DUDAL KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE TROMS FYLKE

(1)

DUDAL KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE

TROMS FYLKE

REG NR 190.2Z

Søknad om konsesjon

(2)

Småkraft AS Side ii NVE –Konsesjons og tilsynsavdelingen

Postboks 5091 Majorstua

0301 OSLO 16.11.2015

SØKNAD OM TILLATELSETIL Å BYGGE DUDAL KRAFTVERK

Småkraft AS ønsker å utnytte en del av fallet i Dudalselva, og søker herved om følgende tillatelser:

1. Etter vannressursloven, jf. § 8, om tillatelse til:

-bygging avDudal kraftverk, Gratangen kommune, Tromsfylke 2. Etter energiloven om tillatelse til:

-bygging og drift av Dudal kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden.

-anleggskonsesjon for bygging og drift av 22 kV jordkabel som beskrevet i søknaden.

Nødvendig opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning.

Det opplyses at det er inngått avtale med alle grunneierne med fallrettigheter om falleie og øvrige rettigheter til å gjennomføre prosjektet.

Med hilsen Småkraft AS

--- ---

Rein Husebø Martin Vangdal

Adm. dir Prosjektleder konsesjoner

Småkraft AS

Postboks 7050, 5020 Bergen www.smaakraft,no

Org.nr.: NO984616 155

(3)

Småkraft AS Side iii

Rapportnavn:

Dudal kraftverk, Gratangen kommune, Troms Søknad om konsesjon

Sammendrag

Dudalselva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Dudal kraftverk. Det er presentert ett hovedalternativ. Dudal kraftverk vil utnytte avløpet fra et felt med størrelse 16 km² i et 245 m høyt fall i Dudalselva, mellom kote 254 (overløp) og kote 9. Installasjonen vil være inntil 5 MW og vil gi estimert årsproduksjon 11,1 GWh. Det er planlagt vannvei på vestsiden av Dudalselva. Fra inntaket vil vannveien bestå av ca. 1500 m nedgravde rør ned til kraftstasjonen.

Kraftstasjonen skal ligge i dagen. Det er ingen planer om overføring av nabofelt.

Kraftverket gir kraft til ca. 540 husstander, og det antas at anleggsarbeidet i så stor grad som mulig vil tilfalle lokale og regionale firmaer.

Astafjord smolt AS og Indre Foldvik vannverk vil bli prioritert innenfor de avtaler de har om vannuttak fra Dudalselva.

Vurderingene i konsesjonssøknaden forutsetter at det blir sluppet minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring i sommerperioden og 95-persentil vinter (vannføring med 95 % varighet av vinteren) i vinterperioden. Rørtraséen forutsettes revegetert av stedegen vegetasjon.

Sammendrag for utbyggingen:

Fylke Kommune Gnr/Bnr

Troms Gratangen

Elv Nedbørfelt, km² Inntak kote, moh Utløp kote, moh

Dudal kraftverk 16.0 254 9

Slukeevne maks, m³/s Slukeevne min, m³/s Installert effekt, MW Produksjon per år, GWh

2.6 0.13 5.0 11.1

Utbyggingspris, NOK/kWh Utbyggingskostnad, mill. NOK

0

4.0 44.6

(4)

Dudal kraftverk - søknad om konsesjon

Dudal kraftverk Side iv

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 1

1.1 Om søkeren ... 1

1.2 Begrunnelse for tiltaket ... 1

1.3 Geografisk plassering av tiltaket ... 1

1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep ... 2

1.5 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag ... 2

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 4

2.1 Hoveddata ... 5

2.2 Teknisk plan ... 6

2.2.1 Hovedløsning ... 6

2.2.2 Hydrologi og tilsig ... 7

2.2.3 Reguleringer og overføringer ... 13

2.2.4 Dam og inntak ... 13

2.2.5 Vannvei ... 13

2.2.6 Kraftstasjon ... 14

2.2.7 Veibygging ... 14

2.2.8 Nettilknytning ... 15

2.2.9 Elektromagnetisk felt ... 17

2.2.10 Massetak og deponi ... 19

2.2.11 Kjøremønster og drift av kraftverket ... 19

2.3 Kostnadsoverslag ... 20

2.4 Framdriftsplan ... 20

2.5 Fordeler og ulemper ved tiltaket ... 21

2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer ... 22

2.6.1 Arealbruk ... 22

2.6.2 Eiendomsforhold ... 22

2.6.3 Samlet plan for vassdrag ... 22

2.6.4 Verneplan for vassdrag ... 23

2.6.5 Nasjonale laksevassdrag ... 23

2.6.6 Eventuelt andre planer eller beskyttede områder ... 23

2.7 Alternative utbyggingsløsninger ... 23

3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ...24

3.1 Hydrologi ... 24

3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ... 25

3.2.1 Dagens situasjon ... 25

3.2.2 Konsekvensvurdering ... 25

3.3 Grunnvann, flom og erosjon ... 25

3.3.1 Dagens situasjon ... 25

3.4 Biologisk mangfold ... 26

3.4.1 Dagens situasjon og verdivurdering ... 26

3.5 Fisk og annen ferskvannsfauna ... 29

3.6 Flora og fauna ... 30

(5)

Dudal kraftverk Side v

3.7 Landskap ... 32

3.8 Store sammenhengende naturområder med urørt preg ... 35

3.9 Kulturminner ... 36

3.10 Landbruk og skogbruk ... 37

3.11 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser ... 38

3.12 Brukerinteresser ... 38

3.13 Samiske interesser ... 39

3.14 Reindrift ... 39

3.15 Samfunnsmessige virkninger ... 41

3.15.1 Næringsliv og sysselsetting ... 41

3.15.2 Kommunal økonomi ... 43

3.15.3 Lokal og nasjonal kraftoppdekking ... 44

3.15.4 Miljøeffekt ... 44

3.16 Konsekvenser av kraftlinjer ... 44

3.17 Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør ... 45

3.18 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger ... 45

3.19 Samlet vurdering ... 45

3.20 Samlet belastning ... 46

4 AVBØTENDE TILTAK ...48

5 LITTERATUR OG GRUNNLAGSDATA ...49

6 VEDLEGG TIL SØKNADEN ...51

(6)

Dudal kraftverk Side 1

1 INNLEDNING

1.1 Om søkeren

Tiltakshaver: Småkraft AS, Postboks 7050, 5020 BERGEN Kontaktperson: Martin Vangdal, tlf 98 83 04 58

Prosjektets navn: Dudal kraftverk

Småkraft AS er et kraftselskap etablert i 2002. Det eies av 4 selskap i Statkraftalliansen: Skagerak Energi, Agder Energi AS, BKK og Statkraft. Småkraft AS er etablert for å finansiere, bygge ut og drive små kraftverk inntil 10 MW sammen med grunneiere. Grunneierne vil beholde eiendomsretten til fallet. Målet til Småkraft AS er å bygge ut en produksjonskapasitet på 1,5 TWh/år innen 2020 år.

Tiltakshaver har inngått avtale med samtlige grunn- og fallretteiere i elven om utvikling og utbygging av Dudal kraftverk, se punkt 2.6 for en oversikt over grunn- og fallretteiere.

1.2 Begrunnelse for tiltaket

Småkraft AS ønsker å bygge et småkraftverk i Dudalselva. Tiltaket har ikke tidligere vært vurdert etter vannressursloven.

Bygging av omsøkte kraftverk vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til tiltakshaver, grunneiere, kommune og staten. I tillegg vil byggingen bidra til den lokale og nasjonale kraftoppdekningen

1.3 Geografisk plassering av tiltaket

Dudalselva (WGS84 UTM 32, Ø 841381, N 7642599) ligger i Gratangen kommune, Troms fylke.

Prosjektområdet er ved Dudalselva, 4,5 km (luftlinje) sør-vest for Årstein (sentrum i Gratangen).

Se også oversiktskartet i vedlegg 0.

Feltet til Dudalselva har vassdragsnummer 190.22 (Gratangen og Lavangen). Dudalselva munner ut i sjøen i Foldvika i Gratangen.

(7)

1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep

I de nedre delene av vassdraget finnes det eksisterende infrastruktur bestående av veier, boliger, gårder, masseuttak m.m. Det er ingen bebyggelse i umiddelbar nærhet til elva. Riksvei 825 krysser Dudalselva like oppstrøms elvas utløp i Foldvik. Ca. ved kote 10 krysser en kommunal veg også over elva. Ca. ved kote 20 krysser en kraftlinje Dudalselva. Ved kote ca. 30 ligger det et masseuttak på østsiden av elva. På motsatt side av elva ligger det nok et masseuttak, dog noe mindre.

Gratangen kommune har oppgitt at Indre Foldvik vannverk har en avtale om å kunne ta ut inntil 400 000 m³ vann fra elva per år. Drikkevannet benyttes av abonnenter i Foldvik og Årstein.

Astafjord Smolt AS har en ubegrenset konsesjon på et samlet vannuttak fra Foldvikelva og Dudalselva på inntil 0,3 m³/s. Basert på tilbakemelding fra medeier Steinar Myrvang er det i beregningene for konsesjonssøknaden forutsatt at 1/3 av vannuttaket er fra Dudalselva og 2/3 fra Foldvikelva. Vannverket og smoltanlegget har inntak på kote 45. Ved inntaket ligger en betongterskel.

Dudalselva går delvis i en fordypning i terrenget. Vegetasjonen i området består i hovedsak av lauvskog (vesentlig bjørk), med hovedsakelig trivielle forekomster av gress, urter, karplanter, moser og lav.

Det meste av terrenget ovenfor kote 45 i planlagt prosjektområde er mer eller mindre uberørt i form av teknisk infrastruktur.

1.5 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag

Dudalselva har sitt utspring fra Eidevatnet ved kote 596 og nærliggende topper og tinder.

Dudalselva ligger under vassdragsnummer 190.22 som tilsvarer ca. 18,9 km². Fra nærliggende topper og vann danner flere elver Dudalsleva som er den største elva i vassdraget.

Dudalselva har sitt utløp i sjøen i Foldvika, øst for tettstedet Foldvik i Gratangen kommune. Ved sjøen har Dudalselva et nedbørareal på ca. 17 km2. I følge NVE atlas er midlere tilsig ved utløp i sjøen 33,4 mill m3 (1,1 m3/s).

Nedbørfeltet til Dudalselva er nabovassdrag til blant andre Foldvikelva (vest) og Labergselva (øst).

Ved utløp i sjøen har Foldvikelva et nedbørfelt på 23 km2 og midlere tilsig 39 mill m3. Ved utløp i sjøen har Labergselva et nedbørfelt på 38 km2 og midlere tilsig 54 mill m3.

Det er flere kraftverk i området, og de som ligger innenfor en avstand på 11 km er gjengitt i tabell 1-1.

(8)

Tabell 1-1 Utbygde kraftverk i nærområdet til Dudalselva

Navn kraftverk Effekt [MW] Avstand (luftlinje) til Dudalselva Helleren kraftverk 2,4 10 km vest for Dudalselva

Skoddeberg kraftverk 5,0 9 km sør-vest for Dudalselva Storfossen kraftverk

(nedlagt) 0,3 11 km øst for Dudalselva

I tillegg til de nevnte kraftverkene er det flere kraftverk i Ibestad, Skånland, Harstad og Narvik kommuner.

Figur 1-1 er et utklipp fra NVE atlas vannkraftverk for området rundt Dudalselva.

Figur 1-1 Kraftverk i området rundt Dudalselva (kilde: NVE Atlas).

I følge NVE-Atlas er det flere planlagte kraftverk, kraftverk som er under bygging og kraftverk som enten er avslått eller hvor planleggingen er besluttet avsluttet, i nærområdet til Dudalselva. De som ligger innenfor en avstand på 11 km, er gjengitt i tabell 1.2.

(9)

Tabell 1-2 Planlagte kraftverk i nærområdet til Dudalselva Navn kraftverk KDB_NR Effekt

[MW]

Avstand (luftlinje) til Dudalselva

Status Tjuvskjærelva kraftverk 5499 1,4 4 km nord for Dudalselva Avslått Hilleshamn

småkraftverk

4666 3,6 8 km nord-vest for

Dudalselva

Gitt konsesjon

Sula kraftverk 5656 12,2 8 km sør-vest for

Dudalselva

Besluttet avsluttet Øvre Foldvik kraftverk 6335 2,1 3 km nord-vest for

Dudalselva

Til behandling Nedre Foldvik kraftverk 6336 5,0 1,5 km nord-vest for

Dudalselva

Til behandling Løvdalsleva kraftverk 6065 1,5 Ca. 11 km nordvest for

Dudalselva

Til behandling

Beritsletta kraftverk 5557 3,6 8 km sør-øst for

Dudalselva

Gitt konsesjon

Hesjeberg I kraftverk 5500 4,9 5 km nord-øst for

Dudalselva

Under bygging

Hesjeberg II kraftverk 5501 0,8 6 km nord-øst for

Dudalselva Avslått

Segeelva 6340 2 Ca. 8 km fra Dudalselva Til behandling

Olderelva/Rørelva 6494 2,8 Ca. 7,5 km fra Dudalselva Til behandling

Hålogaland Kraft AS søkte tidligere om Sula kraftverk, og det var et konkurrerende prosjekt med planlagte Dudal kraftverk. Hålogaland Kraft AS besluttet å ikke gå videre med planene.

Parallelt med denne søknaden sender Småkraft AS inn konsesjonssøknad for Øvre og Nedre Foldvik kraftverk i nabovassdraget.

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET

Utbyggingsplanene presenteres for ett hovedalternativ med inntak på kote 254 (overløp) og turbinsenter på kote 9. Det er ingen planer om magasin eller overføring av vann fra nabofelt.

Vannveien er planlagt på vestsiden av Dudalselva. Fra inntaket er vannveien planlagt som nedgravde rør ned til kraftstasjon i dagen. Avløpet fra kraftstasjonen ledes tilbake til Dudalselva like ved foten/enden av fossestryket. I tabell 2-1finnes en detaljert beskrivelse av nøkkeltallene for kraftverket.

Det tas forbehold om justeringer i størrelsene for rørdiameter, antall turbiner og trasé for driftsvannvei. Dette vil imidlertid bli bestemt under utarbeidelsen av detaljplanene.

(10)

2.1 Hoveddata

Tabell 2-1 Oversikt: hoveddata for kraftverket

Dudal kraftverk, hoveddata NEDBØRFELT

Areal km² 16.0

Tilsig, årlig mill. m³ 32.4

Spesifikk avrenning l/(s*km²) 64.2

Middelvannføring (1961 – 1990) m³/s 1.0

Alminnelig lavvannføring m³/s 0.12

95-persentil året m³/s 0.10

95-persentil sommer (1/5-30/9) m³/s 0.19

95-persentil vinter (1/10-30/4) m³/s 0.09

Minstevannføring sommer 1/5-30/9 m³/s 0.12

Minstevannføring vinter 1/10-30/4 m³/s 0.09

KRAFTVERK

Inntak moh 254

Avløp, turbinsenter moh 9

Fallhøyde, brutto m 245

Lengde på berørt elvestrekning km 1.6

Midlere energiekvivalent kWh / m³ 0.55

Slukeevne, maks m³/s 2.6

Slukeevne, min m³/s 0.13

Tilløpsrør, midlere diameter mm 1050

Tunnel, tverrsnitt m² 0

Tilløpsrør, lengde m 1530

Installert effekt, maks MW 5.0

Brukstid timer 2200

Naturhestekrefter nat.hk. 0

PRODUKSJON

Produksjon, vinter (1/10 – 30/4) GWh 2.6

Produksjon, sommer (1/5 – 30/9) GWh 8.5

Produksjon, året GWh 11.1

ØKONOMI

Byggekostnad pr. 01.09.2015 mill.NOK 44.6

Utbyggingspris NOK /kWh 4.0

(11)

Tabell 2-2 Hoveddata for det elektriske anlegget Dudal kraftverk, elektrisk anlegg

GENERATOR

Ytelse MVA 5.5

Spenning kV 6.6

TRANSFORMATOR

Ytelse MVA 5.5

Omsetning kV 6.6/22

NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler)

Lengde* km 14.5

Nominell spenning kV 22

Luftlinje el. jordkabel Jordkabel

* Lengde fra Dudal kraftverk og til tilknytningspunktet.

2.2 Teknisk plan 2.2.1 Hovedløsning

Det henvises til planskisse i vedlegg 2.

Dudal kraftverk vil utnytte avløpet fra Dudalselva i et 245 m høyt fall mellom kote 254 (overløp) og kote 9. Det er ingen planer om overføring av nabofelt eller magasin (med unntak av en inntakskulp).

Nedenfor inntaket vil vannveien bestå av 1530 m nedgravde rør (midlere diameter 1050 mm).

Kraftstasjonen er planlagt i dagen med utløp til foten av nedre fossestryk Dudalselva.

Tilknytningspunkt for planlagte Dudal kraftverk er ved Øse. Det er forutsatt at det bygges jordkabel fra kraftstasjonen, opp langs Labergsdalen og til Øse.

Det skal etableres ca. 60 m permanent atkomstvei frem til planlagt kraftstasjon. Det er planlagt å benytte eksisterende traktorvei opp til kote ca. 90 m på rørtraséen. Videre benyttes rørtraséen som midlertidig vei til inntaksdammen i byggeperioden.

(12)

2.2.2 Hydrologi og tilsig

Dudalselva har ved planlagt inntak et nedbørfelt på 16 km². Beregning fra NVE Atlas tilsier av spesifikk avrenning (perioden 1961-1990) er 64,2 l/s/km². Midlere vannføring ved planlagt inntak i Dudalselva er beregnet til 1,0 m³/s. I feltet ovenfor inntaket er det 83 % snaufjell og effektiv sjøprosent er 1 %. Ved Dudalstinden og Urfjellet er det totalt 0,4 km² bre, noe som utgjør en breandel i nedbørfeltet på 2,3 %. Fra inntaket og øvre del av rørtraséen preges landskapet av i hovedsak av bjørkeskog, noe myr og kratt. Videre ned langs traséen er vegetasjonen mer preget av bjørkeskog med innslag av annen lauvskog, samt gress, bregner og urter. Landskapet like oppstrøms kraftstasjonen er preget av tett lauvskog bjørk, selje, rogn og hegg, samt høgstauder av ulike slag, bregner og gress. Se vedlegg 1 for kart over feltet.

Det er flere målestasjoner i området, men ikke mange er representative eller av god nok kvalitet til hydrologiske analyser og produksjonsberegning for feltet til Dudalselva. For å komme fram til en mest mulig representativ målestasjon, er det lagt vekt på flere faktorer. Topografiske forhold, størrelse på felt, tilsig, klimatiske forhold og nærheten til prosjektområdet, samt kvaliteten på måleserien er vurdert. I tabell 2-3nedenfor er det gitt en oversikt over de mest aktuelle målestasjonene. Tabellen viser også karakteristiske egenskaper for avrenningsfeltet til Dudalselva.

Tabell 2-3 Oversikt over de mest aktuelle målestasjonene i området.

Stasjon

Måle- periode

Felt- areal (km²)

Bre (%)

Eff. sjø (%)

Snaufjell (%) QN (61-90)*

(l/s∙km²)

Høyde-intervall (moh.)

190.1 Tjuvskjær*

21.06.1984 – 29.05.1994

8,0 0 0,55 29,0 41,3 960-7

190.2 Storfossen**

25.11.1986 – 31.12.2001

52,7 0 - 41,5 49,9 1328-194

191.2 Øvrevatn 1913-dd 526 0 0,6 52,1 42,8 1479-8

Dudalselva 16,0 2,3 1,0 83,0 64,2 1207-254

*Kommentar: Ustabilt profil pga steinføring i elva.

** Hull i serie i år 1995 og 1996. Effektiv sjøprosent for VM 190.2 Storfossen er ikke beregnet av NVE.

Det ble vurdert flere måleserier enn de som er listet opp i tabell 2.3, men disse ble valgt bort grunnet lang avstand til prosjektområdet, eller at de gjelder for et regulert vassdrag. VM 190.1 Tjuvskjær og VM 191.2 Øvrevatn gjelder begge for uregulerte vassdrag. VM 190.1 Tjuvskjær er en usikker måleserie, da den er beheftet med kommentar om ustabilt profil. VM 191.2 Øvrevatn er i Salangselva og den har vesentlig større tilsig (22 ganger større) enn Dudalselva. NVE Atlas gir ikke riktig informasjon om tekniske inngrep i Storvatnet/Langvatnet og Øsevatnet i nedbørfeltet til VM 190.2 Storfossen. Det er en dam/luke i utløpet av Storvatnet og Storvatnet/Langvatnet og Øsevatnet er regulert inntil 1,5 m, og reguleringen utgjør en magasinprosent på ca. 3,1 %. I NVE Atlas vises en dam mellom Øsevatnet og Langvatnet (vann på vestsiden av Storvatnet/E6). Denne

(13)

eksisterer ikke, her er det bare en kanal og ei gangbru. Varighetskurvene for året til de tre måleseriene ble sammenlignet og de er presentert i figur 2-1.

0 50 100 150 200 250 300 350

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Q/Qm %

Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Varighetskurve hele året, Dudalselva ved inntak

Storfossen Min. slukevne Maks. slukevne Øvrevatn Tjuvskjær

Figur 2-1 Sammenligning av varighetskurver - året

På figur 2.1 kommer det frem at varighetskurven over året til VM 190.2 Storfossen ligger lavere enn de andre måleseriene, med unntak av på lave vannføringer. En kontroll av varighetskurven for sommerperioden avdekket at skalering av VM 191.2 Øvrevatn ga usannsynlig høye verdier for lave vannføringer i sommerperioden for Dudalselva. figur 2-2viser varighetskruven for sommerperioden for VM 190.2 Storfossen og VM 191.2 Øvrevatn.

(14)

0 50 100 150 200 250 300 350

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Q/Qm %

Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Varighetskurver sommer (1/5 - 30/9), Dudalselva ved inntak

Storfossen Øvrevatn

Figur 2-2 Sammenligning av varighetskurver - sommer

Til tross for at VM 190.2 Storfossen er noe regulert, så ble den valgt som sammenligningsfelt og er utgangspunktet for hydrologi- og produksjonsberegninger til Dudal kraftverk. Årene 1995 og 1996 er utelatt for VM 190.2 Storfossen på grunn av manglende data. Totalt sett er det benyttet 12 år med data fra valgte måleserie som grunnlag for hydrologi- og produksjonsberegninger.

Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet til 0,12 m³/s.

Basert på skalerte data fra VM 190.2 Storfossen for perioden 1989 til 2000 (unntatt årene 1995 og 1996) er vannføring med 95 % varighet om sommer (1/5 – 30/9) beregnet til 0,190 m³/s, og tilsvarende verdi for vinter (1/10 – 30/4) er 0,09 m³/s. Vannføring med varighet 95 % av året (Q95) er 0,1 m³/s. VM 190.2 Storfossen har middelvannføring som er 300 % større enn Dudalselva, og av den grunn kan størrelsen på de lave vannføringene for Dudalselva være beregnet for høyt.

Minstevannføring foreslås til 0,12 m³/s og 0,09 m³/s for henholdsvis sommer – og vinterperioden.

Flere scenarioer med tilhørende tall for produksjon og utbyggingspris er gitt i tabell 2-4.

Varighetskurven for feltet, delt i sommer- og vintersesong er vist i vedlegg 4. Varighetskurvene viser at det er store forskjeller i avrenningen mellom de to sesongene.

Figur 2-3viser variasjon i avrenning som gjennomsnittlig avrenning pr. måned. Figur 2-3viser at det er stor forskjell i avrenningen over året. Månedene mai - juli har vannføring godt over middelvannføringen.

(15)

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Va nn fø rin g, m

3/s

Dudal kraftverk. Vannføring nedenfor inntak til kraftverket, flerårsstatistikk før utbygging, 1988 - 2001

Månedsmiddel Middelverdi 1988 -2001

Figur 2-3 Flerårsstatistikk vannføring: månedsmiddel og årsmiddel

Figur 2-4 og figur 2-5 viser variasjon i avrenning over året presentert som flerårsdøgnmiddel, - minimum og maksimum.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0

1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

Va nn føri ng (m

3/s)

Dudal kraftverk. Vannføring nedenfor inntak, flerårsstatistikk før utbygging, 1988 - 2001

Alminnelig lavvannføring Maks. slukevne Min. slukevne Flerårsdøgnmiddel Flerårsdøgnminimum

Figur 2-4 Flerårsstatistikk vannføring: flerårsdøgnmiddel og minimum

(16)

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 22,0 24,0 26,0

1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

Va nn fø rin g(m

3/s)

Dudal kraftverk. Vannføring nedenfor inntak, flerårsstatistikk før utbygging, 1988 -2001

Alminnelig lavvannføring Maks. slukevne Min. slukevne Flerårsdøgnmiddel Flerårsdøgnminimum Flerårsdøgnmaksimum

Figur 2-5Flerårsstatistikk vannføring: flerårsdøgnmaksimum

NVEs avrenningskart for perioden 1961-1990 er benyttet som grunnlag for beregning av spesifikk avrenning for feltene.

Tabell 2-4Scenarier for slipping av minstevannføring (scenario 3 er brukt i beregningene) årsproduksjon, GWh utbyggingspris, NOK/kWh sommer* vinter

scenario 1

ingen minstevannføring scenario 2

alminnelig lavvannføring scenario 3

omsøkt minstevannføring scenario 4

5-persentil sommer og vinter

* f.o.m. mai t.o.m. september

0.12 0.09 11.1 4.0

0.19 0.09 10.7 4.2

12.7 3.5

0.12 0.12 10.9 4.1

Dudal kraftverk slipping, m³/s 0.00 0.00

Feltstørrelser og tilsig (periode 1961-1990) for Dudalselvaer vist i tabell 2-5.

(17)

Tabell 2-5 Oversikt: nedbørfelt og avløp

Nedbørfelt Spesifikt avløp Midlere vannføring Midlere årlig tilsig

km² l / (s km²) m³/s mill. m³/år

Kraftverkfelt (tilsig til inntaket) 16.0 64.2 1.03 32.4

Restfelt ved utløp av kraftverket 1.1 27.3 0.03 0.9

Kraftverksfelt og restfelt 17.1 61.8 1.06 33.3

Slukt i kraftverket ^- ^- 0.73 23.0

Forbi kraftverket - - 0.30 9.4

Restfelt ved utløp av kraftverket - - 0.03 0.9

Kraftverksfelt og restfelt - - 1.06 33.3

Slukt i kraftverket - - 0.64 20.1

Forbi kraftverket - - 0.39 12.3

Restfelt ved utløp av kraftverket - - 0.03 0.9

Kraftverkfelt og restfelt - - 1.06 33.3

Dudal kraftverk

0,12 m³/s i sommerperioden og 0,09 m³/s i vinterperioden

SITUASJON ETTER UTBYGGING INKL SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING NATURLIG SITUASJON

SITUASJON ETTER UTBYGGING UTEN SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING

Alminnelig lavvannføring (ALV) er beregnet både ved skalering av resultater fra programmet E- tabell, og ved bruk av programmet LAVVANN. Den endelige verdien er en vektet midling av resultatene fra begge metodene. Beregning av alminnelig lavvannføring fra programmet E-tabell ga 0,16 m³/s og ga LAVVANN 0,074 m³/s og det ble foretatt en midling av verdiene. Se tabell 2-6 for benyttede parametre og resultater.

(18)

Tabell 2-6 Beregning av alminnelig lavvannføring

m³/s vektfaktor m³/s

ETABELL (skalert fra Storfossen) 0.160 0.5

LAVVANN 0.074 0.5

Feltparameter brukt i LAVVANN

region 7 ---

feltbredde (areal/akse) 3.7 km

høydeforskjell 953 m

effektiv sjøprosent 1 %

snaufjellprosent 83 %

avrenning 64.2 l/(s∙km²)

feltareal 16.0 km²

Alminnelig lavvannføring Dudalselva

0.12

2.2.3 Reguleringer og overføringer

Det er ikke planlagt noen overføringer eller magasin i forbindelse med denne utbyggingen.

2.2.4 Dam og inntak

I Dudalselva, ca. 60 m nedstrøms gapahuk ved Dudalselva, er det planlagt å bygge en betong inntaksdam med størrelse 5 m x 25 m (Hmax x Lmax) og den vil ha overløp på kote 254. Naturlig vannstand i elveleiet ved damstedet er ca. kote 249. Ved damstedet er det fast fjell i hele profilet, og det er ikke løsmasser i elvebunnen. Det kan bli nødvendig å bygge en sperreterskel med størrelse ca. 40 m x 1 m (lengde x bredde) sør - vest for inntaksdammen. Dette på grunn av at formasjonen av terrenget kan medføre lekkasje av vann. Inntaksmagasinet vil kun oppnå et maksimalt volum på ca. 5 000 m³. Dette inntaksmagasinet benyttes kun til å sikre gode inntaksforhold, og vil ikke bli benyttet til å regulere vannføring.

Inntaket vil ligge på minimum 3 m dybde for å unngå inngang av drivgods, problemer med is i vannveien og for å unngå luftinnblanding. Inntaket vil bli utstyrt med inntaksrist og stengeanordning.

2.2.5 Vannvei

Vannveien er planlagt som 1530 m nedgravde rør med midlere diameter 1050 mm. Vannveien vil i sin helhet gå på vestsiden av Dudalselva. Fra inntaket vil røret komme ut nedstrøms bergknausen ved inntaksstedet. Røret vil gå på fall helt ned til kraftstasjonen. Røret skal i sin helhet være nedgravd i kombinert jord- og fjellgrøft ned mot kraftstasjonen. Vannveien er avmerket på kart i vedlegg 1 og 2. Det er forutsatt at grøfta har størrelse ca. 2,5 m x 2,0 m (bredde x høyde).

Store deler av vannveien vil følge eksisterende sti/gammel traktorvei. Terrenget der er slakt til moderat hellende. Vegetasjonen ved inntaket består av lyng, mose og i hovedsak bjørkeskog, og fra Rikmannsheimen og nedover finner man mer urter, bregner og lauvskog bestående av i hovedsak bjørk. Fra kote 65 og nedover vil rørtraséen avvike fra turstien, og gå i tilnærmet rett linje mot kraftstasjonen. Fra kote 65 og ned er terrenget brattere og vegetasjonen består delvis av

(19)

Dudal kraftverk -søknad om konsesjon

plantefelt med gran. Fra kote 35 og ned mot den kommunale veien må det benyttes strekkfaste skjøter på røret, på grunn av bratt helning/skråning i terrenget. Rørtraséen går i utkanten av et massetak. Terrenget består av jordmasser, grus og delvis berg. Nedre del av vannveien går fra den kommunale veien og ned til planlagt kraftstasjon i dagen. Terrenget i nedre del av vannveien er bratt hellende gjennom plantet granskog ned mot gammelvegen og slakere med blandet lauvskog med ulike urter og gressarter ned mot kraftstasjonen. Det eri hovedsak jord/løsmasser og berg, og ingen bebyggelse.

I anleggsperioden vil et belte på ca. 5 - 20m berøres av graveaktivitetenved etablering av rørgrøft.

I dette beltet må tre og busker fjernes. Rørgrøftenvil bli fylt igjen med lokale masser i den grad det er tilgjengelig. Det forutsettes at topplaget (torv og vegetasjon) blirlagt til side under graving, slik at det kan plasseres som topplag igjen, etter gjenfylling. Dette vil hjelpe revegeteringen og forhindre store sår i terrenget. Detaljplanlegging av rørtraséener ikke gjennomført.

2.2.6 Kraftstasjon

Kraftstasjonen er planlagt plassert i dagen, på vestsiden av Dudalselva. Kraftstasjonen får turbinsenter på kote ca. 9. Avløpet ledes i enkortkanal til like ved foten av nederste fossestryk i Dudalselva. Store deler av terrenget ved kraftstasjonsområdet er flatt. Det er løsmasser i kraftstasjonsområdet og observasjoner fra befaring tilsier at det sannsynligvis er lite løsmasse- overdekning der. Mer detaljerte undersøkelser i detaljprosjekteringen vil avklare tykkelsen av løsmassene. Kraftstasjonen blir plassert i sikker høyde for å unngå skader i flomsituasjoner.

Kraftstasjonsbygningen får ca. 100 m²grunnflate. Denvil blitilpasset terrenget i området.

I kraftstasjonen installeres en pelton - turbin med effekt ca. 5 MW. Brutto fallhøyde er 245 m.

Maksimal slukeevne til turbinen er 2,6 m³/s og minste slukeevne er ca. 0,05 m³/s. Maksimal slukeevne utgjør 250 % av middelvannføringen.

Det installeres en generator med ytelse ca. 5,5 MVA og generatorspenning 6,6 kV.

Transformatoren får samme ytelse og en omsetning på 6,6/22 kV. Endelig fastsettelse av generatorspenning vil først bli klart i detaljplanleggingen.

2.2.7 Veibygging

Fra den kommunale veien er det planlagt å bygge ca. 60m vei til kraftstasjonen. Veitraséenvil gå i en slynge ned til kraftstasjonen.

I forbindelse med bygging av inntak og dam er det planlagt å oppgradere eksisterende traktorvei på vestsiden av Dudalselva. Traktorveien oppgraderes til en permanent grusvei med størrelse 4 m x 400 m (bredde x lengde). Eksisterende vei går opp til kote ca. 90 og deretter benyttes rørtraséen som midlertidig anleggsvei. På permanent basis vil det bli ATV-vei fra eksisterende vei ved kote 90 og opp til inntak og dam. Med unntak av selve ATV-veienskalnatureni den grad det er mulig føres tilbake til opprinnelig status. Illustrasjon av veitraséerer vist i vedlegg 1 og 2.

(20)

2.2.8 Nettilknytning

Hålogaland Kraft AS er områdekonsesjonær, og har gjort en overordnet analyse av tilknytning av Dudal kraftverk samt de planlagte Øvre og Nedre Foldvik kraftverk. Resultatet av analysen viser at det ikke er ledig kapasitet i distribusjonsnettet i nærheten av prosjektene i Gratangen, og man må derfor knytte seg til Kvanndalen transformatorstasjon i Narvik kommune. Analysen er lagt ved denne søknaden som vedlegg 6.

Tiltakshaver søker om å legge 22 kV jordkabel fra Dudal kraftverk, opp Labergsdalen, nord for Storvatnet og til egnet tilknytningspunkt i Øse. Nødvendige oppgraderinger av luftledningen mellom Kvanndalen transformatorstasjon og Øse er forutsatt utført av Hålogaland Kraft i medhold av deres områdekonsesjon.

Det er også forutsatt at de omsøkte kraftverkene Øvre og Nedre Foldvik tilknyttes samme ledning mot Øse via Dudal kraftverk. Den totale lengden på jordkabelen blir ca. 18 km. Det påpekes at løsningen som omsøkes er forskjellig fra alternativene for oppgradering som er skissert av områdekonsesjonær i vedlegg 6, der det i større grad baseres på oppgradering av eksisterende luftledninger.

Det er planlagt å legge jordkabel-traséen i veiskulderen langs RV 825 og den kommunale veien opp langs Labergselva til Beritsletta. Derfra legges linjen østover opp dalen sør for Litjvasshøgda, på nordsiden av Litjvatnet, og langs gammel vegtrasé mot Vassøse til tilknytningspunktet like nord for Storvatnet ved Øse. Trasé for kabelen er illustrert på kart i vedlegg 1.

Kabelen vil bli en ren produksjonsradial som skal eies og drives av tiltakshaver. Tilknytningen omsøkes med kabeltype 240 mm2 Al enlederkabler, men økonomisk optimalt tverrsnitt vil beregnes ved prosjektering. Kablene vil legges i henhold til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Forlegningsdybde vil være 0,4-0,7 m, eventuelt med kabeldekkbord som ekstra mekanisk beskyttelse. Eksempel på mulig grøftesnitt er vist i Figur 2-6.

(21)

Figur 2-6 Grøftesnitt for jordkabel. Dersom kablene legges i trekantformasjon kan bredden på grøften bli noe smalere.

På dette stadiet er det usikkert hvor mange av de planlagte kraftverkene i området som blir utbygd, og dette vil påvirke spenningsnivå og dimensjonering av kraftlinje ut fra Gratangen.

Basert på priser fra leverandører og erfaringstall er kostnadene for tilknytningskabelen estimert til ca. 17 millioner kroner. Dette inkluderer kostnadene for både Dudal kraftverk og de planlagte Øvre og Nedre Foldvik kraftverk. Tallene er presentert samlet da begge kraftverkene vil benytte samme kabel i størstedelen av strekningen frem til tilknytningspunktet. Fordeling av kostnadene mellom de tre prosjektene vil bli foretatt etter at konsesjonen er gitt, men en naturlig fordeling vil være å sette kostnadsandelen ut fra installert effekt i hvert kraftverk for den delen av kabelen som er felles. Spesifikasjon av kostnadene er vist i Tabell 2-7. I tillegg til kostnadene i tabellen nedenfor vil det komme anleggsbidrag for oppgraderinger av nett på strekningen Øse – Kvanndalen.

Tabell 2-7 Kostnader for tilknytningskabel

Mengde Enhetskostnad [mill.NOK] Kostnad [mill. NOK]

Graving og gjenfylling [km] 18,2 0,5 9,1

Jordtråd [km] 18,2 0,05 0,91

Kraftkabler [km] 18,2 0,375 6,825

Termineringer [stk.] 2 0,012 0,024

Skjøter [stk.] 40 0,006 0,24

Sum 17,1

(22)

2.2.9 Elektromagnetisk felt

Kraftledninger omgir seg med lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Elektriske felt i en leder er et uttrykk for hvilke krefter som virker på en ladet partikkel som befinner seg i feltet.

Magnetiske felt oppstår ved at ladede partikler er i bevegelse. Som en kortform omtales ofte disse feltene som «elektromagnetiske felt». Elektriske felt skjermes effektivt med jord, metall, bygningsdeler samt vegetasjon. Det magnetiske feltet er vanskeligere å skjerme, men kan reduseres ved hensiktsmessig design og prosjektering av anlegg.

Det finnes ingen nasjonale absolutte grenseverdier for magnetfelt. Strålevernforskriftens § 34 sier imidlertid. «All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig». Eksponeringsgrensen ifølge internasjonale anbefalinger er satt til 200 μT. Denne grensen er satt på grunnlag av kjente terskelverdier knyttet til biologiske effekter. Statens strålevern har satt 0,4 μT i gjennomsnitt over året som et utredningsnivå for mulige tiltak som viser merkostnader og andre ulemper knyttet til magnetiske felt.

Beregning av et gjennomsnittlig magnetfelt over året baseres på strømdata, ledningskonfigurasjon og avstand til kilden for magnetfelt.

Dudal kraftverk vil dele jordkabel med de planlagte Øvre og Nedre Foldvik kraftverk som ligger ca. 1 km nordvest for Dudal. I beregningene av magnetfelt fra jordkabelen er alle tre kraftverk inkludert, da dette gir de høyeste verdiene for magnetfeltet. For 22 kV jordkabelen er følgende forutsetninger satt:

• Forlegningsdybde: 0,7 m

• Faseavstand: 0,1 m

• Årsproduksjon for kraftverkene:

o Øvre Foldvik:7,8 GWh o Nedre Foldvik: 15,9 GWh o Dudal: 11,1 GWh

o Totalt: 34,8 GWh

• Gjennomsnittlig strøm 110 A (cos φ = 0,9)

• Flat forlegning

• Magnetfelt beregnet 1 m over bakkenivå referert til der kablene legges

(23)

Dudal kraftverk -søknad om konsesjon

Figur 2-7Magnetfelt fra jordkabelen uten påvirkning fra andre kilder.

Beregningene viser at styrken på magnetfeltet blir mindre enn 0,4µT ved avstand 2,6 m eller mer fra ledningens senterlinje. Forutsatt at jordkabelen legges i veiskulderen langs Rv 825, ligger nærmeste bolighus omtrent 5,5 m fra traséen, og det er ingen bolighus som blir eksponert for mer enn 0,4 µT. Dersom kablene legges i trekantformasjon vil magnetfeltet være noe lavere.

(24)

2.2.10 Massetak og deponi

Det vil ikke bli behov for massedeponi i forbindelse med denne utbyggingen. Masser fra rørgrøften vil bli benyttet til fyllmasser i grøften og arrondering og tilbakeføring av terreng i og langs vannveien. Det vil i hovedsak bli massebalanse.

Eventuelle overskuddsmasser vil bli forsøkt benyttet i prosjektet, eller bli mellomlagret i et av de eksisterende masseuttakene ved den kommunale veien ved Dudalselva. Overskuddsmassene vil bli benyttet til allmennyttige formål. Det vil bli gjort avtaler om avhending av overskuddsmasse i anleggsperioden.

2.2.11 Kjøremønster og drift av kraftverket Dudal kraftverk må kjøre på tilgjengelig tilsig.

Utover flomtap og vannføringer lavere enn minste slukeevne for kraftverket, er det forutsatt å slippe minstevannføring tilsvarende 0,12 m³/s i sommer perioden (1/5 – 30/9) og 0,09 m³/s i vinterperioden (1/10 – 30/4).

Astafjord smolt AS og Indre Foldvik vannverk vil bli prioritert innenfor de avtaler de har om vannuttak fra Dudalselva.

(25)

2.3 Kostnadsoverslag

Totale kostnader for kraftverket (NVE kostnadsgrunnlag oppjustert til 22.10.2015) er vist i tabell 2-8.

Tabell 2-8 Kostnadsoverslag (mill. kroner)

Dudal kraftverk , kostnader i mill. NOK Datering 01.09.2015

Reguleringsanlegg 0.0

Overføringer 0.0

Inntak og dam 4.0

Driftsvannveier 10.7

Kraftstasjon bygg 3.5

Kraftstasjon maskin/elektro 12.0

Transportanlegg/anleggskraft 0.1

Kraftlinje 5.6

Tiltak (terskler, landskapspleie mm.) 0.1

Uforutsett 3.6

Planlegging/administrasjon 3.1

Erstatninger/tiltak 0.0

Finansieringsavgifter og avrunding 1.9

Anleggsbidrag Ukjent

Sum utbyggingskostnad 44.6

Kostnaden med linje er fordelt med 22 % på Øvre Foldvik kraftverk, 46 % på Nedre Foldvik kraftverk og 32 % på Dudal kraftverk. Dette er en antatt fordeling av kostnadene, mens endelig fordeling mellom prosjektene blir klar etter at konsesjonen er gitt, og man kjenner den faktiske tilknytningsløsningen. Fordelingsnøkkelen som er brukt nå er basert på forholdet mellom forventet årsproduksjon for kraftverkene.

2.4 Framdriftsplan

Planlagt framdrift er vist i tabell 2-9 Tabell 2-9 Framdriftsplan

Konsesjonssøknad sendes inn Mars 2011

Konsesjon gis Des 2015

Byggestart Mai 2016

Driftstart Høst 2017

(26)

2.5 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler

Kraftverket gir en midlere produksjon som vist i tabell 2-10.

Tabell 2-10 Oversikt midlere produksjon Dudal kraftverk, produksjon

Produksjon, vinter (1/10 – 30/4) GWh 2.6

Produksjon, sommer (1/5 – 30/9) GWh 8.5

Produksjon, året GWh 11.1

I beregning av forventet produksjon er det gjort fratrekk for midlere uttak av vann til vannverket på 113 l/s.

I tillegg til bidrag til nasjonal kraftoppdekning, og miljøgevinst ved produksjon av ny fornybar energi, gir kraftverket inntekter til fallrettseier/grunneier, Småkraft AS, kommunen og staten.

Kraftverket vil bidra til opprettholdelse/styrking av lokal verdiskaping og bosetting.

En utbygging i Foldvik vil medføre økt etterspørsel etter arbeidskraft, varer og tjenester i anleggsfasen, noe lokal sysselsetting i driftsfasen, økte inntekter til grunneierne og økte skatteinntekter til Gratangen kommune og til staten. I tillegg vil infrastruktur i Foldvik/Gratangen bedres. Det er også etablert ett næringsfond som har til hensikt å kanalisere midler til investeringer lokalt. Næringsfondet disponeres av grunneierlaget.

I driftsfasen vil den årlige falleien til grunneierne mest sannsynlig være den betydeligste lokale næringsinntekten. Falleien er basert på en deling mellom utbygger og grunneierne. Det er dermed først og fremst prosjektets verdiskapning og forvaltning av denne som vil gi en innvirkning på grunneiernes næringsinntekt, og de ringvirkninger denne gir til lokalsamfunnet forøvrig. For Gratangen kommune vil eiendomsskatten være den viktigste inntektskilden fra anlegget

Astafjord smolt og Astafjord lakseslakteri vil kunne få betydelige synergier fra reguleringen av Foldvikvatnet, og byggingen av kraftverkene i Foldvik.

Se ellers kap. 3.14 Ulemper

Eventuelle ulemper omtales i kap.3.

(27)

2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer 2.6.1 Arealbruk

Tabell 2.10 viser en oversikt over estimert arealbruk.

Tabell 2-11 Oversikt over estimert arealbruk.

Dudal kraftverk kraftverk

Inntaksdam med lukehus: 0.1

Inntaksbasseng: 2.0

Trase for tilløpsrør (i anleggsperioden): 30.6

Veg til inntak 0.4

Massetipp* 0.0

Kraftstasjonsområde: 0.5

Veg til kraftstasjon: 0.4

Sum areal: 34.0

* Avhengig av behov for masser lokalt.

Arealbruk for ATV vei er inkludert i arealbruk for trase tilløpsrør.

Rørtraséen blir gjenfylt og tilbakeført til opprinnelig terreng med best mulig bevaring av topplaget slik at en naturlig revegetering blir best mulig.

2.6.2 Eiendomsforhold

En oversikt over fallrettighetshavere og grunneiere er vist i vedlegg 7. Fallrettighetshaverne er rettighetshavere til både de fallrettigheter og arealer som er nødvendig for å bygge Dudal kraftverk. Herunder arealer for inntak, dam, vannvei, kraftstasjon, uttak av stedlige masser, arealer for veibygging og deponering av masser, m.v.

Småkraft AS og grunn- og fallrettighetshaverne har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av Dudal kraftverk.

2.6.3 Samlet plan for vassdrag

Prosjektet er berørt av Samlet Plan prosjektet 772-01 Sula kraftverk. Sula kraftverk er basert på utnyttelse av fallet mellom Foldvikvatn og Astafjorden. I Samlet plan prosjektet for Sula kraftverk er det skissert to alternativ (A og B). Alternativ A beskriver et utbyggingsforslag som omfatter regulering av ca. 12,4 km² (37 %) av et ca. 32,8 km² stort nedbørsfelt som inkluderer Foldvikvatnet, Hilleshamnelva og Storelva (Rundvatn). Dette alternativet berører ikke Dudal kraftverk. Alternativ B omfatter, i tillegg til alternativ A, nedbørsfeltet til Segelvatn og Eidevatn.

Nedbørsfeltet er ytterligere ca. 17, 3 km² stort. Alternativ B omfatter regulering og overføring av Eidevatn vestover til Foldvikvatn.

(28)

Deler av nedbørsfeltet som er skissert i Samlet plan prosjektet 772-01 Sula kraftverk, alternativ B, ligger innenfor nedbørsfeltet til Dudal kraftverk. Det er de øvre delene av nedbørsfeltet for Dudal kraftverk, rundt Eidevatn, som inngår i Sula kraftverk alternativ B. Tekniske inngrep for Dudal kraftverk, som inntak og kraftstasjon, ligger utenfor skissert alternativ B for Sula kraftverk.

2.6.4 Verneplan for vassdrag

Tiltaket berører ikke områder som inngår i verneplan for vassdrag.

2.6.5 Nasjonale laksevassdrag

Elva er ikke et nasjonalt laksevassdrag, og Gratangen er ikke en nasjonal laksefjord.

2.6.6 Eventuelt andre planer eller beskyttede områder Prosjektet berører ingen arealer vernet etter Naturvernloven.

Det er ikke utarbeidet en plan for utbygging av småkraftverk i Gratangen kommune.

2.7 Alternative utbyggingsløsninger

Det foreligger ingen alternative utbyggingsløsninger

(29)

3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

I vurderingene av konsekvenser for miljø er det vurdert større områder enn traséer (linjer/kabel, veier, vannvei) markert på kart. Mindre justeringer av traséen forventes derfor ikke å gi uforutsette effekter på de ulike miljøtema og behov for nye utredninger. For enkelte fagtema, som kulturminner og landskap, vil det være en fordel at vannveiens trasé til en viss grad er fleksibel frem til detaljplan.

Metode for verdi- og konsekvensvurdering er omtalt i vedlegg 8 (rapport om biologisk mangfold).

3.1 Hydrologi

Alle betraktninger i beskrivelsen nedenfor gjelder inntaksstedet.

Kraftverket er dimensjonert for maks slukeevne lik 250 % av årlig middelvannføring. Dagens middelvannføring er beregnet til 1,0 m³/s. Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet til 0,12 m³/s. Q95, sommer og Q95, vinter er beregnet til henholdsvis 0,19 m³/s og 0,09 m³/s. Q95, året er 0,10 m³/s.

På årsbasis vil 62 % av vannmengden utnyttes til kraftproduksjon. Tabell 3.1 viser hvordan resterende 38 % av tilsiget fordeles.

Tabell 3-1 fordeling av tilsig

Tilsig [%]

Kraftproduksjon 62

Astafjord smolt og Indre Foldvik vannverk 9

Minstevannføring 9

Flomtap og vannføring under minste slukeevne 20

SUM 100

Gjennomsnittlig restvannføring nedenfor inntaket til kraftverket vil være 0,4 m³/s. Antall dager hvor tilsiget tilsier at vannføringen er større enn maks slukeevne eller mindre enn minste slukeevne er vist i tabell 3.2. Slipp av minstevannføring er inkludert i beregningene i tabell 3.2.

Tabell 3-2 Antall dager større enn maks slukeevne eller mindre enn minste slukeevne pluss minstevannføring

Q<Qmin,sluk Q>Qmax,sluk

vått år: 2001 123 48

tørt år: 1987 201 19

med. år: 1996 188 39

antall dager med

Dudal kraftverk

For å vise endringene i vannføringsforholdene i Dudalselva, er det valgt to referansesteder i elva;

like nedstrøms inntaket og rett oppstrøms avløpet fra kraftstasjonen.

Følgende vedlegg viser vannføringsforholdene ved de nevnte referansesteder før og etter utbygging:

(30)

Vedlegg 5: Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt vått år (2000) Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt tørt år (1988)

Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt middels år (1992) Vannføring ovenfor kraftverkets utløp i et utvalgt vått år (2000) Vannføring ovenfor kraftverkets utløp i et utvalgt tørt år (1988)

Vannføring ovenfor kraftverkets utløp i et utvalgt middels år (1992)

3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima 3.2.1 Dagens situasjon

Dudalselva ligger i et område som i hovedsak er preget av kystklima, men høydeforskjeller gir store variasjoner i temperatur- og nedbørforhold. Normal årstemperatur ved havnivå er i gjennomsnitt 2 - 4 ^oC. På vinteren kan lufttemperaturen gå ned mot -20 ^oC, og ned mot -25 - -30

oC ved fjorden.

Data fra vannføringskurvene skalert fra VM 190.1 Storfossen viser at det er vannføring hele året, men informasjon fra grunneier tilsier at det er perioder på vinteren at det ikke går vann i Dudalselva. Midlere nedbør er 2024 mm/år. Avrenningsmønsteret viser at det er flom i perioden mai-juli, og at vannføringen da ligger godt over gjennomsnittet. Resten av året er vannføringen under gjennomsnittet. VM 190.1 Storfossen har større fordrøyning i nedbørfeltet, og sannsynligvis vil feltet til Dudalselva ha noe lavere avrenning på senvinteren og muligens høstflom som gir avrenning over gjennomsnittet.

3.2.2 Konsekvensvurdering

På strekningen fra inntak til utløp av kraftverket vil man etter utbygging i perioder med høy lufttemperatur få varmere vann, og tilsvarende vil man i perioder med lav lufttemperatur få kaldere vann og mer isdannelse. I perioder med overløp vil vanntemperaturen trolig ikke endres nevneverdig.

Dudalselva renner i en nordvendt dal, der lokalklimaet sannsynligvis ikke vil endres nevneverdig.

Tiltaket vil få liten negativ konsekvens for vanntemperatur, isforhold og lokalklima.

3.3 Grunnvann, flom og erosjon 3.3.1 Dagens situasjon

Det er et løsmassedekke av varierende tykkelse i området. Dudalselva renner på fjell eller på løsmasser.

(31)

Med de tiltak som er planlagt for Dudal kraftverk vil det sannsynligvis ikke bli erosjon i Dudalselva grunnet utbyggingen.

Reduksjonen i vannføringen vil ha ubetydelig påvirkning på grunnvannstanden i og ved Dudalselva.

Henviser til beskrivelse i pkt. 3.2.1. Under forutsetning av at kraftverket er i drift, vil flommene i Dudalselva mellom inntak og utløp til kraftverket reduseres tilsvarende slukeevnen på kraftverket.

I forbindelse med Dudal kraftverk kan det bli aktuelt å plastre den berørte delen av elvesidene i inntakskulpen for å hindre utvasking av masser.

Konsekvensene for grunnvann, flom og erosjon forventes å bli ubetydelige.

3.4 Biologisk mangfold

Det vises til vedlagte biologisk mangfoldrapport, vedlegg 8. Som et ledd i utarbeidelse av biologisk mangfoldrapport gjennomførte Sweco nye undersøkelser av naturtyper, vegetasjonstyper, karplanter, lav og moser, og fisk. Sammen med tidligere undersøkelser gir dette meget god kunnskap om biologisk mangfold i prosjektområdet.

3.4.1 Dagens situasjon og verdivurdering Prosjektområdet rundt planlagt kraftverk

Det ble identifisert ett område med viktig naturtype i prosjektområdet. Dette er en lite utviklet bekkekløft med tilhørende stryk og spurtsoner ved høy vannføring (se faktaark vedlagt BM- rapport). Naturtypen er av lokal verdi. Nedstrøms planlagt kraftstasjon finnes det gråor-heggskog.

Gråor/heggeskog inngår som en viktig naturtype i henhold til Miljødirektoratets håndbok om naturtypekartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Troms har rike forekomster av denne vegetasjonstypen. Det synes imidlertid å være for lite areal med rene utforminger, og det er i tillegg for lav kontinuitet i tresjiktet til at vegetasjonstypen bør skilles ut som en egen naturtype innen prosjektområdet.

Det er ingen truede vegetasjonstyper i området. For karplanter er området stedvis produktivt og det er forekomst av flere høgstaudearter, men det ble ikke gjort observasjoner av rødlistede karplanter.

I bekkekløfta er det forekomst av flere mosearter som har høyt krav til både næring og fuktighet.

De artene som ble funnet er imidlertid vanlig forekommende i Norge, og ingen er oppført på rødlista. I nabovassdraget Foldvikelva, er det registrert to rødlista karplanter og en rødlista mose.

Disse er ikke registrert i Dudalselva.

Dudalselva er ikke med i oversikten over vassdrag med bestandsstatus for anadrom fisk i Troms 2007 (www.troms.miljostatus.no). Det ble ikke påvist fisk ved el-fiske gjennomført av Sweco sept.

2009. Det er imidlertid potensial for forekomst av laks, sjøørret og sjørøye fra ca. 50 m ovenfor avløpet fra kraftstasjonen og ned til utløp i Foldvika (totalt ca. 300 m). Fravær av ungfisk kan enten skyldes stort uttak av vann til smoltanlegget og vannforbruk i perioder med generelt lite

(32)

vann i elva, forstyrrelser fra vannledningen som ligger i elva for oppvandring av gytefisk, eller andre ukjente årsaker (Helge Huru pers. medd.). Ovenfor inntaksområdet er det en tynn bestand med stasjonær ørret (Steinar Myrvang, pers. medd.). Det er usannsynlig at det finnes elvemusling i området.

I prosjektområdet er det observert fossekall. Dette er en art som er sterkt knyttet til rennende vann.

Arten er imidlertid ikke oppført på rødlista. Fiskemåke (NT) er registrert i Foldvik. Utover dette er det ikke gjort observasjoner av rødlista fuglearter i området, og det er ingen kjente hekkelokaliteter for rødlista arter i influensområdet (Helge Huru, pers. medd., www.artskart.no). Oter (VU) finnes i regionen, men fravær av byttefisk gjør Dudalselva lite attraktiv. Prosjektområdet benyttes for øvrig av de vanlig forekommende pattedyrene i regionen. Elg er vanlig men fåtallig i området og rådyr opptrer sporadisk. Av større rovdyr opptrer jerv (NT) vanlig i området, mens gaupe (VU) er mer sporadisk. Kongeørn finnes i regionen, men har ikke hekkelokalitet i influensområdet.

Området har liten til middels verdi for biologisk mangfold. Det er et godt datagrunnlag bak vurderingen.

Jordkabel fra Foldvika til tilkoblingspunkt ved Øse

Etablering av linje langs vegen innover Labergsdalen til Beritsletta vil medføre ubetydelige negative effekter for biologisk mangfold ut over allerede eksisterende menneskelige inngrep.

Påvirkningen for biologisk mangfold blir større på strekningen fra Beritsletta over til traktorvegen ved Vassøse, etter som det på denne strekningen må graves kabeltrasé i et tidligere uberørt område. Etter som det ikke er prioriterte naturtyper og betydelige verdier for biologisk mangfold på strekningen vurderes påvirkningen som liten til middels. Påvirkningen for biologisk mangfold vurderes som liten på den siste strekningen til tilknytningspunkt ved Øse.

Det er ikke identifisert noen prioriterte naturtyper eller MiS-figurer som blir berørt på dette strekket. Det er heller ikke registrert funn av rødlistearter. Området er av lokal verdi for vilt.

Etablering av inntak, vannveg og kraftstasjon og etablering av jordkabel vil føre til beslaglegning av areal. Det vil bli etablert veg fram til inntak i anleggsperioden. De nedre ca. 400 m vil gå langs eksisterende traktorveg som oppgraderes til 4 m bredde. Videre vil anleggsvegen følge eksisterende sti opp til inntaket, med noe avvik de øverste 200-300 m, ved at vannveien ligger nærmere elva enn eksisterende sti. Etter at vannveien er etablert vil anleggsvegen langs stien bli innsnevret til smal bredde, fremkommelig for ATV. Traktorvegen vil bli opprettholdt permanent.

Nedre del av vannveien i bratta mot gammelvegen blir revegetert. Lengden på permanent vei til kraftstasjonen vil være om lag 60 m og vil bli anlagt i en slynge ned mot kraftstasjonen, som blir liggende i området mellom eksisterende massetak og elvebredden. Vannveien vil hovedsakelig gå i morene, stedvis i fjell og overskuddsmassene som ikke blir benyttet til å forsterke veiene, vil bli mellomlagret i eksisterende massetak og benyttet til allmennyttige formål lokalt utenfor prosjektområdet. Den samlede påvirkningen fra disse inngrepene på biologisk mangfold vurderes å være middels negativ i anleggsperioden og liten negativ i driftsperioden. Tilførselslinja til kraftlinja skal etableres som jordkabel. Denne vil derfor ha liten eller ingen negativ påvirkning.

(33)

Utbyggingen vil føre til endret vannføring i Dudalselva på prosjektstrekningen. Den reduserte vannføringen vil medføre endring av plantesamfunnet nær inntil elva. Sterkt fuktighetskrevende arter vil bli fortrengt av mer tørketolerante karplanter. Tiltaket vil føre til liten til middels negativ påvirkning på akvatisk biologisk mangfold. Dette skyldes at restvannføring vil sikre tilstrekkelig vann på strekningen mellom inntak og utløp kraftstasjon.

Samlet forventes påvirkningen av tiltaket å bli liten negativ for terrestrisk biologisk mangfold. For akvatisk biologisk mangfold vil tiltaket gi liten til middels negativ påvirkning.

Traséen for jordkabel vil ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold.

Dette gir følgende konsekvens (jfr. Statens Vegvesens Håndbok 140):

Når prosjektets influensområde i utgangspunktet har liten til middels verdi, og påvirkningen av tiltaket blir liten negativ, blir konsekvensen av prosjektet liten negativ for biologisk mangfold.

(34)

3.5 Fisk og annen ferskvannsfauna

Dette temaet er beskrevet i utredningen om biologisk mangfold og delvis gjengitt i kapittel 3.4.

3.5.1 Dagens situasjon og verdivurdering Akvatiske naturtyper

Prioriterte ferskvannslokaliteter er listet opp av Direktoratet for naturforvaltning (DN 2000b).

Slike lokaliteter er:

1. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk.

2. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk.

3. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn.

Alle bestander av anadrom fisk blir vurdert som viktige. Bestander av akvatiske arter som er rødlistet i kategoriene sårbar (VU) og nær truet (NT) blir også vurdert som viktige.

Etter det vi kjenner til er ikke ferskvannsfaunaen i prosjektområdet påvirket av introduserte arter, men området i nedre del av Dudalselva kan være påvirket av eksisterende regulering/vannuttak.

Prosjektområdets nedre del faller derfor ikke inn under kategori 3 for de prioriterte ferskvannslokalitetene. Det er kun forekomst av bekkeørret i andre deler av berørt elvestrekning.

Prosjektstrekningen faller derfor utenfor områder som defineres som verdifull ferskvannslokalitet i henhold til kriteriene fra Direktoratet for naturforvaltning.

Det er ikke kjent at det er verdifulle vanntilknyttede naturtyper i prosjektområdet.

Fisk

Anadrom fisk kan potensielt vandre opp til fossen like ovenfor gammelvegen. I Dudalselva er det i dag ikke livskraftige bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vassdraget er ikke et nasjonalt laksevassdrag, og Gratangen er ikke nasjonal laksefjord. I selve prosjektområdet er det en stasjonær bestand av ørret. Det er ikke kjent at Dudalelva har oppvandring av ål. Det finnes ingen systematisk registrering av utbredelsen til ål i Troms, men den er trolig en vanlig art i fylket (Bergersen et al. 1987). Det er ingen lavtliggende næringsrik innsjø i nedbørfeltet til Dudalselva som tilsier at vassdraget er viktig for ål.

Annen ferskvannsfauna i elvene

Det er ikke kjent at det finnes elvemusling i vassdraget.

Samlet sett har prosjektets influensområde liten verdi for fisk og ferskvannsfauna. Det er godt datagrunnlag bak vurderingen.

Redusert vannføring mellom inntak og utløp vil påvirke ferskvannsfaunaen og redusere individantallet. Det vil også skje en forskyvning av artsgrupper, slik at strømkrevende arter fortrenges til fordel for de mindre strømtolerante. Minstevannføringa vil sørge for at drivfauna hele tiden kommer nedover elva, men mengden vil bli redusert. På grunn av redusert vannhastighet