdelingene har ansvaret for å vurdere behovet for infor- masjonstiltak i alle saker, spesielt ved nytt og endret re- gelverk2. Informasjonshensyn skal inngå i avdelingenes arbeid med årlige planer. Avdelingene skal bistå KOM med det faglige grunnlaget for medieutspill og andre in- formasjonstiltak.

(8)

Kommunikasjonsoppgaver 4.

KDs viktigste kommunikasjonsoppgaver er:

Kommunikasjon knyttet til politiske prosesser, re- – formarbeid og utforming av politikk.

Informasjon og veiledni

– ng om lover og regelverk, så

vel plikter som rettighetsinformasjon. Denne typen informasjonsoppgaver løses ofte i samarbeid med underliggende etater eller blir delegert til underlig- gende etater.

Informasjon til

– Stortinget

Informasjon knyttet

– til tilsyn og etatsstyring

Informasjon om depart

– ementets internasjonale ar-

beid, herunder materiale på engelsk og andre aktu- elle språk

Intern informasjon by

– gd på målet om kunnskaps-

deling.

(9)

8 9

Utfordringer 5.

KD møter mange krevende utfordringer i kommunika- sjonsarbeidet. Noen av dem handler om motstridende hensyn, andre om tekniske og faglige utfordringer.

Nå fram til målgruppene:

– En hovedutfordring for

KD er å nå ut med informasjon til alle som er berørt av departementets beslutninger.

Oppdatert og korrekt in

formasjon: KDs målgrup-

per er mange og ulike, noe som krever stor bredde i kommunikasjonstiltakene.

God samordning:

– Effektiv kommunikasjon krever

god samordning, både i forhold til andre departe- menter, underliggende etater og andre beslutnings- takere.

Godt og lettfattelig språk

er en forutsetning for god

kommunikasjon.

Få plass i mediebilde

t/nå ut med informasjon.

Kunnskapsdeling:

– I en stor organisasjon er det en utfordring å legge til rette for god intern informasjon og kunnskapsdeling.

Forankring:

– Kommunikasjonsarbeidet må forankres i hele departementet og bli en del av den enkelte medarbeiders tenkning.

(10)

Målgrupper og kanaler 6.

Målgrupper

KDs målgrupper kan grovt deles i tre kategorier:

De som direkte og daglig berøres av vår politikk og 1. vårt regelverk (elever, studenter, forskere, ansatte,

foresatte) og deres organisasjoner.

De som har ansvaret

2. for å gjennomføre regelverk og

politikk i praksis (universiteter og høyskoler, skoler, barnehager, kommuner, fylkeskommuner og andre eiere av skoler og barnehager).

Underliggende og sam

3. arbeidende etater og organi-

sasjoner.

Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsarbeid må bygge på en gjennomtenkt analyse av hva slags infor- masjon de ulike målgruppene har behov for og hvilke kanaler som er best egnet til å nå de ulike gruppene. Un- derliggende etater har tilsvarende kommunikasjonskrav og oppgaver i forhold til mange av de samme målgrup- pene, noe som gjør det nødvendig med rolleklarhet og samordning.

(11)

10 11

regel være delegert til underliggende etater og institu- sjoner eller til fylkeskommuner, kommuner og andre ei- ere av barnehager og skoler. Dette gjelder blant annet informasjon om lover og regelverk, rettigheter og plik- ter. Denne fordelingen følger naturlig av linjeprinsippet om at den aktør som har det faglige ansvaret for et om- råde, også har informasjonsansvaret.

KD har et overordnet ansvar for at alle som trenger det, får informasjon om lover og regelverk knyttet til barne- hager, opplæring, høyere utdanning og forskning, enten det skjer direkte fra departementet, gjennom underlig- gende etater eller gjennom andre organisasjoner som jevnlig videreformidler informasjon på KDs ansvars- område.

Departementet ser det som en viktig oppgave å kom- munisere direkte til sluttbrukerne om politikkutforming og informasjon om vedtatte politiske reformer. Dette handler om å involvere flest mulig i demokratiske beslut- ningsprosesser, om dialog med berørte grupper og om å forklare det politiske grunnlaget for viktige reformer.

(12)

Kanaler

Elektroniske kanaler blir stadig viktigere for kommuni- kasjonsarbeidet. Dette inkluderer først og fremst porta- len regjeringen.no og KDs nettside, men også KDs elek- troniske nyhetsbrev, e-post og intranett. Disse kanalene åpner for interaktiv kommunikasjon, også fra de aktuelle målgruppene og til departementet. Nettbasert informa- sjon og kommunikasjon skal kontinuerlig videreutvikles, slik at vi kan tilby korrekte opplysninger ved hjelp av moderne og brukervennlige tekniske løsninger.

Trykt informasjon som brosjyrer og rundskriv vil fort- satt være nødvendig for å nå enkelte målgrupper.

Mediene er viktige både som målgruppe og kommunika- sjonskanal, først og fremst fordi aviser, nettmedier, radio og fjernsyn daglig når svært mange mennesker. Medie- ne setter sin egen dagsorden og følger sin redaksjonelle linje. Det forringer likevel ikke medienes rolle som bety- delige formidlere av informasjon til viktige målgrupper.

Det er derfor en viktig del av kommunikasjonsarbeidet å ha et nært og korrekt forhold til redaksjonene.

(13)

12 13

Et godt forhold til mediene 7.

KD skal arbeide for å sette saker som omhandler barne- hager, utdanning og forskning på dagsorden.

Det er viktig for KD å ha gode relasjoner til mediene, både redaksjoner og enkeltjournalister. Mediene når daglig ut til svært mange mennesker og er viktige formidlere av informasjon. KDs arbeid overfor mediene skal baseres på offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet.

Mediene skal ha enkel tilgang til medarbeidere som kan uttale seg på KDs vegne, spesielt medarbeidere i KOM.

Alle som håndterer medier i KD skal legge vekt på å gi rask og saklig bistand3.

KD skal vektlegge høy medieberedskap. Saker som om- handler våre sektorer, skal raskt fanges opp gjennom medieovervåking, både i vanlig arbeidstid og ved vakt- ordninger på kveld og helg, slik at eventuelle svar og innspill kan vurderes og iverksettes.

Politisk ledelse er departementets fremste talspersoner og vil som hovedregel være de som uttaler seg. Rene fag- lige spørsmål vil kunne besvares i avdelingene ved ek- spedisjonssjef eller den som har fått fullmakt til å hånd- tere pressehenvendelser på sitt område. Det er samtidig viktig at regjeringen.no hele tiden er godt oppdatert slik at de som etterspør informasjon kan finne gode svar der.

(14)

Intern informasjon 8.

Kunnskapsdepartementet skal legge vekt på intern in- formasjon og kunnskapsdeling. Intranettet ”Arena” skal skape et klima for åpenhet og trygghet i KD. Arena skal være et verktøy for organisasjonsutvikling, basert på kommunikasjon på tvers av fag og avdelinger. Det skal være en støtte i det daglige arbeidet og sikre at alle an- satte er godt informert om departementets arbeid og jobber mot felles mål. Intranettet skal inneholde faglig informasjon, styringsinformasjon, personalinforma- sjon og informasjon om sosiale aktiviteter. God intern- informasjon er på mange måter en viktig forutsetning for at det eksterne informasjonsarbeidet skal fungere godt.

Intern informasjon er en integrert del av KDs samlede kommunikasjonsarbeid, som KOM har hovedsvaret for.

KOM har også det redaksjonelle hovedansvaret for in- tranettet. Samtidig er intranettet desentralisert, noe som betyr at den som har ansvar for saken, også må sørge for at den blir publisert på intranettet.

(15)

14 15

Kommunikasjon under kriser 9.

Med krise menes en ekstraordinær hendelse som truer liv, verdier eller omdømme, og som krever ekstraordi- nære tiltak. Den virksomhet som har ansvar for sektoren i det daglige har også har ansvar for nødvendige forbe- redelser samt iverksettelse av tiltak ved kriser. Det er utarbeidet egne retningslinjer for informasjons- og kom- munikasjonsarbeid under kriser4.

God kommunikasjon vil være avgjørende for om depar- tementet klarer å håndtere krisen, dårlig kommunika- sjon vil nesten alltid forsterke den. Det innebærer at de ansvarlige for kommunikasjonsoppgavene må arbeide tett sammen med krisestaben, og alt kommunikasjons- arbeid må forankres i kriseledelsen. Jevnlige øvelser med krisekommunikasjon som sentralt element er helt nødvendig.

KDs kommunikasjon under krise må bygge på de sam- me prinsippene som i en normalsituasjon. Under en krise skal KD gi rask og faktabasert informasjon, og bidra til trygghet for de som trenger det. Krisekommunikasjon må baseres på empati for de som blir berørt av krisen og eventuelle pårørende.

(16)

Oppfølging av kommunikasjons- 10.

plattformen

Tilgjengelig for alle: Kunnskapsdepartementets kom- munikasjonsplattform er et offentlig dokument som skal være tilgjengelig på våre nettsider. Det skal vise hvilke prinsipper KDs kommunikasjonsarbeid bygger på, og hvordan man kan tilegne seg informasjon om KDs ar- beidsområder.

Kjent for alle: Kommunikasjonsplattformen er først og fremst et redskap for ansatte i KD. Den er utarbeidet i samarbeid mellom KOM og fagavdelingene og vedtatt av departementsråden. Det er viktig at forankringen i egen organisasjon videreføres gjennom det praktiske ar- beidet. Det er et lederansvar at alle ansatte er kjent med kommunikasjonsplattformen og kommunikasjon som verktøy for å nå departementets mål.

(17)

16 17

Grunnlag for kompetanse: Kommunikasjonsplattfor- men skal være en del av den informasjonen som alle nyansatte får om departementets arbeid. I tillegg bør det holdes årlige kurs om mer spesifikke temaer, for ek- sempel mediearbeid. KOM vil samarbeide med KLOK5 om dette. Kommunikasjonsplattformen må også være en del av grunnlaget for å vurdere kompetansebehov både i KOM og i resten av departementet.

Kommunikasjonsplaner: For saker som inngår i KDs årlige disponeringsplan skal det vurderes å lage kom- munikasjonsplaner.

Evaluering: Kommunikasjonsplattformen bør oppdate- res årlig. Hvert tredje år skal den gjennomgås med sikte på en mer grunnleggende revisjon.

(18)

Fotnote indeks

Informasjonspolitikk for statsforvaltningen 1. (Arbeids- og administrasjonsdepartementet,

revidert utgave 2001) Utredningsinstrukse

2. n pkt 7.6

(Fornyings- og administrasjonsdepartementet, ajourført april 2007)

Jf KDs ”Medievettr

3. egler” og ”KDs presse- og

informasjonsrutiner”

KDs krise

4. plan

”Kompetanse, Ledelse, Or

5. ganisasjon og Kunnskap”

– kompetanseutvikling i Kunnskapsdepartementet

(19)

18 19

(20)

Educ ation

– from Kinder garten t

o Adult E ducation

PU BL IS HE D B Y:

Ministr y of Educa tion and Resear ch

Additional copies may be or dered from:

Gov ernment A dministration Ser vices

Kopi- og distribusjonsser vice

ww w.publik asjoner.dep

.no

E-mail: publik asjonsbestilling@dss.dep

.no

Fax: + 47 22 24 27 86

Publica tion number: F-4133E

Desig/layout: Sissel Sandv e / B asta

Phot o: Sv einung Br åthen / Tank Design AS, Sv ein Erik Dahl / S amfot o

Prin ted by: Zoom grafisk AS – 10/2007

Impr ession: 1000 ex

MILJØMERKET

Trykkeri 241-446

Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Trykk: Departementenes servicesenter 10/08

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Problemet knyttet til misforholdet mellom det som er tilgjengelig informasjon og det som er etterspurt informasjon om høyere utdanning, er imidlertid ikke den eneste

Det betyr at alle skal kunne benytte tjenesten, også de som ikke er i utdanning, de som trenger råd knyttet til omstilling eller har andre behov for informasjon og

Det vil derfor være sentralt at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger til rette for incentiver for samarbeid ut over UH-sektoren, selv om KD ikke sitter

Over halvparten av legene tilla iblant eller ofte pasientens ønske større vekt enn sitt eget medisinske skjønn.. 38 % mente pasientens rett til å bestemme over egen behandling had-

misforstått ham. 34 synes det å bli betraktet som en alminnelig forutsetning for debatten at selgeren av en eiendom skal få et beløp som gir ham «gjenkjøpsmulighet for en

Høyere yrkesfaglig utdanning i Europa Høyere yrkesfaglig utdanning (higher vocational education) finnes i de fleste land i Europa, men i motsetning til høyere utdanning hvor

amerikanske i mer krevende, og gjerne større operasjoner som USA vil ønske europeisk bistand til og som kan komme til å finne sted i mer fjerntliggende områder i forhold til

Tabell 2.1 viser at 1993 var det under en av ti virksomheter som hadde innført systematisk HMS-arbeid. Fram til 1996 økte antallet til fire av ti, mens det siden har flatet ut. I