Veileder
Regionale miljøtilskudd for jordbruket
Agder 2022
Søknadsfrist regionale miljøtilskudd: 15. oktober
Søknadsfrist organisert beitebruk / drift av beitelag: 15. november
Innhold
Kort om regionalt miljøprogram (RMP) ...4
Søknadsinformasjon ...5
Hvem kan søke tilskudd? ...5
Hvordan søke? ...5
Endringer i søknaden ...6
Kartfesting av tiltak ...6
Foreløpige tilskuddssatser ...6
Utbetaling ...6
Søkers ansvar ...6
Viktige endringer i 2022 ...7
Kulturlandskap ...8
Drift av bratt areal (§ 4) ...9
Drift av beitelag (§ 5) ... 10
Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark (§ 6 ) ... 11
Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark (§ 7) ... 12
Slått av verdifulle jordbrukslandskap (§ 8) ... 13
Biologisk mangfold ... 14
Slått av slåttemyr og slåttemark (§ 9) ... 15
Beiting av kystlynghei (§ 10) ... 16
Brenning av kystlynghei (§ 11) ... 17
Skjøtsel av trua naturtyper (§ 12) ... 18
Skjøtsel av styvingstrær (§ 13) ... 18
Soner for pollinerende insekter (§ 14) ... 20
Kulturminner og kulturmiljøer ... 23
Drift av seter (§ 15) ... 24
Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner (§ 16) – buveier ... 25
Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner (§ 17) – gravminner ... 26
Skjøtsel av bakkemurer (§ 18) ... 28
Friluftsliv ... 29
Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet (§ 19) ... 29
Avrenning til vann ... 30
Ingen jordarbeiding om høsten (§ 20) ... 31
Fangvekster sådd etter høsting (§ 21) ... 32
Grasdekt kantsone i åker (§ 22) ... 32
Utslipp til luft ... 33
Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel (§ 23) ... 33
Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding (§ 24) ... 34
Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange (§ 25) ... 35
Klimarådgiving ... 36
Klimarådgiving (§ 26) ... 36
Vedlegg ... 38
Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Agder ... 38
Kort om regionalt miljøprogram (RMP)
Regionalt miljøprogram 2019–2022 for Agderfylkene er utarbeidet av Statsforvalteren i Agder i samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket, kommunene og fylkeskommunene.
Målet for RMP er å bidra til å ivareta jordbrukets kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner og -miljøer, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt begrense utslipp til vann og luft. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket utover det som er mulig gjennom generelle, nasjonale ordninger.
For å bidra til å nå disse målene er det utarbeidet 23 tilskuddsordninger som det blir informert om på de neste sidene. Tilskuddsordningene skal også bidra til å kompensere for driftsulemper.
Alle tiltak det kan gis tilskudd til er hentet fra en meny av mulige tilskuddsordninger som er fastsatt av Landbruksdirektoratet i en nasjonal instruks.
Kommunen er vedtaksmyndighet, og programmet rulleres hvert fjerde år.
De regionale miljøtilskuddene reguleres av forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Agder.
Forskriften er vedlagt bakerst i denne veilederen.
Dokumentene som hører til det regionale miljøprogrammet for jordbruket i Agder er foruten selve programmet, dette veiledningsheftet, forskriften med kartvedlegg, rundskriv og
saksbehandlingsrutiner. Du finner informasjon på nettsiden til Statsforvalteren i Agder, og du finner også informasjon om søknadsprosessen på nettsiden til landbruksdirektoratet.
Ku på beite i Øyslebø, Lindesnes. Foto: Øystein Moi, Bondelaget.
Søknadsinformasjon
Hvem kan søke tilskudd?
Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke regionale miljøtilskudd, og beitelag som er registrert i enhetsregisteret kan søke tilskudd til drift av beitelag.
Det er foretaket som disponerer arealet i søknadsåret som kan søke om tilskudd.
Hvordan søke?
Vi oppfordrer alle til å søke elektronisk og viser til egen veiledning på Landbruksdirektoratets nettside.
Søknad om regionale miljøtiltak kan også sendes/leveres til kommunen på papirskjema. Kart med inntegnede tiltak må legges ved søknaden. Søknadsskjema kan du laste ned fra Statsforvalterens nettside, «Søknadsskjema og søknadsveiledning», eller få fra landbruksforvaltningen i kommunen.
Søknaden sendes til kommunen der driftssenteret ligger. Hvis foretaket gjør tiltak på arealer i et annet fylke, må foretaket søke om tilskudd i det fylket der tiltaket gjennomføres.
Fordeler ved å søke elektronisk:
• Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket
• Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig
• Opplysningene blir kontrollert
• Du får kvittering på at søknaden er mottatt. Husk å sjekke meldingsboksen i Altinn!
• Opplysningene du legger inn kan kopieres til søknader senere år
• I Altinn kan du se når søknaden er behandlet
Du kan alltid kontakte kommunen for å få hjelp med søknaden. Men husk at du selv er ansvarlig for at den er fylt ut, og at opplysningene i søknaden er riktige!
Søknadsfrister
Dersom du leverer søknaden etter fristen 15. oktober reduseres tilskuddet med 1000 kr per dag etter fristens utløp opp til 14 dager. Søknader som leveres senere enn 14 dager etter fristen, vil bli avvist.
Søknadsfrist 15. oktober for
foretakene.
Søknadsfrist 15. november for
beitelagene.
Endringer i søknaden
Før søknadsfristen
Du kan gjenåpne og gjøre endringer i en innsendt søknad før søknadsfristen er gått ut. Du må da trykke på knappen «Gjenåpne» på hovedsiden i søknadsskjemaet. Husk å sende inn søknaden på nytt, og sørg for at du har fått kvittering i Altinn på at søknaden er sendt.
Etter søknadsfristen
Det er mulig å gjenåpne og endre søknaden inntil 14 dager etter søknadsfristen. Ta i så fall kontakt med kommunen. Det er kommunen som kan legge til eventuelle endringer i søknaden på søkers vegne. Dette for å sikre at søker ikke leverer ny søknad etter fristen uten å være klar over at han/hun da vil få trekk. Når det er endringer i denne perioden er hovedregelen at søknaden må sendes inn på nytt og at det skal trekkes kr 1000 per dag.
Hvis du vil endre søknaden etter at det er gått mer enn 14 dager etter søknadsfristen, blir søknaden i utgangspunktet avvist. Du bør kontakte kommunen, og det kan kun i særlige tilfeller gis
dispensasjon fra søknadsfristen etter søknad.
Kartfesting av tiltak
Alle tiltakene må tegnes inn på kart, med unntak av Drift av beitelag og Klimarådgiving. Det er mulig å importere RMP-kart fra søknaden i 2021, 2020 eller 2019.
For miljøtemaet Avrenning til vann er det eget kartlag som viser de prioriterte områdene. Disse kartene vises i den elektroniske søknaden, og du må tegne inn aktuelle tiltak der.
For Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark, Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark og Slått av verdifulle jordbrukslandskap under miljøtema Kulturlandskap vises ikke de prioriterte
områdene i den elektroniske søknaden. Kart over de prioriterte områdene finnes her.
På nettsiden til NIBIO finner du Gårdskart og Kilden som kan være til god hjelp når du skal søke.
Foreløpige tilskuddssatser
Vedlagt følger Statsforvalterens foreløpige Tilskuddssatser, de blir justert ut fra omfanget av søknadene. Agder har fått kr 18,4 mill. til rådighet til søknadsomgangen 2022.
Utbetaling
Utbetaling skjer fra Landbruksdirektoratet i midten av mars 2023.
Søkers ansvar
Det er du som søker som er ansvarlig for å sette deg inn i regelverket og sørge for at opplysningene i søknaden er riktige.
Kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet kan kontrollere opplysningene du har gitt i søknaden. Kontrollen gjennomføres vanligvis ved stedlig befaring med oppmåling av arealer, telling av dyr m.m.
Feil opplysninger i søknaden og brudd på vilkår kan føre til avkortning av tilskuddet.
Viktige endringer i 2022
• Prioriterte områder for Vegårshei er justert for søknadsomgangen 2022.
• Det er innført en ny ordning; Drift av seter under miljøtema Kulturminner og
kulturmiljøer. Alle statsforvalterembeter skal legge til rette for tilskudd til Drift av seter, se mer informasjon om ordningen på side 24.
• Når det gjelder ordningene Beiting av kystlynghei og Brenning av kystlynghei, under miljøtema Biologisk mangold, er maksimalt tilskudd økt fra kr 10 000 til kr 20 000.
• Soner for pollinerende insekter – det er utarbeidet skjøtselsråd for de tre typene av pollinatorsoner. Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å bruke frø av fremmede arter utenfor jordbruksareal.
• Det er ikke lengre krav om å sende inn årsrapport til kommunen når det gjelder tilskudd til Drift av beitelag.
• Når det gjelder Klimarådgivning er kravet at tiltaksplanen må være signert av godkjent klimarådgiver. Det er ikke lengre krav om vedlagt kvittering. Det er også noen andre endringer, blant annet i tiltaksklassene, se mer informasjon under ordningen.
Sauefamilie i jordbrukslandskap, Øyestad i Arendal.
Foto: Lisbeth Svendsen Kismul.
Mange steder i Agder er særlig gjengroing av kulturlandskapet et økende problem. Formålet med tiltakene under miljøtema Kulturlandskap er å stimulere til slått og beite av jordbrukets
kulturlandskap og dermed motvirke gjengroing av jordbruksarealer. Et åpent og variert landskap er viktig for trivsel og bosetting.
Drift av bratt areal og drift av beitelag skal bidra til å opprettholde tradisjonell drift, mens beiting og slått av verdifulle jordbrukslandskap skal bidra til å ivareta mer spesielle kulturlandskapsverdier i de prioriterte områdene.
• Kommunene har tidligere valgt de verdifulle jordbrukslandskapene. For disse områdene gjelder ordningene Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark (§ 6) og Slått av verdifulle
jordbrukslandskap (§ 8).
• I tillegg omfattes alt areal på øyer uten veiadkomst i skjærgården og i innlandsvann av ordningen Beiting av verdifullt jordbrukslandskap i utmark (§ 7). Dette gjelder også noen verneområder og enkelte andre kartfestede områder.
På Statsforvalterens nettside finnes kommunevise detaljkart for de aktuelle kommunene.
I noen kommuner kan det i enkelte tilfeller være prioriterte områder som overlapper hverandre under miljøtemaet Kulturlandskap. Dette gjelder enkelte områder i følgende kommuner;
Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes (Lindesnes og Mandal kommune per 31.12.2019), Kristiansand (Kristiansand og Søgne kommune per 31.12.2019), Tvedestrand og Risør. Ved overlapping av områder må søker velge en av ordningene.
Storfe på beite i Øyslebø, Lindesnes. Foto: Øystein Moi, Agder Bondelag
Drift av bratt areal (§ 4)
Det gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere, for å ivareta kulturlandskapet.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Overflatedyrka og fulldyrka, 1:5 200 kr/dekar Overflatedyrka og fulldyrka, 1:3 300 kr/dekar Innmarksbeite, 1:5 150 kr/dekar Innmarksbeite, 1:3 200 kr/dekar Maksimalt tilskudd er kr 50 000 per foretak.
Beiting på bratt areal i Tvedestrand. Foto: Lisbeth Svendsen Kismul.
Vilkår:
• Tilskuddet gjelder i hele Agder.
• Tilskuddet gjelder enten slått eller beite.
• Tilskuddet gis ikke til beiting alene.
Beitingen må suppleres med annen skjøtsel, for eksempel beitepussing eller fjerning av ugras.
Drift av beitelag (§ 5)
Det gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller vilkårene i forskriften § 3 b.
Tilskuddet skal stimulere til samarbeid om beiting med sikte på god utnyttelse av beiteressurser i utmark og effektivt tilsyn med minst mulig tap av dyr. Slikt samarbeid kan gjelde tilsyn, sanking, ettersyn og vedlikehold av gjerder og
installasjoner.
Se mer om ordningen i eget rundskriv.
Godkjente beitelag kan søke om tilskudd til drift elektronisk via Altinn. Se også mer informasjon om tilskudd til drift av beitelag på
Landbruksdirektoratets nettside.
Søknadsfristen er nå 15. november.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd per dyr sluppet på utmarksbeite
Småfe 15 kr/dyr
Hest/storfe 15 kr/dyr
Tilskuddet utmåles per dyr som er sluppet på beite.
Samling av sau på heia i Valle. Foto: Kjellfrid Straume.
Vilkår:
• Beitelagene må ha minst to aktive medlemmer og 150 sau/lam/geit eller 50 storfe/hest.
• Laget skal organisere et effektivt og forsvarlig tilsyn av dyr i lagets område.
• Beiteområdet skal inspiseres minst 1 gang per uke.
Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark (§ 6 )
Det gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbruksarealer.
Tilskuddet gjelder i prioriterte områder i alle kommunene, se oversikts- og detaljkart med supplerende tekst.
Det kan gis tilskudd for fulldyrka- og
overflatedyrka arealer samt innmarksbeite der beiting er det mest aktuelle tiltaket for å skjøtte arealene og vedlikeholde
kulturlandskapskvalitetene.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Kulturlandskap (§§ 6, 7 og 8) er kr 40 000 per foretak.
Dersom arealet både beites og slås, skal arealet regnes som slått. Du må da søke tilskudd under ordning Slått av verdifulle jordbrukslandskap (§8).
Hvis samme dyr beiter i forskjellige beiteområder, oppfyller beitekravene og gjør en dobbel
«beitejobb» på ulike arealer under § 6 og § 7, er det åpnet for å gi «dobbelt» tilskudd, det vil si tilskudd både etter § 6 og § 7.
I noen kommuner kan det i enkelte tilfeller være prioriterte områder som overlapper hverandre.
Dette gjelder enkelte områder i følgende kommuner; Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes (Lindesnes og Mandal kommuner per 31.12.2019), Kristiansand (Kristiansand og Søgne kommuner per 31.12.2019), Tvedestrand og Risør. Se kartene nevnt ovenfor.
Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme beitedyr for en beitesesong der samme område både er prioritert etter § 6 og § 7 for eksempel øya Hille utenfor Mandal. Søker må da velge å enten søke for jordbruksareal i § 6 eller søke for beitedyr på alt areal som beites i § 7.
Områder som både er prioritert utmark etter § 7 og prioritert innmark som slås etter § 8 er det mulig å få tilskudd til både beiting (§ 7) og slått (§ 8).
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Beiting i prioriterte områder 120 kr/dekar
Vilkår:
• Området skal være godt nedbeitet minst en gang i løpet av sesongen.
• Beitetrykket skal være tilpasset beiteområdet på en slik måte at miljøverdiene ikke
forringes.
• Beitetiden må minst være 8 uker fra 1. mai til 15. oktober.
• Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme areal innenfor verdifulle jordbrukslandskap i innmark etter § 6 og § 8.
Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark (§ 7)
Det gis tilskudd for beiting i verdifulle jordbrukslandskap i utmark.
Tilskuddet gjelder beiting i prioriterte områder.
Dette er alt areal på øyer uten veiadkomst i skjærgården og i innlandsvann, noen kartfestede områder på fastlandet samt noen kartfestede verneområder, se kommunevise oversikts- og detaljkart med supplerende tekst.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Kulturlandskap (§§ 6, 7 og 8) er kr 40 000 per foretak.
Hvis samme dyr beiter i forskjellige områder, oppfyller beitekravene og gjør en dobbel «beitejobb»
på ulike arealer under § 6 og § 7, er det åpnet for å gi «dobbelt» tilskudd, det vil si tilskudd både etter
§ 6 og § 7.
I noen kommuner kan det i enkelte tilfeller være prioriterte områder som overlapper hverandre under § 6 og § 7. Dette gjelder enkelte områder i følgende kommuner; Flekkefjord, Farsund, Lindesnes (Lindesnes og Mandal kommuner per 31.12.2019), Kristiansand (Kristiansand kommune per 31.12.2019), Tvedestrand og Risør. Se kartene nevnt ovenfor.
Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme beitedyr for en beitesesong der samme område både er prioritert etter § 6 og § 7 for eksempel øya Hille utenfor Mandal. Søker må da velge å enten søke for jordbruksareal i § 6 eller søke for beitedyr på alt areal som beites i § 7.
Områder som både er prioritert utmark etter § 7 og prioritert innmark som slås etter § 8 er det mulig å få tilskudd til både beiting (§ 7) og slått (§ 8).
Villsau langs kysten. Foto: Lisbeth Svendsen Kismul.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Storfe/hest 225 kr/dyr
Småfe 75 kr/dyr
Vilkår:
• Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme areal innenfor verdifulle jordbrukslandskap i innmark etter §6 og §8.
Vilkår:
• Beitetiden må minst være 8 uker fra 1. mai til 15. oktober.
• Beiting i verneområdene må skje i samsvar med regler som gjelder for området.
• Ved drift av utegangersau må tillatelse fra Mattilsynet foreligge dersom dyra ikke har tilgang til oppholdsrom, jf. egenerklæring på søknadsskjemaet.
Slått av verdifulle jordbrukslandskap (§ 8)
Det kan gis tilskudd for slått av fulldyrka eller overflatedyrka areal for å opprettholde verdifulle jordbrukslandskap.
Tilskuddet gjelder i prioriterte kulturlandskaps- områder i alle kommunene med unntak av Evje og Hornnes kommune, Iveland kommune, Lyngdal kommune (Lyngdal kommune per 31.12.2019), Hægebostad kommune og Kristiansand (Songdalen kommune per 31.12.2019), se kommunevise oversikts- og detaljkart med supplerende tekst.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Kulturlandskap (§§ 6, 7 og 8) er kr 40 000 per foretak.
Dersom arealet både slås og beites, skal arealet regnes som slått. Du må da søke tilskudd under denne tilskuddsordningen.
Områder som både er prioritert utmark etter § 7 og prioritert innmark som slås etter § 8 er det mulig å få tilskudd til både beiting (§ 7) og slått (§ 8).
Blomstereng med blant annet nattfioler, Lindesnes. Foto: Ellen Eskeland.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Slått i prioriterte områder 120 kr/dekar
Vilkår:
• Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme areal innenfor verdifulle jordbrukslandskap i innmark etter § 6 og § 8.
Biologisk mangfold
Tiltakene under miljøtema Biologisk mangfold skal bidra til fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold av kulturbetingede og trua naturtyper i jordbrukslandskapet i Agder. Formålet er å ivareta et mangfold av planter og dyr. Tilskuddene skal kompensere for driftsmessige ulemper av tiltakene.
Skjøtselen skal i hovedsak utføres etter generelle skjøtselsråd.
Solblom på slåttemark. Foto: Ellen Svalheim.
Slått av slåttemyr og slåttemark (§ 9)
Det gis tilskudd for slått av slåttemark og
slåttemyr som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.
Maksimalt tilskudd er kr 15 000 per foretak.
Slåttemark:
Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig drift ved regelmessig slått.
Skjøtselsråd:
• Vent med å slå til etter at de viktigste plantene er avblomstret, normalt i siste halvdel av juli til første halvdel av august.
• La graset ligge i 2–4 dager etter slått for å oppnå frøspredning. Fjern høyet fra slåttearealet etterpå for å hindre uønsket gjødsling.
• Bruk lette maskiner slik at det ikke blir kjøreskader.
• Området kan gjerne beites om høsten.
Slåttemyr:
Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette.
Slåttemyrene er ofte artsrike og viktige levesteder for fugler og sjeldne orkideer.
Skjøtselsråd:
• Slåttemyra kan slås med ett eller flere års mellomrom avhengig av veksten. Orkideer tåler ikke intensiv slått, og på orkiderike myrer bør ikke samme område slås hvert år.
• Vent med å slå til etter at de viktigste plantene er avblomstret, normalt i siste halvdel av juli til første halvdel av august.
• La graset ligge i 2–4 dager etter slått for å oppnå frøspredning. Fjern høyet fra slåttearealet etterpå for å hindre uønsket gjødsling.
• Bruk lette maskiner slik at det ikke blir kjøreskader.
• Området kan beites om høsten, men unngå beiting som fører til opptråkking av myra.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Slått av slåttemark 1100 kr/dekar Slått av slåttemyr 1100 kr/dekar
Vilkår:
• Arealene skal være registrert som slåttemyr eller slåttemark i miljødatabasen Naturbase.
• Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.
Beiting av kystlynghei (§ 10)
Det gis tilskudd for beiting av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS Tiltaksklasse (svært viktig, viktig,
lokalt viktig) Tilskudd
Beiting av kystlynghei 15 kr/dekar Maksimalt tilskudd er kr 20 000 per foretak.
Kystlynghei:
Åpne heier i et belte langs kysten fra Sørlandet til Nordland. Det er en kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt og dyr som går på beite året rundt. Røsslyng er den viktigste plantearten.
Skjøtselsråd:
• Beitetrykket må være tilpasset tilstanden til kystlyngheia.
• Av hensyn til fugleliv, insekter og karplanteflora er det bedre med et lavt beitetrykk gjennom hele sesongen enn et høyt beitetrykk i kortere perioder.
• Beiting med flere dyreslag på samme område er gunstig.
Vilkår:
• Arealene skal være registrert som kystlynghei i miljødatabasen Naturbase.
• Arealet kan alternativt være kartlagt og registrert av Statsforvalteren¹.
• Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.
• Arealet må være vinterbeitet i minst tre måneder.
• Ved drift av utegangersau må tillatelse fra Mattilsynet foreligge dersom dyra ikke har tilgang til oppholdsrom, jf. egenerklæring på søknadsskjemaet.
¹ Det kan også gis tilskudd til arealer som ikke er registrert i Naturbase dersom disse arealene er godt kartlagt og dokumentert av Statsforvalteren før søknadsomgangen. Arealene må oppfylle kriteriene og verdisettingen for tiltaksklassene (svært viktig, viktig, lokalt viktig) for å kunne være berettiget tilskudd. Det forventes at disse arealene registreres i Naturbasen innen rimelig tid.
Brenning av kystlynghei (§ 11)
Det gis tilskudd for brenning av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.
Tilskuddet kan bare gis som et tillegg til tilskudd etter Beiting av kystlynghei (§ 10).
Lyngbrenning er nødvendig for å få en foryngelse av røsslyngen slik at kvaliteten på lyngbeitene opprettholdes, samt å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede.
Maksimalt tilskudd er kr 20 000 per foretak.
Tilskuddet utbetales det året brenningen faktisk gjennomføres. Dette er en endring fra tidligere.
Skjøtselsråd:
• Brenning må foregå vinterstid når jorda er frossen eller fuktig. Dette er viktig både for å beskytte humuslaget med frø og av hensyn til brannfare.
• Lyngbrenning skal skje i mosaikk med flater på inntil 10 daa for å få god variasjon.
• Det bør brennes hvert 5.–20. år eller når lyngen er ca. 30–40 cm høy.
• Sommerbeiting er viktig etter brenning.
Beitetrykket må ikke være for høyt og beitetida ikke være for lang i de brente områdene slik at lyngen får reetablere seg.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Brenning av kystlynghei 10 kr/dekar
Vilkår:
• Brenningen må varsles på forhånd til brannvesenet.
• Brenningen må foregå vinterstid når jorda er frossen eller fuktig.
Brenning av kystlynghei, Vest-Lista.
Foto: Oscar Puschmann.
Skjøtsel av trua naturtyper (§ 12)
Det gis tilskudd for beite av naturbeitemark og hagemark i jordbrukslandskapet som er
gjennomført slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret.
Dette er arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet som er opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift, og som er avhengig av skjøtsel for å bli ivaretatt.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Beiting 660 kr/dekar
Maksimalt tilskudd er kr 15 000 per foretak.
Hagemark og naturbeitemark:
Artsrike enger som har beitebetinga gras og urteflora. Sannsynligvis oppstått fra skogsmark gjennom lang tid med ekstensivt beite. Hagemark er naturbeitemark med trær.
Skjøtselsråd:
• Områdene må ikke bli for intensivt beitet. Det er viktig å tilpasse beitetrykket slik at miljøverdiene opprettholdes.
• Beitearealer bør være ryddet for krattskog og hogstavfall, og må ikke tilsås.
• Eventuell tilleggsfôring må skje utenfor naturtypen.
Skjøtsel av styvingstrær (§ 13)
Det gis tilskudd for styving av trær som er gjennomført på en skånsom måte slik at trærnes særpreg og biologisk mangfold blir ivaretatt.
Med styving menes beskjæring av nye skudd på gamle styvingstrær.
Maksimalt tilskudd er kr 20 000 per foretak.
Tilskuddet utbetales det året styvingen faktisk gjennomføres. Dette er en endring fra tidligere.
Styvingstrær:
Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Skjøtsel av styvingstrær 880 kr/tre
Vilkår:
• Det kan gis tilskudd for styving av nyere trær når disse inngår i et miljø av eldre
styvingstrær.
• Etablering av nye trær kan bare skje dersom det erstatter eldre styvingstrær som dør.
Vilkår:
• Arealene skal være registrert som naturbeitemark eller hagemark i miljødatabasen Naturbase.
• Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.
Skjøtselsråd:
• Styvingstrær skal styves hvert 3.-5. år.
• Kapp greinene et par cm over forrige kappflate.
• Lag et spor på baksida av greinen på forhånd slik at ikke barken blir flerret av under kappingen.
• Kapp slik at vannet renner av kappflaten.
• Områder med styvingstrær kan med fordel beites.
Hagemark med styvingstre. Foto: Ellen Svalheim.
Soner for pollinerende insekter (§ 14)
Det gis tilskudd til tiltak for å bedre livsbetingelsene for ville pollinatorer i
jordbrukslandskapet ved å ha et mangfold av vekster som kan øke tilgangen på næring for insektene.
Tilskuddet er kompensasjon for kostnader ved frøblandinger, samt arbeidet med å så og/eller skjøtte sonene.
Med skjøtsel menes her slått av arealene, samt vedlikehold ved såing der det trengs for å opprettholde et godt plantedekke.
Det kan gis tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksareal (fulldyrket jord,
overflatedyrket jord og innmarksbeite) eller soner som grenser til jordbruksareal (naturområder).
Høy sats til egne pollinatorsoner.
Tilskuddet kan også gis til pollinatorsone i kombinasjon med Grasdekt kantsone i åker. Se side 32 for mer informasjon om dette tiltaket. Tilskuddet kommer som påslag/ i tillegg til Grasdekt kantsone i åker med lav sats i denne kombinasjonssonen.
På arealer som grenser til dyrket mark (naturområder), er det ikke tillatt å så arter som står på fremmedartslista, jf. forskrift om fremmede organismer. Det vil for slike soner derfor kun være aktuelt å bruke stedegne frø, som enten høstes lokalt eller ved å bruke frøblandinger som ikke inneholder fremmede arter slik som for eksempel honningurt og blodkløver.
Det vil være mulig å søke om SMIL-tilskudd for å etablere soner for pollinerende insekter både på jordbruksareal og på soner som grenser til jordbruksareal. Det er kommunene som forvalter SMIL-ordningen og som velger hvilke typer tiltak de prioriterer.
Maksimalt tilskudd er kr 10 000 per foretak.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Høy sats (egne pollinatorsoner) 30 kr/meter
Lav sats (i kombinasjon med Grasdekt kantsone i åker § 21) 10 kr/meter
Vilkår:
• Arealet (sonen) som det gis tilskudd til, må slås, og det skal ikke være gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler.
• Sonene må bestå av pollinatorvennlige vekster med blomstring og nektarproduksjon gjennom hele vekstsesongen.
• Ved egen sone for pollinerende insekter (høy sats), må bredden være på minimum 2 meter.
• I kombinasjon med tiltaket Grasdekt kantsone i åker (lav sats), må bredden på sonen tilsvare bredden på Grasdekt kantsone i åker.
Skjøtselsråd:
Pollinatorsoner på jordbruksareal
• Arealer som er best egnet for dette tiltaket er relativt tørre områder på næringsfattig jord.
• Sonene må bestå av flere arter som til sammen gir blomstring og nektarproduksjonen gjennom hele vekstsesongen.
• Ved bruk av ferdige frøblandinger bør det være mest flerårige arter og helst norske frø. Ved bruk av flerårige arter trenger ikke sonen å fornyes hvert år. Vær oppmerksom på at rødkløver og hvitkløver ikke blomstrer i etableringsåret. Blandingen må da inneholde noen ettårige arter som blomstrer 1. året.
• Frøblandingene bør bestå av flere arter og helst ikke inneholde fremmede arter. Se
fremmedartslista hos Artsdatabanken. Hvis de likevel inneholder fremmede arter, bør disse være vurdert til lav spredningsrisiko.
• Slå arealet etter at de fleste blomstene er avblomstra, normalt i august. La plantematerialet ligge noen få dager og tørke etter slått for å sikre frøspredning. Fjern deretter plantematerialet slik at det ikke medfører gjødslingseffekt på arealet.
• La gjerne arealet bli beitet om høsten.
• Fremmede arter med skadepotensiale bør fjernes, slik som for eksempel russekål, gyvel, lupin, rynkerose, parkslirekne og vinterkarse.
Pollinatorsoner som grenser til jordbruksareal (naturområder)
• Arealer som er best egnet for dette tiltaket er relativt tørre områder på næringsfattig jord.
• Sonene må bestå av flere arter som til sammen gir blomstring og nektarproduksjonen gjennom hele vekstsesongen. Ta vare på den eksisterende vegetasjonen i sonen som er gode matkilder for pollinerende insekter, det gjelder også spredte stedegne lauvtrær som for eksempel selje, rogn, vier og hegg. Det er viktig at det er gode lysforhold for markblomstene.
• Ofte vil det være behov for å supplere med såing av frø av markblomster for å få til blomstring og nektarproduksjon gjennom hele vekstsesongen. Bruk da lokalt høstet frø eller regionale flerårige frøblandinger. Ved bruk av flerårige arter trenger ikke sonen å fornyes hvert år. Så flekkvis og sørg for at frøene får god jordkontakt. Det sikreste er å så i august måned.
• Mange av de vanlige brukte blomsterfrøblandingene inneholder fremmede arter, som for eksempel honningurt og blodkløver. Det er ikke tillatt å så fremmede arter i slike naturområder.
Hvis du er i tvil, sjekk med Artsdatabanken om artene i frøblandingen inneholder fremmede arter.
• Slå arealet etter at de fleste blomstene er avblomstra, normalt i august. La plantematerialet ligge noen få dager og tørke etter slått for å sikre frøspredning. Fjern deretter plantematerialet slik at det ikke medfører gjødslingseffekt på arealet.
• La gjerne arealet bli beitet om høsten.
• Fremmede arter med skadepotensiale bør fjernes, slik som for eksempel russekål, gyvel, lupin, rynkerose, parkslirekne og vinterkarse.
Pollinatorsoner i kombinasjon med grasdekt kantsone i åker § 22
• Kombinasjonssone Grasdekt kantsone i åker og pollinatorsone kan for eksempel bestå av gras med innblanding av rødkløver og hvitkløver og andre arter som til sammen gir blomstring og nektarproduksjonen gjennom hele vekstsesongen.
• Slå arealet etter at de fleste blomstene er avblomstra, normalt i august. La plantematerialet ligge noen få dager og tørke etter slått for å sikre frøspredning. Fjern deretter plantematerialet slik at det ikke medfører gjødslingseffekt på arealet.
• Fremmede arter med skadepotensiale bør fjernes.
Humle på kløver. Foto: Frode Ødegaard, Norsk institutt for naturforskning.
Blåknapp med humler. Foto: Frode Ødegaard, Norsk institutt for naturforskning.
Kulturminner og kulturmiljøer
Formålet med tiltakene under miljøtema Kulturminner og kulturmiljøer er å skjøtte synlige spor i landskapet etter tidligere tiders jordbruksdrift og bosetting, slik som buveier, gravminner og bakkemurer. I tillegg er formålet å bidra til at tradisjonelle driftsformer som seterdrift blir opprettholdt eller gjenopptatt.
Skjøtselen skal i hovedsak utføres etter generelle skjøtselsråd.
Buvei i Marnardal, Lindesnes. Foto: Elisabeth Kaddan.
Drift av seter (§ 15)
For å stimulere til drift av seteranlegg med melkeproduksjon, gis det tilskudd til slik drift.
Seterdrift med beitedyr bidrar til å holde arealene åpne og er gunstig for biologisk mangfold og viktig for formidling av tradisjon og kulturarv. Det er derfor ikke ment at fellesbeiter skal falle inn under ordningen. Men
nyetableringer på gamle støler med mer
historisk basert driftsopplegg, kan falle innenfor.
Produksjonsanlegget skal bare være egnet for bruk i sommersesongen. Driften må være basert på arealer som tradisjonelt har vært brukt til seterdrift på 1900-tallet.
Alle statsforvalterembeter skal legge til rette for denne tilskuddsordningen.
Minstekravet til produksjonsperiode er fire uker. Tilskuddet blir differensiert etter lengden på produksjonsperioden på setra.
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra. Samdrift regnes som ett foretak.
Seterdrift på Bjåen. Foto: Landvik Historielag/Leif Beisland.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
4-6 uker: Egen foredling 50 000 kr/seter
4-6 uker: Levering til meieri 50 000 kr/seter
6 uker eller mer: Egen foredling 70 000 kr/seter 6 uker eller mer: Levering til meieri 70 000 kr/seter
Vilkår:
• Drift av seteranlegg med melkeproduksjon.
• Produksjonsperioden skal vare minst fire uker per sesong.
• Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra.
• Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter.
Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner (§ 16) – buveier
Det gis tilskudd for skjøtsel av buveier² som grenser til jordbruksarealer.
Skjøtselen innebærer slått eller beite.
Tilskuddet utmåles per dekar, og lengden på buveien omregnes derfor til dekar. Buvei som er kortere enn 100 m regnes som 1 dekar. Buvei som er lengre enn 100 m, regnes som 2 dekar.
Maksimalt tilskudd per foretak kr 3 600.
²Buveier etter lov av 6. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4.
Buveier:
Trasé for dyra når de gikk fra fjøset gjennom innmarka til utmarksbeitet. Der det var innmark på begge sider, var buveien inngjerda med steingjerder på begge sider. Hvis det var naturlig hinder på den ene siden, var det bare steingjerde på den ene siden.
Skjøtselsråd:
• Trær og busker skal fjernes i og langs buveiene.
• Slått eller beiting med småfe gir god årlig skjøtsel.
• Dersom en skal beite med storfe, må dette vurderes nøye i forhold til slitasje og tråkkskade.
• I buveien skal nedfallen stein legges opp i steingjerdet igjen slik at muren trer fram slik den har vært opprinnelig.
• Ved større tiltak bør det utarbeides skjøtselsplan i samråd med kulturminnemyndighetene.
• Kulturminnemyndighetene bør også kontaktes dersom kulturminnet ikke har vært skjøttet tidligere eller ved tvil om at skjøtsel er riktig.
På https://kulturminnesok.no/ kan man se hva som er registrert av kulturminner på ulike eiendommer.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Beiting/slått 1 800 kr/dekar
Vilkår:
• Buveien må være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
• Buveien skal ha steingjerde på begge sider. Dersom deler av buveien er avgrenset av naturlig hinder på den ene siden, er det tilstrekkelig at det er steingjerde på en side.
• Skjøtsel må være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i
jordbrukslandskapet.
Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner (§ 17) – gravminner
Det gis tilskudd for skjøtsel av gravminner³som grenser til jordbruksarealer.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Beiting, slått/rydding 600 kr/ gravminne Maksimalt tilskudd er kr 10 000 per foretak.
³Gravminner etter lov av 6. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4.
Gravminner (gravhauger og gravrøyser):
En gravhaug er bygd opp av jord, eventuelt med noe innblanding av stein. Gravrøysene er bygd opp av stein og blokker, uten innblanding av jord. Både gravhaugene og gravrøysene er ofte lett synlige.
Skjøtselsråd:
• Alle mindre trær og busker skal fjernes på gravhaugen og i en omkrets på 5 m fra ytterkanten av gravhaugen. Røttene skal ikke fjernes. Eldre trær bør bli stående for å unngå kraftig framvekst av undervegetasjon.
• Det skal ikke brukes kjemiske midler for å fjerne vegetasjon.
• Alt som er lagt oppå gravhaugen i nyere tid kan fjernes.
• Slått eller beiting med småfe gir god årlig skjøtsel.
• Dersom en skal beite med storfe, må dette vurderes nøye i forhold til slitasje og tråkkskade.
• Arbeidet bør utføres skånsomt og uten bruk av store maskiner slik at det ikke oppstår skader på graven eller i terrenget for øvrig.
• Ved større tiltak bør det utarbeides skjøtselsplan i samråd med kulturminnemyndighetene.
• Kulturminnemyndighetene bør også kontaktes dersom kulturminnet ikke har vært skjøttet tidligere eller ved tvil om at skjøtsel er riktig.
På www.kulturminnesok.no kan man se hva som er registrert av kulturminner på ulike eiendommer.
Vilkår:
• Gravminnet må være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
• Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.
Gravhaug, Tjomsås i Vennesla. Foto: Kjellfrid Straume.
Skjøtsel av bakkemurer (§ 18)
Det gis tilskudd for skjøtsel langs bakkemurer som grenser til jordbruksarealer.
Skjøtselen kan være slått, beiting eller rydding av vegetasjon rundt bakkemuren. Det kan også være vedlikehold og mindre reparasjoner av bakkemuren.
Maksimalt tilskudd er kr 5 000 per foretak.
Bakkemur:
Steinmur bygd i hellende terreng. Formålet var å holde på jord- og løsmasser slik at skrånende og ulendt terreng kunne utnyttes bedre i jordbruksdriften. Vanlige bakkemurer er minst 50 cm høye.
Skjøtselsråd
• Tre og busker skal fjernes i og langs bakkemuren.
• Slått eller beiting med småfe gir god årlig skjøtsel.
• Dersom en skal beite med storfe, må dette vurderes nøye i forhold til slitasje og tråkkskade.
• På bakkemuren skal nedfallen stein legges opp i steinmuren igjen slik at muren trer fram slik den har vært opprinnelig.
Bakkemurer på Håland, Lindesnes. Foto: Ellen Eskeland.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Skjøtsel av bakkemurer 16 kr/meter
Vilkår:
• Skjøtselen skal være gjennomført slik at bakkemuren er synlig i jordbrukslandskapet.
Friluftsliv
Formålet med miljøtema Friluftliv er at tilskuddet skal ivareta allmenhetens tilgang og å bidra til å opprettholde en «grønn infrastruktur» i
jordbrukets kulturlandskap.
Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet (§ 19)
Det kan gis tilskudd for vedlikehold og merking av turstier for delen av stien som går over
jordbruksareal.
Turstien skal være åpen for allmenn ferdsel.
Med vedlikehold menes å holde vegetasjonen nede og holde stien åpen og tilgjengelig.
Maksimalt tilskudd er kr 5 000 per foretak.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Vedlikehold av turstier 10 kr/meter
Vilkår:
• Det skal være samarbeidsavtale for
tilrettelagt ferdsel på minimum 5 år mellom grunneiere når det er nødvendig for å få sammenhengende turstinett.
• Turstien skal tegnes inn på kart.
• Det skal foreligge plan for tiltak og vedlikehold.
• Stien skal være godt merket og eventuelt skiltet i terrenget.
• Adkomst, porter og gjerdeklyv og annen tilrettelegging skal vedlikeholdes ved behov.
Merka tursti på Tromøya, Arendal.
Foto: Solfrid Mygland.
Avrenning til vann
Formålet med miljøtema Avrenning til vann er at tilskuddene skal begrense avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksarealer. Det er et mål å bevare jorda på jordet og bidra til god tilstand i vassdragene i Agder.
Statsforvalteren har delt Agderfylkene inn i «prioriterte områder» og «andre områder», se kartet nedenfor. De «prioriterte» områdene er vannområdene Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. «Andre områder» er vannområdet Sira-Kvina. I de «prioriterte områdene» vil det i en tilskuddsordning (§ 20) gis noe høyere tilskuddssats for avrenningstiltak enn i «andre områder».
Vannregion Agder, delt inn i vannområder. Kilde: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Agder 2022–2027.
Ingen jordarbeiding om høsten (§ 20)
Det gis tilskudd for arealer med korn, oljevekster, belgvekster, frøeng siste høstingsår,
grønngjødsling og grønnfôrvekster som ikke jordarbeides om høsten.
Det er ikke krav om at arealet må være erosjonsklassifisert.
Plantedekket som blir stående igjen (stubb) til 1.
mars beskytter mot erosjon i vinterhalvåret.
Dette er et viktig tiltak for å hindre jordtap og avrenning av næringsstoffer.
Eng, grasgjenlegg og radkulturer omfattes ikke av ordningen.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Prioriterte områder Andre områder
Ikke erosjonsklassifisert areal 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 1 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 1 med dråg 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 2 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 2 med dråg 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 3 120 kr/daa 100 kr/daa
Erosjonsklasse 4 120 kr/daa 100 kr/daa
Det er ikke maksimalt tilskudd per foretak for dette tiltaket.
Informasjon om «prioriterte områder» og «andre områder», se innledningen til dette miljøtemaet.
Fangvekster: Raigras og rug sådd etter høsting av tidligpotet, Søgne. Foto: Sigbjørn Leidal, NLR Agder.
Vilkår:
• Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter søknadsåret for å hindre avrenning og jordtap.
• Halmen på disse arealene skal ikke brennes.
Fangvekster sådd etter høsting (§ 21)
Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster.
Fangvekster gir bedre beskyttelse mot tap av jord og næringsstoffer enn åpen åker etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster.
I tillegg kan fangvekster ta opp overskudd av næringsstoffer fra arealet. Dette forutsetter at veksten er godt etablert om høsten, altså at plantene har utviklet god rotstruktur og er godt synlige over jorda med et jevnt og tett
plantedekke.
Det bør ikke sås belgvekster i ren bestand.
Det er ikke maksimalt tilskudd per foretak for dette tiltaket.
Tilskuddssatsen er lik for hele Agder - både «prioriterte områder» og «andre områder».
Grasdekt kantsone i åker (§ 22)
Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke langs kanten mot vassdrag på åkerareal.
For å hindre forurensing av vann, er det ikke tillatt med gjødsel eller sprøyting. Det er også satt krav om slått, beiting eller pussing, og det er en fordel om grasdekket fjernes for å hindre avrenning av næringsstoffer i graset.
Maksimalt tilskudd er kr 25 000 per foretak.
Tilskuddssatsen er lik for hele Agder - både
«prioriterte områder» og «andre områder».
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Fangvester sådd etter høsting 260 kr/dekar
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Korn 5 kr/meter
Potet/grønnsaker 20 kr/meter
Vilkår:
• Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.
• Arealet skal ikke sprøytes med
plantevernmidler og ikke gjødsles etter høsting av hovedveksten.
• Arealet skal ikke jordarbeides før 15. februar etter søknadsåret.
Vilkår:
• Sonen det gis tilskudd for skal nå ha en bredde på minimum åtte meter, målt fra vassdragets normalvannstand, der minst seks meter ligger på fulldyrka areal.
• Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret.
• Arealene skal ikke gjødsles eller sprøytes.
• Arealet skal slås, beites eller pusses i søknadsåret.
• Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Utslipp til luft
Formålet med miljøtema Utslipp til luft er at tilskuddene skal stimulere til miljøvennlige
gjødslingsmetoder som gir redusert utslipp av ammoniakk og lystgass. I tillegg er formålet redusert avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag.
Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel (§ 23)
Det gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling eller nedlegging.
Dette for å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir lagt rett ned på jorda (nedlegging) eller blandet direkte i jordsmonnet (nedfelling) i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende.
Nedlegging og nedfelling motvirker tap av ammoniakk til lufta og er også gunstig med hensyn til vannmiljø.
Det er ikke krav om at all husdyrgjødsla på foretaket må spres innen 1. september. Det er kun den miljøvennlige spredningen på omsøkte arealer som må være spredt innen den fristen.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Utslipp til luft (§§ 23, 24 og 25) er kr 50 000 per foretak.
Det gis kun tilskudd til én spredning per areal per vekstsesong.
Nedlegging av husdyrgjødsel. Foto: Ellen Eskeland.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Nedfelling eller nedlegging av
husdyrgjødsel 100 kr/dekar
Vilkår:
• Det skal minimum spres 5 kg total-nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
• Siste frist for spredning på omsøkt areal er 1.
september.
• Arealet skal høstes ved slått eller beites etter siste spredning i søknadsåret.
• Husdyrgjødsel og biorest som er spredd ved nedlegging i åpen åker må moldes ned innen to timer.
• Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
• All spredning av husdyrgjødsel på omsøkte areal må utføres med miljøvennlig
gjødslingsmetode i samme vekstsesong.
Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding (§ 24)
Det gis tilskudd for nedmolding av husdyrgjødsel og biorest ved harving eller pløying innen to timer etter overflatespredning. Dette bidrar til å redusere tap av ammoniakk og gir større næringsverdi for plantene.
Det er ikke krav om at all husdyrgjødsla på foretaket må spres innen 1. september. Det er kun den miljøvennlige spredningen på omsøkte arealer som må være spredt innen den fristen.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Utslipp til luft (§§ 23, 24 og 25) er kr 50 000 per foretak.
Det gis kun tilskudd til én spredning per areal per vekstsesong.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Spredning av husdyrgjødsel med
rask nedmolding 90 kr/dekar
Vilkår:
• Det skal minimum spres 5 kg total-nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
• Siste frist for spredning på omsøkt areal er 1.
september.
• Arealet skal høstes ved slått eller beites etter siste spredning i søknadsåret.
• Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato og tidspunkt for nedmolding og gjødselmengde spredd per dekar.
• All spredning av husdyrgjødsel på omsøkte areal må utføres med miljøvennlig
gjødslingsmetode i samme vekstsesong.
Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange (§ 25)
Det gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest med tilførselsslange, som et
tillegg til tilskudd etter § 23 eller § 24.
Bruk av tilførselsslange vil bidra til redusert jordpakking. Og det kan gi bedre avlinger på grunn av god jordstruktur for planterøttene og lavere lystgasstap på grunn av bedre infiltrasjon av vann.
Maksimalt tilskudd for ordningene under miljøtema Utslipp til luft (§§ 23, 24 og 25) er kr 50 000 per foretak.
Det gis kun tilskudd til én spredning per areal per vekstsesong.
Gjødselvogn med spredebom. Fylkespolitikere på besøk hos leder av Agder Bondelag i Gjerstad kommune.
Foto: Finn Aasheim, Agder Bondelag.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS
Tiltaksklasse Tilskudd
Spredning av husdyrgjødsel med
tilførselsslange 50 kr/dekar
Vilkår:
• Foretaket må kunne dokumentere bruk av tilførselsslange.
Klimarådgiving
Formålet med miljøtema Klimarådgiving er at tilskuddene skal stimulere til kunnskapsoppbygging hos bonden om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å få gjennomført klimatiltak i jordbruksproduksjonen på sitt foretak.
Klimarådgiving (§ 26)
Det kan gis tilskudd for klimarådgiving som er gjennomført i en søknadsperiode fra 15. oktober forrige år til 15. oktober i søknadsåret.
Ordning gjelder fra 2021, og er en treårig pilotordning.
Disse tiltakene inkluderer ikke bare
tilskuddsberettigede tiltak, men også generell optimering av drifta som for eksempel redusert dieselforbruk eller redusert kalvedødelighet.
I tillegg til helhetlig gjennomgang av opptak og utslipp av klimagasser, skal det vurderes behov for tiltak som gjelder klimatilpasning. Med
utgangspunkt i forutsetningene på foretakene, vil tiltak som gjelder håndtering av overflatevann, fordrøyingdammer, naturbaserte renseløsninger, drenering, praksis som gjelder jordarbeiding og andre dyrkingsmessige forhold, være aktuelle.
Rådgivning og utarbeiding av tiltaksplan skal gi bonden kunnskapsgrunnlag og motivasjon for å gjennomføre tiltak og driftsforbedringer.
Det er totalt tre tiltaksklasser som skal avspeile kostnadene ved rådgivingen.
• Tiltaksklassen to-til-en rådgiving benyttes der hvor gårdsdriften består av flere typer produksjoner, eksempelvis grovfôrproduksjon og melkeproduksjon.
• En-til-en rådgiving benyttes når gårdsdriften besår av en enkelt produksjon, eksempelvis korn eller grønnsaker. Denne tiltaksklassen benyttes også i de tilfeller hvor produksjonen består av forskjellige produksjoner, men hvor det i inneværende søknadsomgang ikke kan lages en tiltaksplan som omfatter alle produksjoner på gården, fordi det ikke eksisterer et helhetlig rådgivningstilbud.
• Grupperådgiving gis til flere gårdbrukere med samme produksjon i fellesskap.
For å få tilskudd til klimarådgiving må du benytte deg av rådgiver med godkjent rådgivingsopplegg.
FORELØPIG TILSKUDDSSATS Tiltaksklasse Tilskudd To-til-en rådgiving 8 000 kr/stykk En-til-en rådgiving 6 000 kr/stykk Grupperådgiving 2 000 kr/stykk
Vilkår:
• Tiltaksplan for utført rådgiving må vedlegges søknaden.
• Tiltaksplanen skal være underskrevet av rådgiver.
• Klimarådgivingen skal i størst mulig grad ta for seg en ta for seg en helhetlig
gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser fra alle gårdens produksjoner, med sikte på å gjennomføre klimatiltak.
• Behov for klimatilpasning skal også inngå i rådgivingen.
• Innholdet i klimarådgivingen skal være godkjent av Landbruksdirektoratet og tilbydere av klimarådgiving skal være godkjent av Landbruksdirektoratet.
• Dersom det søkes om tilskudd for gjennomført klimarådgiving i flere søknadsperioder, er det et vilkår for å få tilskudd at tiltaksplanen oppdateres med bakgrunn i gjennomført klimarådgiving i inneværende søknadsperiode.
Liste over rådgivere i Agder er tilgjengelig på Landbruksdirektoratets nettsider, og du finner fylkesvis oversikt over klimarådgivere på Landbruksdirektoratets nettside.
Sammen med søknad om tilskudd må du altså legge ved utfylt tiltaksplan som er signert av klimarådgiver.
Det stilles ikke som vilkår for tilskuddet at foretaket gjennomfører tiltakene som er lagt inn i tiltaksplanen.
Klimakalkulatoren – et hjelpemiddel i klimarådgivingen. Foto: Reidar Tveiten.
Vedlegg
Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Agder
Hjemmel «LOV-1995-05-12-23-§3, LOV-1995-05-12-23-§18, delegering 23.11.2018 av myndighet til Statsforvalteren etter jordloven § 18 gitt av Landbruks- og matdepartementet».
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til å ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder i Agder fylke.
§ 3 Grunnvilkår
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til
a. foretak som har gjennomført tiltak på arealer de disponerer i søknadsåret. Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, og må være registrert i Enhetsregisteret.
b. beitelag kan søke tilskudd for drift etter § 5 Drift av beitelag. Med beitelag menes i denne forskriften sammenslutninger som er registret som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret, og som har til hovedformål å samarbeide om hensiktsmessige fellesløsninger innen beitebruk og god utnyttelse av utmarksbeite.
Kapittel 2 Kulturlandskap
§ 4 Drift av bratt areal
Det kan gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere for å ivareta kulturlandskapet.
Tiltaksklasser: overflatedyrka og fulldyrka 1:3, overflatedyrka og fulldyrka 1:5, innmarksbeite 1:3, innmarksbeite 1:5.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 5 Drift av beitelag
Det kan gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller vilkårene i § 3b.
Beitelaget må minst ha to aktive medlemmer og 150 sau/lam/geit/kje eller 50 storfe/hest. Laget skal organisere et effektivt og forsvarlig tilsyn av dyr i lagets område. Beiteområdet skal inspiseres minst en gang pr. uke.
Tiltaksklasser: Storfe/hest, småfe
Tilskuddet utmåles per dyr sluppet på utmarksbeite.
§ 6 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark
Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbruksarealer.
Området skal være godt nedbeitet minst en gang i løpet av sesongen. Beitetrykket skal være tilpasset beiteområdet på en slik måte at miljøverdiene ikke forringes.
Beitetiden må minst være 8 uker fra 1. mai til 15. oktober.
Tilskuddet gjelder i prioriterte områder i alle kommunene. I kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Tvedestrand, Søgne¹, Songdalen², Hægebostad, Lyngdal³ og Flekkefjord er innmarksbeite i AR5 valgt som prioritert område i hele kommunen. I Tvedestrand, Søgne¹ og Flekkefjord er det i tillegg til innmarksbeite i hele kommunen også kartfestede prioriterte områder. I Kvinesdal, Åseral og Farsund er det både kartfestede prioriterte innmarksbeiteområder og øvrige prioriterte områder.
I de øvrige kommunene er det kun valgt prioriterte kartfestede områder.
Alle kartfestede områder med supplerende tekst ligger tilgjengelig på Statsforvalterens nettside og kan leses her.
Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme beitedyr for en beitesesong på samme areal etter
§ 6 og § 7.
Det kan bare utbetales ett tilskudd til samme areal innenfor verdifulle jordbrukslandskap i innmark etter § 6 og § 8. Dersom arealet både slås og beites, regnes arealet som eng hvis det er tatt en slått på arealet.
Tilskuddet utmåles per dekar.
¹ Søgne kommune per 31.12.2019, ² Songdalen kommune per 31.12.2019, ³ Lyngdal kommune per 31.12.2019
