Sosial ulikhet i helse
Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016
Sosial ulikhet i helse
o Hva betyr sosial ulikhet i helse?
o Begreper og definisjoner o Helseoversikten
Bedre helse – større ulikhet
Folkehelseinstituttet
Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71
Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder
Menn Kvinner
Årstall
Grunnskole Videregående Høyere utdanning
År
27.10.2016 Sosial ulikhet i helse | 9
Hvis helseatferd utelukkende skyldtes frie individuelle valg
Inntekt
Livsstil
27.10.2016 | Sosial ulikhet i helse | 10
Inntekt
Livsstil
Sosiale og økonomiske bakgrunnsfaktorer påvirker helseatferd
| 11
Årsaker: tid og rom
o Sosiale ulikheter i helse starter tidlig i livet
o Uheldige påvirkningsfaktorer adderer seg opp over livsløpet o Ingen enkeltårsak forklarer alt, men alle forklarer noe
Hva er folkehelse?
• Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
• Fjerne eller redusere faktorer som påvirker helsen negativt.
• Styrke faktorer som er positive for helsen.
• Det som i størst grad påvirker folkehelsen er oppvekst, bomiljø, utdanning, inntekt, arbeid og livsstilsvalg.
12
o Helseoversikten er ikke en ny oppgave. Sto nedfelt allerede i
‘Sunhedsloven av 1860’ at man skulle ha oppmerksomhet på sundhedsforhold.
o Arbeidet fikk ny aktualitet med den nye Folkehelseloven av 2012.
Lovpålagt oppgave
15
Folkehelseloven av 2012
o Fylkeskommunen og kommunen, skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de
positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
o Inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien
o Iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene
Befolkningen i Østfold
• Ca. 290 000 innbyggere
• Lavest vekst i aldersgruppen 6- 15 år (7,1 %)
• Høyest vekst i aldersgruppen 70- 79 år (68,7 %).
Dødsfall grunnet kreft, 2014
o Kvinner: 20 % høyere
– KOLS og lungekreft: 40 %
o Menn: 3 % høyere
– KOLS og lungekreft: 6 %
112
96
116 116
0 20 40 60 80 100 120 140
menn kvinner menn kvinner
Hele landet Østfold
Per 100 000, standardisert
Norgeshelsa.no
Psykiske symptomer og lidelser, 0-74 år, 2014
(primærhelsetjenesten)
80
91 94 94 95 98 98 98 99 100 102 102 105 107 108 109 109 113 114 116
0 20 40 60 80 100 120 140
Forholdstall, standardiserte, Norge= 100
Kilde: Norgeshelsa.no
Sosial ulikhet i helseopplevelse
Kilde: Østfold helseprofil 2011/12
Høyeste fullførte utdanningsnivå
Personer over 16 år, 2015. Kilde: SSB.no
Frafall i videregående skole og foreldres utdanning
Kilde: Norgeshelsa.no
50,9
28,7
18,8
0 10 20 30 40 50 60
grunnskole videregående skole universitet/ høgskole
Østfold
Prosent
Frafall i videregående skole og foreldres utdanning, 2014, Østfold
Uten studie eller yrkeskompetanse etter 5 år
25,5 24,9 24,8
23,7
23,5 30,5
28,8 29,4
28,2 27,9
22,6 21 21,1
20,1
18,9
26,4 27,7 27,3
25,6 26,5
18,1 18,5
17,1 16,6
18,3
36,1 38,8
37,5
33
34
10 15 20 25 30 35 40 45
2010 2011 2012 2013 2014
Hele landet Østfold Akershus Vestfold Sogn og Fjordane Finnmark
Kilde: Norgeshelsa.no
Ungdom og utdanning
• Mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer.
• Ungdom uten utdanning faller ikke bare ut av arbeidsmarkedet, mange kommer aldri inn.
• Mangler kompetanse og arbeidserfaring.
24
Sysselsatte, 2015
o Østfold har lavest sysselsetting av alle fylker o Østfold: 61 % (Menn – 64 %, Kvinner – 58 %)
o Hele landet: 66 % (Menn – 68%, Kvinner – 64%)
Kilde. SSB.no
Registrerte helt arbeidsledige, april 2016
2,1 2,1
2,2 2,4
2,5 2,5
2,6 2,7
2,8
3,1 3,1
3,3 3,3
3,4 3,4 3,4 3,4
3,8 3,8
4,6
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5
Oppland Sogn og Fjordane Troms Hedmark Akershus Nord-Trøndelag Nordland Sør-Trøndelag Buskerud I alt Vestfold Østfold Møre og Romsdal Oslo Telemark Hordaland Finnmark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland
Arbeidsledige, 15-29 år, 2014
1,9
2,7
4,1
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5
Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Akershus Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Oslo Buskerud Hele landet Oppland Vest-Agder Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Telemark Nordland Finnmark Aust-Agder Østfold
Norgeshelsa.no
Sykefravær, 16-69 år, 2014
5,4 5,6
6 6,3
6,4 6,4 6,4
6,5 6,5 6,5 6,6
6,7 6,7
7 7,2 7,2
7,5 7,6 7,6
8
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Vest-Agder hele landet Akershus Hordaland Vestfold Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hedmark Buskerud Telemark Aust-Agder Oppland Nord-Trøndelag Nordland Østfold Troms Finnmark
prosent
Norgeshelsa.no
Uføretrygd blant unge (18-24 år), 2014
2,7 2,9
3,4 3,6
3,8 3,9 3,9 3,9 4 4
4,1 4,3
4,4 4,5 4,5
4,6
5,3 5,3
5,4
5,8
0 1 2 3 4 5 6 7
Oslo Sogn og Fjordane Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Møre og Romsdal Troms Hele landet Finnmark Oppland Nordland Vest-Agder Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Østfold Aust-Agder Telemark Vestfold
Andel med lavinntekt
30
10,5 11
12
14,6
0 2 4 6 8 10 12 14 16
alle aldre 0-17 år alle aldre 0-17 år
Hele landet Østfold
Lavinntekt, EU60, 2013
o EU-skala
– inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt
o Store forskjeller mellom kommunen i Østfold
– Hvaler 7,4 % – Eidsberg 19,5 %
Barnefattigdom
• Sterk sammenheng mellom tilknytning til arbeidslivet og
lavinntekt blant barnefamilier. (Jfr.
sysselsetting i Østfold).
• Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i
lavinntektsgruppen.
• Barn som bor med enslig mor eller far har omtrent tre ganger større
sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen, enn barn i parhusholdninger.
31
Befolkningen i Østfold - innvandrere
o Andelen innvandrere i
befolkningen har økt fra 3 % i 1986 til 12 % i 2015.
o 53 % fra Europa (ekskl. Tyrkia).
o Ca. en tredjedel fra Asia (inkl.
Tyrkia) og ca. 11 % i Afrika.
32
Andel innvandrerbefolkning i noen byer
0 5 10 15 20 25
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Andel i %
Andel av innvandrerbefolkningn per 1.1.15
Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad
Kilde: SSB
Innvandrere og landbakgrunn 2016
Levekår forklarer mer enn etnisitet Stor variasjon i innvandrerbefolkningen
Sosioøkonomisk gradienter i innvandrerpopulasjonen
Personer med innvandrerbakgrunn og sosial
ulikhet i helse
27.10.2016 Sosial ulikhet i helse | 36 | 36
Sosial ulikhet i helse – en oppsummering
o gjelder for begge kjønn
o er store uansett mål på sosial status o gjelder for mange ulike mål på helse
o har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke o danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk
status, dess bedre helse
Takk for meg!
Østfoldhelsa.no
