Ny RMP-forskrift,
fylkesvis prioritering og avgrensning.
Sole hotell, 6.september 2018
Per Rønneberg Hauge
RMP for jordbruket i Viken og Oslo, 2019-2022
Mandat
Utarbeide et regionalt miljøprogram for hele regionen innen 15. november 2018.
Inneholder utfordringer, mål og tiltak for
• et bærekraftig landbruk i vår region
Ivaretar kulturlandskapet, begrense
•
utslipp til luft og vann - samt bidra til økt jordliv, humusinnhold og bedre jordstruktur.
Programmet skal bidra til målene i RBU,
•
RNP og RSK ved å fremme:
god agronomi (økte avlinger, mindre -
bruk av plantevernmidler, renere vann…)
klimatilpasset landbruk og redusere -
klimautslipp, økt karbonbinding i planter og jord
lønnsomhet for bonden på kort og - lang sikt; det skal lønne seg å være
miljøvennlig bonde
RMP for jordbruket i Viken og Oslo, 2019-2022
Den nasjonale instruksen fastsetter hvordan fylkesmannen skal utforme forskrift om
regionale miljøtilskudd.
Det skal fremkomme av den regionale forskriften:
1. Tiltak og tiltaksklasser det gis tilskudd for 2. Områder eller arealer tiltaket gjelder for,
• beite/slått av verdifulle jordbrukslandskap
• biologisk verdifulle arealer, …..
• kulturhistoriske viktige områder
• alle tiltak under avrenning til vann.
3. Nærmere bestemmelser for tiltaket der det er bestemt at Fylkesmannen skal eller
kan fastsette disse• F.eks. beitetrykk, varighet, tidspunkt,
nedre/øvre begrensninger i omfang
«Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Oslo og Viken»
Kapittel 1
Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til å ivareta kulturlandskapet, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner, tilgjengelighet i
jordbrukslandskapet, samt redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder i Oslo og Viken.
§ 3 Grunnvilkår
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til foretak som er registret i
Enhetsregisteret, og som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer foretaket
disponerer.
Beitelag, som har til hovedformål å
samarbeide om tilsyn og sanking av dyr på utmarksbeite, og som er registrert som samvirkeforetak eller forening i
Enhetsregisteret, kan søke tilskudd for drift
etter § 5 drift av beitelag.
Formålet med tiltakene under
miljøtemaet er å ivareta det tradisjonelle kulturlandskapet utover det en oppnår gjennom de nasjonale ordningene. Drift av bratt areal og drift av beitelag skal bidra til å opprettholde tradisjonell drift Formål: Stimulere til drift av bratte arealer for å holde arealene i hevd og ivareta et åpent kulturlandskap.
- der det høstes gras ved slått, korn eller andre vekster
- grasarealer kan vår- eller høstbeites, kan ikke være eneste høsting
- ikke tilskudd til innmarksbeite etter denne bestemmelsen.
- dersom tilskudd for beiting av bratt innmarksbeite, betinget av at området er et verdifullt jordbrukslandskap, etter
§ 6 Beiting av verdifulle jordbr.landskap
Formål: Stimulere til samarbeid om beiting med sikte på god utnyttelse av beiteressurser i utmark og effektivt tilsyn med minst mulig tap av dyr.
Kapittel 2 Kulturlandskap
§ 4 Drift av bratt areal
Det kan gis tilskudd for drift av overflate- dyrka eller fulldyrka areal med hellingsgrad brattere enn 1:5. Driften skal gjennomføres slik at kulturlandskapets egenart ivaretas.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
• Nedre grense for å søke tilskudd er 5 dekar.
• Tiltaksklasse: hellingsgrad, 1:5, fruktdyrking 1:5.
§ 5 Drift av beitelag
Det kan gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller vilkårene i §3 annet ledd.
• Beitelaget må ha minst to medlemmer, føre ukentlig tilsyn med beitedyra og årlig
rapportere om driften til Fylkesmannen.
• Tilskuddet utmåles per dyr sanket fra utmarksbeite.
• Tiltaksklasser: storfe/hest, småfe.
Formål: Stimulere til beiting i verdifulle jordbrukslandskap for å holde arealene i hevd, samt bevare et jordbrukspreget og åpent landskap.
- skapt av langvarig, tradisjonell
jordbruksdrift. Setervoller, fjellområder, øyer og holmer (arealer uten
vegforbindelse), ravinedaler.
- fire tiltaksklasser, for å gi mulighet til å differensiere tilskuddet mellom dyreslag og ulike type områder slik at det kan settes en høy sats for særlige verdifulle områder.
Formål: Stimulere til å holde verdifulle jordbruksområder i hevd og hindre gjengroing.
- til slått av fulldyrka eller overflatedyrka arealer som drives aktivt i dag.
- samt helhetlige kulturlandskap.
- ellers som for §6
§ 6 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og utmark.
• Tilskuddet utmåles per dyr.
• Beitetrykket skal tilsvare 2 daa/dyreenhet.
• Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen.
• Tilskuddet gjelder for: fjellområder over vernskoggrensa, øyer og holmer (arealer uten veiforbindelser), og ravinedaler.
• Tiltaksklasse: storfe/hest høy sats, småfe høy sats, storfe/hest lav sats, småfe lav sats.
§ 7 Slått av verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd for slått av fulldyrka eller overflatedyrka areal innenfor verdifulle
jordbrukslandskap.
• Tilskuddet gjelder fjellområder over venskoggrensa.
• Nedre grense for å søke tilskudd er 5 dekar.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
Formål: Ivareta og hindre gjengroing av gårdsdammer som er viktige
kulturlandskapselementer og ofte har et rikt biologisk mangfold.
- slått/rydding/beiting for å beholde et åpent preg.
- ikke gjødsling siden arealene ofte har et rikt biologisk mangfold sårbare for gjødsel.
- forbud mot bruk av plantevernmidler tre meter fra overflatevann.
Formål: Stimulere til slått av de utvalgte naturtypene slåttemyr eller slåttemark.
- kartlagt og definert som utvalgt naturtype slåttemyr eller slåttemark.
- Tiltaksklasse = verdsettingen i nasjonal miljødatabase (Naturbase).
- Tiltaket skal ivareta eller forbedre naturtypens egenart og artsmangfold.
FM er ansvarlig for at hensikts-
messige skjøtselsråd er tilgjengelig for søkeren.
§ 8 Skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer – åkerholmer utgår
Det kan gis tilskudd for slått, rydding eller beiting for å hindre gjengroing av åkerholmer og gårdsdammer. Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles i søknadsåret. Åkerholmer utgår.
• Tilskuddet utmåles per stykk.
• Tiltaksklasse: Gårdsdammer.
Kapittel 3 Biologisk mangfold
§ 9 Slått av slåttemyr eller slåttemark Det kan gis tilskudd for slått av slåttemark eller slåttemyr. Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles, jordarbeides eller sprøytes med plantevernmidler i søknadsåret. Slåttemarken eller slåttemyren skal være registrert i en nasjonal miljødatabase (Naturbase).
Slåtten skal gjennomføres slik at naturtypens egenart og artsmangfoldet blir ivaretatt eller forbedret, i tråd med gjeldende skjøtselsråd.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
• Tiltaksklasse: svært viktig, viktig, lokalt viktig.
Formål: stimulere til beite av arealer med særlig verdi for plante- og
dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift.
- Arealene skal ha dokumenterte biologiske verdier, for eksempel
naturbeitemark i Naturbase eller annen naturfaglig kartlegging.
FM er ansvarlig for at hensikts-
messige skjøtselsråd er tilgjengelig for søkerne.
§ 10 Beiting av kystlynghei – Utgår
§ 11 Brenning av kystlynghei - Utgår
§ 12 Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd for beite av biologisk verdifulle arealer - slått utgår. Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles, jordarbeides eller sprøytes med plantevernmidler i søknadsåret.
Skjøtselen skal gjennomføres slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret, i tråd med gjeldende skjøtselsråd.
• Det gis tilskudd til naturbeitemark registrert i naturbase, som har markslaget innmarksbeite.
• Antall dyr må tilpasses arealet på en slik måte at miljøverdiene opprettholdes. Området må være godt nedbeitet på slutten av sesongen.
Veiledende beitetrykk, 2 daa/dyreenhet.
• Omsøkt areal må være minimum 5 dekar.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
• Tiltaksklasser: beite.
§ 13 Skjøtsel av styvingstrær - Utgår
Formål: Å bedre
livsbetingelsene for ville pollinatorer i jordbruks- landskapet ved å dyrke vekster som kan øke tilgangen på næring.
Tilskuddet er kompensasjon for frøblandinger, arbeidet med å så og skjøtte sonene ved beiting eller slått og vedlikehold ved såing ved behov.
- høy sats der sonen er etabl. for pollinatorvennlige soner alene
§ 14 Soner for pollinerende innsekter Det kan gis tilskudd for å så og skjøtte soner med pollinatorvennlige frøblandinger på jordbruksareal. Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler i søknadsåret.
Skjøtselen skal gjennomføres slik at sonene har pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen, i tråd med gjeldende skjøtselsråd.
• Tiltaket gjennomføres i kombinasjon med grasdekte sone i åker (§31) og grasdekt vannvei (§32)
• Bredden på tiltaket tilsvarer
vegetasjonssonen eller vannveien.
• Tilskuddet utmåles per løpemeter.
Tiltaksklasser: lav sats.
§ 15 Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland – Utgår
§ 16 Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl - Utgår
- lav sats der soner er i kombinasjon med andre tiltak, som grasdekt vannvei i åker, grasdekt sone i åker, kantsone i eng etc., som påslag til det andre tiltaket. Bredden på sonen skal da ha samme bredde som det andre tiltaket.
- FM kan avgrense tilskuddet til f.eks.
områder med ensidig korndyrking, hvor det kan være ekstra behov for å ivareta ville pollinatorer.
FM er ansvarlig for at hensiktsmessige skjøtselsråd er tilgjengelig for søkerne.
Formålet med tiltak under
miljøtemaet er å synliggjøre spor i landskapet etter tidligere tiders
jordbruksdrift og bosetting, slik som gravminner og rydningsrøyser, samt å bidra til å opprettholde tradisjonelle driftsformer som seterdrift.
Drift av seter med beitedyr bidrar til å holde arealer åpne, er gunstig for biologisk mangfold og er en viktig for formidling av tradisjon og kulturarv.
- Minstegrensen for produksjon i henhold til Tines leverandørvilkår er 45 liter kumelk eller 25 liter
geitemelk i døgnet per seter. Det er foretatt en forenkling av
setertilskuddene ved at
differensieringen etter oppholdstid er tatt bort.
- Landbruksdirektoratet foreslår et minstekrav til produksjonsperiode på seks uker. Vi anmoder om innspill i høringen på dette minstekravet.
Kapittel 4 Kulturminner og kulturmiljøer
§ 17 Drift av seter
Det kan gis tilskudd for drift av seter med melkeproduksjon på et historisk eller veletablert seteranlegg. Produksjonsperioden skal vare minst seks uker per sesong.
Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjon per døgn skal tilsvare Tines leverandørvilkår for henting av melk ved egen foredling og ved levering til meieri.
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.
Tiltaksklasser: egen foredling, levering til meieri
§ 18 Besøksseter – Utgår
§ 19 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner - Utgår
§ 21 Skjøtsel av nyere tids kulturminner
Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs steingjerder som grenser til
jordbruksarealer.
Skjøtselen skal
gjennomføres slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet, i tråd med
gjeldende skjøtselsråd.
• Tilskuddet gis innenfor helhetlige kulturlandskap
• Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
• Tilskuddet utmåles per løpemeter. Tiltaksklasser steingjerder.
§ 22 Skjøtsel av nyere tids rydningsrøyser - utgår
§ 23 Skjøtsel av kultur- historiske områder - utgår
§ 20 Skjøtsel av
enkeltstående automatisk fredete kulturminner
Det kan gis tilskudd for
skjøtsel rundt enkeltstående automatisk fredete
kulturminner etter lov av 6.juni 1978 nr.50 lov om kulturminner, som grenser til jordbruksarealer.
Kulturminnet skal være registrert i en sentral kulturminnebase.
Skjøtselen skal
gjennomføres slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet, i tråd med gjeldende skjøtselsråd.
• Tilskuddet gis til skjøtsel av gravhauger.
• Omsøkt antall gravhauger er maksimum 10 per
foretak.
• Tilskuddet utmåles per stykk.
• Tiltaksklasser: beite, slått/rydding.
Tiltakene er viktig for å oppnå målene etter vannforskriften.
• Ut fra tilstand i vannforekomstene og grad av potensiell negativ påvirkning fra jordbruk, må FM velge ut og definere områder som er
prioritert for å motta høyere satser for avrenningstiltak.
• Andre områder kan også motta tilskudd, men vil ikke ha samme behov for høy prioritet ut i fra tilstanden i vannforekomstene.
• «Prioriterte områder» og «andre områder» må være klart definert fra FM før
søknadsomgangen starter.
• Denne inndelingen gjelder for alle tiltakene under kapittel 6.
Kapittel 5 Friluftsliv
§ 24 Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet - utgår
Kapittel 6 Avrenning til vann
For §25-§34: Prioriterte områder er jordbruksareal under marin grense
§ 25 Ingen jordarbeiding om høsten
Det kan gis tilskudd for arealer med korn, oljevekster, belgvekster,
frøeng siste høstingsår,
grønngjødsling og grønnfôrvekster dersom arealet ikke jordarbeides etter høsting i søknadsåret.
Arealet skal ikke
• jordarbeides før
1. mars året etter søknadsåret.
Halmen på disse arealene skal
•
ikke brennes.
Tilskuddet utmåles per dekar.
•
Tiltaksklasse: erosjonsklasse
• 1-4.
• Bedre beskyttelse mot tap av jord og næringsstoffer forutsetter at de flerårige vekstene er godt etablert. Med «godt etablert» menes der plantene har utviklet god rotstruktur og er godt
synlige over jorda, med et jevnt og tett plantedekke. Poenget er å bruke vekster som overlever vinteren og som dermed kan gi god beskyttelse og ha ønsket effekt hele året, også høst, vinter og vår.
• Tilskuddet kan søkes om hvert år det ligger flerårige vekster på åkerarealene.
Arealene skal ikke fornyes oftere enn minimum hvert tredje år, og kan med fordel bli liggende lengre før fornying.
• Tilskuddet gis som tillegg til ingen/
utsatt jordarbeiding.
§ 26 Gras på arealer utsatt for flom og erosjon
Det kan gis tilskudd for å dyrke flerårige
vekster på åkerarealer som er særlig utsatte for flom og erosjon.
Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret, og grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Gjelder i erosjonsrisikoklasse tre og fire på
•
foretak som har vesentlig kornareal og på areal utsatt for flomerosjon.
Tilskuddet utmåles per dekar.
•
§ 27 Ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer
Det kan gis tilskudd for flomutsatte og
vassdragsnære arealer som ikke jordarbeides før 1. mars.
Tilskuddet kan gis til foretak som oppfyller vilkårene etter §25.
Tilskuddet gjelder for areal inntil
• 50 meter fra
vassdrag
Tilskuddet utmåles per dekar.
•
§ 30 Fangvekster sådd etter høsting Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster.
Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler etter 20.
oktober og ikke gjødsles etter såing av fangveksten. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter søknadsåret.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
Tiltakene innebærer såing av fangvekster for å gi bedre beskyttelse mot erosjon og
næringsstofftap, bedre jordstruktur og økt jordliv. I tillegg kan fangvekstene ta opp overskudd av næringsstoffer fra arealet.
Frøblandingen bør inneholde maks 15 % belgvekster.
Tilskudd til undersådd fangvekst kan gis som et tillegg til tilskudd for utsatt jordarbeiding på samme areal. Fylkesmannen velger ut arealene som tilskuddet gjelder for i regional forskrift.
§ 28 Direktesådd høstkorn Det kan gis tilskudd for å direkteså høstkorn på arealer som ikke er jordarbeidet.
• Arealet skal ikke jordarbeides før 1.mars året etter søknadsåret.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 29 Såing av fangvekst
Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd sammen med korn, oljevekster og belgvekster. Tilskuddet kan gis til foretak som oppfyller vilkårene etter §25 Ingen jordarbeiding om høsten.
Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten. Fangveksten skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
• Grasdekket skal ha en bredde på minimum to meter.
• Grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
• Tilskuddet utmåles per løpemeter.
• Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.
§ 33 Kantsone i eng - Utgår
§ 34 Vedlikehold av fangdam
Det kan gis tilskudd for vedlikehold av fangdam som er etablert på jordbruksareal.
Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 31 Grasdekt vannvei i åker
Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke i dråg på åkerarealer. Grasdekket skal ha en bredde på minimum seks meter.
Grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
• Tilskuddet utmåles per løpemeter.
• Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.
§ 32 Grasdekt sone i åker
Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke langs kanten mot vassdrag på åkerareal.
Grasdekket skal ha en bredde på
minimum seks meter og skal ligge inntil vegetasjonssone jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 4, fjerde ledd.
Arealene skal ikke gjødsles eller sprøytes, og skal høstes ved slått eller beite.
Tilskudd kan også gis for grasdekke på tvers av fallet i lange hellinger.
• Med vedlikehold menes tømming når dammen blir full av sedimenter, og vedlikehold av vegetasjonsfilteret
• Effekten av dammen går ned etter hvert som sedimentasjonskammeret blir fylt opp
• Arealet beregnes ut fra vannspeilet og inkluderer kantvegetasjon og
vegetasjonsfilter.
Formål: stimulere til bruk av
• metoder som gir redusert utslipp av ammoniakk og lystgass.
Redusert jordpakking, bedre
• avlinger, god jordstruktur, bedre infiltrasjon av vann - lavere lystgasstap.
Bruk av tilførselsslanger har
•
effekt som selvstendig tiltak, men tilskuddet bør knyttes opp mot at gjødsla spres på en miljøvennlig måte.
Kapittel 7 Utslipp til luft
§ 35 Spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen - Utgår
§ 36 Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel ved nedfelling eller nedlegging. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
• Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret.
• Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato og faktisk spredd mengde per dekar.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 37 Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning - Utgår
§ 38 Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange
Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange, som et tillegg til tilskudd etter nedfelling eller nedlegging.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
Formålet med tiltakene er å stimulere til bruk av andre metoder enn bruk av kjemiske plantevernmidler.
Tiltaket innebærer mekanisk bekjempelse (radrensing, luking eller hypping i
radkulturer). Krav om plantevernjournal ligger i forskrift om plantevernmidler og omfatter bruk av integrerte metoder.
Damping inngår ikke i tilskuddsformålet.
Kapittel 8 Plantevern
§ 39 Ugrasharving i åker
Det kan gis tilskudd for ugrasharving i korn og frø til modning. Det gis ikke tilskudd
dersom det benyttes plantevernmidler før høsting, unntatt ved sprøyting mot floghavre og hønsehirse, eller ved nedsviing av
oljevekster og åkerbønne.
Arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal er ikke tilskuddsberettiget.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 40 Ugrasbekjempelse i radkulturer Det kan gis tilskudd for mekanisk
ugrasbekjempelse eller flamming i
radkulturer (flamming utgår). Det gis ikke tilskudd dersom det benyttes
plantevernmidler før høsting.
Arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal er ikke tilskuddsberettiget.
• Tilskuddet utmåles per dekar.
• Tiltaksklasse: Mekanisk ugrasbekjempelse
Kapittel 9 Miljøavtale
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at foretak gjennomfører flere miljøtiltak som i kombinasjon gir større miljøgevinst enn enkelttiltak.
Aktuelle tiltak i miljøavtalen skal være
definert av fylkesmannen i regional forskrift.
Miljøavtale innebærer en kombinasjon av flere tiltak som gir økt måloppnåelse på miljø.
Hittil er miljøavtale knyttet til tiltak for å
redusere avrenning i utsatte områder. I dette forslaget til bestemmelse er det åpnet for at miljøavtale også kan gjelde andre
miljøformål i tillegg til å hindre avrenning til vann.
Miljøavtalen kan således gjelde tiltak etter denne forskriften innenfor temaene
avrenning, utslipp til luft og biologisk
mangfold. Den kan samtidig inneha ekstra vilkår som styrker miljøeffekten.
Aktuelle tiltak i slike miljøavtaler vil kunne være knyttet til håndtering av husdyrgjødsel, redusert gjødsling, jordarbeiding, bruk av kantsoner, pollinatorsoner med mer.
Det er to tiltaksklasser (trinn 1 og trinn 2), som gir mulighet for å differensiere
miljøtilskuddet ut fra nivå på vilkår eller typer drift. Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for i regional forskrift.
MILJØAVTALE I OSLO OG VIKEN a. Det skal være permanent
grasdekke mot erosjon på utsatt areal:
På arealer utsatt for flomerosjon
På det laveste punktet - der vannet renner og eroderer på jordet/i bekkekanten
I erosjonsutsatte dråg
- (eller stubb) på 60% gjennom vinteren
Høstkorn skal være godt etablert før innvintring a. Hydrotekniske tiltak Årlig kontroll og vedlikehold ved behov av alle
innløp, utløp, kummer, sandfang, åpne kanaler og avskjæringsgrøfter
Nødvendig erosjonssikring rundt nedløps- kummer og andre hydrotekniske anlegg der vannet graver
b. Jordforbedrende tiltak:
Dekkvekster og fangvekster på 10 % av jordbruksarealet
b. Jordforbedrende tiltak: Pionerblanding for bedre jordstrukturder det er åpen åker med jordstrukturproblemer og dreneringsbehov
b. Jordforbedrende tiltak: Tilførsel av egenprodusert kompost for å bedre jordstrukturen og øke det organiske innholdet i dyrka mark.
b. Skjøtsel av kantsone mot vann
Skjøtsel av kantsoner, mellom jordet og vassdrag for å begrense erosjon, redusere avrenning og avdrift av plantevernmidler.
b. Regionale miljøkrav Arealene jeg driver ligger innenfor områder med regionale miljøkrav
b. Landbrukstiltak foreslått etter vannforskriften (Tiltaksanalysene for vannområder i Vann-nett)
Jeg er kjent med tiltakene rettet mot avrenning i Vann-nett for vannforekomstene som berører min eiendom, og har gjennomført de tiltakene som er aktuelle for eiendommen
§ 41 Miljøavtale
Det kan gis tilskudd for foretak som gjennomfører en kombinasjon av tiltak for styrket miljøinnsats.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Følgende tiltak må være gjennomført for å motta
tilskudd: Ytterligere vilkår følger etter tabellen.
Tiltaksklasser:
Trinn 1: Begge tiltakene i a) - og fire av tiltakene under b) Trinn 2: Begge tiltakene i a) - og to av tiltakene under b)
Ytterligere vilkår for å motta tilskudd:
Jordforbedrende tiltak – bedre jordstruktur: Tiltaket skal
være beskrevet og kartfestet. Tiltaket skal ikke jordarbeides om høsten. Tiltaket skal være i åpen åker som drenerer til jordbrukspåvirkede vassdrag/vannforekomster. Det kan ikke gis tilskudd fra denne tilskuddsordningen for samme areal oftere enn hvert 4. år tilpasset et driftsopplegg der eng ikke inngår i omløpet - eng til fôr og beite, og frøeng
Jordforbedrende tiltak – kompost: Komposten skal være
egenprodusert eller produsert i samarbeid med andre bønder.
Mengde kompost tilpasses plantenes gjødselbehov (skal
fremkomme av gjødslingsplan). Komposten skal vendes slik at alt materiale omdannes og hygieniseres. Opphavsmaterial skal dokumenteres i et råvaredokument - komposten skal ha temperaturlogg som viser temperatur over 55°C i mer enn tre dager. Det kan ikke gis tilskudd fra denne tilskuddsordningen for samme areal oftere enn hvert 4. år.
Skjøtsel av kantsone mot vann: Tilsvare et dagsverk pr/år og 5 % av foretakets kantsoner mot vassdrag (uavhengig av årssikker vannføring). Skjøtselen skal bidra til god sjikting av kantsone, med bunndekke, busk og tresjikt, og ivareta eller styrke den økologiske funksjonen til sonen.
Regionale miljøkrav: Mer enn 80 % av arealene.
Det kan være aktuelt å
se på argumenter fra de
påfølgende foilene
3. Evaluering
Oppdrag fra L-dir. februar 2017 Faglige momenter:
Erfaringer med prioritering/ utvelgelse av områder
Erfaringer med innpassing i menyen
– hvordan få det til å fungere bedre?
Mulige endringer i menyen for forenkling og målretting?
Krav og føringer som kan ivaretas på nasjonalt nivå,
og hvilke miljøhensyn som krever regional tilpassing Forvaltningsmessige momenter:
Erfaringer med utforming av tiltak. Samsvarer
benevnelser og beskrivelser av tiltak mellom RMP og RNP?
Erfaringer med
veiledning og retningslinjer fra L-dir.
Behov for flere/detaljerte retningslinjer for forvaltningen
av miljøprogrammet? F.eks. kriterier for valg av beitelag,
retningslinjer for avkortinger mm.
Tap av jordkarbon – dårlig jordstruktur
Forskningsresultater tyder på at jordtype, og jordas innhold av organisk materiale, har stor betydning for hvor lett den eroderer vekk under og etter nedbør, og havner i vann og vassdrag. I tillegg til at
vannhusholdning og gassutveksling blir bedre,
oppnås høyere og mer årssikre avlinger og redusert lekkasje av næringsstoffer.
FMBU har derfor innført støtteordninger for tiltak/
driftsmetoder som øker jordas innhold av organisk materiale der dette anses nødvendig, slik at jordas evne til å tåle nedbør blir bedret.
Klimatiltakene fikk en styrket oppmerksomhet i slutten av programperioden. Siste tilvekst av ordninger her er tilskudd til bruk av gårdskompost.
Formålet med ordningen er å bedre jordstrukturen og øke det organiske innholdet i dyrka mark ved tilførsel av kompost. Ordningen skal stimulere til at
husdyrgjødseltalle/strøblanda husdyrgjødsel brukes som gjødsel- og jordforbedringsressurs. Tilskudd til bruk av kompost kan kombineres med tilskudd til bedret
jordstruktur i et «jordvelferdsår» (samme areal) For å kunne nå målet om økt
matproduksjon i tråd med årlig
nasjonal befolkningsvekst, erfarte vi at den gradvise reduksjonen i avling kunne skyldes dårlig jordstruktur som følge av økt mekanisering med tunge landbruksmaskiner.
Fokuset på matjord og god jordstruktur pekte på at dårlig jordstruktur og kritisk lavt organisk innhold etter et par generasjoner med ensidig planteproduksjon, var en av de mest kritiske negative faktorene som også gir større avrenning av
næringsstoffer og erosjon i tillegg til
et stort klimagasstap.
Oversikt over miljøvirkemidler
Sentrale okonomiske virkemidler
•
Produksjonstilskudd (PT) i 2016
Kulturlandskapstilskudd: 78 mill. kr i 2016
Arealtilskud: 87 mill. kr i 2016
Tilskudd til dyr på utmarksbeite: 20,7 mill.kr i 2016
Tilskudd til dyr på beite: 16,4 mill.kr i 2016
Økologisk tilskudd: 5,6 mill. kr i 2016
Dreneringstilskudd: 12 mill. kr i perioden – 2,4 mill.
kr ubrukt i 2016
Regionale virkemidler
RMP- tilskudd: 91 mill. kr i perioden – herav 22 mill. kr i 2016
SMIL-tilskudd: 26,6 mill. kr i perioden – herav 6 mill. kr i 2016
Utvalgte kulturlandskap: 3,7 mill. kr i perioden – herav 880.000 kr i 2016
Klima- og miljømidler: 390.000 kr i 2016
Foregangsfylke, kunnskap om jord og jordkultur:
10,450 mill. kr (2010-2016)
De nasjonale virkemidlene betyrklart mest - med ca 242 millioner kr i 2016, mens de regionale
midlene utgjør ca 31 millioner kr i 2016.
De regionale midlene spisses mot spesielle miljøutfordringer i fylket og skaper engasjement og gode miljøholdninger hos bønder,
rådgiving og landbruksforvaltning.
Sentrale forskrifter Vannforskriften.
Div. jordbruksforskrifter:
gjødslingsplanlegging
•
organiske gjødselvarer
•
Plantevern
•
miljøkrav i søknad om
•
produksjonstilskudd.
Regionale miljøtilskudd
Regionale miljøtilskudd har i
•
gjennomsnitt ligget på 1355 søknader - 52,5% av PT- søknadene i perioden 2005- 2012.
I Buskerud er det mål om å
•
bruke omtrent like mye penger på kulturlandskaps- og
forurensningsordningene.
Nå brukes det mer på
•
avrenningstiltakene.
Det stemmer godt med at
• avrenning av jord og
næringsstoffer til vassdrag og kyst har vært prioritert som viktigere av sentrale
myndigheter.
Kulturlandskap
• Formålet med kulturlandskapstilskuddene er å redusere gjengroingen som reduserer verdien av kulturlandskapet. Beitedyr og riktig
beitetrykk er sentralt.
• Tilskuddet skal bidra til å opprettholde slått og beite og hindre gjengroing av dyrka arealer i dal- og fjellbygdene i Buskerud.
• Buskerud sliter med nedgang i antall beitedyr.
Hovedmålsetting er i størst mulig grad å motvirke denne utviklingen og om mulig få snudd den slik at antall beitedyr øker.
• Det er nødvendig at arealene beites gjennom hele sommeren og ikke bare benyttes som vår- og høstbeite.
• Utnytte beite i utmark, redusere tapet av dyr på utmarksbeite og fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på
utmarksbeitene.
• 92 % av småfeet og 48 % av storfeet i fylket er
med i organisert beitebruk. I beiteåret 2011
hadde ordningen 635 medlemmer fordelt på
29 beitelag. Det ble sluppet ca. 30 000 søyer,
54 300 lam og 5 250 storfe på utmarksbeite.
Biologisk mangfold
Ordningene har fokus på å opprettholde verdifull kulturmark med et rikt plante- og dyreliv i beite- og slåttemark
.
Kulturminner og kulturmiljøer
Opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon. Seterdrift skal gjennom beiting med husdyr bidra til å vedlikeholde kulturlandskapet i seterområ̊der.
Vi har et økende antall setre ute av drift. (230 i 1995 – 90 i 2016).
Avrenning til vassdrag
Andelen utsatt jordarbeiding av kornarealet har hatt en nedgang med 5 prosentpoeng i perioden 2013 – 2016. Sammenliknet med perioden 2002 – 2012 er andelen nesten halvert.
Dette er svært bekymringsfullt men kan til dels forklares med årlige variasjoner i
værforholdene for såing av høstkorn fra år til år. Det ser også ut til at våte sesonger med mye kjøreskader fører til mere høstpløying for å «reparere kjøreskadene».
En stor differensiering av tilskuddssatsene med lav sats til liten erosjonsrisiko og relativt store forskjeller på satsene opp til en høy sats for meget stor erosjonsrisiko har totalt sett slått uheldig ut ettersom mye areal i liten og middels erosjonsrisikoklasse har blitt høstpløyd igjen. Når plogen først tas i bruk igjen så pløyes gjerne resten av jordene også.
”Endret jordarbeiding” er det tiltaket i landbruket som har gitt størst effekt på reduksjon av næringsstoffer i forhold til krav i Nordsjøavtalen.
Det er først og fremst et tiltak for å
redusere erosjon og partikkelavrenning av fosfor, men tiltaket har også gitt en
betydelig reduksjon i nitrogenavrenningen (0,5-1,0 kg N/da).
I Buskerud vil det i praksis si vårpløying uten jordarbeiding om høsten da de direktesådde arealene er små. Imidlertid ser vi også at grasdekte vannveier og
vegetasjonssoner som har riktig utforming og er korrekt plassert i praksis gir god effekt i forhold til å holde jorda på jordet og
hindre avrenning vann og vassdrag – også
ut gjennom vekstsesongen.
Viktigst er kanskje problemer med jordarbeiding til rett tid når svært store
• arealer skal vårpløyes.
Redusert høstkorndyrking vil redusere den totale kornproduksjonen fordi
•
høstkornavlingene er høye.
Tilskuddssatsene må økes i de to laveste erosjonsrisikoklassene for at
• bøndene skal vårpløye større arealer.
Ordningen ble innført fra 1991 som et viktig tiltak for å hindre arealavrenning.
Allerede i 1994 hadde Buskerud 132 092 daa, eller 52,4 % av kornarealet i
stubb.
Plantedekke utover hovedvekst
Tilskudd til fangvekster
ble innført fra 1996 som et av flere tiltak for å redusere nitrogenavrenningen.
Tiltaket er å så undervekster i korn om våren. Etter høsting av kornet fortsetter underveksten å vokse og forbruker
overskudd av nitrogen. Underveksten bidrar til redusert utlekking av
næringssoffer, enda sterkere binding av jordpartikler og til å redusere erosjonen.
Arealet med fangvekster har ikke vært særlig omfattende i Buskerud. Størst
tilskuddsareal hadde vi i 2002 med 14 556 daa. Ordningen gjelder for korn-,
grønnsaks- og potetarealer. Ettersom dette er arealer som heller ikke
jordarbeides om høsten, bør det vurderes om dette tilskuddet skal komme i tillegg til utsatt/redusert jordarbeiding.
Grasdekte vannveier og vegetasjonssoner
Grasdekte vannveier er svært
•
viktig for å redusere avrenningen, men har praktiske ulemper for bonden.
De grasdekte vannveiene reduserer
•
erosjonen i hele lengden, og
beskytter åkeren mot erosjon også ut gjennom vekstsesongen.
Vegetasjonssoner har virkning først og fremst der vann renner over kanten av jordet/bekken og der vannet renner langs
vegetasjonssonen. Det vil si at store deler av vegetasjons-sonene bidrar lite til redusert erosjon.
De siste årene har tilskuddet til
•
grasdekte vannveier økt fra 15 kr/m til 50 kr/m uten at det har gitt noen stor økning i
oppslutningen.
Tiltak i
prioriterte
områder
Tiltak i uprioriterte områder
Utslipp til luft
Fylkesmannen i Buskerud og Landbruksrådgivingen har økende fokus på nedgangen i organisk materiale i jord ved ensidig åpen åker. Det reduserer
jordas fruktbarhet, robusthet og produksjonsevne på sikt. Men det fører også til
uønsket utslipp av CO2 til luft. Tiltak som fangvekster, pionerblanding (spesiell
grønngjødsling), vekstskifte og kompost øker opptaket av karbon i jord.
Plantevernmidler
Ugrasharving i korn er lite praktisert i konvensjonelt landbruk. Det er først og fremst
åkerbønner som blir ugrasharvet. Det er et noe større omfang av hypping/radrensing uten bruk av ugrasmidler i grønnsaker. En del av arealet er salat der ikke er aktuelt å bruke ugrasmidler. Sammen med arealene som flammes/dampes utgjør dette et betydelig grønnsaksareal som har redusert bruk av kjemiske plantevernmidler som følge av ordningene. Men mesteparten av tilskuddet til flamming går til noen få, store
grønnsaksprodusenter som har vært «vinnerene» ved dreiningen av jordbruksstøtten over mot større produsenter.
Forbruket av plantevernmidler er lite endret i perioden i Norge; sannsynligvis heller ikke i Buskerud. Miljørisikoen av plantevernmidler ute i naturen er ikke redusert. Begrenset utvalg av midler i grønnsakskulturer og fare for resistensutvikling fører til økt bruk av
plantevernmidler i noen kulturer. Målet om økt matproduksjon kan bidra til økt bruk av plantevernmidler.
Arealtiltak:
