Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Beiterettslige problemstillinger

Liv Nergaard

Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett

Tema

• Tilbakeblikk

• Beitejuss

• Gjerdejuss

• Tvisteløysing

• Båndtvang

• Reindrift

Tilbakeblikk

En gammel historie, både i praksis og i loven

• Gard set fred mellom grannar (Håvamål)

• Elsk din nabo, men sett opp gjerde (Gammelt russisk ordtak)

• Gard er grannesemjar (Gulatingslova)

• Nu er gard grannars fredsstiftar (sættir) (Landslova)

Lov om jords fredning fra 16. mai 1860

• Hver freder sin innmark

• Hver må passe sine dyr – vokterplikt kostnadsdeling

Lover

Gjeldende lovgiving

• Grannegjerdelloven av 5. mai 1961

• Gjerdeplikt etter nytte

• Beiteloven av 16. juni 1961

• Vokterplikt for dyreeier

• Servituttloven av 22. mars 1968

• Jordloven av 12. mai 1995

Forsøk på revisjon gjerde- og beitelov

• NOU 1980:49

• Forslag til ny gjerdelov i 1987

Utmarksbeite/Havning/Havnegang

• Tradisjonelt sambeite/fellesbeite i utmarka

• Enten i grunn som ligger i sameie

• Eller gjensidig på hverandre sin eigedom

• Streifbeite – beite fritt også på annen manns eiendom

• Rett/servitutt som ligger til fast eigedom og som følger eiendomsretten til grunnen

• Ved deling av eiendom er beite fortsatt felles

"Streifbeite"

• Dyrene selv streifer omkring i utmark uten formell beiterett, ikke transporteres

• Ikke en rettighet, mer beslektet med tålt bruk

• Forutsetter at dyrene slippes på egen eiendom

• Dyreeier kan trolig ikke legge ut saltstein

• Grunneier kan sette opp gjerde og ta i bruk eiendommen til andre formål

• Ikke tilsynsplikt

• Ikke objektivt erstatningsansvar

Rt-1990-1113 Steinsjøen

Avgrensninger

• Hvor mange dyr kan man ha på beite?

• Utmarkskommisjonen og Balsfjorddommen:

De dyrene gården kan "vinterfø"

Beiteloven 16. juni 1961

§§ 6-11 Ansvar for husdyr

• Eier av husdyrene skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på områder der eieren ikke har beiterett

• Eieren er ansvarlig for eventuell skade dyrene gjør

• Jordskifteretten avholder skjønn ved beiteskade (tidligere lensmannsskjønn)

§§ 12-14 Beiteregulering – fredning

§ 16 Den som med vilje eller aktløyse er årsak til at husdyr kjem inn på annan manns grunn vært straffa med bot.

Rettspraksis og beiterrett

• Volda kommune Frostating lagm.rett RG-1991-997

• Balsfjorddommen Høyesterett Rt-1995-644

• Lavangen Hålogaland lagm.rett LH-2006-2695

• Skarsfjord Hålogaland lagm.rett LH-2008-145008

• Lyngen Hålogaland lagm.rett LH-2015-82310

Konkret vurdering for hvert enkelt tilfelle:

Servituttloven 29. november 1968

§§ 2 og 3 Allmenne rådighetsregler

• Hensyn til grunneier, ikke urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe

• Ved utnyttelse som gjelder både eier og rettighetshaver har ingen av dem fortrinnsrett

• Dersom reduksjon er nødvendig, må begge redusere like mye (i forhold til andel)

§ 9 Rettighet som ligger til fast eiendom kan bare

avhendes sammen med denne, eller del av denne

§ 15 Freding av ungskog

Jordloven 5. mai 1995

• § 12 Delingsforbud gjelder også retter som ligger til eiendom i sameie når retten enten

• er stiftet for mer enn 10 år eller

• avtalen ikke kan sies opp av eieren

• Lovlig avtale om leie av beiterett

• Avtale for mindre enn 10 år

• Avtale for mer enn 10 år,

dersom den er oppsigelig for grunneier

Grannegjerdeloven 5. mai 1961

• Loven kan fravikes ved avtale eller andre "serlege rettshøve"

• Lovteknisk gjelder loven nabogrenser

• Loven gjelder også mellom forskjellige bruksområder

• Bruksområde er likestilt med eigedom

• Grunneier kan pålegges gjerdeplikt mellom egen innmark og utmark, jf.Rt. 1990 s. 148

Avtale om gjerdehold

Grannegjerdelova

• § 2 Avtale om gjerdehold kan sies opp med ett års varsel etter 10 år

• 10-årsfristen gjelder ikke i forbindelse med at en del av eigedommen blir fradelt til ny eigedom eller bruk

• Det rettslige grunnlaget forsvinner ikke etter 10 år

• § 5 Gamle gjerder og restar etter disse skal fjernes

• § 6 Nabo har rett til å ha gjerde i grensen

Gjerdeplikt, § 7

• To kumulative vilkår for å etablere ny gjerdeplikt

• Gjerdet må være til nytte for eiendommene hver for seg

• Nytten for begge eiendommene må til sammen være større enn kostnaden

• For eksisterende gjerdeavtaler gjelder bare ett vilkår

• Nytten for begge eiendommene må til sammen være større enn vedlikeholdskostnadene

• Grunneier har ikke plikt til å holde gjerde mot hyttetomt i utmark

Deling av gjerdehold, § 8

• Når vilkårene for gjerdeplikt er oppfylt skal

• Hver av naboene dela gjerdeplikten med en halvpart hver

• Dersom dette er urimelig skal gjerdeplikten deles ved skjønn

• Særregler i §§ 9 og 10

Hva er nytte?

• Nytte som kan gjøres om til pengar

• Hindre skade på åker og eng

• Redusere utgift til vakthold

• Redusere faren for erstatningsansvar

• Ikke økonomisk nytte

• Skjerming frå ungestøy, hundrr, bjellelyd

• Markere eigedomsgrensene

• Hindra innsyn

• Økt markedsverdi

• Nabofred

Hvilken nytte skal vektlegges?

• Også "ikke-økonomiske" forhold skal vektlegges ved fordeling etter nytte

• En skal ikke einsidig legge vekt på dyrehold

• RG-1970-22 Boligbyggelag måtte ta del i gjerdehold

• RT-1965-1277 Gjerdeskjønn mellom Tingelstad allmenning og nabo som drev med planteproduksjon. Gjerdeplikten ble delt med ein halvpart på hver.

• RG-1990-61 "A" drev med husdyr og nabo "B" drev med kornproduksjon. "A" ble pålagt heile gjerdeplikten fram til

"B" eventuelt begynte med dyrehold igjen.

Faller gjerdeplikten bort?

• Rett og plikt er likestilte

• Gjerdeplikta står ved lag til den blir avløyst

• Forelding

• Vedlikehaldsplikten står ved lag som en heftelse

• Falle bort ved avtale

Private avtalar

Tvisteløsning

Tvisteløsning

• Gjerdeskjønn etter gjerdeloven §§ 14 til 16

• Jordskifteretten holder gjerdeskjønn

• Skjønnskostnadene blir en del av gjerdekostnadene

• Jordskifte

• Rettsutgreiing

• Grensefastsetting

• Reglar om sambruk (bruksordning)

• Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringar

§ 4-1 Beite og rettsutgreiing

• Klarlegging og fastsetting av hvem som har eiendomsrett, eller hvem som har bruksrett,

innenfor et større eller mindre avgrenset geografisk område

• Vilkår

• Sameie

• Annet område der det er

sambruk mellom eiendommer

Rettsutgreiing

Jordskifteloven kapittel 3 – rettsendrende saker

§ 3-8 Bruksordning

§ 3-9 Felles tiltak og pålegg om felles investeringer

§ 3-10 Stifting av lag

§§ 3-11 og 3-12 Avløsning og omdannelse av bruksretter som del av annen sak

§ 5-3 Skjønn etter andre lover

§ 3-8 Bruksordning

• Fastsettelse av et regelsett for forpliktende samarbeid

• 1. punktum – der det er sambruk fra før

• 2. punktum – jordskifteretten "kan skipa sambruk dersom det er særlige grunnar for det"

Sør-Troms jordskifterett

1910-2003-0010

Lavangen kommune: Røkenes - Skjelnes

• Bruksordning for beite

• Jordskifteretten stiftet et lag med vedtekter for organisering av beite, gjerdehold og jakt

Ansvar for oppsetting og regler

ved flytting

Gjerdets kvalitet

Frist for oppsetting

Vedlikehold

Kostnader

VEDTEKTER FOR

MIDTRE ORKLAND BEITEEIERLAG (§§ 1-10) OG

BEITEDRIFTSLAGET (§ 11)

Sør-Trøndelag jordskifterett, Orkdal kommune

1600-1998-0044, avsluttet i 2004 etter ankebehandling

Retten stiftet to lag:

• Beiteeierlag

• Beitedriftslag

… og lagde vedtekter for begge lagene:

Beiteeierlaget

§ 1 Beiteeierlaget og dets formål

Midtre Orkland beiteeierlag er en sammenslutning av grunneiere og beiterettshavere innenfor det området som framgår av § 2 (under).

Beiteeierlaget skal styre bruken av beitet etter disse bestemmelsene.

Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelene i laget (proratarisk ansvar). Se andelene i § 5.

§ 2 Avgrensning

Lagets forvaltningsmyndighet vedrørende beite er et skogsområde med slike avgrensinger:

§ 11 BEITEDRIFTSLAGET

§ 11.1 Formål og ansvar:

Beitedriftslaget har til formål å drive felles organisering av

beitebruk i beiteområdet som er definert i § 2 over. Laget skal også være ansvarlig for nødvendig gjerdehold, organisere

sanking om høsten og iverksette tiltak som kan redusere tapet av beitedyr. Det skal tas hensyn til andre interesser i området, så som skogbruk og jakt.

Beitedriftslaget er et lag med varierende medlemstall og varierende kapital.

§ 11.2 Medlemskap

Beiterettshavere som nytter beitet i beiteområdet blir automatisk medlem av beitedriftslaget. Andre med behov for beite kan også søke om medlemskap sjøl om de ikke er beiteretts- havere/grunneiere. Beitedriftslaget avgjør om andre kan bli medlemmer og vilkåra som skal gjelde.

§ 11.5 Organisering av beitebruken

Melding fra den enkelte om å slippe dyr på beite må forelegges skriftlig for beitedriftslaget innen 20.

januar året det skal beites og inneholde oversikt over antall dyr, merking, slipptidspunkt samt antatt hentetidspunkt.

§ 11.5 forts.

Dersom det påmeldes flere dyr enn den fastsatte maksimumsgrensa, skal beitedriftslaget tildele kvoter til den enkelte beregna forholdsvis etter andelene oppgitt i § 5 (over).

Dersom det er beitekapasitet for flere dyr enn grunneiere/beiterettshavere har meldt inn det enkelte år (jf. maksimum antall dyr), kan

beitedriftslaget tilby andre enn grunneierne- /beiterettshaverne adgang til beiteområdet.

§ 11.7 Gjerde og gjerdeandelsbetaling

Beitedriftslaget har ansvar for å holde gjerde rundt beiteområdet etter en trase som framgår av jord- skiftekartet. Gjerdet skal ha en standard som freder for både sau og storfè.

Nødvendige grinder inngår i gjerdeanlegget.

Beitedriftslaget administrerer innkjøp, søknader om tilskott, oppsetting av gjerde, fordeling av kostnader blant beitedriftslagets medlemmer etc.

§ 11.7 forts.

De som blir medlem av samlaget etter at

anleggskostnadene for gjerdet er oppgjort, kan som forutsetning for å slippe dyr, bli pålagt å kjøpe seg inn i gjerdeanlegget etter pris fastsatt av

beitedriftslaget.

§ 3-12 Avløsning av beiterett

• Bruksordning og avløsning av beiterett

Landøy – Lenvik kommune

• Avløsning av 20 dekar beite

• Skulle brukes til oppdyrking

• Eier av gnr. 82/1 fikk gjerdeplikt

• Verdsatt til kr. 0

§ 3-9 Gjerding som fellestiltak

• Tiltak til nytte for flere eiendommer

• Jordskifteretten kan beslutte at tiltaket skal gjennomføres

• Ofte i kombinasjon med bruksordningsregler

• Investering og framtidig vedlikehold blir fordelt av jordskifteretten

Båndtvang

Regler om hundehold

• Regler om hundehold, herunder båndtvang, er regulert i

• Lov om hundehold (hundeloven)

• Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

• Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)

• Lov om reindrift (reindriftsloven)

• Alminnelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)

Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven)

• § 3 – Generelt krav om at hundeeier er aktsam

• Unngå at hunden voldar skade på folk, dyr eller eigedom

• Unngå at hunden er urimeleg til ulempe for folk, miljø eller andre interesser

• § 4 – Hunder kan bare være løse når de blir fulgt og kontrollert på aktsam måte

• § 6 – Generell båndtvang 1. april-20. august

• § 7 – Særlege krav om sikring der tamrein beiter

• § 9 – Dressert bufehund, politihund, redningshund med fleire er unntatt sikringsreglene i §§ 4, 6 og 7

Kommunale forskrifter eks.

• Forskrift om hundehold, Tromsø kommune, Troms

• FOR-2014-08-27-1130

• Forskrift om utvidet båndtvang i Lyngen kommune

• FOR-2013-06-13-823

• Utvidet båndtvang 21. august til og med 15. oktober

• Forskrift om utvidet båndtvang i Dyrøy kommune

• FOR-2007-06-19-963

• Utvidet båndtvang 21. august til og med 31. oktober

Rettigheter og plikter i faresituasjoner

• § 10 – En hver kan oppta en hund som er løs i strid med lov eller forskrifter

• § 14 – Et ellers ulovlig inngrep mot hund er lovlig når det er i nødverge for menneske eller dyr

• Når hund jager husdyr som beiter lovlig, kan den som eier eller passer på husdyrene gjøre det som er nødvendig for å avverge skaden

• Inngrepet må være nødvendig og ikke utover det forsvarlige

• En hver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har voldt vesentlig skade på husdyr

• § 15 - Hund som under båndtvang går løs i utmark eller

landbruksområde, kan om nødvendig avlives på stedet hvis den utgjør klar fare for husdyr

• § 16 Plikt til å melde til politiet

• Dyrevelferdsloven gjelder også for hunden

loven gir hundeeier både retter og plikter, les deg opp