Årsberetning 2016
3
Om virksomheten
Østlandsforskning skal som et samfunns- vitenskapelig oppdragsbasert forskningsinstitutt være en sentral aktør i Innlandets innovasjons- og kompetansesystem og utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine strategiske satsinger.
Østlandsforskning AS eies av Stiftelsen Østlands- forskning, Hedmark- og Oppland fylkes- kommuner, Høgskolen i Innlandet (Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonert per 01.01.2017) og Sparebanken Hedmark.
Som et regionalt forankret, samfunnsvitenskap- elig oppdragsforskningsinstitutt har Østlands- forskning siden 1984 vært en kunnskaps- leverandør for regional utvikling i Innlandet.
Instituttet arbeider innenfor en lang rekke forskningsområder. Tematisk omfatter dette:
- Velferdstjenester og lokalsamfunn - Næringsøkonomi
- Reiseliv og kulturelle næringer - Arbeid og inkludering
- Forvaltning av naturressurser.
Instituttet arbeider i henhold til sin strategiplan 2016-2020 som beskriver at Østlandsforskning skal som regionalt forskningsinstitutt sikre en bred, markedsstyrt oppdragsportefølje som basis, og bidra til å dekke kunnskapsbehov for Innlandets nærings- og samfunnsliv. Instituttet skal utvikle sitt tyngdepunkt mot oppdrags- og bidragsprosjekter innen de prioriterte strategiske satsingene. De strategiske satsingene reflekteres gjennom den overordnede utviklingsretningen mot 2020, som beskriver at Østlandsforskning skal være en:
Internasjonalt ledende forskningsaktør innen entreprenørskap i grunnopplær- ingen
Nasjonalt ledende forskningsaktør innen regional utvikling i fjellområdene
Nasjonalt anerkjent forskningsaktør innen tjenesteinnovasjon i offentlig sektor.
Instituttet har de siste årene organisert sin aktivitet i to forskningsgrupper; gruppe for velferds-, organisasjons- og kommunalforskning (VOK) og gruppe for regional- og nærings- forskning (RN).
VOK har sin hovedvekt på forskning innen samhandling og innovasjon i velferdstjenestene, entreprenørskap og læring, mangfold, inkludering og likestilling, samt folkehelse, levekår og sykefravær. Innenfor disse fag- områdene har gruppen hatt to satsinger:
samarbeidsdrevet innovasjon og entreprenør- skapsopplæring. Velferdsforskning har siden etableringen av instituttet vært et viktig forskningsfelt. Fra å undersøke velferds- tjenestene fra et brukerperspektiv, er gruppens forskningsfokus nå mer rettet mot organi- seringen av tjenestene, rammebetingelser, virkemidler og implementering av nye løsninger.
Entreprenørskap i grunnopplæringen har vært et av instituttets mest profilerte områder de senere årene. Her arbeides det med både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. VOK-gruppen har også arbeidet mye med ulike typer evalueringer. Gruppen har særlig kompetanse på følgeevalueringer hvor medvirkning og brukerinvolvering vektlegges.
Forskere i VOK-gruppen har prosesskompetanse og kan fasilitere (sosiale) endringsprosesser i grupper og virksomheter. Prosesskompetansen brukes også aktivt inn i følgeevaluerings- prosjekter.
Gruppen for regional- og næringsforskning (RN) har sin hovedvekt på forskning innen reiselivs-, kultur- og opplevelsesnæringene, naturbaserte næringer, fjellpolitikk og klassiske regionale analyser. Innen reiselivs-, kultur- og opplevelses- næringene inngår analyser av kulturnæringer, festivaler, klyngeanalyser, studier av fritids- boliger og rekreasjonssamfunnet m.m. Forskning innen naturbaserte næringer omfatter bio- økonomi; herunder jordbruk, skogbruk og disse næringenes foredlingsindustri. Klassiske regionale analyser fokuserer på befolkning, flytting, pendling, sysselsetting, næringsaktivitet, innovasjon, infrastruktur osv. i en regional kontekst. Næringsanalyser har siden opp-
4 rettelsen av instituttet vært et viktig felt, og kan sies å være et fundament for analyser rettet mot næringene nevnt over. RN-gruppen har siden opprettelsen vært agent for Norges Banks regionale nettverk. Også denne forsknings- gruppen er involvert som kunnskapsleverandør i ulike evaluerings-, planleggings- og forvaltningsoppgaver. Evalueringene er ofte nasjonale, mens instituttets virksomhet på planlegging og forvaltning ofte retter seg mot det lokale eller regionale nivået, eller til forholdet mellom forvaltningsnivåene
Instituttet er lokalisert med hovedkontor på Lillehammer, og med sidekontor på Hamar.
Figur: Tematiske forskningsfelt og strategiske innsatsområder 2016-2020
5
Instituttet i 2016
Per 31.12.16 hadde instituttet 29 ansatte som utgjorde 19,2 forskerårsverk. Instituttet hadde i 2016 en omsetning på 23.735 MNOK, og et årsresultat på 0,04 MNOK.
2016 har vært et viktig omstillingsår hvor vektlegging av de tre strategiske satsingene er starten på en lengre utviklingsprosess, hvor en søker å bygge sterk kompetanse og mer robuste forskningsgrupper innenfor noen tydelige og tematisk avgrensede forskningsfelt. Det er flere krevende forhold som må balanseres i en slik endringsprosess. Instituttet er med sitt øko- nomiske og finansielle utgangspunkt sårbar for markedskreftene. Satsingsområdene er dermed avhengig av at en klarer å identifisere finansieringskildene og utvikle tematiske forskningsgrupper som blir etterspurt i markedet for både oppdrags- og bidrags- prosjekter. Med andre ord er en avhengig av å se hen til både de internasjonale, nasjonale og regionale kunnskapsbehovene som adresserer oppgaver for instituttet å fylle. Samtidig må en utvikle nisjekompetanser som gjør at en har en dokumentert sterk kompetansebase for å bli trukket med i meriterte prosjektkonsortier eller vinne i et stadig tøffere oppdragsmarked. Sagt på en annen måte er det en sentral oppgave å finne en tydelig rolle i den nasjonale konkurransen og arbeidsdelingen mellom forskningsinstituttene i Norge. Selv om de regionalt forankrede instituttene har et mandat å bidra med kunnskapsutvikling for sine regionale nedslagsfelt, er det likevel slik at konkurransen og finansiering av forskningen ikke nødvendigvis følger en tilsvarende geografisk inndeling. Østlandsforskning må derfor også balansere sin strategi for forskningsnisjer mellom regionalpolitiske satsinger opp imot nasjonale og internasjonale trender og prioriteringer for forsknings- finansiering. Instituttet arbeider med et samfunnsoppdrag (virksomhetsidé) i en av regionene i Norge som investerer minst i FoU-
aktivitet per innbygger. Dette må særlig ses i sammenheng med næringsstrukturen hvor regionen domineres av næringer som er lite forskningsintensive. Dette gir igjen noen særlige utfordringer i å utløse forskningsfinansiering.
Med andre ord blir en viktig oppgave for instituttet sammen med andre forsknings- miljøer i regionen å bygge gode og tette relasjoner med arbeidslivet (næringsliv og offentlig sektor) som styrker felles forståelse for kunnskapsbehovet og kapasitet for økt anvendt forskning.
Satsingsområdene
Prioritering av strategiske satsinger innebærer at det er særlig innen disse områdene at instituttet fokuserer:
1. Målretting og utvikling av kompetanse 2. Rekruttering av toppstillinger/forsker 1,
seniorkompetanse
3. Prioritering i utvikling og samarbeid, aktiviteter og alliansebygging med eksterne miljøer/aktører
4. Etablering eller deltakelse i andre forskningssenter (med forankring i nasjonale eller regionale UH- institusjoner/institutter)
For å forsterke instituttets evne til å drive disse faglige utviklingsprosessene, ble det våren 2016 utpekt faglige ledere for to av de tre strategiske satsingsområdene. Instituttet valgte ut i fra kapasitetshensyn og kompetansetilgang å ikke prioritere en tilsvarende oppfølging av området
«tjenesteinnovasjon i offentlig sektor». De faglige lederne har sammen med den operative ledergruppen et særlig ansvar for å utvikle forskningsfeltene og bidra med råd i strategiske veivalg, posisjonering og prioritering mht.
samarbeidsallianser, internasjonal konsortie- bygging, prosjektutvikling og søknadsløp.
Satsingsområdet «Entreprenørskap i grunn- opplæringen» ledes av forsker 1 Vegard Johansen, og satsingsområdet «Regional
6 Entreprenørskapsutdanning har siden 2004 vært et satsingsområde i norsk utdannings- politikk, og Norge har i mange år vært ledende i Europa. Bakgrunnen for den nasjonale og internasjonale satsingen er en generell økende erkjennelse av betydningen av entreprenørskap for samfunnsutviklingen, og et ønske om å bidra til utviklingen av en kultur for entreprenørskap. Det har i de siste årene vært økende erkjennelse av behovet for forsknings- basert kunnskap om metodene og effekter av disse i entreprenørskapsutdanningen.
Entreprenørskap er et sentralt begrep i næringslivssammenheng og betyr initiativ og evne til å skape ny næringsvirksomhet. Men i skolesammenheng defineres entreprenørskap på ulike måter, og en skiller gjerne mellom en smal og vid forståelse av begrepet. En smal definisjon avgrenser entreprenørskap til å omhandle det å drive en virksomhet, for eksempel en elevbedrift. Andre definisjoner er bredere og ser på entreprenørskap både som en kompetanse elevene skal utvikle, men også som en pedagogisk metode (pedagogisk entreprenørskap).
Forskningen ved Østlandsforskning innen feltet entreprenørskap i grunnopplæringen skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning, og ha en klar praksisforankring. Noen sentrale tema er:
Forståelse av entreprenørskaps- begrepet og entreprenørskaps- utdanning
Økt kompetanse i entreprenørskaps- pedagogikk og hvordan undervisnings- opplegg tilpasses ulike nivå
Økt kompetanse i hvordan skolen og arbeidslivet kan samarbeide på best mulig måte
Kunnskap om kvaliteten på ulike entreprenørskapstilbud
Kunnskap om virkninger knyttet til samfunnet, skoler, lærere og elever (entreprenørskapskompetanse,
økonomiske ferdigheter, akademiske prestasjoner, motivasjon, nærvær, gjennomføring, entreprenøriell aktivitet, intraprenørskap, arbeidsevne m.m.)
Kunnskap om kjønn og entreprenørskap og etnisk bakgrunn og entreprenørskap
Kunnskap om sosialt entreprenørskap
Kunnskap om entreprenørskaps- utdanning i utviklingsland
Formidle kunnskap gjennom artikler, bøker, seminar/konferanser, sosiale og tradisjonelle medier.
Som regional utvikler vil Østlandsforskning være særlig opptatt av relasjonen mellom grunnopplæringen, lokalsamfunnet og regionalt næringsliv. Denne relasjonen gjør både den smale og brede tilnærmingen til entreprenør- skap aktuell, og kan dessuten inkludere sosialt entreprenørskap.
utvikling i fjellområdene» ledes av forsker 1 Tor Arnesen.
Entreprenørskap i grunnopplæringen
Høsten 2015 tok direktør i Østlandsforskning AS initiativ til en utviklingsprosess for etablering av Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (SEG). Gjennom etablering av SEG vil en forsterke den internasjonale posisjonen som Østlandsforskning allerede har tatt innen dette forskningsfeltet. I tillegg vil en styrke sam- arbeidet med Høgskolen i Innlandet. Dette gjelder særlig forskningsområdet «Barn og unges kompetanseutvikling». Det er også naturlig å utvikle effektive koplinger til Senter for innovasjon i tjenesteyting og Senter for livslang læring. På tilsvarende måte vil senteret også styrke samarbeidet med relevante forskningsområder innen lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet. Instituttet har realistiske og høye ambisjoner om å videreutvikle en omfattende portefølje av
7 eksternfinansiert forskning fra Norges forskningsråd og EUs program for forskning, utdanning og innovasjon, gjennom en slik senteretablering. Stipendiater som finansieres gjennom ventede eksternfinansierte prosjekter vil bli styrt inn mot HiLs PhD-program «barn- og unges kompetanseutvikling» og HiHms PhD- program «profesjonsrettet lærerutdannings- fag».
Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS bevilget i sitt styremøte 3. mai 2016 NOK 0,5 millioner til utviklingsprosessen for SEG. Stiftelsen Østlandsforskning bevilget i tillegg NOK 1,0 millioner for å støtte utviklings- prosessen. Utviklingsprosessen har omfattet en bred forankring mot regionale så vel som nasjonale miljøer. Det er i løpet av 2016 utviklet samarbeidsavtaler med ca. 25 skolesamfunn og deres skoleeiere i Oppland og Hedmark som skal medvirke i et langsiktig forsknings- og læringssamarbeid.
Det ble våren 2016 etablert et interimsstyre for SEG bestående av:
Direktør Roger Lian, Østlandsforskning AS (styreleder)
Forsker 1 Vegard Johansen, Østlands- forskning AS
Dekan Ingrid Guldvik, Høgskolen i Lille- hammer
Dekan Morten Ørbeck, Høgskolen i Hedmark
Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen, Virke
Forbundsleder Trine Lise Sundnes, Handel og Kontor i Norge
Senior advisor Jarle Tømmerbakke, JA Europe (og UE Norge)
Seniorrådgiver Marianne Lindheim, KS
Førsteamanuensis Øystein Gilje, Universitetet i Oslo
Styret gjennomførte to møter i 2016. Utover dette har nasjonal forankring også omfattet lobbyering mot politiske partier på Stortinget
i prosessen mot behandling og vedtak av ny utdanningsreform: Meld.St 28 (2015-2016) Fornyelse av Kunnskapsløftet.
Det har i løpet av 2016 også vært et tydelig fokus på senterutvikling/organisasjonsbygging.
Av aktiviteter kan nevnes gjennomføring av forskningslederkurs ved Copenhagen Business School, Danmark for faglig leder, internmøter/
faglig forankring og utvikling av tematisk forskningsgruppe, iverksetting av letekomite for rekruttering av kompetanse/forsterkning av forskningsgruppen og konseptutvikling «labora- torium for entreprenørielle arbeidsmetoder».
Av rene forskningsoppgaver har instituttet i 2016 hatt drift av et større, flerårig europeisk forskningsprosjekt, ICEE (omtales nedenfor).
Instituttet ble i løpet av året også tildelt midler for et nytt prosjekt knyttet til "Programmet for verdiskaping og næringsutvikling i fjell- områdene i Norge", som forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Prosjektet ble innvilget en finansiering på NOK 2 millioner for gjennomføring av et klynge- utviklingsprosjekt for ungdom og entreprenør- skap i fjellområdene (med fokus på entreprenørskapsutdanning i grunn- opplæringen). Prosjektet har en totalkostnad på NOK 4 millioner, og hvor partnerne bidrar med egenandeler. Lokalsamfunnene i fjellområdene har hver for seg begrenset tilgang på kompetanseressurser og kapasitet til å mobilisere nye og forbedrede metoder i sitt arbeid med entreprenørskapsutdanning i grunnopplæringen (grunnskole og videre- gående opplæring). Gjennom klyngesamarbeid vil en oppnå å øke fjellområdenes samlede evne til å mobilisere ungdom for økt verdiskaping og entreprenørskap. Dette må skje ved å gjennom- føre systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling.
Utdanningssystemet står sentralt i arbeidet med å utvikle en kultur for entreprenørskap og et skapende samfunn, som verdsetter søken etter kunnskap og skapertrang. Prosjektet skal gå over ett år, og er et samarbeid med fire ulike
8 Østlandsforskning er særlig engasjert i kunnskapsutvikling som knyttes til nærings- utvikling, ressursutnyttelse og forvaltning i fjellområdene i Norge. Fjellområdene dekker om lag halvparten av arealet i landet men har kun 6 – 7 % av landets befolkning.
I fjellområdene er det dermed store distrikts- politiske utfordringer, og i motsetning til kyst- områdene opplever fjellområdene en langt svakere samfunnsutvikling.
Fjellområdenes betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling og ressursutnyttelse er viet stadig større oppmerksomhet internasjonalt.
Globalt sett står fjellområdene overfor store endringer de nærmeste tiårene. Dette skaper komplekse utfordringer og behov for en helhetlig politikk og forskningsagenda, på tvers av sektorer, nasjonale og lokale skillelinjer.
Østlandsforskning har opparbeidet seg en sterk nasjonal posisjon i kunnskapsutviklingen på dette feltet, og har gitt vesentlige bidrag til
kunnskap, forvaltning og nasjonal politikk knyttet til utmarks- og fjell- områder.
kunnskap, forvaltning og nasjonal politikk knyttet til verneområder (bruk og vern).
kunnskap, forvaltning og regional og lokal politikk knyttet til fritidsboliger;
utvikling, bruk og økonomisk betydning i vertsamfunn.
regioner i Norge; Hallingdal (Buskerud), Vest- Telemark, Nord-Gudbrandsdalen og Fjell- regionen (Nord-Østerdal/Sør-Trøndelag).
Østlandsforskning er prosjekteier, og det knyttes klare koplinger til utviklingen av Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (SEG), hvor modeller for kunnskapsoverføringer mellom forskning og praksisfeltet er sentralt.
Regional utvikling i fjellområdene
Østlandsforskning har over flere år arbeidet målrettet med utvikling av sin internasjonale kontaktflate innen «fjellforskning». Sam- arbeidet har særlig vært knyttet mot EURAC (The European Academy of Bolzano, og instituttet har deltatt i flere EU-søknads- prosesser i løpet av 2016. Instituttet ble ved forsker 1 Tor Arnesen valgt inn i styret for EUROMONTANA, som er en europeisk organisasjon som fremmer samarbeid mellom nasjonale myndigheter, interesseorganisasjoner og akademiske miljøer for å sette et sterkere fokus på utvikling i fjellområdene. For instituttets del er deltakelse i EUROMONATANA et bidrag til å styrke koplinger mellom politikk- utforming og forskningsbasert kunnskap, samt bidra til å fremme samarbeid og finansiering for internasjonale prosjekter innen fjellforskning.
Østlandsforskning deltar også i Leader Group i Mountain Research Initiative – Europe (MRI- Europe), et forskernettverk som arbeider forskningspolitisk for å styrke forskning på utvikling i fjellområder.
Instituttet hadde i 2016 oppstart av det EU- finansierte (Horizon 2020) prosjektet SIMRA (Sosial Innovasjon i Marginaliserte Rurale Områder). Prosjektet, som skal gå over fire år, har til hensikt å utvikle og anvende kunnskap om sosial innovasjon og innovativ
«governance» (samstyring mellom og innen offentlig og privat sektor) innen jordbruk, skogbruk og rural utvikling. Kunnskapsutvikling og innovasjonsprosessene skal fremme marginaliserte rurale områder i Europa, med særlig fokus på områdene rundt Middelhavet.
Sosial innovasjon har som mål å øke velferd og svare på sosiale behov som markedet eller eksisterende institusjoner, offentlige eller private, ikke adresserer. Sosiale innovasjons- prosesser skal mobilisere forskjellige aktører, herunder sivilsamfunn, entreprenører og politikere, for å skape nye eller utvikle etablerte sosiale ordninger eller nettverk. Målsetningen er å styrke eller forbedre resultatet av utviklingsarbeid med hensyn til økonomi, sam-
9 funn og miljø. Prosjektet SIMRA skal spesifikt utvikle systematiske rammeverk som forbedrer kunnskap om kompleksitet i sosiale innova- sjoner og deres evne til å utnytte områders samlede sosiale, kognitive og materielle aktiva (territorielle kapital), for dermed å fremme forståelse for forutsetningene for vellykket implementering av sosiale innovasjoner.
Deretter skal prosjektet lage en klassifisering av sosiale innovasjoner i rurale områder. Dette skal omfatte forskjellige områders egenskaper i form av sosiale prioriteringer, deres relasjoner eller samarbeid. På denne måten kan SIMRA analysere hvorfor regioner med liknende for- hold velger eller har divergerende utviklings- trekk, for derigjennom å gjøre «mangfold til styrke». Det er også sentralt i prosjektet å utvikle metoder for å vurdere sosiale innovasjoner og deres effekt på økonomiske, sosiale, miljømessige, institusjonelle og politiske dimensjoner ved territoriell kapital.
Koordinerende partner for prosjektet er The James Hutton Institute.
Instituttet ble i løpet av året også tildelt midler for et nytt prosjekt knyttet til "Programmet for verdiskaping og næringsutvikling i fjell- områdene i Norge", som forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Prosjektet «Fritidsboliger som vekstimpuls» ble tildelt NOK 3 millioner og skal gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer, Telemarksforskning og Vestlandsforskning.
Prosjektet er omtalt nedenfor.
På samme måte som for «entreprenørskap i grunnopplæringen», ble det i 2016 iverksatt en letekomité for rekruttering av seniorforskere innen «regional utvikling i fjellområdene».
Tjenesteinnovasjon i offentlig sektor Offentlig sektor i Norge står under betydelig press for å utvikle bærekraftige løsninger for fremtidens velferdstjenester. Dette er sterkt knyttet til den demografiske utviklingen og svekket finansieringsgrunnlag for offentlige tjenester. Behovet for innovasjon i offentlig sektor er dermed sterkt. Forskning vil være én av flere viktige drivere for at tjenestene utvikler og tar i bruk nye løsninger, samtidig som det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget om hva som er viktige drivere og barrierer for at innovasjoner skal skje. Det er ventelig at det i årene fremover må skje store endringer i organisering, omstillingsarbeid, kvalitets- utvikling samt produktivitets- og effektiviseringsarbeid – særlig innen kommunal sektor. Behovet for kunnskap om effekter av slike innovasjoner og kontinuerlig forbedrings- arbeid, vil derfor være avgjørende for å utvikle offentlig sektor på en slik måte at tjenestene er bærekraftige for fremtiden.
Innovasjoner kan defineres som «nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsførings- modeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte.»
Verdiskaping i offentlig sektor er for eksempel økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet, økt tilfredshet hos ansatte, brukere, pasienter og pårørende. Forskning kan gi ny kunnskap, bredere forståelse og økt faglig kompetanse.
Samtidig er det ikke slik at forskning er nødvendig i alle typer innovasjonsprosesser.
I innovasjonssammenheng vurderes verdien av forskningen ut fra mulighetene til å skape verdier og hvordan den gir samfunnsnytte.
Forskning kan bidra til innovasjon, men det er ikke gitt at all forskning vil eller skal føre til innovasjon.
Innovasjon har tradisjonelt vært knyttet til teknologi- og produktutvikling, og innovasjons-
10 studier som et akademisk felt har vært forankret i økonomifaget og vareproduksjon.
I dagens samfunn utgjør imidlertid tjenesteyting den klart dominerende delen av den nasjonale økonomien, og tjenesteinnovasjon har etter hvert vokst frem som et eget forskningsfelt.
I denne forskningen understrekes det at verdi- skaping i tjenesteyting følger en annen logikk enn i vareproduksjon. Tjenester kan være uhåndgripelige, de kan ikke pakkes og lagres – de forbrukes samtidig som de produseres. Det betyr at relasjonen og møtet mellom første- linjen og brukere av tjenester blir helt sentralt i tjenesteyting. Denne logikken påvirker også hvordan innovasjon i tjenester foregår, og det påvirker hvordan tjenesteinnovasjon kan fremmes og studeres. I forskning som om- handler tjenesteinnovasjon i offentlig sektor bygges det videre på den generelle kunnskapen om tjenesteinnovasjon. Samtidig fremhever denne forskningen at det er særtrekk ved offentlige tjenester som gjør at kunnskap om tjenesteinnovasjon fra privat sektor ikke er direkte overførbar. Forskning på tjeneste- innovasjon i offentlig sektor handler dermed både om å fremheve det særegne ved tjenestelogikken, og det særegne ved verdi- skapning i offentlig sektor.
Tjenesteinnovasjonsforskning i offentlig sektor kan omfatte undersøkelser av ramme- betingelser, virkemidler og implementering av nye løsninger som er rettet mot å øke kvalitet eller effektivitet i tjenestene. Fremveksten av såkalte «wicked problems» - sammensatte problem – gjør imidlertid at løsningene ikke lenger kan utformes innenfor ett tjeneste- område, en etat, eller en sektor. Det er økt fokus på samarbeid og samhandling mellom ulike enheter og på tvers av sektorer, og at det er behov for å finne nye løsninger i dette samspillet på tvers. Dette dekker både samarbeid mellom ulike enheter innad i offentlig sektor, men ikke minst også samarbeid med privat sektor og sivilsamfunn.
Nye løsninger som vokser frem gjennom slikt
interorganisatorisk samarbeid kan betegnes som «samarbeidsdrevet innovasjon». Denne delen av innovasjonsforskningen er og har vært sentral i flere studier ved Østlands-forskning.
Som nevnt ovenfor er det ikke innen dette tematiske området utpekt en leder av satsingen. Instituttet inngikk imidlertid i 2016 en formell samarbeidsavtale med Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) ved Høgskolen i Lillehammer. Avtalen innebærer at instituttet er partner i SIT, og samarbeidet har til hensikt å delta i senterets kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og samarbeid og eksternfinansierte FoU-prosjekter innrettet mot innovasjon i offentlig sektor. Instituttet ser det som viktig å utvikle sin kompetanse innenfor et fremtidig marked hvor kunnskapsbehovene er ansett som store, og hvor komplementær kompetanse mellom høgskole og institutt kan utnyttes sterkere.
I 2016 har instituttet hatt flere prosjekter finansiert av FARVE-midlene i NAV, og er et eksempel på hvordan instituttet bidrar som kunnskapsleverandør i offentlig sektors innovasjonsarbeid. I samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling samt Telemarksforskning har instituttet tilsvarende gjennomført flere utredningsoppdrag for kommunesektoren i deres reformarbeid med kommunestruktur.
11
Forskningsrådets evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene i Norge
Norges forskningsråd iverksatte i 2016 en nasjonal evaluering av de 22 samfunns- vitenskapelige instituttene. Evalueringens hovedformål var:
1. Evalueringen skal være et kunnskaps- grunnlag i instituttenes arbeid med sin egen strategiske utvikling. Den skal ha søkelys på instituttenes forbedrings- og utviklingsmuligheter.
2. Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Forsknings- rådets og departementenes arbeid med å utvikle en målrettet og effektiv instituttpolitikk.
3. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere den videre utformingen av Forskningsrådets virkemidler i institutt- sektoren.
Et hovedbudskap i evalueringen er at de samfunnsvitenskapelige instituttene er en nasjonal ressurs. Som gruppe er de ulike og de har en rekke ulike oppdrag og arbeidsmetoder som spenner fra fred og internasjonal utvikling til ulike aspekter ved politikkutforming til demokrati og regional utvikling. Enkelt- instituttenes prestasjoner varierer, men samlet sett har de en tydelig påvirkning på politikk- utforming både regionalt, nasjonalt og inter- nasjonalt, og de bidrar til samfunnsmessig og økonomisk utvikling. Det er naturlig at institutt- ene er ulike når det gjelder for eksempel forskningsinnsats og hvilke publiseringskanaler de velger for å nå sine brukere. Den nasjonale instituttpolitikken bør anerkjenne verdien av bidraget og rollen til instituttsektoren som helhet, så vel som særtrekkene som følger av de spesifikke formålene til det enkelte institutt, og være forsiktig med å måle instituttenes prestasjoner ut fra “one size fits all”- indikatorer.
Den spesifikke evalueringen av Østlands- forskning gir sterk støtte for instituttets strategi om å satse på noen få, tematisk avgrensede forskningsområder, og bygge kritisk masse av forskere innenfor disse. Samtidig gis det støtte for at instituttet må befeste og forankre sin rolle ovenfor sine eiere og regionale interessenter. I tillegg støtter evalueringen instituttets arbeid for å søke partnerskap med de regionale universitets- og høgskolemiljøene for samarbeid om de tematiske satsings- områdene. Evalueringspanelet fremhever instituttets strategi om å utvikle kunnskaps- og kompetansenisjer som gir virksomheten en tydelig rolle i det nasjonale forsknings- landskapet og god arbeidsdeling mot andre konkurrerende miljøer.
Utvalgte prosjekteksempler
ICEE
ICEE er et utdanningseksperiment som gjen- nomføres i 25 skoler i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia. Målet er å analysere hvordan en effektivt kan øke andelen elever som deltar i ungdomsbedrifter (UB), og hvilke effekter entreprenørskapsopplæring kan ha for elevene, for skolen og for samfunnet. Østlandsforskning leder forskerteamet, som i tillegg til fire forskere fra Østlandsforskning omfatter forskere fra Strossmayer Universitet i Kroatia og Fonden for Entreprenørskab i Danmark.
Prosjektet skal gi kunnskapsgrunnlaget for EU sin framtidige utdanningspolitikk. EU har som mål at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Entreprenørskap er definert som én av åtte nøkkelkompetanser innenfor utdanningsområdet i EU. Prosjektet er støttet av EUs rammeprogram for utdanning, Erasmus+, og har en verdi på NOK 20 millioner, der Østlandsforsknings andel er 5 millioner.
Prosjektet varer til 2018.
12 En er nå inne i andre året av prosjektet, og i løpet av dette året har en avsluttet første runde av den kvantitative breddestudien i prosjektet, samt den kvalitative intervju- studien i de fem landene.
I den kvantitative delen av prosjektet er det innhentet informasjon fra 12000 elever, lærere, foreldre og personer i næringslivet. Det gjøres både en pre-test (før elevene/lærerne starter Ungdomsbedrift, UB) og en post-test (etter deltakelse i UB), og resultatene for de som er involvert i UB sammenlignes relevante kontrollgrupper (ikke-deltakere). I gjennomsnitt bruker elevene rundt 150 timer på UB (skoletid og fritid), og foreløpige funn angir store positive effekter for elever som bruker middels/mye tid på UB (100 timer eller mer).
I den kvalitative delen av prosjektet er det gjennomført feltstudier i alle de fem landene, hvor elever, lærere, foreldre og mentorer er intervjuet. Til sammen er det gjennomført 70 dybdeintervjuer for å identifisere drivere og barrierer i implementeringen av UB. Ett av mange interessante resultater er at elevene lærer hvordan de skal etablere en bedrift, men vel så viktig er at de lærer mye om seg selv i relasjon til andre og betydningen av sam- arbeid. Dette understrekes også av lærerne som mener ungdomsbedrift er en metode hvor elevene lærer å kommunisere og løse konflikter. Lærerrollen er ellers fremhevet av både elever, foreldre og lærerne selv. For mange er det en annerledes pedagogisk framgangsmåte hvor læreren blir en tilrette- legger og guide, mer enn en formidler og kunnskapsdeler. I denne sammenheng er foreldrenes rolle viktig, siden UB utfordrer noen vante forståelser av hva læring er. Det at elevene må finne ut av ting på egenhånd, uten en lærebok og uten en lærer som sitter på alle svarene, kan enkelte foreldre synes er veldig fremmed.
Følgeevaluering av Piloten for kommune- reform i Oppland
Piloten for kommunereform er et prosjekt initiert av Fylkesmannen i Oppland, med mål å etablere et nytt, langsiktig og forpliktende partnerskap mellom kommunene, næringslivet og forsknings- og kunnskapsmiljøer i Oppland.
Substansen i prosjektet er tre ulike innovasjonsprosjekt (delpiloter) i tre regioner:
Omsorg 3.0 i Helseregionen Sør- Gudbrandsdal (Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gausdal kommuner), Connected Living i Gjøvikregionen (Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten) og Piloten Hadeland (Gran og Lunner kommuner). Østlandsforskning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland følge- evaluert prosjektet med formål å 1) doku- mentere og evaluere prosess og organisering, og 2) gi innspill til prosjektet basert på under- søkelser og observasjoner underveis.
Gjennom både de tre delpilotene og hoved- prosjektet er det gjort viktige erfaringer knyttet til at innovasjon tar tid, og krever både tillit og tålmodighet. Det har tatt tid å finne mål og form, blant annet på grunn av skiftende aktører og ulik forankring hos samarbeidspartene. Det tar tid å komme til konkrete resultat («nyttiggjort»), og samarbeidsprosessen dit har i disse prosjektene vært vel så nyttige.
Samarbeidene som er etablert gjennom del- pilotene er en god start på veien mot målet for Piloten. Og det er også en tjuvstart på å utvikle samarbeidet for det nye FORKOMMUNE- programmet i Forskningsrådet. I delpilotene er det utviklet samarbeid mellom kommunene og særlig partnerne Høgskolen i Innlandet og NTNU Gjøvik samt SINTEF Raufoss Manu- facturing AS. Her finnes eksempler på ulike måter å samarbeide på som bestilling av faglige innslag, bruk av forskningsmiljø som fasilitatorer og mer samskapende prosesser.
Den nasjonale Innovasjonsskolen (HINN/NTNU Gjøvik/KS) har spilt en viktig funksjon ved å
13 bidra til forståelse av innovasjon både i forkant av og underveis i prosjektperioden.
Evalueringen oppsummerer blant annet med at det etablerte samarbeidet i Piloten/Tenke- tanken ledet av fylkesmannen bør videreføres i en formalisert form, for å holde kontinuitet frem mot det langsiktige målet. I arbeidet frem- over bør samarbeidsmodeller, partnere, ram- mer og virkemidler drøftes og utvikles videre.
Arbeidsinkludering av flyktninger
VOK-gruppen har over mange år arbeidet med problemstillinger knyttet til flyktninger og kommunalt tverrsektorielt integreringsarbeid.
Med flyktningkrisen de siste årene, har temaet fått ny aktualitet, og involvert instituttets forskere i flere forskningsprosjekter. En sentral utfordring i arbeidet med flyktningene har vært kvalifisering for arbeid eller utdanning, noe som også tas opp i Stortingsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv. En effektiv integreringspolitikk»
som kom i 2016. Østlandsforskning var da allerede i gang med et prosjekt i samarbeid med kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Hamar, hvor en undersøker hvordan kommunene kan styrke sitt samarbeid med lokalt næringsliv og frivillig sektor, i arbeidet med norskopplæring og integrering av flyktninger. I dette prosjektet så en at det eksisterer noen barrierer som hindrer næringslivet i å samarbeide, og en søkte derfor NAV om nye prosjektmidler for å kunne gå nærmere inn i denne problemstillingen.
Sommeren 2016 fikk instituttet finansiert prosjektet «Rekruttering og inkludering av innvandrere med fluktbakgrunn - et dypdykk i arbeidsgiverperspektivet». Samarbeids- partnere er KS, Virke, NAV Oppland og NAV Hedmark. I prosjektet gjennomføres intervjuer i fem store virksomheter i privat sektor og fem kommuner. Målet med prosjektet er å frem- skaffe kunnskap om hva som skal til for at arbeidsgivere ønsker og har muligheter til å tilrettelegge for inkludering og rekruttering av
personer med fluktbakgrunn. Med inkludering menes tilrettelegging for praksisplasser, både språkpraksisplasser og arbeidstrening, bruk av mentor og fadderordninger, holdningsskapende arbeid m.m. Med rekruttering menes ordinære ansettelser. Videre skal prosjektet 1) bidra med kunnskap om hva som ut fra arbeidsgivers ståsted utgjør gode samhandlingsmodeller mellom arbeidsliv (offentlig og privat), NAV og kommune, og 2) bidra med konkrete forslag til aktuelle virkemidler som kan styrke arbeidsgivers evne og vilje til å rekruttere og tilrettelegge for inkludering av personer med fluktbakgrunn. Forskerne er nå halvveis i data- innsamlingen i prosjektet. Prosjektet startet opp høsten 2016 og sluttrapport er forventet i desember 2017.
På slutten av året ble Østlandsforskning også samarbeidspartner i et annet prosjekt, del- finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor fokuset er på å utvikle modeller for hvordan småkommuner kan tilrettelegge for flyktninger som viktige ressurser i lokal- samfunnene. Prosjektet IMRES (Immigrants as Resources) er et innovasjonsprosjekt under ledelse av Høgskolen i Innlandet, der en skal arbeide med hvordan flyktninger kan være ressurser i samfunnsutviklingen og dermed en motstrøm mot fraflytting i distriktskommuner.
Fritidsboliger som vekstimpuls
Fritidsboliger utgjør en stor andel av bolig- massen og fritidshusfolket en viktig del av lokal etterspørsel og kjøpekraft i flere fjellsamfunn.
Utvikling, drift og forbruk knyttet til fritids- boliger er i slike sammenhenger en vekstimpuls.
Fritidsboliger og forbruk knyttet til opphold, er i hovedsak drevet av eksternt finansiert kapital og etterspørsel ved at de fleste kjøperne ikke er lokale – dvs. en eksogen vekstimpuls. Dette er altså en eksportnæring i betydningen at det kommer inn penger utenfra. En grunnleggende premiss er at det lokale innholdet kan påvirkes gjennom lokale strategier. Tre mulige utviklings- forløp i forhold til lokal verdiskaping kan
14 beskrives som «kom og reis» (lokalt innhold ikke viktig), «skrittvis tilpasning» (lokalt innhold sikres for utvalgte aktører) og «integrasjon»
(maksimalt lokalt innhold). Spørsmålet blir da hvordan lokal verdiskaping kan utvikles ved å utnytte den vekstimpulsen fritidsboligmarkedet representerer. Dette er hovedspørsmålet i dette prosjektet. Prosjektet vil i større grad enn det som har vært vanlig også se på koplinger til den endogene økonomien for øvrig. Prosjektet kartlegger og analyserer:
I hvilken grad fritidsboliger, antall fritids- boliger og økning i antall, har betydning for ulike sektorer og markeder som handel, bygg og anlegg, aktiviteter, overnatting, samt for bostedsattraktivitet og arbeids- marked.
Lokale verdikjeder knytt til bygging, på- bygging og drift av selve fritidsboligen.
Utvikling av nye lokale bedrifter og næringer knytt til fritidshusfolkets etter- spørsel etter varer og tjenester i relaterte næringer som for eksempel lokal mat, kulturtilbud, spesialiserte lokale produkter osv.
Utvikling av nye kunnskapsbaser for disse nye næringene og verdikjedene.
Det første kulepunktet analyserer hvordan fritidsboliger har påvirket nærings- og befolkningsutviklingen i kommunene i fjell- områdene. Det andre kulepunktet analyserer graden av «kom og reis» versus utvikling av lokale produkt og tjenester knytt til hele denne verdikjeden. Det tredje kulepunktet analyserer hvorvidt fritidshuseierne danner et grunnlag for utvikling av nye næringer som både kan bli integrerte verdikjeder (for eksempel «fra jord til bord») og som i neste omgang kan utvikle seg fra lokalt marked til nasjonale og eventuelt internasjonale markeder. Det fjerde punktet er knyttet til begge de to første, men er en kart- legging og analyse av vekstens kunnskapsbase i den lokale økonomien.
Prosjektet blir gjennomført av fire forsknings- institusjoner, og samarbeidet skjer innenfor rammene av forskningsnettverket Fjell-forsk- nett (fjell-forsk-nett.no) hvor alle er med- lemmer. De fire er Høgskolen i Innlandet, Telemarksforsking, Vestlandsforskning og Østlandsforskning, og med sistnevnte som prosjektleder. Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet sine programmidler for «verdiskaping og nærings- utvikling i fjellområdene», og skal avsluttes i 2018.
Byregionprogrammet Lillehammer og Gud- brandsdalen – «By og fjell - moderne bosetting som grunnlag for utvikling og vekst»
Byregionprogrammet er et nasjonalt utviklings- program initiert og finansiert og Kommunal- og regionaldepartementet. Det går over flere år i 2 faser, og Østlandsforskning er en sentral partner i gjennomføringen av begge fasene.
Prosjektledelsen er ved Lillehammer kommune og sammen med Høgskolen i Innlandet er det disse tre partnerne som har ansvaret for den faglige gjennomføringen av prosjektet. Alle de tolv kommunene i Gudbrandsdalen og de tre regionrådene er for øvrig de viktigste del- takerne i prosjektet.
Fase 2 går over 3 år, i perioden 2015-17, og har en total budsjettramme på NOK 6 millioner. På bakgrunnen av samfunnsanalysen som ble gjort i fase 1, ble følgende overordnede problem- stilling valgt: Hvordan kan moderne bosetting skape grunnlag for utvikling og økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen?
Med moderne bosetting menes at en ser en samfunnsutvikling basert på økt mobilitet og velstand hvor de tradisjonelle skillene mellom bolig, fritidsbolig og deltidsbolig er i endring.
Tydeligst ser en dette i den store veksten i fritidsboliger i denne regionen, og hvor en ser en økende tendens til at fritidsboliger søkes omgjort til boliger blant annet av pensjonister.
Samtidig gir teknologisk utvikling og fleksible
15 arbeidsordninger økte muligheter til å tilbringe mer tid i fritidsboligen. Økning i antall og tilstedeværelse av fritidsboliginnbyggerne (deltidsinnbyggere) skaper dermed muligheter for større økonomiske ringvirkninger, men innebærer også økte forventninger og krav til lokalsamfunnet. Denne moderne formen for bosetting fanges ikke opp av tradisjonelle bosettingsanalyser, der utgangspunktet er folkeregisteradresse. Det er derfor grunn til å revidere og nyansere vårt syn på bosetting, og det er behov for å utvikle nye strategier og ny politikk som tar inn over seg disse endringene.
Dette skal skje ved at det i prosjektet arbeides med tre deltema:
1. Handlingsrom og tradisjon/kultur innen planlegging, forvaltning og tjeneste- produksjon.
2. Innovasjon og verdiskaping med ut- gangspunkt i moderne bosetting.
3. Nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen (gjennom en Innovasjonsskole for moderne bo- setting)
Målet er blant annet å få et bredt forankret kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av utfordringer og muligheter knyttet til feltet moderne bosetting. Videre å bidra til en planleggings- og forvaltningspraksis som er tilpasset moderne bosetting, samt å få fram strategier og tiltak for økt verdiskaping i hele verdikjeden knyttet til den moderne bo- settingen.
Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
På oppdrag av Kommunal- og moderniserings- departementet har Østlandsforskning kartlagt hvordan kommuner håndterer stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting. Data er samlet via en analyse av offentlig statistikk for alle landets kommuner, og casestudier av
planlegging i kommunene Aurland, Rindal, Hatt- fjelldal og Måsøy.
Sentrale problemstillinger i studien har vært å få svar på hvordan status er for denne typen kommuner i dag og hvordan de utvikler seg. Er det muligheter og tiltak som kan bringe kom- muner ut av dette og kan samfunnsplanlegging bidra? Oppdraget hadde til hensikt å være en del av kunnskapsgrunnlaget for den nylig framlagte stortingsmeldingen om regional utvikling.
Omtrent hver fjerde kommune er i dag en såkalt uttynningskommune, det vil si at de har nedgang eller stagnasjon i befolkning og sys- selsetting. Tendensen er at veksten skjer i en del sentrale strøk, som Stor-Oslo og Mjøs- området, og at folk bosetter seg der og i ut- kanten av dette området og pendler dit det er vekst. Samtidig er det en tendens til at regioner som ligger langt fra vekstsentra, eller er grensekommuner til Sverige i stadig sterkere grad preges av uttynningskommuner.
Et fellestrekk er blant annet at kommunene har en større andel eldre innbyggere enn andre kommuner, og at antall barn avtar.
Kommunene er overrepresentert i næringer som avtar i betydning, som f.eks. landbruk og tradisjonell industri, mens de ikke klarer å ta en stor nok andel i de næringene som vokser, som f.eks. reiseliv. Mange innbyggere har gode levekår i disse kommunene, men nedgangen over tid i befolkning og sysselsetting blir likevel en stor utfordring for kommunene i forhold til kommunal økonomi og tjenestetilbud. En kan omtale dette som en nedadgående spiral.
Noen kommuner kommer seg imidlertid ut av denne situasjonen. Det kan skje ved at de i større grad blir en del av omlandet til det som vokser, altså inkluderes i voksende byregioner gjennom f.eks. nye infrastrukturløsninger.
Andre, som f.eks. ligger for langt fra slike, har satset på utvikling av egne ressurser og har fått
16 endret utviklingsretning. Ett av de klareste eksemplene er Aurland, som i dag er en del av det globale reiselivsmarkedet. Her har en i til- legg klart å koble andre næringer til veksten i reiselivet, slik at det blir en bredere oppgang.
Mye tyder på at en langsiktig kommunal strategi som evner å utnytte egne ressurser og fortrinn, øker sjansen for en positiv utvikling.
Forutsetningen er at en knytter dette an til utviklingen til næringer som vokser, og at en holder fast ved strategien. Samfunns- planlegging blir da sentralt, og betydningen av kommuneplanens samfunnsdel øker.
Samfunnsdelen blir et samlende dokument som knytter sammen andre planer, prosjekter og tiltak slik at en samlet «går» i den ønskede retningen. Mangel på risikokapital medfører at kommunene må ta en sterkere rolle enn i andre typer kommuner. Prosjektet peker på flere forhold som kan ha betydning for positiv utvikling i lokalsamfunnene. Det ene er at det utvikles markeder for både å eie og leie et variert tilfang av boliger. Det andre er at arbeidsinnvandrere benyttes som en ressurs for samfunnet. Videre er utvikling av helårs- arbeidsplasser sentralt. Samarbeid med FoU- miljøer er fordelaktig. Sist men ikke minst ser en at nettverk som kobler ulike typer aktører, med ulike typer ressurser, er fordelaktig for utviklingen. Kommunen kan her spille rollen som fasilitator.
Populærvitenskapelig formidling
Nettsiden www.ostforsk.no er sentral i all kom- munikasjon og formidling fra Østlandsforskning.
I tillegg har Facebook og twitter blitt viktige kanaler for formidling av bilder, kortere nyheter, lenker og for å skape engasjement rundt aktiviteter der de ansatte er involverte.
Forskerne er aktive i diverse debattarenaer og har i 2016 publisert 21 kronikker og leser- innlegg i forskjellige aviser og tidsskrifter. De har også blitt brukt som eksperter i forskjellige fora.
Østlandsforskning er medlem i den populær- vitenskapelige nettavisen Forskning.no. Her publiserer instituttet populærvitenskapelige artikler, nytt fra instituttet og forskerblogger.
Youtube har blitt benyttet til å eksperimentere med formidling rundt kommunereform- prosjekter i Østerdalen.
I tillegg har Østlandsforskning hatt ansvar for å drifte VRI Innlandets nettside og Facebookside, samt nettsiden for Fjellforsknettverket og oppdatering av deres Facebookside. Instituttet har også stått bak driften av de nye nettsidene til Senter for reiselivsforskning og deres Facebookside.
Publiseringstall 2016:
Vit. publiseringspoeng: 19,6 Vit. poeng/forskerårsverk: 1,02 Egen rapportserie: 17
Eksterne foredrag: 50 Ekspertuttalelser i media: 37 Nyhetssaker på ostforsk.no: 34
17
Styrets beretning
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Publisering 2016
ØF Rapporter
Alnes, P.K., Lund; P.O., Ericsson, B., Lerfald, M., Gløtvold-Solbu, K., Sand, R., Sivertsen; H. &
Thorstensen, A. (2016). Kommunereform.
Kommuner i Nord-Østerdal. Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. (Østlandsforskning Rapport nr. 03 2016) Lillehammer: Østlands- forskning.
Alnes, P.K., Lauritzen, T. & Lund, P.O.
Skolestruktur i Hamar kommune. (2016).
(Østlandsforskning Rapport nr. 02 2016) Lillehammer: Østlandsforskning.
Arnesen, T. & Mønness, E. Vonlanthen, P. (kap.
5.2) & Meråk, E. (kap 5.1). (2016). Erverv av landbrukseiendommer – eiendomsstruktur og mulige konsekvenser av endringer i konsesjons- reglementet. (Østlandsforskning Rapport nr. 08 2016) Lillehammer: Østlandsforskning.
Bråtå, H.O., Alnes, P.K. & Lundhaug, K. (2016).
Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting. (Østlands- forskning Rapport nr. 06 2016) Lillehammer:
Østlandsforskning.
Ericsson, B. & Andersen, T. (2016). Hvordan lykkes stort som små? (Østlandsforskning Rapport nr. 05 2016) Lillehammer: Østlands- forskning.
Lerfald, M., Knutsen, H., Merok, E., Alnes, P.K., Uggen, K.T., Kvamme, S., Paulsen Rye, S.K., Tomter, S. & Øvren, E. (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hed- mark. (2016). (Østlandsforskning Rapport nr. 09 2016) Lillehammer: Østlandsforskning.
Lerfald, M., Knutsen, H., Merok, E., Alnes, P.K., Uggen, K.T., Kvamme, S., Paulsen Rye, S.K., Tomter, S. & Øvren, E. (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Opp-
land. (2016). (Østlandsforskning Rapport nr. 10 2016) Lillehammer: Østlandsforskning.
Røhnebæk, M. & Eide, T.H. (2016). Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet – drivere, barrierer og mulighetsrom. Rapport fra prosjektets første fase. (Østlandsforskning Rapport nr. 04 2016) Lillehammer: Østlands- forskning.
Stokke, M. & Eide, T.E. (2016). «Under radaren».
Dokumentasjon og prosessevaluering av kadettprosjektet «Norsk sverm». (Østlands- forskning Rapport nr. 01 2016) Lillehammer:
Østlandsforskning.
Stuve, I., Lein, K. & Lerfald, M. (2016).
Effektivisering i den skogbaserte verdikjeden -fra innkjøp til industri. (Østlandsforskning Rapport nr. 07 2016) Lillehammer: Østlandsforskning.
ØF-notater
Alnes, P.K., Merok, E. & Sæther, B. (2016).
Innovasjonsbarrierer for industrialisert, urbant trebyggeri. (Østlandsforskning Notat nr. 06 2016), Lillehammer: Østlandsforskning.
Hauge, A. & Andersen, T. (2016). Mulighetens kunst – kultur som stedsutvikling. (Østlands- forskning Notat nr. 07 2016), Lillehammer:
Østlandsforskning.
Johansen, V. & Lundhaug, K. (2016). Tracing study in Namibia: A survey on entrepreneurship among young adults. (Østlandsforskning Notat nr. 01 2016), Lillehammer: Østlandsforskning.
Lund, P.O. (2016). Kommunereformen – angår den meg? Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune. (Østlandsforskning Notat nr. 03 2016), Lillehammer: Østlandsforskning.
Lund, P.O. & Gløtvold-Solbu, K. (2016).
Økonomisk innsparingspotensial for Nord-Fron,
28 Sør-Fron og Ringebu. Utredning. Politisk og administrativ ledelse og styring. (Østlands- forskning Notat nr. 02 2016), Lillehammer:
Østlandsforskning.
Lund, P.O., Alnes, P.K., Ericsson, B., Lerfald, M., Sand, R., Sivertsen, H. & Thorstensen, A. (2016).
Kommunereformen 3K i Nord - Østerdal, Alvdal, Tynset og Tolga. (Østlandsforskning Notat nr. 05 2016), Lillehammer: Østlandsforskning.
Olsvik, V.M. (2016). Min livsstil – ung helse.
Evaluering av et e-helseverktøy for elever i videregående skole i Østfold. (Østlands- forskning Notat nr. 04 2016), Lillehammer:
Østlandsforskning.
Vitenskapelig publisering
Alnes, P.K. og Sæther, B. (2016, kommer).
«Innovasjoner i trelastindustrien» i Arnesen, T., Merok, E. & Lerfald, M. (red.) Innovasjon i frag- menterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016.
ISBN 978-82-7518-254-6. Sted: Vallset. Side:
201-218.
Arnesen, T., Merok, E. & Lerfald, M. (red.) (2016). Innovasjon i fragmenterte næringer.
Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978-82-7518- 254-6, VARDE. Sted: Vallset.
Arnesen, T., Merok, E., & Lerfald, M. (2016).
«Innovasjon i fragmenterte næringer:
Perspektiver på næringsutvikling i Innlandet», i Arnesen, T., Merok, E. & Lerfald, M. (red.):
Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978-82-7518-254-6. Sted:
Vallset. Side: 5-18.
Arnesen, T. og Lerfald, M. & Merok, E., (2016).
«Fragmenterte næringer og tynne regionale innovasjonsmiljø» i Arnesen, T., Merok, E. &
Lerfald, M. (red.): Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978- 82-7518-254-6. Sted: Vallset. Side: 279-293.
Bråtå, H.O. & Estensen, L. (2016).
«Kompetansemegling som tiltak for innovasjon.
Erfaringer fra kompetansemekling i Innlandet» i Arnesen, T., Merok, E. & Lerfald, M. (red.):
Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978-82-7518-254-6. Sted:
Vallset. Side: 266-278.
Eide, T. & Lauritzen, T. (2016). «Jeg unner ingen den følelsen!». En diskusjon om følelser, kvinner og kvotering i Forsvaret. I Teigen, M. (Red).
Likestilling i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ericsson, B., Hagen, S.E. & Overvaag, K. (2016).
«Benchmarking som kilde til innovasjon og utvikling i reiselivet» i Arnesen, T., Merok, E. &
Lerfald, M. (red.): Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978- 82-7518-254-6. Sted: Vallset. Side: 246-265.
Hagen, S.E. & Arnesen, T. (2016). «Ringsaker Almenning - fra skog og tre til sport og fritid», i Arnesen, T., Lerfald, M. & Merok, E. (red.):
Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016. ISBN 978-82-7518-254-6. Sted:
Vallset. Side: 219-245.
Johansen, V. (2016). Gender and self- employment: the role of mini-companies.
Education + Training, 58 (2), 150-163.
Johansen, V. & Somby, H.M. (2016). Does the
“Pupil Enterprise Programme” influence grades among pupils with special needs? Scandinavian Journal of Educational Research, 60 (6), 736-745.
Mei, X. Y., Bråtå, H.O. & Lerfald, M. (2016).
Networking and collaboration between tourism and agriculture: Food tourism experiences along the National Tourist Routes (NTR) of Norway.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism.
http://dx.doi.org/10.1080/15022250.2016.1262 514.
Merok, E (2016). Mellom bonde og børs:
Landkreditts historie 1915-2015. Fagbokforlaget.
29 Overvåg, K. & Ericsson, B. (2016). Fritids- boligdestinasjoner og regional utvikling i fjell- områdene. I Viken, A. (Red.), Turisme – Destinas- jonsutvikling (226-245). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Røhnebæk, M. (2016) Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati. Tidsskrift for velferdsforskning 4 (19), 288-304.
Somby, H.M. & Johansen, V. (2016).
Entrepreneurship education; motivation and effort for pupils with special needs in Norwegian compulsory school. European Journal of Special
Needs Education. DOI:
http://dx.doi.org/10.1080/08856257.2016.1223 398.
Ørbeck, M., Lerfald, M. & Arnesen, T. (2016).
«Hva betyr bioenergi for verdiskaping og sysselsetting?» i Arnesen, Tor, Merethe Lerfald og Eivind Merok (red.): Innovasjon i frag- menterte næringer. Oplandske Bokforlag 2016.
ISBN 978-82-7518-254-6. Sted: Vallset. Side:
190-200.
Andre bøker og bokkapitel
Bråtå, H.O. (2016). Villrein og ferdsel i Rondane.
I: Punsvik, T. & Frøstrup, J.C. (red.): Villreinen - fjellets nomade. Biologi, Historie og Forvaltning, s. 322-326.
Vitenskapelige papers presentert på konferanser, symposier og seminarer
Fuglsang, L. & Røhnebæk, M. (2016, September) Value proposing as institutional work. Paper presented at RESER European Association for Research on Services. Naples, Italy.
Johansen, V. (2016, september). Focus on Mini- Companies in Schools: What do we know about the short- and long-term impact; transversal skills, learning outcomes and more start-ups?
presentert på Celebrating Entrepreneurship Education, Riga, Latvia.
Overvåg, K. & Skjeggedal, T. (2016, oktober).
Management of National Parks in Norway, Sweden, Austria and Scotland. Paper presentert på 1. International Conference on Research for Sustainable Development in Mountain Regions, Bragança, Portugal.
Willumsen, T. (2016, november). Norske ordføreres oppgaver, roller og rolleutforming, Paper til den XXV Nordiske kommune- forskerkonferanse i Oslo.
Artikler i rapporter og tidsskrifter uten fagfellevurdering
Moe, W. K. (2016, 28. september). Slik takler kvinner i forsvaret mistanken om at de er kvotert. Forskning.no.
Moe, W. K. (2016, 10. juni) Etablering av EU- nettverket Innlandet. Forskning.no.
Moe, W. K. (2016, 13. mai). Får penger til å etablere Senter for entreprenørskap i grunn- opplæringen. Forskning.no.
Moe, W. K. (2016, 10.april). Vil ha flere menn til å jobbe i barnehage. Forskning.no.
Moe, W. K. (2016, 3. mars). Moderne hyttebruk hjelper fjellområdene. Forskning.no.
Moe, W. K. (2016, 8. januar). Østlandsforskning med i EU-prosjekt om dugnadsmuligheter i tynt befolkede områder. Forskning.no.
Foredrag
Alnes, P.K og Lerfald, M. (2016, 8. mars).
Presentasjon av kommunereform på folkemøte Løten kommune.
30 Alnes, P.K og Lerfald, M. (2016, 7. mars).
Presentasjon av kommunereform på folkemøte Moelv, Ringsaker kommune
Alnes, P.K. og Lund, P.O. (2016, 7. mars).
Presentasjon av kommunereform på folkemøte Stange kommune
Andersen, T. (2016, 16, september). Bedre sammen? Presentasjon på Fabrikkenseminaret.
Lillehammer: Tyrili/Fabrikken.
Andersen, T. (2016, 14.oktober). Hva kan være positive effekter av prosjektet Omsorg 3.0.?
Innlegg på avslutningsseminar for Pilotprosjektet Omsorg 3.0, Helseregion Sør- Gudbrandsdal.
Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer.
Andersen, T. (2016, 15. desember). Bedre sammen? Presentasjon på Kunnskapsverkets miniseminar. Oslo: Kulturhuset.
Arnesen, T. (2016, 7. desember). Fjellområder i Norge; bygda og fritidslandsbyen, en moderniseringsutfordring for planleggingen?
Presentation at Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo.
Arnesen, T. og Merok, E. (2016, 10. november).
Innovasjon i fragmenterte næringer- pre- sentasjon av antologi. VRI konferanse, Biri.
Arnesen, T. (2016, 26. oktober). Hva er handlingsrom for næringsutvikling i utmark?
Presentation at Plansamling, Buskerud fylkes- kommune, Bø.
Arnesen, T. (2016, 19.-20. October).
Presentation of SIMRA – Social innovation in Marginal Rural Areas at the conference «The importance of Social Innovation (SI) is growing in the public sector » SIMPACT project meeting, NORDREGIO, Stockholm.
Arnesen, T. (2016, 3.-9. October). There is something rotten in the state of Norway. A critique of post WWII exclusion of locals in
mountain protection policy. Presentation at the X European Mountain Convention, Bragança, Portugal.
Arnesen, T. (2016, 28. september). Det store identitetstyveriet - en kritikk av kommune- strukturdebatten. Forskningsdagene; Brumund- dal kl. 1900 – 2100.
Arnesen, T. (2016, 28. september). Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk.
Forskningsdagene; Brumunddal kl. 1900 – 2100.
Arnesen, T. (2016, 13. september). Flerhus- hjemmet. Presentation at SAMPLAN, Lille- hammer.
Bjerck, M. (2016, 1. november). Å kle en avvikende kropp. Brukersentrering og innovasjon som del av løsningen. Presentation at Inkluderende Forbruk seminar, Consumption Research Norway (SIFO)/Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HIOA).
Oslo: Thon Hotel.
Bråtå, H.O. & P.K. Alnes. (2016, 7. desember).
Kommuner i stagnasjon og nedgang – hvordan arbeides det for å opprettholde attraktivitet og livskvalitet? Foredrag på Kommunal- og moderniseringsdepartementets, plan- avdelingens nettverkskonferanse for regional og kommunal planlegging. Oslo.
Bråtå, H.O. (2016, 17. november). Øl i Fjell- regionen. Foredrag på Fjellsenteret i Lom.
Bråtå, H.O. & E. Merok (2016, 21. september).
Akevitt og reiseliv. Innledende foredrag på workshop på Gjøvik.
Bråtå, H.O. & E. Merok (2016, 5. september).
Akevitt og reiseliv. Innledende foredrag på workshop på Atlungstad, Stange.
Bråtå, H.O. (2016, 4. februar). Europeiske villreinregioner. Presentasjon for nye
31 villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge.
Dombås 4.2.2016
Eide, T. H. (2016, 16. november). Om arbeids- retting i introduksjonsprogrammet. Resultater fra prosjektet «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet. Drivere, barrierer og mulighetsrom». Regional samling for NAV- ansatte i regi av NAV Integrering. Hamar.
Flognfeldt, T. (2016, 22. November). Hvordan vil fritidsreisende bo på sine reiser? Tanker om utvikling av bekvemme overnattingstilbud tilpasset normal familieøkonomi. Innlegg på Fremtidens Campingnæring-konferanse arrangert av Norsk Turistutvikling og Campingnæringen. Lillehammer: Lillehammer Hotell.
Flognfeldt, T. (2016, September). Grenser:
Besværlige begrensninger eller stimulanser til muligheter. Innlegg i forbindelse med Forskningsdagene. Sjusjøen.
Flognfeldt, T (2016, 15. September). Vern og reiselivsmarked. Noen tanker om hvordan en nasjonalpark fungerer og bør fungere innenfor reiselivet. Innlegg på KS Samplankurset 2016/17.
Flognfeldt, T (2016, 12 mai). How important are cultural heritage products as reasons for visits to Norway. Innlegg på konferanse: Cultural tourism as a tourist product of cities, towns and regions Wroclaw, Polen i forbindelse med at Wroclaw var Europeisk Kulturhovedstad.
Johansen, V. (2016, mars). ICEE: About the field trials. Copenhagen: Copenhagen Business School.
Johansen, V. (2016, juni). Quantitative and qualitative research in the ICEE project: Status and Next Steps. Helsinki: Ministry of Education.
Johansen, V. & Mobilio, V. (2016, september).
Midway in ICEE: What have we learned? Riga:
Pullman Riga Old Town
Johansen, V. (2016, september). Results from the ICEE project. Riga: Pulman Riga Old Town.
Johansen, V. (2016, desember). Funn fra 10 års forskning på Ungdomsbedrift. Lillehammer: First Breiseth
Kårstein, A. (2016, 28. september). Kartlegging og analyse av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene. Presentasjon av noen hovedfunn. Presentasjon på Norges- universitetets Høstkonferanse. Tromsø: Clarion Hotell.
Lund, P.O. (2016, 4. mai). Presentasjon av kommunereformrapport på folkemøte Tynset kommune.
Lund, P.O. (2016, 27.april). Presentasjon av kommunereformrapport på folkemøte i Os kommunen.
Lund, P.O. (2016, 10.mars). Presentasjon av kommunereform folkemøte Brumunddal, Ringsaker kommune
Lund, P.O. (2016, 9. mars) presentasjon av kommunereform på folkemøte Hamar kommune Merok., E. (2016, 16. Desember). I stormens midte: Norges Bank og næringslivet i mellom- krigsårene foredrag ved nærings-livsseminar for Norges Banks regionale nettverk i Oslo og Akershus.
Merok., E (2016, 12. Oktober). Gull og grønne skoger: Norges Bank og Innlandet fra krig til krise foredrag ved næringslivsseminar for Norges Baks regionale nettverk i Innlandet
Merok, E. (2016, 29. September). Profitt og patriotisme: Norsk skipsfart under den første verdenskrig på seminaret Første verdenskrig og det norske samfunnet ved Norsk Maritimt Museum.
