Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

Besøksadresse: E C Dahls gt 10

Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Aleksander Skogrand Pedersen 07.12.2017 2017/1158-352.1

Justis- og beredskapsavdelingen Deres dato Deres ref.

27.11.2017 17/1005-4-PIW/X20

Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU

Endelig rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap i Rennebu kommune

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap den 01.11.2017.

Vedlagt følger Fylkesmannens endelige rapport fra tilsynet. Det ble ikke funnet avvik i tilsynet.

Fylkesmannen ber om at tilsynsrapporten legges fram for kommunestyret.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Dag Otto Skar, e-post fmstdos@fylkesmannen.no eller tlf 958 55 352.

Med hilsen

Dag Otto Skar (e.f.)

fylkesberedskapssjef Siri Ramberg Stav

seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

FYLKESMANNEN I SØR – TRØNDELAG

Beredskapsenheten, Kommunal- og samordningsstaben Helse- og sosialavdelingen

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt

og lov om helsemessig- og sosial beredskap RENNEBU KOMMUNE

01. November 2017

1. Tilsynsgruppe

 Dag Otto Skar, tilsynsleder

 Siri Ramberg Stav, fagansvarlig helse

 Aleksander Skogrand Pedersen, tilsynssekretær

2. Deltakere fra kommunen:

 Marit Bjerkås, varaordfører

 Lill H. Bøe, konst. rådmann

 Per Ivar Wold, beredskapskontakt

 Arne Opdahl, kommuneoverlege

 Solveig Løkken, helse- og omsorgsleder

 Annika Haugen, leder sykehjemmet

 Helge Aalbu, nestleder helse og omsorg

 Wenche Teigen, leder hjemmesykepleien

 Dag Rostad, leder kriseteam

3. Innledning

Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10. Samt lov om helsemessig- og sosial

beredskap og forskrift om beredskapsplanlegging § 10, jf helsetilsynsloven § 2.

Formålet med tilsynet var å:

 Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen (§ 14)

 Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan (§ 15)

 Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten

4. Dokumentunderlag

• Kommuneloven

• Sivilbeskyttelsesloven

• Lov om helsemessig- og sosial beredskap

• Kommunehelsetjenesteloven

• Helsepersonelloven

• Sosialtjenesteloven

• Smittevernloven

Sentrale styringsdokumenter:

• St. meld 29 (2011 – 12) Samfunnssikkerhet Kommunespesifikke dokumenter:

• Kommunal Beredskapsplan, oppdatert 13.10.17

• Risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtatt i kommunestyret 17.02.14

• Helse- og sosialberedskapsplan, utarbeidet 02.04.04

• Smittevernplan, revidert 28.04.09

• Risikoanalyse helsesenter, datert 2012

• Retningslinjer/prosedyrer for det psykososiale kriseteamet, udatert

• Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte, revidert 04.02.15

• Folkehelseutredning med tiltaksplan, vedtatt i kommunestyret 07.05.15

• Introduksjonsprogram for nyansatte – Helse og omsorg, gyldig fra 01.09.14

• Sluttrapport for ROS-analyse – Rennebu helsesenter, datert sept 1997

• Kommunal planstrategi 2016-2019, utarbeidet 06.06.16

• Evakueringsplan for Rennebu sykehjem, revidert 09.09.17

5. Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble utsendt i brev av 25.09.2017. Plan for gjennomføring av tilsynet var vedlagt.

Innledningsvis informerte tilsynsleder om bakgrunn og plan for tilsynet. Det ble deretter gjennomført intervju med varaordfører, rådmann og

beredskapskontakt angående kommunal beredskapsplikt. Siste halvdel var viet til helsemessig- og sosial beredskap og det ble gjennomført intervju med henholdsvis kommuneoverlege og leder kriseteam samt leder og nestleder for helse- og omsorg sammen med leder sykehjem og leder for hjemmetjenesten.

De tre siste intervjuene ble ledet av seniorrådgiver Siri Ramberg Stav fra Sosial- og helseavdelingen hos Fylkesmannen.

6. Hovedkonklusjon

Hovedinntrykket er at kommunens ledelse har fokus på beredskapsarbeidet og at det synes godt forankret. Kommunen har deltatt jevnlig på øvelser av beredskapsplanen og har i tillegg hatt mindre interne øvelser. Kommunen bruker dataverktøyet CIM og er i gang med opplæring av to nye brukere for å sikre bred kompetanse. Kommunen har tatt initiativ til å samle andre

beredskapsaktører til flere møter årlig og kan til en viss grad sammenlignes med et beredskapsråd.

Den helhetlige ROS-analysen er datert 04.12.2013 og tilfredstiller lovens krav.

Det er inntatt i kommunal planstraetgi 2016-2019 at ROS-analysen skal revideres i løpet av valgperioden. I utgangspunktet bør dette gjøres tidlig i 2018 for å tilfredstille lovens krav. I den forbindelse påpeker vi at den nye analysen bør inneholde konkrete tiltakspunkter for hver enkelt uønsket

hendelse som avdekkes. Det ble under tilsynet ytret ønske om å få bistand til å komme i gang med utarbeidelse av ny ROS-analyse. Fylkesmannen bidrar gjerne i denne prosessen.

Kommunen har en oversiktlig beredskapsplan som er oppdatert 13.10.2017.

Planens vedlegg C er i samsvar med sivilbeskyttelsesloven § 15 som krever at den skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år.

6.2 Helsemessig- og sosial beredskap

Kommuneoverlegen fungerer som medisinskfaglig rådgiver for kommunen og er aktiv med i beredskapsarbeidet. Kommuneoverlegen er gitt et ansvar for å følge opp planverket innen helsemessig og sosial beredskap.

Kommuneoverlegen er medlem av kommunens kriseteam og rykker ut ved kriser/hendelser.

Kommunen kan med fordel oppdatere planene innen helsemessig og sosial beredskap. Blant annet smittevernplanen som er fra 2009.

Kommmunen har et aktivt kriseteam som rykker ut ved kriser/ hendelser.

Kriseteamets medlemmer deltar i kommunens beredskapsarbeid og har en aktiv rolle ved øvelser. Kriseteamet har gjennomført kurs og

kompetanseheving.

De ansatte på sykehjemmet og i hjemmetjenesten blir varslet i CIM ved alvorlige hendelser. De har ikke fått deltatt på øvelser eller opplæring på beredskap. Fylkesmannen anbefaler kommunen å kurse ansatte som skal varsles via CIM, slik at de vet hvordan de skal forholde seg ved alvorlige hendelser.

Sykehjemmet har ikke eget aggregat, men benytter felles aggregat. Egen løsning kommer med nytt sykehjem. Sykehjemmet har kapasitet til å ta imot akuttpasienter ved krise, og har eget medisinlager som kan forsyne pasienter en kort periode ved krise. Det er ikke utarbeidet egne prosedyrer ved smitte eller hvis pasient forsvinner fra sykehjemmet.

Hjemmesykepleien betjener pasienter som bor et godt stykke unna

kommunesenteret. Det betyr at uvær eller naturkatastrofer kan bidra til at de ansatte ikke kommer fram til pasientene. Kommunen har ikke laget planer for hvordan man skal nå pasientene om veier blir stengt over kortere eller lengre perioder.

Både hjemmesykepleien og sykehjemmet bør gjennomgå sine rutiner og utarbeide prosedyrer der det kan være fare for svikt innenfor helsemessig og sosial beredskap. F.eks ved smitte på sykehjemmet, ved forsvinninger fra

sykehjemmet, ved uvær som forhindrer ansatte å nå hjemmeboende pasienter m.m.

Rennebu kommune er en liten kommune med oversiktlige forhold. Det er likevel viktig å utarbeide skriftlige prosedyrer på risikoområder, slik at alle vet hva man skal foreta seg når det oppstår uforutsette hendelser som

naturkatastrofer, store ulykker, smittespredning, uvær m.m. Helse- og omsorgstjenesten er en viktig bidragsyter ved slike hendelser, og ledelse og ansatte bør være godt forberedt via gode oppdaterte planer, ROS-analyser og kompetanse hos de ansatte.

7. Merknader og avvik

7.1 Ingen avvik på kommunal beredskap.

7.2 Ingen avvik på helsemessig- og sosial beredskap.