Tromsø 18. oktober 2017 Kommunesamling Utegangersau

(1)

Kommunesamling

Tromsø 18. oktober 2017

Utegangersau

Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

(2)

”villsau”

Gammelnorsk sau (GNS)

(villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau )

➢Liten og hornet, og har kort, pigmentholdig,

finfibret bunnull med grove dyrehår og litt lenger, grovfibret dekkull. Rasen er svært nøysom og

hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

Gammelnorsk spælsau (gammeltypisk spæl )

➢Noe større enn GNS. Godlynt, intelligent rase med godt utviklet flokkinstinkt, som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lammetall, lite

lammevansker og god melkeevne. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng .

.

(3)

Utegang

➢Alle former for sauedrift som medfører at sau blir holdt ute utenom ordinær beiteperiode Beiteperiode: Den tidsperioden av året hvor værforholdene, klima,

vegetasjon gir husdyr som beiter mulighet til å få dekket sine

fysiologiske og mentale behov fullt ut uten å ha et tilpasset tilholdsrom og uten at de stelles, fôres eller vannes.

.

(4)

Krav:

Utegang skal gi dyra et like godt eller bedre tilbud enn hold i hus, og skal ikke være en lettvint form for

husdyrhold.

(5)

Lover og forskrifter

.

➢Samfunnets minimumskrav reflekteres i lover og forskrifter.

➢Regelverket angir minimumskrav, ikke anbefalinger.

➢Ofte ønskelig å gjøre ting bedre enn lovverket krever.

➢Den enkelte dyreeier har selv ansvar for å ha oversikt over aktuelle lover og forskrifter (www.lovdata.no)

(6)

Aktuelle lover og forskrifter

➢Lov 20.desember 1974 om dyrevern

➢Forskrift av 18. februar 2005 nr. 160 om velferd hos småfe.

➢Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr

➢Forskrift av 3. juli 2006 nr. 885 om velferd hos produksjonsdyr.

➢Forskrift av 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe.

.

(7)

Lov om dyrevelferd

§ 3. Generelt om behandling av dyr

➢ Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

➢ Dyr skal behandles godt og

beskyttes mot fare for unødige

påkjenninger og belastninger

(8)

§ 23.Dyrs levemiljø

➢Skal sikre dyra mot blant annet ugunstig vær vinterstid, og forstås slik at dyra i denne perioden skal ha tilgang til fjøs.

➢På grunn av mildt klima langs kysten, er det gitt åpning for at Mattilsynet kan gi

dispensasjon fra kravet om oppholdsrom.

➢ Dyr skal ha adgang til egnet og trygt

tilholdsrom utenom normal beiteperiode.

(9)

Forskrift om velferd for småfe

§ 17. Driftsformer med

enkle dyrerom

➢ Drift der fôrings- og/eller

aktivitetsområde er ute, men fortsatt har tilgang på dyrerom.

➢ Alle bestemmelser i

velferdsforskriften gjelder, med unntak av kravet om innlagt vann.

➢Liggeunderlag med gode varmetekniske egenskaper.

➢Minimum tre vegger og tak

➢Egnet fôringsplass

➢ Særskilt plass for dyr som trenger særskilt stell eller tilsyn.

➢ Småfehold med enkle dyrerom og utegang trenger ikke tillatelse (dispensasjon) fra Mattilsynet.

➢ Men dyrene skal ha tilsyn ved behov og minst en gang daglig.

(10)

§ 18. Unntak fra kravet om tjenlig oppholdsrom – Utedrift.

Ved tillatelse til utedrift etter forskrifter om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr, skal bestemmelsene i

velferdsforskriften med unntak for § 10 - § 17 og § 27, være oppfylt.

(11)

§ 18. Utedrift

➢ Dyreantallet skal tilpasses beitegrunnlaget.

➢ Eier eller annen med ansvar for dyrene skal ha mulighet for å til raskt å skaffe tilstrekkelig og egnet fôr i tilfelle situasjoner der beitet ikke gir tilstrekkelig næring.

➢ Det skal etableres fôrplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte.

(12)

§ 18. Utedrift

Terreng og vegetasjon skal gi tilstrekkelig ly, og dyrene skal ha beskyttende ullfell i den kalde årstiden.

(13)

§ 18. Utedrift

➢ Det skal etableres en innhegning som gjør det mulig å samle dyrene.

➢ Dyrene skal samles når det er nødvendig av dyrevernmessige

hensyn, og minimum vår og høst for kontroll, merking, napping og klipping av ull, nødvendig parasittbehandling, og lignende

(14)

§ 18. Utedrift

➢

Paring skal skje slik at lamming og kjeing kan forekomme når beite og klimaforhold er gunstige.

➢

Tilsynet skal

intensiveres før og under lamming.

(15)

§ 18. Utedrift

Mattilsynet – distriktskontoret skal på anmodning bli

varslet før tilsyn med eller samling av skal utføres, og eier eller annen som ser etter dyrene for denne, skal sørge for transport.

(16)

§ 22. Journal

Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet

opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs. Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.

(17)

Merking

➢

Alle dyr skal øremerkes og registreres

(dyreholdjournal) i

henhold til forskrift om merking og registrering av dyr.

➢

Merking av årslammene kan, om dette viser seg hensiktsmessig, vente til dyrene samles på

forsommeren.

(18)

Generelt om utegangersau

➢ Utegangersauens velferd er i første rekke avhengig av tilstrekkelig fôr og vann av god kvalitet.

➢ Dyr som går ute permanent, krever mer fôr

enn

dyr som holdes inne.

➢ Om vinteren kan det være nødvendig med tilleggsforing.

➢ Foringsplassen må utformes slik at foret ikke blir tilsølt og underlaget skal være drenerende slik at

plassen holder seg tørr under alle forhold.

(19)

Dispensasjon/tillatelse

➢ Mange vilkår

➢ For et bestemt antall dyr i et bestemt område (20-30da/heilårbeitende sau)

➢ Beiteareal

➢ Egnet rase(gammelnorsk sau/gammelnorsk spælsau)

➢ Ullfell

➢ Tilsyn

➢ Ly

➢ Innhenging

➢ Drikkevann(kontinuerlig tilgang)

➢ Tilleggsfôring ved behov - egnet fôringsplass

➢ Lammingstidspunktet

➢ Øremerking og registrering

(20)

Ullfell

➢ Dyr som skal gå ute vinterstid, må ha helårsull og må være i godt hold og ha god kondisjon.

➢ Ullfellen til alle dyr må sjekkes på forsommeren. Dersom ulla ikke felles naturlig, må dyreeier nappe eller klippe dyra.

➢ Alle dyr skal samles vår og høst for kontroll, sortering, merking og parasittbehandling, napping/klipping av ull, prøvetaking og lignende.

(21)

Tilsyn

➢ Strenge krav til tilsynsberedskapen vinterstid

➢ Beiteområdene skal være tilgjengelig i all slags vær.

➢ Dyrene skal ha tilsyn av en ansvarlig person minst en gang per uke, alltid etter uvær eller når det er grunn til å frykte at andre forhold i oppholdsarealet krever det

➢ Under spesielle værforhold kan nedising av ulla bli et alvorlig problem.

➢ Sauer blir raskt stående stille selv ved lite snøfall.

(22)

Ly

Det kan settes vilkår om leskur jf unntaksforskriften

«Terrengforhold og/eller

vegetasjon og/eller kunstige innretninger kan gi

vedkommende dyreslag

tilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind.»

(23)

FÔR OG VANN

➢ OBS! Frossent fôr. Fôropptaket reduseres. Energi for å varme opp fôret til kroppstemperatur.

➢ Høy; Økt

drikkevannsbehov(frossent?)

➢ Behov for drikkevann avhengig av vanninnhold i fôret.

➢ Ikke lakterende søye om

vinteren: Høy: 3,5 l/døgn Surfôr:

ca 1,5 l/døgn

➢ 3,5 l vann = 70 l snø 1,5 l vann = 30 l snø!

= dyra skal ha tilgang til drikkevann hele tiden!

(24)

Lamming

➢

Tilgang på friskt beite.

➢

Gammelnorsk sau har behov for å gjemme seg vekk under lamming og en må avveie forstyrrelse av deres naturlige behov i forhold til

tilsynsbehovet.

➢

Ved ventet lamming skal dyrene ha

tilsyn minst en gang daglig, eller så

ofte det er behov. Eventuell sykdom

og dødsfall skal noteres.

(25)

Tilsynsprosjekt utegang sau Nordland 2012/13

➢mangelfull fôring - 5(22 %)

➢mangelfull tilgang på drikkevann - 5(22 %)

➢mangelfullt tilsyn av dyrene - 5(22 %) .

➢mangelfull tamhet på dyrene - 5(22 %) .

➢mangler ved innsamling av dyrene - 5(22 %)

➢manglet eller hadde mangelfull dyreholdjournal og helsekort - 15(68 %) .

➢mangelfull merking av dyrene - 10(46 %) . .