Utdypning Søndre Kongshavnkai

(1)

RAPPORT

Utdypning Søndre Kongshavnkai

TEKNISK GRUNNLAG TIL SØKNAD OM TILLATELSE FRA FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

DOK.NR. 20180556-01-R REV.NR. 0 / 2018-07-06

(2)

Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet.

Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.

Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.

Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document.

This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

(3)

NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T 22 02 30 00 BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB. 3930 Ullevål Stadion PB. 5687 Sluppen F 22 23 04 48 KONTO 5096 05 01281 CERTIFIED BY BSI

0806 Oslo 7485 Trondheim [email protected] ORG.NR 958 254 318MVA FS 32989/EMS 612006

\\xfil1\prodata$\2018\05\20180556\leveransedokumenter\rapport\20180556-01-r_endelig_søknad fmoa_søndre kongshavnkai.docx

Prosjekt

Prosjekttittel: Utdypning Søndre Kongshavnkai

Dokumenttittel: Teknisk grunnlag til søknad om tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Dokumentnr.: 20180556-01-R

Dato: 2018-07-06

Rev.nr. / Rev.dato: 0

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Oslo Havn KF Kontaktperson: Jarle Berger

Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse datert 2018-07-05

for NGI

Prosjektleder: Anne Kibsgaard

Utarbeidet av: Anita Nybakk og Anne Kibsgaard Kontrollert av: Arne Pettersen

Sammendrag

Utenfor Søndre Kongshavnkai er det behov for mudring for å oppnå tilstrekkelig seilingsdybde for fartøyer. Seilingsdybden utenfor Unicon AS sitt anløp har blitt så redusert, at båt med tilslagsmaterialer har problemer med å legge til kai. Årsaken til den reduserte seilingsdybden, er spill av tilslagsmaterialer (grus, sand, stein) til betongproduksjon, ved omlasting fra båt til kai. Utover det akutte behovet for å reetablere nødvendig seilingsdybde for Unicon AS, har Oslo Havn KF behov for generell utdypning til 7 m seilingsdybde mot kai.

Mudringsomfanget er ca. 5 000 m³ innenfor et areal på ca. 3 400 m². Mudringsmassene forventes i stor grad å være rene ettersom mesteparten av tiltaksområdet ble mudret i forbindelse med Ren Oslofjord. Det er lav sedimentasjonsrate i området, og tilførsel av nye sedimenter forventes å stamme fra søl av rene tilslagsmaterialer. Hovedandelen av disse ligger nå ved kaifront, men masser kan også ha blitt spredt som følge av propellerosjon.

(4)

Sammendrag forts.

Dokumentnr.: 20180556-01-R Dato: 2018-07-06

Rev.nr.: 0 Side: 4

Under mudring vil det være risiko for spredning av rene partikler. Overvåkning av turbiditet med tilhørende stoppgrense, vil bidra til å redusere omfanget av spredning.

Mudringen ønskes gjennomført så snart som mulig da dagens reduserte seilingsdyp er til hindrer for at skip med tilslagsmateriale kan legge til kai. Dette betyr at lossing av skip i dag utføres mens skipssiden ligger 1-2 meter fra kai, noe som igjen fører til økt spill av tilslagsmaterialer mellom skipsside og kaikant.

(5)

Rev.nr.: 0 Side: 5

Innhold

1 Innledning 6

2 Søknaden gjelder 6

3 Om lokaliteten 7

3.1 Beliggenhet 7

3.2 Gjeldende regulering 10

3.3 Miljøtilstand i sjøsedimentene 11

3.4 Andre relevante forhold 16

4 Tidsplan 17

5 Avklaringer fra andre myndigheter 17

6 Forholdet til naboer 17

7 Miljørisiko og avbøtende tiltak 18

8 Referanser 19

Kontroll- og referanseside

(6)

Rev.nr.: 0 Side: 6

1 Innledning

Det er behov for å utbedre seilingsdybden foran Unicons anløp ved Søndre Kongs- havnkai. I tillegg er det et generelt behov for å utbedre seilingsdybden til 7 m. Oslo Havn KF (HAV) står som søker for tillatelse om arbeider i sjø. Denne rapporten redegjør for omsøkt tiltak, herunder miljøtilstand og en vurdering av miljøkonsekvens og avbøtende tiltak for anleggsfasen.

2 Søknaden gjelder

Oslo Havn KF søker om tillatelse til mudring i sjø for å gjenopprette nødvendig seilingsdybde utenfor Søndre Kongshavnkai. Seilingsdybden utenfor Unicon AS sitt anløp har blitt så redusert, at båt med tilslagsmaterialer har problemer med å legge til kai. Årsaken til den reduserte seilingsdybden, er spill av rene tilslagsmaterialer (grus, sand, stein) til betongproduksjon, ved omlasting fra båt til kai. Utover det akutte behovet for å reetablere nødvendig seilingsdybde for Unicon AS, har Oslo Havn KF behov for generell utdypning til 7 m seilingsdybde.

Mudringsvolumet er på ca. 5 000 m³ og omfatter et areal på ca. 3 400 m², Figur 1.

(7)

\\xfil1\prodata$\2018\05\20180556\leveransedokumenter\rapport\20180556‐01‐r_endelig_søknad fmoa_søndre kongshavnkai.docx

Dokumentnr.: 20180556‐01‐R Dato: 2018‐07‐06

Rev.nr.: 0 Side: 7

Figur 1 Områder som planlegges mudret er markert med blått. Røde arealer angir eksisterende sjødybder på minst kote ‐7 iht. sjøkartnull. I tillegg til blått areal, vil det mudres i langs kaikant nordover, i ca. 5 m bredde ut fra kaikant.

3 Om lokaliteten 3.1 Beliggenhet

Områdets beliggenhet er vist på oversiktskart og flyfoto på Figur 2 og Figur 3.

Arealbruken i Sydhavna nå er omtrent som den var i 2013, Figur 4.

(8)

Rev.nr.: 0 Side: 8

Figur 2 Oversiktskart (Kilde: Kystverket)

På Søndre Kongshavnkai ligger Unicon AS, Skandinavias største fabrikkbetong- leverandør. Unicon AS på Sjursøya har en havnebasert mottaksterminal for tilslag til betongproduksjon, som foregår på eiendom med gnr/bnr 235/97. De har i dag tre produksjonsanlegg for betongen, som er en ferskvareprosess der sement, pukk og grus samt vann og tilsetningsstoffer blandes og fylles direkte i trommelbiler for leveranse uten lagring. Tilslagsmaterialene (pukk og grus) leveres til kai med ca. 500 båtanløp i året. I 2017 mottok Unicon AS 450 000 tonn pukk og grus via kaianlegget på Søndre Kongshavnkai. Sement og flyveaske transporteres til produksjonsanlegget via bil.

(9)

Rev.nr.: 0 Side: 9

Figur 3 Flyfoto som viser Søndre Kongshavnkai med planlagt mudringsområde (omtrentlig plassert med blått areal) (Kilde: Google Earth)

Figur 4 Arealbruk Sydhavna (Kilde: Oslo Havn KF)

(10)

Rev.nr.: 0 Side: 10

3.2 Gjeldende regulering

Tiltaket er omfattet av reguleringsplan S-4463. Området er avsatt til offentlig trafikkområde – havn (felt I), Figur 5. Tiltaket er i tråd med gjeldende reguleringsplan for området (Oslo kommune, 2009).

Figur 5 Utsnitt fra S‐4463 (PBE). På nederste utsnitt vises ca. areal hvor det søkes om tillatelse til mudring (blå skravur).

(11)

Rev.nr.: 0 Side: 11

3.3 Miljøtilstand i sjøsedimentene

I 2005 utførte NGI kartlegging av mektigheten av forurenset slam i blant annet Kongshavn (NGI, 2005). Figur 6 viser at det et stykke fra land ble registrert et maksimum på opptil 2 meters mektighet. Nærmere land var mektigheten lavere, og varierte fra 0,2 til 1 meter i området som planlegges mudret i 2018.

Figur 6 Mektighet av forurenset slam i Kongshavn er gitt i kartet til venstre. Figuren er hentet fra NGI rapport (NGI, 2005).

I forbindelse med prosjektet Ren Oslofjord mudret Secora i 2008 deler av Kongshavn (Rambøll, 2009). Figur 7 viser at i de blå områdene på kartet er det fjernet mer enn 0,5 meter masser. Etter at massene ble fjernet ble overflatesedimentene prøvetatt av Rambøll (Rambøll, 2009). Analyseresultatene er gitt i Tabell 1. Samtlige parametere ble klassifisert som tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god), med unntak av TBT som er registrert i tilstandsklasse V (svært dårlig). Konsentrasjonene av TBT er imidlertid lav sammenlignet med det man vanligvis finner i havneområder.

Klassifiseringen var iht. Miljødirektoratets veileder (Miljødirektoratet, 2016).

(12)

Rev.nr.: 0 Side: 12

Figur 7 Mektigheten av masser fjernet av Secora i 2005 i Kongshavn (Rambøll, 2009). Hvite sirkler angir områder for etterkontroll av mudring.

Tabell 1 Analyseresultater av overflatesediment etter mudring (Rambøll, 2009).

Analyseresultatene er klassifisert etter M‐608 (Miljødirektoratet, 2016); blå er bakgrunnsnivå, grønn er god tilstand og rød er svært dårlig tilstand.

Parameter Enhet Nord Sør

As mg/kg TS 8,5 1,2

Pb mg/kg TS 22 2,7

Cd mg/kg TS 0,25 <0,05

Cu mg/kg TS 51 10,5

Cr mg/kg TS 25 5,3

Hg mg/kg TS 0,11 0,006

Ni mg/kg TS 19 3,2

Zn mg/kg TS 120 16,5

THC total mg/kg TS 390 440

Benso(a)pyren mg/kg TS 0,16 0,08

Sum PAH16* mg/kg TS 2 1,1

PCB7 mg/kg TS 0,019 0,0078

TBT,

forvaltningsbasert*

µg/kg TS 130 71

*Klassifisert etter TA-2229 (SFT, 2007)

(13)

Rev.nr.: 0 Side: 13

3.3.1 Tilførsel til sedimenter

Før 2002 ble leveransene av tilslagsmateriale til Unicon AS levert over kai med lektere og kran. I 2002 ble dette lagt om til båter og selvlossing med båtenes gravemaskiner. På kai er det mottaksmatekasse som gravemaskinen betjener, deretter systemer med transportbånd til siloer under tak. Andre materialer som sement går i lukket system som blåses fra bil. I 2017 ble 450 000 tonn sand og grus løftet over kaikant fordelt på ca. 500 båtanløp. Det er registrert en stor volumoppbygging i sjøen mot kai. Årsaken til dette er spill mellom skipsside og kaikant ved lossing av grus og sand. Unicon AS er i prosess med å finne løsninger for å minimere spill til sjø ved lossing av båtene.

Vanndypet i tiltaksområdet varierer fra kote ca. -2,0 til -7,0 (sjøkartnull), Figur 8Feil!

Fant ikke referansekilden.. Målinger av sjøbunn utført i 2018 (StyveHavn, 2018) viser en kraftig reduksjon i seilingsdybde inn mot kai, Figur 9. Det er også tegn til tiltak har blitt gjort tidligere for å bedre seilingsdybde, Figur 10Feil! Fant ikke referansekilden..

Figur 8 Sjøbunnskoter, vertikale høyder iht. sjøkartnull (Kilde: Oslo Havn KF)

(14)

Rev.nr.: 0 Side: 14

Figur 9 Dybdeforhold utenfor kai. Under båten er seilingsdybden ca. 1,8 m (sjøkartnull).

Kilde: Sweco/StyveHavn, 2018.

Figur 10 Multistråle ekkolodd viser en grop (utgravd) utenfor kaia. Dybde 2,36 (sjøkartnull) målt ca. 4 m ut fra kaifront, mens i gropen er det 4,78‐5,28 m vanndyp. Det er gravd ut ca. 16 m ut fra kaifront. Kilde: Sweco/StyveHavn, 2018.

Figur 11 viser områdene hvor det planlegges utdyping. I tillegg planlegges det mudring langs kaien nord for området i et felt fra kaien og fem meter ut fra kaien. Det forventes at det blir mindre justeringer av arealet underveis i prosjektet.

(15)

Rev.nr.: 0 Side: 15

Figur 11 Områder som planlegges mudret er markert med blått. Røde arealer angir eksisterende sjødybder på minst kote ‐7 iht. sjøkartnull. I tillegg til blått areal, vil det mudres i langs kaikant nordover, i ca. 5 m bredde ut fra kaikant.

3.3.2 Miljøtilstand per i dag

Undersøkelsene i 2005 (NGI, 2005) viste at det var et lag med forurenset slam i Kongshavn. Disse massene ble gravd bort i Ren Oslofjord prosjektet (2005-2008), og undersøkelser i 2008 indikerte at overflatesedimentene i området var rene (Rambøll, 2009). Unicon AS har drevet med lossing av tilslagsmaterialer (sand, grus og pukk) til deres betongproduksjon siden 2002. Det betyr at volumoppbyggingen ved kaien i all

(16)

Rev.nr.: 0 Side: 16

hovedsak består at tilslagsmassene som losses ved kaien. Historikken er skjematisk beskrevet i Figur 12.

Figur 12 Skjematisk beskrivelse av historikken for sjøbunnen i Kongshavn fra 2005 til 2018

Det antas at laget med tilslagsmasser i Figur 12 består av rene masser. Tilslagsmassene som losses ved kai er naturgrus og sand fra Svelviksand i Drammensfjorden. En oversikt over kjemisk innhold i massene vil ettersendt til FMOA.

3.4 Andre relevante forhold

I Miljøstatus sin innsynsløsning om spesielle naturforhold, kulturminner eller forekomst av rød- eller svartlistede arter innen tiltaksområdet, er det registrert observasjoner av karplantene takfaks (2007) og rognasal (2010) henholdsvis ved jernbanesporet og på Kongshavn. Artene er av særlig stor forvaltningsinteresse. Det er i tillegg registrert forekomst av fremmedarten kanadagullris (2007) langs veien. Det forventes imidlertid ikke at tiltaket vil berøre verken karplantene eller kanadagullris. Figur 13 viser registreringene i Naturbase.

(17)

Rev.nr.: 0 Side: 17

Figur 13 Utsnitt fra Naturbase som viser lokasjoner for fremmede arter (grønne romber) og observasjoner av arter med forvaltningsinteresse (grå sirkler)

4 Tidsplan

Mudringen ønskes gjennomført så snart som mulig da dagens reduserte seilingsdyp er til hindrer for at skip med tilslagsmateriale kan legge til kai. Dette betyr at lossing av skip i dag utføres mens skipssiden ligger 1-2 meter fra kai, noe som igjen fører til økt spill av tilslagsmaterialer mellom skipsside og kaikant.

5 Avklaringer fra andre myndigheter

Det vil søkes om tillatelse fra Oslo Havn KF i medhold av havne- og farvannsloven.

Det er ikke funnet informasjon om rør og kabler som kan berøres av tiltaket. Påvisning av rør og kabler vil foretas før arbeidene starter opp.

6 Forholdet til naboer

Naboeiendommene på Sjursøya eies av Oslo Havn KF. Det er begrenset innsyn til tiltaksområdet, og tiltaket forventes å medføre lite sjenanse for beboere på Bleikøya og Jomfrubåten, som er nærmeste bebyggelse utenfor Sjursøya. Med hensyn til støy, vil tiltaket forholde seg til forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune.

(18)

Rev.nr.: 0 Side: 18

7 Miljørisiko og avbøtende tiltak

Ved mudring av eksisterende sjøbunn, vil det være risiko for spredning av partikler. Som vist i kap. 3.3 er det overveiende sannsynlig at sjøbunnen i tiltaksområdet hovedsakelig er ren. Det kan være mindre felter med begrenset tykkelse av forurenset lag (under 20 cm), men volumet anses å være lavt i forhold til det totale mudringsvolumet. Med unntak av miljømudring i 2008, er det ikke utført miljøtiltak i sjø i tiltaksområdet og omkring- liggende områder. Konsekvens av en eventuell spredning av forurensede partikler vil derfor være lav, da sjøbunnen antas å være forurenset (Rambøll, 2010¹ og Oslo Havn KF, 2005). Risikoen for spredning er knyttet til rene mudringsmasser med mulige konsekvenser som nedslamming, reduserte lysforhold, effekter på gjeller hos vannlevende organismer og visuell opplevelse fra personer i området. Influensområdet for nedslamming vil være begrenset til havnebassenget mellom Sjursøya, Bleikøya og Kongshavn. Nedslamming av sjøbunnen vil for øvrig kunne ha en positiv effekt i at eksisterende forurenset sjøbunn utenfor får et sjikt med rene masser oppå.

Partikkelnivået i sjøen vil måles under anleggsperioden. Det er liten mulighet for å redusere oppvirvling av partikler under mudring. Konsekvensen av spredning innenfor influensområder er imidlertid lav, da sedimentene forventes å være forurenset ref.

forrige avsnitt. Bruk av siltgardin kan bli utfordrende, ettersom det vil pågå trafikk i sjø til og fra Søndre Kongshavnkai også under anleggsperioden. Overvåkning av turbiditet med grenser for hva som er akseptabelt, vil bidra til redusert spredning. Når det mudres, vurderer NGI at en grenseverdi på 20 NTU over bakgrunn vedvarende i fire timer, målt 200 m fra pågående arbeider, er hensiktsmessig for å redusere risiko og omfang på spredning fra arbeidene.

1 Undersøkelse av sedimenter i sjø radielt ut fra Kongshavn viste forurenset lag i tykkelser 0,1 til mer enn 2,6 m mektighet.

(19)

Rev.nr.: 0 Side: 19

8 Referanser

Miljødirektoratet (2016)

Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608.

Multiconsult (2017)

Oslo Havn KF – Sjursøya. Geoteknisk datarapport. Rapport nr. 130452-RIG-RAP-001, datert 27. juni 2017.

NGI (2005)

Oslo Havn KF. Kartlegging av forurenset sediment i Oslo havn - tykkelse av slamsjikt.

Fase II. NGI rapport 20051483-1 datert 2005-12-01.

NGI (2018a)

Oslo Havn KF. Utfylling i bassenget på Sjursøya vest. Geotekniske vurderinger. NGI teknisk notat 20170064-01-TN datert 2018-02-27.

NGI (2018b)

Oslo Havn KF. Utfylling i bassenget på Sjursøya vest. Sedimentundersøkelse - datarapport. NGI rapport 20170064-02-R datert 2018-06-19.

Oslo Havn KF (2005)

Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, datert juni 2005.

Rambøll (2009)

Miljøkontroll etter mudring i Sydhavna, Lohavn og Vippetangen. Rambøll oppdragsnr.

1060036A, rapport rev1. datert 2009-05-06.

Rambøll (2010)

Kongshavn delrapport 2 – Miljøundersøkelser i sjø og på land. Rambøll oppdragsnr.

1100501 datert 2010-12-03.

SFT (2007)

Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, TA-2229.

StyveHavn (2018)

Kai- og sjøbunnsmåling Oslo Havn, rapport SHAS-047-01-032 rev. 01 datert 2018-01- 23.

Sweco (2018)

Kongshavn havnebasseng – Dybdeforhold. Notat datert 2018-03-22.

(20)

Kontroll- og referanseside/

Review and reference page

\\xfil1\ProData$\2018\05\20180556\Leveransedokumenter\Rapport\20180556-01-R_Endelig_Søknad FMOA_Søndre Kongshavnkai.docx

2015-11-16, 043 n/e, rev.03

Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title

Teknisk grunnlag til søknad om tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokumentnr./Document no.

20180556-01-R Dokumenttype/Type of document

Rapport / Report Oppdragsgiver/Client

Oslo Havn KF Dato/Date

2018-07-06

Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract

Oppdragsgiver / Client

Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0

Distribusjon/Distribution

BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees

Emneord/Keywords Mudring, spredning

Stedfesting/Geographical information Land, fylke/Country

Norge, Oslo Havområde/Offshore area

Kommune/Municipality

Oslo Feltnavn/Field name

Sted/Location

Søndre Kongshavnkai Sted/Location

Kartblad/Map Felt, blokknr./Field, Block No.

UTM-koordinater/UTM-coordinates

Sone: 32 Øst: Nord: Koordinater/Coordinates

Projeksjon, datum: Øst: Nord:

Dokumentkontroll/Document control

Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/

Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision

Egenkontroll Self review by: av/

Sidemanns- kontroll av/

Colleague review by:

Uavhengig kontroll av/

Independent review by:

Tverrfaglig kontroll av/

Inter- disciplinary

review by:

0 Originaldokument 2018-07-06

Anne Kibsgaard Anita Nybakk

2018-07-04

xx

Dokument godkjent for utsendelse/

Document approved for release Dato/Date 6. juli 2018

Prosjektleder/Project Manager

(21)

NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale.

Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.

NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia.

www.ngi.no

NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment.

NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building, Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental Engineering.

NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

www.ngi.no

(22)