Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier
Utbredelse
Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag Telemark
Vestfold Buskerud Akershus Oslo
Hedmark Østfold
Raviner: Et internasjonalt ansvar for Norge og Sverige
Hvorfor skal vi ivareta ravinene og artsmangfoldet knyttet til det?
Naturtypen Ravinedal er rødlistet som en sårbar naturtype fordi forekomstarealet har hatt en betydelig nedgang siste 50 år.
Løvskogene knyttet til ravinene i Sør-Norge er på vei tilbake etter lang tids fravær, hvordan skal vi forvalte disse ressursene?
Vern av raviner; landskapsvernområder og naturreservat.
Ravinene
- hva gjør de spesielle for biologisk mangfold?
Høy bonitet (stor biologisk produksjon) Spesielle fuktighetsforhold
Stor variasjon over små arealer Et økosystem i bevegelse
Ulik bruk gir ulikt mangfold Kort økologisk leveransetid
Høy bonitet (stor biologisk produksjon)
Spesielle fuktighetsforhold
Stor variasjon over små arealer
Et økosystem i bevegelse, aktive prosesser
Ulik bruk gir ulikt mangfold
Kontinuitet i hevd / kontinuitet i fravær av ulike typer tiltak
Biologisk mangfold i ravineskog
Granskog
Gråor-heggeskog
Kildeskoger og rik sumpskog
Boreal løvskog med gråor, osp og bjørk Gråor-almeskog
Lågurt hasselkratt Hagemarkskog Beiteskog
Biologisk mangfold i enger
De opprinnelige barskogsravinene på Østlandet
De opprinnelige barskogsravinene
Regnskogsravinene i Trøndelag
- Særegen type med mange truete lavarter
Trøndelagsravine
Innenlandsraviner i fine løsmasser
Innenlandsraviner i fine løsmasser
Innenlandsraviner i fine løsmasser
Innenlandsraviner i fine løsmasser
Ravinekartlegging
Blir i dag kartlagt på ulik skala avhengig av hva som kartlegges.
Kartlegging av den rødlistede naturtypen Ravinedal på landskapsnivå.
Kartlegging av prioriterte naturtyper innenfor Ravinedal avgrensningene.
Kartlegging av viltarter på ulik skala avhengig av arten som er i fokus
Kartlegging av lav, moser, karplanter, sopp m.m.
innenfor avgrensede prioriterte naturtyper.
Kartlegges i dag av biologer og ikke geologer!
Ravinekartlegging - status
Nannestad, Skedsmo og Nittedal har nær heldekkende kartlegging av naturtypen
Ravinedal. Sørum er i ferd med å kartlegges i 2015 og vil være ganske dekkende.
Rælingen, Enebakk og Fet har enkelte kartlegginger på landskapsdel nivå.
Kjenner ikke til systematisk kartlegging av raviner i andre deler av landet. «deponikartleggingen» i Trondheimsregionen.
Alle kommuner i Oslo og Akershus har rimelig god kartleggingsdekning av prioriterte naturtyper, men ravinene, særlig på Romerike er ikke like godt dekket som de vestre delene, som f. eks. i Follo.
Kartlegging i praksis – digital eller manuell avgrensning
Avgrensning kan gjøres manuelt på digitalt kartgrunnlag med ortofoto og høydekurver o Gir god kontroll på at de riktige arealene kommer med
o Sparer tiden det tar og lage kartmodeller
Avgrensningen kan gjøres ved hjelp av en digital kartmodell hvor ravinene avgrenses ved hjelp av høydekurver med 1 meters ekvidistanse
o Kan trolig spare noe tid på selve digitaliseringsjobben, men vil kreve noe manuell gjennomgang
o Kan bli upresis dersom kartgrunnlaget ikke er godt nok og flate områder som ikke
Kartlegging i praksis – digital eller manuell avgrensning
Kartlegging i praksis – digital eller manuell avgrensning
Kartlegging i praksis – digital eller manuell avgrensning
Kartlegging i praksis – digital eller manuell avgrensning
• Viktig å kunne identifisere intakte ravinedaler og bakkeplanerte områder.
• Bakkeplanerte område representerer et klart brudd i ravinelandskapet (Venstre figur).
• Leirskredgroper er naturlige formasjoner som kan se ut til å være
bakkeplanerte (Høyre figur). Disse fremstår normalt som flate områder med bratt kant i bakkant opp mot ravinelandskapet eller åkerområder over. Gropene er normalt oppdyrket og derfor ikke intuitivt enkle å kartlegge.
Kartlegging i praksis NIN kartlegging av raviner
• Heldekkende eller arealdekkende naturtypekartlegging.
• Kvadratiske flater på 500 x 500 meter med høy andel raviner.
• Metoden er arealdekkende kartlegging etter NiN versjon 2.0, og
kartlegging skal skje i henhold til Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN 2.0
• I tillegg skal ravinedalene avgrenses, beskrives og verdisettes på lignende
måte som er gjort i f. eks. Nannestad og Skedsmo.
Kartlegging i praksis – NiN rutenett
Kartlegging i praksis – NiN rutenett
Svært detaljert kartlegging i forhold til dagens metode fordi den skal være heldekkende.
NiN er en ikke verdibasert metode, men skal fange opp
naturgrunnlaget slik det er, og landskapsformer i tilfellet med ravinekartlegging.
Levering av data til to ulike systemer
Ny metode som ikke er testet ut i praksis
Kartlegging i 2015 er ikke gjennomført da ingen søkte prosjektene.
Trolig 5-20 ganger dyrere enn dagens metode
Historisk påvirkning og trusler i dag
Alle raviner har vært skogdekt for en tid tilbake
Andelen som er omformet til eng og beitemark har vært meget høy
Dagens landskap og
naturkvalitetene i det er i stor grad påvirket av mennesker, noe som har skapt et mer heterogent landskapsbilde.
I dag trues ravinene av bl. a.
igjenfylling, stabilisering, tilplanting, fremmede arter, veiutbygginger, jernbane og forsøpling, tråkkslitasje i
forbindelse med beiting m.m.
